Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komite for helse og sosial Villa Vekst (Torvgata) Dato: 19.11.2009 Tidspunkt: Kl. 11:00 (bystyremøte kl. 09.00-11.00) Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Komite for helse og sosial, Vibeke Nikolaisen telefon 75 55 5012, e-post: vibeke.nikolaisen@bodo.kommune.no så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra 01.10.2009. Orientering v/ Elin Nordbye Villa Vekst status mht tjenesteutviklingen med spesielt fokus på vedtaksnivå sykehjem og hjemmetjeneste Situasjonen rundt løsninger ved sykehjemsbehov
Saksliste Saksnr PS 09/20 PS 09/21 PS 09/22 PS 09/23 Innhold Dagsentervirksomheten - mulige omorganiseringer - faglige og økonomiske konsekvenser AV Bodø - Kvalifiseringsprogrammet Omsorgslønn Tjenesteerklæring institusjonstjenestene Bodø kommune Bodø, 11. november 2009 Hild-Marit Olsen (AP) Leder komite for helse og sosial Vibeke Nikolaisen sekretær
Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.11.2009 40863/2009 2009/1458 034 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/20 Komite for helse og sosial 19.11.2009 Bystyret 10.12.2009 09/18 Eldrerådet 17.11.2009 Dagsentervirksomheten - mulige omorganiseringer - faglige og økonomiske konsekvenser Saken vurderer økonomiske og faglige konsekvenser av omorganisering av dagsentervirksomheten og avvikling av aktivitet i sykehjem. Administrasjonen konkluderer med at det på nåværende tidspunkt er ønskelig med dagens organisering for å videreføre de prosesser som er igangsatt og for å legge grunnlag for endring i tråd med de føringer som trekkes opp i Samhandlingsreformen (St.m. 47 (2008-09)). Det foreslås likevel i budsjett 201 løpende tiltak. Likeledes foreslås det at dagsentervirksomheten vurderes avvikles som egen virksomhet med inndraging av stilling som virksomhetsleder for å frigjøre ytterligere midler til å finansiere andre løpende tiltak. 1. Saksopplysninger 1.1 Bystyrevedtak/budsjett 2009 I rådmannens forslag til årsbudsjett for 2009/ økonomiplan 2009-2012 er det lagt føringer for at driften av Dagsentervirksomheten skal gjennomgåes med sikte på effektivisering. Konkret fremgår det at omorganisering skal vurderes. Helse- og sosialavdelingen var av bystyret ved utarbeidelse av budsjett 2009, pålagt et innsparingskrav på 10,7 mill kr. Av flere foreslåtte tiltak i budsjett 2009 skulle gjennomgangen av Dagsentervirksomheten i utgangspunktet bidra til en innsparing i størrelsesorden 1 mill kr. samt gjennomført en gjennomgang av hele Dagsentervirksomhetens oppgaver. Referatsak RS 09/3 ble lagt fram for HS-komiteen 28.05.09. hvor status i arbeidet så langt ble orientert om. HS-komiteen fattet følgende vedtak: 1. Saken tas til orientering 2. Det bes om politisk sak om mulig omorganisering av dagsentervirksomheten. I saken belyses økonomiske konsekvenser og faglighet. Muligheten for aktivitet både for eldre i sykehjem og for hjemmeboende belyses.
Ved den politiske behandlingen av budsjettet for 2009 (PS 08/170) vedtok bystyret også at kommune skal aktivt arbeide for å ø 1.2 Råd for funksjonshemmede uttaler etter behandling av saken i sitt møte 25.05.09: ha forrang. Og viser til stortingsmelding 25 og anbefalingene fra kvalitetsforskriften fra Helse og omsorgsdepartementet. 1.3 Eldrerådets uttal Vi som er eldre og har kontakt med brukere av tjenester som et dagsenter tilbyr i Bodø kommune vil se det som et stort tilbakeslag hvis tjenesten må avvikles som egen virksomhet. Eldrerådet ser frem til at tjenesten kan bli utvidet til å gjelde også funksjonshemmede eldre. Som eksempel har ikke Skjerstad bydel drosjedekning og her kreves transportordning. Det er i dag kjent for alle at tjenester som tilbys dem som er ute av arbeidslivet av forskjellige grunner flittig blir benyttet og satt pris på. Det er vanskelig å måle hva det betyr trivselsmessig og helsemessig for brukerne som det ser ut til å bli flere og flere av. Besparelsen betyr mindre bruk av andre helsetjenester. Ved å legge dagsentertjenesten til hjemmetjenesten vil det trolig føre til økt bemanning eller dårligere styring og dårligere tilbud til brukerne. Hvorfor velge bort en god ordning hvis tjenesten kan bli dårligere og ingen besparelser i kroner? il saken og gir den sin fulle støtte både når Eldrerådet går inn for å beholde dagens ordning med egen Dagsentervirksomhet. 1.4 Rapport evaluering av aktivitet i sykehjem Rapporten oppsummerer hva som er gjennomført i prosjektperioden, hvilke erfaringer man har gjort, vurderer hensiktsmessighet vedr. organisering, vurderer måloppnåelse og avsluttes med forslag til fremtidige tiltak. Tiltaket har en årlig ramme på 0,8 mill kroner og vurderes avviklet som en del av innsparingskravet virksomheten har. Konsekvensene er da at den eksterne drahjelpen de ulike sykehjemmene har hatt i sitt arbeid for å tilrettelegge og gjennomføre aktivitetstilbud utgår. Utviklingsprosessene som er startet vil gå saktere eller stanse opp. Sykehjemmene må ivareta tilrettelegging for aktiviteter selv innenfor den rammen de har. For beboerne vil det bety færre tiltak og mer sporadisk aktivitet. 