Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer kommune
Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 6 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING... 7 3.1 Befolkningsendringer 7 3.2 Befolkningsframskriving 9 3.3 Etnisitet 1 3.4 En-personhusholdninger 11 4 OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD... 12 4.1 Lavinntekt husholdninger 12 4.2 Inntektsulikhet 13 4.3 Arbeidsledighet 14 4.4 Nedsatt arbeidsevne Feil! Bokmerke er ikke definert. 4.5 Sykefravær 15 4.6 Uføretrygd 16 4.7 Utdanningsnivå 17 4.8 Frafall videregående skole 18 4.9 Skilsmisser 19 4.1 Barnevern 2 5 FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ... 21 5.1 Drikkevannskvalitet 21 5.2 Valgdeltakelse kommunevalg 22 5.3 Trivsel, mestring og mobbing barn og unge 23 6 SKADER OG ULYKKER... 25 6.1 Sykehusinnleggelser etter ulykker 25 7 HELSERELATERT ATFERD... 27 7.1 Røyking og bruk av snus 27 7.2 Fedme og overvekt 28 8 HELSETILSTAND... 29 8.1 Diabetes 29 8.2 Hjerte- og karsykdommer 3 2
8.3 Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma 34 8.4 Smerter 35 8.5 Psykiske lidelser 36 8.6 Kreft 39 8.7 Sykehusinnleggelser generelt 4 8.8 Tannhelse 41 Kvalitative vurderinger av utfordringsbildet i kommunen 42 Tilbud i regi av helsestasjonen og skolehelsetjenesten 43 3
1 Bakgrunn og lovgrunnlag Kommunen skal ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Plikten til å ha denne oversikten er forankret i folkehelseloven, smittevernloven, forskrift om oversikt over folkehelsen (folkehelseforskriften), forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene i kommunen og vurdere årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategien og danne grunnlag for fastsettelse av mål og strategier. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Oversikten skal baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Krav til oversiktens innhold i henhold til folkehelseforskriften med eksempler fra merknadene til forskriften: Befolkningssammensetning: Antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster Oppvekst- og levekårsforhold: Økonomiske vilkår (andel med høy- og lavinntekt, inntektsforskjeller), bo- og arbeidsforhold (tilknytning til arbeidslivet, sykefravær, uføretrygd) og utdanningsforhold (andel med høyere utdanning, frafall i videregående skole) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø: Drikkevanns- og luftkvalitet, nærmiljø, tilgang til fri- og friluftsområder, sykkelveinett, antall støyplagede, oversikt over smittsomme sykdommer, organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser Skader og ulykker Helserelatert atferd: Fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler, risikoatferd som kan gi utslag i skader og ulykker Helsetilstand: Informasjon om forekomst av sykdommer der forebygging er viktig: psykiske lidelser, hjerte- karsykdommer, type-2 diabetes, kreft, kroniske smerter og belastningssykdommer, karies, ulykkesskader Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten omhandler kommunens plikt til å ha oversikt over helsetilstand og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom og til gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjonen. Dette dokumentet er den skriftlige oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommune. 4
5
2 Informasjon om kilder og statistikk Statistikk, tabeller og informasjon er hentet fra - eller basert på - tall fra: Folkehelseinstituttets statistikksider kommunehelsa og MSIS Utdanningsdirektoratet - skoleporten NAV Oppland fylkeskommune Fylkesmannen i Oppland Sykehuset Innlandet Østlandsforskning SSB Kostra Kommunen Kilden er angitt i de enkelte tabellene/diagrammene. Det er viktig å være oppmerksom på at tallverdien i mange av diagrammene ikke begynner på null. Det tydeliggjør forskjellene mellom kommunene, men kan også skape et bilde av at forskjellene er større enn de faktisk er. Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikken og tolkningen av den. Statistikken gir ofte et grunnlag for undring og spørsmål heller enn fasitsvar og løsninger. Et eksempel som viser utfordringene er statistikk over økende bruk av kolesterolsenkende medikamenter i samfunnet. Dette kan tolkes på flere måter det kan være flere personer som har høyt kolesterol enn tidligere, men det kan også være at flere med høyt kolesterol blir oppdaget eller at grensene for igangsetting med medikamentell behandling har blitt endret. Det kan også være en kombinasjon av alle faktorene. Statistikken som viser økning av medikamentell behandling gir oss lite informasjon om årsakene til denne økningen. Konklusjoner om årsaker blir ofte tolkninger! Små kommuner har større utfordringer enn store når det gjelder utarbeidelse og tolkning av statistikk. Det skyldes bl.a. hensynet til personvernet og for lite datagrunnlag. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag. Når variasjonene er store, blir det vanskelig å vurdere trender. Av den grunn brukes ofte et glidende gjennomsnitt en middelverdi av målinger over flere år. Da vil det være lettere å se trender noe som oftest er viktigere enn å se på statistikk isolert for et enkelt år. Ved sammenligning av datamateriell i denne oversikten, må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. For å sammenligne forskjellige kommuner eller se på utvikling over tid, er det viktig å bruke standardiserte verdier da er påvirkning pga. alders- og kjønnssammensetning redusert. Det er angitt i diagrammene der verdiene er standardisert. 6
199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer 3 Befolkningssammensetning 3.1 Befolkningsendringer Befolkningsutvikling blir gjerne sett på som den ene store indikatoren for regional utvikling. Ønsket om befolkningsvekst har sammenheng med flere forhold bl.a. kommunens inntektsgrunnlag og tilgang på arbeidskraft. Utvikling i antall innbyggere har betydning for kommunens planer når det gjelder omfang og kvalitet av de ulike tjenestene som skal leveres til innbyggerne i fremtiden. Kilde: SSB, KS Diagram 3.1: Folkemengde, 199-213 36 Folkemengde 35 34 33 32 31 3 Folkemengde pr. 1. januar 213. Antall. Kilde: SSB 7
199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 Diagram 3.2: Levendefødte og døde i kommunen, 199-212 7 6 5 4 3 2 Levendefødte Døde 1 Antall levendefødte og antall døde i kommunen. Kilde: SSB Diagram 3.3: Innflyttinger og utflyttinger, 199-212 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Innflyttinger Utflyttinger Antall personer som har flyttet inn og ut av kommunen. Kilde: SSB 8
3.2 Befolkningsframskriving Vurdering fra kommunen, eks: Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig instrument for planlegging i kommunene. Høy levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordninger, men flere eldre betyr også at det blir flere som er syke og som har behov for helse- og omsorgstjenester. Kilde: St.meld. nr. 47, 28-29, Samhandlingsreformen Tabell 3.1.1: Befolkningsframskriving, 212 24 Alder 212 215 22 225 23 236 24-5 år 23 22 21 212 21 27 23 6-15 år 381 367 368 384 392 4 397 16-66 år 237 216 227 264 257 255 236 67 år eller eldre 587 623 676 693 753 87 873 Sum 328 359 25 2 15 1-5 år 6-15 år 16-66 år 67 år eller eldre 5 212 215 22 225 23 236 24 Framskrevet folkemengde for utvalgte år til 24, med utgangspunkt i folketallet per 1.1.213. Framskrivingene viser framtidig utvikling ut fra forutsetninger om fruktbarhet, levealder og netto innflytting med utgangspunkt i den observerte utviklingen, basert på middels vekst i de nevnte kriteriene. Kilde: SSB 9
3.3 Etnisitet Det er store helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Forskjellene omfatter både fysisk og psykisk helse i tillegg til helseatferd. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram 3.1.2: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 25-212 14 12 1 8 6 4 Hele landet Oppland 2 27 28 29 21 211 212 Andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar hvert år, i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med. Kilde: Kommunehelsa 1
3.4 En-personhusholdninger Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Diagram 3.1.3: En-personhusholdninger, 25-212 18,5 18 17,5 17 16,5 16 15,5 15 14,5 14 13,5 25 26 27 29 21 211 212 213 Landet Oppland Andel personer som bor i en-personhusholdninger i prosent av befolkningen per 1. januar 213. Kilde: SSB 11
Andel (prosent) 4 Oppvekst- og levekårsforhold 4.1 Lavinntekt husholdninger Eks Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Diagram 4.1.1: Lavinntekt husholdninger, 25-21 16 14 12 1 8 6 Landet Oppland 4 2 25 26 27 28 29 21 211 Personer i husholdninger med inntekt under 6 % av medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Årlige tall. EUskala er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Ulike ekvivalensskalaer vektlegger stordriftsfordeler ulikt. EU-skalaen er mye brukt, og i følge den må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er 2,1 (1 +,5 +,3 +,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk i følge EU-skalaen. Kilde: Kommunehelsa 12
