Jusshjelpa I NORD-NORGE UNIVERSITETET I TROMSØ

Transkript

1

2 Forord Jusshjelpa i Nord-Norge er et gratis studentrettshjelpstiltak hvor det arbeider viderekomne jusstudenter ved Universitetet i Tromsø. Jusshjelpa har en sosial profil. Vi prioriterer derfor saker som vi mener har stor velferdsmessig betydning for våre klienter. Gjeldsrett er et av områdene Jusshjelpa har lang erfaring med, og vi ser at mange trenger hjelp for å få orden på økonomien sin. Med litt kunnskap kan mange selv få orden på sine gjeldsproblemer. Det har videre vist seg at våre klienter i større grad lykkes med å få orden på sine gjeldsproblemer dersom de selv har lagt ned en innsats for å få løst disse. Det finnes mange alternative måter for å få bukt med sine gjeldsproblemer. Denne brosjyren er en steg for steg - beskrivelse som skal hjelpe deg med å få oversikt over din gjeld, for deretter å gjøre deg i stand til å velge den strategien som passer best for din økonomiske situasjon. Vi håper denne pakken vil være til hjelp for at du skal få orden på din økonomi, og ønsker deg lykke til! Oversikt over ord og uttrykk i gjeldsforhold Når du har gjeldsproblemer kan du støte på mange vanskelige ord og uttrykk. Vi har derfor forsøkt å lage en oversikt over de vanligste ord og uttrykk som det kan være problematisk å forstå det videre innholdet av. Betalingsutsettelse: At skyldner ikke trenger å betale på kravet over en avtalt periode. Debitor/skyldner: Personen som skylder penger. Dekning av gjeld: Dette betyr å betale gjelden. Dividende: Den prosentandel hvert krav utgjør av den samlede gjelden. Dividendeoversikt: En oversikt over all gjeld, fordelt på hovedstol, renter og omkostninger, dividendeoversikten viser også kravenes dividende. Endelig oppgjør: Full nedbetaling av gjelden over ett eller noen få avdrag. Forsinkelsesrente: Økt rentesats når betaling av kravet uteblir. Gjeldsordning: Avtale mellom skyldner og kreditor hvor skyldner betaler så mye han evner over en fastsatt tidsperiode. Etter at tidsperioden opphører slettes den resterende gjelden. Hovedstol: Viser den opprinnelige gjeldens størrelse. Renter og omkostninger kommer vanligvis i tillegg til denne. Kreditor: Selskapet eller personen som har krav på penger (bank, inkassoselskap, o.l.). Likebehandlingsprinsippet: Et grunnleggende prinsipp som innebærer at skyldner ikke kan forskjellsbehandle kreditorer ved for eksempel å betale ned ett og ett krav. Nedbetalingsordning: Avtale mellom skyldner og kreditor om nedbetaling av hele gjelden. Avdragene betales over en viss periode og er overkommelige for skyldner. Omkostninger/salær/gebyr: Hvilket begrep som brukes varierer blant inkassoselskapene. Hovedsakelig er det tale om penger inkassoselskapet har lov til å kreve når de inndriver kravet. I tillegg omfatter dette offentlige kostnader for å tvangsinndrive kravet gjennom namsmannen. Opprinnelig kreditor: Den som debitor skyldte penger før et inkassoselskap overtok kravet. Realisere inntektspotensial: Dette innebærer at skyldner plikter å gjøre det han kan for å få høyere inntekt. Det kan derfor være påkrevet å skaffe seg en ny jobb, en ekstra jobb eller at man flytter for å få en jobb. Refinansiering: Opptak av nytt lån for å dekke eldre gjeld, ofte flere små krav. Renter: Pris utlåner tar for at noen skal få låne penger. Rentefrys: Rentene stoppes for en periode slik at skyldner kun betaler på hovedstol. Det påløper ikke nye renter i denne perioden. Saksnummer/kravnummer/referanse: Et nummer kreditor bruker for å skille de ulike krav fra hverandre. Har du flere krav hos samme kreditor vil disse ha ulike saksnumre. 2

