Folkehelseoversikt tabeller og figurer

Transkript

1 Folkehelseoversikt tabeller og figurer Innhold 1. DEMOGRAFI... 5 Figur 1.1: Antall innbyggere i kommunen ( , per ) Figur 1.2: Folkemengde 1. januar, etter alder, statistikkvariabel, region og tid... 5 Figur 1.3: netto folketilvekst... 6 Figur 1.4: Antall personer som har flyttet inn og ut av kommunen Figur 1.5: Befolkningsutvikling (middels vekst, indeksert slik at nivået i 2000= Tabell 1.1: Folketall 2014, og befolkningsframskriving Ål kommune , ulike aldergrupper Figur 1.6: Utvikling i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år for Ål kommune , indeksert slik at nivået i 2000= Figur 1.7: Utvikling i aldersgruppene år, år og over 90 år for Ål kommune ,... 8 Figur 1.8 a: Framskriving ulike aldersgrupper, andel av befolkningen... 8 Figur 1.8-b: Framskrevet befolkning ulike aldersgrupper, totalt antall. Søylediagram Figur 1.8-c: Framskrevet befolkning ulike aldersgrupper, totalt antall. Linjediagram Figur 1.9: Hallingdal Framskrevet befolkningstall Figur 1.10: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Figur 1.11: Andel personer med to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandskfødte besteforeldre registrert bosatt i Hallingdal per 1. januar hvert år, i prosent av befolkningen Tabell 1.2: Forventet levealder ved fødsel OPPVEKST OG LEVEKÅR Tabell 2.1: Samlet oversikt levekår fra folkehelseprofil Figur 2.1 Sysselsatte personer etter bosted Figur 2.2: Registrerte arbeidsledige i prosent av befolkningen (15-74 år) Figur 2.3: Andel uføretrygdede i prosent av befolkningen i alderen i Hallingdalskommunene (18-66år) Figur 2.4: Andel uføretrygdede i prosent av befolkningen i alderen år i Hallingdalskommunene Figur 2.5a: Sosialhjelpsmottakere år

2 Figur 2.5b: Mottakere av sosialhjelp, år Figur 2.6: Sykefravær fordelt på kjønn, Figur 2.7: Legemeldt sykefravær for arbeidstakere (prosent) i perioden Figur 2.8: Gradert sykemelding Hallingdal Tabell 2.2: Bruttoinntekt, gjennomsnitt pr innbygger Figur 2.9: Medianinntekt husholdninger, Figur 2.10: Inntektsulikhet Figur 2.11: Andelen av husholdninger i Hallingdal med lavinntekt Figur 2.12: Andel barn i lavinntektshusholdninger Figur 2.13a: Andel barn (0-17 år) i lavinntekt hushold (60% av medianinntekt, EU standard Figur 2.13b: Familieøkonomi- Ungdata Ål, Figur 2.15: Antall barn 0-22 år med tiltak i barnevernet i Hallingdalskommunene, ( Figur 2.16 Høyeste fullførte utdanningsnivå (B) år, andel (prosent) Figur 2.17: Andel med høgskole/ universitet i kommuner i Buskerud 2009 og Tabell 2.3: Skole- Oppsummering fra folkehelseprofiler Tabell 2.4: Trivsel 10 trinn, Buskerud Figur 2.18: Andel elever som blir utsatt for mobbing Figur 2.19: Tall mobbing i kommuner i Buskerud Figur 2.20a: Ungdata Foreldre og venener Figur 2.20b: Ungdata Helse og trivsel Figur 2.21: Hvor fornøyd med ulike sider ved livet Figur2.22a: Frafallsprosent vgs, kommuner i Buskerud Figur 2.22b: Frafall videregående, landet, Buskerud og kommunene i Hallingdal Figur 2.22c: Frafall relatert til foreldres utdanningsnivå Figur 2.23a: Laveste mestringsnivå lesing, 5. tinn Figur 2.23b: Laveste mestringsnivå lesing, 5.trinn. Landet, Buskerud og kommunene i Hallingdal Figur 2.24: Høgaste mestringsnivå lesing Figur 2.25 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbygger FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ Gang- og sykkelveier

3 Figur 3.1: Kilometer sykkel og gang/ turstig i Hallingdal tall Tabell 3.1: Kilometer sykkel og gangveg/ tursti, kommunalt driftsansvar Tabell 3.2: km merka stig og km oppkjørte løype Figur 3.2: Andel barn og unge med trygg tilgang til rekreasjonsareal, Forurensning og støy Drikkevannskvalitet Radon Barnehager og skole- Inneklima MVH Støy Lovbrudd Figur 3.3: Andel anmeldt lovbrudd pr 1000 innbyggere i Hallingdalkommunene Risikoatferd og vold Figur 3.4 Risikoatferd og vold, Ungdata SKADER OG ULYKKER Figur 4.1: Personskader, innleggelse sykehus, per 1000 innbyggere per år Figur 4.2: Hoftebrudd, innleggelse på sykehus Figur 4.3: Utvikling i dødsfall etter ulykker i aldersgruppene 0-17 år og år Figur 4.4: TRAST Trafikkskadestatistikk HELSERELATERT ADFERD/ LEVEVANER Tabell 5.1: Levevanar Fysisk aktivitet Figur 5.1: Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett Kosthold/ Ernæring Figur 5.2 Måltidsvaner Tobakk Figur 5.3-a: Tobakk og rusmidler, Ungdata 2013 (Ål u.skule) Figur 5.2-b:Tobakk og rusmidler, Figur 5.3-b: Tobakk og rusmidler, Ungdata 2014 (Gol vgs) Alkohol Figur 5.4-a Er det noen i dine nære omgivelser som drikker alkohol? b Hender det du drikker noen form for alkohol? HELSETILSTAND Smittsomme sykdommer