1.5 Rapport etter gjennomgang av dagsentervirksomheten Rapporten oppsummerer de ulike delaktivitetene og gir en vurdering av konsekvenser og behov for kompenserende tiltak dersom dagens organisering avvikles. Rapporten gir grunnlag for å konkludere med at samling av de ulike dagtilbudene i en virksomhet har resultert i et økt fokus på denne deltjenesten. Dagsentrene gir tilbud til 169 (01.04.09)brukere med vedtak og ca 1100 brukere uten vedtak. I tillegg utløses ressurser fra ca 150 frivillige medhjelpere som bidrar både til aktivitet og nettverksbygging for de som er i behov om bistand. Fra ansatte har samordning i en virksomhet med fokus på fagfeltet aktivitet bidratt til et løft og mer bevisste medarbeidere. Medarbeiderne har vært utfordret på å heve egen kompetanse både på systematisk arbeid og dokumentasjon fordi ledelsen ikke er fysisk tilstede. Når medarbeiderne har
vurdert mulige konsekvenser med avvikling av virksomheten i dagens form er konsekvensene utelukkende vurdert som negative. De virksomhetslederne som er aktuelle som ledere for de ulike dagsentrene dersom dagens organisering opphører ønsker at dagens organisering videreføres. De uttaler at de ikke har kapasitet til å følge opp dagsentervirksomheten dersom den blir tillagt deres ansvarsområde. Kompenserende tiltak vil være nødvendig i en ny organisering, for å sikre koordinering og ivaretakelse av tilbudet. 1.6 Nasjonale føringer, Omsorgsplan og Samhandlingsreform: St melding nr. 25 ( 2005-2006) Mestring, muligheter og mening fremtidas omsorgsutfordringer og Omsorgsplan 2015 har fokus på helhetlig omsorg og betydningen av forebygging og aktivitet er fremhevet. Fokus på forebyggende arbeid og tilrettelegging og stimulering til egenaktivitet er vektlagt som et viktig tiltak for å møte morgendagens helse- og omsorgsutfordringer senest i samhandlingsreformen som ble lagt fram 19 juni d.å. 1.7 Our life 8-2011 2006. I OLE 2 er implementering av tiltak som er nødvendig for å i møtekomme fremtidens utfordringer i forhold til eldreomsorg, hovedfokuset. Tiltakene tar utgangspunkt i resultatene fra OLE 1, og viser at utvikling av hjemmetjenestene, flere møteplasser, fokus på forebygging og god samhandling mellom nivåene i helsetjenesten er viktige satsingsområder og i tråd med føringene i samhandlingsreformen. 2 Dagens produksjon Dagsentervirksomheten er satt sammen av 7 enheter som har sin lokalisering rundt i Bodø kommune. Personell er direkte knyttet til de ulike lokaliseringene. Dagsentervirksomheten har pr. 01.04.09. 22 årsverk fordelt på 32 medarbeidere. I tillegg har virksomheten hospitanter, lærlinger og studenter som er et verdifullt tilskudd for virksomheten på ulike områder. Virksomheten har et frivillighetssystem som omfatter ca 150 fast, frivillige medhjelpere, (fortrinnsvis i de åpne dagsentrene). Virksomheten har totalt ca 1300 brukere, 169 brukere av dagtilbud ut fra vedtak og ca 1100 brukere uten vedtak som benytter tilbudene i Tverlandet Bo og Servicesenter og Skjerstad dagsenter. Tilbudet er sammensatt og har et bredt spekter av aktiviteter, tjenester og service og inneholder hobbyaktiviteter, ulike former for trening, opplæring, sosiale tiltak, møteplass, måltider, og transport. De vedtaksbetingede dagsentrene fungerer også som avlastning for pårørende. Budsjett 2009 Utgifter Inntekter Sum Bodø dagsenter 2 155 900 97400 2 058 500 Sentrum dagsenter 1 210 500 203900 1 006 600 Mørkved dagsenter 2 218 800 202400 2 016 400 Stadiontunet dagsenter 1 521 700 204600 1 317 100 Skjerstad dagsenter 623 600 13400 610 200 Tverlandet B.S.senter 3 776 300 430500 3 345 800 Sum 11 506 800 1 152 200 10 354 600
Driften hadde i 2008 en budsjettert utgiftside på 11,44 mill kr og en inntektsside på 1,05 mill kr. Budsjettert netto utgift for Bodø kommune utgjør 10,39 mill kr. Regnskapet for 2008 viser et forbruk på 9,65 mill kr. Driften kom derfor ut med et mindre forbruk på kr. 744 223,-.. 3 Vurderinger 2.1 Problemstilling. Utfordringen for Helse- og sosialavdelingen er å redusere kostnadsnivået i virksomheten med til sammen 1 mill kroner (budsjettvedtak 2009) og i avdelingen i sin helhet for å finansiere andre løpende tiltak. Satsing på tiltak som bidrar til økt aktivitet og trivsel blant den eldre befolkningen er gode grep for å forebygge helsesvikt. Sosiale arenaer, kultur- og aktivitetstiltak vet vi bidrar til et rikere liv, som ringer i vann virker det fremmende for helse og evne til egenomsorg. Dette er noen av de utfordringene kommunene står overfor på lang sikt og som Samhandlingsreformen peker på må vektlegges mye mer. Det er derfor et dilemma å drøfte nedstyring av dagsentervirksomheten og aktivitetstiltak overfor eldre og omsorgstrengende i en fase der fokus settes på viktigheten av folkehelsearbeid, forebyggende tiltak, aktivitet og sosial stimulering som virkemiddel for å ivareta den enkeltes evne til egenomsorg. I rapport om dagsentervirksomheten er det vurdert 5 ulike grep for å oppnå innsparingskravet: iltak som har kommet frem gjennom arbeidet med utarbeidelse av rapporten: 1. Avvikling av Dagsentervirksomheten som egen virksomhet. Brukerrettet aktivitet videreføres underlagt andre virksomheter, og adm. ledd avvikles. 