3 Jusshjelpa Innledning Dersom du har gjeldsproblemer er det dessverre få lover og regler som gir deg krav på hjelp. Bakgrunnen for dette er utgangspunktet om at all gjeld skal betales. Situasjonen er likevel ikke håpløs. I mange tilfeller er kreditorene villige til å forhandle for å finne en løsning som er bra for begge parter. I denne forbindelse er det viktig å vise dine kreditorer at du har betalingsvilje, men ikke betalingsevne. Du må derfor forklare hvordan denne økonomiske situasjonen har oppstått, og det er viktig å være ærlig! Steg 1 - Finn gjelden! Det første som må gjøres når du skal rydde opp i økonomien, er å skaffe en oversikt over de ulike kreditorene og kravene de har mot deg. Dette kan gjøres på flere måter: 1. Rydde i posten. 2. Ringe kreditorene. 3. Sende brev til kreditorene. 4. Kontakte NIF (Norske Inkassobyråers Forening), eller andre kredittopplysningsfirma som kan hjelpe deg med å finne ut hvor mye gjeld du har. Om du har tatt vare på posten kan du sette deg ned og systematisere alle regninger du har fått. I vedlegg 1 til gjeldspakken finner du et skjema for oversikt over gjeld som du kan fylle ut når du har sortert kravene. Regningene må sorteres etter hvem som er kreditor og videre hvor mange ulike krav kreditor har. De ulike kravene identifiseres ut fra saksnummer/referanse. Ofte vil du se at du har mottatt flere regninger for samme krav. Dette er fordi det påløper renter og gebyrer/salærer etter hvert som kravet blir eldre. Du må da finne den regningen som er datert sist og benytte denne i skjemaet, de andre regningene med samme saksnummer kan du kvitte deg med. Dersom du ikke lenger har regningene kan du kontakte dine mulige kreditorer. Du kan også kontakte NIF. For mer om NIF, se Kontakten kan gjøres per telefon eller brev, se vedlegg 2 (forespørsel om oversikt over gjeld). Ofte tar det lang tid å få svar fra kreditorene når du sender brev, det er i mange tilfeller derfor å anbefale at du ringer til kreditor. Når du kontakter kreditorene er det viktig å finne ut hvor mange ulike krav de har mot deg og saksnumrene på disse. I tillegg må du finne ut hvor stor del av kravet som er hovedstol, renter og gebyrer/salærer. Be derfor om å få tilsendt en spesifisert skriftlig oversikt over kravene. Husk å skrive ned tidspunkt og dato du ringte til kreditor, eller om du sender brev, den datoen brevet fra kreditor er datert (dette skal senere fylles inn i dividendeoversikten, se vedlegg 4). 3

4 Steg 2 - Lag oversikt over gjelden. I vedlegg 3 til gjeldspakken finner du en dividendeoversikt. I denne skal du skrive inn hvem som er opprinnelig kreditor, hvem som er kreditor nå (om dette er to forskjellige), hovedstol, renter, gebyr/salær, siste avregning, og så videre. Veiledning til dividendeoversikten finner du i vedlegg 4. Du finner en ferdig dividendeoversikt på Jusshjelpas nettsider Når du har fylt ut alle postene i dividendeoversikten må du regne ut hver kreditors dividende. Jusshjelpa Grunnen til at du må regne ut kreditorenes dividende for hvert krav, er likebehandlingsprinsippet. Når du skal begynne å betale tilbake kravene, skal hver kreditor ha penger tilsvarende sin del av dividenden. Steg 3 - Lag en oversikt over din økonomi. For å finne ut hvor mye du kan avse til dekning av gjeld, må du lage en oversikt over dine inntekter og utgifter. Oversikten vil også vise kreditorene at det ikke er betalingsviljen som gjør at du ikke får betalt dine krav, men betalingsevnen. Det er videre viktig å kunne fremlegge dokumentasjon både på dine inntekter og utgifter. 3.1 Inntekter Du må legge frem dokumentasjon på inntekten din. Du må derfor fremskaffe og ta kopi av lønnsslipp eller utbetalingsslipper fra NAV dersom du ikke har lønnsinntekt. Om du har hatt dårlig økonomi over lengre tid kan du også legge ved selvangivelser for de siste årene som dokumenterer dette. Det forventes at du strekker deg langt for å forsøke å betale gjelden. I visse tilfeller kan det derfor være påkrevd at du selger visse eiendeler. Eier du for eksempel en veldig fin bil, sykkel eller andre gjenstander av høy verdi som ikke er strengt nødvendige i hverdagen, kan det hende at disse bør selges og erstattes med en billigere variant. Du får da frigjort penger som skal brukes til å betale ned gjelden. 3.2 Utgifter Videre må du få oversikt over dine utgifter. Når du har havnet i et økonomisk uføre er det viktig å være klar over at forbruket må justeres. Det kreves at du betaler så mye som mulig til dekning av gjeld. Ved vurderingen av hva som er nødvendige utgifter tar Jusshjelpa utgangspunkt i SIFO-budsjettet. Dette er et budsjett utviklet av Statens Institutt for Forbruksforskning som viser alminnelige forbruksutgifter knyttet til å opprettholde en akseptabel levestandard. For mer informasjon om SIFO og for å finne ut hva du og din familie bør ha i forbruksutgifter, se SIFO-budsjettet tar ikke høyde for utgifter til bolig og strøm/oppvarming. Disse utgiftene må derfor spesifiseres og dokumenteres særskilt og legges til SIFO-budsjettet. Det samme gjelder om du har særlige utgifter til medisin, forsikringer og lignende. Dersom du er gift eller samboende er det viktig å huske på at utgifter til husholdningen skal deles på to, for eksempel skal du da kun betale halve strømmen og husleien, og så videre. Nå har du fått en oversikt over din økonomi, og er klar til å en velge strategi for å finne en løsning på dine gjeldsproblemer! 4

