SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200805391 : E: D14

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200805391 : E: D14 : Randi Øglænd Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 26.01.2009 1/09 Bystyret 27.01.2009 6/09 STRATEGIPLAN FOR KINOKINO, SENTER FOR KUNST OG FILM 1. Saken gjelder Godkjenning av Strategiplan for KINOKINO Senter for kunst og film (tidligere kalt Kunstens hus). Strategiplanen inkluderer også strategier for kommunikasjon og sponsorarbeid. 2. Bakgrunn Norsk Kulturråd, Rogaland fylkeskommune og Sandnes kommune ved kultur- og byutviklingsfondet bevilget i 2004 og 2005 totalt kr. 1.300.000 til forprosjekt for Kunstens Hus. Forprosjektet vurderte lokalenes fremtidige bruksmuligheter med formidling av billedkunst som et viktig element. Bystyret vedtok i mai/juni 2006 å utvikle Kunstens Hus - Sandnes gamle rådhus og kino - til et regionalt senter for samtidskunst, der det skal legges opp til en trinnvis utvikling. (Sak B 74/06) 3. Status for ombygging Bygetrinn 1. som inkluderer ombygging av første etasje med gamle bibliotekdel og foajeen er godt i gang. Arbeidet med ombygging og tilrettelegging av galleri i KINOKINO ble i august måned stoppet, i påvente av en avklaring i forhold til Tjørhomsamlingen. Bystyret vedtok i sak B 109 / 08 å gjennomføre en tilbakeføring av tresnittsamlingen til Ola Tjørhom, med virkning fra 1. januar 2009. Vedtaket medførte at ombyggingsprosjektet måtte endres, slik at de bygningsmessige tilrettelegginger for samlingen utgår og lokalene tilpasses den nye situasjonen. Framdriften er noe forsinket på grunn av dette, og på grunn av uforutsette arbeider i tilknytning til fukt i gulv i utstillingshallen. Etter ny framdriftsplan skal arbeidene være avsluttet i løpet av mars måned 2009. 4. Strategiarbeid driftskonsept organisasjonsform kommunikasjonsplan sponsorplan 1. Strategiplan Arbeidsgruppen for KINOKINO senter for kunst og film har utarbeide forslag til Strategiplan for 2009 2011 for senteret. Planen inkluderer organisasjonsform, kommunikasjonsstrategier og strategier for sponsorarbeid. Arbeidsgruppen består av: Susanne Christensen, billedkunstner, Geir Netland, filmprodusent, Svein Dybdahl, prosjektleder Innovasjon Norge / FRAM Kultur, Bjørg Andersen, styreformann Sandnes Kunstforening og Randi Øglænd, daglig leder KINOKINO. Også Janne Hestad, rådgiver i kulturavdelingen i Sandnes kommune, og Nils-Thomas Økland, prosjektleder for Artist in Residence, har i perioder deltatt i arbeidsgruppen. Nils- Thomas Økland var i tillegg i perioden september desember 2008 engasjert i 25% stilling i tilknytning til utvikling av KINOKINO. Side 1 av 4

Det er også opprettet en stor ressursgruppe med representanter fra regionalt og nasjonalt kultur- og kunstliv. Formål med gruppen har vært å få inn ulike faglige innspill, skape engasjement og eierskap, samt kartlegge samarbeidsmuligheter og synergieffekter. Visjon Visjonen for KINOKINO Senter for kunst og film er: Det regionale senteret for kunst og film skal være en ledende screeningarena og møteplass for nyskapende kunstformidling. Gjennom kreativ bruk av teknologi i video, film, elektronisk kunst, animasjon, tegneserier og andre kunstneriske uttrykk skal vi initiere og invitere til nye uttrykks- og formidlingsformer og nye samarbeidskonstellasjoner. Verdigrunnlaget Skapende Inviterende Fleksibel Målet Vi skal tilby aktiviteter av internasjonal klasse og høy kvalitet. Vi skal utvikle et tilbud til kunstnere som arbeider med video, film og andre visuelle kommunikasjonsformer og tilby: - teknisk support - tilgang til produksjonsutstyr - utprøving og testing av lyd og bilde i video og film - presentasjoner av produksjoner - underveis og som ferdig produkt - innføring i bruk av utstyr Profilen KINOKINO skal være et fleksibelt senter som tilbyr et variert, utfordrende og helhetlig utstillings- og aktivitetsprogram som formidles gjennom utstillinger, filmvisninger, foredrag, seminar, workshops, debatter med mer en arena for formidling av nye uttrykksformer med utgangspunkt i konseptet og gjennom bruk av kreativ teknologi en sentral arena for ungdom og for skoler innen de kreative fag en møteplass på tvers av faggrupper og en nettverksarena for kunstfaglige institusjoner og enkeltpersoner - nasjonalt og internasjonalt - som skal stimulere til debatt og utveksling av ideer mellom faggrupper (billedkunstnere, kunsthåndverkere, filmskapere og produsenter, animatører, tegneserieskapere m.m.) og andre kultur- og samfunnsgrupper et sted hvor relatert forskning, dokumentasjon og utredning knyttes til virksomheten Samarbeid Vi skal legge vekt på samarbeidsprosjekter, samt å knytte gode allianser og samarbeidspartnere med samme eller likeartet målsetning - regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Aktuelle og interessante samarbeidspartnere regionalt og lokalt er for eksempel Rogaland fylkeskommune, Filmkraft Rogaland, SF Kino Sandnes, Rogaland kunstsenter, IoLab, Noroff instituttet, UiS, Sandnes Kunstforening, Sandnes Kulturhus, Vitenfabrikken og Lundehaugen og Forus videregående skoler. Det utarbeides i disse dager en samarbeidsavtale med Sandnes kunstforening som fast samarbeidspartner og leietaker på huset. Se vedlagte Strategiplan. Side 2 av 4

2. Selskapsform Det er Sandnes kommune som eier Olav Kyrresgt 5, både tomtegrunn og bygningsmasse. Følgelig er det kommunen selv som utfører rehabilitering og i standssetting av første byggetrinn. I juni 2008 ble daglig leder av KINOKINO tilsatt. Arbeidet er frem til opprettelsen av KF-et organisert som en enhet hos kultursjefen. Bystyret vedtok i Sak 169/08 SELSKAPSFORM FOR KUNSTENS HUS følgende: Bystyret godkjenner at Senter for kunst og film organiseres som kommunalt foretak. Bystyret ber rådmannen om å iverksette stiftelsesarbeidet med utforming av vedtekter, eierstrategi, åpningsbalanse og valg av styre, slik at selve foretaksstiftelsen kan finne sted i løpet av 1. kvartal 2009. Det vil bli utarbeidet egne vedtekter for foretaket som skal godkjennes av Bystyret. Rådmannen legger til grunn at kommunen også fremover forblir eier av eiendommen. 3. Kommunikasjonsplan Det er utarbeidet en egen Kommunikasjonsplanen for KINOKINO. Planen tar utgangspunkt i strategier for drift av huset, og sørge for en helhetlig kommunikasjon som samsvarer med visjoner og mål for driften. Det er også utarbeidet en egen visuell profil for KINOKINO, og arbeidet med å utvikle egen nettsider er igangsatt. Se vedlagte kommunikasjonsplan og visuelle profil for senteret. 4. Sponsorplan Det er utarbeider en sponsorplan for KINOKINO som synliggjør muligheter et samarbeid med næringslivet vil kunne innebære. Se vedlagte sponsorplan. 5. Økonomi Driften vil i hovedsak bli finansiert gjennom tilskudd fra Sandnes kommune og tilskudd fra andre offentlige organer. Det vil også bli tatt inngangspenger til noen av arrangementene, med spesialpriser til faggruppene. Faggrupper vil kunne leie lokaler og utstyr til en overkommelig pris. Ved utleie av lokalene til næringslivet eller andre kommersielle aktører som ikke er en del av programaktivitetene, vil det bli tatt leie etter nærmere avtale. Deler av driften vil finansieres gjennom tilskudd til spesifikke prosjekt, med bidrag fra diverse tilskuddspartnere. KINOKINO ønsker også å inngå sponsoravtaler knyttet til utvikling av stedet og til enkeltarrangement se egen sponsorplan. 6. Åpningsarrangementet Den 9. september 2009-09.09.09 - åpnes første byggetrinn av KINOKINO, Sandnes sitt nye senter for samtidskunst i det gamle Rådhustatere. Det arbeides med et åpningsarrangementet som har bred interesse og høy kvalitet, og som viser de mulighetene huset har. Også deler av huset som ikke er inkludert i første byggetrinn vil bli tatt i bruk under åpningsarrangementet. Forslag til VEDTAK: 1. Bystyret vedtar Strategiplan for KINOKINO Senter for kunst og film 2008 2011 som retningsgivende for det videre arbeid med senteret. Side 3 av 4

RÅDMANNEN I SANDNES, 18.12.2008 Tore Sirnes Rådmann Hans Kjetil Aas Kommunaldirektør Erland Bræin Kultursjef Vedlegg Side 4 av 4