4.2 Inntektsulikhet Eks Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Likhet i fordelingen av økonomiske ressurser påvirker antakelig andre samfunnsmessige forhold positivt. Man kan anta at stor økonomisk ulikhet i et samfunn kan lede til økt kriminalitet, kulturelle forskjeller og politiske konflikter mellom ulike grupper i samfunnet. Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. De siste 3 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen lengre forventet levetid enn personer med lavere utdanning og inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er derfor en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Kilde: NOU 29: 1. Fordelingsutvalget: Finansdepartementet 29. Diagram 4.2.1: Inntektsulikhet 29 211,25,2,15,1 Landet Oppland,5 29 21 211 Inntektsulikhet beskrevet med Gini-koeffisienten. Gini-koeffisienten beskriver inntektsulikhet og varierer fra til 1. Jo større koeffisienten er, desto større er inntektsulikheten. Denne tar utgangspunkt i forholdet mellom de kumulative andelene av befolkningen rangert etter stigende inntekt, og den kumulative andelen av inntekten som de mottar. Kilde: SSB Gini-koeffisienten blir påvirket av ekstremverdier, for eksempel noen få personer med svært høy inntekt. 13
Andel (prosent) 4.3 Arbeidsledighet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt, og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. Diagram 4.3.1: Arbeidsledighet, 25-212 4 3,5 3 2,5 2 1,5 Landet Oppland 1,5 25 26 27 28 29 21 211 212 Statistikken omfatter alle personer som står registrert i NAVs arbeidssøkerregister helt arbeidsledig. Registrerte arbeidsledige omfatter i utgangspunktet alle aldre, men det er svært få under 16 år eller over 66 år. Arbeidsstyrken inkluderer personer i alderen 15-74 år. Kilde: SSB/NAV 14
4.4 Sykefravær Forslag til vurdering fra kommunen: I 212 utgjorde muskel- og skjelettlidelser ca. 41 % og psykiske lidelser ca. 18 % av det totale legemeldte sykefravær i Oppland. Kilde: NAV Oppland Diagram 4.5.1: Legemeldt sykefravær i prosent, 28-212 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, Landet Oppland 2, 1,, 28 29 21 211 212 Legemeldt sykefravær, Kilde: NAV.no 15
Andel (prosent) standardisert 4.5 Uføretrygd Forslag til vurdering fra kommunen: Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Gruppen uføretrygdede er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand (fysisk eller psykisk), men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivå og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har i gjennomsnitt dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger, livsstilsfaktorer og andre sosiale faktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker uføretrygd. Årsaker til vekst i uføretrygd i Oppland i 211 skyldes bl.a. økt antall eldre og lav utdannelse og muligheter i arbeidsmarkedet. Kilde: NAV, Oppland Diagram 4.6.1: Uføretrygdede, 22-21 11 1,5 1 9,5 9 Landet Oppland 8,5 8 23-25 24-26 25-27 26-28 27-29 28-21 Antall uføretrygdede og andel uføretrygdede i prosent av befolkningen i alderen 18 - t.o.m. 66 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa 16
Landet Oppland 4.6 Utdanningsnivå Sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse er godt dokumentert. Sammenhengene mellom befolkningens utdanningsnivå og helse er komplekse, men forskere har identifisert to hovedmekanismer. For det første påvirker utdanning de levekår mennesker lever under gjennom livsløpet. For det andre bidrar læring til utvikling av en sterkere psykisk helse, som igjen påvirker menneskers fysiske helse i positiv forstand. Sagt litt enklere: læring gir mestring, mestring gir helse. (Elstad 28) Tiltak rettet mot å redusere utdanningsforskjeller kan dermed bidra til å redusere ulikheter i folks helse. Fra et helsemessig ståsted er det viktig at utdanningssektoren lykkes med å tilrettelegge opplæringen slik at alle barn og unge kan få like gode muligheter til å lære og oppleve mestring. Kilde: Helsedirektoratet, 212 Diagram 4.7.1: Utdanningsnivå 211 Universitets- og høgskolenivå 16,5 Videregående skole-nivå 48,1 Grunnskolenivå 35,4 Universitets- og høgskolenivå 22 Videregående skole-nivå Grunnskolenivå 32,3 45,6 Andel prosent Universitets- og høgskolenivå 29,1 Videregående skole-nivå 42,3 Grunnskolenivå 28,6 1 2 3 4 5 6 Andelen personer 16 år og over, etter utdanningsnivå. Kilde: SSB 17