5 Steg 4 - Ulike strategier for å finne løsninger på dine gjeldsproblemer Når du har fått oversikt over gjelden, samt dine inntekter og utgifter kan du begynne å forhandle med kreditorene. Vi skal nå gi en oversikt over ulike strategier og i hvilke tilfeller disse kan passe. Velg den strategien som passer best for deg og din økonomiske situasjon. 4.1 Rentefrys og betalingsutsettelse Rentefrys og betalingsutsettelse er en midlertidig løsning og gir deg bare en utsettelse på gjeldsproblemene. Likevel kan dette være en gunstig løsning om gjeldsproblemene er av forbigående art. Eksempelvis at du er arbeidsledig men snart kommer deg ut i jobb, eller om du sitter i fengsel. I enkelte saker kan det også ta lang tid å få oversikt over gjelden. Det kan da være lurt å be kreditorene om at renten stoppes og at du slipper å betale mens du arbeider for å finne en løsning i saken din. I gjeldspakken finner du eksempel på søknad om betalingsutsettelse og rentefrys i vedlegg 5, se også vedlegg 8 (veiledning til søknad om betalingsutsettelse og rentefrys, søknad om nedbetalingsordning og søknad om gjeldsordning). De fleste kreditorer er villige til å gå med på betalingsutsettelse og rentefrys. Det er som alltid viktig å få frem at du har betalingsvilje. Redegjør for din livssituasjon og vær ærlig! Legg også ved en foreløpig oversikt over gjelden, samt oversikt og dokumentasjon på dine inntekter og utgifter. Dersom du får innvilget betalingsutsettelse og rentefrys fra dine kreditorer, er det svært viktig at du følger opp saken din. Om du ikke følger opp med en endelig løsning, eksempelvis endelig oppgjør, nedbetalingsplan eller lignende vil dette slå negativt ut senere. Kreditor mister da tiltro til at det er betalingsevnen det står på, og sjansene for å komme frem til en god løsning vil kunne forverres. 4.2 Refinansiering/tilbud om endelig oppgjør Refinansiering er en løsning som passer best for deg som ikke har så stor gjeld, men har mange krav hos forskjellige kreditorer. Ved en refinansiering samles gjelden i ett lån, og du vil kunne oppnå bedre rentebetingelser for lånet. En fordel ved denne løsningen er at det vil være enklere å forholde seg til bare en kreditor. For å få refinansiering må du ta kontakt med en bank. Banken vil kunne hjelpe deg videre i prosessen. Vanligvis må det stilles sikkerhet for lånet, dette i form av pant i for eksempel bolig eller ved å få noen til å kausjonere for deg. Har du ikke mulighet til å stille pant eller få kausjonist, kan et annet alternativ være å be familie og venner om hjelp til et privat lån. Hos Jusshjelpa opplever vi ofte at våre at gjeldsproblemer kan løses ved å få private lån av familie og venner. Dersom du eier gjenstander av en viss verdi som kan selges, er også dette en måte å skaffe penger på som kan brukes for å tilby et endelig oppgjør. Når du kan tilby en større engangssum, er sjansene høyere for at kreditorene vil akseptere et tilbud som ikke gir full dekning av gjelden. Som utgangspunkt må imidlertid hovedstolen alltid betales. Når det gjelder renter og omkostninger/salærer, er kreditorene ofte villige til å forhandle. For eksempel kan du forsøke å tilby kreditorene dine 100 % av hovedstolen pluss 50 % av renter og omkostninger/salærer. Se mal på tilbud om endelig oppgjør og veiledning til denne i vedlegg 9 og 10. Som ellers i gjeldsforhandlinger er det viktig å vise betalingsvilje. Du må derfor vise kreditorene at du vil betale så mye som du kan. 5

6 NEDBETALINGSAVTALE 4.3 Nedbetalingsordning Ved en nedbetalingsordning forhandler du frem en løsning som gjør at du betaler en lavere månedssum enn det kreditor opprinnelig krever. Dette er en gunstig løsning for deg som har en overkommelig gjeld, men som trenger noe lengre tid å betale den ned. Om tidsperspekrivet på nedbetaling strekker seg lengre enn fem år, bør du imidlertid vurdere om en frivillig gjeldsordning kan være en bedre løsning. Du må regne ut hvor mye du kan avse til dekning av gjeld hver måned. Du må derfor regne ut hvor mye du kan betale den enkelte kreditor. Betalingen skal også her være basert på kreditors dividende. Denne summen fordeles mellom kreditorene etter den dividende de har. Se mal på søknad om nedbetalingsordning vedlegg 6 og veiledning til denne i vedlegg 8. Også her er det viktig å få frem at du har betalingsvilje. Som ved søknad om betalingsutsettelse og rentefrys er det viktig å redegjøre for din livssituasjon, samt å dokumentere din økonomiske situasjon. For å opprettholde et godt forhold til dine kreditorer må du klare å betjene den nedbetalingsordningen dere avtaler. Det er derfor viktig å fremsette et realistisk tilbud. Det må være et tilbud som er høyt nok for kreditor, mange kreditorer godtar bare nedbetalingsordninger over et visst månedsbeløp fordi det ikke er lønnsomt for dem om beløpet blir svært lavt. Samtidig må summen være overkommelig for deg å betale hver måned. 4.4 Gjeldsordning Gjeldsordning er en løsning for deg som har en større og mer uoverkommelig gjeld, hvor en nedbetalingsordning ikke lar seg gjennomføre. Det finnes tre typer gjeldsordning, frivillig utenrettslig gjeldsordning, rettslig frivillig gjeldsordning og tvungen rettslig gjeldsordning. Frivillig utenrettslig gjeldsordning og rettslig frivillig gjeldsordning er veldig like gjeldsordningsformer. Hovedforskjellen består i at det er namsmannen som gjennomfører en rettslig frivillig gjeldsordning, mens enkeltpersoner selv kan få i stand en frivillig utenrettslig løsning. I det videre vil vi fokusere på frivillig utenrettslig gjeldsordning og tvungen rettslig gjeldsordning. 4.5 Frivillig utenrettslig gjeldsordning En frivillig utenrettslig gjeldsordning følger de samme prinsipper som en nedbetalingsordning, men det settes vanligvis stopp etter 5 år. Det vil si at du må betale så mye som mulig over 5 år, og at kreditor deretter sletter restgjelden. Det er imidlertid ikke sikkert at kreditorene er villig til å gå med på denne ordningen Det kan derfor hende at du må tilby en noe lengre betalings - periode, for eksempel 7 år. Særlig om hoveddelen av gjelden er av nyere dato kan det være vanskelig å få kreditorene med på en gjeldsordningsavtale som strekker seg over fem år. Du bør da vurdere om du kan tilby kreditorene en lengre gjeldsordningsperiode eller om du kan få i stand en nedbetalingsordning. Siden denne løsningen innebærer at kreditor må slette deler av din gjeld, er det svært viktig at du dokumenterer din økonomiske situasjon godt. For å få i stand en gjeldsordning må du overbevise kreditorene om at dette er siste utvei, og at dette er den beste løsningen også for dem. En søknad om gjeldsordning må derfor inneholde en redegjørelse for hvordan dine gjeldsproblemer har oppstått og at du ikke har noen mulighet til å dekke gjelden fullt ut. Dividendeoversikt må vedlegges, samt dokumentasjon på inntekter og utgifter. Se mal på søknad om gjeldsordning i vedlegg 7 og veiledning i vedlegg 8. 6