Notat Arkivkode : E: D14 Saksnr. : 200805391 Til : Utvalg for kultur og oppvekst 26.01.09 sak 1/09 Bystyret 27.01.09 sak 6/09 Fra : Rådmannen Dato : 08.01.2009 Kopi : Tilleggsnotat til sak om strategiplan for KINOKINO - Senter for kunst og film I sak B169/08 vedtok bystyret at KINOKINO - Senter for kunst og film, skal organiseres som et kommunalt foretak. Rådmannen tar i tråd med vedtaket sikte på å legge frem en sak for bystyret i mars, med forslag til vedtekter for KF-et, detaljering av selve driftsopplegget og forslag til åpningsbalanse, samt eierstrategi for foretaket. Strategien for senteret som er lagt ved saksforelegget Strategiplan for KINOKINO viser ønske om å etablere en egen programkomite for senteret. Videre skal det etableres et faglig råd som består av representanter for ulike samarbeidende organisasjoner og institusjoner. Det faglige rådet skal også innstille på medlemmer av programkomiteen overfor styret. Dette gjøres for å sikre den nødvendige faglige kompetansen og forankringen - i programarbeidet og i den øvrige drift av huset, og for å sikre et løpende og godt samarbeid med de ulike faglige miljøene som skal bruke senteret. Faglig råd og programkomiteen vil bli konkret hjemlet og regulert nærmere gjennom foretakets vedtekter. Det fremgår videre av rådmannens saksfremlegg at åpningsdatoen er satt til 09.09.09. Det betyr at det er kort tid til å planlegge høstens program. Det er derfor viktig at programarbeidet kan komme i gang allerede før den formelle etableringen av KF-et er gjort, og styret for foretaket er valgt. Rådmannen mener det er av avgjørende betydning at fagmiljøene trekkes inn i arbeidet med høstens program. Samtidig vil det ta tid å få etablert de faglige strukturene gjennom faglig råd og programkomite. Rådmannen vil derfor be om at bystyret gir rådmannen myndighet til å oppnevne en interim programkomite som gis i oppdrag å delta i arbeidet med høstens program. Komiteen ledes av daglig leder i foretaket, slik som skissert i Bsak 169/08. Når styret er konstituert og kommet i operativ virksomhet, vil det ihht vedtektene være styret som oppnevner den permanente programkomiteen. Den første oppgave vil være arbeidet med programmet for 2010. Foretaksstyret vil i samsvar med vedtektene selv treffe avgjørelsen om interim komiteen velges til foretakets faste porgramkomite, eller det skal foretas nyoppnevninger. Interimsperioden settes derfor til innen utgangen av juni d.å Side 1 av 2

Rådmannen ber derfor om at bystyret fatter følgende tilleggsvedtak i saken: Bystyret gir rådmannen fullmakt til å oppnevne en interim programkomite som gis i oppdrag å forberede høstens program for KINOKINO - Senter for kunst og film. Interim komiteens funksjonstid er inntil utgangen av juni, avløses av foretaksstyret vedtak om oppnevning av de endelige programkomiteen. Sandnes, 09.01.09 Tore Sirnes Rådmann Hans Kjetil Aas Kommunaldirektør Side 2 av 2

Strategiplan 2008 2011 INNHOLD 1. Forutsetninger s. 2 2. Om virksomheten s. 3 2.1 Visjon og mål 2.2 Målgrupper 2.3 Samarbeid 2.4 Handlingsplan 08 09 2.5 Suksessfaktorer 2.6 Historikk 2.7 Organisasjon 2. 8 Driftsrutiner 2.9 Økonomi 3. Aktiviteter s.10 4. Informasjon og markedsføring s.12 5. Bygget s.12

1. Forutsetninger Utvalg for kultur og oppvekst 26.01.09 sak 1/09 vedlegg Strategiplan for KinoKino bygger på andre kommunale planer og strategier, som Kommuneplan 2007 2020 og Byen skapes av god kultur - Strategisk kulturplan for Sandnes 2005-2010. Planen tar videre utgangspunkt i forprosjekt for Kunstens Hus (arbeidstittel) og vedtak fattet i politiske organer i mai og juni 2006. I vedtaket heter det bl.a: Bystyret går inn for at det gamle rådhuset bevares som et sentralt kulturminne og gis ny bruk i tråd med visjonene for Kunstens Hus. Kinosalen utvikles i henhold til alternativet Regional kunsthall. Det utarbeides til økonomiplanforslaget for 2007-2010 detaljerte kostnadskalkyler for både investeringer og drift basert på alternativet Regional kunsthall. I kommunedelplanen heter det bl.a.: MÅL: Sandnes vil være sentrum for kultur, kreativitet og nyskaping. Utvikle et variert kulturtilbud som gir en spennende og attraktiv by: Legge til rette for profesjonell kulturformidling innenfor et mangfold av kunstneriske uttrykksformer, med spesiell vekt på nyskaping. Initiere felles møteplasser for kulturliv, næringsliv og offentlig sektor for å bidra til økt kontaktflate og mulighet for kompetanseutveksling. Etablere veksthus for kulturnæringer i tilknytning til byens kulturinstitusjoner Realisere området mellom Kunstens hus og Sandnes kulturhus som en kulturakse/kulturintensiv sone ved fysisk oppgradering av byrom og bevisst lokalisering av kulturelle virksomheter og serveringstilbud I kulturplanen heter det bl.a.: Kulturforståelse: Kommunens kulturpolitikk skal avspeile at kultur er det grunnleggende menneskelige behov for å uttrykke seg og å skape. Samtidig er kultur et virkemiddel for å oppnå positive ringvirkninger i samfunnet. Hovedmålsetting: Et variert kulturtilbud skal bidra til en spennende og attraktiv by. Utvalgte utfordringer: Øke forståelsen og interessen i befolkningen for ulike profesjonelle kunst- og kulturuttrykk. Videreutvikling av allerede etablerte satsningsområder som regionalt operasamarbeid, museum/vitensenter, Kunstens hus og samtidsdans. Utvikle et tettere samspill mellom kultur og næringsliv.videreutvikle kulturtilbud i Sandnes som er i tråd med innbyggernes interesser innenfor film, friluftsliv, revyer/musikaler, samtidskunst og formidling av historie. Strategier og virkemidler - utdrag: - Kulturbygg og anlegg i Sandnes skal utvikles med tanke på flerbruksmuligheter og universell tilrettelegging. - Sandnes skal tilby profesjonell kulturformidling innenfor et mangfold av kunstneriske uttrykksformer. - Stimulere til produksjon og presentasjon av kulturprosjekter med høy kunstnerisk kvalitet. - Synliggjøre kunsten i bybildet. - Bidra til - og initiere - kulturformidlingstilbud i regi av profesjonelle kulturaktører i Sandnes. - Utvikle Kunstens hus til en regional arena for ulike kunstuttrykk gjennom tresnittutstilling, Rom for kunst, kunstforening, elektronisk verksted, Cinematek m.m. 2

2. Om virksomheten Utvalg for kultur og oppvekst 26.01.09 sak 1/09 vedlegg Organisasjonsform Den 9. desember 2008 i sak 169/08 SELSKAPSFORM FOR KUNSTENS HUS fattet bystyret i Sandnes kommune følgende vedtak: Bystyret godkjenner at Senter for kunst og film organiseres som kommunalt foretak. Bystyret ber rådmannen om å iverksette stiftelsesarbeidet med utforming av vedtekter, eierstrategi, åpningsbalanse og valg av styre, slik at selve foretaksstiftelsen kan finne sted i løpet av 1. kvartal 2009. Identitetsbærer Kultursenteret holder til i Gamle Sandnes Rådhus, tidligere kino og bibliotek på Sandnes, sentralt plassert i byen og i regionen. Sandnes sentrum er nå inne i en utviklingsfase og skal styrkes som regionalt handels- og kultursentrum. Sandnes kommune ønsker å utvikle sentrum til å bli en opplevelsesarena som innbyggerne vil oppsøke fordi den har et kulturtilbud med bredde og høy kvalitet. Anlegget regnes som et av de viktigste signalbygg i regionen, og har stor kulturhistorisk verdi - arkitektonisk, symbolsk og ikke minst som identitetsbærer for innbyggerne i Sandnes. De fleste av byens og til dels regionens innbyggere har besøkt bygget - for å gå på kino, for å benytte seg av biblioteket sine tjenester, eller for å delta i andre aktiviteter. 2.1 Visjon og mål 2.1.1 Visjon KinoKino skal være en ledende screeningarena og møteplass for nyskapende kunstformidling. Gjennom kreativ bruk av teknologi i video, film, elektronisk kunst, animasjon, tegneserier og andre kunstneriske uttrykk skal senteret initiere og invitere til nye uttrykks- og formidlingsformer og nye samarbeidskonstellasjoner. 2.1.3 Profil Vi skal være et fleksibelt senter som tilbyr et variert, utfordrende og helhetlig utstillings- og aktivitetsprogram en arena for formidling av nye uttrykksformer med utgangspunkt i konseptet og i kreativ bruk av teknologi en sentral arena for ungdom og for skoler innen de kreative fag en møteplass på tvers av faggrupper en nettverksarena for kunstfaglige institusjoner og enkeltpersoner nasjonalt og internasjonalt som skal stimulere til debatt og utveksling av ideer mellom faggrupper (billedkunstnere, kunsthåndverkere, filmskapere, animatører, tegneserieprodusenter, 3D-design mm) og andre kultur- og samfunnsgrupper - en medaktør til fagdiskurser gjennom debatter, seminarer, workshops, foredrag, forelesninger med mer) et sted hvor relatert forskning, dokumentasjon og utredning knyttes til virksomheten et sted med stor vekt på formidlingsaspektet, der formidling av kunst og film skjer gjennom et bredt tilbud av aktiviteter, slik at tema og problemstillinger presenteres og belyses også gjennom foredrag, debatter, seminarer, workshops og uformell og formelle møter. 3