4 6.2 Tannhelse Figur 6.1: Tannhelse for Buskerud fylke , for årskullene 5, 12 og 18 år Tabell 6.1 Kariesfrie barn Ål og Buskerud, Psykiske symptomer og lidelser Figur 6.2: Antall personer (per 1000 innbyggere) 0-74 år med diagnose psykisk symptom eller lidelse, primærhelsetjenesten Figur 6.3: Antall brukere av antidepressive legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år pr 1000 innbyggere Figur 6.4: Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år (år ) Figur 6.5: Opplevelse av stress mv Figur 6.6: Faktorer- psykiske helseplager, ungdata 2013 og Figur 6.7: Andel som har vært ganske, eller veldig mye, plaget av ulike situasjoner sist uke, fordelt på kjønn Hjerte- og karsykdommer Figur 6.8: Antall personer med hjerte- og karsykdomsdiagnoser fra 0-74 år, per 1000 innbyggere per år i Hallingdal Figur Kolesterolsenkende midler, kvinner og menn 0-44 år Figur 6.10 Dødelighet (0-74 år) menn Kreft Figur 6.11: Nye tilfeller av kreft per innbyggere per år Tabell 6.2: Nye tilfeller av kreft per innbyggere i Ål kommune, og fordelingen av de ulike krefttypene Diabetes type Figur 6.12: Antall brukere av legemidler til behandling av diabetes type 2, år KOLS og astma Figur 6.13: Bruk av legemiddel for KOLS og astma, begge kjønn, år, per 1000 innbyggere Muskel og skjelettlidelser Figur 6.14: Muskel og skjelettlidelser Overvekt og fedme Figur 6.15: Overvekt og fedme i %-andel, menn ved sesjon Figur 6.15: Overvekt og fedme i %-andel, kvinner ved første svangerskapskontroll Figur 6.16: Overvekt inkl. fedme, kvinner

5 1. Demografi Figur 1.1: Antall innbyggere i kommunen ( , per ). Kilde: SSB Figur 1.2: Folkemengde 1. januar, etter alder, statistikkvariabel, region og tid. Barne- og ungdomsgrupper- utvikling fra

6 Figur 1.3: netto folketilvekst Figur 1.4: Antall personer som har flyttet inn og ut av kommunen. Kilde: ssb 6

7 Figur 1.5: Befolkningsutvikling (middels vekst, indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB Ål Buskerud Hele landet Tabell 1.1: Folketall 2014, og befolkningsframskriving Ål kommune , ulike aldergrupper. (kilde; kommunehelsa, mai 2015) Alder alle aldre år år år år år år år Figur 1.6: Utvikling i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år for Ål kommune , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. 110 "Barne- og ungdomsgruppene"

8 Figur 1.7: Utvikling i aldersgruppene år, år og over 90 år for Ål kommune , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. Figur 1.8 a: Framskriving ulike aldersgrupper, andel av befolkningen 8

9 Figur 1.8-b: Framskrevet befolkning ulike aldersgrupper, totalt antall. Søylediagram. Kilde: Kommunehelsa (fhi) Figur 1.8-c: Framskrevet befolkning ulike aldersgrupper, totalt antall. Linjediagram. 9

10 Figur 1.9: Hallingdal Framskrevet befolkningstall Figur 1.10: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (kommunehelsa, hentet ) 10

11 Figur 1.11: Andel personer med to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandskfødte besteforeldre registrert bosatt i Hallingdal per 1. januar hvert år, i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med. Kilde: Kommunehelsa Tabell 1.2: Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabellen. Statistikken viser 15 års gjennomsnitt ( ), fordelt på kjønn i kommunene i Hallingdal. Kilde: Kommunehelsa, SSB. Hele landet Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol M K M K M K M K M K M K M K Alder 77,5 82,3 74,7 82,8 79,3 83,2 79,0 82,9 79,6 84,0 77,2 83,0 78,4 82,7 11