7 4.6 Tvungen rettslig gjeldsordning Dersom kreditorene ikke godtar din søknad om frivillig gjeldsordning og du ikke ser noen annen løsning kan du ta kontakt med namsmannen i din kommune for å forsøke å få i stand en tvungen rettslig gjeldsordning. En tvungen gjeldsordning får skyldneren som hovedregel bare én gang i livet. Dette gjenspeiles i at det er meget strenge vilkår for å få tvungen gjeldsordning. Det er tingretten som avgjør om en person skal få tvungen gjeldsordning eller ikke. Namsmannens funksjon er å bistå skyldneren ovenfor tingretten. For at du skal få hjelp fra namsmannen til å utarbeide forslag til tvungen gjeldsordning, er det som nevnt strenge vilkår som må være oppfylt. For det første må du som skyldner være varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser, dette følger av gjeldsordnings - loven 1-3 første ledd første punktum. Etter bestemmelsens annet punktum anses en skyldner som varig ute av stand når det må antas at vedkommende ikke er i stand til å innfri forpliktelsene fullt ut innen et for skyldneren rimelig tidsrom sett i forhold til forpliktelsenes art og omstendighetene ellers, eller uten urimelig oppofrelse. I en tvungen rettslig gjeldsordning har du som regel også flere plikter enn i en frivillig utenrettslig gjeldsordning. Dette er blant annet en plikten til å realisere ditt inntektspotensial. Plikten til å realisere inntektspotensialet går både på bolig og på jobb. Dette betyr at du må forsøke å skaffe deg høyest mulig lønn eller trygdeytelser. Plikten kan medføre at du må flytte dersom du har muligheter til å få deg en bedre betalt jobb eller en høyere stillingsprosent et annet sted. Om du har høye boligutgifter kan plikten medføre at du må flytte til en rimeligere bolig. Namsmannen kan fortelle deg mer om dette. Avslutning Vi håper denne veiledningen har vært til hjelp, og at du finner en løsning på dine gjeldsproblemer. Husk at det ikke er så vanskelig som du kanskje tror! Kreditorene er som regel behjelpelige med å finne løsninger når du viser at du ønsker å gjøre opp for deg. Det viktigste er derfor at du tar tak i problemene og får oversikt over størrelsen på dine gjeldsproblemer slik at du kan finne en løsning på disse! Vedlegg til gjeldspakken 1. Skjema for oversikt over gjeld 2. Forespørsel om oversikt over gjeld 3. Dividendeoversikt 4. Veiledning til dividendeoversikt 5. Søknad om betalingsutsettelse og rentefrys 6. Søknad om nedbetalingsordning 7. Søknad om gjeldsordning 8. Veiledning til søknad om betalingsutsettelse og rentefrys, søknad om nedbetalingsordning og søknad om gjeldsordning 9. Tilbud om endelig oppgjør 10. Veiledning til tilbud om endelig oppgjør 7

8 Kontaktliste Jusshjelpa i Nord-Norge UIT, Breivika senter 9037 Tromsø Jussbuss Arbinsgate Oslo Jurk Arbinsgate Oslo Jussformidlingen i Bergen Sydneshaugen Bergen Jusshjelpa i Midt-Norge Jushjelpa v/hist avd. Teknologi 7400 Trondheim Namsmannen i din kommune, se også NAV i din kommune, se også Norske Inkassobyråers forening Postboks Sandefjord Gjeldsoffer- Alliansen (GOA) Pilestredet 17, 6.etg 0164 Oslo