Andel (prosent) 4.7 Frafall videregående skole Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Utdanning, og særlig det å fullføre en grunnutdanning, er en avgjørende ressurs for sikre god helse gjennom livsløpet. Undersøkelser har vist at det er sosial ulikhet i frafall fra videregående skoler i Norge. Dette vises for eksempel ved at blant ungdom som har foreldre med grunnskole som lengste fullførte utdanning, er andelen som dropper ut større enn blant ungdom som har foreldre med videregående eller lengre utdanning. Kilde: Helsedirektoratet Diagram 4.8.1: Frafall i videregående skole, 26-211 4 35 3 25 2 15 Landet Oppland 1 5 25-27 26-28 27-29 28-21 29-211 Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått i ett eller flere fag, og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen er i prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Statistikken viser 2 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 2-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa 18
4.8 Skilsmisser Undersøkelsen "Parental Divorce: Psychological distress and adjustment in adolescent and adult offspring", et arbeid gjort ved Folkehelseinstituttet viste bl.a. følgende: Mange opplever angst og depresjon som følge ev egen skilsmisse Skilsmisse kan føre til angst og depresjon hos barn når de blir voksne Jenter som opplever samlivsbrudd har en mer negativ utvikling mht symptom på angst og depresjon, selvfølelse, velvære og skoleproblem enn de som ikke opplever samlivsbrudd Samlivsbrudd gir høy risiko for langvarig arbeidsuførhet og øker risikoen for å komme under fattigdomsgrensen i inntekt. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram 4.8.1: Antall skilsmisser i kommunen, 2-212 9 8 7 6 5 4 3 2 1 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 Skilsmisser etter mannens bosted ved hendelsen. All ett- og to tall er satt til null eller tre for å ivareta personvernet. Kilde: SSB 19
4.9 Barnevern Forslag til vurdering fra kommunen: Jo tidligere en klarer å identifisere barn som er utsatt for risikofaktorer og sette i verk tiltak, jo større sannsynlighet er det for at barnet klarer seg bra. Risikofaktorer kan være foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige/trygdemottakere, fattigdom i familien osv. En indikasjon på tidlig identifisering kan være at helsestasjon, barnehage, skole eller NAV melder sin bekymring om et barn til barnevernet. Kilde: Folkehelsepolitisk rapport 211, Helsedirektoratet Diagram 4.9.1: Barn med undersøkelse eller tiltak i barnevernet, 2-212 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 Antall Antall barn med undersøkelse eller tiltak i barnevernet. Kilde: Kostra 2
Andel (prosent) 5 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 5.1 Drikkevannskvalitet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli er en av de mest sentrale parameter for kontroll. Diagram 5.1.1: Drikkevannskvalitet analyseresultater mht. E. Coli, 27-211 15 1 95 9 85 Hele landet Oppland 8 75 26 27 28 29 21 211 Andelen personer (prosent) tilknyttet vannverk med tilfredsstillende analyseresultater mht. E.coli/ koliforme bakterier. Analyseresultatene er basert på analyser av drikkevann mht. E. coli/koliforme bakterier ved vannverk som forsyner minst 5 fastboende personer og/eller 2 husstander (etter Drikkevannforskriften). Årlige tall. Kilde: Kommunehelsa 21
5.2 Valgdeltakelse kommunevalg En undersøkelse fra 28 viste at valgdeltakelse (fylket) hadde en sterk positiv assosiasjon med egenvurdert helse: jo høyere valgdeltakelse, jo bedre egenvurdert helse. Kilde: Iversen, 28 Tabell 5.2.1: Valgdeltakelse kommune- og fylkestingsvalg, 1991-211 7 6 5 4 3 Kommunestyrevalg Fylkestingsvalg 2 1 1991 1995 1999 23 27 211 Andel valgdeltakelse i prosent ved kommunestyre- og fylkestingvalg. Andelen omfatter de som har deltatt ved kommunestyre- og/eller fylkestingvalg. Kilde: SSB 22