12 2. Oppvekst og levekår Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Det er komplekse sammenhenger mellom befolkningens helse og utdanningsnivå, men det er to identifiserte hovedmekanismer. 1) Utdanning påvirker levekåra vi mennesker lever under gjennom livsforløpet. 2) Læring bidrar til utvikling av en sterkere psykisk helse, noe som igjen påvirker våres fysiske helse i positiv forstand. «Læring gir mestring mestring gir helse» (Elstad, 2008). Tiltak rettet mot å redusere utdanningsforskjeller kan dermed bidra til å redusere ulikheter i folks helse. Tilrettelegging slik at alle barn og unge kan få gode muligheter til å lære og oppleve mestring er viktig å lykkes med. Kilde: Helsedirektoratet, Tabell 2.1: Samlet oversikt levekår fra folkehelseprofil (Tall i parentes er for hhv Buskerud og landet) Årstal/ faktorar Vidaregåan de eller høgare utdanning (30-39 år) 2012 Grunnskule som høgaste 12 % (17/ 15) % (80 og 83) % (80/83) % (80/83) 1,5 (2,7/2,9) 1,5 % (2,6/2,7) år 1,4 ( 2,1/ 2,2) % år 1,6 (2,2/2,3) (80/83) ny def. 1,2 /2,6/2,7) Arbeidsløyse Uføretrygda (18-44 år) 2,8 % (2,4/2,3) 2,7 % (2,4/ 2,3) 2,6 % (2,4/ 2,5) 2,6 % (2,4/ 2,5) Sosialst ønad 2,6 (2,5/2,6) 6,8 (6,4/5,8 ) ( ) Barn av einsleg e 12 % (17/16) 12 % (17/16) 11 % (17/ 16) 11 % (16/15) 11 (16/15) Låg inntekt 12 % (9,5/9,5) 11 % (9,4/9,4) Låginntekt (hushaldning ar) 0-17 år 12 % ( 11/ 9,5) Låginntekt (hushaldning ar) 0-17 år 14 % (11/ 10) Låginntekt (hushaldning ar) 0-17 år 12 (12/11) * P90/P10 er forholdet mellom inntekten til den personen som befinner seg på 90-prosentilen og den som befinner seg på 10-prosentilen (engelsk: percentile). Dvs: Om man sorterer 100 personer stigende etter inntekt, er P90/P10 forholdet mellom inntektene til person nummer 90 (den tiende høyeste) og person nummer 10 (den tiende laveste). Fargekoder i tabelloppsummeringer fra folkehelseprofilen Kvit Grøn Raud Gul Oransje Ikkje testa for statistisk signifikans Svært sikkert at kommunen ligg betre an enn landsnivået Svært sikker at kommune ligg dårlegare an enn landsnivået Usikkert i forhold til landsnivået. Gjeld både om det er tendens til dårleg eller betre enn landsnivået. Vurdert av folkehelsekoordinator som obs! tal, sjølv om talet eventuelt er betre enn landsnået- ulik inntekt* 2,50 (2,60/ 2,60) 2,5 (2,6 2,7) 2,6 (2,7/ 2,7) 2,5 (2,7/ 2,7) 12

13 Figur 2.1 Sysselsatte personer etter bosted. Figur 2.2: Registrerte arbeidsledige i prosent av befolkningen (15-74 år). Årlige tall kilde: Fhi, kommunehelsa 13

14 Figur 2.3: Andel uføretrygdede i prosent av befolkningen i alderen i Hallingdalskommunene (18-66år). Statistikken viser en 3-års glidende gjennomsnitt, standardisert (i perioden ). Kilde: Fhi, Kommunehelsa. Figur 2.4: Andel uføretrygdede i prosent av befolkningen i alderen år i Hallingdalskommunene. Statistikken viser en 3-års glidende gjennomsnitt, standardisert (i perioden ). Kilde: Fhi, Kommunehelsa. Figur 2.5a: Sosialhjelpsmottakere år 14

15 Figur 2.5b: Mottakere av sosialhjelp, år. Kilde: kommunehelsa Sosialhjelpsmottakere (hyper-lenke) 15

16 Figur 2.6: Sykefravær fordelt på kjønn, 2011 Figur 2.7: Legemeldt sykefravær for arbeidstakere (prosent) i perioden Kilde ; ssb 16

17 Figur 2.8: Gradert sykemelding Hallingdal. Bruk av gradert sykemelding (hyperlenke til tabell) gradertsykemelding (hyperlenke til figur) Tabell 2.2: Bruttoinntekt, gjennomsnitt pr innbygger 2013 Figur 2.9: Medianinntekt husholdninger,

18 Figur 2.10: Inntektsulikhet 2012 (Kilde: BFK, 2015) Figur 2.11: Andelen av husholdninger i Hallingdal med lavinntekt, alle aldre (husholdninger, EU60*), *EU-skala er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellige størrelse og sammenheng. Kilde: Kommunehelsa 18

19 Figur 2.12: Andel barn i lavinntektshusholdninger, Buskerud 2012 Figur 2.13a: Andel barn (0-17 år) i lavinntekt hushold (60% av medianinntekt, EU standard). 19

20 Figur 2.13b: Familieøkonomi- Ungdata Ål,

21 Figur 2.14: Andelen barn 0-17 år som det utbetales utvidet barnetrygd for, i prosent av alle barn 0-17 år som det utbetales barnetrygd for, 3-års glidende gjennomsnitt ( ). Indikatoren viser andel barn med mor eller far som eneforsørger. Kilde: Kommunehelsa, SSB. Figur 2.15: Antall barn 0-22 år med tiltak i barnevernet i Hallingdalskommunene, ( ). Kilde: SSB 21

22 Figur 2.16 Høyeste fullførte utdanningsnivå (B) år, andel (prosent) Landet, Buskerud og kommunene i Hallingdal. Figur 2.17: Andel med høgskole/ universitet i kommuner i Buskerud 2009 og

