Referater fra vinterens møteserie om gjeddeforvaltning i sjøene våre oystein.toverud@havass.skog.no Åge Brabrand - Universitetet i Oslo Øystein Toverud ønsket velkommen til de 20 fremmøtte. Utmarksavdelingen har gjennomført prøvefiske i Haldenvassdraget over siste 10 år. Det skjer mye spennende og det er store bestander med fisk i våre sjøer. Næringstilgangen er stor og det er store forskjeller. Åge Brabrands foredrag omfattet fiskesamfunnene i disse store sjøene i våre områder. Tema for foredraget: fiskearter bassengform naturlige mønster Nøkkelfaktorer er - fiskeartene, beskriver samfunnet - innsjøutformingen, bassenget er viktig gir klare forutsetninger. - produksjon avgjør bæreevnen for bestanden - beskatning modifiserer - har vanligvis liten påvirkning i disse sjøene Fiskeart: Vi har et stort spenn i artsvariasjon i sjøer i Norge; fra 1 3 arter i høyfjellet til våre artsrike sjøer med 10 til 20 arter. Det biologiske systemet blir dermed noe helt annet i våre sjøer og systemene i våre sjøer blir mer komplekse. Innsjøer med få arter har mer ledig plass. Setter man ut en fiskeart i sjøer der det er få arter fra før, er sjansen for at arten som settes ut får stor påvirkning og langt større en i fiskesamfunn med mange arter. Eksempel på dette er Krøderen: Her ble det satt ut gjedde på midten på 1990-tallet og gjedde har nå stor utbredelse i sjøen. Ulikheter i norske sjøer mht. atsmangfold: Det blir flere fiskearter fra nord mot syd Det blir flere fiskearter fra vest mot øst Det blir flere fiskearter med lavere høyde over havet Norsk fiskeforvaltning har i all hovedsak dreiet seg om ørret frem til i dag med unntak av laks. Bassengform: Bassenget kan deles i 3: 1. strandnære fiskesamfunn (ørret, abbor, gjedde, mort, laue, brasme, stam, flire og vederbuk) 2. pelagiske fiskesamfunn, lever i de frie vannmassene (sik, ørret, krøkle, laue, asp, gjedde, gjørs og abbor) 3. Dypvannsfiskesamfunn, (sik, lake, hork, hornulke) Fordeling av artene i sjøen reguleres i hovedsak av temperatur. Normalt er skille i temperatur ved ca 6-8 meter: - Tempererte toppsjikt: mort, laue, krøkle, asp, gjørs - Kaldt vann: krøkle, ørret, lagesild og sik - Bunn: lake og hork. Mort og laue kan lett gå ut fra strandsonen og ut i midtparti, mens sørven i liten grad går ut fra strandsonen. Hvordan denne utviklingen er, begrenses i stor grad av konkurransen. - Blant rovfisk er det gjørs som i størst grad går ut, mens gjedde er mest strandnær. Dette avhenger også av konkurranse og sjansen for å bli spist. - Pungreke, Myssi Relicta, er en nøkkel i dypvannssamfunnene både som konkurrent og som føde/næring Døgnvariasjoner i bruk av områdene: - Det er stor forskjell fra sjø til sjø i forhold til mengden arter og type art. - Sjøer med kun karpefisk, har svært lite til ingen aktivitet under 7-8 meter. - Ved flere arter endres mønsteret, karpefisken vandrer horisontalt fra land om dagen og ut i de frie vannmassene i samme sjikt om natten, mens de pelagiske artene vandrer opp og ned fra dypet om dagen og opp om natten. - 1 -
Hva skjer ved økt tilførsel av næringssalter i denne typen innsjøer. - Ved økt næring øker fisketettheten betydelig, rask effekt. - Dette er en naturlig respons ved at man øker en minimumsfaktor. - Dette fører til at andelen rovfisk synker, mens andelen karpefisk øker. - Det kan også føre til økt algeforekomst eller økt vegetasjon langs land. - Mengden fosfor kan ved store forekomster være begrensende pga. oksygenmangel på vinterhalvåret. - Siv vil vokse der det er langgrunt og bløt bunn. Ved økt næringstilførsel vil mengden siv øke. Regulering av vannstanden - Reguleringen påvirker i størst grad siktedyp og vegetasjonsbeltet. - Man åpner nå for i større grad effektkjøring, hvor man regulerer vannstanden med kortere tidsintervall. Dette vil gi større erosjon siden mengden bløtbunn er så stor - Større arealer vil stå uten vann og kan stå flere ganger under vann i kortere perioder. Dette vil raskt kunne påvirke gjeddeyngel og egg. - Gjedde gyter på grunt vann i vegetasjonen kort tid etter isgang. Man har størst fokus på overlevelsen av gjeddeyngel enn mengden egg ved gyting. Man har i hovedsak flest gjeddeyngel i områder med svært mye vegetasjon på svært grunt vann, fra 2 til 20 cm. Når man da senker vannstanden vil dette raskt