Samfunnsbygger gjennom 200 år

Samfunnsbygger gjennom 200 år

200 år som samfunnsbygger Innhold Lorem ipsum dolor 2 Aconsectetuer 4 Sadipiscing elit sed diam 8 Enonummy nibh 10 Seuismod tincidunt ut 12 Lorem ipsum dolor 22 Aconsectetuer 24 Sadipiscing elit sed diam 28 Forsidebilde: Enonummy nibh 30 Norges Vels stiftelsesmøte i Christiania Seuismod tincidunt ut 32 katedralskole den 29.12.1809. Gjenskapt Lorem ipsum dolor 33 av maleren Alf Jørgen Aas til selskapets jubileumsutstilling Aconsectetuer i 1959. 34 Sadipiscing elit sed diam 34 Enonummy nibh 35 Seuismod tincidunt ut 35 Lorem ipsum dolor 36 Aconsectetuer 36 Sadipiscing elit sed diam 37 Enonummy nibh 38 Seuismod tincidunt ut 39 Lorem ipsum dolor 42 Aconsectetuer 44 Sadipiscing elit sed diam 48 Enonummy nibh 50 Norges Vel fremtidsrettet rådgivning innen natur- og kulturbasert næringsutvikling. Gjennom bærekraftige prosjekter bidrar vi til verdiskaping i lokalsamfunn. Et velfungerende storsamfunn er avhengig av livskraftige lokalsamfunn. Seuismod tincidunt ut 52 Lorem ipsum dolor 52 Aconsectetuer 54 Sadipiscing elit sed diam 58 Enonummy nibh 50 Seuismod tincidunt ut 52 Norges Vel har en 200-årig historie som samfunnsbygger og nyskaper. I årene før 1814 var prosjektet intet mindre enn å legge grunnlaget for en ny nasjonalstat. Et eget universitet fremstod som en forutsetning for å realisere en slik tanke. Siden har Norges Vel vært med på å bygge landet på ulike arenaer. Ved 100-årsjubileet i 1909 skrev Bjørnson om regnet som fikk landet til å gro etter århundrer med tørke, frost og uår. Han tenkte på Norges Vels pionerarbeid for å utvikle det moderne landbruket i Norge. Da Norges Vel gikk inn i internasjonalt arbeid i 1978, var det fordi utvikling og mer stabile samfunnsforhold i Sør ble sett på som en nødvendig utvidelse av perspektivet for samfunnsbygging. To hundre år etter starten er ideen fortsatt nyskaping, selv om formatet er et annet. Med sin verdiforankring og kompetanse har Norges Vel fremdeles mye å tilføre. Nå er vår arena først og fremst de mange prosjektene som bidrar til livskraftige lokalsamfunn. Bjørn Iversen Preses

Kong Frederik VI Kong Frederik VI ga i april 1810 selskapet tillatelse til å kalle seg Det Kongelige Selskab for Norges Vel, og tok selskapet under sin allerhøyeste beskyttelse. Ved inngangen til 1800-tallet var Europa preget av krig og uro. På kontinentet raste Napoleonskrigene. Danmark, som Norge var en del av, forsøkte lenge å forholde seg nøytral. I september 1807 angrep engelskmennene København med stor ildkraft, før de seilte vekk med den dansk-norske flåten. Straks etter innførte britene handelsblokade i Skagerrak og Danmark ble tvunget til å ta side mot England. Blokaden hindret nesten all kommunikasjon mellom Danmark og Norge. Den livsnødvendige kornimporten stoppet fullstendig opp, og Norge kunne ikke lenger styres fra København. For å bøte på dette opprettet myndighetene «Den Kongelige interimistiske Regjerings-Commission for Norge» i Christiania, som et midlertidig norsk regjeringsorgan. Kommisjonen fryktet hungersnød i Norge, og iverksatte en rekke tiltak for å utnytte innenlandske erstatningsmatvarer. Regjeringskommisjonens arbeid kom på mange måter til å danne grunnlaget for det som etter hvert ble Norges Vels politikk. Kommisjonen var opptatt av å utnytte landets ressurser mest mulig effektivt i den desperate situasjonen som var oppstått. Ikke lenge etter gikk de samme mennene som gjorde seg bemerket i kretsen rundt Regjeringskommisjonen sammen om å stifte «Selskabet for Norges Vel», for «å opphjelpe det isolerte og utarmede Norge». Uavhengighet gjennom kunnskap Stiftelsen skjedde i desember 1809 ved avskjedsfesten for kommisjonens formann, prins Christian August. Han ble valgt til svensk tronfølger samme år, like etter at den dansk-svenske krigen (1808 1809) var over. I april året etter fikk selskapet tillatelse til å kalle seg «Det Kongelige Selskab for Norges Vel» av Kong Frederik VI, samtidig som han tok selskapet under sin «allerhøyeste beskyttelse». Dette beskytterskapet har kongehuset holdt på helt frem til i dag. Grunnleggerne av selskapet hadde forventninger om rask økonomisk vekst, i takt med den naturvitenskapelige utforskningen av landet. Målet var å styrke nasjonen både økonomisk og politisk og å utvikle en selvforsynt, selvstendig og uavhengig norsk økonomi på den norske naturens premisser. Rent praktisk så man for seg at de rike mineralforekomstene skulle utvinnes, myrene skulle dreneres, skogene utnyttes og fossekraften temmes. Allmuen skulle motiveres til å ta i bruk såkalte «ualmindelige næringsmidler». Samtidig skulle den innenlandske produksjonen av nødvendighetsvarer stimuleres, både på husflidsog industrinivå. Norsk skyggeregjering Det nye selskapet gjorde seg både tanker om hvordan landets akutte problemer skulle løses, samtidig som det la frem en oppskrift på hvordan Norge kunne utvikle en selvstendig og ny Norges Vel gjennom» 1809 Selskabet for Norges Vel stiftes 29. desember.» 