23 Tabell 2.3: Skole- Oppsummering fra folkehelseprofiler (tal i parentes er for Buskerud og landet) Trivst på skulen, 10 klasse (%) Blir mobba på skulen, 10. klasse (%) Fråfall i vidaregåande (%) Lågaste mesitringsnivå lesing 5. trinn Lågaste meistringsnivå rekning 5. trinn (85/83) 5,1 (9,2/8,9) 28 (28/26) (85/84) 4,7 (9,5/8,9) 25 (27/25) (85/84) 4,8 (9,5 8,9) 23 (27/ 25) (86/ 85)* 4 (8,3/ 8,1)* 17 (26/ 24)** 32 (26/25) 22 (28/27) (86/85) 16 (24/24) 34 (26/25) 25 (28/26) *Skuleåret /14. Skuleåret 2012/13 finst ikkje i statistikken. ** Fargekoder i tabelloppsummeringer fra folkehelseprofilen Kvit Grøn Raud Gul Oransje Ikkje testa for statistisk signifikans Svært sikkert at kommunen ligg betre an enn landsnivået Svært sikker at kommune ligg dårlegare an enn landsnivået Usikkert i forhold til landsnivået. Gjeld både om det er tendens til dårleg eller betre enn landsnivået. Vurdert av folkehelsekoordinator som obs! tal, sjølv om talet eventuelt er betre enn landsnået- Tabell 2.4: Trivsel 10 trinn, Buskerud

24 Figur 2.18: Andel elever som blir utsatt for mobbing (plaging/trusler/utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida) fordelt på kommune. Ungdata 2013 (Ål) og 2014 (de andre kommunene) Figur 2.19: Tall mobbing i kommuner i Buskerud Hentet fra BFK,

25 Figur 2.20a: Ungdata Foreldre og venener Noreg Ål Fortruleg ven Nøgd med venene Nøgd med foreldra Nøgd med lokalmiljøet God familieøkonomi Figur 2.20b: Ungdata Helse og trivsel Noreg Ål Nøgd med helsa Nøgd med utsjånaden Trener kvar veke Plaga av einsemd Depressivt stemningsleie 9 11 Mobbing

26 Figur 2.21: Hvor fornøyd med ulike sider ved livet Andel «litt fornøyd» eller «svært fornøyd». Fra ungdata rapport 2014 (Ål 2013): 26

27 Figur2.22a: Frafallsprosent vgs, kommuner i Buskerud (BFK, 2015) Figur 2.22b: Frafall videregående, landet, Buskerud og kommunene i Hallingdal. (kommunehelsa 2015) 27

28 Figur 2.22c: Frafall relatert til foreldres utdanningsnivå. (fra fhi 2016) Figur 2.23a: Laveste mestringsnivå lesing, 5. tinn. 28

29 Figur 2.23b: Laveste mestringsnivå lesing, 5.trinn. Landet, Buskerud og kommunene i Hallingdal Figur 2.24: Høgaste mestringsnivå lesing 29

30 Figur 2.25 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbygger 30

31 3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 3.1 Gang- og sykkelveier Gang- og sykkelvegar i kommunen kan vere ein viktig indikator som synliggjer tilrettelegging av fysisk aktivitet i nærmiljøet, og elles i kommunen. I tillegg til trafikktryggleik kan gang- og sykkelvegar bidra til meir kvardagsaktivitet på ein trygg og miljøvenleg måte. Regjeringa prioriterer bygging av gang- og sykkelanlegg høgt (St.meld. nr. 16 ( ) Nasjonal Transportplan ). Det er eit mål at 80 prosent av barn i alderen 6 15 år skal gå eller sykle til og frå skulen. I dag er andelen 60 prosent. Kilde: Meld. St. 16 ( ). Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Folkehelsegruppas kommentarer/anbefalinger: Med å opparbeide turstier som gangveier kan Ål kommune bidra til at flere barn går/ sykler til skolen. Figur 3.1: Kilometer sykkel og gang/ turstig i Hallingdal tall* *tall for 2011 og 2013 er feil/ ufullstendig ifht 2012 tall. Tabell 3.1: Kilometer sykkel og gangveg/ tursti, kommunalt driftsansvar Ål Gol Hemsedal Hol Nes Flå KG02 Landssnitt

32 Kilde, tabell: Telemarkforskning/ Kostra. Tabell 3.2: km merka stig og km oppkjørte løype 2015/ Km merka stigar Km oppkøyrte skiløyper Figur 3.2: Andel barn og unge med trygg tilgang til rekreasjonsareal, 2013 (BFK, 2015) 3.2 Forurensning og støy Drikkevannskvalitet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og en av de mest sentrale parameterne for kontroll er E.coli. Drikkevannsanalysene i Ål kommune er av tilfredsstillende kvalitet med hensyn på analyser av E-coli bakterier Radon Andelen boligar i Ål som ligg over maksgrensa for Radon-nivå er høgare enn landssnittet (25 % vs. 18 %). Det er retningsliner for tiltak ved høge Radonnivå (Miljøretta helsevern i Hallingdal, 32