kunne få konsekvenser. Konsekvensene blir størst når den tørre sonen går lenger ut enn vegetasjonen. Når dette skjer blir stresset stort for yngelen, predasjonen blir stor og dødeligheten blir dramatisk i forhold til normal år fordi skjul mangler for yngelen. - Størst begrensning er det i veksten, skjul, konkurranse/predasjon. - Dette sammen med overlevelse frem til kjønnsmodning - For denne gruppen er det grunne arealet veldig viktig og dette arealet er sterkt påvirket av reguleringen. Raske svingninger i vannstanden vil føre til akutte effekter og stor dødelighet. Det er lite undersøkelser og forskning på effektregulering i et flerartssamfunn. Partikler i vann - Noen arter aksepterer høyt partikkelinnhold godt, dette er hork, brasme, mort, laue, gjørs. - Abbor og gjedde tåler lite siktedyp langt mindre. Harr, steinsmett, ørret krever godt siktedyp. - Partikler i seg selv fører til lavt siktedyp og må behandles som egen faktor selv om den ofte settes i sammenstilling med næringssalter. - Gjedda sin vekst avhenger av siktedypet, dårligere vekst ved redusert siktedyp. Dette skyldes at gjedda må se sitt bytte og jakter derfor om dagen eller når den ser godt. - Gjørsen jakter på en helt annen måte, den jakter med føleorganene på siden og er derfor ikke avhengig av lyset. - Det er mulig det finnes enkelte terskelverdier for hva gjedde og abbor tåler, men det er ofte store svingninger og forskjeller i siktedyp innenfor en og samme sjø. - Når det blir mindre vegetasjon og mindre siktedyp blir det mer brasme og flire. Disse øker sin dominans. Det blir mer abbor og mindre gjedde. - Hva som er det ønskede fiskesamfunnet er forskjellig. Dette avhenger av næringssalter, vegetasjon og bassengform. Skal man utnytte byttefisken til fulle eller dyrke større individer, troféfisk? - Det er viktig å ta vare på mangfoldet, både for økosystemene som helhet og som nasjonalt ansvar. - Næringssalter påvirker den biologiske produksjonen sammen med siktedypet. - Siktedypet er styrende for plantesamfunnet. Vannstand og manøvrering har stor påvirkning på både fiskesamfunnene og plantesamfunnene. - Miljøgifter på større predatorfisk er fortsatt et problem i mange områder. - næringsfiske i sjøene er en utfordring mht. beskatning - 2 -
Utsikt mot Feiring i Mjøsa foto: Turid Rikheim Spørsmål: Hvordan vandrer gjedda? - Gjedda vandrer ut på dypere vann om vinteren, dette gjelder for hele gruntvannssamfunnet. Gjedda vender i hovedsak tilbake til samme gyteområde, dette gjelder også en rekke andre arter. Sesongvariasjoner i bestanden: - Tilbakegangen om våren følger i stor grad økningen i vannstanden, under flommen i 1995 lå det fisk langt innover jordene. I norsk målestokk kan karpefiskene gjerne ha det så varmet som mulig. Gjedde liker andre forhold, de gyter tidligere for å kunne spise fisk første sommer. Hvordan påvirkes gjørsen av endringer i tappereglementene? - Gjørs gyter seinere enn gjedde og kan derfor få svært dårlige årsklasser med bakgrunn i at gjørsen ikke klarer å bli så store at de kan spise annen byttefisk og vil derfor dø ut i større grad. Det er en del mindre endringer i vassdraget som er vanskelig å legge merke til, men som går relativt raskt (10 15 år). Dette kan være erosjon, økt mengde partikler i vannet, større grad av gjengroing, samt endringer i bestanden som resultat av andre påvirkninger. - Reguleringen som nå gjennomføres med økt endringer på kort tid, gir endringer som kan gå ganske fort selv om det er små endringer. Det kan derfor være viktig å sette fokus på at man trenger et godt veget asjon sbelt e inntil land for å oppr ettho lde god tilga ng på gyte habit ater. Hvo rdan påvi rker fiske meto dene fiske samf unnet? - En enkelt fisker som fisker med en stang fra land har liten påvirkning på fiskesamfunnet. - Hardt fiske over tid vil endre sammensetningen raskt. Det ble tatt opp 10-12 tonn gjedde i Vansjø på 2 år. Dette har endra bestandssammensetningen enormt. Fiske fra land nord for Bingsfossen i Glomma. - Sterke årsklasser vil finnes uansett, i alle samfunn. Det er stor forskjeller fra art til art hvordan de reproduserer seg over tid. Abbor legger mange egg på kort tid, laks legger store og få egg. Brabrand mener det er garnfiske som i hovedsak vil påvirke bestandene, men sportsfiske kan raskt også påvirke, fordi man fisker selektivt mot enkelte grupper. Når det fiskes ut store mengder fisk, vil veksthastigheten på fiskene øke fordi tilgangen på byttedyr blir større. I forvaltningen må man ta et valg på hva man vil og hva man ønsker å oppnå. Det er stor forskjell på forvaltningstiltakene for fiskesamfunn der matfisk er målsetningen og der troféfisk er målsetningen. Det segmentet turister man her snakker om vil i hovedsak ha stor fisk og helst mange store fisker. - 3 -