2.1.4 Konkrete mål Utvalg for kultur og oppvekst 26.01.09 sak 1/09 vedlegg Aktivitet KinoKino skal tilby prosjekter av høy kvalitet og internasjonal karakter, med minimum ett stort prosjekt pr. år. KinoKino skal ha høy fokus på kreativ bruk av teknologi, og skal ha minimum to prosjekter pr. år som enten gjennom formidling eller uttrykksform gjør bruk av teknologi på innovative og utradisjonelle måter. KinoKino skal utvikle en Medialab. Medialaben vil være en ressurs for kunstnere og unge utøvere av digitalt baserte arbeider, der vi skaper en felles møteplass for utvikling og utveksling av kompetanse innen disse kryssende feltene. Gjennom Medialaben vil vi arrangere kurs og workshops for kunstnere og unge på Sør-Vestlandet, samt utleie av utstyr. Gjennom utlånsvirksomhet vil Medialaben drifte og tilgjengeliggjøre tekniske ressurser som prosjektrom/studio computerlab det nyeste innen digitalt mediautstyr av høy kvalitet annet støttende portabelt utstyr. Vi vil også tilby teknisk støtte på høyt nivå i tillegg til å gi tilgang til oppdatert utstillingsutstyr og visningsutstyr i blant annet husets to kinosaler, hvor det kan eksperimenteres med og testes ut produksjoner i profesjonelle formater, som for eksempel full kino-surround sound og andre nye standarder. Medialaben skal være et sted for, og tilby: - Utleie av profesjonelt og semiprofesjonelt digitalt opptaksutstyr - Leie av multimedia prosjektrom - Tilgang til profesjonelt visningsutstyr - Tilgang til computerlab - Tilgang til kinosaler og visningsrom til testing og eksperimentering - Teknisk brukerstøtte - Kunnskapsutveksling - Foredrag - Kurs - Workshops - Nettverkskapning Medialaben skal støtte produksjon og opplæringsbehovene nasjonalt, men med et fokus på å fylle behovet for et ressurs- og utlånssenter for digitale audio- og videoutstyr på Sør-Vestlandet. Gjennom medialaben og senterets øvrige aktivitet vil vi skape et nettverk bestående av nasjonale og internasjonale institusjoner innen digital teknologi, der vi bidrar til utviklingsarbeid, deltakelse i prosjekter og konferanser og som mottaker av gjestekunstnere. Aktivitetsmålene skal bl.a. realiseres gjennom: Samarbeid KinoKino skal invitere til arrangementer og prosjekter som deler og utvikler kunnskap på tvers av fagområdene. KinoKino skal inngå i det nasjonale digitale Cinemateket. Cinematekprogrammet skal om mulig underbygges gjennom utstillinger, foredrag, debatter og andre aktiviteter. 4

KinoKino skal om mulig invitere til samarbeid med næringslivet i regionen, der avansert teknologi utviklet av næringslivet skal anvendes på nye og kreative måter av kunstnerer, filmskapere, animatører og andre kulturarbeidere. KinoKino skal samarbeide med kafé / restaurant på huset, og om mulig inkludere dem i programaktiviteten. De unge/de nyutdannede KinoKino skal være en arena der unge og nyutdannede inne fagfeltene i perioder skal kunne presentere sine arbeider. KinoKino skal både ha aktiviteter og tilbud som retter seg mot et yngre publikum, samt på regulær basis utvikle prosjekter i samarbeid med unge og grupper som arbeider med unge, inklusiv med undervisningsinstitusjoner. KinoKino skal invitere til samarbeid om kreativ bruk av teknologi og audiovisuell kommunikasjon mellom kunstnere og undervisningsinstitusjoner (elever og lærere) Dokumentasjon/forskning. KinoKino skal initiere og/eller delta i forskningsprosjekt innen fagfeltene. Forskning skal skje ved tilførsel av eksterne midler fra Forskningsrådet og andre relevante samarbeidspartnere. KinoKino skal utvikle et tilbud av ikke-kommersielle filmer, kunstvideoer, tegneserier med mer, til utlån og/eller salg for publikum. Målet er på sikt å bli det stedet nasjonalt med størst tilgang på denne type uttrykksformer. 2.2 Målgrupper Utvalg for kultur og oppvekst 26.01.09 sak 1/09 vedlegg Det er naturlig å dele KinoKino sine målgruppe inn i følgende hovedgrupperinger: 2.2.1 Faggruppene (kunstnere, kuratorer, filmskapere, animatører, tegneserieprodusenter og lignende) Disse gruppene er både interessante å ha som samarbeidspartnere og som deltakere på ulike arrangementer (publikum). For å nå faggruppene må aktivitetene og samarbeidsprosjektene ha et høyt kvalitetsnivå, og helst være nytenkende og utviklende for fagene. Et mål for KinoKino er å utvikle prosjekter og aktiviteter som går på tvers av faggruppene, å bli en møteplass sosialt og faglig. 2.2.2 Utstillere, foredragsholdere, kursledere og lignende Denne målgruppen må holde et høyt kvalitetsnivå og helst ha en internasjonal profil. De er viktige å pleie. Et godt rykte blant denne målgruppen er essensielt for å kunne lykkes, og for å ha troverdighet i fagmiljøene. 2.2.3 De unge Denne gruppen er viktig både å knytte til seg gjennom utvikling og gjennomføring av prosjekter og aktiviteter, og som publikum til enkelte arrangementer. Ungdom forholder seg til ny teknologi, film, video og visuelle virkemidler med en åpenhet, naturlighet og nysgjerrighet som senteret kan ha stor nytte av. Til gjengjeld kan KinoKino gi økt kunnskap om fagene, bruk av tekniske virkemidler og innblikk i estetikk og etikk. 2.2.4 Generelt publikum Publikum vil for det meste komme fra regionen. De fleste har allerede et godt forhold til stedet gjennom tidligere besøk på kino, bibliotek og lignende, noe som vil være en fordel når de skal inviteres til å ta huset i bruk på ny. Den delen av publikum som ikke kommer fra fagfeltene, og som ikke har spesiell interesse for kunst og/eller film, vil kunne trekkes til stedet gjennom besøk på spisestedet, gjennom diverse relasjonelle programaktiviteter og gjennom aktiviteter av mer allmenn interesse. I tilknytning til seminarer/workshops, og større arrangementer av nasjonal/internasjonal karakter, vil stedet også kunne trekke til seg et nasjonalt/internasjonalt publikum. 5

2.2.5 Bevilgende myndigheter KinoKino vil være avhengig av bevilgninger fra statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter. Disse målgruppene vil gjerne ha ulik målsetting med tildeling av midler. Sandnes kommune vil stå som eier av huset, og vil være vertskapskommunen for KinoKino. Kommunen vil være interessert i at stedet skal kunne ta en posisjon regionalt, nasjonalt og om mulig internasjonalt - og derigjennom styrke kommunens omdømme og tilbud til innbyggerne. De vil ønske å bruke KinoKino i forbindelse med sentrumsutvikling og vil se husets aktivitet i relasjon til andre kulturtilbud og offentlige virksomheter i kommunen. Rogaland fylkeskommune vil ønske å bruke stedet i en regional sammenheng, knyttet til utvikling av kulturelle næringer og til fylkeskommunens satsingsområder (eks. film). De vil også ønske å knytte de videregående skolene i regionen til stedet, med tilbud om samarbeidsprosjekter og aktiviteter tilpasset målgruppen. Staten ved Kulturdepartementet, Norsk kulturråd, KORO og andre relevante organer vil ønske å bruke stedet som et nasjonalt senter som kan føre til utvikling av fagfeltene, invitere til samarbeid mellom ulike fagfelt og som vil kunne gi et tilbud som er av internasjonal kvalitet og karakter. 2.2.6 Sponsormarkedet Et samarbeid mellom næringslivet og KinoKino er en inngangsbillett med muligheter. Næringslivet i regionen vil kunne være interessert i samarbeid i tilknytning til utvikling av huset og i tilknytning til enkelte av prosjektene som vil bli utviklet og presentert på huset. Et slikt samarbeid vil kunne synliggjøre virksomheten og gi positive assosiasjoner til kreative aktiviteter. KinoKino vil videre kunne brukes til pleie og utvikling av medarbeidere, kunder og samarbeidspartnere, og som et bidrag til å gjøre regionen og byen attraktiv for næringsetablering og utvikling. KinoKino vil videre kunne bruke virksomhetens teknologi og produkter på nye og kreative måter. Næringslivet på sin side vil kunne tilføre KinoKino ekstra midler, kunnskap og nettverk. Se egen sponsorplan i vedlegg. 2.2.7 Presse og media Målgruppen består både av de som utarbeider forhåndsomtaler og av kritikerne innen faggruppene. Det er viktig å være godt synlige gjennom positivt samarbeid med den første gruppen, og å ha høy troverdighet hos den andre gruppen. Det må utarbeides egen strategiplan for presse- og media. 2.3 Samarbeid KinoKino skal legge vekt på samarbeidsprosjekter, samt å knytte gode allianser og samarbeidspartnere med samme eller likeartet målsetning, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi skal samarbeide med fagutøvere, uavhengige grupperinger, kuratorer og produsenter, offentlige kulturinstitusjoner og organer, undervisningsinstitusjoner og nasjonale og internasjonale nettverk. Samarbeidet skal også være relasjonelt, og rettet mot regionens innbyggere gjennom ulike kunstprosjekt. Se også pkt 3.2 og 3.3 Utvalg for kultur og oppvekst 26.01.09 sak 1/09 vedlegg 6