33 3.2.3 Barnehager og skole- Inneklima MVH Alle barnehagene i Ål er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Skattebøl skule: Er MHV-godkjent. Leveld skule- Avvikene gjelder inneklima og lydforhold. Nedre Ål skule: Avvik gjelder lydforhold/akustikk. Torpo skule - Avviket gjelder lydforhold/akustikk. Ål ungdomsskole- Avvikene gjelder inneklima/ventilasjon Støy Trafikk på Riksveg 7 er største hovudkjelde til trafikkstøy i Ål kommune. Det er ikkje andre store støykjelder. Tilrettelegging av industri som kan gi støy er ivareteke slik at Ål kommune har få eller ingen område som gir vesentlege helseutfordringar for befolkninga. Når det gjeld bilbruk, vil det i eit grendesamfunn som Ål med lange avstandar, alltid vere behov for bil. Som for små bygdesamfunn generelt er det likevel rimeleg å anta at bilbruken til daglege gjeremål er i høgaste laget i sentrumsnære område. 3.3 Lovbrudd Figur 3.3: Andel anmeldt lovbrudd pr 1000 innbyggere i Hallingdalkommunene 33

34 3.4. Risikoatferd og vold I tillegg til de synlige og umiddelbare fysiske skadene volden medfører, er det klare sammenhenger mellom vold og senere fysisk og psykisk uhelse. Vold i nære relasjoner har også store sosiale konsekvenser og kan føre til isolasjon, økonomiske problemer og arbeidsuførhet. Å utsettes for vold i hjemmet gir barn risiko for alvorlige psykiske og atferdsmessige problemer. I tillegg til lidelser for enkeltpersoner og familier, er det store samfunnsøkonomiske konsekvenser av vold i nære relasjoner. Kilde Stortingsmelding 15 ( ), Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner Til tross for større åpenhet og bevissthet rundt vold i nære relasjoner opplever mange det som vanskelig å identifisere seg selv som voldsutsatt - rollen er assosiert med avmakt og stigmatisering. Kilde: Våge å se, våge å spørre, tørre å handle. Norsk krisesenterforbund Figur 3.4 Risikoatferd og vold, Ungdata 2013 Noreg Ål Nasking 3 10 Innbrot 1 2 Tagging 3 6 Slåssing 6 11 Utsett for truslar om vald 6 13 Skada pga. vald

35 4 Skader og ulykker Figur 4.1: Personskader, innleggelse sykehus, per 1000 innbyggere per år Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: kommunehelsa.no Antal pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. (S00-T35 diagnoser). Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Figur 4.2: Hoftebrudd, innleggelse på sykehus Kilde: kommunehelsa.no 35

36 Figur 4.3: Utvikling i dødsfall etter ulykker i aldersgruppene 0-17 år og år, fordelt etter kjønn. Antall døde per personer per år, årig glidende gjennomsnitt (heltrukken linje) og årlige rater (stiplet linje). Hentet SETT HELLER INN TRAFIKKULYKKER BUSK HER! Figur 4.4: TRAST Trafikkskadestatistikk Statistikk basert på skademeldinger innlevert til forsikringsselskapene (kun materielle skader) Periode: Lett motorsykkel ATV totalt (eneulykker) Snøscooter totalt (eneulykker) Ål 5 (5). 2 gjelder (4) åringer Hol 6 (2) 3 gjelder (4) åringer Gol 1 (1) Trysil ( (0) 6 (6) innbygger) Bardu (ca 5000) 16 (9) Porsanger (ca 4000) 50 (33) Mao, man får ulykkesstatistikk ut fra hva slags type kjøretøy som dominerer. I Vestfold og byer på Østlandet generelt er det lett motorsykkel som dominerer av disse tre. Folk på landsbygda kjører scooter og ATV, i byene er det lette motorsykler og lite ATV og scooter. Det kan være verd å merke seg at Bardu som har «fri» scooterkjøring, innbyggertall på nivå med Ål, ligger høyt når det gjelder scooterulykker. Porsanger tatt med som kuriositet. Der dominerer vel scooterkjøring sammenlignet med bilkjøring? 36

37 5. Helserelatert adferd/ Levevaner Tabell 5.1: Levevanar-oppsummering fra folkhelseprofiler (Tal i parentes er for hhv. Buskerud og landet) Røyk, kvinner (svangerskapskontroll) Overvekt. Menn KMI > 25 kg/m 2 på Overvekt, kvinner* Har vore berusa (Ungdata) sesjon % (19/ 20) % (20/20) 23 % (24/25) ,1 % (14/ 15) 23 % (24/25) ,4 (13/ 14) 40 % (37/ 35) ,2 (10/10) Nettbasert sesjon 19 % (21/21) 14 (14/14) *KMI> 25 kg/m2 basert på sjølv-rapportering før svangerskapet. Fargekoder i tabelloppsummeringer fra folkehelseprofilen Kvit Grøn Raud Gul Oransje Ikkje testa for statistisk signifikans Svært sikkert at kommunen ligg betre an enn landsnivået Svært sikker at kommune ligg dårlegare an enn landsnivået Usikkert i forhold til landsnivået. Gjeld både om det er tendens til dårleg eller betre enn landsnivået. Vurdert av folkehelsekoordinator som obs! tal, sjølv om talet eventuelt er betre enn landsnået- Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er en kilde til overskudd, helse og trivsel, og er nødvendig for normal vekst og utvikling blant barn og unge. Ved å stimulere befolkningen til økt fysisk aktivitet, kan helseproblemer både forebygges og behandles. Voksne og eldre bør være i moderat fysisk aktivitet minst 150 minutter i uken. Barn og unge bør ha dobbel dose - minst 60 minutter hver dag. Alle bør redusere stillesittingen i løpet av dagen. Kilde: Helsedirektoratet Ål kommune har fine natur og friluftsområder i nær tilknytning til boligområdene. Det er flere idrettslag med mange tilbud til barn og unge i form av fotball, håndball, turn, ski m.m. Ungdata-undersøkelsen viser at mange er fysisk aktive i og utenfor skolen. Skolen har tilrettelagt for fysisk aktivitet ved «fysak i fag». Flere skoler har uteskole i første og eller andre trinn. Barnehagen har mye aktivitet gjennom frileik ute og inne, og bruker mye av natur og nærmiljøet rundt til turer. 37

