Hø ringsuttalelse. fra GOA til endring i gjeldsordningsloven

Hø ringsuttalelse fra GOA til endring i gjeldsordningsloven Levert 30. april 2000

Kommentarer til hø ringsnotatet 6.1 Gjeldsordning og skyldnerens rettigheter etter sosialtjenesteloven 6.1.1 Ø konomisk rådgivning i kommunene GOA stø tter departementets forslag om å ta dette inn i loven. Umiddelbart kan det synes unø dvendig å ta dette inn i gjeldsordningsloven. Imidlertid kan teksten i sosialtjenesteloven og i div. rundskriv synes utydelig for dem som ø nsker å gjø re den utydelig. For en tid tilbake hadde GOA en saftig diskusjon med Tromsø kommune, der kommunen hevdet at de ikke hadde noe ansvar for ø konomisk rådgivning. Dette er for ø vrig ikke den eneste kommunen vi har diskutert dette punktet med, men den stø rste. Hø ringsnotatet har et lite, vakkert epos på side 14: «Enkelte gjeldsrammede har hevdet at de har følt seg som en «kasteball» mellom de forskjellige instansene. Dersom det skulle oppstå uenighet mellom kommunale myndigheter og namsapparatet om hvor saken skal behandles, må dette straks søkes avklart mellom etatene, og ikke gjø res til et problem for skyldneren.» Vel og bra, men hvem har til syvende og sist ansvaret? Hvem kan gripe inn og skjæ re gjennom når problem oppstår? Hva gjø r man i de kommuner der rådgivningsapparatet mangler, og namsmannen lukker dø ren med begrunnelsen «har ikke forhandlet etter evne?» Man burde vel i denne sammenheng nevne rapporten som Fylkesmannen i Oslo og Akershus utarbeidet i 1995, og som konkluderte med at de kommuner som hadde et godt rådgivningstilbud, kunne vise til nedgang i sosialhjelpen. 6.1.2 Ø konomisk sosialhjelp til personer under gjeldsordning GOA foreslår at det klargjø res i gjeldsordningsloven at gjeldsordning ikke medfø rer tap av rettigheter. Innst. O. nr 90 s 30 2. spalte, er klinkende klar: «Komiteen merker seg videre at skyldner i gjeldsordningsperioden ikke vil væ re utelukket fra sosialhjelp når inntektene ikke er tilstrekkelige til å dekke livsopphold og boutgifter.» Likevel har vi gjennom syv år sett at sosialkontorene kjø rer sitt eget lø p. Mange medlemmer har referert uttalelser fra sosialkontor som: «Vi har ikke lov å gi sosialstø tte til personer som har gjeldsordning.» Problemet er vel at de fæ rreste sosionomer vet hva en innstilling er, og fø lgelig opptrer som angstbitere når det blir henvist til denne ordlyd. Det vil bli enklere for skyldner å kunne henvise til en lov. 1

6.2 Lovens ø konomiske vilkår - «varig ute av stand» Vårt fø rste innskytelse var: Stryk fø rste setning i 1-3. «Bare skyldnere som er varig ute» Fø rste setning i 1-1: «Loven skal gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin ø konomi.» balansert opp mot stø tendebegrepet angir lovens inngangskriterier på en utmerket måte. Etter å ha diskutert denne ordlyd grundig, er vi imidlertid blitt litt skeptisk til om dette er veien å gå. Ved å innfø re et nytt juridisk begrep, kan det ta mange år å finne en ny rettspraksis for hva som er «alvorlige gjeldsproblemer.» Vi vet at mange namsmenn bruker en simulert nedbetalingstid på ca 15 år for å vurdere «varig ute av stand» Dersom simuleringen kommer ut med et månedlig terminbelø p som skyldner ikke kan dekke ved sin inntekt, blir skyldner ansett for å væ re «varig ute av stand.» GOA mener en slik simulering er et godt utgangspunkt, som bø r tas inn i forarbeidene. Det må presiseres at det skal brukes en realistisk rente. Det vil her bli helt feil å sammenligne med et forslag om refinansiering til en gunstig rente. Hvor kan i tilfelle en person med betalingsanmerkninger få lån til refinansiering? Det må inn en mer ensartet vurdering av hva slags gjeld skyldneren har ved sø knadstidspunktet. Vi har fått meldinger om skyldnere som er blitt avvist med begrunnelsen «ikke varig ute av stand». Gjelden har bestått av mye usikret gjeld med høy rente. Etter noen år med galopperende rente, har gjelden ø kt så mye at vedkommende blir ansett som «varig ute av stand», og har da fått innvilget gjeldsordning. Verdifull tid er kastet bort for skyldneren. Det må derfor brukes sunn fornuft ved simuleringen. Og som et viktig tillegg: Tilstedevæ relse av gjeld til Statens lånekasse bø r ikke medfø re at det brukes en annen simuleringstid. Videre bør det inn i forarbeidene at å ta gjeldsgraden med i vurderingen, ikke er relevant. Under behandlingen av gjeldsordningsloven på Stortinget, ble det presisert at den ikke måtte svekke den alminnelige betalingsmoral eller utfordre den rådende rettsbevissthet i samfunnet. Er tiden nå kommet for også å se på den «generelle utlånsmoral»? Tiden etter 1992 har vist at den part som hadde det stø rste ansvaret for gjeldskrisen, nemlig bankene og finansselskapene, tydeligvis ikke har lært noe som helst. Det tok ikke lang tid fø r media flommet av annonser av typen: «Lån pr telefon, uten sikkerhet, svar på få minutter.» Siste utspill kom nylig fra Postbanken/DnB som vil bruke postbudene til å spionere etter nye lånekunder!! Finansindustriens fantasi har tydeligvis ingen grenser. 2