- 4 - Utmarksmelding nr.2-2010
Referat foredrag Reidar Borgsrøm, UMB Reidar Borgstrøm er professor ved Universitet for Miljø- og Biovitenskap på Ås. Det v ar 18 til stede på foredraget. Øystein Toverud ønsket velkommen og Borgstrøm presenterte seg selv og sitt foredrag, Gjedde en viktig art i et komplekst fiskesamfunn. Tema for foredraget: - Gjeddas biologi - Restaurering av næringsrike innsjøer - Mengde kvikksølv i gjedde, hva kan gjøres - Grovhaka gjeddemark, dens syklus og innvirkning på andre arter Gjeddas biologi Det er totalt 5 gjeddearter i verden og vår gjedde er en østlig innvandrer fra svenske og finske vassdrag. Gjedda er en østlig art i Norge, men er satt ut i enkelte vassdrag vestover. Den finnes også i Finnmark og Troms. Gjedda er en veldig rasktvoksende art, hoene vokser bedre enn hannene, og i Årungene er ei hogjedde på 13 år drøyt 1 meter lang mens hanngjedde på samme alder er 85 cm. I Årungen og i de fleste vann er hogjedda størst og har raskest vekst. I Årungen er maks. lengde ca 120 cm ifølge en modell for sammenhengen mellom alder og størrelse. Da veier den ca 22 kg i gytetida, hannene har maks 100 cm lengde. Ved aldersavlesning av gjedde kan vingebeinet, sitter rett under øyet, benyttes. På dette benet kommer vintersonene frem som hvite soner. I Årungen dannes vintersonen i overgangen april - mai. Ut fra sammenhengen mellom fiskestørrelsen og størrelsen på vingebeinet, kan lengde ved gitt alder beregnes ut fra avstanden fra sentrum av beinet til de enkelte vintersonene. En fordel med å bruke vingebeinet, er at alderen kan leses direkte, uten noen form for hjelpemidler. Størrelsen på gjeddas hjemmeareal avhenger av lengde og kjønn, større gjedde har større område. Gjedde på 20 cm benytter nesten 5 dekar, mens gjedde på 80 cm benytter over 10 dekar. Små gjedde holder seg i sivbeltet mens stor gjedde beveger seg ut i de frie vannmassene. Arealet den benytter er større om sommeren enn om vinteren. Bakgrunnen for at mindre gjedder har mindre område enn større gjedder, skyldes trolig at de ikke kan eksponere seg for da blir de tatt av de større fiskene. Det er lite trolig at gjedda har en egen plass hvor de jakter og en annen plass hvor de hviler. Alle arter i våre sjøer er aktive om vinteren, men gjedda er - 5 - mindre aktiv enn om sommeren. Gjedde svømmer mest i slutten av mars til slutten av mai, først skyldes det gytetiden og deretter er de på stort næringssøk. På sommeren er det en rolig periode, mens fra september til starten av desember er aktiviteten større igjen. Om våren er hofisken mest aktiv, mens hannfisken er mest aktiv om høsten. Dette viser tydelig hvilke perioder det vil lønne seg å fiske da sjansene for fangst er størst. Gyting Ved merking og gjenfangst i Årungen er det vist at gjeddene nytter samme sted til gyting år etter år. Dette betyr at ved å fiske hardt på en strekning vil man trolig kunne ta ut store deler av bestanden i et lite område. Det er ikke klarlagt hvordan gjeddene orienterer seg tilbake til samme gytested og om også de som er klekket på et gitt sted kommer tilbake dit. Vandringsavstanden til gjedde fra forskjellige typer vannforekomster og sjøer påvirker trolig gjeddas vandringsmønster og kan ikke sammenlignes, men det er trolig slik at gjedde fra alle områder vender tilbake til samme gytested år etter år. Ved gitte forhold kan gjedda vandre ut av innsjøer. Dette kan være et næringssøk, men for eks. i Årungselva kommer gjeddene ikke tilbake til Årungen og havner til slutt i saltvann. I regulerte vassdrag vil den ikke kunne komme tilbake til innsjøen etter slik utvandring og dermed vil de være tapt for bestanden. Det kan være store mengder gjedder som vandrer ut, og dette får betydning for bestandsstørrelsen. Gjeddas byttevalg Gjedde eter i hovedsak fisk, og alt og fra yngelstadiet er den en fiskeeter. Den kan også ta andre bytte som for eks. andunger. Dessuten er gjedde en kannibal. Den kan ta byttefisk opptil om lag 50% av egen lengde. Økende størrelse på gjedda fører til økende størrelse på byttefiskene. Gjedda vil ta det som er tilgjengelig i vannet, og selv store gjedder kan ta små byttefisk. Ved god tilgang på stor byttefisk vil trolig hastigheten på veksten øke raskt. Dette skyldes både at tilgangen på byttefisk er stor, samtidig som det er større størrelse på byttefiskene. Er tilgangen på stor byttefisk