38 Figur 5.1: Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett? Minst tre ganger i uka 1-2 ganger i uka Et par ganger i måneden Sjelden Aldri Kosthold/ Ernæring Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan sykdom forebygges. Ofte kan det å ta små grep i hverdagen ha stor betydning for helsen. Matvarer merket med Nøkkelhullet er et hjelpemiddel for å ta de små, sunne grepene i hverdagen. Det anbefales bl.a. å spise minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Kilde: Helsedirektoratet. Kostholdsråd. Virkemidlene for å fremme sunne valg ligger i all hovedsak utenfor helsesektoren, og samarbeidet med andre sektorer, frivillige organisasjoner og private aktører er viktig. Dette er en felles oppgave. Ansvaret på tvers av sektorer må i større grad synliggjøres. Kilde: Meld.St.34 Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar. Figur 5.2 Måltidsvaner: Hvor ofte spiser du følgende i løpet av en uke? Ungdata 2013, Ål ungdomsskule Hver dag 2 til 5 ganger i uka 1 gang i uka Sjelden eller aldri Frokost Lunsj/formiddagsmat/niste Middag alene Middag med familien Kveldsmat

39 Tobakk Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere, og 25 prosent av dagligrøykerne dør år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere. Bruk av snus øker risikoen for kreft i bukspyttkjertel, spiserør og munnhule og har flere andre negative effekter. Snus øker risikoen for dødfødsel og for tidlig fødsel. Kilde: Helsedirektoratet. Sykdom og helseskader ved snus. Undersøkelser i Norge har vist tydelige sosioøkonomiske forskjeller i røyking blant voksne, men ikke for bruk av snus. Kilde: ØF-notat 13/2014 Figur 5.3-a: Tobakk og rusmidler, Ungdata 2013 (Ål u.skule) Figur 5.2-b:Tobakk og rusmidler, Noreg Ål Røykjer 2 4 Snusar 1 6 Drukke seg ruspåverka Kan skaffe hasj Figur 5.3-b: Tobakk og rusmidler, Ungdata 2014 (Gol vgs) 4 Brukt hasj/narkotika 4 Gol Norge Røyker 5 8 Snuser Drukket seg beruset Kan skaffe hasj

40 Alkohol Figur 5.4-a Er det noen i dine nære omgivelser som drikker alkohol? Ungdata, Ål 2013 Flere ganger i uka Omtrent en gang i uka En sjelden gang Nei, aldri Far Mor Nære venner

41 5.4-b Hender det du drikker noen form for alkohol? Aldri Har bare smakt noen få ganger Av og til, men ikke så ofte som månedlig 4 Nokså jevnt 1-3 ganger i måneden 1 Hver uke 41

42 6. Helsetilstand 6.1 Smittsomme sykdommer Å opprettholde et godt smittevern og et effektivt vaksinasjonsprogram er svært viktig for å holde sykdommene i sjakk. På grunn av ett langsiktig forebyggende arbeid, er smittsomme sykdommer ikke lenger det største folkehelseproblemet i Norge. Ål er på landsnivået når det gjeld dekningsgraden på vaksinasjon av 6 åringar. Men da kommunen er liten vil enkelttilfeller gi større utslag på statistikken enn for større kommuner. Ål har ein oppdatert smittevernplan. Som turistkommune midt i Hallingdal, er Ål utsett for epidemiar. I samband med asylmottaket vil Ål ha utfordringar både når det gjeld typer og alvorsgrad av smittsame sjukdommar. 6.2 Tannhelse Munnhulen er en del av kroppen og trenger daglig stell og omtanke. Hva vi putter inn i munnen, og hvor flinke vi er til å fjerne bakteriebelegg som dannes hver dag, har stor betydning for tann- og munnhelsen. Kilde: Tannhelsetjenesten i Buskerud De siste 30 årene har det skjedd en betydelig bedring i tannhelsen. Flere barn og unge har ingen eller få "hull" i tennene. Blant voksne og eldre er det flere som har egne tenner i behold, og som klarer seg uten protese. Men fortsatt varierer tannhelsen med alder, økonomi, hvor i landet man bor og om man tilhører en utsatt gruppe eller ikke. Kilde: Folkehelseinstituttet 42