6.3 Stø tendekriteriet som åpningsvilkår Departementets forslag til nytt annet ledd er tungt å lese. GOA stø tter forslaget fra Oslo byfogdembete om en endring på dette punkt. I tillegg bør listen med punkter systematiseres, slik at argumenter for å åpne forhandling står for seg, og argumenter for å nekte åpning for seg. (g) «skyldneren gjentatte ganger de senere år har forsø mt plikten til å levere selvangivelse.» GOA foreslår: Bokstav g fjernes Hvorfor gjø res dette til en stor sak? Mange som kommer opp i ø konomiske problemer, mister evnen til å utfø re de mest banale ting. Å skrive selvangivelse kan bli en uoverstigelig oppgave. Næ ringsdrivende som blir slått konkurs, har ofte i perioden før konkursen mistet fullstendig kontroll, uten at det dermed er gjort noe uhederlig. En helt annen sak er i de tilfeller hvor bobestyrer har kommentarer, evt innrapporterer boet til påtalemyndighet. Dette forhold vil imidlertid stø tendekriteriet fange opp. 6.3.4 Skal gjeldsordning kunne oppnås mer enn én gang GOA stø tter departementets forslag om at det i unntakstilfeller bø r gis en adgang til en ny mulighet. GOA har sett tilfeller der skyldneren har misforstått gjeldsordningsavtalen, eller blitt villedet. Enda stø rre er problemet i de tilfeller der ordningen i retten er fastsatt for «stram.» GOA har lenge hevdet at gjeldsordninger i noen landsdeler ble fastsatt så strenge at skyldner næ rmest ble dø mt til å misligholde. En fersk SIFO-rapport nr. 3-2000 «Gjeldsordningenes ø konomiske innhold» forteller på side 120 : «Når kreditor krever endring i hele sju av ti saker begrunnet med mislighold, kan dette tolkes som et uttrykk for at det ø konomiske regimet som settes for husholdningene er i tøffeste laget for mange søkere, og at det er tatt lite høyde for å bygge inn buffere mot vesentlige endringer i søkernes livssituasjon eller ø konomiske situasjon.» Samme rapport sier på side 106 at i 25 % av de gjeldsordningene hvor søkeren forsø rger barn, måtte skyldner nø ye seg med kr. 750 eller mindre pr barn i måneden. Dette er satser som ligger godt under barnetrygden, noe som tyder på at barnetrygden i en del ordninger går med til å dekke kreditorenes krav. Dette kan ikke sies å være i tråd med lovgivernes intensjoner. Kemnerens «råkjø r» med lønnstrekk i gjeldsordningsperioden, har i en del tilfeller medfø rt at ordninger er blitt opphevet. (Se for ø vrig vårt forslag under punkt 6.16) Bl. a. bør skyldnere som har vært utsatt for noe av det ovennevnte, kunne få en ny mulighet. 3

6.4 Å pning av gjeldsforhandling - namsmyndighetenes rolle En del stø rre namsmenn vil nok være kompetente til å åpne gjeldsforhandlinger, men langt fra alle namsmenn i Norge. GOA`s erfaring med en del namsmenn tilsier ikke en slik generell utvidelse av fullmakt. En del namsmenn har, syv år etter lovens ikrafttreden, fremdeles problem med å takle åpning av forhandlinger. GOA foreslår: Tillegg til 2-7: «Namsmannen skal sø rge for at saken er namsretten i hende senest tre måneder etter innlevert søknad, uansett om den er ferdigbehandlet eller ikke. Namsretten sender de saker som ikke er ferdigbehandlet til en annen namsmann, som har vist at de er i stand til å behandle sø knader.» Hvem skal stå for utvelgelsen av de namsmenn som skal gis kompetanse til å åpne? I tilfelle myndighet til å åpne gjeldsforhandling delegeres til utvalgte namsmenn, er vi sterkt i mot at kreditorene gis adgang å klage til namsretten. Denne adgangen vil hø yst sannsynlig bare medfø re en del helt unø dvendige klager, som vil forsinke prosessen. Uansett hvem som åpner forhandlingene, må det primæ re mål være at skyldner gis en anledning til å forhandle uten press. I mange tilfeller må kreditorene tvinges til forhandlingsbordet. Kreditorene mister likevel ingen rettigheter, de vil få to muligheter til å protestere på skyldners forslag. Fø rst ved forslaget til frivillig ordning, og senere med innsigelser til tvungen ordning. Vedr. GOA`s syn på namsmannens fremtidige rolle i gjeldsforhandlinger, viser vi til vår uttalelse i Tillegg. 6.5 Adgangen for to eller flere til å sø ke gjeldsforhandling sammen GOA stø tter uttalelsen fra Oslo byfogdembete, der det påpekes at felles gjeldsordninger kan skape problemer, dersom det inntrer samlivsbrudd i lø pet av ordningen. 6.6 Namsrettens adgang til å sette vilkår for åpning. Kjæ remål GOA stø tter departementets forslag. 6.7 Gjeldsforhandling og konkurs GOA stø tter departementets forslag: «Åpning av gjeldsforhandling er til hinder for at det åpnes konkurs i skyldnerens bo.» Ved en gjeldsordning blir skyldnerens bo underlagt en grundig gjennomgang av namsmannen. Hensikten er bl.a. å kartlegge aktiva som kan selges til fordel for kreditorene. Dersom det dukker opp klanderverdige forhold, vil begrepet «stø tende» kunne hindre at skyldneren får gjeldsordning. 4

GOA har undersø kt rutinene hos et par advokatfirmaer som blir brukt av Oslo skifterett som bobestyrere. Etter svarene som ble gitt, kan man trygt si at namsmannens rutiner ved gjennomgangen av boet er minst like grundig. I tillegg kan GOA skrive under på det som departementet nevner i høringsnotatet, nemlig at trusler om konkurs brukes som pressmiddel. Vi har fått en rekke henvendelser der skyldner forteller om slike trusler, ofte for småbelø p. Problemet er at disse truslene som regel blir fremsatt muntlig, og dermed er vanskelig å dokumentere. GOA har observert at disse truslene ofte brukes mot mennesker i yrker der en konkurs vil medfø re at de mister arbeidet. 6.8 Gjeldsforhandlingsperiodens lengde GOA stø tter departementets forslag. 6.9 Behandling av bø ter, erstatninger m.v i forhandlingsperioden GOA stø tter departementets forslag. 6.10 Pantesikrede boliggjeldsrenter i forhandlingsperioden GOA foreslår at boliggjeldsrenter dekkes av det inntrukne belø p. Vi mener dette er et bedre alternativ enn at skyldneren betaler dette selv. Ikke alle skyldnere forstår hva som skal betales i forhandlingsperioden. De stoler på at namsmannen skal ordne alt dette, og «misligholder» følgelig både boliggjeldsrenter og barnebidrag. Noen kreditorer er da raske til å skrike opp om «Skyldner har pådratt seg gjeld i forhandlingsperioden.» 6.11 Pantesikrede renter - fristavbrudd i henhold til panteloven 1-5 b GOA stø tter departementets forslag. 6.12 Namsrettens adgang til å heve saken i forhandlingsperioden. GOA stø tter departementets forslag. Vi stø tter også de betenkninger som Oslo byfogdembete gir uttrykk for, at det kan oppstå problemer med tillit til namsmannen som begjæ rer saken opphevet. 6.13 Gjeldsordningens utforming - «Oslo-avtalen» GOA er i utgangspunktet positivt til denne avtaletypen. Det vil medfø re en sterk forenkling for skyldneren, ved at de mange ark med betalingsplaner erstattes med en enkelt sum som skal betales til namsmannen hver måned. I tillegg er denne avtaletypen 5

