Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Nittedal kommune

Transkript

1 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nittedal kommune Nittedal, september 2015

2 Innholdsfortegnelse: 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM OVERSIKTEN Kilder og statistikk Årsaksforhold og konsekvenser HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER Befolkningen i Nittedal Befolkningssammensetning Befolkningsframskriving Etnisitet Enpersonhusholdninger Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Oppvekst- og levekårsforhold Arbeidsledighet Nedsatt arbeidsevne Sykefravær Uføretrygd Økonomisk sosialhjelp Utdanningsnivå Trivsel Frafall. Videregående skole (VGS) Barn og unge i nærmiljøet Skilsmisser og separasjoner Barnevern Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø (miljørettet helsevern) Drikkevannskvalitet Badevannskvalitet Gang- og sykkelveier Nærhet til rekreasjonsareal og nærturterreng Opplevelse av mobbing på skolen Opplevelse av vennskap i ungdomsalderen Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Skader og ulykker Sykehusinnleggelser etter ulykker Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Helserelatert atferd Fysisk aktivitet Kosthold Uønsket seksuell oppmerksomhet Kriminalitetsforebyggende arbeid Tobakk, alkohol og andre avhengighetsdannende midler Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Helsetilstand Diabetes Hjerte- og karsykdommer Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Smerter Muskel- og skjelettlidelser Psykiske lidelser Psykisk helse ungdom 59 2

3 3.6.8 Smittsomme sykdommer Kreft Sykehusinnleggelser generelt Tannhelse Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Kvalitative vurderinger av utfordringsbildet i kommunen Påvirkningsfaktorer og helseutfordringer gravide, barn, unge og familier i Nittedal 69 Oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nittedal kommune er utarbeidet av: Tron Hauland Torkildsen kommuneoverlege Annica Øygard SLT/ folkehelsekoordinator Robert Schou, konsulent Tildelingsenheten Alice Rasmussen rådgiver Utviklingsteamet Lise Fjeldstad enhetsleder, PPT Hanne Lene Knutli NAV-leder Kai Lindseth - samfunnsplanlegger Forsidefoto: istock 3

4 1 Bakgrunn og lovgrunnlag Kommunen skal ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Plikten til å ha denne oversikten er forankret i folkehelseloven, smittevernloven, forskrift om oversikt over folkehelsen (folkehelseforskriften), forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I IS- 1/2013 Nasjonale mål og prioriterte områder for 2013 ber Helsedirektoratet om at kommunene videreutvikler arbeidet med oversikten over folkehelsen. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens oversikt. Oversikten og statistikk som er presentert skal identifisere folkehelseutfordringer og muligheter. I tillegg skal den inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategien og danne grunnlag for fastsettelse av mål og strategier. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Oversikten skal blant annet baseres på: a) Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig b) Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene c) Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse I Nittedals kommuneplan (vedtatt ) løftes folkehelseperspektivet fram, og det gis også en egen framstilling med tilhørende mål og strategier. 2 Informasjon om oversikten 2.1 Kilder og statistikk Statistikk, tabeller og informasjon er hentet fra flere kilder. Det er kildehenvisning for hver enkelt tabell/diagram. Hovedkildene til informasjon og data er Folkehelseinstituttet (Kommunehelsa statistikkbank), Akershus fylkeskommune, Statistisk Sentralbyrå (SSB), NAV, samt Novas Ungdatataundersøkelse 1. Datainnsamlingsarbeidet for denne rapporten ble avsluttet juni For enkelte områder har vi måttet bruke data som er 2-3 år gamle fordi det ikke finnes mer oppdatert statistikk. Strukturen i oversikten er basert på Folkehelseinstituttets folkehelseprofil som utarbeides årlig. Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikken og tolkningen av den. Statistikken gir ofte et grunnlag for undring og spørsmål heller enn fasitsvar og løsninger. Et eksempel som viser utfordringene er statistikk over økende bruk av kolesterolsenkende medikamenter i samfunnet. Dette kan tolkes på flere måter det kan være flere personer som har høyt kolesterol enn tidligere, men det kan også være at flere med høyt kolesterol blir oppdaget eller at grensene for igangsetting med medikamentell behandling har blitt endret. Det kan også være en kombinasjon av alle faktorene. Statistikken som viser økning av medikamentell behandling gir oss lite informasjon om årsakene til denne økningen. Konklusjoner om årsaker blir ofte tolkninger! 1 Spørreundersøkelse i Nittedal i 2010, 2012 og I 2015 deltok 77 pst av ungdomsskoleelevene og 58 pst av elvene på VGS. 4