43 Figur 6.1: Tannhelse for Buskerud fylke , for årskullene 5, 12 og 18 år: a) Andel (%) av årskull undersøkt. b) Andel uten karies. c) Gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring. Kilde: SSB. Tabell 6.1 Kariesfrie barn Ål og Buskerud, 2013 Andel utan karies, 2013 Ål Buskerud 3 åringar 94 % 96 % 5- åringar 89 % 86 % 12- åringar 70 % 65 % 18- åringar 44 % 41 % 6.3 Psykiske symptomer og lidelser Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forekomsten av psykiske lidelser i Norge er svært vanlig og stabil. Ca. 1/3 av voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år (inkludert alkoholmisbruk), mens 8 % av barn og unge har til enhver tid en psykisk lidelse. Hos både barn, unge og voksne er angstlidelser den vanligste lidelsen sett under ett, etterfulgt av depresjon. Noen av de viktigste følgene av psykiske sykdommer er økt dødelighet, sykmeldinger og uførepensjon. Tiltak for å utjevne sosial ulikhet vil trolig ha en effekt på utviklingen av enkelte psykiske lidelser. De viktigste beskyttelsesfaktorene mot utviklingen av psykiske lidelser er sosial støtte og mestringsevne. Kilde: Folkehelseinstituttet og Proposisjon til Stortinget (Folkehelseloven). Ungdata Ål, 2013: Viste blant annet at jenter bekymrer seg mer enn guttene på samme alder. Nasjonalt var det 15 % som har opplevd søvnvansker, 27 % har bekymret seg for mye om ting, 12% har følt seg ensom, ulykkelig, trist eller deprimert siste uka før undersøkelsen. 30 % har følt at alt er et slit. 43

44 Figur 6.2: Antall personer (per 1000 innbyggere) 0-74 år med diagnose psykisk symptom eller lidelse, primærhelsetjenesten. Standardisert for alder og kjønn, gjennomsnitt per år for 3-årsperioden Kilde: Kommunehelsa. Figur 6.3: Antall brukere av antidepressive legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år pr 1000 innbyggere. Brukeren defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Kilde: Kommunehelsa, SSB. 44

45 Figur 6.4: Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år (år ). Brukere defineres som personer som har hentet ut minst én resept i kalenderåret. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunhelsa, SSB Figur 6.5: Opplevelse av stress mv. Ungdata 2013 Veldig mye plaget Ganske mye plaget Litt plaget Ikke plaget i det hele tatt Følt at alt er et slit Bekymret deg for mye om ting Hatt søvnproblemer Vært sint og aggressiv Følt deg stiv eller anspent Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert Følt håpløshet med tanke på framtida Følt deg ensom

46 Figur 6.6: Faktorer- psykiske helseplager, ungdata 2013 og 2014 Figur 6.7: Andel som har vært ganske, eller veldig mye, plaget av ulike situasjoner sist uke, fordelt på kjønn Kilde: UNGDATA, Ål kommune 2013 Bekymret deg for mye om ting 8 44 Gutter Jenter Følt at alt er et slit Hatt søvnproblemer Vært sint og aggressiv 8 20 Følt deg stiv eller anspent Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert 5 33 Følt håpløshet med tanke på framtida 9 18 Følt deg ensom

47 6.4 Hjerte- og karsykdommer Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Utbredelsen av hjerte- og karsykdommer kan gi informasjon om befolkningens levevaner. De siste 10 årene har det vært en nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdommer, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking, fysisk inaktivitet og stillesitting tyder på at lidelsene fortsatt vil ramme mange. Hjerte- og karsykdommer omfatter blant annet hjerteinfarkt, angina pectoris (hjertekramper) og hjerneslag. Færre vil få infarkt i en befolkning dersom vi får flere ikke-røykere, sunnere kosthold, daglig mosjon og normal kroppsvekt blant befolkningen. Kilde: Folkehelseinstituttet. Figur 6.8: Antall personer med hjerte- og karsykdomsdiagnoser fra 0-74 år, per 1000 innbyggere per år i Hallingdal, gjennomsnitt for , standardisert for alder og kjønn. Kilde: Kommunehelsa, SSB. 47

48 Figur Kolesterolsenkende midler, kvinner og menn 0-44 år. (hentet mai 2015) Figur 6.10 Dødelighet (0-74 år) menn. per , standardisert (kommunehels fhi, hentet febr.2016) 48

49 6.5 Kreft Fra 1950 til i dag har kreftdødeligheten i Norge forandret seg lite (dødsfall per innbyggere korrigerer for økt levealder). Forekomsten av kreft har økt. Sammenlignet med for 40 år siden er det større sosialøkonomiske forskjeller i kreftdødelighet, spesielt i forhold til lungekreft. Kilde: Folkehelseinstituttet. Alle krefttypene i tabellen viser nedgang, med unntak av lungekreft hvor en ser økt antall med det i Ål kommune. Figur 6.11: Nye tilfeller av kreft per innbyggere per år. Statistikken viser 10 års gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa. Tabell 6.2: Nye tilfeller av kreft per innbyggere i Ål kommune, og fordelingen av de ulike krefttypene. Tall for bryst.- og prostatakreft er anonymisert pga. små forhold. Standardisert, kjønn samlet. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa. Krefttype Totalt alle krefttyper 473,9 472,5 494,3 500,8 521 Kreft i fordøyelsesorganer 86,1 84,7 93,9 85,2 83,4 Tykk- og endetarmskreft 61,7 60, ,4 Lungekreft 36,2 36,4 40,1 45,6 50,9 Kreft i lymfatisk og bloddannende vev 64,3 57,1 59,1 53,6 49,8 49