utvilsomt en forbedring der det inntrer endring i inntekter/utgifter. Skyldner slipper å begjæ re endring av gjeldsordningen i namsretten dersom f. eks. husleien endres. GOA mener det vil være feil å ensidig henge seg opp i proposisjonens ordlyd: «Forslaget skal angi hvor mye skyldneren skal betale til kreditorene hver måned.» Når 4-3 fastslår hva skyldneren kan beholde av sin inntekt, og 4-5 fastslår at det skal tas hensyn til sykdom eller ufø rhet, så vil i praksis kreditorenes andel gi seg selv. I Oslo-avtalen vil det bli gitt en oversikt over forventet overskudd til kreditorene per måned. Avtaletypen har mye for seg. Den bør hvertfall ikke forbys. I Oslo fungerer avtaletypen meget bra, fordi namsmannen på eget initiativ tilbyr hjelp til å administrere ordningen. Dette er imidlertid ikke lovpålagt. I et brev fra Justisdepartementet til Riksrevisjonen datert 12.10.99, skriver departementet at de ikke vil gå inn for noen form for lovfestet oppfø lgingsplikt for namsmannen i saker etter gjeldsordningsloven. I høringsnotatet 6.32 finner heller ikke BFD det hensiktsmessig med en offentlig administrasjonsordning for gjeldsordninger. GOA`s betenkningene går derfor på hvordan avtaletypen vil bli praktisert utover i landet. Faren er at en del namsmenn sier A, men ikke B. De tar i bruk avtaletypen uten å ha kapasitet, eller kunnskaper til å følge opp. Dette problemet burde imidlertid forarbeidene kunne fange opp Det må være en absolutt forutsetning at det blir en pakkelø sning. De namsmenn som tar pakken i bruk, må ta hele pakken, inklusive oppfø lgingsdelen. Departementet skriver i hø ringsnotatet: «På bakgrunn av at en slik avtaletype skaper store problemer i henhold til gjeldende rett» Ordlyden «store problemer» er vel en smule overdrevet, når det faktiske forhold er at Frostating lagmannsrett har avvist å stadfeste et lite antall kjennelser, samt at Hålogaland lagmannsrett har avvist en. 6.14 Skyldnerens utgifter til livsopphold GOA stø tter departementets forslag til presisering av personkrets som skyldner skal kunne forsø rge. Vi stø tter også forslaget om å ta inn i loven retten til å avsette midler til samvæ r med barn. En forutsetning må imidlertid være at samvæ rsretten benyttes. GOA har fått en del meldinger fra kvinnelige medlemmer, der far har fått innvilget ekstra avsetning til samvæ r med sine barn, men samvæ rsretten blir ikke benyttet. Her har det vist seg at den part som har omsorg for barna, står i en juridisk svak stilling. Vedkommende har forsø kt å påpeke det manglende samvæ r, men har blitt avvist av både namsrett og kreditorer. Begrunnelsen var at vedkommende «ikke hadde rettslige interesser i saken.» 6

GOA foreslår å ta inn i 4-3: «Livsoppholdet settes til 85 % av minstepensjonen. Eneste unntak er der hvor skyldner frivillig foreslår lavere livsoppholdssats for å kunne beholde eiet bolig.» Grunnen til at vi presiserer det siste, er at vi ikke har den helt store tiltroen til ordlyden i en del kjennelser: «..skyldneren endret i rettsmø tet forslaget til livsoppholdssats.» Mange medlemmer har fortalt at de har følt seg presset til å foreslå lave satser. Namsretten reagerer bare dersom det er avsatt for mye til livsopphold, ikke dersom det er avsatt for lite. Da livsoppholdet ble lø srevet fra minstepensjonen i 1998, protesterte GOA, og ba om et mø te med statsråden. I mø tet hevdet vi at det var fare for at flere ordninger ville bli opphevet, dersom vilkårene ble for stramme. Fra departementet ble det svart at man hadde registrert få opphevelser av materielle årsaker. Nå viser imidlertid en fersk SIFO-rapport nr. 3-2000 «Gjeldsordningenes ø konomiske innhold» på side 120 : «Når kreditor krever endring i hele sju av ti saker begrunnet med mislighold, kan dette tolkes som et uttrykk for at det ø konomiske regimet som settes for husholdningene er i tøffeste laget for mange søkere, og at det er tatt lite hø yde for å bygge inn buffere mot vesentlige endringer i søkernes livssituasjon eller ø konomiske situasjon.» Samme rapport sier på side 106 at: «En fjerdedel av de gjeldsordningene hvor sø keren forsø rger barn, måtte skyldner nøye seg med kr. 750 eller mindre pr barn i måneden. Dette er satser som ligger godt under barnetrygden, noe som tyder på at en del av barnetrygden i en del ordninger går med til å dekke kreditorenes krav. Dette kan ikke sies å væ re i tråd med lovgivernes intensjoner.» Med slike opplysninger på bordet, må det væ re tillatt å spø rre om hva vitsen er med et stort og kostbart apparat, når flere og flere ikke makter å gjennomfø re ordningene? Hvorfor seigpine mennesker i tre-fire år, og så blir de satt tilbake der de var? Barnesatser Kronebelø p for barnesatsene har ikke GOA tatt stilling til. Vi tar til etterretning at departementet har tatt sikte på å utarbeide slike normer, og regner med at SIFO også får et ord med i laget på dette punkt. To forhold har vi imidlertid sterke meninger på: Det må utarbeides barnesatser som skal gjelde for hele landet. Satsene må indeksreguleres i takt med voksensatsene. 7