1810 Oppretter bokforlag for trykking og distribusjon av egne skrifter. Fungerer som patentkontor, staten tar over i 1886.» 1811 Pådriver for opprettelsen av Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania, i dag Universitetet i Oslo.» 1829 Omorganisering av Norges Vel. Større vekt på landbruk viktig for samfunnsutviklingen.» 1840 Støtter etablering av flere landbruksskoler. Oppretter et eget «Seminarium», forløperen til Universitetet for miljø- og biovitenskap.» 1851 Engasjerer fjøsrøktere fra Sveits for å undervise i dyre- og melkestell. Landets første «reiseagronom» tilsatt. invitasjonsbrev til stiftelse Ved avskjedsfesten for prins Christian August den 29. desember 1809 ble det sendt rundt en innbydelse til å opprette et nasjonalt patriotisk selskap et Selskab for Norges Vel. I løpet av festen tegnet omtrent 2 /3 av de 300 gjestene seg som medlemmer. 2 3

nasjonal økonomi innenfor rammene av handelsblokaden. Stikkordet var en storstilt satsing på det vi i dag ville ha kalt natur- og kulturbasert næringsutvikling. Det tiltaket som opprinnelig skulle forhindre hungersnød, ble dermed også et viktig politisk pressmiddel mot den eneveldige danske kongemakten og første skritt på veien mot en uavhengig norsk stat. I det maktvakuumet som oppstod under handelsblokaden fikk Norges Vel, som raskt ble en landsdekkende organisasjon, funksjonen som en norsk folkerepresentasjon og siviladministrasjon. Snart var selskapet i gang med å organisere næringslivet, bygge ut veier og kanaler, vedlikeholde skysstrafikk, organisere museer og deler av undervisningsvesenet. Rent faglig ble selskapet organisert i syv sentrale klasser, med et landsdekkende nettverk av distriktskommisjoner og sogneselskaper under seg. Mange oppfattet Norges Vel nærmest som en norsk skyggeregjering og en «stat i staten» i denne perioden, der klassene fungerte som departementer overordnet lokale administrasjoner. Ingen kunne med tilsvarende tyngde og troverdighet, fremme «den norske folkeviljen» overfor København. Folkeopplysning og selvforsyning I tillegg til å fremme generell næringsutvikling, var Norges Vel opptatt av å stimulere folkeopplysningen i de første årene, bl.a. ved å opprette gartnerskoler, organisere folkeopplysningsreiser og ved å utgi forskjellige veiledere for folk på landsbygda. De organiserte også en egen bokhandelskommisjon, som er blitt regnet som Norges første forlag. Samtidig initierte Norges Vel naturvitenskapelig undervisning for håndverkere og fabrikanter i byene, og de organiserte et nettverk av omreisende lærere i landbruksøkonomi. Folkeopplysningsarbeidet var ikke problemfritt. Da direksjonen foreslo å utdanne lærere til allmueskolene, sprakk det for kongemakten. Den slags ble ansett som et statsanliggende, og selskapet ble bryskt irettesatt. Det gikk bedre da Norges Vel tok for seg Universitetssaken, og gjenutlyste prisen for den beste avhandlingen om «et Universitets Oprettelse i Norge». Bakgrunnen var den samme, nemlig forestillingen om at «vitenskapeligheten skulle gjennomsyre hele samfunnet». Saken engasjerte bredt og endte med at Det Kongelige Frederiks Universitet, som i dag er kjent som Universitetet i Oslo, ble etablert i Christiania i 1811. Selskapet tok også initiativ til en landsomfattende innsamling av midler til det nye universitetet. I løpet av to år klarte de å få inn nærmere en million riksdaler fra tusenvis av givere. Norges Vels «selvforsyningsprosjekt» under handelsblokaden forsterket den norske elitens forestilling og krav om at Norge burde få et indre Mariboegården Universitetet startet sin undervisning i 1813 i leide lokaler i Kvadraturen. I 1820 ble Ludvig Mariboes store bygård i Prinsens gate kjøpt. Her ble det meste av undervisningen holdt frem til 1852, da universitetet kunne ta i bruk de nye bygningene som var reist ved Carl Johans gate. Nicolai wergeland Med Mnemosyne vant Nicolai Wergeland prisen for beste avhandling om et Universitets Oprettelse i Norge. Wergeland ble belønnet med 800 riksdaler.» 