Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen"

Ruben Jakobsen
9 år siden
Visninger:

1 Fiskeraksjonen for Surna Foto: Lars Jostein Tellesbø Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen

2 Forord: Fiskeraksjonen vil med dette takke alle bidragsytere for gode og meningsfylte innlegg i arbeidet med vår rapport. Vi har hatt god støtte i lokalbefolkningen som virkelig har engasjert seg i revisjonssaken. Vi vil også få takke Surnafondet for økonomisk støtte, og retter samtidig en takk for godt samarbeid med Surnadal elvaeigarlag, Samarbeidsorganet for Surna og Surnadal kommune. Sist men ikke minst vil vi rette en stor takk til de om lag 1500 som fram til i dag har støttet Fiskeraksjonens krav med sin underskrift. Alt dette folkelige engasjement for Surna har styrket oss i troen på det arbeidet vi har gjort, og at det har stor betydning for mange både lokalt og perifert. Vårt håp er at vårt bidrag kan være med å legge grunnlag for en god revisjon der elva står i sentrum. La Surna leve! Tellesbø Ola L. Tellesbø Kjell Lund Jan Sundqvist

6 En kort historie om en lang elv. Som et svingete bånd nedover dalen flyter Surna, som har gitt navn til dalen. Den har sitt utspring i Sør-Trøndelag, og kan glede seg over forskjellige navn, før den etter hvert flyter sammen med Rinna og blir til Surna. Elva er, sammen med sjøen, kanskje den som har størst ansvar for at dalføret har fått sin form. Den har gravd seg ned og ført store mengder jord, grus og sand nedover, som den igjen har lagt fra seg og dannet det vi i dag ser som frodig åker og eng. Grus og sand i store mengder er ført til fjords og lagt opp som digre sandbanker uti Røtet. Men massen måtte noe sted tas, og flomstor elv kunne gjøre ødeleggende skade på dyrkamark når den brøt seg nytt far. Ikke uten grunn ble den kalt «største jordtausa i bygda».før lastebilene overtok bar elva mange tømmerstokker nedover til sagbrukene. Men den ga også store gleder: fiske etter laks og ørret var både matauk og moro for gammel og ung. At Surna har flyttet på seg og tatt seg nye far, ser vi spor etter mange steder oppover dalen. «Gammelelver» og evjer viser hvor elva har gått. Den flate dalbunnen og de løse jord- og grusmassene har tillatt elva å vandre fram og tilbake mellom dalsidene. Virkelig store skadeflommer var det flere ganger både på 17-og 18-hundretallet. Den siste - og kanskje største flommen - var i Etter denne ble det iverksatt arbeid med store steinforbygninger flere steder langs elva. Reguleringen av Folla og Vindøla skapte forventninger om at skadeflommenes tid var forbi. Men i 2003 kom vannet svært brått og gjorde en del skade, og viste at Surna fortsatt er en upålitelig nabo. Sett i lys av at vi kan forvente oss et «våtere og villere klima» i fremtiden, må det tas ny høyde for skadeverk fra elvas side. Surna som lakse- og ørretførende elv har gjennom tidene hatt stor betydning både som kilde til mat og inntekt og som et sted for rekreasjon. Grunnet at adgangen til å fiske var relativt fritt i tidligere tider kunne også de som ikke hadde direkte fiskerett få anledning til matauk i trange tider. Fra munningen og oppover ble det tatt tildels store fangster med not og jaggarn. Opptil 100 laks i et godt kast kunne forekomme. Oppover i elva ble stangfiske vanligere, mens lyster og andre redskaper ble anvendt i sideelvene mot gyteplassene. At laks/ørret utgjorde en vesentlig del av kostholdet vises av at

