Stistyrking NOTS Trondheim. Forslag og plan. NOTS Trondheim Stistyrking Skrevet av Erik Skontorp Hognes.

Transkript

1 NOTS Trondheim Stistyrking 2018 Forslag og plan Skrevet av Erik Skontorp Hognes. Kontakt: erikskongmail.com, Tlf: Side 1/12

2 Innhold: 1. Innledning Kartgrunnlag Kompetanse og metoder Forslag punkter og strekninger for stistyrking Udbyestien Nøtteknekkeren Langdalen Småslettan Vedlegg: Plan fra 2017 for Småselttan-Langdalen Side 2/12

3 1. Innledning Dette dokumentet presenterer punkter og strekninger vi i NOTS Trondheim ønsker å bidra til å styrke. Løsningene vi bruker avhenger av de spesifikke forholdene på hvert punkt, men helt overordnet ønsker vi å styrke punkter som ikke er bærekraftige mht slitasje og fuktighet med stednære materialer, f. eks. stein, eller ved å legg om stien slik at den får en bedre håndtering av vann og annen slitasje. Der stednære materialer eller omlegging ikke er mulig vil vi bruke trematerialer til å kloppe. Men helt overordnet så mener vi at markabrukerne får den beste naturopplevelsen på en mest mulig naturlig sti. Naturlig og robust og tørr sti. I dette dokumentet presentere vi noen av de punktene vi ønsker å styrke i løpet av Disse punktene har vi kommet frem til etter diskusjon blant våre medlemmer og vurdering av nytte og gjennomførbarhet av styret i NOTS Trondheim. 1.1 Kartgrunnlag Som grunnlag for navngiving bruker vi kartet «mtbmap.no» som er et «open source» kart, dvs. at det er utviklet av syklister og andre markabrukere: Kompetanse og metoder NOTS Trondheim inkluderer i dag flere medlemmer som med årene har jobbet mye med å styrke stier. I 2017 arrangerte vi også et kurs med Rekkje Stiutvikling ( som er profesjonelle stibyggere der fikk vi en grundig innføring stistyrking. I tillegg til dette bruker vi håndboken «NOTS Stibyggerhåndbok» som oppsummerer erfaringer for metoder og teknikker for mer bærekraftige stier ( Kompetansen vår og de ulike løsningene vi kan bruke har vi blant annet demonstrert på Høvringberget og Gammelstien (se Figur 1-1). Gammelstien er et godt eksempel på en sti som var svært våt, men som med NOTS sin innsats har utviklet seg til å bli en robust sti og «en skjult perle» slik mange fotgjengere og syklister nå omtaler den. I tillegg til den kompetansen vi sitter på følger vi de metodene som Bydrift har etablert for klopping med plank, demonstrert på Høvringstien. Vi ønsker å bidra til at vi får gode og pene løsninger og løsninger som i så stor grad som mulig er uniforme rundt omkring i marka. Side 3/12

4 Figur 1-1 Gammelstien og Høvringstien (markert med rosa) 2. Forslag punkter og strekninger for stistyrking Udbyestien Udbye går fra Skistua og ned til Kobberdammen, se Figur 2-1. Stien går for det meste fint i terrenget mht håndtering av vann, men er skjemmet av noen svært våte punkter. Her vil vi grave og drenere ut fukten, kloppe med stein og plank (der stein ikke er tilgjengelig) og legge om stien et sted. Stien har kvaliteter som gjør den til en «klassiker» og en av de mest morsomme sykkelstiene i Trondheim. Se foto av noen av punktene nedenfor. Her er en liste med koordinater for de fleste punktene: - Punktet der vi foreslår at stien legges om over et strekk på ca 15 m o Udbye omlegging Location: geo: , ?z= Punkter der vi foreslår drenering, dvs. grave opp gjengrodd drennering, og klopping med stein og plank (det er flere punkter enn de det legges frem koordinater for her). o Location: geo: , ?z=17. o Location: geo: , ?z=19 o Location: geo: , ?z=18 o Location: geo: , ?z=18 o Location: geo: , ?z=19 Side 4/12

