Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010"

Transkript

1 Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010 Stavanger, 15. november 2010

2 Godesetdalen STAVANGER Tel.: Fax.: E-post: Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010 Oppdragsgiver: Aksjon Jærvassdrag Forfatter: Harald Lura Prosjekt nr.: Rapport nummer: Antall sider: 16 Distribusjon: Åpen Dato: 15. november 2010 Prosjektleder: Harald Lura Arbeid utført av: Harald Lura og personell fra Dobra Praca Sp. z o.o. Stikkord: Lagesild, sik, tynningsfiske, flytegarn, vannkvalitet Sammendrag: I regi av Aksjon Jærvassdrag ble det gjennomført utfisking av lagesild og sik i de åpne vannmassene i Frøylandsvatnet, i Time og Klepp kommuner, i perioden fra 6. august til 8. oktober Formålet var å forbedre vannkvaliteten ved å tynne bestandene med dyreplanktonspisende fisk. Dette kan øke dyreplanktonbestanden, og dermed beitetrykket på algene, i kommende år. Det ble benyttet 6 m dype og 25 og 30 m lange flytegarn som ble satt fra ca. 2-8 meters dyp over de dypeste områdene i bassenget ved Frøyland og i Storavatnet ved Serigstad. Det ble brukt 12 garn med maskevidder fra 16,5 til 29 mm. Totalt ble det fanget nær 2,8 tonn fisk i løpet av 276 garnnetter, fordelt på artene sik, lagesild, aure og sørv. Gjennomsnittsvekten var 139 g og det ble tatt opp over fisk. Siken dominerte fangsten og utgjorde 3 / 4 av fangsten i vekt, og 2 / 3 av fangsten i antall. Siken var større enn lagesilda. Lagesild dominerte resten av fangsten, men det ble også fanget nær 0,1 tonn aure og noen få sørv i de åpne vannmassene. Det er antatt at en vesentlig del av fiskebestanden i de åpne vannmassen i de to bassengene ble tatt ut. Etter tilsvarende utfiskinger i vatnet er det tidligere vist at dyreplanktonbestandene har tatt seg opp og at større vannloppearter har blitt mer tallrike. Videre oppfølging av planktonbestanden vil vise om fisket i 2010 vil gi samme effekt. Forsidebilde: Fangst på 6 garn ved første garnsett ved Frøyland august 2010 (Foto: Harald Lura).

3 INNHOLD 1 INNLEDNING 4 2 METODER 6 3 RESULTATER Fangst første døgn Fangst over tid 9 4 DISKUSJON Fangst og bestandsreduksjon Mulige effekter på vannkvalitet Praktiske erfaringer med utfiskingen 15 5 TAKK 16 6 REFERANSER 16 3

4 1 INNLEDNING Frøylandsvatnet i Time og Klepp kommuner er en av innsjøene på Sørvestlandet med flest fiskearter. Vannkvaliteten målt som næringsinnhold og mengde mikroalger i de åpne vannmassene er relativt dårlig, noe som fører til lavt siktedyp (uklart vann). I forhold til mer næringsfattige, klare innsjøer oppfattes Frøylandsvatnet derfor som lite attraktivt for brukerne. Grunnen til det relativt høye næringsinnholdet er i hovedsak kontinuerlig avrenning fra landbruksarealene, som utgjør en relativ stor del av nedslagsfeltet. I tillegg finnes oppsamlede næringsmengder i bunnsedimentene fra tidligere landbruksaktivitet, industri og avrenning fra private avløp. Disse næringsstoffene tilføres vannmassene, noe som kombinert med relativt lav gjennomstrømming av vann er negativt for vannkvaliteten. Det er gjennomført mange tiltak for å redusere næringstilførselen. Vannkvaliteten er forbedret ved at næringsinnholdet er betydelig redusert i forhold til årene da forholdene var på det verste. Det gjennomføres ennå tiltak styrt gjennom Aksjon Jærvassdrag i regi av mange aktører. Det blir fortsatt registrert forbedringer i vannet, men reduksjonen av næringstilførsler har flatet ut i de senere år. Derfor oppleves ennå vatnet som næringsrikt, med mye alger, spesielt på ettersommer og høst. Resultatene fra oppfølgende undersøkelser som blir utført i regi av Aksjon Jærvassdrag viser at det fortsatt forekommer oppblomstringer av blågrønnalger. Folk flest observerer dette som belter av alger som ligger langs strandsonen i innsjøen om høsten. Algemengdene i vannet påvirkes imidlertid ikke bare av næringsinnhold. Biologiske faktorer som mengde og type dyreplankton som kan beite ned algene er også en viktig faktor. Dyreplanktonet er igjen styrt av type og mengde av dyreplanktonspisende fisk. Det betyr at en og samme næringsmengde i vannet kan gi ulik vannkvalitet i forhold til artssammensetning og bestandsstørrelse av fisk i vannet. Den viktigste delen av fiskebestanden i denne sammenheng er fisken som befinner seg i de åpne vannmassen der alge- og dyreplanktonproduksjonen i hovedsak foregår. Biologisk kontroll av fiskebestanden i de åpne vannmassene kan derfor være et gunstig tiltak for å øke effekten av tidligere tiltak som er gjennomført for redusere næringstilgangen. Fiskebestanden i de åpne vannmassen i Frøylandsvatnet er dominert av lagesild og sik. Begge artene beiter i stor grad på dyreplankton. Lagesild er en art som er spesialist på dyreplankton, og som i liten grad beiter på andre næringsdyregrupper etter de når en størrelse på over cm. Sik kan også beite på bunndyr, men dyreplankton er en svært viktig del av næringsvalget for fisk mellom 10 og 30 cm. Store forekomster av disse fiskeartene vil derfor virke negativt på vannkvaliteten i vatnet ved at beitetrykket på planktonalgene reduseres og vannet blir uklart på grunn av alger. Prøvefiske i 2005 viste at det var høye tettheter av lagesild og noe sik ute i de åpne vannmassene i Frøylandsvatnet. Antallet fisk og den totale biomassen gjorde at det ble anbefalt utfisking for å prøve å forbedre vannkvaliteten. I 2006 og 2007 ble de derfor fisket ut henholdsvis 4992 kg og 354 kg fisk (Lura 2007 a og b). Fra 2005 til 2007 ble det også observert nær en 4-dobling i maksimum antall dyreplankton arter av hoppekreps, som er viktigst i forhold til å beite ned alger (Molversmyr 2009). Det ble også observert en 4