7 tjenestefolk fraba seg mer enn 3 laksemåltider pr. uke. Det ble rett og slett for mye laks på spisekartet. Sportsfisket gjorde sitt inntog med engelskmennene tidlig på tallet. Etter hvert ble det inngått langvarige leiekontrakter både av retten til å fiske og til å leie/kjøpe husvære. I tillegg ble et ikke ubetydelig antall menn og kvinner engasjert som roere/kleppere og som tjenestefolk i husholdningene. Engelskmennene hadde ord for å være rause arbeidsgivere. Av oppbevarte kontrakter ser vi at dette ga betydelige inntekter til grunneiere og tjenestefolk. På Harang og Gulla ble det bygd/utvidet til»lakselordboliger». Disse «gyldne» årene varte til første verdenskrig. Men det skal ikke unnlates å nevne at det kunne forekomme konflikter også i disse årene. Dette skyldtes gjerne at lokale fiskere var utestengt fra elva da engelskmennene hadde kjøpt fiskerettighetene i store deler av Surna. I årene etter 2. verdenskrig ble det få lakselorder, men desto flere interesserte sportfiskere fra inn- og utland som søkte seg til Surna. Årene 1954 og 1955 er kanskje de beste fangstårene som er notert. For å møte kravet om innkvartering og adgang til fiske ble det opprettet campingplasser og bygd fiskehytter. Hotell og gårdsbruk med innkvarteringsmuligheter etablerte seg, og det var gode tider for både fiskere og utleiere. Kiloprisen spesielt for stor laks var høy og ga bra ekstrainntekt for flinke fiskere. Isen skapte trivsel langs elva da den laget en naturlig vei over dalen. På isen ble det skøyteløp og mye leik og moro. I tillegg beskyttet isen fisken i elva fra predatorer som oter og laksender. Etter at isen hadde lagt seg om høsten, ble klimaet tørrere og vi fikk et stabilt innlandsklima med lite frostrøyk. Ved isgang om våren var det vanligvis få problemer, men det kunne hende år om annet at det la seg noen isflak på åker og eng. Når en gikk langs elva etter isgangen, kunne en ofte observere døde hannlakser på elvebredden. Dette var et godt tegn på mye gytefisk i elva og utsikter for nye gode lakseår. Det var til dels grove lakser som ble funnet, en på 27 kilo på Honnstad og på Tellesbøholmen ble det

8 funnet et laksekadaver som målte en meter og trettitre cm! Dette var ikke uvanlig, og det viser at Surna var ei elv for de store laksene. Om våren når smeltevannet fra høyfjellet var over, steg temperaturen i elva. I godværsperioder utover sommeren ble det et yrende badeliv for ung og gammel. Om sommeren når elva gikk i stor etter langvarig regn, ble det ørretflom. Sjøørreten søkte seg opp i elva i tusentall og folk gikk mann av huse for å fiske på denne. Ryktet spredte seg fort og folk fra andre bygder strømte til for å være med på det eventyrlige fisket som oppstod. Den 6. juli 1968 ble opplevd som en trist dag. Vannstanden i elva sank med 70 cm i løpet av tre fire timer. Elva var regulert. Vanntemperaturen i den nye elva innbød ikke til badeliv og elvaisen var historie. Lokalsamfunnet var frarøvet naturlige goder. Etter at det nå snart har gått 50 år siden kraftproduksjonen startet i Surna, har livet i og langs elva blitt mer og mer fattig. Laksefangstene er på et lavmål, og sjøørreten er så godt som utryddet i elva. Bading i Surna er uaktuelt på grunn av det kalde vannet og lek og moro for småguttene med fisking etter småørret og ål er historie. Vinteraktiviteter på elva er borte og kun frostrøyken ligger som en klam hånd over den åpne elva der det før var lek og moro. Likevel, håpet for Surna ligger i troen på en klok behandling av NVE som gir levelige forhold for fisk og folk langs den nasjonale lakseelva vår. Vi tror også på kloke lokalpolitikkere som har lovet å kjempe for elva etter å ha opplevd forringelsen og utarmingen av Surnavassdraget. Som gamle laksefiskere sier vi: Det er håp i hengende snøre.. Samlet og fortalt av Kristian Ranes og Ola L. Tellesbø

Like dokumenter

SVAR PÅ HØRING ANGÅENDE STATKRAFTS SØKNAD OM AGGREGAT 2 I TROLLHEIM KRAFTSTASJON

SVAR PÅ HØRING ANGÅENDE STATKRAFTS SØKNAD OM AGGREGAT 2 I TROLLHEIM KRAFTSTASJON Fiskeraksjonen for Surna Norges Vassdrags og Energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091, Majorstuen 0301 Oslo Vår dato: 25.05 2016 Deres ref.: 201495940-9 Deres arkiv: 312 SVAR PÅ HØRING ANGÅENDE