9 V E D L E G G

10 Vedlegg 1 Skjema for oversikt over gjeld Oversikt over kreditorer Inkassoselskap Kreditor Referanse Grunnbeløp Renter Omkostn. Totalt 2

11 Vedlegg 2 Forespørsel om oversikt over gjeld OVERSIKT OVER EVENTUELL GJELD DITT NAVN, F.NR. XXXXXX XXXXX Jeg har havnet i et økonomisk uføre, og har problemer med å betjene min gjeld. For å kunne utarbeide en nedbetalingsplan, ønsker jeg å få oversikt over min samlede gjeld. Dersom jeg har gjeld hos dere, ber jeg om å få oversendt følgende opplysninger: 1. Når ble gjelden stiftet kopi av uteblivelsesdom/gjeldsbrev vedlegges 2. Gjeldens opprinnelige størrelse (gjeldsbrevets/fakturaens pålydende) 3. Total størrelse på gjeldsposten pr i dag - herav opprinnelig gjeld (forutsatt ikke foreldet) - herav påløpne renter som ikke er foreldet - herav gebyrer som ikke er foreldet 4. Nåværende rentesats 5. Hefter skyldneren sammen med andre for gjelden og i tilfelle hvem 6. Ligger det noen sikkerhet til grunn for kravet 7. Er det avtalt noen nedbetalingsordning 8. Er gjelden forfalt til betaling i sin helhet på grunn av mislighold Jeg ber også om at eventuell gjeld fryses slik at det ikke påløper ytterligere renter og omkostninger mens jeg utarbeider forslag til frivillig nedbetalingsplan. Jeg ber også om betalingsutsettelse på eventuell gjeld. Til orientering vil kravsoversikter uten vedlagt grunnlag for kravet ikke tas med i nedbetalingsordningen. Det er viktig for meg å få en tilbakemelding på denne henvendelsen snarest, og senest innen 3 uker. Til orientering innebærer denne forespørselen ingen erkjennelse av gjeld. Likelydende brev er sendt til samtlige av mine mulige kreditorer. Sted: Dato: Med vennlig hilsen Ditt navn 3

12 Vedlegg 3 Dividendeoversikt Oversikt over kreditorer Inkassoselskap Adresse Postnr Poststed Kreditor Referanse Grunnbeløp Renter Omkostn Totalt Siste avregning Dividende i % TOTALT 4

13 Vedlegg 4 Veiledning til dividendeoversikt Dividendeoversikten er ditt viktigste redskap for å få kontroll på dine gjeldsproblemer. I dividendeoversikten skal all nødvendig informasjon om gjelden din stå. I feltet for inkassoselskap skal det stå hvem som er innkrever for kravet. Eksempelvis Lindorff eller GE Money Bank. I feltene for adresse, postnummer og poststed skal det stå innkrevers adresse. Det er viktig å huske at et inkassoselskap kan ha forskjellige avdelinger som behandler ulike krav. Store selskaper som for eksempel Lindorff har ofte rutiner for å scanne inn all post, og de vil at du sender all post til en adresse selv om avdelingen som behandler kravet er på et annet sted. Husk derfor alltid å spørre inkassator hvilken adresse du skal sende korrespondanse til. I feltet kreditor skal det stå hvem som inkassoselskapet krever inn penger på vegne av. I feltet for referanse skriver du saksnummeret eller referansenummeret for kravet. Referansenummeret kan bestå av både tall og bokstaver, det er viktig at du får rett referansenummer for kravet slik at du og kreditorene lett kan finne igjen saken. Feltet grunnbeløp er den summen penger du opprinnelig var skyldig kreditor, altså hva den første regningen lød på. Du kan kontakte inkassoselskapet på telefon eller ved brev for å få oversikt over grunnbeløp, renter, omkostninger og total størrelse på gjelden. Dersom du har betalt det opprinnelige kravet men fortsatt er skyldig renter og omkostninger, skriver du null i dette feltet. I feltet renter fører du opp hvor mye renter som har påløpt på kravet. Alle renter som ikke er foreldet skal med i dette feltet, også forsinkelsesrenter! Foreldelsesfristen for renter er tre år jf foreldelsesloven 2. Kreditor kan ikke uten videre kreve renter som er eldre enn tre år. Ved en forliksrådsdom blir imidlertid kravet fornyet i 10 år ved at dommen fastsetter den totale størrelsen på gjelden. Kreditor kan etter dette kreve renter av hele kravet som dommen omfatter, også renter. Omkostninger er summen av gebyrer, salærer etc. inkassoselskapet har for å kreve inn kravet. Også rettslige omkostninger (gebyrer etc. for å prøve å tvangsinndrive kravet gjennom namsmannen og forliksrådet) skal føres i dette feltet. Feltet totalt er summen av grunnbeløp, renter og omkostninger til sammen, altså kravets totale størrelse. I feltet siste avregning skal du notere når du sist oppdaterte kravet. Dette er den dato for når du eks. snakket med inkassoselskapet, eller mottok siste brev som sa noe om kravets størrelse. Feltet dividende i % skal angi hvor stor prosent av den totale gjeldsbyrden hvert krav utgjør. Dividenden er et forholdsmessig tall basert på hvert kravs totale størrelse opp mot den samlede gjeldsposts totale størrelse. I det videre brukes dividenden for å finne ut eksempelvis hvor mye hver kreditor skal motta for hvert krav i en nedbetalingsordning eller en gjeldsordning. Om du har til sammen kr ,- i gjeld og du skylder en kreditor totalt kr ,- vil dette utgjøre 10% av din samlede gjeldsbyrde. 5