50 6.6 Diabetes type 2 Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Behandling av sykdommen varierer og forekomsten av diabetes type 2 er usikker. Kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Andre trenger medikamenter for å få ned blodsukkeret og bruk av medikamenter som behandling kan brukes som en indikator på forekomsten av diabetes type 2 i befolkningen. Insulinproduksjonen kan imidlertid reduseres med årene, slik at det blir nødvendig med insulinsprøyter slik som ved diabetes type 1. Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes. Slik kan forekomsten av sykdommen gjenspeile befolkningens levevaner. Ål har en lav andel som buker medikamenter for diabetes type 2. Men som for landet ellers er det en jevn økning i antall tilfeller. Også på Ål (som en vet gjelder for landet ellers) er at mange går med uoppdaget diagnose. Figur 6.12: Antall brukere av legemidler til behandling av diabetes type 2, år. Statistikken viser gjennomsnitt av 3 års periode per 1000 innbyggere. Tallene er standardiserte. Kilde: Kommunehelsa. 50

51 6.7 KOLS og astma Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Ca nordmenn har trolig KOLS (mer enn halvparten av disse vet ikke om det selv). Forekomsten er økende, spesielt blant kvinner. To av tre tilfeller kan forklares av røyking som er hovedårsaken, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle. Forekomsten av KOLS kan si noe om røykevaner, fordi det øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår. Befolkningsundersøkelse i Norge viser at de siste 20 årene har forekomsten av astma økt, spesielt hos barn. Kilde: Folkehelseinstituttet og Helse- og omsorgsdepartementet. Ål ligger nest øverst i Hallingdals-statistikken for bruk av legemidler for KOLS og astma. Figur 6.13: Bruk av legemiddel for KOLS og astma, begge kjønn, år, per 1000 innbyggere. Tallene er standardiserte og viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa (hentet ny 2015) 51

52 6.8 Muskel og skjelettlidelser Muskel- og skjelettlidelser er en av de hyppigste årsakene til bruk av både tradisjonelle og alternative helsetjenester og tilbud. Kilde: Tidsskrift for Den norske legeforening, nr23/2010. Saman med psykiske lidelser er muskel- og skjelettlidelser den hyppigste årsaken til sykefravær i Norge. Fysisk aktivitet kan forebygge lidelsene. Kilde: Folkehelseinstituttet. Ål ligger på landsnivå med antall personer med muskel skjelettlidelse som har oppsøkt lege. Figur 6.14: Muskel og skjelettlidelser. Antall personer i kontakt med fastlege eller legevakt (primærhelsetjenesten) per 1000 innbyggere per år.dersom en person har vært i kontakt med legen/legevakten flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa. (hentet ny mai 2015) 52

53 6.9 Overvekt og fedme Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Overvekt blant gravide ved første svangerskapskontroll kan være en indikator på overvekt i befolkningen. Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft. Overvekt og fedme kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser. Det er ingen klar grenseverdi for KMI for når sykdomsrisikoen øker eller faller, overgangene er glidende. Erfaring viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning. Tiltak som kan påvirke mat- og aktivitetsvaner vil være av særlig betydning. Ål ligger litt under landssnittet når det gjelder overvekt blant menn inne til sesjon. 23 % vs 25 %. Målinger av kvinner ved svangerskapskontroll viser at 40 % av de gravide i Ål er overvektige (mot 35% på landsgjennomsnittet). Kilde: kommunehelsa Veiing og måling i regi av skolehelsetjenesten er ikke samlet over tid, men tall for indikerer at 16 % av førskolekullet i Ål er overvektig (iso- KMI 25 eller høyere), og 7 % undervekt grad 1 (iso-kmi 14) Kilde: Ål helsestasjon Figur 6.15: Overvekt og fedme i %-andel, menn ved sesjon, 7 års glidende gjennomsnitt, , Kilde Kommunehelsa 53

54 Figur 6.15: Overvekt og fedme i %-andel, kvinner ved første svangerskapskontroll, 3 års glidende gjennomsnitt, , Kilde Kommunehelsa SSB Figur 6.16: Overvekt inkl. fedme, kvinner (B) andel (prosent), KMI over 25 kg/m2 (basert på sjølvrapportert høgde og vekt før svangerskapet). Berre tal frå sjukehus med god rapportering er tekne med. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). 54

55 Forkortelser BFK- Buskerud fylkeskommune FHI/ fhi- folkehelseinstituttet NCD- Noncommunicable Chronic Diseases; Ikke-smittsomme folkesykdommer (hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, KOLS og kreft) NOVA- Norsk institutt for oppvekst og aldring SU-KLM: Samarbeidsutvalg- Kompetanse, læring og mestring (i Hallingdal) U.skole- Ungdomsskole 55