2.4 Handlingsplan 2008 2009 Det vil bli utarbeidet detaljerte handlingsplaner for hvert år. Hovedelementer i 2008 og 2009 er: 2008: Bygge om lokalene Valg av organisasjonsmodell og selskapsform Utarbeide plan for drift Utvikle planer for finansiering av drift Utarbeide kommunikasjonsstrategier og ny visuell profil Start programarbeid 2009: Etablere virksomheten som eget Kommunalt foretak Ferdigstille ombyggingen inklusiv etablering av egen kafébar Utvikle samarbeidsnettverk - regionalt, nasjonalt og internasjonalt Inngå sponsoravtaler Utvikle samarbeidet med undervisningsinstitusjoner Utvikle planer for neste byggetrinn Få en tilfredsstillende bemanningssituasjon Åpning Start programvirksomhet Programarbeid 2010 2012 2.5 Suksessfaktorer Utvalg for kultur og oppvekst 26.01.09 sak 1/09 vedlegg På kort sikt: Avvikle et åpningsarrangement som bygger på ny visjon Ha en kafébar med et spennende konsept som bygger på kunnskapsformidling og samarbeid med andre aktiviteter på huset Ha et godt utstyr i Medialaben og for presentasjon av filmer og utstillinger Ha et spenstig program i 2009 som bygger på ny visjon På lang sikt: Være premissleverandør Ha bredt aktivitetsnivå Ha høy kvalitet i alle ledd Komme inn som fast post på statsbudsjettet Utvikle gode kommunikasjonsverktøy Bli etterspurt som samarbeidspartner nasjonalt og internasjonalt Ha høy grad av tilgjengelighet Våre sterke sider Nytenkende med historisk forankring Fleksibel og åpen Lokal i en global virkelighet Flott bygg med positiv identitet Gode medspillere i utviklingsfasen Våre muligheter Å ta en posisjon innen et nytt konsept Fokus på forskning, utvikling og dokumentasjon Utvikling av nye genrer og ytringsformer Tverrkunstnerisk med utgangspunkt i konseptet Samarbeid med andre kultur- og utdanningsinstitusjoner Våre svake sider Vi er nyetablerte Vi har stramme økonomiske rammer Utvikling gjennom flere byggetrinn Organisasjonen er under oppbygging Våre trusler Manglende bevilgninger Stort bygg å fylle med aktiviteter Mangel på samarbeid og nettverk Mangel på dokumentasjon og forskning Blir oppfattet som smale Eierne vet ikke hva de vil med den videre utvikling av bygget 7

2.6 Historikk Utvalg for kultur og oppvekst 26.01.09 sak 1/09 vedlegg Sandnes gamle rådhusteater er tegnet av Gustav Helland og Sverre Brandsberg Dahl, og sto ferdig i 1941. Anlegget inneholdt rådhus, bibliotek og kino. Rådhusfunksjonen forsvant etter kommunesammenslåingen i 1964. Det er som kino anlegget er mest kjent for byens og regionens innbyggere. I 2005 ble det utarbeidet et forprosjekt for å utvikle stedet til et senter for kunst og film. Med et utgangspunkt i forprosjektet ble følgende vedtak fattet i de politiske organer i mai og juni 2006: Bystyret går inn for at det gamle rådhuset bevares som et sentralt kulturminne og gis ny bruk i tråd med visjonene for Kunstens Hus (arbeidstittel). Kinosalen utvikles i henhold til alternativet Regional kunsthall. I 2007 ble arbeidet med første byggetrinn startet. Utførende arkitekt er Helge Schjelderup Sivilarkitekter AS. Første byggetrinn omfatter ombygging av det tidligere biblioteket til en stor utstillingssal på ca 420m 2 og foajeen som bygges om til resepsjon og kafé. 2.7 Organisasjon KinoKino skal være en fleksibel organisasjon som baserer seg på kunnskap, erfaring, engasjement og nettverk til personer og samarbeidspartnere med tilknytning til senteret. 2.7.1 Eierskap Gamle Sandnes rådhusteater skal omdannes til et ikke-kommersielt senter for kunst og film. Gamle Sandnes rådhusteater i Olav Kyrresgt. 5 eies 100% av Sandnes kommune, og arbeidet med utvikling av ny driftsstruktur lå t.o.m. 1. kvartal 2009 inn under Kulturavdelingen. Senteret skal driver virksomheten i gamle Sandnes rådhusteater som bygges om henhold til nytt driftskonsept. Organisasjonen vil omfatte fast ansatt og innleie av tekniskog/eller produksjonspersonell i forbindelse med ulike aktiviteter. Flere av aktivitetstilbudene vil planlegges og gjennomføres av/i samarbeid med andre virksomheter. Den 9. desember 2008 vedtok Bystyret i Sandnes kommune at KINOKINO - Senter for kunst og film skal organiseres som et kommunalt foretak. Det Kommunale foretaket er en del av kommunen og er dermed underlagt bystyret. Gjennom vedtektenes formålsbestemmelse fastsetter bystyret den virksomhet foretaket skal drive. Foretaket skal ledes av et styre med alminnelig myndighet til å treffe avgjørelser i foretakets saker. Foretaket ledes av styre og daglig leder. Styret har et overordnet ansvar for organiseringen av foretakets virksomhet. Som en del av kommunen er foretaket underlagt bystyrets budsjettmyndighet. Dette betyr at de kommunale budsjettene setter rammer for foretakets virksomhet, og styret er bundet av kommunens budsjett. Kommunale foretak har en selvstendig stilling i forhold til kommunens administrasjon. 2.7.2 Organisasjonsmodell Styret - Det vil bli valgt et nytt styre for KinoKino. Styret er underordnet bystyret. Styret påser at virksomheten drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter, vedtatt årsbudsjett og økonomiplan og andre vedtak eller retningslinjer fastsatt av bystyre. Bystyret kan innskrenke myndigheten til styret gjennom generelle eller individuelle instrukser. 8

Rådmannen kan instruerer foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til bystyret har behandlet saken. I saker som foretakene fremmer til bystyret har rådmannen i medhold av kommuneloven 23 ansvar for fullstendig saksbehandling. Styret oppnevnes av Bystyret, med et flertall av medlemmer som oppnevnes blant politikerne i Sandnes, og med noen eksterne medlemmer med fagkompetanse innen kunst og film. Faglig råd KF-et skal ha et faglig råd bestående av representanter fra faste samarbeidspartnere innen fagmiljøene, undervisningsinstitusjonene og andre relaterte virksomheter. Rådet skal være et faglig inspirerende og rådgivende forum og har ingen bestemmende myndighet. Rådet tas med i planleggingen av langsiktige strategi og senterets virksomhetsidé. Medlemmer av rådet kan benyttes samlet eller delt etter behov. Hele rådet skal samles en gang i året til dialog omkring et faglig tema. Rådet kommer med innspill til valg av eksterne styremedlemmer. Programkomite - Programkomiteen oppnevnes av styret. Daglig leder er leder av programkomiteen. KinoKino har på sikt som mål å ansette to programsjefer eller faglige ledere innenfor kunst og film. Disse vil da inngå i programkomiteen. Programkomiteen setter opp program/aktiviteter for KF-et. Programmene vil i stor grad organiseres som prosjekter som ved behov får egen prosjektledelse/kurator og ev. prosjektansatte. Antall prosjektgrupper vil variere etter mengde program og behov. KinoKino skal være et sted der ulike aktører innen fagfeltene kan holde møter og arrangementer. I tillegg til egenutviklede program vil derfor aktivitetene på huset inkludere program i regi av faste samarbeidspartnere og programleverandører og samarbeidsprosjekt med aktuelle samarbeidspartnere. Programkomiteen skal påse at utstillinger og filmer knyttes opp mot andre aktiviteter som seminarer, foredrag, debatter, workshops med mer, og at aktiviteter fra samarbeidspartnerne sees i en sammenheng med øvrige aktiviteter på huset. Dette for å gi et mest mulig helhetlig aktivitetstilbud. Programkomiteen har sammen med daglig leder det faglig ansvaret for programmet. Daglig leder har det økonomiske ansvaret. Programkomiteen skal presentere forslag til program for styret som skal påse at programmet holder seg til de verdier og visjoner driften er basert på og innefor avtalte budsjettrammer. 2.7.3 Bemanning administrasjon Utvalg for kultur og oppvekst 26.01.09 sak 1/09 vedlegg KinoKino har ansatt en daglig leder på åremål i seks år. Daglig leder er ansvarlig for drift av KF-et, oppfølging av sponsorer og sponsorprogram samt tilrettelegging av det faglige programmet. Daglig leder er ansvarlig overfor styret og skal fungere som sekretær for styret. Daglig leder fungerer også som leder for programkomiteen. Ny daglig leder ansettes av styret. Annet personell (teknisk personell, vakter, faglig personell mm) svarer til daglig leder. Det vil i første omgang ansettes en teknisk sjef som har ansvar for drift og vedlikehold av alt teknisk utstyr, drift av Medialaben inklusiv teknisk support, montering av utstillinger og lignende. Det er skal videre ansette en eller flere prosjektkoordinatorer. 9