5 forbedring i sikten i vannet. På 1990-tallet ble det også gjennomført betydelige utfiskinger av sik og lagesild som gav sammen effekter. Etter siste utfisking i 2007 har det blitt gjennomført prøvefiske i september i årene 2008 og Prøvefisket i 2009 viste at fiskebestandene i de åpne vannmassene hadde bygget seg noe opp igjen. Lagesildbestanden var ennå lav antallmessig mens mengden sik hadde økt en del. Samtidig hadde fisken vokst seg større på grunn av redusert konkurranse, slik at den totale biomassen av fisk i de åpne vannmassen igjen hadde begynt å bli stor. Samtidig ble det observert redusert vannkvalitet og en reduksjon i antall av gunstige dyreplankton. Basert på disse resultatene ble det anbefalt å gjennomføre en ny utfisking rettet mot fisk i størrelsesgruppen over ca 18 cm som oppholdt seg i de åpne vannmassene. Aksjon Jærvassdrag besluttet å gjennomføre dette. ble derfor sommeren 2010 engasjert til å lede et prosjekt der mannskaper fra Dobra Praca Sp. z o.o. stod for selve utfiskingen. Denne rapporten beskriver gjennomføringen og resultatene av utfiskingen, og vurderer mulige effekter av tiltakene. 5

6 2 METODER Utfiskingen ble gjennomført høsten 2010 i perioden august til oktober. Det ble benyttet 12 stk. 25 m og 30 m lange og 6 m dype flytegarn satt i 2 lenker på 6 garn. Totalt ble det fisket i 12 omganger. I hver fiskeomgang ble det satt 2 lenker som hver utgjorde en totallengde på 155 m. I hver lenke ble det benyttet garn med 6 ulike maskevidder (tabell 1). Lenkene ble av praktiske årsaker delt i to seksjoner á 3 garn, som kunne koples fra hverandre. Fangsten på hver seksjon ble i veiet opp separat for å få et visst mål på variasjonen i fangst mellom garna. Maskeviddene ble valgt basert på prøvefiske høsten 2009 slik at alle lengdegrupper større enn ca 18 cm skulle fanges. For fisk av god kondisjon, slik som tilfellet var i 2010, betyr det at det ble valgt maskevidder mellom 19 mm og 29 mm. I tillegg ble det benyttet to garn med maskevidde 16,5 mm for å sikre at også ettåringene av lagesild og sik kunne fanges. De to minste maskeviddene er også benyttet ved tidligere utfiskinger. De Figur 2. Trekking av garn etter første utsett i Frøylandsvatn 7. august største maskeviddene ble valgt for å fiske på de største fiskene som høsten 2009 utgjorde den vesentligste delen av biomassen. Garn av de minste maskeviddene var tilgjengelige fra tidligere års fiske, men 2 x 4 nye garn ble kjøpt inn til dette fisket. Garnene ble satt om ettermiddagen og stod i to netter før de ble trukket (figur 1). Slik representerer en fiskeomgang fangst på 24 garndøgn (antall garn x antall døgn). Unntaket var det første døgnet da det bare ble fisket en natt, noe som representerer 12 garndøgn. Garnene ble satt i de åpne vannmassene nær de dypeste områdene i hvert av de to hovedbassengene i Frøylandsvatnet (figur 2). Garnene ble plassert ved å sette ut en ile (anker) med flottør i hver ende av lenkene. I endene av hvert enkelt garn ble det benyttet flottører med 2 m tau ned til garnet. Garnene synker ned i vannmassene og oppsettet betyr at de blir stående fra ca 2-8 m meters dyp i de åpne vannmassene. Ilene ble stående permanent gjennom hele fiskeperioden i hvert basseng slik at det i hver omgang ble fisket på samme sted med de samme maskeviddene. Fisken som ble tatt opp ble til en viss grad utnyttet til mat, men det meste gikk i hovedsak til produksjon av fôr til pelsdyr. Fiskeoppsettet er basert på erfaringene fra fisket i 2006 som viste at fisken i de åpne vannmassene i hovedsak opphold seg i dybdeintervallet mellom 2 og 8 m (Lura 2007). Dette skyldes trolig at det sensommer og høst ofte er lave konsentrasjoner av oksygen i de dypere 6

7 delene av vatnet (Molversmyr 2005 og 2007). Det gjør at fisken da står mer konsentrert og at fangbarheten vil være stor. Prøvefiskene i slutten av september i 2005, 2008 og 2009 har vist at noe fisk i de åpne vannmassene står dypere enn 10 m, men fangsten er generelt høyest mellom 5 og 9 m, og høyere mellom overflaten og ned til 4 m enn dypere enn 10 m (Lura 2010). Det første fiskedøgnet ved Frøyland ble all fangst på hvert garn gjennomgått separat. Antall fisk av hver art ble registrert og totalvekt ble notert for den enkelte art. Slik ble det registrert fangst i antall og vekt for hvert garn, og gjennomsnittsvekter kunne beregnes for hver art for hver maskevidde. Tabell 1. Garntyper benyttet under utfiskingen i Frøylandsvatn Lenke* Seksjon a Seksjon b 1 29 mm 24 mm 19 mm 26 mm 22,5 mm 16,5 mm 2 29 mm 24 mm 19 mm 26 mm 22,5 mm 16,5 mm * det ble benyttet to stasjoner i hvert basseng. 30 m lange garn, de andre var 25 m lange. Frøyland Storavatn Figur 1. Kart over Frøylandsvatn med garnfiskestasjonene benyttet i de to hovedbassengene under utfiskingen høsten