2. ( jfr. egen evalueringsrapport). 3. Nedleggelse av de to ikke vedtaksbetingende dagsentrene (TBSS og Skjerstad). 4. Ostehøvelprisnippet : forholdsmessig tilpassing av aktivitet innenfor redusert ramme. 5. Utsette planlegging/ etablering av nye dagsenterplasser på Hovdejordet B4 jfr. flytting av dagsenteret på Stadiontunet til Hovdejordet. Gjennomgang av andre mulige kostnadsbesparelser eller økte inntekter (bil i virksomhetens eie og drift av Mølla kafe`) gjøres i 2010. 2.2 Økonomiske og faglige konsekvenser 2.2.1 Avvikling av dagsentervirksomheten som egen virksomhet Tiltaket innebærer at brukerrettet aktivitet legges under andre virksomheter (sykehjem eller hjemmetjenester) og stilling som virksomhetsleder og fagkoordinator inndras. Kompenserende tiltak må iverksettes for å ivareta ansatte og koordinere brukertiltak. Dersom innsparingen skal gjennomføres fullt ut må tjenestenivå også reduseres. Vedtaksbetingede dagtilbud prioriteres videreført. Andre aktivitetstilbud vurderes avviklet eller redusert. 2.2.1.1 Økonomiske konsekvenser ved avvikling av dagens organisering: Ved avvikling av dagens organisering vil man i administrasjonen kunne spare inn en hel stilling for virksomhetsleder og opp mot 0,5 stilling som fagkoordinator (resterende stilling brukes i Bodø dagsenter). Samtidig må de lederne som skal overta de brukerrettede tiltakene styrkes med administrative ressurser. 2 kontorer i postgården kan frigis til annen virksomhet. Kontorene er i et kontorfellesskap med Helsekontoret det ligger dermed ikke umiddelbar kostnadsreduksjon i dette forutsatt at det i andre deler av organisasjonen kan frigis leiearealer. Stipulert kostnadsbesparelse: 0,6 mill kroner.
2.2.1.2 Faglige konsekvenser ved avvikling av dagens organisering Ledelse må ivaretas av ledere som i dag har ansvar for hjemmetjeneste eller sykehjem. Fokus på aktivitet og nettverksbygging vil bli redusert. Dersom dagens organisering avvikles bør det erstattes med andre tiltak som understøtter faglig fokus og tilrettelegging av aktivitet både overfor hjemmeboende og institusjonsbeboere. Det er ikke utredet alternative tiltak i Bodø. Til sammenligning er det i Trondheim kommune opprettet egne stillinger ved sykehjemmene, som har ansvar for å følge opp aktivitet til beboere i sykehjem og et ambulerende dagtilbud, hvor aktivitører gir tilbud til hjemmeboende som ikke nyttiggjør seg tilbud i dagsenter. Videre har de personer som bor i omsorgsboliger. Disse er organisert under helse og velferdssentrene i Trondheim. mot miljøvertene i forbindelse med tilrettelegging av aktiviteter til eldre og personer med funksjonsnedsettelser. 2.2.2 Dette er det enkelttiltaket som er enklest å avvikle uten å sette inn kompenserende tiltak. Ansatte må ivaretas gjennom andre jobbtilbud. 2.2.2.1 Avvikling av tiltaket medfører en kostnadsbesparelse på 0,8 mill kroner. Ansatte som er i stillingene må få annet jobbtilbud i Bodø kommune. 2.2.2.2 Aktivitetstilbud til beboerne i sykehjem vil bli redusert i forhold til i dag. Den drahjelpen som gis i dag må den enkelte institusjon ivareta selv. Innhold i hverdagen, tiltak ut over de nødvendige daglige gjøremål vil bli færre i de institusjonene hvor prosjektmedarbeiderne har ytt bistand. Involvering av frivillige er avhengig av tett oppfølging, og vil bli skadelidende. Utviklingsarbeidet som er igangsatt vil stagnere. 2.2.3 Helhetlig vurdering Det å ha fokus på tiltak som tilrettelegger for aktivitet, stimulerer eldre til å delta på sosiale arenaer og aktiviteter som trimmer én både fysisk og mentalt, styrking av nettverk og stimulering av frivillig innsats er svært viktig for å kunne takle morgendagens helseutfordringer i kommunen. Det er igangsatt flere viktige prosesser i den kommunale pleie- og omsorgssektoren som på sikt vil kunne bidra til en mer bærekraftig omsorgstjeneste. Men dette tar tid. Dersom dagens organisering endres nå vil det påvirke igangsatte prosesser negativt. Samtidig vil det være nødvendig å arbeide videre mot en samling av dagtilbud for å få bedre utnyttet den faglige kompetansen, samt etablere være et kontinuerlig fokus på framover. Langsiktig arbeid med å skape møteplasser, nettverk hvor mennesker utvikler relasjoner og hvor den som har overskudd kan hjelpe den som har det vanskelig, hjelp til selvhjelp etc. Den ressursen som de frivillige utgjør både som hjelpende hender og som nettverksbyggere er på sikt besparelser for samfunnet.