begrenset, vil gjeddeveksten tidlig gå sterkt ned eller stagnere. I for eks. Årungen eter all gjedde mest mort og abbor, men særlig blant de store gjeddene inngår en del gjedde og stor abbor i dietten. Gjedda i Årungen blir normalt kjønnsmoden etter 3 år, ved lengder rundt 45cm. Dette har stor betydning for rekrutteringen i bestandene av fisk og balansen i fiskesamfunnene. Gjedde er også utsatt for predasjon fra andre enn seg selv, blant annet fra skarv, som trolig eter rundt 0,5 kg fisk/dag. Når det er mange skarv som fisker i en innsjø, kan dette være en viktig bestandsregulerende faktor, i tillegg til fiskeetende fisk. Restaurering av næringsrike innsjøer Mange innsjøer i våre områder har stor algevekst. Blågrønnalger (blågrønnbakterier) kan produsere giftstoffer. Derfor bør man ikke drikke vann fra slike lokaliteter og bading er frarådet. Det er derfor et klart ønske om å minske mengden alger i mange av våre sjøer i for eks. Østfold og Akershus. Algeoppblomstringene skyldes i hovedsak tilførsel av næringssalter, hvor fosfor har størst konsekvens. Denne endringa starta på 1950-tallet da kornarealene økte på bekostning av grasproduksjon. Ved restaurering av innsjøer kan det være aktuelt å gå aktivt inn med manipulering av fiskebestandene for på den måten å redusere den interne tilførselen og omsetningen av fosfat. Dette skyldes at karpefisk spiser av det organiske bunnsedimentet og ved at de svømmer langs bunnen og virvler opp sediment. Morten spiser dessuten de store dyreplanktonartene som kan være effektive algeetere. Mortens beiting på dyreplankton fører dermed til at mengden dyreplankton minsker og mengden planteplankton øker. kan det være aktuelt å ta ut større mengder mort. Dette krever stor innsats over mange år, kanskje opp mot 10 år, slik de gjorde i en av Danmarks største innsjøer på Lolland. Utfisking kan over tid føre til økt siktedyp, som vil gi økt vekst av høyere planter. Disse tar dessuten opp fosfor som resulterer i mindre algevekst. Dette er et sammensatt system og man kan ikke knytte kun en faktor til bedret tilstand. I Gjersjøen innførte man gjørs i 1981, dette førte til en kraftig nedgang i bestanden av mort. Gjørs økte og beitet på morten i det åpne vannsjiktet som førte til at morten delvis forsvant fra disse partiene og bestanden i sjøen ble kraftig redusert. Redusert mortbestand kan også oppnås ved å øke bestander av fiskeetende fisk, som f. eks. gjedde, abbor og gjørs. Ås kommune ønsket å øke gjeddebestanden i Årungen ved å fjerne kannibalgjeddene (i hovedsak gjedder over 65 cm), og derved få en sterk økning i overlevingen av mindre gjedder, og på den måten få en større gjeddebestand. Utfiskingen foregikk i mai 2004, 2005 og 2006. I disse årene ble også gytebestanden før utfiskingen beregnet ved merking og gjenfangst. Det viste seg at antall gjedder over 45 cm var langt større i 2005 og 2006 enn det var i årene før. I 2006 var bestanden nesten fordoblet sammenliknet med årene før 2005, på tross av betydelig utfisking i 2005. Fjerningen av de store gjeddene førte dessuten til raskere vekst hos mindre gjedder. Konklusjon: Vi kan med andre ord velge mellom å ha en gjeddebestand bestående av få fisk men med mange store gjedder, eller en bestand med få store gjedder og en mangedoblet bestand av mindre gjedder. I gamle dager hadde man trolig større svingninger i bestanden ved at fiske var langt hardere og rekrutteringen var større. Ved Ørje fjerna de mort i Helgetjern, der det var en enorm mengde alger. I de årene det var lite mort til stede var det mye store dyreplanktonarter og god vannkvalitet. Dette er et godt eksempel på at mort kan ha en stor betydning for vannkvaliteten. Mort er altetende og øker dermed den interne tilførselen av fosfor. Slik vil