8 3 RESULTATER 3.1 Fangst første døgn Under det først fisket, som ble gjennomført august, ble det fanget 191 kg på en natt. Totalt ble det fanget 1371 fisk med en gjennomsnittsvekt på 139 g. Fangsten var dominert av sik både i antall og vekt, men det ble også fanget en del lagesild (tabell 2, figur 2 og 3). I tillegg ble det fanget litt aure og noen få sørv. Siken var i gjennomsnitt 59 % tyngre enn lagesilda. Dette gjorde at nær 3 4 av fangsten i vekt ble utgjort av sik, selv om siken bare utgjorde 2 3 av fangsten i antall. Tabell 2. Gjennomsnittsvekt samt antall og vekt av fisk per garn under første fisket i Frøylandsvatn Snittvekt Fangst pr garn Art (g) Antall Kg Sik ,6 Lagesild ,7 Aure ,6 Sørv ,0 Alle ,9 Figur 2. Fordeling av arter i antall (venstre) og vekt (høyre) i totalfangsten før i første fiskeomgang. Figur 3. Gjennomsnittlig antall (venstre) og vekt (høyre) av fangsten per garn fordelt på de 6 maskeviddene i første fiskeomgang. 8

9 Det ble fanget mest sik, både i antall og vekt, på garna med maskevidde på 22,5 mm og oppover (figur 3). Garna på 19 mm fanget også noe sik, mens garna på 16,5 mm fanget lite. Det ble fanget mest lagesild på garna på 19 mm både i antall og vekt, men garna på 16,5, 22,5 og 24 mm fanget også en del lagesild. De to groveste maskeviddene fanget lite lagesild. I totalvekt av begge arter fanget garna på 16,5 mm minst, og det skyldtes at disse garn fanget få fisk samt at gjennomsnittsvekten på fisken var relativt lav. Fangsten av aure og sørv var relativt jevnt fordelt på alle maskevidder. Som forventet så økte gjennomsnittsvekten på fisken generelt med økende maskevidde (figur 4). Unntaket var for sik på den minste maskevidden og for lagesild for den største maskevidden. I begge disse tilfellene ble det fanget relativt få fisk slik at dette nok kan skyldes tilfeldige utslag. For den enkelte maskevidden var gjennomsnittsvekten for sik alltid høyere enn for lagesild (figur 4). Gjennomsnittsvekten for lagesild flatet også noe ut med økende maskevidde. Det betyr at gjennomsnittsvekten for de største størrelsesgruppene lagesild i vatnet var rundt g. Figur 4. Gjennomsnittsvekt av sik og lagesild fanget på de enkelte garnene i første fiskeomgang. 3.2 Fangst over tid Totalt ble det fanget nær 2,8 tonn fisk på de 12 fiskeomgangene. Det ble fisket 274 garnnetter. Innsatsen var høyest i bassenget ved Frøyland, og 58 % av fangsten ble tatt her etter fiske i 7 omganger. I Storavatnet ble det fisket i 5 omganger og 42 % av fangsten ble tatt her. Dersom gjennomsnittsvekten fra det første fiske er representativ for bestandene betyr det at det ble fanget ca fisk (tabell 3). Siken dominerte fangsten, men det ble også fanget mye lagesild. Det ble i tillegg fanget nær 100 kg aure og noen kg sørv i de åpne vannmassene. Fangsten første døgn var rimelig lik i hvert basseng målt som fangst per garn per natt (tabell 4, figur 5 og 6). Om en vurderer fangsten i begge bassengene samlet, så avtok fangsten lineært med akkumulert fangst og med økende antall fiskeomganger. I bassenget ved 9

10 Frøyland gikk fangsten først ned i 3 omganger for deretter å øke marginalt i omgang 4 og 5. Deretter kom det 2 nye omganger med nedgang. Etter 7 omganger var fangsten redusert til under halvparten av det en fikk i første omgang og fangsten ble avsluttet. I Storavatnet var fangsten relativt stabil de første 3 omgangene for deretter å avta i de to siste fisksomgangene. Det var generelt overlapp i variasjonene i fangst pr. garn og natt for den enkelte omgang i de to bassengene. Unntaket var i omgang 3 da det ble fanget mer fisk i Storavatn enn i bassenget ved Frøyland og omgang 5 da det ble fanget mer fisk i bassenget ved Frøyland enn i Storavatn. Den siste omgangen i Storavatn ble fisket seint i sesongen og det kan ha påvirket resultatene. Dersom en bruker resultatene som vist i figur 6 kan en estimere at null fangst per garn per natt ville inntrådt etter fangst av nær 2,9 tonn i det enkelte basseng, og dette burde oppstå etter 12 fiskeomganger. Da kan en anta at henholdsvis 56 % og 41 % prosent av totalbestanden i de åpne vannmassene ved Frøyland og i Storavatnet ble tatt ut. Brukes fangst per garn per natt direkte så kan en også anta at 56 % av bestanden ved Frøyland ble tatt ut, mens 76 % av bestanden i Storavatn ble tatt ut. Det siste tallet er svært påvirket av lav fangst i siste omgang. Tabell 3. Estimert fangst i antall og totalvekt av de ulike fiskeartene fanget under utfiskingen i Frøylandsvatn Estimert fangst Art Antall Kg Sik Lagesild Aure Sørv Alle Tabell 4. Fangst per fiskeomgang, akkumulert fangst, antall garnnetter og akkumulert antall garnnetter under utfiskingen i de to bassengene i Frøylandsvatn høsten Dato Basseng Fiskeomgang nr Totalfangst (kg) Akkumulert fangst (kg) Fangst pr garnnatt Antall garnnetter Akkumulert antall garnnetter 7. aug Frøyland , aug Frøyland , aug Frøyland , aug Frøyland , aug Frøyland , aug Frøyland , aug Frøyland , Totalt Frøyland , sep Storavatn , sep Storavatn , sep Storavatn , sep Storavatn , okt Storavatn , Totalt Storavatn ,