Andel (prosent)l 5.3 Trivsel, mestring og mobbing barn og unge En studie i 211 blant nærmere 9 ungdommer og deres foreldre, peker ut problemer med skoleresultater og mobbing på skolen som viktige risikofaktorer for psykiske vansker blant ungdom. Kilde: Folkehelseinstituttet Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir (Øia 211). Dette kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall. Videre kan skoletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt for jenter (Danielsen m.fl, 29). Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram 5.3.1: Sosial trivsel og mestring på skolen, 7. trinn, 211 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Oppland fylke Nasjonalt Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat med unntak av mobbing. Når det gjelder mobbing betyr verdien liten forekomst av mobbing Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten 23
Andel (prosent) standardisert Diagram 5.3.2: Sosial trivsel og mestring på skolen, 1. trinn, 212 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Sør - Fron Oppland fylke Nasjonalt Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram 5.3.3: Mobbing på skolen, 7. og 1. trinn, gjennomsnitt 27-211 og 28-212 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Hele landet Oppland 27-211 28-212 Kilde: Kommunehelsa 24
pr 1 inbyggere, standardisert 6 Skader og ulykker 6.1 Sykehusinnleggelser etter ulykker Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Selv om dødeligheten av skader og ulykker har gått nedover siden 195-tallet er ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er et betydelig potensial for forebygging av ulykker. Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene. Diagram 6.1.1: Sykehusinnleggelser etter ulykker, gjennomsnitt 29-211 13,5 13 12,5 12 11,5 11 Landet Oppland 1,5 1 28-21 29-211 Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med skader per 1 innbyggere per år. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt, dvs. antall i 21 er årlig gjennomsnitt av innleggelser i perioden 29-211. Kilde: Kommunehelsa 25
Per 1 standardisert Diagram 6.1.2: Sykehusinnleggelser hoftebrudd, gjennomsnitt 29-211 2,5 2 1,5 1,5 Hele landet Oppland Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med hoftebrudd per 1 innbyggere per år. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt, dvs. antall i 21 er årlig gjennomsnitt av innleggelser i perioden 29-211. Kilde: Kommunehelsa 26
Andel (prosent) standardisert 7 Helserelatert atferd 7.1 Røyking og bruk av snus Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 1 år tidligere enn ikke-røykere, og 25 prosent av dagligrøykerne dør 2-25 år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere. En rekke kvinner slutter å røyke når de blir gravide. Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler bl.a. arbeid med familien som en enhet, fordi det ser ut til at farens røykemønster påvirker morens, og at de kvinnene som får støtte av barnefaren til å redusere forbruket, klarer det bedre. Diagram 7.1.1: Røyking, gravide kvinner, 1999 211 3 25 2 15 1 Landet Oppland 5 1999-28 2-29 21-21 22-211 Andel fødende som oppga at de røykte ved svangerskapets begynnelse i prosent av alle fødende med røykeopplysninger. Statistikken viser 1 års glidende gjennomsnitt Kilde: Kommunehelsa 27
7.2 Fedme og overvekt Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft. Overvekt og fedme kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser. Det er ingen klare KMI-terskler for når sykdomsrisikoen øker eller faller, overgangene er glidende. Erfaring viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning. Tiltak som kan påvirke mat- og aktivitetsvaner vil være av særlig betydning. Diagram 7.2.1: Overvekt og fedme, menn ved sesjon 23-29 25 2 15 1 overvekt (KMI=25-29.9) fedme (KMI over 3) 5 Landet Oppland Andel sesjonerte med overvekt (dvs. KMI over 25(kg/m2)) i prosent av alle menn på sesjon. Statistikken viser 7 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 7-årsperioder). 28
8 Helsetilstand 8.1 Diabetes Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forekomsten av type 2-diabetes er usikker og behandling av sykdommen varierer. Kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Andre trenger medikamenter for å få ned blodsukkeret og bruk av midler til behandling av type 2-diabetes kan brukes som en indikator på forekomst av type 2-diabetes i befolkningen. Med årene kan imidlertid insulinproduksjonen reduseres, og det blir nødvendig med insulinsprøyter på samme måte som ved type 1-diabetes. Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2-diabetes kan derfor gjenspeile befolkningens levevaner. Diagram 8.1.1: Bruk av diabetesmedisiner (unntatt insulin), 29-211 3 25 2 15 1 Hele landet Oppland 5 25-27 26-28 27-29 28-21 29-211 Brukere av legemidler utlevert på resept til personer -74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1, standardisert. Kilde: Kommunehelsa 29