man trolig ikke kunne bedre vannkvaliteten betydelig ved kun å fjerne den eksterne tilførselen av fosfat siden mengden tilgjengelig fosfor i bunnsedimentene kan være stor pga. mange års tilførsler fra nedbørfeltet. Derfor - 6 - Mengde kvikksølv i gjedde - hva kan gjøres? Ved utfisking av stor gjedde i Årungen sank kvikksølvinnholdet i fisken drastisk, noe som trolig skyldes at gjeddas tilvekst ble langt raskere. Samlet tilvekst for ett, to og tre år gamle gjedder økte med nesten 15 cm, noe som trolig skyldes at disse unge gjeddene kunne benytte hele vannet fordi predasjonsrisikoen var sterkt redusert etter fjerningen av de store gjeddene. Grenseverdier for kvikksølv i fisk:
Gjeddas vekst er langt raskere enn abbor, og dette fører til at gjedde har langt lavere kvikksølvkonsentrasjoner enn abbor. I Årungen hadde gjedder opp mot 2,5 kg en kvikksølvkonsentrasjon under 0,2mg/kg fisk, og det betyr at de fleste vil kunne ete slik fisk uten større risiko. Det er vist for mange fiskearter at økt årlig vekst fører til lavere kvikksølvinnhold i fisken. Dette vil føre til at dersom man skal benytte fisken til mat vil man fortrinnsvis ønske en bestand med hurtigvoksende fisk. Kvikksølvet skyldes hovedsaklig lufttransportert forurensning som tilføres vassdraget fra nedbørfeltet. Grovhaka gjeddemark - syklus og innvirkning på andre arter Gjedda er sluttvert for grovhaka gjeddemark. Under gytingen kvitteres marken og markeggene havner i vannet der de klekkes til en liten flimmerkledd larve. Dette larvestadiet blir spist av hoppekreps og utvikles videre i bukhula hos hoppekrepsen. Når sik eter hoppekrepsen, vandrer larvene gjennom magesekkveggen, ut i bukhula til siken og deretter inn i kjøttet der de utvikles til en ganske lang larve. Når så infisert sik etes av gjedde utvikles larvene til voksen makk i gjeddetarmen. Ved store infeksjoner blir sik-kjøttet svært lite appetittlig, og det fører til at mange sikvann blir dårlig utnyttet. Hard beskatning av gjedde vil kunne gi langt lavere mengde gjeddemark i sik (vist både i Canada og i Finnmark). Diskusjon og spørsmål: 1. Hvorfor ikke bare fiske ut/ta opp all fisk og få svingningene i bestanden? - dette ville gitt et godt sportsfiskemarked en kort tid. Så vil man mangle stor fisk og det vil være mindre interessant å drive sportsfisk en periode. Deretter vil det bli mange store gjedder som det kan fiskes på en korttid igjen. Gjennom fiskeregler som har som mål å beholde stor gjedde vil man opprettholde en attraktiv fiskebestand over tid - dette er lite hensiktsmessig ved turisme, kun aktuelt ved ren biologisk forvaltning for å bedre vannkvalitet. - fisketuristen/sportsfiskere vil ha stor fisk og ikke mange, familiefiskeren vil ha mange fisker for å raskt kunne få napp. 2. Er gjørs og gjedde næringskonkurrenter? Det er stor forskjell på gjørs og gjeddes byttedyr og hvordan de jakter, de blir derfor i mindre grad konkurrenter. Dette skyldes at gjedda i hovedsak jakter strandnært opp til en hvis størrelse, mens gjørs jakter pelagisk. 3. Hva er mest avgjørende for gjeddebestandens størrelse? Denne er sterkt avhengig av innsjøareal og næringstilgang (byttefiskmengde). 4. Hvordan foregår bestandsundersøkelser? Skal man undersøke sin sjø må man merke gjedde i leiken, 2 mann bruker ei uke i Årungen Neste år gjenfangst av samme gjedde under leiken. Man kan da ut fra forholdet mellom antall gjedder merket og antall kontrollert og antall gjenfangster av merket gjedde få et estimat for gjeddebestanden året før (det året gjeddene ble merket). Dette vil omfatte ca.1 måneds arbeid pluss bearbeiding og skriving av notat/rapport - man kan engasjere turistene til merking og kontroll av gjenfangster (se Museths foredrag) 5. Er det noen grenser for når man ikke skal spise gjørs pga. kvikksølvmengde? Ja, men kvikksølvkonsentrasjoner i gjørs har jeg ikke oversikt over. Stor gjørs har trolig et kvikksølvinnhold som ligger mellom konsentrasjonene i abbor og gjedde. Fornøyd gjeddefisker. - 7 -