Et godt utgangspunkt er etter vår mening de satser som er utarbeidet av namsmannen i Oslo. Dette er en grei tabell uten for mange aldersgrupper. Vi har tillatt oss å samle de to tabellene til én. HUSSTANDENS SAMMENSETNING PR BARN PR MÅ NED 0-5 år 6 12 år 13 17 år En voksen og ett barn 1.400 2.000 2.400 En voksen og to eller flere barn 1.300 1.800 2.200 To voksne og ett barn 1.200 1.700 2.100 To voksne og to eller flere barn 1.100 1.600 2.000 Kontantstø tten I Statens vakre, fargelagte brosjyre om kontantstø tten kan vi lese: «Formålet er å gi familien reell valgfrihet til å velge omsorgsform for barna» Det som er utelatt i brosjyren er at den reelle valgfrihet er forbeholdt de velstående. Mennesker under gjeldsordning er utelatt fra denne reelle valgfrihet. Her bø r departementet gjø re noe for at valgfriheten blir reell for alle. Alternativt bø r propagandabrosjyrer rettes til å fortelle den usminkede sannhet. 6.15 Skyldnerens rett til å beholde bil m. v. GOA stø tter departementets forslag til at belø psgrensen for bil fjernes. En del skyldnere, f. eks. selgere trenger en bil som fungerer. Alternativet kan bli å ta en dårligere betalt jobb. Endringsforslaget bø r derfor også komme kreditorene til gode. GOA er imidlertid sterkt imot at kreditorer gis noen form for vetorett i slike saker. Dette spø rsmålet bø r namsretten avgjø re på selvstendig grunnlag Vi har i andre saker sett nok av protester som savner enhver logisk årsak. Det kan se ut som å hindre skyldners mulighet til et tilnæ rmet normalt liv, er god nok grunn. Imidlertid reiser spø rsmålet seg om den foreslåtte endring i gjeldsordningsloven kan medfø re problemer i forhold til dekningsloven? Vi tenker da på om kreditorer med henvisning til dekningsloven, kan begjæ re utlegg i bil til skyldner under gjeldsordning, med begrunnelse at bilen er verdt mer enn 2/3 G. Er det nø dvendig med en presisering i dekningsloven om at 2/3 G ikke gjelder ved gjeldsordning? GOA stø tter sterkt forslaget om at det åpnes for at en nø ktern bil kan beholdes også i andre tilfeller. Norge består ikke bare av Oslo med sitt godt utbygde kollektivnett. Ved vurderingen av om bil kan beholdes, må det legges vekt på: Sosiale grunner Barns deltagelse i fritidsaktiviteter m.m. Dårlig kommunikasjon Innkjø p av matvarer 8

Departementets notat nevner ikke driftsutgifter til bil. I satsen for livsopphold inngår et månedskort, og dette kan fungere der det finnes kollektivtilbud. I deler av landet er det store avstander og dårlig kollektivtilbud. GOA mener at det her bør kunne brukes skjø nn og tilstås dekning av nødvendige transportutgifter som overstiger et normalt månedskort. 6.16 Skatte- og avgiftskrav 60 %-regelen må bort. GOA foreslår tatt inn i loven: «Skatte- og avgiftskrav eldre enn 5 år tas med i ordningen som uprioritert fordring. Nyere krav behandles etter forskrift.» Flertallet i Graver-utvalget gikk inn for at skatte- og avgiftskrav måtte omfattes av gjeldsordningen. De understreket at offentligrettslige krav trolig ville være mest aktuelle for tidligere næringsdrivende som allerede hadde vært gjennom en konkurs hvor kravene var prioritert, slik at disse krav i en gjeldsordning eventuelt ville bli prioritert for annen gang. Finansdepartementet gikk imot dette i hø ringsrunden. I Innst. O. nr 90 s 27 serverte de et stykke vakker prosa: «For skatter med mer har vi lovregler og en omfattende praksis for billighetsnedskrivelser, betalingsordninger og avskriving av uerholdelige belø p. Innenfor det system som gjelder for skatter og avgifter er det imidlertid fullt mulig å ta hensyn til at skattedebitor faktisk får en gjeldsordning med andre kreditorer.» Vår uærbø dige påstand er at det siterte avsnitt fra innstillingen bidro til å fø re Stortinget bak lyset. Faktum er at GOA aldri har hø rt om noen som har fått nedsatt noe skattekrav. Vi har gjennom årene bistått en god del mennesker med å sø ke om dette. Vi merker oss ordlyden ovenfor: «..får en gjeldsordning med andre kreditorer.» Etter vårt skjø nn har det ingen hensikt å få en gjeldsordning for 40 % av gjelden. Næ ringsdrivende har ofte vært gjennom en konkurs, hvor boet er endevendt etter aktiva. Kravet er tapt. «Der intet er, har selv Keiseren tapt sin rett!» Dette bø r også skattemyndighetene omsider innse. GOA foreslår tatt inn i loven: «Restskatt som oppstår i gjeldsordningsperioden skal dekkes fullt ut, men i de tilfeller der inndrivingen truer gjeldsordningen, skal det gis henstand til perioden er over.» Kemnerens «råkjø r» med lønnstrekk i gjeldsordningsperioden, har i en del tilfeller medfø rt at ordninger er blitt opphevet. 9

6.17 Bidragsforpliktelser GOA stø tter med visse forbehold departementets forslag til lovtekst. Vår første innskytelse var at den foreslåtte lovendring vil ramme bidragsmottaker urimelig hardt. Ved næ rmere ettertanke ser man at i noen tilfeller vil det væ re urimelig at skyldner nektes en gjeldsordning i de tilfeller vedkommende er fullstendig ute av stand til dekke bidragsgjelden. Dette kan være tilfelle der skyldners inntekt er for liten til at det blir dividende, og det ikke er sannsynlig at inntekten vil kunne ø kes. Vi stø tter imidlertid Oslo byfogdembete i at bidragsgjelden som tas med i ordningen, bø r væ re gammel. Vi foreslår eldre enn fem år, en tidsramme som departementet har brukt flere steder i hø ringsnotatet. «Slabbedasker», bidragspliktige som før søknad har vært i stand til å betale bidrag, men som likevel har unnlatt å gjø re det, vil kunne fanges opp av siste setning i departementets forslag til lovtekst: «herunder årsakene til at gjelden har oppstått» 6.18 Gjeld som stammer fra straffbare handlinger. Vår fø rste reaksjon på departementets forslag var motforestillinger mot at erstatning til for eksempel voldsofre skal bortfalle ved en gjeldsordning. Departementet har ved flere anledninger uttrykt bekymring for at loven skal komme i vanry blant vanlige mennesker. Her fø ler vi at man er i grenseland. Vi er imidlertid svæ rt usikre på om det bør skilles mellom erstatning for vinningskriminalitet og erstatning for voldshandlinger, selv om vi kan se et poeng i dette ut fra et samfunnsperspektiv. Dette kan på sin side tenkes å gi signaler om at visse former for kriminalitet er «snillere» enn annen kriminalitet, noe som samfunnsmessig vil være sterkt uø nsket. Vi oppfatter departementets vurderinger som en nø dvendig kompromisslø sning. Det er et viktig poeng at gjeldsordningslovens resosialiseringsformål skal kunne gjelde for den aktuelle gruppen. GOA stø tter derfor departementets forslag. I tillegg foreslår vi at det ikke er nok at straffegjelden er eldre enn fem år, vedkommende må også ha vist at han er på rett vei. Denne formuleringen oppfatter vi som i godt samsvar med det som Justisdepartementet uttalte i forarbeidene om at f.eks. unge lovbrytere som etter å ha sonet sin straff, og tilpasser seg en ryddig og lovlydig livsfø rsel, bør ha adgang til gjeldssanering på linje med andre. Hvis en tidligere straffedø mt person har en straffegjeld eldre enn 5 år, og samtidig i denne perioden har vist at han er på «rett vei», antar vi at risikoen for at samme person siden skal begå nye lovbrudd er relativt lav. Vi oppfatter departementet slik at de 10