14 Vedlegg 5 Søknad om betalingsutsettelse og rentefrys SØKNAD OM RENTEFRYS OG BETALINGSUTSETTELSE DITT NAVN, F. NR. XXXXXX XXXXX SAKSNR: , , Jeg har havnet i et økonomisk uføre og skylder ca kr xxx xxx,- i gjeld, se vedlagt dividendeoversikt (vedlegg x). Her skriver du litt om bakgrunnen for gjeldsproblemene, se vedlegg 8 veiledning til søknad om betalinsutsettelse og rentefrys, søknad om nedbetalingsordning og søknad om gjeldsordning. Her skriver du når du forventer å kunne betjene gjeldsproblemene dine. Eks. når du forventer å komme deg ut i arbeid. Jeg har per dags dato utbetalt kr xx xxx,- i månedlig lønn eller trygdeytelse, se vedlagt oversikt over lønn eller nav på trygdeytelse (vedlegg y) Her skriver du om du er gift, samboer eller enslig og eventuelt hvor mange barn du har. Se vedlegg 8 veiledning til søknad om betalinsgutsettelse og rentefrys, søknad om nedbetalingsordning og søknad om gjeldsordning. Jeg betaler kr xxxx,- i husleie pr. måned, se vedlagt husleiekontrakt (vedlegg z). I tillegg betaler jeg ca kr xxxx,- pr. måned i strøm, se vedlagt strømsregning (vedlegg æ). Etter satser fra SIFOs standardbudsjett trenger jeg kr xxxx,- pr. måned til livsopphold (vedlegg ø). Utgifter til husleie og strøm er ikke inntatt i SIFO-budsjettet og må altså legges til dette beløpet. Jeg søker med dette om rentefrys og betalingsutsettelse frem til Om min økonomiske situasjon i løpet av denne perioden skulle bedre seg, vil jeg ta kontakt med dere. Det er svært viktig for meg å få svar på denne henvendelsen snarest mulig, og senest innen 4 uker. Likelydende brev er sendt til samtlige av mine kreditorer. Med vennlig hilsen Ditt navn Vedlegg: Her fører du en liste over de vedlegg du har ovenfor. Vedleggene skal nummereres og du skal skrive hva de er. For eksempel 1. Dividendeoversikt og videre. 6

15 Vedlegg 6 Søknad om nedbetalingsordning FORSLAG TIL NEDBETALINGSORDNING DITT NAVN, F. NR. XXXXXX XXXXX SAKSNR: Jeg har havnet i et økonomisk uføre, og har for tiden problemer med å betjene min gjeld. Jeg skylder til sammen ca kr xxx xxx, se vedlagt dividendeoversikt (vedlegg v). Her skriver du litt om deg selv, om du har barn, er gift eller enslig og om du arbeider eller er trygdet. Skriv også kort om bakgrunnen for gjelden og skriv at du nå ønsker å rydde opp i din økonomiske situasjon. Jeg er svært motivert til å betale min gjeld, da jeg trenger noe tid på å betale gjelden i sin helhet ønsker jeg å inngå avtale om nedbetalingsordning med samtlige kreditorer. Jeg har ca kr xx xxx,- utbetalt i lønn eller trygdeytelse per måned (vedlegg w). Jeg betaler kr xxxx,- i husleie per måned (vedlegg x) og har ca. kr xxxx,- i strømutgifter som forfaller hver måned (vedlegg y). Om du har utgifter til noe spesielt, for eksempel medisin til deg selv eller dine barn føres dette også opp her, disse utgiftene skal også dokumenteres (eventuelt vedlegg z). Etter satser fra SIFOs standardbudsjett trenger jeg kr xxxx,- pr. måned til livsopphold (vedlegg æ). Utgifter til husleie og strøm og eventuelt andre faste utgifter som du har nevnt ovenfor er ikke inntatt i SIFO-budsjettet og må altså legges til dette beløpet. Jeg vil etter dette være i stand til å betjene en nedbetalingsordning fra og med den , da med kr xxxx,- til fordeling mellom kreditorene (vedlegg ø) Nedbetalingsordningsperioden begynner den , og varer frem til samtlige kreditorer har fått dekket de fordringer de har mot meg. Det er kr xxxx- til fordeling mellom kreditorene som fordeles etter den dividende som foreligger (vedlegg å). Dersom min betalingsevne endres i løpet av gjeldsordningsperioden, plikter jeg umiddelbart å meddele dette til samtlige kreditorer for å avtale en ny nedbetalingsordning. Det er svært viktig for meg å få svar på denne henvendelsen snarest mulig, og senest innen en måned fra dette brevs dato, den Likelydende brev er sendt til samtlige av vår klients kreditorer. Med vennlig hilsen Ditt navn Vedlegg: Her fører du en liste over de vedlegg du har ovenfor. Vedleggene skal nummereres og du skal skrive hva de er. For eksempel 1. Dividendeoversikt og videre. 7