Organisasjonskart: Utvalg for kultur og oppvekst 26.01.09 sak 1/09 vedlegg 2. 8 Driftsrutiner Det vil bli utarbeidet verktøy og manualer knyttet til prosjekt- og økonomistyring, arbeidsrutiner og bruk av personell. 2. 9 Økonomi 2.9.1 Finansiering Driften vil i hovedsak bli finansiert gjennom tilskudd fra Sandnes kommune og tilskudd fra andre offentlige organer. Videre vil faggrupper kunne leie lokaler og utstyr til en overkommelig pris. Det vil også bli tatt inngangspenger til noen av arrangementene, med spesialpriser til faggruppene. Ved utleie av lokalene til næringslivet eller andre kommersielle aktører som ikke er en del av programaktivitetene, vil det bli tatt leie etter nærmere avtale. 2.9.2 Sponsorstrategi KinoKino ønsker å inngå sponsoravtaler knyttet til utvikling av stedet og til enkeltarrangement. Å inngå en sponsoravtale med KinoKino er en inngangsbillett til muligheter. Det vil bli utarbeidet sponsoravtaler som synliggjør mulighetene som ligger i et slikt samarbeid, med konkrete forslag til hva både sponsorfirmaet og KinoKino skal gi og få. Se egen sponsorstrategi. 3. Aktiviteter 3.1 Hovedmålsetting utvikling Den faglige ambisjonen med det nye senteret KinoKino, er å være et åpent møtested for fag- og lekfolk, et sted å være og å bli kjent med andre, et sted der det til stadighet foregår faglige aktiviteter på et høyt nivå. Senteret skal vektlegge nye ideer og retninger, og skal på kort tid kunne ta i mot gode prosjekter/utstillinger. 10

KinoKino skal være et sted som betyr noe både i norsk og internasjonal sammenheng. Det skal være et forum som setter dagsorden for debatten om visuell kunst og film/animasjon. Målsettingen er å utrede spørsmålet om det tverrfaglige innen disse fagområder, og å utrede andre kunstarters integrasjon i dette møtepunktet. Målet er å etablere et senter i skjæringspunktet mellom kunstnere, filmskapere, animatører, tegneserieprodusenter og publikum. Senter er også ansvarlig for driften av gjesteatelierordningen Artist in Residence (AiR). Tilbudet er i regi av Rogaland fylkeskommune og Sandes kommune, og inngår som en del av KinoKino sitt tilbud. Kunstnere fra hele verden tilbyd gjesteatelier, hybel og et stipend for 2 4 måneder. Kunstnerne avslutter ofte oppholdet med en utstilling, og undervisningsinstitusjoner (som for eksempel Kunstskolen i Rogaland og videregående skoler innen de kreative fag) benytter gjerne relevante kunstnere i gjesteatelierordningen som foredragsholdere. Kunstnere som bevilges opphold velges ut med et utgangspunkt i KinoKino sin profil. KinoKino ønsker å: utvikle egne programmer ha produksjoner i samarbeid med andre ha eksterne programmer ha spesiell fokus på ungdom KinoKino sine egne programmer skal utikles i forhold til visjon og de verdier driften er basert på. Det bør i informasjon og markedsføring av arrangementene komme tydelig frem om programmet er i KinoKino sin egen regi, i samarbeid med andre eller i regi av andre aktører. 3.2 Samarbeidsproduksjoner og program fra andre leietakere For å kunne holde et høyt aktivitetsnivå innen konseptet trenger KinoKino å inngå ulike former for samarbeid. KinoKino vil leie ut sine lokaler til organisasjoner/virksomheter som driver innen fagfelt som naturlig knytter seg til virksomheten. Leietakerne vil bidra med program og gjennomføring av aktiviteter på huset. KinoKino vil videre invitere til samarbeid om programutvikling og gjennomføring av aktiviteter og prosjekter med uavhengige kunstnere, kuratorer og produsenter, offentlige kulturinstitusjoner og organer, undervisningsinstitusjoner samt regionale, nasjonale og internasjonale faglige nettverk. Disse programmene vil inngå i en total markedsføring av huset, og det skal tydelig fremkomme hvem som står bak - ev. hvem det samarbeides med. 3.3 Kommersiell bruk Kommersielle aktører innen fagfeltet vil kunne leie lokaler til egne arrangementer. Disse arrangementene vil i hovedsak ikke markedsføres som en del av husets program, og det skal tydelig fremkomme hvem som er ansvarlig for arrangementet. Et samarbeid med næringslivet kan medføre en etterspørsel av lokalene til ulike arrangementer, som produktlanseringer, jubileum, seminarer og lignende. Disse vil ikke bli markedsført av KinoKino, og det vil bli tatt leie for slik bruk av lokalene. Overskudd av utleie av publikumslokalene skal bidra til videreutvikling av programtilbudet. Utleie til kommersielle formål skal i utgangspunktet ikke prioriteres på bekostning av faglige arrangementer innen husets profil. 11

3.4 Suksessfaktorer i programarbeidet Kunstnerisk kvalitet, fornyelse og evne til å fange opp nye tendenser, aktiv pleie av samarbeid med nasjonalt og internasjonalt nettverk, varige samarbeidsrelasjoner med lokale arrangører/produsenter, appell til relevante publikumsgrupper, innovativ koordinasjon mellom ulike kunstformer, god formidling, god prosjektstyring, tilfredsstillende prosjektfinansiering, høy teknisk kvalitet og kostnadseffektivitet i alle ledd. 4. Informasjon og markedsføring Det er utviklet en egen kommunikasjonsplan (se vedlegg) som skal være utgangspunkt for en kommunikasjonsstrategi som er visjonær, med utgangspunkt i KinoKino sin visjon og strategi konkret, gi retning for aktiviteter og tiltak av høy kvalitet, sikre valg av riktige tiltak målbar, synliggjøre betydningen av aktivitetene 5. Bygget Det gamle Rådhusteateret i Sandnes (Sandnes Kino) er i funksjonalistisk stil, tegnet av arkitekt Gustav Helland og Sverre Brandsberg Dahl og stod ferdig i 1941 og ble drevet som kino frem til sommeren 2004. Etter Riksantikvarens vurdering av 11. oktober 2004, har anlegget høy arkitektonisk verdi. Bygget har en verneverdig fasade, men er ikke fredet. Uttalelse fra professor Grytli og php-stipendiat Bye ved NTNU fra august 2004, gjentar Riksantikvarens formulering om vern gjennom bruk, dersom ny funksjon og kulturminneverdier kan forenes. Rådhusteateret er et omfattende bygg med et samlet areal på 2.844 m 2. Bygget er sentralt plassert i Sandnes sentrum, i gåavstand fra Langgata og til ulike offentlige transportmidler, som tog, buss og bil. Bygningen er godt kjent for innbyggerne gjennom tidligere kinodrift, og funksjon som rådhus og bibliotek. Det er Sandnes kommune som eier bygget. I underetasjen er det to mindre kinosaler av nyere dato og er fullt ut brukbare i den stand de fremstår i dag. Underetasjen har også toalettfasiliteter som kan tilfredsstille dagens standard. På gatenivå, i første etasje, ligger de gamle lokalene til biblioteket. Disse bygges nå om til en stor utstillingshall på 420m 2. I tredje etasje er den store kinosalen. Stolradene i salen er fjernet, men er salen er ellers i hovedsak inntakt slik den var da huset ble drevet som kino. I 3. etasje er det et forholdsvis stort lokale som bl.a. har fungert som musikkbibliotek, og i 4. etasje ligger de gamle kontorlokalene. Bygningen er i prinsippet bygget for å håndtere store publikumsgrupper i forhold til trappegang, toalettfasiliteter, rømningsveier mm, og er i utgangspunktet egnet for en type offentlig aktivitet. Byggets størrelse gir mulighet for flere brukergrupper og aktiviteter med ulike frekvens og karakter. I 2005 ble det utarbeidet et forprosjekt for å utvikle stedet til et senter for kunst og film. I forbindelse med forprosjektet ble også riksantikvaren kontaktet for en vurdering av bygget. Riksantikvaren sier i sin vurdering at - Sandnes kino har kvaliteter som ligger opp til den fredete Klingenberg kino i Oslo og Forum kino i Bergen. Riksantikvaren ønsker ikke å fremme et fredningsforslag for bygget, men oppfordrer kommunen på det sterkeste å fortsette arbeidet med å ta vare på de kulturhistoriske verdier i anlegget. Riksantikvaren avslutter sin vurdering slik: 12

Riksantikvaren er spent på resultatene av Sandnes kommunens innsats for å forene ny bruk av kinoen med en bevaring av kinoanleggets høye kvaliteter. Vern gjennom bruk som er en av Riksantikvarens målsettinger fordrer at bruken tilpasses bygningen på en slik måte at de viktigste kulturminneverdiene ivaretas på en god måte. Ny bruk av kinoanlegget har gode muligheter til å bli et slik prosjekt. I 2007 ble arbeidet med første byggetrinn startet. Utførende arkitekt er Helge Schjelderup Sivilarkitekter AS. Første byggetrinn omfatter ombygging av det tidligere biblioteket til en stor utstillingssal på 420m 2. Et eget område i salen vil, frem til andre byggetrinn iverksettes, inkludere seks kontorplasser. Foajeen bygges om til resepsjon og kafé. I underetasjen bygges det teknisk rom, møterom, prosjektrom og lager. I tillegg vil to eksisterende kinosaler på henholdsvis 42 seter og 120 seter bli klargjort for bruk ( se plantegning 2). Ved behov vil også Kinosal 1 (den største kinosalen på ca 750km 2 ) bli brukt til ulike aktiviteter, selv om den ikke pusses opp/bygges om i denne omgang 13

Kommunikasjonsstrategi 2009-2011 INNHOLD 1. Innledning/målsetting med planen 2. Situasjonsforståelse 3. Kommunikativt produkt 4. Målgruppedefinisjon 5. Kommunikasjonsmottaker 6. Kommunikasjonskonsept 7. Grafisk profilverktøy 8. Aktivitetsoversikt 9. Målgruppe /aktivitetskart 10. Produkt