ø nsker å gi åpning for en mindre gruppe lovbrytere som åpenbart har et resosialiseringspotensiale. Stø tendekriteriet er tenkt å ivareta klart urimelige saker, slik at det hele tiden er åpning for et samlet skjø nn. 6.19 Når skyldneren ikke kan dekke krav som skal gis full dekning GOA stø tter departementets forslag. Vi tillater oss likevel å fokusere på departementets uttalelse på s 42 i hø ringsnotatet: «Siden gjeldsordning etter gjeldende rett bare kan oppnås en gang, vil det dessuten væ re betenkelig å bruke den ene sjansen til en delvis lø sning av gjeldsproblemene.» Uttalelsen blir fullstendig selvmotsigende i forhold til 60 % regelen, som departementet ikke har foreslått endret. 6.20 Offentlige fordringshaveres adgang til å godta forslag til frivillig gjeldsordning GOA stø tter departementets syn på at det etableres en hjemmel i gjeldsordningsloven, som gir offentlige kreditorer adgang til å godta frivillige forslag. GOA stø tter også uttalelsene fra Oslo byfogdembete om offentlige kreditorer som i syv år har sutret (vår formulering) over manglende hjemmel. De kunne for lengst gjort noe mer enn å sutre. 6.21 Kausjon GOA stø tter departementets forslag. 6.22 Gjeldsordningsperiodens lengde GOA stø tter departementets forslag til lovtekst, men med følgende kommentarer og tillegg: «En gjeldsordningsperiode kan ikke væ re på mer enn åtte år. Unntak kan gjø res ved endring av lø pende ordninger.» I en del tilfeller der skyldner har misligholdt ordningen, har vi sett at retten har lagt til et år eller to, slik at kreditorene likevel får sin dividende. Etter vårt skjø nn er dette en bedre lø sning enn at ordningen oppheves. Listen med punkter i departementets lovforslag bø r systematiseres, slik at argumenter for en kortere ordning står for seg, og argumenter for en lengre ordning for seg. (a) Problemet med «friverdi» GOA har observert en del kjennelser der gjeldsordning er blitt nektet, med begrunnelse at boligen har friverdi. En kreditor som f. eks. Statens Lånekasse tar sjelden eller aldri 11

pant i bolig. Flere av Lånekassen`s saksbehandlere har muntlig, litt spø kefullt, gitt uttrykk for at Lånekassen ikke ø nsker å drive med eiendomsmekling. På den annen side protesterer Lånekassen ofte hø ylydt der det forekommer friverdi. Skyldner skal ikke komme dårlig ut fordi fordringshavere ikke umaker seg med å ta pant. Det bø r derfor være et moment om de som protesterer, har hatt mulighet til å ta pant (og hvem kan nekte dem det?) (b) ordningen påfø rer eventuelle solidarisk medforpliktede store tap GOA foreslår: Bokstav b strykes De færreste (hvis noen) som søker om gjeldsordning er i den situasjon at de kan «velge» om de skal påføre andre tap eller ikke. Få gjeldsoffer ø nsker å velte problemene over på kausjonisten. Det som skapte de fleste gjeldsofre i 89-90, nemlig arbeidsledighet, ga ingen mulig til å «velge». Skriver man under som kausjonist er det for ø vrig en risiko i seg selv. GOA har sett noen kjennelser der tilstedevæ relse av kausjonist, medfø rer at utfallet næ rmest får preg av en «hevn». GOA har i frisk erindring de store avisoppslag for noen år siden om en advokat som hadde «vunnet en stor seier i Hø yesterett.» Det som hadde skjedd var at kausjonisten hadde påkjæ rt en stadfestet kjennelse til Hø yesterett, og vedkommende skyldner fikk ikke noen gjeldsordning. Kausjonisten satt imidlertid igjen med hele kausjonsansvaret. Vi har litt problem med å forstå hva den store seier besto i. (h) en vesentlig del av gjeldsmassen består av studiegjeld. GOA foreslår: Bokstav h strykes Det ble presisert av både departementet og finanskomiteen i Innst. O. nr 90-1991-92 at statlige kreditorer ikke skulle sæ rbehandles. Likevel har vi sett at lånekassen iherdig har forsø kt, og etter hvert delvis har oppnådd å bli sæ rbehandlet. Denne privilegerte stilling for statlige kreditorer må bort!! Hva med dem som tar opp private lån til studier? Subsidiert foreslås tillegg til bokstav h: «..og i tilfelle om studielånet har medfø rt noen bedring i skyldnerens inntektsevne.» GOA foreslår fø lgende tillegg til listen over momenter: (i) skyldneren forut for gjeldsordningen har ført langvarige, dokumenterte forhandlinger med kreditorene uten resultat 12