1856 Pådriver for Norges første samvirkemeieri i Rausjødalen.» 1860 Støtter utviklingen av bedre fiskebåter, utklekking av fisk, hummer og østers.» 1888 Medaljen for lang og tro tjeneste innstiftes.» 1889 Organiserer en rekke plantekulturforsøk.» 1890 Driver flere husholdningsskoler.»1905 Seterutvalget, Planteavlsutvalget, Jordbunnsutvalget, Samvirkeutvalget, Teknisk utvalg og Husstellutvalget, ble initiert i denne perioden.»1908 Støtter stiftelsen av «Selskapet til emigrasjonens indskrenkning».» 1911 Initierer undersøkelser av driftsforholdene i jordbruket.» 1921 Stifter «Den norske Landbruksveka».» 1926 Initierer landutstilling for såvarer. 4 5

omlegging I 1829 ble selskapets virksomhet kraftig omlagt. Medlemmene skulle forene seg distriktsvis i landhusholdningsselskaper, og virksomheten ble delt inn i fire klasser; jordbruksklassen, veterinærklassen, fiskeriklassen og teknologiklassen. fagfolk fra sveits For å få skikk på husdyrstellet i bygdene generelt og melkehåndteringen spesielt, ansatte Norges Vel fagfolk fra Sveits som var et foregangsland på området, for at de skulle reise rundt og lære opp bøndene. Bonde og bondekone fra Leenstrand av Joh. F. L. Dreier økonomisk selvstyre. Da Kielerfreden kom i januar 1814, var få i tvil om at landet var i stand til «at brødføde sig selv», også som en politisk selvstendig nasjon. Vitenskapsoptimismen og troen på landets økonomiske potensial som Norges Vel var eksponent for, viste at Norge hadde alle forutsetninger for å skape en kompleks og mangfoldig økonomi som kunne dekke befolkningens behov. Dette var en del av bakteppet for de beslutningene kronprins Christian Frederik og hans krets traff i månedene etter fredsslutningen i Kiel, og som ledet fram til Grunnlovsvedtaket på Eidsvoll den 17. mai 1814. Nyorganisering Opprinnelig var Norges Vel organisert som en kombinasjon av et vitenskapelig selskap og et landhusholdningsselskap. Over tid viste ambisjonene seg imidlertid å være større enn tilgjengelige ressurser. I 1829 vedtok derfor direksjonen å omorganisere organisasjonen til et rent landbruksselskap som skulle «virke til Landhusholdningens og Oekonomiens Fremme». Medlemmene ble organisert i distriktsvise landhusholdningsselskaper fordelt på fire klasser, henholdsvis en jordbruksklasse, en veterinærklasse, en fiskeriklasse og en teknologiklasse. Nyordningen virket, i hvert fall en stund. I løpet av kort tid ble det organisert landhusholdningsselskaper i alle amt, bortsett fra i Nordland og Finnmark. I denne perioden ble det initiert nye frøsorter og organisert tiltak for å fremme utviklingen av de norske husdyrrasene. Samtidig ble de første enkle felleskjøpene og forløperen til landets første bygdesparebank, organisert. Det er også verdt å nevne initiativene for å opprette boksamlinger, et arbeid som for øvrig Henrik Wergeland var en ivrig forkjemper for. Oppgangstiden var imidlertid kortvarig. Etter noen år var det bare få landhusholdningsselskaper igjen, både på grunn av manglende midler og flere uår i landbruket. Praktisk veiledning Etter 1850 ble det igjen mer praktisk liv i organisasjonen, da Norges Vel ble engasjert av myndighetene for å administrere en nyordning med amtsagronomer. Det vitaliserte de gjenværende regionale selskapene. I løpet av få år kom det i gang nye landhusholdningsselskaper også i de andre amtene. Dette ble starten på en lang periode der Norges Vel fikk stadig tettere bånd til myndighetene. Noe av det første husholdningsselskapene tok fatt på var å få skikk på husdyrstellet i bygdene generelt, og på melkehåndteringen spesielt. Norges Vel ansatte fagfolk fra Sveits, som var et foregangsland i så måte, for at de skulle reise rundt og lære opp bøndene. På samme tid ble det initiert dyrskuer og landbruksutstillinger. Norges Vel støttet også opprettelsen av meierier og initierte en egen veiledningstjeneste i meierispørsmål, samt flere meieriskoler etter hvert. Utsnitt av «Sild fiskeriet ved Bergens havkyst» av Joh. F. L. Dreier» 1930 Kjøper Apelsvoll gård på Østre Toten for å drive beiteforsøk.» 1941 Organiserer egen veiledningstjeneste i beitebruk og beitegranskinger.» 1942 Peter Øverland testamenterer alle sine eiendommer i Bærum til Norges Vel.» 1947 Kjøper Hellerud gård i Skedsmo.» 1955 Setter i gang med bygdesosiologisk forskning.» 1959 Arrangerer Landbrukets Jubileumsutstilling på Ekebergsletta i Oslo.» 1960 Nedsetter Landbruksteknisk utvalg. Veiledning i nabosamvirke.» 1965 Opplysningsaksjonen «Ungdom og industritiltak i bygda».» 1968 Aksjonen «Hold Norge Rent» for bedre hygiene og naturvern langs landeveiene. 6 7