11 Figur 5. Utvikling i akkumulert fangst (venstre) og fangst per garn per natt (høyre) under utfiskingen i Frøylandsvatnet høsten Variasjonen i fangst per garn er vist for de 5-6 første fiskeomgangene utrykt som maksimum og minimum fangst per garn regnet for den enkelte garnseksjon bestående av 3 garn. Ved siste fiskeomgang ved Frøyland ble bare totalfangsten registrert. Figur 6. Utvikling i gjennomsnittelig fangst per garn per natt mot akkumulert fangst og nummer på fiskeomgang i hver av de to bassengene separat. Fangst per garn per natt i første fiskedøgnet i 2010 ved Frøyland utgjorde litt over halvparten av fangsten i først døgn ved den første utfiskingen i 2006, men var mer enn 10 ganger så stor som fangsten under utfiskingen i 2007 (figur 7). Fangst per garn per natt i første fiskedøgnet i 2010 i Storavatnet var mer enn 1,5 ganger fangsten i først døgn i 2006, og var mer enn 15 ganger så stor som fangsten i første døgn i Figur 7. Fangst per garn per natt i første fiskedøgn i årene det har vært drevet utfisking. Variasjonen i fangst er vist maksimum og minimum. 11

12 4 DISKUSJON 4.1 Fangst og bestandsreduksjon Utfiskingen i 2010 bekreftet resultatene fra prøvefiskene høsten 2008 og 2009, som har vist økende bestandstettheter av fisk etter utfiskingen i 2006 og Utfiskingen i 2010 bekreftet også at siken da var den dominerende arten i de åpne vannmassene i Frøylandsvatnet. Dette betyr at utfiskingen i 2006 var vellykket og at lagesilda ble hardt beskattet. De fiskene som var igjen vokste imidlertid bedre, slik at de før årets utfisking representerte en viss biomasse. Utfiskingsresultatene i 2010 sammen med prøvefiskene i 2008 og 2009, bekrefter også at det har vært liten rekruttering av lagesild i alle årene etter Siken har imidlertid tatt seg opp i antall. Den reduserte konkurranse fra lagesilda er trolig årsaken til dette, og gjør også at siken vokser bedre enn før. Totalfangsten under utfiskingen med flytegarn i 2010 utgjorde 2,8 tonn. Dette er lavere enn i 2006 da det ble fisket opp mot 5 tonn (Lura 2007a). Noe av fangsten i 2006 ble tatt på bunngarn. Gitt at bestanden av fisk i de åpne vannmassene var lavere i 2010 enn i 2006 var det totale uttaket av fisk i de åpne vannmassene, målt som andel av totalbestanden, likevel trolig rimelig likt som i Det var imidlertid en viss variasjon i fangstuttak mellom de to bassengene. Fangsten det første fiskedøgnet, uttrykt i kg, indikerte en tetthet i bassenget ved Frøyland som var omtrent halvparten av tettheten i I Storavatnet indikerte fangsten i første døgn noe høyere tetthet enn i I antall fisk var tettheten mye lavere i begge bassengene i 2010 enn i 2006, siden gjennomsnittsvekten var høyere i Det forusettes da at garnene som ble benyttet passet bra til størrelsen på fisken. Dette er en rimelig antagelse basert på fordelingen av fisk på de ulike maskeviddene som ble brukt. Den minste maskevidden på 16,5 mm fisket imidlertid dårligere i forhold til de andre. Dette gjør at fangst per garn per natt blir noe lavere enn om denne garntypen ikke hadde blitt benyttet. Men det viser også at tettheten av fisk som var fangbar i denne maskevidden som forventet var relativ lav. Når en vurderer fangsten i Storavatnet må en også ta høyde for at fisken trolig endrer fordeling horisontalt i vannsøylen mot slutten av sesongen i forhold til i august. Spesielt er trolig fangsten i Storavatn i oktober (den siste omgangen) påvirket av dette. Det samme ble observert ved Frøyland i 2006 (Lura 2007). Alle data tyder på at fisken i de åpne vannmassene i august generelt står relativt konsentrert fra 8-10 m og oppover. Det skyldes trolig at det er mindre oksygen i vannet nedover mot bunnen på denne tiden av året (Molversmyr 2002, 2005, 2006 og 2007). Utover i september øker oksygenmengdene igjen i bunnvannet. Prøvefiskene har vist at fisken da også til en viss grad bruker de dypere områdene. I tillegg utnytter fisken også det grunneste volumet i større grad. Vannvolumet er noe begrenset på dypt vann slik at dette ikke nødvendigvis gir de store utslagene. Fenomenet gir likevel trolig et visst utslag på fangst per garn per natt. Det betyr da at den reelle tettheten av fisk i 2010 trolig var svært lik i de to bassengene ved fiskestart, selv om fangst per garn per natt i første fiskeomgang var noe høyere ved Frøyland enn i Storavatnet. Utviklingen i fangst per garn per natt med økende antall fiskeomganger, og med økende akkumulert fangst, tyder på at anslagsvis halvparten av fiskebestanden i de åpne vannmassene ble tatt ut under årets fiske (figur 6). Ettersom fisken trolig vil kompensere med økende aktivitet når tettheten reduseres kan en trolig ikke forvente en rettlinjet sammenheng mellom 12