3 Konklusjon og anbefaling På nåværende tidspunkt er dages organisering ønskelig å videreføre for å fortsette de prosesser som er igangsatt. (0,8 mill kr) vurderes avviklet for å finansiere andre løpende tiltak. Likeledes foreslås det at dagsentervirksomheten vurderes avvikles som egen virksomhet med inndraging av stilling som virksomhetsleder (0,6 mill kr) for å frigjøre ytterligere midler til å finansiere andre løpende tiltak. Totalt foreslås det i budsjett 2010 omdisponert kr 0,8 mill + kr 0,6 mill = kr 1,4 mill fra Dagsentervirksomheten. Forslag til innstilling som egen virksomhet med inndraging av stilling som virksomhetsleder (kr 0,6 mill), for å frigjøre midler til å finansiere andre løpende tiltak. Saksbehandler: Mona Karlsen Svein Blix Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: ingen Utrykte vedlegg: Rapport fra gjennomgang av Dagsentervirksomheten. RS sak 09/3 Uttalelse fra Råd for funksjonshemmede 25.05.09
Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.11.2009 62230/2009 2005/7532 F00 Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede 16.11.2009 09/12 Ruspolitisk råd 17.11.2009 09/21 Komite for helse og sosial 19.11.2009 Bystyret 10.12.2009 NAV Bodø - Kvalifiseringsprogrammet Sammendrag I forbindelse med etableringen av NAV Bodø opprettes det et kvalifiseringsprogram (PS 09/150). Det foreslås en gradvis opptrapping av kvalifiseringsprogrammet fra et omfang på 26 programdeltakere i 2009 til det statlige måltallsnivået på ca 100-120 deltakere i 2010. NAV Bodø må forberede og være i stand til å administrere det økte antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Saksopplysninger Formålet med kvalifiseringsprogrammet (KVP) er å forsterke innsatsen overfor personer som i dag er avhengig av sosialhjelp over lengre tid. Programmet skal være individuelt tilrettelagt, og bidra til at programdeltakerne kvalifiserer seg til arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging. Varigheten på programmet er inntil et år, men kan forlenges ytterligere ett år etter behov og i særlige tilfeller utover to år. En bruker som fyller vilkårene for KVP har lovfestet rett til tiltaket. Et hovedmål med programmet er å få flere i arbeid og redusere bruken av økonomisk sosialhjelp som langtidsytelse. Det er nasjonalt beskrevet at hver NAV-veileder ikke bør følge opp flere enn rundt 12-14 brukere, mens det er vanlig at man i andre sammenhenger i NAV-kontor følger opp rundt 50-60 brukere. Kommunene ved Nav-kontoret er tillagt ansvaret for planlegging, utvikling, iverksetting og drift av kvalifiseringsprogrammet. KVP finansieres ved øremerkede statlige tilskudd til kommunene. Gjennom en aktiv bruk av statlige arbeidsmarkedstiltak skal deltakerne i kvalifiseringsprogrammet over fra sosialhjelp og i arbeid og aktivitet. Mens man ved oppstarten av NAV Bodø 24. november 2009 er gitt statlige tilskudd øremerket for 26 deltakere i kvalifiseringsprogrammet, må det påregnes et vesentlig høyere måltall for dette tiltaket i Bodø kommune i 2010. Regjeringen foreslår å styrke dekningen av kommunenes merkostnader i forbindelse med kvalifiseringsprogrammet med 209 millioner kroner til 769 millioner kroner. I statsbudsjettet for 2010 legges det således opp til 9600 deltakere i gjennomsnitt i 2010. Ut fra dette er estimert nivå for Bodø kommune et sted mellom 100 120 deltakere i KVP. Dette vil utgjøre et øremerket tilskudd fra staten i størrelsesorden 8 millioner kroner til formålet.
NAV Bodø har avklart hvordan man kan administrere de øremerkede midlene i programmet. Det vil bli etablert eget ansvarsnummer med tilhørende prosjektnummer. Når deltakere i kvalifiseringsprogrammet deltar på statlige arbeidsmarkedstiltak skal individstønaden overføres KVP. Dette betinger særlig oppfølging. For å få det beste resultatet for brukerne vil man søke å kombinere kjøp av tiltak hos ekstern leverandør for enkelte brukere, mens man for andre brukere har egne veiledere i NAV Bodø som har tett oppfølging i tiltak. Dette gir en kombinasjon mellom kjøp av tjenester hos ekstern leverandør, og en innretning hvor kontoret selv forestår en særskilt oppfølging av programdeltakerne. På den måten gir man den enkelte bruker tilbud om tilpassede tiltak. NAV Bodø har valgt å organisere dette arbeidet som en videreføring av den tidligere TIO satsingen (Tilrettelagt individuell oppfølging). Det innebærer at 3 faste veiledere i NAV Bodø skal arbeide med KVP. Videre legges det til grunn at det kjøpes en bistand hos Bodø Industri as til samme formål. I tillegg vil NAV-leder administrere og fortløpende vurdere behovet for en ytterligere personellmessig styrking i kontoret. NAV-leders rapporterings- og styringslinje er ellers lagt direkte til rådmannen. Det legges opp til en fortløpende rapportering etter avtalt struktur fra NAV Bodø på KVP til kommunen. Vurderinger Det ligger en betydelig utfordring for NAV Bodø å skulle håndtere et så vidt stort tiltaksvolum. En intern arbeidsgruppe har utredet og sett på alle deler av KVP satsingen, og hovedelementene herfra legges til grunn i kontorets satsing. NAV Bodø er i en oppstartsfase og kontoret skal knytte egne erfaringer til arbeidet med kvalifiseringsprogrammet. En suksessiv utvikling av omfang og faglig innhold i programmet synes hensiktsmessig. Brukerne i kvalifiseringsprogrammet skal gis anledning til å gi tilbakemelding om hva programmet gir dem. For Bodø kommune blir det på den ene siden viktig at man innretter innsatsen slik at de øremerkede midlene utløses. På samme tid blir det viktig at innsatsen ut fra mulige endringer i statlige overføringer framover dimensjoneres fleksibelt. Midlene bidrar til å sikre en videreført finansiering av satsingen på området gjennom Bodø Industri as. Utover det må det påregnes en betydelig satsing med tett oppfølging fra veilederne i NAV Bodø med bruk av andre tilpassede tiltak for den enkelte programdeltaker. En viss personellmessig styrking ift arbeidet med kvalifiseringsprogrammet ved NAV Bodø må fortløpende vurderes. Det forutsettes at NAV Bodø gjør bruk av midlertidige veilederstillinger og administrative tilsettinger finansiert over de øremerkede midlene. KVP er en type aktivitet i NAV-kontoret som betinger satsing før man kan høste resultater i tråd med målsettingen. Det ligger et potensial for innsparing i sosialhjelpsbudsjettet gjennom at kontoret i KVP får brukere over til statlige tiltak med tilhørende refusjon til kommunen av individstønad.