1. Innledning/målsetting med planen Kommunikasjonsplanen skal være utgangspunkt for en kommunikasjonsstrategi som er visjonær, med utgangspunkt i KinoKino sin visjon og strategi konkret, gi retning for aktiviteter og tiltak av høy kvalitet, sikre valg av riktige tiltak målbar, synliggjøre betydningen av aktivitetene Planen skal gjøres kjent for alle som skal arbeide med/for KinoKino - styremedlemmer, ansatte og i noen tilfeller samarbeidspartnere. FORMÅL Utvikle KinoKino sin identitet, samt utvikle KinoKino sitt kommersielle uttrykk (med kommersielle uttrykk menes de virkemidler som brukes i markedskommunikasjonen for å oppnå ønskede handlings- og/eller holdningsendringer hos mottaker) Gjøre KinoKino sitt markeds- og informasjonsarbeid målrettet Være et verktøy for oppnåelse av strategiske mål 2. Situasjonsforståelse Forutsetning: Planen tar utgangspunkt i KinoKino sin drifts- og strategiplan. Strategiplan for KINOKINO bygger på andre kommunale planer og strategier, som Kommuneplan 2007 2020 og Byen skapes av god kultur - Strategisk kulturplan for Sandnes 2005-2010. Planen tar videre utgangspunkt i forprosjekt for Kunstens Hus og vedtak fattet i politiske organer i mai og juni 2006. I vedtaket heter det bl.a: Bystyret går inn for at det gamle rådhuset bevares som et sentralt kulturminne og gis ny bruk i tråd med visjonene for Kunstens Hus. Kinosalen utvikles i henhold til alternativet Regional kunsthall. Det utarbeides til økonomiplanforslaget for 2007-2010 detaljerte kostnadskalkyler for både investeringer og drift basert på alternativet Regional kunsthall. 3. Kommunikativt produkt Med kommunikativt produkt menes kjerneproduktene KinoKino leverer sitt publikum. Med USP (unique selling point) menes de unike salgsfortrinn KinoKino har for sine produkter, sett i relasjon til konkurrentene. KJERNEPRODUKT KinoKino sine produkter er: utstillinger filmvisninger seminar/kurs foredrag/debatter verksteder/ workshops forskning dokumentasjon virtuelt møterom medialab gjesteatelier Utvalg for kultur og oppvekst 26.01.09 sak 1/09 vedlegg Kjerneprodukt er definert som; skiftende utstillinger og filmvisninger i kombinasjon med kursvirksomhet, forelesninger, verksteder / workshops og tilbud i tilknytning til Medialaben. 2

Kjerneproduktet kan imidlertid også knyttes opp til den opplevelsen publikum får og kan da deles inn i tre undergrupper: Primærprodukt en unik opplevelse av kunst i skjæringspunktet med film. Sekundærproduktet leverandør av faglig kvalitet og av åndelig føde Tertiærprodukt KinoKino som møteplass for åndsfrender (se og bli sett) USP Salgsfortrinn regionalt KinoKino sitt USP vil variere, avhengig av type aktivitet og målgrupper knyttet til aktiviteten, og av om målgruppen befinner seg lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. I forhold til f.eks utstillinger som skal selges til et lokalt publikum vil KinoKino sitt USP være at de er fleksible i forkant av utviklingen ung og provoserende utstillinger og filmer settes inn i en større sammenheng gjennom seminarer, foredrag, debatter med mer. KinoKino sitt USP blir da: Du får en uventet opplevelse som gir ny innsikt. KinoKino må også arbeide for å bli en sentral møteplass ikke gå glipp av effekten (jeg var der, var du?). Det betyr at publikum må bli overrasket på en slik måte at de snakker om det. Salgsfortrinn nasjonalt Markedsføring på nasjonalt nivå vil i hovedsak knyttes til invitasjon til seminarer, workshops og lignende, og til større arrangementer av nasjonal interesse. Det er viktig å legge vekt på et internasjonalt format, høy kvalitet, ny innsikt, overraskende elementer, unikt tilbud i Norge. KinoKino sitt USP blir da: Eneste arena i Norge med internasjonal profil og kontinuerlig formidling av kunst i skjæringspunktet med film - med vekt på topp utstyr og kreativ bruk av teknologi. 4. Målgruppedefinisjon Utvalg for kultur og oppvekst 26.01.09 sak 1/09 vedlegg Markedet kan i utgangspunktet defineres som alle, med de vanskeligheter det får for KinoKino sin profil og kommunikasjon. Det er naturlig å dele markedet for KinoKino inn i følgende hovedgrupperinger: 4.1 Faggruppene (kunstnere, kuratorer, filmskapere, animatører ol) 4.2 De unge 4.3 Sponsormarkedet 4.4 Bevilgende myndigheter 4.5 Utstillere, foredragsholdere, kursledere og lignende 4.6 Presse og media 4.7 Det kulturinteresserte publikum 4.1 Faggruppene 3

Faggruppene sin interesse vil i hovedsak være knyttet til tilbud innen Medialaben, eller til aktiviteter som gir økt kompetanse og ny innsikt, og tilgang på nye nettverk. Dette kan f.eks. være gjennom deltakelse på seminarer, foredrag, workshops med mer, eller i tilknytning til nyskapende og relevante utstillinger og filmer. Workshop/verksteder, kurs og seminar kan trekke deltakere fra hele landet, avhengig av tema og ledere/foredragsholdere. Det er viktig å bygge opp gode adresselister. Det kan bl.a. gjøres ved å få medlemslister fra landsdekkende organisasjonene, og fra tilsvarende organisasjoner i andre steder i landet. Henvendelsene bør gjøres enkelt, for eksempel i form av invitasjoner og nyhetsbrev fra internett som sendes ut som e-post. Overfor faggruppene må det legges vekt på godt og variert produksjons- og visningsutstyr, høy faglig kvalitet, nytenkning inne faget, konstruktive og/eller problematiserende debatter, relevante og interessante seminarer ol. 4.2 De unge Dette er et viktig segment for KinoKino. Det gjelder ikke bare studenter/elever og nyutdannede innen billedkunst, kunsthåndverk, film, animasjon, kommunikasjon og medier, men alle studenter/elever innen kreative, visuell yrker og i noen sammenhenger også inne andre kulturelle ytringsformer (en performace kan interessere studenter innen teater, musikk, scenografi og lignende). Dette er grupper som står for de verdier KinoKino bygger sin drift på, og en publikumsgruppe det kan være lettere å få opp av sofakroken og til å delta på ulike arrangementer. KinoKino sin satsing på kreativ bruk av teknologi og nye formidlings- og kommunikasjonskanaler vil også være et element som vil trekke til seg en yngre målgruppe, da det ofte er de unge som er først ute med å ta i bruk nye medier. Kommunikasjonen rettet mot denne gruppen kan gjerne være uhøytidelig og leken, samtidig som den er profesjonell og av høy kvalitet. For å nå denne gruppen må det spres informasjon på lærestedene, via sms, e-post og ved bruk av andre kommunikasjonskanaler der de unge ferdes (Facebook, YouTube med mer). Dersom økonomien tillater det, kan for eksempel kinoreklame være et gunstig medium. Når det er mulig bør det gis gratis eller rabattert adgang til disse prissensitive gruppene. Kan også være lurt å gi grupperabatter, da de ofte liker å gå sammen med noen (Kom to, betal for én). En bør også knytte til seg disse gruppene gjennom direkte samarbeidsprosjekter. De vil da få et naturlig forhold til senteret. Et positivt samarbeid med de unge vil også være viktig i rekrutteringssammenheng. 4.3 Sponsormarkedet Det er utarbeidet egen sponsorstrategi for KinoKino. Utvalg for kultur og oppvekst 26.01.09 sak 1/09 vedlegg 4.4 Bevilgende myndigheter KinoKino er avhengig av bevilgninger fra diverse offentlige organer. Det bør derfor legges opp til en målrettet kommunikasjon og tilbud om aktiviteter og samarbeid rettet mot denne målgruppen. Det gjelder både de regionale organene som Sandnes kommune og Rogaland fylkeskommune, og sentrale organer som relevante departementer, KORO, Norsk kulturråd med mer. Kommunikasjonen må synliggjøre hvordan senteret bidrar til en faglig utvikling innen de kulturelle næringene, satsingen på de unge, samarbeidet med undervisningsinstitusjonene med mer. Den må også synliggjøre at senteret har en bredde i tilbudet og interesse også for et vanlig publikum, og at tilbudet er av regional og nasjonal interesse. 4