Referat fra foredrag Jon Museth, NINA Øystein ønsket velkommen til siste møte i denne møteserien. Det var 20 fremmøte. Toverud informerte om kveldens foredrag, som går enda dypere i materien om gjedde. Innleder Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Jon Museth jobber i dag mest med konsekvensutredninger i forhold til kraftutbygging. Han har mest kunnskap om Gudbrandsdalslågen og Glommavassdraget nord for Elverum. Han er vant til et negativt fokus på gjedde ved at den spiser opp all settefisken.man diskuterer mange ting innen forvaltningen i dag, men man har få mål selv om de er det viktigste fokus i arbeidet. Gjedda - ingen ufisk! Gjedde har i de fleste områder frem til i dag vært sett på som en ufisk, dette fokuset må endres. Politisk er det en satsning mot fisketurisme i dag. Her er innlandsfisketurisme fått et spesielt fokus, men omfanget her er beskjedent i dag. Det man har fått til i våre områder er i en klar særstilling med tanke på volum og mengde sett i antall gjestedøgn. Det vil slik være viktig å endre syn på forvaltning av arten. Det er et viktig signal å unngå å fiske gjedde slik man tradisjonelt har gjort, med å ta opp all gjedde man får uten å nyttegjøre seg den. Man må enten sette gjedda tilbake eller bruke fisken til mat - ikke bare kaste den på bakken. Gjedda som ressurs I dag er det ingen gytetidsfredning for gjedda og det er for gjeddefiske tillatt en del fiskeredskaper som ikke tillates for annen fisk. Det er viktig å endre dette for å bedre fokuset innen forvaltningen. Man må endre verdier. Andelene sportsfiskere som ønsker å fange større fisk blir større. Matauk er mindre viktig. Samtidig har yngre fiskere større forståelse for en delvis fang og slipp regel. Innen forvaltningen trenger man et mål - som sportsfisker, turist og tilbyder trenger man stor gjedde å tilby. Det må være en riktig fiskestamme tilstede noe som er ensbetydende med stor fisk. Hvor stor beskatning tåler en gjeddebestand? Gjedde tåler stort fisketrykk, men ved stort fisketrykk endrer bestandssammensetningen seg. Spørsmålet videreføres da til hvor stort antall stor - 8 - gjedde det er i bestanden. Den store gjedda er trolig ganske lett fangbar, spesielt i enkelte deler av sesongen. Faktorer som påvirker gjeddas størrelse Man har mye stor gjedde: - der den årlige tilveksten er stor og svært god - der gjedda har utholdene vekst over tid, men liten dødelighet, man kan derfor oppleve at en liten sjø med enormt stor fisk og lav produksjon, noe som kan være resultat av at det er fisket veldig lite der. Tilveksten er i stor grad knyttet til lengde. I Glomma er tilveksten opp mot 10cm i årene frem til kjønnsmodning, mens det i Haldensvassdraget trolig kan være langt mer. En tilvekst på 15cm i året er veldig bra. Gjedda sin tilvekst stagnerer over tid. Normalt vil derfor ei gjedde på 100 cm eller 10kg i vårt område være mellom 10 og 20 år gammel. Det er mange faktorer som virker inn på hvor godt gjedda vokser. Tilveksten avhenger blant annet mye av siktedyp og tilgangen på byttedyr. Gjedda kan være en enkel fisk å fange i de rette tidene og delen av sesongen, mens den i andre perioder kan være svært vanskelig å fange. Innslag av stor gjedde kan være et resultat av lav dødelighet og moderat vekst. Vi trenger å vite noe om tettheten i bestanden og tilveksten av fangbar fisk for å beskrive bestanden og andelen stor fisk. Optimal temperatur for gjedde er 17 18 o C, da vokser den best. Faktorer som innsjøutforming er viktig for hvor godt den kan jakte. Skjul er viktig for gjedda, siden den står lenge å venter på byttet og gjør korte angrep. Derfor er gjedde spesielt avhengig av sikten, slik at når vannet er spesielt produktivt kan gjedda få problemer. Man mener at siktedyp under 2 meter skaper problemer for gjeddas jakt, noe som kan resultere i at gjeddebestanden går tilbake. Gjedda kan spise fisk
helt opp i 60% av sin egen lengde, men den foretrekker trolig fisk av mindre størrelse. Gjedda jakter best på grunt vann og i en grunn innsjø vil den benytte større andel av vannmassene enn den vil i en dyp innsjø. I Løpsjøen i Rena fanga og merka man i 2005 gytefisk av gjedde på 90 cm, så gjenfanget man den i 2006 (da var den 92cm) og på nytt i 2007 (da var den 93cm.) Dette viser at lengde tilveksten har stagnert ved oppnådd lengde på 90 cm. Gjedda ble ikke veid. Vektutviklingen kan muligens ha fortsatt, men det vet man ikke. Totalt ble det fanga 2 gjedder på over 100cm gjennom prøvefisket i Løpsjøen. Ei gjedde kan trolig bli godt over 20 år, men dette avhenger av vanntemperaturen - gjedda lever kortere tid ved økt