Strategikonferansene 2014

Utfordringer som vil prege oppgjøret i 2014 Sykelønn Økonomi Ny arbeidstidsordning i skolen KS Bedrift? Minstelønn/ garantilønn Lokale forhandlinger Resultat tariffoppgjøret 2014 Sentrale tillegg Heltid Pensjonist avlønning «20-åringen» Ramma - Moderasjon Endringer i lønnssystemet Frontfaget

Fremdrift Forarbeid Debattnotat Strategikonferanser Forhandlingsmandat januar-mars Forhandlinger Krav Vurdere tilbud Samarbeid Forankring Rådgivingsgruppe HS/Tariffgruppe Fylkene RU april Mekling Prosess Oppfølging viktige tema Informasjon Forankring medio mai Etterarbeid Streik Beredskap Uravstemning Prosess mot resultat Informasjon Media Internt Hovedstyret Medlemmene A-rundskriv Informasjonskonferanser B-rundskriv mai-juni

Inntektspolitisk samarbeid og frontfagsmodellen Mål: Koordinere lønnsdannelsen og bidra til en pris-/ lønnsvekst som styrker grunnlaget for høy sysselsetting og lav ledighet Lønnsoppgjøret er partenes ansvar Frontfagmodellen Konkurranseutsatt sektor forhandler og inngår avtale først Økonomisk ramme er en norm for andre tariffområder

Holden III-utvalget slutter opp om frontfagsmodellen Lønnsveksten må være tilpasset den sektoren som er utsatt for internasjonal konkurranse Derfor bør lønnveksten i industrien for arbeidere og funksjonærer samlet være normgivende for lønnsveksten i resten av økonomien Frontfagsoppgjøret har direkte gjennomslag i en rekke andre oppgjør Etter frontfagoppgjøret bør NHO, i forståelse med LO, angi en troverdig ramme for den samlede lønnsveksten i industrien Koordinering og dialog bidrar til felles virkelighetsoppfatning om utsiktene framover Profilen i frontfaget skal ikke overføres til andre sektorer, men bestemmes på bakgrunn a behovene i de enkelte sektorene

Lønnsutvikling i utvalgte sektorer (TBU-rapport) 2002 2007 2007 2012 Industri: 4,3 % 4,6 % Stat: 4,2 % 4,8 % Kommune: 4,1 % 4,7 %

TBU: Foreløpig rapport 18. februar 2013

Økonomisk situasjon Aktuelle tall Anslag prisvekst 2014 SSB (KPI-tall) 2,0 % Forventet lønnsvekst FIN 3 ½ % SSB 3,6 % Uansett en kjøpekraftforbedring - reallønnsvekst

Økonomisk situasjon Aktuelle tall forts Anslag lønnsoverheng : 0,4 % Anslag lønnsglidning : 0,2 % Tarifftillegg: Ramme/årslønnsvekst:

Tema i oppgjøret Økonomi - Debattheftet Ramme?? Avsetning til lokale forhandlinger?? Endringer i minstelønnssystemet Arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse

Forhandlinger Alltid overraskelser Forventninger ambisjoner Interessefellesskap og / eller interessemotsetninger Prioriteringer Interne prosesser I sammenslutningen I organisasjonen I KS

Konflikt de tre siste hovedoppgjør 2008 2010 2012 Høy ramme Streik i Unio Konflikt - med alle Konflikt med alle Konflikt på fordeling Konflikt på rammas størrelse Konflikt på???

PENSJON Resultat 2009 Offentlig tjenestepensjon og AFP videreføres; dog med 2 unntak Levealdersjustering* Ny regulering av løpende pensjoner Mindre enn 15 år til fylte 67 år skjermes, dvs. 67år/66%/30år (individuell garanti)

«Bruttogarantien» Årskull 1963 1973 1983 Pensjonsnivå 59,7 % 56,6 % 53,7 % 66 % - Alder 69 70 71

Konklusjoner - Status Lite arbeidsinsentiver Dempet kostnadsvekst Ulike ordninger i privat og offentlig sektor

Noen spesielle utfordringer - Pensjon Økte pensjonsutgifter i kommunene Bygger på samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden, «Like» pensjonsordninger i offentlig sektor Behov for endringer som: Begrenser kostnadsvekst Er tilpasset arbeidslinjen Gir bedre mobilitet mellom offentlig og privat sektor.

Bindinger til staten Tilnærmet like regler har vært ønskelig Forskrift Overføringsavtale Lærere/Sykepleiere

2014 - Pensjon?? Tariffoppgjøret KS 2014 Kostnader - Andre arenaer Ny uføretrygd i de offentlige tjenestepensjonsordningene Stor evaluering av pensjonsreformen i 2017

Arbeidstid og heltidskultur Arbeidstid er et tema med stort engasjement Hovedstyresak om arbeidstid Regjeringen har varslet arbeidstidsutvalg Heltidserklæringen det store heltidsvalget Tariffoppgjøret 2012: partssammensatt utvalg heltid - deltid Arbeidsgiverpolitikk som bidrar til å løse heltidsfloka Utfordring: alle tiltak må dra i samme retning

Partssammensatt utvalg - heltid Det tredje utvalget siden 2000 Vurdere bestemmelser i lov- og avtaleverk Virkemidler for mer heltid herunder lønn og differensierte tillegg for lørdags-/søndagsarbeid Organisatoriske forhold (rekruttering, bemanning, merarbeid, arbeidstidsordninger, ubekvem arbeidstid Heltidskultur!