16 Vedlegg 7 Søknad om gjeldsordning FORSLAG TIL GJELDSORDNING DITT NAVN, F. NR. XXXXXX XXXXX SAKSNR: Jeg har havnet i et økonomisk uføre, og har for tiden problemer med å betjene min gjeld. Jeg skylder til sammen ca kr xxx xxx, se vedlagt dividendeoversikt (vedlegg v). Her skriver du litt om deg selv, er gift eller enslig og om du har barn, om du arbeider eller er trygdet. Skriv også kort om bakgrunnen for gjelden og skriv at du nå ønsker å rydde opp i din økonomiske situasjon. Om du er syk eller annet bør du legge ved dokumentasjon på dette (eventuelt vedlegg w) Jeg er svært motivert til å betale min gjeld, men har for tiden ikke mulighet til å betale gjelden i sin helhet. Jeg har ca kr xx xxx,- utbetalt i lønn eller trygdeytelse per måned (vedlegg x). Jeg betaler kr xxxx,- i husleie per måned (vedlegg y) og har ca. kr xxxx,- i strømutgifter som forfaller hver måned (vedlegg z). Om du har utgifter til noe spesielt, for eksempel medisin til deg selv eller dine barn føres dette også opp her, disse utgiftene skal også dokumenteres (eventuelt vedlegg æ). Etter satser fra SIFOs standardbudsjett trenger jeg kr xxxx,- pr. måned til livsopphold (vedlegg ø). Utgifter til husleie og strøm og eventuelt andre faste utgifter som du har nevnt ovenfor er ikke inntatt i SIFO-budsjettet og må altså legges til dette beløpet. Jeg vil altså være i stand til å betjene en gjeldsordning fra og med den , da med kr xxxx,- til fordeling mellom kreditorene. Gjeldsordningsperioden varer i fem år. Det er kr xxxx- til fordeling mellom kreditorene som fordeles etter den dividende som foreligger (vedlegg å). Etter gjeldsordningsperioden slettes Deres krav mot meg. Dersom min sin inntekt endrer seg, og det blir midler til dekning av gjelden, plikter jeg å straks ta kontakt med kreditorene for å få i stand en ny gjeldsordning. Etter gjeldsordningsperioden slettes de resterende krav mot meg, og samtlige betalingsanmerkninger faller bort. Det er svært viktig for meg å få svar på denne henvendelsen snarest mulig, og senest innen en måned fra dette brevs dato, den Likelydende brev er sendt til samtlige av mine kreditorer. Med vennlig hilsen Ditt navn Vedlegg: Her fører du en liste over de vedlegg du har ovenfor. Vedleggene skal nummereres og du skal skrive hva de er. For eksempel 1. Dividendeoversikt og videre. 8

17 Vedlegg 8 Veiledning til søknad om betalingsutsettelse og rentefrys, søknad om nedbetalingsordning og søknad om gjeldsordning I overskriften skal du skrive saksnummeret på kravet du søker betalinggsutsettelse og rentefrys, nedbetalingsordning eller gjeldsordning for. Det er viktig å skrive saksnumrene i overskriften slik at kreditor enkelt kan finne hvilke saksnumre du ønsker betalingsutsettelse og rentefrys i. Du bruker de samme saksnumrene du har skrevet i dividendeoversikten. Om du har flere krav hos samme innkassator, fører du opp alle saksnummerene. Det er viktig at kreditorene ser hvor mye gjeld du har totalt, du må derfor legge ved dividendeoversikten du tidligere har laget. Det kan ofte lønne seg å fortelle kreditorene kort om bakgrunnen for gjelden. Det er likevel viktig å huske at dette skal være kort, du bør derfor skrive maks en halv side om bakgrunnen for gjelden. Husk også at språket skal være nøytralt og at du fremstiller hendelsene i kronologisk rekkefølge. For eksempel kan det være slik: For fem år siden opplevde jeg et samlivsbrudd med min tidligere samboer. Etter dette gikk jeg inn i en depresjon og ble sykemeldt. Depresjonen førte til at jeg mistet oversikten over økonomien min. Jeg klarte ikke å komme tilbake i arbeid og måtte si opp jobben min. Jeg håper nå at jeg kan komme tilbake i arbeid igjen innen et halvt år og vil begyne å betale gjelden min når jeg får økonomi til det. Videre må du dokumenterer dine inntekter og utgifter. Om du er enslig, gift eller samboer har betydning for hvordan utgiftene til blant annet bolig og strøm skal dekkes. Gifte eller samboende skal som utgangspunkt betale halvparten av utgiftene tilknyttet bolig og strøm. Om bare den ene ektefellen eller samboeren har inntekter eller er arbeidsdyktig, kan det hende at utgiftene allikevel ikke skal deles på to. Dersom du er den eneste i forholdet med inntekt må du forklare dette, du bør også dokumentere hvorfor din ektefelle/ samboer ikke har inntekt. Forsørgeransvaret for barn påvirker også utgiftene dine. Du bør derfor opplyse om hvor mange barn du har og hvor gamle disse er. Husk at du også har forsørgeransvar for barn over 18 år som fortsatt går på videregående skole jf. Barneloven 68 annet ledd. Som alltid lønner det seg å være ærlig ovenfor kreditorene. Om du ikke beskriver sannheten kan dette slå tilbake på deg ved en senere anledning. Om din økonomiske situasjon skulle forbedre seg i perioden du har fått rentefrys og betalingsutsettelse, nedbetalingsordning eller gjeldsordning, plikter du å opplyse dine kreditorer om dette. Din forbedrede økonomiske situasjon gjør at du raskere må komme i gang med en nedbetalingsordning eller raskere kan betale ned hele gjelden. Nærmere om søknad om betalingsutsettelse og rentefrys Søknad om betalingsutsettelse og rentefrys bør begrenses til å vare kun en kort periode av gangen, helst et halvt eller ett år. Om du imidlertid sitter i fengsel eller er under utdanning, kan du søke om at rentefrys og betalingsutsettelsen varer til du er ferdig med dette. Husk å dokumentere at fengselsoppholdet eller utdanningen din varer det opplyste tidsrom. Om du søker betalingsutsettelse og rentefrys må du regne med at noen av kreditorene dine sender deg gjeldsbrev som de vil at du skal underskrive, eller at de ber deg om en erkjennelse av gjelden. Når kreditorene sender deg slike forespørsler er det normalt for å forhindre at kravet foreldes. Foreldelsesfristen for fordringer er vanligvis 3 år, jf foreldelsesloven 2. Foreldelsesfristen begynner å løpe fra betalingsfristen på regningen jf foreldelsesloven 3 første ledd. Har det blitt avsagt dom i forliksrådet for kravet mot deg, eller om du har signert et gjeldsbrev for kravet er foreldelsesfristen 10 år. 9