13 disse parametrene. Da ville en også fått en sterkere nedgang i fangsten helt mot slutten av et slikt fiske. Det betyr at fangstuttaket i 210 reelt sett var noe høyere enn halvparten av bestanden, og at det trolig hadde vært nok å fiske 2-3 omganger til ved Frøyland og 4-5 omganger til i Storvatnet for å få optimal effekt. Fangstinnsatsen med flytegarn ved Frøyland i 2010 målt som antall garnnetter var 74 % av innsatsen i Det var imidlertid svært liten fangst ved siste fiskeomgang i 2006 og denne omgangen utgjorde mange garnnetter. Trekkes siste fiskeomgang fra i 2006, utgjorde innsatsen i 2010 (målt som garnnetter) 93% av innsatsen i Totalfangsten i kg på flytegarn ved Frøyland i 2010 utgjorde imidlertid bare 41 % av fangsten i 2006, mens fangsten i antall bare utgjorde 16 % av fangsten i Dette tyder på at tettheten av fisk i 2010 før fiskestart, var mye lavere enn i 2006 ved Frøyland både i kg og antall. Totalt sett vurderes dette slik at restbestanden i kg ved Frøyland nå er på omtrent samme nivå som restbestanden var etter fisket i 2006, mens restbestanden i antall er lavere enn i Dette kan imidlertid være noe påvirket av at det ikke ble fisket ved Klepp stasjon i Noe fisk fra denne delen av vatnet er trolig likevel fisket opp. Fangsteøkningen i 4. og 5. omgang tydet på at det vandret fisk til området ved Frøyland. Det samme ble observert i 2006, da det ble en betydelig fangstøkning i 7. fiskeomgang, noe som mest sannsynlig skyltes innvandring av fisk fra området ved Klepp stasjon (Lura 2007). I Storavatn var forholdene litt annerledes. Også her var innsatsen i 2010 noe lavere enn ved forrige utfisking og utgjorde 91 % av innsatsen i Fangsten i kg i 2010 var imidlertid dobbelt så stor som i 2006, mens fangsten i antall i 2010 utgjorde 84 % av fangsten i Basert på dette vurderes restbestanden i kg i Storavatnet til å være noe høyere nå enn det som var tilfelle etter fisket i 2006, mens restbestanden i antall trolig er lavere. 4.2 Mulige effekter på vannkvalitet Det viktigste biologiske faktoren som styrer mengden dyreplankton i et vann er hvilke planktonspisende (planktivore) fiskearter som er til stede, og i hvilken tetthet artene opptrer i antall og biomasse. I Orrevassdraget er det lagesild og sik som er de viktigste planktonspisende artene. På Vestlandet finnes lagesild kun i dette vassdraget, fra Frøylandsvatn og nedover. Sik er imidlertid en vanlig art på Jæren. Lagesilda er spesielt viktig for dyreplanktonsamfunnet fordi denne etter 8-10 måneders alder utelukkende oppholder seg i de åpne vannmassene og beiter på dyreplankton. Siken kan også i stor grad utnytte dyreplankton som føde, men det gjelder i hovedsak mens fisken er mellom 10 og 30 cm. Når siken blir større oppholder de seg mer nær bunnen og beiter bunndyr. Uttynning av planktonspisende lagesild og sik i de åpne vannmassene i Frøylandsvatnet kan derfor redusere beitetrykket på dyreplanktonet. Det fører til at større planktonarter, som er mer effektive algespisere, øker i antall og disse kan redusere tettheten av alger. Ved utfisking av planktivor fisk i de åpne vannmassene kan en derfor oppnå en bedre vannkvalitet i form av redusert algemengde og økt sikt i vatnet. Dette vil skje selv om tilførselen av næringsstoffer er på et konstant nivå. Utfisking er derfor et tiltak som kan øke effekten av gjennomførte tiltak som har redusert næringstilsiget til vannet. Det er imidlertid en utfordring å måle effekten av utfisking, fordi responsen oftest vil komme sesongen etter tiltaket. Utfiskingen vil også påvirke hele vatnet og det kan derfor ikke vises til en kontroll som kan indikere hvordan forholdene ville ha vært uten utfiskingstiltak. I tillegg vil svingninger i næringstilførsler i seg selv påvirke algemengdene. 13