Per 1 standardisert 8.2 Hjerte- og karsykdommer Hjerte- og karsykdommer omfatter blant annet hjerteinfarkt, angina pectoris (hjertekramper) og hjerneslag. Jo flere som er ikke-røykere, har et gunstig kosthold, mosjonerer daglig og har normal kroppsvekt, jo færre vil få infarkt i en befolkning. Kilde Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Utbredelsen av hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Det har vært nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking og fysisk inaktivitet tyder på at lidelsene fortsatt vil ramme mange. Diagram 8.2.1: Bruk av midler mot hjerte- og karsykdommer (unntatt kolesterolsenkende midler), 25-211 16 14 12 1 8 6 Hele landet Oppland 4 2 25-27 26-28 27-29 28-21 29-211 Brukere av legemidler utlevert på resept til personer -74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1, standardisert. Kilde: Kommunehelsa 3
Per 1, standardisert Diagram 8.2.2: Bruk av kolesterolsenkende medikamenter, 25-211 9 8 7 6 5 4 3 Hele landet Oppland 2 1 25-27 26-28 27-29 28-21 29-211 Brukere av legemidler utlevert på resept til personer -74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1, standardisert. Kilde: Kommunehelsa Diagram 8.2.3: Sykehusinnleggelser hjerte-/karlidelser 29-211 18,5 18 17,5 17 16,5 28-21 29-211 16 15,5 Hele landet Oppland Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder. Kilde: Kommunehelsa 31
Per 1 standardisert Per 1, standardisert Diagram 8.2.4: Dødelighet hjerte-/karsykdom, 1997-211 12 1 8 6 4 2 Landet Oppland Antall døde i aldersgruppen -74 år, per 1 innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 1 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa Diagram 8.2.5: Dødelighet hjerte-/karsykdom, kvinner, 1997-211 7 6 5 4 3 2 Landet Oppland 1 1997-26 1998-27 1999-28 2-29 21-21 22-211 Dødelighet hjerte- karsykdom, kvinner, per 1 standardisert. 1 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa 32
Per 1 standardisert Diagram 8.2.6: Dødelighet hjerte-/karsykdom, menn, 1997-211 16 14 12 1 8 6 4 2 Landet Oppland Dødelighet hjerte- karsykdom, menn, per 1 standardisert. 1 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa 33
Per 1 standardisert 8.3 Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Barn og voksne under 45 år er ikke med i diagram 3.6.3.1. Befolkningsundersøkelser i Norge viser at forekomsten av astma har økt de siste 2 årene, spesielt hos barn. Kilde: Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer, Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Om lag 2 nordmenn har trolig KOLS, av disse har mer enn halvparten diagnosen uten å vite om det. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking som forklarer to av tre tilfeller, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle. Forekomst av KOLS øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår, og kan si noe om røykevaner. Diagram 8.3.1: Bruk av KOLS og astma medikamenter, 25-211 14 12 1 8 6 4 Hele landet Oppland 2 25-27 26-28 27-29 28-21 29-211 Bruk av KOLS og astmamedikamenter, begge kjønn, 45 74 år, per 1 standardisert. 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa 34
Smertestillende midler (M1A,N2A,N2B) Smertestillende, andre (N2B) Smertestillende midler (M1A,N2A,N2B) Smertestillende, andre (N2B) Smertestillende midler (M1A,N2A,N2B) Smertestillende, andre (N2B) Per 1, standardisert 8.4 Smerter Kroniske smertetilstander og psykiske lidelser er de viktigste årsaker til at menn og kvinner faller ut av arbeidslivet før pensjonsalderen. Anslagsvis 3 prosent av voksne har kroniske smerter i Norge i dag. Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken, men en rekke andre lidelser kan også føre til kronisk smerte. Forekomsten er høyere enn i mange andre europeiske land. Betydelig flere kvinner enn menn sier at de har kroniske smerter, og kvinner er også i langt større grad enn menn sykemeldt og uføre som en følge av kronisk smerte. Kilde: Folkehelseinstituttet Når det gjelder ikke-reseptbelagte medikamenter, viste en undersøkelse gjengitt i Tidsskift for Den norske legeforeningen (Lagerløv P, Holager T, Helseth S et al. 29) at ungdommens bruk av disse har økt. Undersøkelsen tydet på at smertestillende ble brukt mot «dagliglivets plager» som lett hodepine eller manglende væskeinntak. Diagram 8.4.1: Bruk av reseptbelagte smertestillende (utenom opoider og inflammasjonshemmende medikamenter), 28-211 3 25 2 15 1 5 26-28 27-29 28-21 29-211 Hele landet Oppland Søndre Land Brukere av legemidler utlevert på resept til personer -74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1, standardisert. Kilde: Kommunehelsa 35