Det bør komme tydelig fram at KinoKino har en seriøs og profesjonell drift, med god styring av ressursene, med et unikt aktivitetstilbud av høy kvalitet. Utvalgte representanter fra bevilgende myndigheter bør på e-postlister for kontinuerlig oppdatering av aktiviteter på senteret. Ansatte i Sandnes kommune og i fylkeskommunen kan få spesialtilbud til enkelte arrangementer. 4.6 Utstillere, foredragsholdere, kursledere og lignende Denne gruppen kan være meget gode ambassadører for senteret, både i for- og etterkant av aktiviteten de deltar på. Det er derfor meget viktig at vi tar godt vare på de som skal bidra. Vi må se på: hvordan møter vi dem etter at avtalen er inngått hvordan tar vi imot disse gjestene hvordan behandler vi dem mens de er på besøk hvordan følger vi dem opp i etterkant Dekning i media er noe som er viktig for disse gruppene. Det må utarbeides egne pressestrategier til de ulike arrangementene. Disse gruppene kan også sitte på interessante adresselister som bør benyttes ved utsendelse av invitasjoner til arrangementer. Det må utarbeides enkle rutiner for dette, som KinoKino kan klare å følge opp. For eksempel: Når programmet er klart sendes det til alle som skal delta i løpet av sesongen, potensielle deltakere og tidligere deltakere Det lagges en plan for flere arrangementer med fordeling av hvem som ev. skal hente utstilleren/foredragsholderen, hvem som skal ta vedkommende med ut om kvelden med mer. Vedkommende sender et velkomstbrev med konkret informasjon (hvor skal han/hun bo, hva skal skje i løpet av oppholdet, hvor skal han/hun bli hentet osv.) En hyggelig behandling ryktes fort i miljøet (som svært ofte er mindre enn vi tror), noe som igjen kan gjøre at ettertraktede utstillere og foredragsholdere vil prioritere KinoKino. 4.7 Presse og media Det må som nevnt utarbeides egne strategier for presse og informasjonsarbeid. Dette er ofte den beste og billigste markedsføring vi kan få. Redaksjonell omtale oppleves ofte som mer sann enn diverse former for annonsering eller annen markedsføring. Planen må tilrettelegges i forhold til lokal/nasjonal/internasjonal presse. 5. Kommunikasjonsmottaker Det er av interesse å nå nye målgrupper, også på et nasjonalt nivå. I arbeidet med profil og kommunikasjonskonseptet må det velges en referansegruppe som representant for våre brukere. Referansemålgruppen velges med utgangspunkt i visjon, mål og verdier i strategiplanen. Referansegruppen er den tenkte målgruppen for vår kommunikasjon, som vi relaterer til i språkbruk og i visuell profil. Referansegruppen defineres som: Utvalg for kultur og oppvekst 26.01.09 sak 1/09 vedlegg Den kulturelt interesserte 25 35 åring som ønsker nye opplevelser og ny innsikt. Det betyr på ingen måte at stedet ikke er et tilbud til de over/under denne aldersgruppen, men at referansegruppen vil være utgangspunkt i valg av virkemidler når KinoKino og senterets tilbud skal formidles. Våre viktigste konkurrenter er andre kulturtilbud som tilfredsstiller gruppens behov for opplevelser. 5

5.1 Styrker / svakheter til KinoKino innen markedssegmentene. Strategiplanen beskriver styrker og svakheter til KinoKino. Styrker og svakheter er her kun sett i et markedsføringsperspektiv. Styrker: Image som åpen, uhøytidlig, variert/fleksibel og i forkant. Svakhet: Vi er nye og publikum vet ikke hva KinoKino er og hva vi står for. Sterk faglig vinkling med det menes at programmet kan oppfattes som for smalt. Suksessfaktorer: Villig til å gå nye veier. Tilgang på dyktige fagutøvere som programleverandører. Viktig suksesskriterium i fremtiden er å kommunisere at publikum her kan bli overrasket, motta ny lærdom, få større innsikt, få en totalopplevelse (mer enn bare å se bilder på en utstilling). 6. Kommunikasjonskonsept 6.1 Ønsket etterlatt inntrykk: KinoKino som spenstig, nytenkende, uredd, overraskende og med stor faglig tyngde. KinoKino tør, vil og kan. Andre stikkord menneskelig og ung i formen. 6.2 Ønsket adferdsendring: Flere mottakere, spesielt innen fagfeltet, skal ønske å bli assosiert med KinoKino og ha et klart ønske om å oppleve arrangementer i KinoKino sin regi. Mottaker skal altså velge KinoKino sitt tilbud før andre kulturtilbud. Dette gjelder også samarbeidspartnere. Denne adferdsendringen skal oppnås gjennom en helhetlig profilering og målrettet markedsføring direkte til utvalgte målgrupper. 6.3 Kommunikasjonsbærer: En gjennomtenkt visuell identitet vil være til god hjelp for å rette den eksterne kommunikasjonen i ønsket retning, samtidig som kommunikasjonen oppleves helhetlig. Slik kan kommunikasjonen få større troverdighet og dermed trolig bedre gjennomslag i målgruppen. Utgangspunkt for all kommunikasjon for KinoKino skal være: Ung Fleksibel I forkant NY VISUELL PROFIL 6.4. Bruk av grafiske elementer Det vil bli utarbeidet et sett grafiske elementer KinoKino skal bruke i sin videre kommunikasjon. 7. Grafisk profilverktøy Utvalg for kultur og oppvekst 26.01.09 sak 1/09 vedlegg 7.1 Annonser, billedmateriell, logo, og ev. andre visuelle elementer Det utvikles rammemateriell til annonser, plakater, invitasjoner, program ol. Det skal videre utvikles en kort profilmanual med retningslinjer for bruk av de ulike grafiske elementene. Manualen skal brukes av alle som skal arbeide med profilering og markedsføring av KinoKino og aktivitetene. Dette inkluderer sponsorer som skal bruke samarbeidet med KinoKino i sin markedsføring. 6

8. Aktivitetsoversikt Utvalg for kultur og oppvekst 26.01.09 sak 1/09 vedlegg 8.1 Målgruppe/aktivitetskart Det bør laget et aktivitetskart som verktøy i markedsføringen. Kartet synliggjør aktivitetene, målgruppene, virkemidler og lignende. Formålet med et aktivitetskart er å analysere markedsføringen og de virkemidler vi bruker for å nå de riktige målgruppene. Aktiviteter fylles inn kontinuerlig. 8.2 Produkt KinoKino skal levere en totalopplevelse til sitt publikum. Det betyr at det må utvikles kjøreplaner for: hvordan tar vi imot vårt publikum (inngangsparti, resepsjon, informasjon) hvordan foregår arrangementene (ledelse, regi, design av utstillinger, lyssetting og lignende) organisering av ev. pauser, hva skjer etter arrangementet, markedsføring av neste arrangement med mer. Programprofil MÅ henge sammen med markedsprofil. Dersom vi har en ung, overraskende og sprek visuell profil på et arrangement som er konvensjonelt og lite nytenkende/overraskende vil det medføre at publikum kan føle seg lurt og utebli neste gang KinoKino faktisk har noe overraskende å presentere. 8.3 Pris KinoKino skal være et ikke-kommersielt tilbud, det vil si et senter hvis formål ikke er å tjene mest mulig penger. Men pris er et virkemiddel som også kan brukes i måloppnåelsen for senteret. Det kan derfor være ulik prispolitikk for ulike målgrupper og arrangementstilbud. Pris er et naturlig virkemiddel overfor en yngre målgruppe, studenter, nyetablerte og lignende. Tilsvarende er billedkunstnere, kunsthåndverkere, filmskapere ofte prissensitive grupper. KinoKino bør derfor være bevisst dette ved prisfastsetting av sine arrangementer. Virkemidler kan være: etablering av rabatter for ungdom (kulturkortet) rabatter for faggruppene grupperabatter hurtigpåmeldingsrabatter Medialabens tilbud bør også ha en gunstig pris til faggruppene og de unge. Videre bør de ansatte i Sandnes kommune i enkelte sammenhenger få spesialtilbud. Dette for at de skal føle eierskap og tilhørighet til stedet. Kommersielle aktører som ønsker å bruke stedet må betale full pris, med mindre de går inn som samarbeidspartnere eller sponsorer. 7

Sponsorstrategi 2009-2011 Samarbeid mellom kultur og næring er i konstant utvikling. Næringslivet bruker nå kunstens og kulturens kreativitet i forbindelse med produktutvikling og til å styrke næringens image. Kulturen på sin side får i tillegg til nye økonomiske muligheter, ny inspirasjon og mulighet til å nå nye målgrupper. For å nå de målene KinoKino har satt seg, vil vi knytte til oss samarbeidspartnere som på den ene siden støtter oss med nødvendige pengemidler, varer og tjenester, og som på den andre siden får igjen verdier som vil bidra til bedriftens utvikling og renommé. Det vil bli utarbeidet en sponsorpresentasjon og egne avtaler med hver sponsor, som klart viser hva den enkelte bedrift vil få igjen for å være med som støttespiller. Sponsorsamarbeidet skal bedriften kunne benytte overfor ansatte, samarbeidspartnere, kunder og andre. Det er en fordel om bedriftene og produktene er forenlige med KinoKinos visjon og har en positiv påvirkning på våre målgrupper. En viktig forutsetning for et konstruktivt samarbeid er kjennskap til hverandres premisser og motiver. FØRSTE HENVENDELSE Den første henvendelse må kommer til rett tid. Gjelder henvendelsen et prosjekt bør en minimum være ute 6 måneder før prosjektet skal starte. En bør videre ta hensyn til når bedriften legge nye budsjetter. Etter februar/mars i et nytt budsjettår kan midlene alt være disponert. Det er viktig å ha et godt kjennskap til bedriften før en retter en henvendelse vedr. et samarbeid, samt at den aktuelle henvendelse er direkte rettet mot og spesialtilpasset bedriften. KinoKino bør derfor om mulig gjøre følgende avklaringer før noen henvendelser finner sted: kartlegge aktuelle firmaer si noe om hvorfor akkurat disse firmaene er aktuelle kartlegge bedriftens tidligere og nåværende sponsoraktivitet finne aktuelle samarbeidsområder (markedsføring, organisasjonsstruktur, produktutvikling) finne aktuelle kontaktpersoner utarbeide sponsorpakker utarbeide presentasjonsmateriell