vanntemperatur. Fra Løpsjøen har man gjedde fra 0 til 100 cm i alder fra 0 til 17 år. Disse stagnerer i lengdetilvekst i hovedsak mellom 60 og 70 cm. Museth antar at vekstkurva for våre sjøer er noe høyere, men at tilveksten også her stagnerer ved et gitt punkt. Hvor veksten stagnerer er derimot usikkert. Ved aldersbestemmelse av gjedde, koker man vingebeinet og tørker det. Deretter kan man lese alderen rett av ved at vintersonen synes som klare årringer på beinet. Jo eldre gjeddene blir, jo tettere blir det mellom åringene. Man kan også benytte andre bein eller ortolittene, men disse er vanskeligere å lese av. Aldersbestemmelse av vingebeinet foto: Øystein Toverud Gjedda er en utprega kannibal. Museth har fanget gjedde på30 cm med en annen gjedde på 22 cm i gapet. Kannibalismen medfører at man ved økt fiske på stor gjedde vil få økt totalbestand og økning i antall smågjedde fordi predasjonen på smågjedde synker. Antallet store gjedder i en sjø er svært liten og er lett å fiske ut.. Hva spiser gjedda: Gjedda spiser det som er tilgjengelig! - Ved undersøkelser av mageinnhold finner man stort sett alle fiskeartene som er til stede i sjøen magen på gjedda. - Fiskeslaget man finner mest av i gjedde er annen gjedde, spesielt i mellomstor gjedde fra 40 til 60cm. - Museth viste figur som beskrev 80% ørret i magen på gjedda - dette skyldtes nylig utsetting. Dette bør man tenke på ved utsetting av ørret; sommermånedene når det er liten aktivitet på gjedda er derfor beste utsettingstid for ørret - Gjeddas kosthold varierer enormt mye fra uke til uke og sjø til sjø Hvor mye gjedde er det i et vann: - på et vann på 1,5 kvadrat km er det estimert en bestand på 1002 gjedder. - Dette krever mye arbeid å finne ut av. De fanget med garn, el-fiske og ruser. - Gjeddene ble merka og det ble foretatt gjenfangst. Maksmål og gjenutsetting Hvorfor er 1 meter maksmål? - Ved ønske om å opprettholde en gjeddesjø som en attraktiv sportsfiske sjø, må man ha fiskeregler. - Musetth tror 1 meter er for stort minstemål i de fleste sjøer, trolig bør det være lavere for å opprettholde antallet som kommer inn i gruppen. - Man undervurderer betydningen av fiske som dødelighetsfaktor. - Samler man inn data, antall fisk fanget i forhold til innsats vil man ha en parameter for å se utviklingen i bestanden over tid. Hvorfor fangstregistreringer: Et prøvefiske gir veldig sjeldent god resultater i forhold til gjeddebestanden Driver man turisme eller som sportsfisker vil det være viktig å følge opp fiskerne og beskrive ressursen og registrer utviklingen. Dette kan i tillegg benyttes til markedsføringen. Dette vil ikke gi alle svar, men være en viktig retningslinje. Data fra denne typen registreringer gir ofte gode data når - 9 -
grunnlaget er stort nok, selv om man får enkelte tilfeldige variasjoner. Slike registreringer kan raskt peke på om det er behov for å endre fiskereglene Kommentar: det er viktig hvordan man registrerer. Det er store forskjeller innad i våre sjøer gjennom sesongen. Trolig vil sjøer som er store tåle mer enn mindre sjøer. Bevisste valg i forvaltningen Skal man satse på turisme må man ta et valg i forvaltningen, man må ivareta den ressursen man har og opprettholde den. Tenk langsiktig. En registrering av fiskernes resultater vil være billig og god/nyttig informasjon. Man kan sette sammen de parametrene man selv ønsker, stang/time, dager, fisker, uke, periode osv. 1 meter er en magisk grense fordi det er langt færre gjedder i dette størrelsesspekteret enn i lavere størrelsesspekter. I en undersøkelse fra Aremarksjøen er det et markant skille på hvor lenge man må fiske etter en gjedde på 100 cm i forhold til 90cm. - man bør unngå fiske etter gjedde ved vanntemperatur over 18C o (dette er umulig å gjennomføre i våre områder) Det er viktig å være klar over at fisken skal ut igjen. Man må være forberedt på dette i utgangspunktet før man starter fisket og derfor ha gjort sine forberedelser. Regler om fang og slipp er godt kjent og er utbredt i Norge; her til lands har vi hatt regler om minstemål i lang tid Effektene av fang og slipp Effektene på gjedda av fang og slipp er lite klarlagt. Ved å kjøre fisken i 60 sekunder så man endringer i fiskens melkesyre og stoffskifte, denne var sporbar i 6 timer etter. Hvor stor betydning dette har