Pr 1 standardisert 8.5 Psykiske lidelser Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forekomsten av psykiske lidelser i Norge er stabil, og er svært vanlig i befolkningen. Ca. en tredel av voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år (inkludert alkoholmisbruk), mens 8 % av barn og unge til en hver tid har en psykisk lidelse. Sett under ett er angstlidelser den vanligste psykiske lidelsen hos både barn, unge og voksne, fulgt av depresjon. Økt dødelighet, sykmeldinger og uførepensjon er noen av de viktigste følgene av psykiske sykdommer. Tiltak for å utjevne sosial ulikhet vil trolig ha en effekt på utvikling av enkelte psykiske lidelser. Kilde: Folkehelseinstituttet Sosial støtte og utviklet mestringsevne er de viktigste beskyttelsesfaktorene mot utvikling av psykiske lidelser. Kilde: Proposisjon til Stortinget (Folkehelseloven) Diagram 8.5.1: Sykehusinnleggelser i psykiatrien, 29-211 4 35 3 25 2 15 1 Landet Psykiske lidelser (F-F99) Oppland Psykiske lidelser (F-F99) Psykiske lidelser (F-F99) 5 28-21 29-211 Kilde: Kommunehelsa 36
Per 1, standardisert Diagram 8.5.2: Bruk av antidepressiva, 29-211 8 7 6 5 4 3 Landet Oppland 2 1 27-29 28-21 29-211 Brukere av legemidler utlevert på resept til personer -74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1, standardisert. Kilde: Kommunehelsa. Diagram 8.5.3: Bruk av antipsykotika, 29-211 24 23 22 21 2 19 Landet Oppland 18 17 27-29 28-21 29-211 Brukere av legemidler utlevert på resept til personer -74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1, standardisert. Kilde: Kommunehelsa 37
Per 1, standardisert Diagram 8.5.4: Bruk av sovemidler og beroligende midler, 27-211 15 1 95 9 85 8 75 7 65 6 55 5 27-29 28-21 29-211 Landet Oppland Brukere av legemidler utlevert på resept til personer -74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1, standardisert. Kilde: Kommunehelsa 38
Per 1, standardisert 8.6 Kreft Kreftdødeligheten i Norge har endret seg lite fra 195 til i dag (dødsfall per 1 innbyggere korrigerer for økt levealder). Kreftforekomsten har økt. Det er større sosioøkonomiske forskjeller i kreftdødelighet i dag enn for 4 år siden, spesielt i forhold til lungekreft. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram 8.6.1: Dødelighet kreft, 28-211 14 12 1 8 6 4 2 Landet Kreft (C-C97) Oppland Kreft (C-C97) Kreft (C-C97) Antall døde i aldersgruppen -74 år, per 1 innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 1 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa 39
Totalt antall pasienter (alle diagnoser) Personskader etter ulykker (S-T35) Totalt antall pasienter (alle diagnoser) Personskader etter ulykker (S-T35) Totalt antall pasienter (alle diagnoser) Personskader etter ulykker (S-T35) Pr 1 standardisert 8.7 Sykehusinnleggelser generelt Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand i kommunene. Antall sykehusinnlagte kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram 8.7.1: Somatiske sykehusinnleggelser, antall opphold, 28-211 18 16 14 12 1 8 6 4 2 28-21 29-211 Landet Oppland Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). 4
8.8 Tannhelse De siste 3 årene har det skjedd en betydelig bedring i tannhelsen. Flere barn og unge har ingen eller få "hull" i tennene. Blant voksne og eldre er det flere som har egne tenner i behold, og som klarer seg uten protese. Men fortsatt varierer tannhelsen med alder, økonomi, hvor i landet man bor og om man tilhører en utsatt gruppe eller ikke. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram 8.8.1: Barn og unge uten behov for fyllinger, 212 1% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % Oppland Oppland Oppland 5-åringer 12-åringer 18-åringer Andel 5-, 12- og 18-åringer uten behov for fyllinger i 212 Kilde: Fylkestannhelsetjenesten i Oppland 41
Kvalitative vurderinger av utfordringsbildet i kommunen 42
Tilbud i regi av helsestasjonen og skolehelsetjenesten 43