Senere ansatte selskapet reiseagronomer som ga veiledning i alt fra praktisk landbruk til husflid. Med tiden overtok myndighetene ansvaret for meieriopplæringen. Norges Vel ble engasjert i nye undervisningsoppgaver, først i form av husholdningsskoler for kvinner og etter hvert også egen lærerutdanning for husholdningsskolene. Senere initierte selskapet røkterskoler over hele landet. Norges Vel støttet dessuten stadig utstillinger, for eksempel av ost og andre matvarer, med medaljer eller andre påskjønnelser. Selskapet ga også økonomisk støtte til konkrete tiltak til fremme av alt fra hagestell til utvikling av norsk fiskerinæring. I 1888 lanserte Norges Vel «Medaljen for lang og tro tjeneste», en hederspris som fortsatt deles ut til folk som har vært ansatt hos samme arbeidsgiver i 30 år eller mer. Igangsetter og tilrettelegger Etter hvert ble de gamle klassene nedlagt. I stedet satset selskapet på fagutvalg som arbeidsmetode. Fra århundreskiftet og utover ble flere utvalg initiert, blant dem Seterutvalget, Planteavlsutvalget og Jordbunnsutvalget. Senere kom Samvirkeutvalget, Teknisk utvalg og Husstellutvalget. Alle hadde som mål å bidra til utvikling av sine respektive fagområder. Ofte ledet arbeidet i de ulike utvalgene til nye tiltak og institusjoner, som da Norges Vel i 1928 kjøpte Apelsvoll gård på Østre Toten for å drive egne beiteforsøk. Frem til langt inn på 1970-tallet fungerte i det hele tatt Norges Vel som en viktig tilrettelegger og igangsetter. Det er ikke få organisasjoner og institusjoner som kan takke selskapet for sin eksistens. Mange av de tiltakene som fikk starthjelp av selskapet, ble etter en tid overtatt av andre eller klarte etterhvert å stå på egne bein. Noen av tiltakene ble imidlertid værende i Norges Vel, blant dem Den norske Landbruksveka, stiftet i 1921, som arrangerte faste fagutstillinger for landbruket. I 1959 sto selskapet bak Landbrukets Jubileumsutstilling på Ekeberg, som ble en stor suksess med nærmere 900 000 besøkende. Landbruksveka fortsatte som et regelmessig publikumsarrangement helt frem til 1989. Arven etter Peter Øverland Blant alle de støttespillere som har bidratt til Norges Vels vekst og utvikling opp gjennom årene, står gårdbruker Peter Øverland i en særstilling. Da han døde i 1942, fikk selskapet Øverland gård i Bærum i testamentarisk gave «til fremme av det norske jord- og skogbruk». Gaven, som bestod av drøye 600 dekar dyrket mark og 3 500 dekar skog, satte selskapet både praktisk og økonomisk i stand til å videreutvikle forsøks- og utviklingsvirksomheten både innenfor praktisk jord- og plantekultur, fôringsforsøk og innenfor landbrukets driftsteknikk. Da deler av Øverland ikke lenge etter ble innløst etter en odelssak, fikk selskapet midler til å kjøpe jubileumsutstilling Den Norske Landbruksveka, stiftet i 1921, arrangerte faste fagutstillinger for landbruket. I 1959 ble Landbrukets Jubileumsutstilling gjennomført med hele 900 000 besøkende. Øverland gård Norges Vel fikk Øverland gård i Bærum i testamentarisk gave av Peter Øverland da han gikk bort i 1942. Gaven skulle være til fremme av det norske jord- og skogbruk.» 1970 Norske Fiskeoppdretteres Forening dannes, med Norges Vel som sekretariat. Opptakten til den moderne havbruks- og oppdrettsnæringen.» 1976 Debatt om samvirkebevegelsens rolle i u-hjelpen.» 1978 Første samarbeidsavtale mellom Norges Vel og Norad om utviklingsbistand i Sør. Hovedadministrasjonen i Norges Vel flytter til Hellerud. Stamsædsentralen på Hellerud åpnes. Skolebruket på Hellerud åpnes.» 1980 Frøsenteret på Hellerud åpnes.» 1983 Hellerudsletta utstillingsområde åpnes.» 1984 Grovfôrsenteret på Hellerud åpnes.» 1985 Medstifter til Norsk Bioenergiforening. Innleder samarbeid med Gambia Cooperative Union. 8 9» 1987 Initierer arbeidet med samvirke på nye områder. Innleder samarbeid med bondelaget i Nicaragua.» 1990 Involveres i bydelsutvikling i Zambia.