I det første møtet bør en avklare bedriftens ønsker i forbindelse med et ev. samarbeid, være lydhøre og nysgjerrige til uttrykte ideer og behov, for siden ev. å innarbeide disse i en ev. sponsorpakke. MULIGE TYPER SAMARBEIDSFORMER Hospitalitysponsing En meget brukt sponsorform, der kulturens kulisser brukes av næringslivet overfor utvalgte målgrupper som f.eks. ansatte, kunder, samarbeidspartnere o.l. Formålet er at næringslivet får en mulighet til å gi sitt nettverk en spesiell opplevelse de ellers ikke har tilgang på. Eksponeringssponsing Verdien av sponsing blir oftest vurdert i forhold til eksponeringsverdien. Det kan være gjennom en TV-sending, synliggjøring på plakater og i annonser, logoer på institusjonens visuelle presentasjoner (brevpapir nettsider o.l.) m.m. Imagesponsing Næringslivet ønsker å få tilgang på KinoKinos målgrupper og har et ønske om å bli assosiert med de verdier, omgivelser, personligheter og den markedsføring som institusjonen representerer. Det betyr at næringslivet velger en kulturinstitusjon eller en begivenhet som reflekterer verdier som kan bygge opp under de signaler bedriften ønsker å bli identifisert med. Kjennetegn ved imagesponsing er at næringslivet setter av midler til bruk i markedsføring og til aktiviteter som synliggjør samarbeidet med kulturinstitusjonen. Prosjektsamarbeid Sponsor og KinoKino samarbeider om et prosjekt en nærmere angitt periode. Prosjektet kan være et kurs, en utstilling, en workshop e.l., og initiativet til prosjektet kan komme både fra kinokino eller næringslivet. HVA KAN KINOKINO TILBY NÆRINGSLIVET? Det er viktig at KinoKino tilbyr noe bedriften tenner på og kan se en direkte eller indirekte nytteverdi av. Både bedriften og KinoKino må ha fokus på kommunikasjon. Det er avgjørende for en virksomhets konkurranseevne at den kan designe og formidle billeder, forestillinger, opplevelser og forventninger. Her har kulturen sin kjernekompetanse og kan være med å skape og formidle de helt spesielle opplevelsene. Det er viktig at KinoKino definerer sin kompetanse, utvikler konkrete samarbeidsprosjekter og ytelser og, om mulig, fastsetter pris på tjenestene. Det gir KinoKino noe konkret å tilby og bedriften noe konkret å forholde seg til. Noen overordnede eksempler Imagepleie En bedrift kan samarbeide med kulturen for å styrke eller utvikle et positivt omdømme. KinoKinos image kan gjennom samarbeidet smitte over på bedriften. For bedriften er det viktig å bli assosiert med kvalitet og suksess. En kulturinstitusjons merke (brand) kan være unik for noen virksomheter å koble seg på. Det gjelder spesielt virksomheter som er lite synlige eller ikke synlige overfor spesielle målgrupper. KinoKino assosieres med det kreative og det ikke-kommersielle. 2

KinoKino har behov for avansert teknologisk produksjons- og visningsutstyr. Det kan inngås avtaler med leverandører av slikt utstyr, som til gjengjeld kan bruke KinoKino som visningsarena for sitt utstyr. Virksomheten kan bli assosiert med et senter som ligger i forkant, som vektlegger kreativitet og kvalitet i et internasjonalt perspektiv. Synliggjøring av bedriften KinoKino skal gjerne lage plakater, annonser, programfoldere eller annet trykt materiell i sin markedsføring. Her kan bedriften få sin logo. I tillegg kommer (den kanskje vel så viktige) synliggjøring av arrangementet gjennom eksponering i TV, radio, fagblader, aviser o.l.. KinoKino legger vekt på kreativ bruk av teknologi. Samarbeid med virksomheter som har utviklet avansert teknologi vil kunne omfatte kunstnerisk og ny bruk av bedriftens teknologi, og dermed positiv fokus på virksomheten og ny synliggjøring av virksomhetens tilbud og kompetanse. Adgang til et nytt marked KinoKinos kundegruppe kan ligne på bedriftens. Et samarbeid kan gi begge parter tilgang på nye kunder. Pleie av medarbeidere Konkurranse om gode medarbeidere er stigende og bedriften bør derfor tenke ut nye måter å trekke til seg de beste medarbeiderne på, samt å beholde de eksisterende. Et samarbeid med KinoKino inneholder muligheter til å pleie medarbeiderne, f.eks. gjennom spesialinvitasjoner til filmvisninger, utstillingsåpninger, kunstnermøter, billetter til arrangementer o.l. Kompetanseutvikling av medarbeidere KinoKino kan på ulike måter tilby kurs og arrangementer og gjennom innsikt i estetiske verdier og kunstneriske formidlingsmåter gi økt kompetanse til de ansatte i bedriften (billedtolkning, animasjon, rompersepsjon, fargepsykologi o.l.). Opplevelser Bedriften kan øke sin popularitet og lojaliteten til aksjonærer, kunder, samarbeidspartnere o.l. gjennom å gi disse gruppene gode opplevelser. KinoKino kan tilby slike opplevelser. Samfunnsrelasjoner For mange bedrifter er det viktig å ha et godt forhold til lokalsamfunnet. Det er gjerne herfra de skal rekruttere sine ansatte og få nye til å bosette seg. For noen utgjør lokalsamfunnet hovedmarkedet. Samarbeid med KinoKino kan understreke bedriftens sosiale engasjement og gi gode relasjoner til offentlige myndigheter. Ledelsens personlige utbytte For en del bedrifter er et samarbeid med en kulturinstitusjon et uttrykk for ledelsens personlige preferanser og kan derfor gavne bedriften samtidig som det gir ledelsen foretrukne kuluropplevelser. ANTALL SPONSORER Å inngå sponsoravtaler er forpliktende, både for den som gir og for den som mottar midler. Det er viktig at et sponsorsamarbeid har som mål at begge parter skal ha langvarige og positive effekter av samarbeidet. KinoKino må derfor ha nok ressurser (personellmessige og økonomiske) til å kunne følge opp avtalen på best mulig måte. PRISFASTSETTELSE KinoKino representerer noen verdier og ytelser som har en verdi for bedriften. I forhandlinger om en avtale bør KinoKino derfor ikke primært fokusere på sitt behov for et økonomisk tilskudd. 3

Det kan være vanskelig å prissette verdier og ytelser. Et sponsorat består av en lang rekke variabler, inkludert publikumstall og oppmerksomhet i media. En bør derfor dele prissettingen inn i direkte og indirekte ytelser. Direkte ytelser er f.eks. leie av lokaler og utstyr eksponering gjennom annonser, plakater o.l. billetter effekter (t-skjorter, dvd-er o.l.) administrasjonsutgifter Det må her klareres med eierne ihht eksisterende innkjøpsavtaler, anbudsregler med mer. Indirekte ytelser kan være: opplevelser økt samfunnsengasjement positiv identitet økt kunnskap KinoKino bør undersøke om sponsoratet kan gi avgiftslettelser for bedriften. Momsfritak er som regel knyttet til graden av eksponering og den reklamemessige verdien av samarbeidet. Donasjoner til en del formål er også fradragsberettiget. Slike fradrag har gjerne en maksimumgrense. Dersom utgiftene knyttes til kundepleie, leie av lokaler e.l. er disse vanligvis fradragsberettigede, men kun dersom det er knyttet til kurs e.l. (ikke rene firmafester). FUNDAMENT FOR VARIG SAMARBEID Det legges ned mye arbeid i å få til sponsoravtaler og det er derfor en fordel om disse har lang varighet. KinoKino bør derfor arbeide for flerårige avtaler der begge parter gis en mulighet til å trekke seg fra samarbeidet undervis dersom det ikke fungerer sikre at bedriften får det den forventer i henhold til avtalen, og gjerne litt til (her bør bedriften helt fra begynnelsen av være klar over at et samarbeid med KinoKino vil kunne gi uforutsigbare opplevelser og at nettopp det er noe av verdien i et samarbeid med KinoKino) sikre kontinuerlig prosjektstyring av samarbeidet god informasjonsflyt mellom bedriften og KinoKino undersøke om flere områder i bedriften kan involveres i samarbeidet sette av nok ressurser til å følge opp avtalen ha årlig evaluering av avtalen i samarbeid med bedriften. SAMARBEIDSKONTRAKTEN Nå samarbeidspartner / -ere er funnet og innholdet i samarbeidet er avklart må samarbeidet formaliseres gjennom en skriftlig kontrakt. Her bør forventninger og suksesskriterier avklares. Kontrakten må være tydelig formulert og mest mulig operasjonell. Store kontrakter bør om mulig vurderes av en kvalifisert jurist. 4

Hva skal barnet hete? Kunstens Hus eller noe helt annet?

Bygget 2800 m2 flott arkitektur sterk identitet flott neonskilt utenfor hvor det står Kino Kino

Vi ønsker et navn som: fungerer lokalt, nasjonalt og internasjonalt, - er lett å uttale fengende og unikt som gir positive forestillinger som knytter seg til husets identitet og historie

og vi landet derfor på et navn som vi mener oppfyller alle krav!

KINOKINO SENTER FOR KUNST OG FILM

Vi kan leke med bokstavene i navnet INOK OKINO OK KINOKI.NO.. og vi har sikret oss www.kinokino.no og www.kinoki.no

Hvordan ser så logoen og den visuelle profilen ut?

Tankegods En ambisjon om å utfordre, prøve nye ting, gå lenger, oppdage nye muligheter og inspirere. Profilen skal være levende, tilgjengelig og involverende. Profilen skal væren leken, inspirere og ikke være humørløs. Profilen skal være et sterkt merke med en lett gjenkjennelig og universell form. Den skal være utradisjonell og ha spirit. Formen i seg selv skal inspirere alle til å oppleve Kino-Kino.