Skyldner er pålagt å føre forhandling «etter evne.» Det bør også kreditor pålegges. Dersom kreditor over flere år har vært negative til frivillige forsø k, bø r dette trekke i retning av en kortere gjeldsordningsperiode. (j) namsmannens behandling av sø knaden har tatt vesentlig lengre tid enn normalt, jmf Riksrevisjonens rapport. (k) dersom søker på åpningstidspunktet har fylt 70 år, skal gjeldsordningsperioden settes til et år. Det siste forslag er tatt inn etter at undertegnede nylig bisto en hjerneslagrammet dame på 74 år hos namsmannen. Det er litt tvilsomt om damen oppfattet hvor hun var. Vedkommende hadde i sin tid kausjonert for sin sø nn. Vi er av den oppfatning at når det ikke har væ rt mulig å inndrive gjeld hos personer fø r de er fylt 70 år, bø r det kunne gis amnesti. Bankene fikk sitt amnesti hø sten 1991 med 23 milliarder. 6.23 Veiledning i endringssaker. Medhjelperens oppgaver GOA stø tter departementets forslag til at endringssak kan anses som ny sak i henhold til medhjelperforskriften. Vi har imidlertid sansen for forslaget fra Halden politidistrikt der det foreslås at medhjelpermidler bø r gå til å ruste opp det regionale stø tteapparatet. Vi minner likevel om vår uttalelse om namsmenn i Tillegg. 6.24 Frivillig og tvungen endring av gjeldsordning Forslaget har to hovedpunkter: «Forhandle etter evne om endringsavtale», og at avtalen skal stadfestes av namsmannen. Ikke alle skyldnere er i stand til å forhandle etter evne. Departementets forslag kan medfø re at en del skyldnere nok en gang blir kasteballer mellom en mangelfull rådgivning i kommunen, og namsmannen. I tillegg er GOA skeptiske til at endringer skal «stadfestes» av de samme namsmenn som bruker mange år på å åpne en gjeldsforhandling. Forslaget kan bety et tilbakeskritt. Dette må i tilfelle sees i sammenheng med vår uttalelse til punkt 6.4. De namsmenn som blir funnet kompetent til å åpne forhandlinger, bør også kunne stadfeste endringer. Vårt forslag vil medfø re et at det blir et A-lag og et B-lag av namsmenn, men dette har de sannelig sø rget for selv. Vi minner om vår uttalelse om namsmenn i Tillegg. 13

6.25 Skyldnerens varslingsplikt ved bedret ø konomisk stilling GOA stø tter i utgangspunktet departementets forslag til lovendring. I tillegg stø tter vi de synspunkter som fremkommer i uttalelsen fra Oslo byfogdembete om «dynamisk avtalemal», og uttalelsene i andre avsnitt om «stø rre belø p.» Imidlertid har vi fått noen meldinger fra medlemmer om opphevelser av ordninger, som skyldes at skyldner ikke har forstått ordlyden i kjennelsen. Mange har problemer nok med å administrere ordningen. I tillegg har mange vanskeligheter med å skrive brev. Skjemaskrekk, medfø dt eller ervervet gjennom år med en ø delagt ø konomi, er et kjent fenomen. Ofte har nettopp dette væ rt grunnlaget for skyldners problemer. Hittil har kreditorene blitt varslet om endring i skyldnerens ø konomiske forhold gjennom selvangivelsen. Selvangivelse er en gammel, innarbeidet praksis. Her får vi en ny situasjon med svæ rt kort frist. Vi frykter derfor at aggressive kreditorer her får en ny knagg til å henge hatten på. Dette punkter bø r behandles med forsiktighet, det må ikke innfø res tiltak som medfø rer at flere ordninger blir opphevet. Uansett hvilken avtaletype som blir brukt, må varslingsplikten komme tydelig frem. 6.26 Skyldnerens bolig sæ rlig om verdistigning GOA foreslår: Tillegg til 4-4: «Dersom skyldneren ved gjeldsordningens inngåelse får rett til å beholde boligen, skal boligen kunne beholdes selv om boligprisene endres.» Vårt sterkeste argument er at en gjeldsordning må væ re forutsigbar. GOA finner det uholdbart med en kjennelse som i realiteten sier at skyldneren får en gjeldsordning og kanskje får beholde boligen. Boligpriser vil alltid gå i bø lger. GOA mener det blir uakseptabelt med en ordning der boligen skal takseres på nytt ved gjeldsordningsperiodens utlø p. Mange skyldnere har strukket seg langt for å beholde boligen. De har f. eks. akseptert lavere livsoppholdssats for å komme kreditorene i mø te. Boligen er det faste holdepunkt i manges liv, særlig der det er barn. De må ikke oppleve at når de trange år endelig er over, skal de bli tvunget til å selge boligen. 6.27 Skyldnerens dø d GOA foreslår: «Ved skyldnerens død i løpet av gjeldsordningsperioden, bør gjenlevende ektefelle/samboer kunne overta og fullfø re ordningen. Det samme gjelder arving som i gjeldsordningsperioden har bodd i boligen sammen med skyldneren.» Det kan ikke sees som rimelig at gjenlevende ektefelle/samboer skal måtte begynne på nytt med en gjeldsordning, når vedkommende allerede i flere år har levd nø kternt med en forventning om å få beholde boligen sammen med partner. Som regel er dette eldre mennesker. 14

I tillegg har vi sett tilfeller der barn, av sosiale grunner har bodd sammen med foreldre. Disse vil ofte ha problemer med å skaffe seg en rimelig bolig på markedet. 6.28 Foreldelse Panterett er utenfor GOA`s vanlige arbeids- og kompetanseområde, og vi har ingen sterke synspunkter. 6.29 Avslutningsprosedyre ved fullfø rt gjeldsordning GOA stø tter synspunktene fra Oslo byfogdembete. 6.30 Fordeling av inntrukne midler når gjeldsordning ikke etableres GOA stø tter departementets forslag. 6.31 Femårsperioden etter gjeldsordningens utlø p («etterperioden» ) GOA foreslår: ETTERPERIODEN FJERNES!!!! For mange skyldnere har denne perioden hatt preg av «Sikring etter sonet straff.» Departementet har selv pekt på at regelen ikke finnes i noe annet lands lovgivning, og at den enkelt og på lovlig måte kan omgås. Opphevelsen må også få virkning for allerede etablerte ordninger. 6.32 Etterfø lgende administrasjon av gjeldsordningen GOA har ingen konkrete forslag på dette punktet. En stor del av namsapparatet har hittil gjort en god innsats på dette feltet, uten at det har vært lovpålagt. Problemer har oppstått, og vil fortsatt oppstå der hvor namsmannen ikke viser interesse for loven. Vi viser til vår uttalelse om namsmenn i Tillegg. 6.33 Uanmeldte og ukjente krav GOA foreslår: «Kunngjø ring av åpnet gjeldsforhandling gis preklusiv virkning. Det skal ikke rykkes inn proklama i lokalavis.» GOA har diskutert å foreslå preklusiv virkning bare for profesjonelle kreditorer, men har gått bort fra det. Det kan bli vanskelig å definere hva som er en profesjonell kreditor. GOA har for ø vrig observert enkeltpersoner som kjø per opp fordringer og inndriver disse. De er ikke registrert som firma, og de har ikke inkassobevilling. Disse ville ha kunne dekke seg bak kategorien «private kreditorer.» 15