5 Figur 2-1 Udbye stien (markert med rosa) Side 5/12

6 Side 6/12

7 Side 7/12

8 2.2 Nøtteknekkeren Nøtteknekkeren er en sti mellom Tømmerdalsveien og gruset sti mellom Kobberdammen og Lavollen (Figur 2-2). Stien har behov for klopping av 2-3 hull (hvert ca 3-5 m) og en strekning på ca 35 m. På det lengste strekket vil vi egentlig anbefale at stien legges om over et strekk på ca 15 m. Materialer til klopping kan enkelt bæres ned fra Tømmerdalsveien. Se for i Figur 2-3. Lokasjon: - geo: , ?z= Figur 2-2 Nøtteknekkeren (markert med rosa) Side 8/12

9 Figur 2-3 Foto fra Nøtteknekkeren Side 9/12

10 2.3 Langdalen Småslettan Denne strekningen (se Figur 2-4) har flere områder med sterkt behov for styrking. Iom at det meste går i ganske flatt terreng er det vanskelig å løse problemene med avrenningen og det meste vil måtte løses med klopping med stein og trevirke. Strekningen er veldig populær både for fotgjengere og syklister og en styrking her vil gaven mange. Strekningen er f. eks. den naturlige veien å velge når en går fra Strandlinja og oppover til Helkanseter og videre oppover i Marka. Vi foreslår her å starte med punktet presentert i Figur 2-5. Det er ikke tatt ut koordinater for dette punktet, men det kan vi skaffe dersom det er nødvendig. Denne strekningen har også vært utredet i 2017, se vedlegg i dette dokumentet, der er flere punkter presentert i detalj og vi tar gjerne en diskusjon rundt dem også, men her foreslår vi altså å starte med et punkt. Punktet krever mye innsats Se foto. Her kommer det inn flere stiløp, og man må ta noen valg. Vårt forslag er å prioritere søndre løp (vist med blått i bilde) og total trenger man her ca 15 meter klopping. Mengde stein er vanskelig å anslå, men graver man litt dypt før man legger stein (område vist med rød ring) vil man kunne få en løsning som varer lenge. Området er vått og preget av kildeutspring. Figur 2-4 Strekningen Langdalen-Småslettan Side 10/12

11 Figur 2-5 Punkt for klopping Figur 2-6 Kryss i Langdalen Side 11/12

12 3. Vedlegg: Plan fra 2017 for Småselttan-Langdalen Side 12/12

13 Forslag til tiltak på strekket Småslettan mellom Helkansetra og Langdalen. Oversiktskart med omtrentlig plassering av utbedringsplasser-/punkter: Punkt A:

14 Vi ser for oss å steinlegge ca 10 meter (7 + 3), og gjøre det attraktivt å holde seg til hovedspor (blått). Muligens med tiltak/hinder på venstrespor for å styre trafikken. Bekk i nærheten og sannsynligvis grei tilgang på stein. Foto i motsatt retning: Punkt B Kronisk problematisk område. Vi ser for oss ca 6 meter stein i vestlig ende før vi legger ca 14 meter klopp (muligens todelt etterfølgende mellom faste /tørre punkter). Område for steining vist med rød ring, ca plassering av klopp med blå strek:

15 Punkt C. Her tenker vi eksisterende, nytt løp i blått kan brukes videre, og at man steiner (ca 2-3 meter) inngang og utgang (rød ring): Punkt D (ikke foto): Her mener vi at god graving vil få fart på vannet vekk fra stien, og en steinsetting i full bredde vil funke bra. Ca 3 meter strekk.

16 Punkt E: Eksisterende løsning falleferdig. Ny klopp ville vært fint. Ca 3 meter. Punkt F. Også kronisk problematisk, våt sak som har gjennomgått mange nød-reperasjoner. Kan løses med ca 4 meter stein:

17 Punkt G: Fuktig område som har ført til utvidelse av stien. Ca 5-6 meter stein i hovedsporet vil løse problemet. Blå strek: Punkt H (ikke bilde) kan/bør utbedres med punktvis steining. Totalt ca 6 meter. Punkt I krever mye innsats. Her kommer det inn flere stiløp, og man må ta noen valg. Vårt forslag er å prioritere søndre løp (vist med blått i bilde) og total trenger man her ca 15 meter klopping. Mengde stein er vanskelig å anslå, men graver man litt dypt før man legger stein (område vist med rød ring) vil man kunne få en løsning som varer lenge. Området er vått og preget av kildeutspring:

18 Oppsummert foreslår vi altså ca 32 meter klopping og 40 meter stein. For punkt A og H ser jeg for meg at vi kan skaffe stein ved nærliggende bekk, men for de øvrige ville tilførte steiner i varierende størrelse (4-20 kg) være gunstig.