for fisken er derimot usikkert. All fisk i studiet kom seg greit etter fangsten og man registrerte dødelighet. Det kan være en sammenheng at gjedde lærer seg fangstredskapene og metodene over tid og kanskje skyr disse. Dette vet man for lite om. I sjøer hvor det er så lenge mellom hver gjedde over 1 m som fanges er nytten liten av maksmål på 1 meter, den bør kanskje være 90 eller 85cm. Likevel er det bra at 1 meters gjedda settes tilbake og ikke drepes. Fang og slipp Dette begrepet bør kalles noe annet enn fang og slipp for eksempel kvote bestemt fangst eller noe lignende Fang og slipp er veldig aktuelt innenfor laks nå, det er mange bestander som ikke tåler vanlig fiske og eneste muligheten for fiske er fang og slipp. Generelle råd for å begrense lidelse og skade hos gjedde er: Ikke mothaker på fiskekroken Solid fortom slik at fisken raskere kan landes - Jo mer man kjører fisken, jo mer skade kan man få, spesielt ved øket vanntemperatur - krokløsertang må benyttes - sirkelkroker ved meiting - knuteløs stor og romslig håv - 10 - Studier tyder på at gjedde ikke er spesielt sårbar ved fang og slipp fiske hvis det utføres riktig. På Åland har man gjennomført en stor studie på gjedde ved fangst og gjenfangst. Her ser man at det er svært liten dødelighet og at til dels store skader leget seg og gjeddene tålte veldig mye. (Her må man ta i betraktning at det faktum at disse gjeddene lever i brakkvann muligens kan ha en viss betydning). Kannibalsime og bitemerker og skader på gjedde man fanger t yder på at den tåler mye og har stor evne til å lege skadene. Plansjer og informasjonsmateriale om fang og slipp: Det er i dag utarbeidet en egen folder for fang og slipp spesielt rettet mot laksefiske.
Konklusjon fang og slipp: Det er viktig å være forberedt, ha kunnskap om håndteringen og gjøre det riktig. Hovedkonklusjon for kvelden: Satsning på gjeddefisketurisme betinger fangstbegrensninger, for eksempel maksmål, kvoter og eller lignende Fangstregistreringer kan være et nyttig hjelpemiddel for å følge bestandsutviklingen. - Det er i dag lite oppsyn som følger med på fangstene til lokale fiskere, reglene bør jo gjelde alle fiskerne. - Det er viktig å ha regler som føles fornuftig for alle - Det er en holdningsendring på veg og yngre fiskere er ofte langt mer bevisste på dette og vant til å følge disse reglene. Diskusjon og oppsummering tilbakemeldingene fra turistene er veldig positive og registrering av fangstrapport tolkes som seriøst og profesjonelt. Dette gir gode data og rask tilbakemelding det er normalt at man levere tilbake fangstrapporten ved kjøp av andre fiskekort det er stadig vanskeligere å få inn fangststatistikk gjengs i Norge fordi mange har en oppfatning av at dette kan påvirke fiskekortpriser og mengden fiskere til gode lokaliteter Nå blir det trolig maksmål på gjedde på 90cm. i Glommavassdraget med Øyeren og Haldensvassdraget - er dette nok? - 90 centimeter er trolig i største laget, det bør vurderes i forhold til fangstregistreringer i sjøene. Kan hende er 80 eller 85 cm mer riktig pga stort fiskepress. - Det er liten tro på at de lokale følger opp disse reglene. Det er likevel viktig å pålegge minstemål på fisketuristene. De følger reglene med stor glede og har forståelsen for denne forvaltningen. - Kunne det være gitt noen premie på å få kopi, tilbakemeldingene av bilder på fisk som fanges? Legg ut en e-postadresse og driv litt markedsføring. Dette er morsomt for alle som driver fiske i dette området. Dette er informasjon som er viktig for alle sportstfiskere. - Det bør også være slik at gjeddene som tas opp for mat bør registreres og aldersbestemmes. - I Rødenessjøen tyder årets fangststatistikk på at det er langt flere gjedder mellom 80 og 90cm enn over 90cm. Dette kan tyde på at man bør frede ned til 80cm. Dette er ikke noe problem i forhold til mat fordi man i hovedsak ønsker å spise smågjedde. - 11 -
Øystein oppsummerte møteserien på følgende måte: Diskusjonene i møteserien har vært konstruktive og bra, og vi har fått gode tilbakemeldinger og mange problemstillinger vi bør ta tak i. Nye regler for 2010 i våre vassdrag er maksimumsmål på 90cm for gjedde og antallsbegrensning på maks 2 fisker per fisker/dag. Disse reglene vil vurderes forløpende. Foto: fang og slipp av gjedde i Vorma. - 12 -