Problemet med ukjente krav er relativt stort. Kreditorer har skiftet navn, fordringer er kjø pt opp. Ofte er det vanskelig å vite hvem som «eier» fordringen. Skyldner er den uerfarne part, som bø r beskyttes. GOA har allerede sett forsø k på spekulasjon, ved at kreditorer som er blitt tilskrevet av namsmannen for et saksnummer, har unnlatt å melde andre saker mot samme skyldner. Til departementets utsagn: «Preklusivt proklama er et dramatisk inngrep i kreditorenes rettigheter» har vi fø lgende argumenter: Gjeldsordningsloven i seg selv er et dramatisk inngrep. I tillegg avdekker SIFO`s rapport «Gjeldsordningenes ø konomiske innhold» s 99 at : 41 % av kjennelsene gir 0 i dividende. Videre i rapporten finner vi at i de ordningene hvor kreditorene fikk dividende, ble gjennomsnittlig dividende 22 %. Det påståtte dramatiske inngrepet blir altså i realiteten meget lite. En del fordringer er solgt til «gjeldshauker» (Utsagn fra Per Kristian Foss) for en slikk og ingenting. I disse tilfeller er uttrykket «Sterkt inngrep» definitivt ikke på sin plass. Profesjonelle kreditorer leser Norsk Lysningsblad. I tillegg pleier de å være ganske raske til å finne skyldnere som har skiftet jobb, og derved få plassert sine lø nnstrekk. Kreditorene har altså et meget godt «etterretningsapparat.» 6.34 Saksomkostninger når staten er motpart GOA stø tter departementets forslag. 6.35 Overgangsregler Bø r deler av lovendringen få virkning for allerede inngåtte avtaler, for eksempel periodens lengde, barnesatser? For å unngå at flere ordninger blir opphevet, bør regler for livsopphold, voksne og barn, få virkning også for igangvæ rende ordninger. Kjæ remål - gebyr og hjelp til prosesskrift. Alt annet ved loven er gratis for skyldneren. Medhjelper ved begjæ ring om opphevelse? Det må komme et amnesti til de mest groteske overtrampene som er foretatt i rettsapparatet, for eksempel kjennelsen på 20 år i Bergen. Skyldnere med lengre gjeldsordningsperioder enn åtte år må få en mulighet til gjenoppta sine saker. 16

Noen forslag til endringer som ikke er nevnt i departementets hø ringsnotat Forslag: Tillegg til 1-3 siste ledd: «Gjelder bare der hvor offentlige kreditorers forskrifter tillater dem å delta i utenrettslige forhandlinger.» Dagens lovtekst med krav om «forhandling etter evne», medfø rer i mange tilfeller at verdifull tid kastes bort på utenrettslige forhandlingsforsø k som alle på forhånd vet blir bortkastet. Også kommunale rådgivere kaster bort mye tid på dette. Forslag: Tillegg til 2-1 fø rste ledd: «Dersom skyldneren ø nsker det, skal søknaden behandles ferdig hos denne namsmann, selv om skyldneren flytter før saken er ferdigbehandlet.» GOA har fått mange meldinger om forsinkelser opp mot flere år når skyldner flytter, og saken oversendes ny namsmann. Forslag: Tillegg til 2-1 siste ledd: «Når søknad om gjeldsordning er fremsatt, skal namsmannen uten opphold avgi kvittering til skyldner for mottatt sø knad.» GOA har fått meldinger om væ rt mye slendrian fra namsmennenes side på dette punkt. Sø knader med bilag er påstått kommet bort, og skyldner må begynne på nytt. Verdifull tid kastes bort. I tillegg får en del skyldnere brev fra namsmannen om at «det mangler dokumentasjon.» Et minstemål må væ re å opplyse om hvilke dokumenter som mangler. Forslag: Tillegg til 2-1 siste ledd: «Når søknad er fremsatt og kvittering mottatt, skal 3-4 (d) tre i kraft. Eventuelle utleggstrekk som iverksettes etter mottatt søknad, går til namsmannens sperrede konto i påvente av gjeldsordning.» 3-4 (d) endres til: «Mottatt sø knad om gjeldsforhandling medfø rer at fordringshaverne ikke kan ta utlegg i eller tvangsrealisere skyldnerens eiendeler.» Denne del av «fredningsperioden» må starte når sø knaden innleveres. Dette har klar parallell til konkursloven, der den dagen begjæ ring om oppbud innleveres skifteretten, blir regnet som fristdagen. Noen namsmenn bruker alt for lang tid på saksbehandlingen, se Riksrevisjonens rapport. Skyldner risikerer å miste sin rimelige bolig på tvangssalg mens saken ligger hos namsmannen. I tillegg burde forslaget langt på vei lø se de problemer som departementet omtaler i punkt 6.7.3. Noen kreditorer «væ rer» en sø knad om gjeldsordning, og er raskt ute med begjæ ring om utlegg. De forsø ker å få mer ut av skyldneren, på andre kreditorers bekostning. Interessen for å fremme utleggsbegjæ ring i en gjeldsordningssituasjon blir sannsynligvis minimal, når kreditorene vet at et evt trekk vil gå til kreditorfellesskapet. 17