18 Vedlegg 9 Tilbud om endelig oppgjør TILBUD OM ENDELIG OPPGJØR DITT NAVN F. NR. XXXXXX XXXXX SAKSNR.: Det vises til krav fra dere, eventuelt tidligere korrespondanse i saken, og legges med dette frem tilbud om endelig oppgjør. Jeg har havnet i et økonomisk uføre, og har problemer med å betjene sin gjeld. Jeg skylder til sammen ca kr xxx xxx, se vedlagt oversikt over gjeld (vedlegg x). Her skriver du litt om bakgrunnen for gjeldsproblemene. Jeg har nå fått mulighet til refinansiering av kravene mot meg gjennom et privat lån, eventuelt lån i XX Bank. På grunn av min gjeldsbyrde har jeg imidlertid ikke mulighet til å betale dere fullt ut men er villig til å foreta et kontant oppgjør av min gjeld. Dere sparer med dette mye tid og ressurser på å ikke kreve inn et beløp dere ellers ikke ville hatt samme mulighet til å få innbetalt. Jeg tilbyr med dette kr xx xxx,- som endelig oppgjør i saken for samtlige krav dere har mot meg. Samtlige krav og betalingsanmerkninger faller bort etter oppgjøret. Jeg ber dere ta stilling til tilbudet innen 3 uker og senest innen Likelydende tilbud er sendt til samtlige av mine kreditorer. Med vennlig hilsen Ditt navn Vedlegg: Her fører du en liste over de vedlegg du har ovenfor. Vedleggene skal nummereres og du skal skrive hva de er. For eksempel 1. Dividendeoversikt og videre. 10

19 Vedlegg 10 Veiledning til tilbud om endelig oppgjør Skriv også i overskriften her saksnummerene på kravene du tilbyr endelig oppgjør for. Du bruker de samme saksnummrene du har skrevet i dividendeoversikten. Om du har flere krav hos samme innkrever, fører du opp alle saksnummerene. Det er viktig å skrive saksnummerene i overskriften, slik at kreditor enkelt kan finne hvilke saksnummere du ønsker betalingsutsettelse og rentefrys for. Også her er det viktig at kreditorene ser hvor mye gjeld du har totalt, slik at du må legge ved dividendeoversikten du tidligere har laget. Forklar kreditorene litt om bakgrunnen for gjelden, se her vedlegg 8 veiledning til søknad om betalingsutsettelse og rentefrys, søknad om nedbetalingsordning og søknad om gjeldsordning. Det lønner seg som alltid å være ærlig med kreditorene. Informer derfor om hvor du har fått mulighet for refinansiering, om dette er en bank eller om du har fått privat refinansiering. Husk også her å vedlegge all dokumentasjon. 11

20 Kontaktliste Jusshjelpa i Nord-Norge UIT, Breivika senter 9037 Tromsø Jussbuss Arbinsgate Oslo Jurk Arbinsgate Oslo Jussformidlingen i Bergen Sydneshaugen Bergen Jusshjelpa i Midt-Norge Jushjelpa v/hist avd. Teknologi 7400 Trondheim Namsmannen i din kommune, se også NAV i din kommune, se også Norske Inkassobyråers forening Postboks Sandefjord Gjeldsoffer- Alliansen (GOA) Pilestredet 17, 6.etg 0164 Oslo