lakseoppdrett Norske Fiskeoppdretteres Forening dannes, med Norges Vel som sekretariat. Dette blir opptakten til den moderne havbruks- og oppdrettsnæringen. Hellerud gård i Skedsmo, som Norges Vel overtok i 1947. Hellerud ble base for et omfattende utviklings- og forskningsarbeid, særlig innen frøavl og grovfôrdyrking, som varte frem til 2004. I 1978 ble hovedadministrasjonen til Norges Vel flyttet til Hellerud. Samme år ble det etablert en egen stamsædsentral, og i 1980 et eget frøsenter på Hellerud. Parallelt var gården arena for viktige ensilerings- og fôringsforsøk, noe som bidro til at det ble bygd et eget grovfôrsenter i 1984. Norges Vel drev dessuten en egen demonstrasjonsgård for barn og ungdom på Hellerud i mer enn 20 år, frem til 2002. I dag leies jorda ut til bønder i nærheten mens bygningsmassen er utleid til annen næringsvirksomhet. ble vedtatt i England. Selv om Norges Vel ikke var spesielt opptatt av denne måten å organisere økonomisk virksomhet på i samvirkets barndom, kom selskapet destod sterkere på banen etter at Samvirkeutvalget ble nedsatt i 1910. Her ble etter hvert alle de landsomfattende samvirkeorganisasjonene representert. I tillegg til å drive utstrakt opplysningsarbeid om samvirke, initierte Norges Vel på 1970-tallet både et stipendiatprogram i sosialøkonomi med fokus på samvirke, og et eget forskningsprogram på samvirke. Parallelt arbeidet selskapet i årevis for å fremme samarbeid i landbruket om alt fra felles beiter og felles fjøs, til maskinringer og avløserlag. Det ble også brukt ressurser for å gjøre samvirke kjent som en alternativ foretaksform innenfor håndverk, husflid og småskala industriproduksjon. til den moderne havbruks- og oppdrettsnæringen som i dag er landets nest største eksportnæring. Næringsutvikling i Sør Norges Vel er i dag en relativt stor utviklingsaktør også utenfor landets grenser. Opptakten kom fra Samvirkeutvalget, som på slutten av 1970-tallet tok initiativ overfor Norad for å drøfte om de norske samvirkeorganisasjonene kunne bidra til utvikling i Sør. Det resulterte i en treårig avtale om at samvirkebevegelsen, gjennom Norges Vel, skulle bidra med hjelp til rekruttering av eksperter, kursvirksomhet og prosjekt- og programbistand for å fremme samvirkebasert verdiskaping i enkelte utviklingsland. Siden den gang har Norges Vel vært involvert som utviklingsaktør i nærmere 30 land fordelt på fire kontinenter. algedyrking på madagaskar Norges Vel har vært aktive innen utviklingsarbeid i Sør siden 1978 da den første samarbeidsavtalen med Norad ble signert. I dag er Norges Vel blant annet prosjektleder for å utvikle algedyrking til en bærekraftig inntektskilde for en fattig lokalbefolkning på det nordøstlige Madagaskar. fokus på samvirke Norge fikk egen samvirkelov i januar 2008, 164 år etter at de opprinnelige samvirkeprinsippene Som en direkte følge av dette engasjementet, ble Norges Vel involvert i dannelsen av Norske Fiskeoppdretteres Forening i 1970. Dette var opptakten Målet er å bidra til verdiskaping i lokalsamfunn. I dag er Norges Vel aktive i det østlige og sørlige Afrika under to hovedprogrammer, ett for» 1993 Pådriver for etablering av Norske Avløserlag og Maskinringer.» 1994 Igangsetter for etablering av bygdeservice.» 1995 Nasjonal konferanse om næringsutvikling i regi av Norges Vel.» 1996 Involveres i Tanzania med organisering av bønder og fiskere.» 1997 Initierer studieopplegget «Samarbeid i bygda». Prosjektet «Levande støler» igangsettes. Samarbeid med Mokolodi Wildlife Foundation i Botswana.» 2000 Åpner Exporamasenteret på Hellerudsletta. Initierer et nasjonalt nettverk for «Gården som pedagogisk ressurs».» 2002 Prosjektleder for utvikling av matrapsoljen «Odelia». Overtar et landbruksprosjekt i Kosovo fra Care Norge. 10 11