14 Det har blitt gjennomført flere utfiskinger i Frøylandsvatnet. I perioden 1990 til 2001 ble det tatt ut store mengder sik og lagesild (Aksjon Jærvassdrag 2008). Det ble da fisket både på bestanden i de åpne vannmassene og på fisken som stod langs bunnen. Det største mengdene ble tatt ut i 1990, 1991 og Etter dette fisket ble det generelt observert en økning i mengden av de store dyreplanktonartene i gruppen vannlopper (Daphnia spp.). Også etter den målrettede utfisking av lagesild i de åpne vannmassene i 2006 og 2007 (Lura 2007 a og b) ble det funnet en respons i form av økt mengde store vannlopper (Molversmyr 2009). I de påfølgende årene 2008 og 2009 ble det observert en gradvis reduksjon i maksimalt antall store vannlopper, og dette er i samsvar med en gradvis økning i biomassen av fisk i de åpne vannmassene (Lura 2010). Det er også en viss sammenheng mellom økte mengder dyreplankton og det målte siktedypet i vannet, men her bildet ikke så klart. En må imidlertid ta høyde for at både tilførslene av næringsstoffer fra landområdene rundt vannet og næringstilførselen fra bunnsedimentene i vannet varierer mellom år og gjennom sesongen. Disse faktorene kan i stor grad overstyre de observerbare effektene av utfiskingene. Det betyr likevel ikke at utfiskingene ikke har hatt effekt, og det må vurderes som svært sannsynlig at vannkvaliteten i form av siktedyp hadde vært dårligere i Frøylandsvatnet dersom utfiskingene ikke hadde blitt gjennomført. Erfaringen med utfisking fra 1990 og utover viser at tiltaket gir effekter i form av oppbygning av den gunstigste delen dyreplanktonsamfunnet. Erfaringen viser også at det fortsatt bør gjennomføres utfisking med jevne mellomrom, frem til en eventuelt får redusert næringsmengdene i vannet til et nivå som i seg selv er lavt nok til at en oppnår den ønskede vannkvaliteten. Effekten av årets fiske kan ikke forventes før neste sesong. Et redusert beittrykk på dyreplanktonet mot slutten av sesongen kan likevel gjøre at disse dyrene får en bedre start på neste års sesong, og at de derfor kan bygge seg opp sterke bestander tidlig på sesongen. Det vil være gunstig i forhold til å holde algemengden lavest mulig gjennom neste sommer. Oppfølging neste år i regi av Aksjon Jærvassdrag vil kunne belyse disse effektene. Det er utfordrende å vurdere kost- og nytteverdien av utfisking i forhold til tiltak for å redusere næringstilførselen til vannmassene i Frøylandsvatnet ytterligere. Utfisking er relativt kostnadskrevende når det gjøres på denne måten. Dersom tiltaket skal være effektivt må imidlertid fisken som bruker de åpne vannmassene beskattes, og da er flytegarn den mest effektive fangstmetoden. Det vil også være kostnadskrevende å redusere fosformengden i innsjøen ned mot f. eks. 11 mg/l som er øvre grense for tilstandsklasse God (SFT 1997). Tilstandsklassen ut fra fosformengden har etter 2000 generelt vært Dålig, men også Meget dårlig. Fram til nå har en gjennomført de mest kostnadseffektive tiltakene for fosforreduksjon, og videre reduksjoner kan bare oppnås gjennom relativt sett dyre prosjekter. I tillegg må en forvente at interngjødslingseffektene vil påvirke vannet også i de kommende årene, uavhengig av ytterligere tiltak mot tilførsel av fosfor (Molversmyr & Andersen 2006). Molversmyr & Andersen (2006) som vurderte interngjødslingseffektene i Frøylandsvatn konkluderte med at algemengden i seg selv kan være med å påvirke den interne dynamikken. Store konsentrasjoner av alger vil gi økt ph i vannet, noe som igjen kan føre til frigjøring av betydelige mengder fosfor i kortere perioder. Dette vil ikke nødvendigvis være styrende for 14

15 den totale interngjødslingen. Vinddrevet resuspensjon av fosfor kan også gi betydelige bidrag, særlig i perioder med høy ph i vannet. Omfanget vil altså avhenge sterkt av vær- og vindforhold. Generelt synes interngjødsling å ha liten effekt på det generelle fosfornivået i Frøylandsvatnet (Molversmyr & Andersen 2006), men den kan likevel være av vesentlig betydning for oppveksten av alger om sommeren. Indre tilførsler kan dermed styre både mengde og sammensetning av planteplanktonet, og kan gi grunnlag for oppblomstring av blågrønnlager. Dette betyr at stor algevekst kan være selvforsterkende, spesielt i enkelte år. Selv om Frøylandsvatnet nå etter hvert nærmer seg en bedre fosforbalanse kan en likevel få algeoppblomstringer på grunn av interne effekter. I slike tilfeller kan en derfor tenke seg at en god bestand av dyreplankton, med gunstig artssammensetning, kan være avgjørende for å hemme større algeoppblomstringer. Dersom målet er å raskest mulig få vatnet i tilstandsklasse God, kan det derfor være kostnadseffektivt å drive med utfisking også i kommende år. Dette kan f. eks. føre til en raskere oppnåelse av en tilstandsklasse God for parametrene klorofyll-a eller siktedyp, der en er nærmest å nå dette målet (Molversmyr 2007). 4.3 Praktiske erfaringer med utfiskingen Det praktiske oppsettet ved utfiskingen fungerte generelt bra. Ved å la garna stå ute to netter per omgang kunne en oppnå flere garnnetter for hvert utsett. I starten av fisket var det mye godt vær, og en kunne sette og trekke stort sett på alle datoer en ønsket. Ettersom pelsdyrfôrlaget i år bare kunne motta fisk i normal arbeidstid var det imidlertid noen restriksjoner i forhold til levering av fisk. Det førte til at arbeid i helgene ikke kunne gjennomføres fullt ut som forutsatt. Dette gav litt forsinkelser i forhold til den ønskede fremdriften. I tillegg ble det en del dårlig vær i september. I mange tilfeller var det da uforsvarlig å sette ut garn i Storavatnet på grunn av vind. I ettertid kan en vurdere det slik at det hadde vert ideelt å starte fisket noe tidligere og avsluttet midt i september. Tidligere start berører imidlertid ferietiden, og planleggingen av et slikt fiske bør da starte noen måneder før det som var tilfellet i år. Det kan også være optimalt å starte fisket i Storavatnet, fordi bassenget ved Frøyland er noe mer skjermet i forhold til de vindstyrker og -retninger som opptrer om høsten. En bedre mulighet til fiske over lengre tid hadde også gjort at en kunne ha utnyttet ekstra resurser til praktisk fiske. En viss del av ressursene vil alltid gå med til oppstart, organisering og rapportering av prosjektet. Dette er relativt konstante kostnader uavhengig av hvor mange omganger som fiskes. Det betyr at eventuell ekstra ressurser går direkte til økt antall fiskedøgn. De som har drevet fisket noen år har nå erfaring som gjør at tiltaket kan gjøres rimelig effektivt. Dersom det ikke anses som avgjørende å dokumentere fangstresultatene like god som i år, er det mulig å oppnå like mange garnnetter med noe mindre resurser. Alternativt kan en oppnå flere garnnetter ved samme ressurser som i år. Det bør imidlertid sette av noen midler til prosjektstyring og innkjøp av garn, slik at de rette maskeviddene benyttes til enhver tid. Garnene som ble benyttet i år er lagervare. Det gjør at de kan skaffes på kort tid. Da kan en eventuelt kjøpe noen garn først, for deretter å supplere med de samme, eller andre maskevidder, når en ser hvilke garn som fanger fisk. Det kan også vurderes å kjøpe garn som er 4 m dype og sette disse som kombinerte bunn og flytegarn på 6-10 meters dyp. Dypet kan eventuelt justeres basert på erfaringene en får etter hvert. 15