Forslag til innstilling 1. Som en del av kvalifiseringsprogrammet i NAV Bodø videreføres satsingen gjennom Bodø Industri AS i tiltakene Huset X og Opplæringssenteret med inntil 20 deltakere for perioden 01.01.10 31.12.10. 2. NAV Bodø gis i oppgave å forberede og gjennomføre en videre opptrapping av kvalifiseringsprogrammet i tråd med det måltall statlige myndigheter gir Bodø kommune. Arbeidet gjennomføres innenfor rammen av de øremerkede midlene til KVP. 3. NAV Bodø innretter ressursinnsatsen i KVP slik at en størst mulig grad av fleksibilitet opprettholdes. Bruken av ressurser i programmet skal raskt kunne tilpasses de endringer som måtte komme i statlige overføringer til programmet. Saksbehandler: Ivar Karlsen/ Sissel Hoseth Svein Blix rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Utrykt vedlegg: Fylkesmannen i Nordland - Kvalifiseringsprogrammet muligheter for mennesker (presentasjon)
Tildelingskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 30.10.2009 60838/2009 2008/4319 151 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/22 Komite for helse og sosial 19.11.2009 09/21 Eldrerådet 17.11.2009 Råd for funksjonshemmede 16.11.2009 Bystyret 10.12.2009 Omsorgslønn Sammendrag Antall vedtak og utbetalinger på tjenesten omsorgslønn har vært rimelig stabilt gjennom de tre siste år. Likevel er det slik at tjenesten omsorgslønn i ulik grad har vært noe underbudsjettert siden 2005. Alternativer for nedstyring av kostnader er vurdert. Ut fra en helhetsvurdering foreslås det en gjennomsnittlig reduksjon i antall timer pr vedtak på 25 %, med unntak for vedtak på 5 timer eller mindre pr uke. En slik % vis reduksjon vil gi en årseffekt etter gjennomført justering på ca kr 1.5 mill gitt dagens vedtaksnivå og timepris. Saksopplysninger Omsorgslønn er kommunal betaling til pårørende eller frivillige omsorgsytere med omsorg for personer som har stort omsorgsbehov på grunn av alder, funksjonshemming eller sykdom. Det er ingen øvre aldersgrense for å motta omsorgslønn. En forutsetning for å motta omsorgslønn er at omsorgsarbeidet foregår i eget hjem. Tyngden av omsorgsarbeidet og kommunens økonomi vil være sentrale faktorer i behandling av søknad om omsorgslønn. Forhold til lovverk. Kommunen har plikt til å ha en ordning for omsorgslønn, jfr lov 1991-12-13 nr 81: Lov om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven), 4-2e som lyder slik «De sosiale tjenester skal omfatte [...] e) lønn til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid.» Regelen om hvilke rettigheter en har til sosiale tjenester står i sosialtjenesteloven 4-3 og lyder slik: «De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp etter 4-2 bokstav a-d.» 4-3 viser ikke til 4-2 bokstav e. Ved søknad har en altså ikke rettskrav på omsorgslønn. Kommunene har etter denne regelen plikt til å ha en ordning med omsorgslønn til de som har særlig tyngende omsorgsarbeid, og det må settes av tilstrekkelige midler til omsorgslønn på de kommunale
budsjettene. Kommunen kan derfor ikke avslå en søknad om omsorgslønn fordi han ikke har en slik ordning eller ikke har tatt omsorgslønn med i budsjettet. Skjønn. Det er kommunen som avgjør om det skal gis omsorgslønn til de som søker og hvor høy omsorgslønnen skal være. Siden omsorgslønnen ikke er en rett på lik linje med andre sosiale tjenester, er det noe større rom for kommunalt skjønn når det gjelder omsorgslønn enn når det gjelder andre tjenester. Både omsorgslønn og avlastning er ordninger som skal legge til rette for privat omsorgsarbeid fra pårørende og andre der dette blir regnet som det beste for brukeren. Når det skal vurderes om kommunen skal tilby omsorgslønn, skal det skje en bred skjønnsmessig helhetsvurdering der omsorgslønn blir sett i sammenheng med andre pleie- og omsorgstjenester. Å finne den mest formålstjenlige fordelingen mellom omsorgslønn og andre tjenester fra kommunen, krever grundig kjennskap til forholdene i den aktuelle saken. Høyesterett har uttalt følgende (Tolgadommen): «Det er også naturlig å se de ulike tjenestene i sammenheng. Alle har sin bakgrunn i at det foreligger et behov for helsehjelp. [...] Tilståelse av omsorgslønn ville da måtte bero på en bredt anlagt vurdering, der tyngden av omsorgsarbeidet og kommunens økonomi ville være de mest sentrale faktorer. [...] Jeg understreker at det skulle foretas en bred vurdering, ikke bare et regnestykke der fordelingen av omsorgsarbeidet mellom foreldrene og kommunen var de avgjørende faktorer.» Tildelingskontoret har lagt terskelen høyt når det gjelder vedtak om omsorgslønn. Det er kun pårørende til personer med svært omfattende hjelpe- og tilsynsbehov som får innvilget omsorgslønn. Status omsorgslønn. Status pr 30.oktober 2009 er følgende mht vedtak og timekategorier omsorgslønn: 6 vedtak der det er tildelt mer enn 15 timer pr uke, i denne kategorien er snitt timer pr uke 21,8 timer 38 vedtak der det er tildelt mellom 10 og 15 timer pr uke, i denne kategorien er snitt timer pr uke 12,2 timer pr uke 27 vedtak der det er tildelt mellom 5 og 10 timer pr uke, i denne kategorien er snitt timer pr uke 7,6 timer pr uke 25 vedtak der det er tildelt 5 timer eller mindre pr uke, i denne kategorien er snitt timer pr uke 3,7 timer Behovet for å styre ned kostnadene på tjenesten omsorgslønn med kr 1,5 mill framgår av rådmannens budsjettforslag 2010. Midler til å justere opp tjenesten omsorgslønn er ikke innarbeidet i budsjettforslag 2010. Vurderinger Antall vedtak på omsorgslønn har vært rimelig stabilt gjennom de tre siste år, likeså utbetalinger knyttet til omsorgslønn. Samtidig er det slik at tjenesten omsorgslønn i ulik grad har vært underbudsjettert siden 2005, og for årene 2007-2009 underbudsjettert med ca kr 1.4 1.5 mill pr år.
For perioden august - oktober 2009 er det registrert en liten økning i antall vedtak på omsorgslønn. Ut fra dette har Tildelingskontoret beregnet et merforbruk i forhold til budsjett på ca kr 1.45 mill for 2009. Det må for 2010 være et mål at det skal være samsvar mellom vedtaksnivå for tjenesten omsorgslønn og budsjett-tall for tjenesten omsorgslønn. Vurdering av alternativer for nedstyring av kostnader på tjenesten omsorgslønn: Alternativ 1, flat % vis reduksjon for samtlige vedtak som er på mer enn 5 timer pr uke o En gjennomsnittlig reduksjon i vedtakstimer pr vedtak på 25 % vil ut fra dagens vedtaksmengde gi en årlig effekt på ca kr 1,5 mill o Alternativet vil omfatte 71 vedtak Alternativ 2, maksimum øvre grense for tildelte timer pr vedtak omsorgslønn o En maksimum grense på 10 timer pr uke pr vedtak vil ut fra dagens vedtaksmengde gi en årlig effekt på ca kr 1,3 mill o Alternativet vil omfatte 44 vedtak For å få gjennomført nedstyring av kostnader knyttet til alternativ 1 og 2 kreves det forhåndsvarsel om at vedtak om omsorgslønn vurderes endret. Deretter må det foretas en ny gjennomgang og individuell vurdering av samtlige vedtak som omfattes av endringen. Skissert vedtaksendring kan påklages til Fylkesmannen. Erfaringsmessig legger Fylkesmannen vekt på at vedtaksendring må være knyttet til endring i omsorgsbehovet. Det er høyst sannsynlig at en reduksjon i omsorgslønn, utført som privat omsorgsarbeid av pårørende og andre, vil forsterke etterspørselen etter andre kommunale omsorgstjenester. Det er å forvente en økt etterspørsel spesielt innenfor tjenester som dagtilbud, praktisk bistand, hjemmesykepleie og avlastning. Når det gjelder avlastning dreier det seg om både privatavlastning og avlastning i bolig. Det er også å forvente et større press på etterspørselen etter boliger for unge brukere. En slik forventet økning i etterspørsel på disse tjenestene er vanskelig å tallfeste, men i utgangspunktet er dette tjenester som har et høyere kostnadsnivå pr time enn tjenesten omsorgslønn. Alternativ 3, redusere tjenestenivå på ikke lovpålagte tjenester. o Reduksjon i trygghetsalarmer, budsjett 2009 kr 444.800. o Ledsager på feriereiser, budsjett 2009 kr 200.000.* o Sommeravlastning, kostnadsberegnet til kr 850.000 for 2009. o Heldags avlastning i dagsenter, kostnadsberegnet til kr 300.000 for 2009. *) Ligger i rådmannens budsjettforslag 2010 som et innsparingstiltak. En reduksjon i tilbudet for disse ikke lovpålagte tjenestene vil med stor sannsynlighet medføre et ytterligere press på tjenester som praktisk bistand og hjemmesykepleie. Det er også å forvente at en reduksjon av ikke lovpålagte tjenester som sommeravlastning og heldags avlastning i dagsenter vil medføre et større press på etterspørselen etter boliger for unge brukere. En reduksjon i kostnadsnivå for disse ikke lovpålagte tjenestene vil kreve administrative utredninger og dertil politisk behandling. Alternativ 4, redusere tjenestenivå på lovpålagte tjenester. o Hjemmesykepleie. Kriterier og standarder for hjemmesykepleie er gjennomgått. Det vil i praksis være meget vanskelig å ytterligere skulle stramme inn på nødvendig helsehjelp, jfr gjennomført innstramningen vår/sommer/høst 2009.
o Praktisk hjelp i hjemmet. Kriterier og standarder for praktisk hjelp i hjemmet er gjennomgått. Et alternativ er å redusere hjelp til husvask fra hver 3. uke til hver 4. uke. Økonomisk gevinst er meget liten. Alternativ 6, økte budsjettrammen for 2010. o Regnskapstall pr september 2009 viser et merforbruk hittil i år på ca kr 1.2 mill. En framskriving basert på samme utviklingstakt innenfor omsorgslønn resten av 2009 viser et merforbruk ved årets slutt på ca kr 1,5 mill. Konklusjon og anbefaling Antall vedtak på omsorgslønn har vært rimelig stabilt gjennom de tre siste år, likeså utbetalinger knyttet til omsorgslønn. Samtidig er det slik at tjenesten omsorgslønn i ulik grad har vært noe underbudsjettert siden 2005, og for årene 2007-2009 med ca kr 1.4 1.5 mill pr år. Ulike alternativer for nedstyring av kostnader er skissert og vurdert, både pr tjeneste og for tjenestene samlet. Alternativene som innbefatter nedstyring av kostnader direkte på tjenesten omsorgslønn er mulig, men vi ser det som sannsynlig at en reduksjon i omsorgslønn, utført som privat omsorgsarbeid av pårørende og andre, vil forsterke etterspørselen etter andre kommunale pleie- og omsorgstjenester. Vår vurdering videre er at det framover vil være vanskelig å ytterligere skulle stramme inn på nødvendig helsehjelp innenfor lovpålagte tjenester som for eksempel hjemmesykepleie. Vi må i praksis framover kunne forvente å operere med et høyere vedtaksnivå (totalt antall vedtak og vedtakstimer) på lovpålagte tjenester enn det vi har i dag, dette sett i lys av prognosene lagt for befolkningsutviklingen. For ikke lovpålagte tjenester er det mulig å redusere tjenestenivået, men en reduksjon i tjenestenivå vil ha beskjeden effekt økonomisk så lenge en velger å opprettholde tjenestene. En nedlegging av en eller flere av de ikke lovpålagte tjenestene vil ha store konsekvenser for enkelte brukergrupper, og også medføre økt etterspørsel etter andre tjenester. Endring av nivå eller nedlegging av ikke lovpålagte tjenester må derfor sees i en større sammenheng. En oppjustering av budsjettramme 2010 for omsorgslønn vil være krevende ut det totale økonomiske bildet som er tegnet innenfor HS-avdelingen. Antall vedtak innenfor omsorgslønn har vært rimelig stabilt de to siste år, og har en liten økning i perioden august-oktober 2009. Ut fra en helhetsvurdering anbefales det å gjennomføre en gjennomsnittlig reduksjon i antall timer pr vedtak på 25 %, med unntak for vedtak på 5 timer eller mindre pr uke. En slik % vis reduksjon vil gi en årseffekt etter gjennomført justering på ca kr 1.5 mill gitt dagens vedtaksnivå og timepris. Budsjettnivå 2009 (prisjustert) opprettholdes for tjenesten omsorgslønn i 2010. Forslag til innstilling For tjenesten omsorgslønn vedtas det en gjennomsnittlig reduksjon i antall timer pr vedtak på 25 %, med unntak for vedtak på 5 timer eller mindre pr uke. Forhåndsvarsel og individuell vurdering foretas. Vedtaket innarbeides fortløpende fra d.d.
Saksbehandler: Terje Jørgensen Svein Blix Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1 Omsorgslønn, budsjett vs regnskap Utrykte vedlegg: Ingen
Omsorgslønn, budsjett vs regnskap (2009 stipulert) 8 7 Millioner 6 5 4 3 2 1 0-1 -2 2005 2006 2007 2008 2009 Budsjett omsorgslønn 4 274 400 4 424 000 4 598 000 4 990 700 5 240 200 Regnskap omsorgslønn 4 609 747 4 732 647 6 029 181 6 531 416 6 695 347 Budsjett - Regnskap -335 347-308 647-1 431 181-1 540 716-1 455 147
Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2009 61621/2009 2009/7100 Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede 16.11.2009 09/20 Eldrerådet 17.11.2009 09/23 Komite for helse og sosial 19.11.2009 Bystyret 10.12.2009 Tjeneste erklæring institusjonstjenesten Sammendrag Tjeneste erklæring for institusjonstjenesten er en beskrivelse av innholdet i tjenestetilbudet ved institusjonene i Bodø kommune som tilbyr heldøgns omsorgstjenester, kortidsopphold, rehabiliteringsopphold eller avlastning. Tjeneste erklæringen har som formål å tydeliggjøre innhold, samt å avklare forventningene til et tilbud om institusjonsplass i Bodø kommune. Saken har ingen økonomiske konsekvenser. Saksopplysninger Bodø bystyre vedtok for hjemmesykepleie og praktisk hjelp i hjemmet. Disse ble evaluert etter ett år, redigert og behandlet av Bystyret i K.sak 06/31. Kriterier og standard for opphold i sykehjem skulle utarbeides etter samme mal. Dette arbeidet ble iverksatt i forbindelse med at Bodø kommune høsten 2007 ble med i Kvalitetskommuneprogrammet. Et program med fokus på kvalitet i kommunale tjenester, hvor målet er at innbyggerne skal merke en forbedring. Kvalitetskommuneprogrammet er basert på trepartsamarbeid, hvor politikere, ledere og ansatte sammen arbeider for bedre kvalitet på tjenesten. Kvalitetskommuneprogrammet i Bodø kommune har hatt et delprosjekt med fokus på kvalitet i omsorgstjenesten. Ett konkret mål i dette delprosjektet er at det innen utgangen av 2009 skal være politisk vedtatte standarder på tjenester i sykehjem og hjemmetjeneste. Prosessen rundt arbeidet har foregått i arbeidsgruppen i pilotvirksomheten Sentrum sykehjem, i prosjektgruppa og styringsgruppa som begge er trepartsammensatt, samt i institusjonsvirksomhetene. Utkastet har også vært forelagt Eldrerådet og Råd for funksjonshemmede. Tjeneste erklæringen har ingen økonomiske konsekvenser. Vurderinger Behovet for å avklare hva som er realistisk å forvente når det gjelder nivå og kvalitet på omsorgstjenesten er nødvendig for å utvikle gode systemer for brukerdialogen. En felles forståelse for forventet innhold i tjenesten er viktig både for brukere, pårørende, ansatte og politikere. Trepartsamarbeidet i Kvalitetskommuneprogrammet har gitt arbeidet med nivå og innhold på institusjonstjenestene en bred forankring.
Tjeneste erklæringen er utformet i en generell form, dette for å dekke alle typer institusjonsopphold i omsorgstjenesten. Den vil bli brukt ved innkomstsamtale med bruker/ pårørende ved tildelt plass i institusjon i Bodø kommune, tilpasset den enkelte bruker, avdeling og dennes spesielle forhold. Tjeneste erklæring er brukt som begrep for å tilpasse det inn i kommunens nye kvalitetssystem, Kvalitetslosen. Forslag til innstilling Tjeneste erklæring for institusjonene i omsorgstjenesten vedtas. Saksbehandler: Kirsten Willumsen Svein Blix Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1 Tjeneste erklæring institusjon 2 Eldrerådets uttalelse til tjeneste erklæring institusjonene og hjemmesykepleie i Bodø kommune Utrykte vedlegg: Ingen
Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 06.11.2009 62259/2009 2009/7100 Helse- og sosialavdelingen Tjeneste erklæring Institusjonstjenestene Institusjonstjenestene Institusjonsbasert omsorg og rehabilitering er et tilbud til personer som har behov for medisinsk behandling, rehabilitering, heldøgns pleie og omsorg på grunn av sykdom eller funksjonshemming og hvor hjelpebehovet ikke kan ivaretas i hjemmet. Institusjonsplass tilbys i den avdeling som er mest egnet for å ivareta tjenestemottakerens behov. Du kan søke om opphold i institusjon når Du som følge av sykdom, skade eller nedsatt funksjonsnivå ikke kan bo i egen bolig. Du for en periode har behov for rehabilitering ved nedsatt funksjonsnivå. Du har behov for kortidsopphold/avlastning på grunn av din helsetilstand Målsetting for opphold i institusjon Bidra til en trygg og meningsfylt tilværelse. Ivareta tjenestemottakers integritet, medbestemmelse og fysisk og psykisk funksjonsnivå. Brukermedvirkning Medbestemmelse i utformingen av tjenestetilbudet. Tjenestemottaker/pårørende er ved langtidsplass representert i beboerrådet Regelmessige brukerundersøkelser Tjenestens innhold Individuelt tilrettelagte tjenester i samsvar med den enkeltes behov Jfr.Kvalitetsforskriften Nødvendig medisinsk behandling Rehabilitering tilpasset den enkeltes behov. Verdig og lindrende omsorg ved livets slutt. Ulike sosiale og kulturelle aktiviteter Frivillig trivselsordning Transport til medisinsk behandling utenfor sykehjemmet Tverrfaglig sammensatt personalgruppe Ved institusjonsopphold kan tjenestemottaker forvente at Tjenestetilbudet er individuelt tilrettelagt Den enkelte tjenestemottaker /pårørende opplever å bli ivaretatt og respektert Personalet overholder taushetsplikten Kontaktperson tildeles Det ved endringer i behov kan være nødvendig for tjenestemottaker å måtte bytte rom/avdeling, og i noen tilfeller også flytting til annen institusjon. Ved langtidsplass i sykehjem bistår vi tjenestemottaker med å forvalte lommepengedelen til tjenestemottakers beste. ( 2-2 til2-4 i forskrift fastsatt av sosialdep.) Av tjenestemottaker og pårørende forventes/ønskes.
Gjensidig respekt og forståelse for personalets taushetsplikt overfor andre tjenestemottakere. Et samarbeid til beste for tjenestemottaker og at eventuelle klager meldes til Fagkoordinator i avdelingen. Aksepterer at hjelpemidler tilpasses og benyttes Samarbeider ved eventuell flytting til annet rom/avdeling eller annen institusjon. Ved langtidsplass at pårørende bidrar i samarbeid med personalet å innrede rommet til tjenestemottaker på en hjemmekoselig og hensiktsmessig måte. Tjenestemottaker / pårørende har selv ansvar for verdigjenstander som bringes inn i institusjonen Gir nødvendige opplysninger som er av betydning for oppholdet At pårørende i den grad det er mulig, følger tjenestemottaker til tannbehandling, sykehus og legetimer Privattøyet merkes før innkomst. Andre tjenester du må betale for: Frisør og fotpleie i institusjonene Transport til private sosiale aktiviteter Deltakelse i sosiale og kulturelle aktiviteter utenfor institusjonen 2 av 2
Innspill fra eldrerådet Politisk sekretariat Kirsten Willumsen Helse- og sosialavdelingen Dato:... 07.10.2009 Saksbehandler:... Vibeke Nikolaisen Telefon direkte:... 75 55 50 12 Deres ref.:... Løpenr.:... 55851/2009 Saksnr./vår ref.:... 2007/3039 Arkivkode:... 033 Eldrerådets uttalelse til tjenesteerklæring institusjonene og hjemmesykepleie i Bodø kommune Eldrerådet gir sin tilslutning til tjenesteerklæring institusjonstjenester og tjenesteerklæring for hjemmesykepleie i Bodø kommune. Eldrerådet vil påpeke at forutsetningen for at tjenestene blir etter intensjonene er at økonomi og personellsituasjonen er tilfredsstillende Med hilsen Lillian Eck Hansen leder Vibeke Nikolaisen Sekretær