fremtidsrettet rådgivning I dag, 200 år etter stiftelsen, er Norges Vel fremdeles en viktig samfunnsaktør. Visjonen er fortsatt «Livskraftige lokalsamfunn». naturbasert og ett for marinbasert næringsutvikling. Siden 2002 har Norges Vel hatt utviklingsprosjekter på Balkan på vegne av det norske utenriksdepartementet. Bygdeutvikling og lokal verdiskaping Parallelt med den omfattende innsatsen Norges Vel bidro med for å utvikle norsk landbruk, var organisasjonen kjent for sine bygdeutviklingstiltak. Målet var å begrense «flukten fra landsbygda» ved å stimulere til økt og mer variert næringsaktivitet i bygdene. Fra 1965 og helt frem til 1990 organiserte Norges Vel flere opplysningsaksjoner og brevstudiebasert etablereropplæring, for å mobilisere folk med sikte på nye næringsaktiviteter lokalt. Tiltakene nådde både bønder som ønsket tilleggsnæringer, ungdom som var på vei inn i yrkeslivet, tilflyttere og andre som kunne bidra til arbeid og trivsel i nærmiljøet. Oppdragsgivere var som regel kommuner og ulike bygdelag. I perioden 1976 90 organiserte Norges Vel studiearbeid i mer enn 100 kommuner. I kjølvannet av opplysningsarbeidet, ble Norges Vel involvert i stadig flere utredningsoppgaver og prosjekter på oppdragsbasis. Dette ble på mange måter opptakten til den rådgivingsvirksomheten organisasjonen driver med i dag. Samtidig har det faglige tyngdepunktet gradvis flyttet seg fra et primært landbruksbasert til et mer generelt næringsutviklingsperspektiv. En aktiv næringsutvikler I dag, 200 år etter stiftelsen, er Norges Vel fremdeles en viktig samfunnsaktør, som arbeider med fremtidsrettet rådgivning innen natur- og kulturbasert næringsutvikling. Visjonen er fortsatt «Livskraftige lokalsamfunn», noe organisasjonen lever opp til gjennom bærekraftige prosjekter og verdiskaping i lokalsamfunn både i og utenfor Norge. Dagens organisasjon opererer i et kommersielt marked. Samtidig sikrer vedtektene at overskuddet fra virksomheten pløyes tilbake til Norges Vel for å videreføre organisasjonens ideelle formål. kontor i Tanzania En økende andel av Norges Vels utviklingsarbeid skjer i det østlige og sørlige Afrika. Høsten 2007 åpnet Norges Vel kontor i Dar es Salaam i Tanzania.» 2003 Organiserer verdenskongressen for International Cooperative Alliance i Oslo. Økende fokus på næringsutvikling knyttet til mat, kultur og opplevelser, bl.a. gjennom prosjektet «Smak av Nordsjøløypa».» 2004 Algedyrkingsprosjekt på Madagaskar, finansiert av Norad.» 2006 Omorganisering av Norges Vel. Faglig spissing, mer fokus på generell næringsutvikling, mindre fokus på tradisjonell landbruksutvikling.» 2007 Åpner regionalt kontor i Dar es Salaam i Tanzania og etablerer samtidig ett naturbasert og ett marinbasert næringsutviklingsprogram.» 2008 Bioenergiprosjekt ved skolen Adem Gllavica i Kosovo. Utvikling av Næringsutvikling på Gården-programmet i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning.» 2009 Norges Vel 200 år. 12 13

Livslang læring i Kosovo Med finansiering fra utenriksdepartementet har Norges Vel siden 2005 drevet Lifelong Learning Agriculture Education and Advisory Service in Symbiosis with ordinary Secondary Education LLL i Kosovo. Ved skolen Adem Gllavica i byen Lipjan tilbys personer over 18 år formell videregående utdannelse innenfor studieretningen naturbruk. I 2008 ble de første 21 studentene uteksaminert fra skolen med fullført yrkesopplæring. Pilotanlegg for bioenergi Ved samme skole startet Norges Vel høsten 2008 et bioenergiprosjekt. Basisoppvarmingen av skolen skal solcellepaneler stå for, med det må også bygges et bioenergianlegg som kan supplere. Anlegget er tenkt som et pilotanlegg for utnyttelse av bioenergi i Kosovo, og skal stå klart mot slutten av 2009. fullført yrkesopplæring Shehindere Dedushi var en av de 21 første studentene med fullført yrkesopplæring fra LLL-programmet. Nå satser hun videre på høyere landbruksutdanning. Antigua Black I desember 2008 ble ananasen Antigua Black kjent som verdens søteste ananas introdusert gjennom et prøvesalg for det norske markedet. Målet er at salg av ananas til norske forbrukere skal bidra til at det etter hvert bygges opp en bærekraftig produksjon av frukt og grønt på Antigua i Karibia. Norges Vel står for organi-seringen av prosjektet der NorgesGruppen og Bama legger til rette for markedsadgang og eksport, og Antigua & Barbuda Development Bank bidrar med finansiering. Reiselivsattraksjon Visningsanlegget for laks og aure etableres i Kystmuseet i Øygarden. Fra Karibia til Norge Ananasen Antigua Black er kjent som den søteste i verden. Visningsanlegg for laks og aure i Øygarden Øygarden Visningsanlegg skal utvikle seg til en reiselivsattraksjon på Vestlandet. Anlegget skal være åpent for besøkende som tilbys