16 Noen av garna som ble benyttet i år kan brukes videre i ytterligere noen fiskeomganger. Det finnes også garn på lager av de minste maskeviddene som ble benyttet i 2006 og Disse er nok mest aktuelle dersom det viser seg at det skulle dukke opp igjen nye sterke årganger av lagesild. 5 TAKK Gjennomføringen av dette fiske hadde ikke vært mulig dersom ikke Rogaland Pelsdyrfôrlag A/L hadde kunnet ta imot fangsten. Dette skyldes både mengden av fisk som fanges og at denne er av relativt dårlig kvalitet siden garna bør stå i flere døgn ved hvert fiske. Rogaland Pelsdyrfôrlag A/L takkes for deres avgjørende bidrag i prosjektet. Da vi fisket i Storavatn fikk vi tilgang til vatnet på Serigstad ved å benytte vegen og båtutsettingsplassen på eiendommen til Elen Marie Serigstad. Dette er en optimal plassering i forhold til fiske i Storavatnet. Vi er svært takknemlige for at grunneier gav oss mulighet til transport av personell, utstyr og fisk på privat veg gjennom tunet på Serigstad. 6 REFERANSER Aksjon Jærvassdrag Utfisking for å bedre vannkvaliteten i Frøylandsvatn. Faktaark utarbeidet av. (Kan finnes under Rapporter Faktaark på Lura, H. 2007a. Oppsummering av prøvefiske og utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i Notat sider. Lura, H. 2007b. Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i Notat AMBIO Miljørådgivning AS sider. Lura, H Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september Notat sider. Molversmyr, Å Frøylandsvatnet vurdering av tilstand og utvikling. Rogalandsforskning, rapport RF 2002/216. Molversmyr, Å Overvåking av Jærvassdrag Datarapport. Rogalandsforskning. Rapport RF 2005/031. Molversmyr, Å Overvåking av Jærvassdrag Datarapport. International Research Institute of Stavanger. Rapport IRIS 2007/035. Molversmyr, Å Overvåking av Jærvassdrag Datarapport. International Research Institute of Stavanger. Rapport IRIS 2007/035. Molversmyr, Å International Research Institute of Stavanger. Rapport IRIS /037. Molversmyr, Å. & T. Andersen, Kartlegging og vurdering av interngjødsling i Frøylandsvatnet. International Research Institute of Stavanger, rapport IRIS / SFT Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT-veiledning 97:04 TA-nr. 1468/1997, 31 sider. 16

Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet 2012

Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet 2012 Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet 2012 Stavanger, 31. desember 2012 1 Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Utfisking i Frøylandsvatnet 2016

Utfisking i Frøylandsvatnet 2016 Utfisking i Frøylandsvatnet 2016 Skrudland, 10. november 2016 Timevegen 191 4346 BRYNE Utfisking i Frøylandsvatnet 2016 Tel.: 41 40 39 99 E-post: harald.lura@fotlandsfossen.no Oppdragsgiver: Time kommune

Detaljer

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007 NOTAT Dato: 1. oktober 2007 Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura SAK: Utfisking Frøylandsvatn 2007 Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007 Innledning Utfiskingsprosjektet som

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd

Detaljer

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Reidar Borgstrøm og Bjørn Olav Rosseland Institutt for naturforvaltning, UMB Klar sammenheng mellom

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002 Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede

Detaljer

Fiskebestandenes betydning for interngjødsling i Frøylandsvatn. Foreløpig oppsummering

Fiskebestandenes betydning for interngjødsling i Frøylandsvatn. Foreløpig oppsummering Fiskebestandenes betydning for interngjødsling i Frøylandsvatn Foreløpig oppsummering Stavanger, november 2005 1 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Prøvefiske og utfisking av røye i Hopsvatnet, Masfjorden kommune FORFATTARAR: Cand. scient. Steinar Kålås & Cand. real. Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Grunneigarar

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Klubben-Pollen Dette er delrapport 4 fra oppfølgingen av triploid fisk som først ble satt ut på lokaliteten Klubben

Detaljer

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Erfaringer med direktivet i kystvann Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder for identifisering av SMVF i Norge Veileder

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fysisk, kjemisk beskrivelse av Sagvikvatnet i Tustna kommune, Møre og Romsdal. FORFATTER: dr.philos. Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER : Stolt Sea Farm, ved Endre

Detaljer

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET TYSFJORD/HAMARØY 2015 Tangen Produkter 1 Innhold s. 1 Forside s. 2 Innhold s. 3 Forord s. 4 Oppsummering s. 5 Fiskekultiveringa i Varpa s. 6 Oversikt

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER

Detaljer

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

ØRVIKDAMMEN. Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe. Restaurering av en lokalitet for storsalamander,

ØRVIKDAMMEN. Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe. Restaurering av en lokalitet for storsalamander, ØRVIKDAMMEN Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe Restaurering av en lokalitet for storsalamander, ved å fjerne ulovlig utsatt karpe 01.09.2013 KJELL-HENRIK SEMB Restaurering

Detaljer

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden 2005 På oppdrag fra Hole kommune NIVA, 09.11.2005 Camilla Blikstad Halstvedt Sammendrag Steinsfjorden i Hole og Ringerike kommuner har årlig siden 1997 blitt

Detaljer

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til?