Dagens lønnssystem i HTA kapittel 4 kombinasjoner av lokale og sentrale forhandlinger? Lokalt tillegg 2012 Funksjons-tillegg 2 Kompetanse-tillegg 2011 Lokalt tillegg 2010 Kompetanse-tillegg 2008 "Personlig tillegg" ved tilsetting Funksjonstillegg 1 Minstelønn 29.01.2014

Minstelønnstabellen erstattes av en ansiennitetstilleggstabell Ansiennitetstilleggstabell Stillingsgrupper 0 år 4 år 8 år 10 år Garantilønn Tillegg Tillegg Tillegg Stillinger uten særskilt krav om utdanning 265 200 X %/kr X %/kr X %/kr Fagarbeider/tilsvarende 305 800 X %/kr X %/kr X %/kr Stillinger med krav om høyskole 354 000 X %/kr X %/kr X %/kr Høyskole ytterligere spesialutd 372 600 X %/kr X %/kr X %/kr Stillinger med krav om mastergrad 403 100 X %/kr X %/kr X %/kr 16 år Tillegg Lærer 358 200 X %/kr X %/kr X %/kr X %/kr Adjunkt 399 000 X %/kr X %/kr X %/kr X %/kr Adjunkt med tilleggsutdanning 417 100 X %/kr X %/kr X %/kr X %/kr Lektor 436 800 X %/kr X %/kr X %/kr X %/kr Lektor m/tilleggsutdanning 451 800 X %/kr X %/kr X %/kr X %/kr

Ny arbeidstidsordning for undervisningspersonalet

KS ønsker at lærerne skal få Mere tid med elevene Mere/bedre tid til etter-/videreutdanning Bedre tid til samarbeid = En arbeidstidsordning som kan tilpasses lokale behov og lokale skolepolitiske mål!

Hovedavtalen Forhandlinger i januar Vedtak om å gjøre KS Bedrift til arbeidsgiverorganisasjon med partsforhold til tariffavtaler forutsetter endringer i bestemmelser i Hovedavtalen del A (partsforhold og forhandlingsordning) Status:

Ny arbeidstidsordning for undervisningspersonalet

Oppbygging av et lærerårsverk Samlet nettoårsverk (1687,5 timer) Arbeidsplanfestet tid, fra 1300 til 1150 timer innenfor 38 uker og 6 dager 508 til 683,5 timer utenom undervisning Undervisning Mellom 741 og 466,5 timer innenfor 38 uker Selvstendig/individuell tid (ikke planfestet arbeidstid): fra 387,5 til 537,5 timer

Inndeling av lærernes arbeidstid Grunnskolen barnetrinnet Videregående opplæring (laveste årsramme for undervisning) Selvstendig tid 30,5 % 23,0 % Undervisning 37,8 % 31,9 % 2,7 % 43,9 % Planlegging og kompetanseutvikling på dager hvor elevene ikke er tilstede Arbeidsplanfestet tid utenom undervisning 2,7 % 27,6 %

Medlemmene har gitt tilbakemelding om: Rektor bør ha innflytelse over hele arbeidstiden Arbeidsåret ønskes mindre komprimert Reglene om undervisningstid oppmykes

Oppbygging av et lærerårsverk i dag Samlet nettoårsverk (1687,5 timer) Arbeidsplanfestet tid, fra 1300 til 1150 timer innenfor 38 uker og 6 dager 508 til 683,5 timer utenom undervisning Undervisning Mellom 741 og 466,5 timer innenfor 38 uker Selvstendig/individuell tid (ikke planfestet arbeidstid): fra 387,5 til 537,5 timer

Oppbygging av et lærerårsverk i morgen? Samlet nettoårsverk (1687,5 timer) Undervisning Ca. Mellom 741 og 466,5 timer innenfor 38 uker

En slik regulering av arbeidstidsordningen for undervisningspersonalet vil gi: Større rom for pedagogisk og administrativ ledelse Større rom for kompetanseutvikling og skoleutvikling Mulighet for mer og bedre samarbeid mellom lærerne Mulighet for bedre kvalitet på forberedelse og etterarbeid Mulighet for mer tid med elever Mulighet for en bedre arbeidsfordeling mellom lærerne Rom for nye/fleksible måter å organisere undervisningen/arbeidstiden på

KS 3 grep for å nå disse målene Oppheving av dagens skille mellom arbeidsplanfestet tid og selvstendig/individuell tid Mulighet for et mindre komprimert arbeidsår Oppmyking av lesepliktsystemet = En arbeidstidsordning som kan tilpasses lokale behov og lokale skolepolitiske mål!

KS tilbud fra 14. januar 2014: Undervisningspersonalets samlede arbeidsoppgaver utføres innenfor årsverket på 1687,5 timer fordelt på inntil 45 uker Undervisningsomfanget fastsettes på den enkelte skole etter drøftinger. Det tas utgangspunkt i årsrammene for undervisning. Det skal tas hensyn til arbeidsmengde, gruppestørrelse, erfaring, alder, oppgaver m.m. Undervisningspersonalet skal gis tilstrekkelig tid til for- og etterarbeid og faglig ajourføring.