Det kan tenkes skyldnere som vil spekulere i å få åpnet gjeldsforhandling på feilaktige premisser, for å berge en bolig unna tvangssalg. Slike forsø k på misbruk fra skyldners side bø r imidlertid kunne stanses ved bruk av stø tendekriteriet. Forslag: Tillegg til 4-3: «Rimelige nettoinntekter som skapes ved ekstraarbeid eller overtidsarbeid deles 50/50 med kreditorene.» De færreste vanlige mennesker forstår logikken i Hø yesterettskjennelsen 97-0217 som i praksis medfø rer at all ekstrainntekt skal tilfalle kreditorene. GOA mener at dette må behandles realistisk. Alle parter vet hva resultatet av en slik holdning i rettsapparatet vil bli. Det bø r derfor væ re i alle parters interesse at skyldner skaffer seg hvite ekstrainntekter. (Alternativet, svart arbeid ø delegger folks samfunnsmoral.) Vi mener imidlertid ikke at det bø r bli fritt frem for spekulasjon, f. eks. fra næ ringsdrivende. I tillegg trenger samfunnet i dag arbeidskraft. Da loven ble vedtatt i 1992, var det stor ledighet. Forslag: Endring av 4-11 siste ledd: «Et forslag til gjeldsordning er vedtatt når det er godtatt av fordringshavere som til sammen representerer minst 4/5 av det samlede pålydende av de fordringer som forslaget omfatter.» Kravet til å oppgi grunn for å motsette seg et forslag, er tatt inn to ganger i 4-11. Til tross for dette, opplever man at en god del forslag til frivillige gjeldsordninger blir forkastet av småkreditorer, ofte uten å oppgi grunn. De stopper en frivillig lø sning, for så deretter å unnlate å fremme innsigelser eller mø te i rettsmø tet ved tvungen ordning. Retten har i noen få tilfeller ilagt rettergangsbot for dette, men det har imidlertid ikke skremt noen gjengangere blant kreditorene fra å fortsette sitt misbruk av rettens tid. Forslag: Tillegg til 5-1 fø rste setning: «Det bø r ikke væ re anledning for kreditorene til å tilby nye nedbetalingsordninger etter at skyldner har begjæ rt tvungen gjeldsordning. Alle slike forslag skal fremsettes under forhandlingen om frivillig ordning.» GOA har sett nok av slike «tilbud» som har én eneste hensikt, nemlig å torpedere en gjeldsordning i siste ø yeblikk. Med den foreslåtte lengre forhandlingstid blir det for ø vrig god tid til en grundigere behandling av frivillige forslag. Språkblomst i 4-7 Når man først er i sving med et lovendringsforslag, hva med å se på den språklige blomst i 4-7 : «.to rettsvitner med sæ rlige kunnskaper til å ta del i verdsettingen som namsmannen oppnevner.» Forslag til endring: «.to rettsvitner med særlige kunnskaper til å ta del i verdsettingen. Disse rettsvitnene oppnevnes av namsmannen.» 18

Tillegg GOA er ikke fornø yd med hvordan en del lensmenn behandler gjeldsordningssaker. Våre erfaringer bygger på henvendelser fra medlemmer gjennom mange år. Vi tok derfor initiativ til et mø te med Justisdepartementet, BFD og formann i Norges lensmannslag, Otto Stæ rk. Mø tet ble holdt 3. mai i Justisdepartementet, og de stilte med representanter fra både domstolavdelingen og politiavdelingen GOA redegjorde for de problemer våre medlemmer har mø tt, og for våre synspunkter på hva som burde gjø res. Departementet uttrykte interesse for de opplysninger som ble lagt frem, men det ble ikke lovet noe snarlig endring på de punkter vi tok opp. For ikke å la denne mulighet til å fremme våre synspunkter gå fra oss, vil vi derfor ta inn noen forslag om dette i vår hø ringsuttalelse. Vi vil senere se på hva vi kommer til å prioritere under evt. lobbing på Stortinget. 19

Namsmannens rolle i gjeldsforhandlinger De fleste namsmenn gjø r en utmerket jobb med gjeldsordninger, men dessverre er det noen unntak Et stort problem synes å være at lensmennene tydeligvis har litt for frie tø yler på denne sivile delen. En del lensmenn neglisjerer klager fra publikum på sen saksbehandling. De neglisjerer også henvendelser fra departementet. Stikkord: Lang saksbehandlingstid. (Opp til syv år er registrert og dokumentert.) Manglende kunnskap om loven. Manglende åpning av gjeldsforhandlinger. Det kan se ut som om en del lensmenn er fullstendig uinteressert i den sivile delen. Fra vårt ståsted kan dagens situasjon beskrives slik: Namsmenn kan i praksis unnlate å gjø re den jobb de er betalt for, uten at dette får konsekvenser. Det kan se ut til at JD ikke har tilstrekkelig myndighet. De regionale stø ttesentrene har ingen instruksjonsmyndighet. Politimestrene er overordnet, men de kjenner vanligvis lite til gjeldsordningsloven. Hvor lenge skal vi fortsette med et system som i den grad er overlatt til den enkeltes forgodtbefinnende? GOA har forståelse for at namsmenn som har én gjeldsordningssak i året, ikke får bygd opp kompetanse eller rutine. Det vi ikke har forståelse for, er at sakene ligger på kontoret i årevis, og at namsmannen av prestisjehensyn unnlater å be om hjelp. Unnskyldninger som: Påstått liten tid, personlige problemer eller lignende er i denne sammenheng uinteressante, da det kan brukes medhjelper. BFD melder at det finnes ubrukte midler til disposisjon. Det må væ re namsmannens oppgave å sø rge for ressurser til å takle sø knadsmengden. Hva kan gjø res? Alternativ 1 All saksbehandling overfø res til namsretten. I Danmark behandles gjeldsordningssaker i skifteretten. (Mindretallet i Graver-utvalget foreslo det samme i Norge.) På disse syv årene har imidlertid namsretten opparbeidet god kompetanse. Namsretten kom da også rimelig godt ut i Riksrevisjonens rapport. Forslaget vil medfø re en sentralisering. Gevinsten vil imidlertid bli bedre rutine, bedre lovforståelse, raskere saksbehandling. Namsretten har i dag ikke kapasitet til å overta saksbehandlingen som namsmannen utfø rer, men burde raskt kunne få overfø rt rutinert personell fra en del stø rre namsmenn. 20

Vi tror de fleste sø kere er innstilt på å reise noen mil til et regionalt saksbehandlingssenter noen få ganger i løpet av forhandlingsperioden, når gevinsten blir en raskere saksbehandling. Alternativ 2 Det må opprettes en reell klageinstans for namsmenn. Etter vårt skjø nn blir det for tynt når departementet svarer en fortvilet skyldner at han/hun må ta opp eventuelle nye uoverensstemmelser i saken med namsmannen, før vedkommende henvender seg til JD eller politimester. Denne klageinstansen må få myndighet til å instruere namsmenn, og til å frata uegnede lensmenn den sivile delen av virksomheten. I hø ringsnotatet punkt 6.4 drø fter BFD om enkelte namsmenn skal få myndighet til å åpne gjeldsforhandlinger. Det ligger i kortene at noen skal plukke ut disse namsmenn. Her ser vi vel begynnelsen til et A-lag og et B-lag av namsmenn, og dette har de sannelig sø rget for selv. Som en del av alternativ 2 har Juss-Buss og GOA diskutert å foreslå: Namsmannen skal sørge for at saken er namsretten i hende senest tre måneder etter innlevert søknad, uansett om den er ferdigbehandlet eller ikke. Namsretten sender, etter samråd med klageinstansen, de saker som ikke er ferdigbehandlet til en annen namsmann, som har vist at de er i stand til å behandle sø knader. 21