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Forsker Åge Brabrand, Lab. ferskvannsøkologi og innlandsfiske. Naturhistorisk museum, UiO Fiskearter Innsjømorfometri Respons

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

NJFF-Rogaland Naturvernforbundet i Rogaland Årdal Elveeigarlag Postboks 313 Postboks 441, Sentrum 4137 Årdal i Ryfylke 4291 Kopervik 4002 Stavanger

NJFF-Rogaland Naturvernforbundet i Rogaland Årdal Elveeigarlag Postboks 313 Postboks 441, Sentrum 4137 Årdal i Ryfylke 4291 Kopervik 4002 Stavanger NJFF-Rogaland Naturvernforbundet i Rogaland Årdal Elveeigarlag Postboks 313 Postboks 441, Sentrum 4137 Årdal i Ryfylke 4291 Kopervik 4002 Stavanger OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Sandnes 01.07.14 REVISJON

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

Hirtshals prøvetank rapport

Hirtshals prøvetank rapport Hirtshals prøvetank rapport 1. Innledning Vi gjennomført en rekke tester på en nedskalert versjon av en dobbel belg "Egersund 72m Hex-mesh" pelagisk trål. Testene ble utført mellom 11. og 13. august 21

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011 KLV-notat nr 3, 212 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Foto: Svein Williksen Namsos, mars 212 Karina Moe Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i

Detaljer

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 KLV-notat nr 4, 2012 Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 Namsos, oktober 2012 Frode staldvik Foto: Frode Staldvik Forord Frykten for at rømt oppdrettslaks på villaksens

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen Jæren vannområdeutvalg 02.09.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Elin Valand Saksnr. 15/889-15 Direkte innvalg: Løpenr. 54082/15 Arkivnr. K54 MØTEINNKALLING 9. SEPTEMBER

Detaljer

Akvaplan-niva rapport

Akvaplan-niva rapport Månedlige temperatur, salinitets og oksygen registreringer ved Vadsø fra mars 1 til februar 2 og kort vurdering av. Akvaplan-niva rapport - - - - - - - -1-1 - Temperatur 1 2 Mars Mai Juli September November

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212 R A Enkel beskrivelse av Espelandsvatnet, resipienten til Åfjorddal smoltoppdrett as. Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane P P O R T Rådgivende Biologer AS 212 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr.10 2003 TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 av Jan H. Sundet Havforskningsinstituttet, Tromsø SAMMENDRAG Deler av

Detaljer

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,

Detaljer

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001 Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 21 Stavanger, 8. november 21 Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. desember 2014 14. januar 2015 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006 Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka Vår dato: 09.06.2015 Vår referanse: 2015/3859 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Drammens Sportsfiskere Postboks 355 3001 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 07 borgar32@gmail.com Resultat

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Ytre Lavollsfjord Dette er fjerde rapport fra oppfølgingen av triploid fisk satt ut på lokaliteten Ytre Lavollsfjord

Detaljer

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004 NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse: Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Høgevarde Fiskeforening Stein Finstad (steinvk.finstad@gmail.com) Resultat fra

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv Versjon 01.02.2010 Alle vannforekomster skal tilstandsklassifiseres i henhold til EUs vannrammedirektiv og det

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 06.01.2014 MOM B-undersøkelse ved Store Teistholmen i Sandnes kommune November 2013 Einar Bye-Ingebrigtsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt.

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom til forslag om hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Oppsummering Natur og Ungdom mener det ikke bør åpnes

Detaljer

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 07.08.13 MOM B-undersøkelse ved Dale i Rennesøy kommune Juni 2013 Henrik Rye Jakobsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Dato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna

Dato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna 51 Bergvesenet ti Postboks3021 N-744I Trondheim Bergvesenetrapport nr 6440 Rapportarkivet Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Nordlandske Ekstern rapport

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. FARTØY: G.O. Sars. AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988. ANKOMST: Bergen, 12 mai

INTERN TOKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. FARTØY: G.O. Sars. AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988. ANKOMST: Bergen, 12 mai 1 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: G.O. Sars AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988 ANKOMST: Bergen, 12 mai PERSONELL: V. Anthonypillai, A. Dommasnes

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010 KLV-notat nr. 4 2011 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010 Namsos, januar 2010 Magdalene Langset og Anders Lamberg Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 2 2. Metode... 3

Detaljer

Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012

Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012 Postboks 174, 1871 Ørje Tlf: 69 81 27 00 Fax: 69 81 27 27 E-post: oystein.toverud@havass.skog.no Rapportens tittel: Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012 Rapport nr: 4 Dato: 2012.10.12 Forfatter:

Detaljer

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13

Detaljer

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Vannregion Rogaland VMR Rogaland Fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger 19.12.2014 BERGEN HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Innledning Viser til Rogaland

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Foto: Håkon Gregersen Naturkompetanse AS, januar 2005 www.naturkompetanse.no - en løsningsorientert natur og miljørådgiver Naturkompetanse

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 KLV-notat nr. 1 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Innhold Sammendrag... 3 Metode... 4 Diskusjon... 9 Referanser... 10 2 Sammendrag Et

Detaljer

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger

Detaljer

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av vegetasjonen. Standplass og bilderetning for bildet er vist

Detaljer

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets

Detaljer

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport

Detaljer

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Ekspertgruppen Kjersti Sjøtun (Universitetet i Bergen) Hartvig

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer

Gjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn. Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap

Gjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn. Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap Gjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap Dagens tema Litt gjeddebiologi Restaurering av næringsrike innsjøer

Detaljer

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Dokkfløymagasinet (innsjønr 610, 735 m o.h., 950 ha,) ligger i Dokkavassdraget i Gausdal og Nordre Land kommuner. Det opprinnelig 60 ha store vatnet ble oppdemt

Detaljer

Mer effektiv biltransport av tømmer, flis og trevarer. Skog & Tre 2013 Ove Bergfjord

Mer effektiv biltransport av tømmer, flis og trevarer. Skog & Tre 2013 Ove Bergfjord Mer effektiv biltransport av tømmer, flis og trevarer. Skog & Tre 2013 Ove Bergfjord Vesentlige faktorer påvirker effektiv transport Rammebetingelser. Skogsbilveger, snuplasser, velteplasser Flere transportører

Detaljer

VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE

VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE O S L O K O M M U N E Friluftsetaten VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE Leif Åge Strand November 2006 2 INNHOLD 1 BAKGRUNN...3 2

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 10.08.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer