10-mila 2014 Tidligere løp i omra det Smålandskavlen 1996 I samme område som 10-mila. O-ringen 2009 I samme område som 10-mila. Spesielt 5. etappe.
Terreng og kart Terreng Terrenget er generelt flatt, inneholder mye stier og veger og bærer preg av militær aktivitet (mange groper, motorsykkelstier etc.). Skogen er blandet gran og furuskog og for det aller meste fin og med god sikt. Området varierer fra detaljfattige områder til områder med mye detaljer. Nærmest mål i østre del av konkurranseterrenget er det en, med svenske mål, større ås, Soåsen. På Soåsen er det også ganske mye detaljer og uoversiktlig. I følge arrangørene har det i siste tid vært en del hogst på åsen slik at deler av de vanskelige områdene nå har vesentlig bedre sikt. Vest for Soåsen og frem til Lidbroån er terrenget flatt og relativt detaljfattig. Vest for Lidbroån er terrenget mer detaljert og lengst i øst også mer kupert. Soåsen vil sikkert bli brukt for å få til veivalgsstrekk for alle klasser. Ungdomsløypene går sannsynligvis ikke vest for Lidbroån og dameløypene rekker nok ikke bort til det kuperte området lengst vest på kartet (muligens siste etappe). Området sør for jernbane er litt annerledes med mer blandet skog (mer løvskog og tettere). Her er kurvebildet variert med mange runde og bølgende formasjoner. I området sør for jernbane kan både ungdoms-, dame- og herrestafetten ha deler av sine løyper. Kart Kartet vil ha meget høy standard. Eksakt og tydelig. Det er noen av Sveriges beste karttegnere som har produsert kartet. Med norske mål vi detaljene som er med på kartet være små (untatt steiner). Grøntsynfaringen med tanke på løpbarhet vil kanskje ikke være helt lik som i Norge, men likevel gi et bra bilde av fremkommelighet og hvor god sikt det er i skogen. Hvit skog kan variere mer enn vi er vant til. Utfordringer Retning Da terrenget ofte er flatt vil det være viktig å holde retningen. Sjekke kompasset ofte og se langt fremover i terrenget. Løfte blikket både for å se formasjoner og hvor man skal løpe vil være viktig for å orientere sikkert og kjappest mulig. Hvis man havner feil vil det på flere plasser være vanskelig å lese seg inn pga få detaljer. I og med at kurvebildet har myke og runde formasjoner vil det også være lett å «følge med» formasjonene istedenfor å holde retningen. Tempovekslinger Terrenget inneholder mange stier og veger. Mellom disse kan det være både områder med mye detaljer og detaljfattige områder. På noen strekk vil det sikkert være slik at man kun skal passere fra en sti/veg til en annen. Det å kunne roe seg ned ved postinngang, lese kartet nøye, ha en siste sikker utgangspunkt vil være avgjørende for å unngå mistak. Samtidig vil det gå for sakte om man er for nøyaktig. Tempoveksling både i løpsfart og veksling i hodet ved kartlesing vil være en suksessfaktor for å lykkes best med et bra løp.
Veivalg Terrenget innbyr for løypeleggeren å legge lengre strekk med veivalg rundt-enkelt eller rett på-mer vanskelig. Men samtidig er det så mye stier og veier i området at rundt-veivalg sjelden blir veldig lange. Løypeleggerne ønsker å få til varierte løyper med tanke på strekklengde, andre blant arrangørene synes at med lange strekk så blir det for lett og løping på sti og veg. Hva de blir enig om vet vi ikke, men hvis det er lagt lange strekk må man vurdere veivalg på sti og veg sterkt. Til tross for fin og åpen skog går det raskt på sti og veg. Og så er det sikkert. Se kart fra siste etappe H21E O- ringen 2009 nedenfor. Oppsummering Alt i alt vil terrenget være slik at det går å holde høy fart uansett om man løper på sti eller i skogen. Men det gjelder å tørre og klare å roe seg ned inn mot postene både på dag og natt. Tempoveksling og retning vil være viktig.
Langstrekk fra 5. etappe O-ringen 2009 Ville du løpt annerledes? Til 6.? Til 17.?
Løyper og strekk fra tidligere konkurranser Strekk med varierende vanskelighetsgrad, fart og teknikk Ledelinjer, detaljert kart og vanskelig poster om hverandre krever variasjon i tempo og teknikk. Typiske ungdomskavlestrekk? 13-14: Retning. Høy fart til myr og sti. Roe ned tempo etter stien. SE etter koller og høydepunkt i/under ringen. Ned i riktig søkk. Ikke som på inntegnet løpveg 20 m til venstre. 14-15: Retning. Høy fart mot bekken. Retning og høy fart og SE etter kolleparti. Roe ned og gå rundt/over første kollen. 15-16: Retning og høy fart mot kolleparti og passasje. SE etter kolleparti og merking passasje. Høy fart og retning mot og over åpent område. SE etter skoggrense før posten og hvor åpent område fortsetter sørover. Sikte litt til venstre for hjørne skoggrense. Roe ned + retning inn mot posten. SE etter kolle venstre og kolle høyre. Løpe midt mellom kollene mot posten.
Detaljfattig terreng Hold retning og bruk stier andre ledelinjer for å ha kontroll på avstander. Viktig med retning og å SE etter de detaljene som er i løpsretningen mot posten, samt å sjekke av de ledelinjene man krysser for å hvite hvor langt man har kommet. 17-18: Retning til sti. SER etter koller og høydepunkter. Har litt for dårlig retning og drar til venstre, ingen koller eller høydepunkt rett etter stien. Men SER dem til høyre (husk å vri på hodet). Ny retning. SER etter kolle og høydepunkt. Løper mellom dem og mot høydepunkt. 18-19: Løper rett til høyre for kolle og høydepunkt. Sjekker retning videre mot vegen. Leser av liten sti. Over vegen. Retning. Ser langt frem og SER etter forsenkning til venstre og høydepunkt til høyre. Løper på kanten av forsenkning og ser høydepunkt. Fortsetter mot gropen.
Veivalg over Soåsen Lignende strekk blir sikkert brukt i de fleste klassene. Hvilke andre veivalg ser du? Noe som er bedre enn det som ble valgt på kartet? Hvorfor? Hvorfor ikke? Viktig med sikker utgangspunkt når man skal ned eller opp i skråli på Soåsen. Legg merke til «parallell-løping på sti både til 21. og 22. Hvorfor kan dette være bra? Post 21: Hvorfor ikke bare løpe rett over stien og ned mot posten? Post 22: Hvorfor ikke fortsette på store stien på toppen av åsen og så rett ned i posten?
Sør for jernbanen variasjon i terrengtype Tettere og dårligere sikt. Vanskelig å holde samme tempo som nord for jernbanen. Viktig med retning og kurvelesing. Ønsker å løpe opp på kollene eller i hvertfall ha «kontakt» med dem. Dårlig retning ut fra 6., men kolle med høydepunkt hjelper til å styre opp retningen. 7-8: Kolle midt på streken bekrefter hvor langt jeg har løpt og at jeg er på riktig veg. Det kan straffe seg å ikke ha en bra utgangspunkt. Se 8-9. Løper over høyspentlinjen uten å egentlig hvite hvor jeg passerer. På nordsiden er det diffust å vanskelig å lese seg inn. Burde fortsatt lengre mot vest langs med høyspent til avlang grop. Fulgt den mot nordvest, sett høydepunkt og videre i retning mot posten. 10-11: Løper oppe på kollene. Her har jeg sikre orienteringspunkter og får bra overblikk over terrenget. Myrene i Småland er oftest ikke så raske. Helt omvendt fra Trøndelag. Løp heller ved siden av eller oppe på kollene.
Retningsforandringer og detaljert terreng. Hold retning å forenkle kartbildet. Plukke ut sikre og «viktige» holdepunkter. Hvilke formasjoner og detaljer orienterer jeg etter? S-1: Sjekker retning. Opp med blikket. Stor kolle til venstre. Løper opp rygg i retningen. Vil se søkk + to større rygger midt på strekket. Den større gropen i ringkanten er «siste sikre» inn mot posten. 1-2: Retning ut fra post. Opp med blikket. Kanten nordvest for streken leder meg «mot» posten. Vil se kanten. Trenger ikke å løpe helt inntil, men vil se den. Kollen rett før posten gir meg bekreftelse på at posten skal ligge rett bak. 2-3: Dårlig retning ut fra post 2. Hadde heller løpt langs med skoggrense. Nå havner jeg litt til høyre. Avlang kolle i ringkanten er «siste sikre». 3-4: Retning. Over første avlange kolle. Ser langt frem. Retning. Stien halvveis på strekket sier blir oppfangende og sier hvor langt jeg har kommet. Retning. Kolle med grop bak + kanten på kolle i ringkanten bekrefter løpveg inn mot posten. 4-5: Retning. Kanten mellom postene leder meg i riktig retning. Mellom koller i ringkanten blir «siste sikre».
Øvingseksempler pa strekk Korte strekk i flatt terreng med flere stier og veger 4-5 og 6-7 Hva er viktigst? Retning eller kartlesing? Begge deler? På hvilke deler av resp. strekk? 4-5: 6-7: Veivalgsstrekk i flatt terreng med flere stier og veger 5-6, 7-8 og 8-9 Hvilket veivalg tar du? Hvorfor? 5-6:
Hvilket veivalg tar du? Hvorfor? 7-8: Hvilket veivalg tar du? Hvorfor? 8-9:
Veivalg over Soåsen D21E 9-10 Hvilket veivalg tar du? På dagen? På natten? Hvorfor? Dagen: Natten: Skråli på Soåsen D21 E 10-11 Hvilke ville være dine 2 viktigste detaljer/holdepunkter på strekket?