reiselivsopplevelser, matprodukter, tjenester og formidling av akvakulturhistorien. Norges Vel er prosjektleder for etableringen, og anlegget åpner i juni 2009. Næringsutvikling på gården Stadig flere gårdbrukere ønsker å utvikle ny næring på gården utenom primærproduksjonen. Behovet for rådgivning har dermed endret seg utover hva det tradisjonelle rådgivningsapparatet i landbruket kan tilby. I samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning har Norges Vel utviklet tilbudet Næringsutvikling På Gården NUG. Tilbudet omfatter en skolering av forsøksringledere som styrker deres rådgivningskompetanse med andre tema enn agronomi. Målet er at forsøksringene selv skal stå som arrangør av kurs for gårdbrukere som ønsker å utvikle ny næring. Norges Vel i dag Med 200 års erfaring vet vi at solid og allsidig næringsaktivitet er en forutsetning for livskraftige lokalsamfunn. Norges Vel kan natur- og kulturbasert næringsutvikling. Regional Matkultur Regional Matkultur er en del av konseptet Culinary Heritage som omfatter matprodusenter, butikker, serveringssteder og gårdsutsalg i 25 europeiske regioner i åtte land. I Norge omfatter Regional Matkultur så langt fylkene Østfold, Oslo og Akershus. Nettverket har 78 medlemmer fordelt på produsenter, serveringssteder, restauranter og hoteller. Målet er å fremme økt volum, økt omsetning samt økt tilgjengelighet og synlighet av lokal mat i serveringsbransjen. Norges Vel har vært prosjektleder for Regional Matkultur siden høsten 2007. 14 15

Medaljen for lang og tro tjeneste Medaljen for lang og tro tjeneste ble innstiftet i 1888, og er en heder til arbeidstakere med minst 30 år hos samme arbeidsgiver. I denne perioden var det viktig å hjelpe frem nye ideer og bygge opp ny virksomhet. Nye produkter ble utstilt og vurdert, og ofte premiert med medaljer. Norges Vel tildelte allerede medaljer innenfor områder som landbruk og husflid, men ble nå oppfordret til å belønne lang og tro tjeneste i arbeidslivet. Den 3. desember 1888 ble den aller første Medaljen for lang og tro tjeneste tildelt Anne Kristine Knudsdatter fra Norderhov. I en alder av 68 år fikk Knudsdatter tildelt Medaljen for 46 års ansettelse som tjenestepike ved Nedre Klækken gård i nærheten av Hønefoss. Medaljens historie» 1888 Medaljen for lang og tro tjeneste blir laget av Det Norske Myntverket på Kongsberg og blir tildelt som en heder til ansatte i landbruket og private husholdninger.» 1919 Medaljen tas i bruk av industrien gjennom en avtale mellom Norges Vel og Norges Industriforbund.» 1828 Fra Norges Handverkerforbund kom det andragende om en liknende avtale som ble inngått med Norges Industriforbund. Dette ble innvilget av Direksjonen i Norges Vel.» 1930 Søknad om avtale fra Norges Handelsstands Forbund blir innvilget.» 1999 Statuttene blir omgjort til også å inkludere offentlig ansatte. Ceresmedaljen Den første medaljen Norges Vel tildelte kom i 1861 og het Ceresmedaljen etter fruktbarhetsgudinnen Ceres. Medaljen ble laget i guld, sølv, bronce og nyguld; de første og sidste dog i meget begrænset antal, mens sølv- og broncemedaljene i aarenes løp er utdelt i mængdevis, fornemmelig ved utstillinger. 16 17

Henrik Wergeland Henrik Wergeland var aktiv i arbeidet med å opprette allmueboksamlinger og leseselskaper for å bidra til folkeopplysning. Visste du at Norges Vel og Wergeland la grunn for folkebibliotekene I 1830-årene støttet Norges Vel Henrik Wergeland i arbeidet med å opprette allmueboksamlinger og leseselskaper for å bidra til folkeopplysning landet rundt. Norges Vel var også selv aktive i opprettelsen av det som skulle danne grunnlaget for dagens folkebibliotek. Fra 1839 støttet Kirke- og Undervisningsdepartementet allmuebibliotekene og satte samtidig vilkår til administrasjonen av disse. Norges Vel hevet kvaliteten på norske produkter Kunstnere, håndverkere og andre produsenter kunne søke Norges Vel om støtte til sine produkter. Hensikten var å heve kvaliteten. Vareprøver eller planer ble bedømt for å sikre en viss kvalitet før eventuell godkjenning ble gitt. Støtten fra Norges Vel fungerte dermed som en anbefaling og et kvalitetsmerke for de som fikk den. Norges vel premierte vinproduksjon Norges Vel premierte utnyttelse av ville bær til vin, men prøvene som ble levert minnet mer om saft enn vin. Ganske annerledes var det med brennevinet. Norges Vel mottok flere prøver av brennevin laget av rognebær, og måtte innrømme at varen var god. I 1813 kom en anmodning om trykking av en avhandling om fremstilling av brennevin av rognebær, men Norges Vel avslo for ikke å oppmuntre til ulovlig brennevinsbrenning. Norges Vel var Kongens rådgiver i patentsaker Norges Vel var i en årrekke departementets rådgiver i patentsaker. På den tiden ble patenter på nye oppfinnelser innvilget av Kongen, altså Regjeringen i Statsråd. Søknadene om patent økte gradvis i antall og ble mer og mer krevende. I 1885 kom en ny patentlov, og sakene ble overtatt av den nyopprettede Patentkommisjonen. I løpet av de årene Norges Vel hadde denne oppgaven, ble 3 511 saker behandlet. En av søknadene gjaldt en angrepsubåt i tre, konstruert av Mikkel Hallsteinsen Lofthus, en husmannsgutt fra Kjepso i Ullensvang. Båten skulle ros under vann, og senke fiendtlige skip ved å bore hull i skroget og sprenge dem. Ubåten vakte stor oppsikt. Norge var i krig og under blokade, og forsyningene til Norge av livsnødvendige varer var sterkt redusert. Norges Vel viste stor interesse for angrepsubåten, og gjorde i årene 1812 og 1813 flere forsøk på å følge opp ideen. Ser man på tegningene fra Lofthus, må man nok stille seg skeptisk til om dette ville fungert. Ubåten ville nok være vanskelig å styre, luftinntaket var sårbart og når man først hadde fått den under vann, hvordan skulle man da komme opp til overflaten igjen? Derimot var Jacob Mørch heldigere med sitt patent. Han var for så vidt også den første som fikk patent, ved kongelig resolusjon i 1842. Patentet gjaldt en metode for konservering av hummer for transport utenlands. Et annet eksempel på kjente norske oppfinnelser fra den første tiden er verdens første granatharpun som ble realisert av Svend Foyn og patentbeskyttet i tiden 1873 1883. norsk ubåt anno 1808 Mikkel Lofthus laget modell, tegninger og beskrivelse til angrepsubåten. Modellen ble laget i tre, formet som et egg, med diverse redskaper synlige på utsiden. Viktig for samfunnsutviklingen Et virkemiddel var å etablere og dele ut priser og oppgaver innenfor flere områder, blant annet filosofi, historie, naturvitenskap, matematikk, jordbruk og industri. Mellom 1810 1820 ble blant annet disse prisoppgavene utlyst: 1810: For opprettelsen av et universitet for Norge. 1810: For den beste avhandling for grøftegraving i Norge. 1810: For den beste avhandling om gjødningsmidler. 1810: For den beste avhandling om innretningen av et institutt for handelsundervisning. 1811: For den beste beskrivelse av norske fiskearter. 1811: For fremstilling av vin av norske viltvoksende bær. 1813: For konstruksjon av en såmaskin bedre enn harven. 1814: For et skrift som kan tjene til første lesebok i de norske allmueskoler. 1820: For å opplyse og bestemme forholdet mellom religiøsitet og moralitet. 1820: For den beste norske nasjonalsang, og for den beste, lett syngbare melodi til samme sang. Vinner ble Sønner av Norge med tekst av Henrik A. Bjerregaard og melodi av Christian Blom. 10 18 19

Kort om oss Det Kongelige Selskap for Norges Vel er en ideell og uavhengig organisasjon stiftet i 1809. Norges Vel arbeider med fremtidsrettet rådgivning innen natur- og kulturbasert næringsutvikling. Vi er Norges eldste landsomfattende organisasjon, og har hovedkontor på Hellerud gård i Skedsmo kommune, og lokalkontorer i Bergen og Levanger. Norges Vel har også stedlige representanter i Kosovo, Makedonia og i Tanzania. H.M. Dronning Sonja er organisasjonens høye beskytter. Våre fagområder: Mat, kultur og opplevelse Energi og miljø Entreprenørskap og virksomhetsorganisering Norges Vel tildeler også Medaljen for lang og tro tjeneste. 20 Design Leonardo Grafisk Design/bryndis@leonardo-design.no Foto/bilder S. 1 og 12: Lillian Jonassen S. 2 : Det Nasjonalhistoriske Museum, Frederiksborg S. 3 og 19: Riksarkivet S. 4: Eidsvoll 1814 S. 5 og 6: Universitetshistorisk Fotobase S. 7: Nasjonalbibiloteket, Billedsamlingen S. 16: Createurene S. 17: Anders Henriksen Øvrige foto/bilder tilhører Det Kongelige Selskap for Norges Vel

Postboks 115, 2026 Skjetten, Norge, tlf.: +47 64 83 20 00, faks: +47 64 83 20 01, norgesvel@norgesvel.no, www.norgesvel.no