5 Små kommuner har større utfordringer enn store når det gjelder utarbeidelse og tolkning av statistikk. Det skyldes bl.a. hensynet til personvernet og for lite datagrunnlag. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag. Når variasjonene er store, blir det vanskelig å vurdere trender. Av den grunn brukes ofte et glidende gjennomsnitt en middelverdi av målinger over flere år. Da vil det være lettere å se trender noe som oftest er viktigere enn å se på statistikk isolert for et enkelt år. Ved sammenligning av datamateriell i denne oversikten, må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. For å sammenligne forskjellige kommuner eller se på utvikling over tid, er det viktig å bruke standardiserte verdier da er påvirkning pga. alders- og kjønnssammensetning redusert. Det er angitt i diagrammene der verdiene er standardisert. Dette dokumentet er den skriftlige oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nittedal kommune. Oversikten er tilgjengelig for alle kommunens innbyggere på kommunens hjemmesider. 2.2 Årsaksforhold og konsekvenser Kommunen har gjort en vurdering av årsaksforhold og konsekvenser for en rekke av parameterne i oversikten. Ved vurdering av årsaker er det etter anbefaling i merknader til folkehelseforskriften - tatt utgangspunkt i den kunnskap som eksisterer om hvilke bakenforliggende forhold som kan ha ført til den situasjonen som foreligger. Dette er en systematisk oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nittedal kommune. De vurderinger som er gjort er basert på faglige vurderinger og lokale erfaringer. Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser er beskrevet på slutten av kapitlene for hver av de seks områdene befolkningssammensetning, oppvekst- og levekårsforhold, miljørettet helsevern (fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø), skader og ulykker, helserelatert atferd og helsetilstand. 5

6 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer 3.1 Befolkningen i Nittedal Befolkningssammensetning Det er innbyggere i Nittedal (pr. 1. januar 2015). Nittedal har en særegen befolkningssammensetning sammenlignet med Akershus og landet for øvrig, med en større andel barnefamilier (dvs. flere barn fra 0-19 år og voksne i alderen år), færre unge voksne og færre andel eldre over 80 år. Unge i Nittedal flytter fra kommunen når de begynner å studere/arbeide, for så å komme tilbake igjen når de har/skal stifte familie. At det er færre gamle i Nittedal enn i Akershus og landet for øvrig, skyldes bl.a. utbyggingstakten og utbyggingsmønsteret i Nittedal de siste 60 årene. Mange bygde hus og flyttet hit på slutten av seksti- og begynnelsen på syttitallet. Mange av disse nærmer seg nå en fase av livet hvor behovet for pleie og omsorgstjenester vil aktualiseres, og prognosene viser at befolkningen over 80 år vil tredobles fram mot Befolkningsutvikling er en viktig indikator for regional utvikling. Utvikling i antall innbyggere har betydning for kommunens planer når det gjelder omfang og kvalitet på de ulike tjenestene som skal leveres til innbyggerne i fremtiden. Diagram 1: Folkemengde, Befolkningen i Nittedal Bef. i alt Folkemengde pr. 1. januar. Antall. Kilde: SSB 6

7 Diagram 2: Befolkningen i Nittedal fordelt på kjønn og 5-årsgrupper Diagram 3: Andel personer fordelt etter alder for Nittedal, Akershus og Norge. Kilde: SSB Nittedal skiller seg ut i forhold til Akershus og landet med en høyere andel barn og unge og personer i alderen år. Tilsvarende har Nittedal en lavere andel for personer i aldersgruppen år, og for personer i de eldste aldersgruppene. 7

8 Tabell 1: Befolkning pr 1.januar endringer i kalenderåret Folkemengde Levendefødte Døde Fødselsoverskudd Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting Folketilvekst Kilde: SSB Befolkningsframskriving Befolkningsframskrivinger beskriver framtidig utvikling i befolkningens størrelse og sammensetning gitt at et sett av forutsetninger knyttet til flytting, fødselshyppighet og dødelighet oppfylles. Nittedal kommune bruker Kompas, et plan og analyseverktøy til utarbeiding av framskrivinger. I kommuneplanen for har kommunestyret vedtatt å videreføre tidligere målsetting om gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,7 pst. Det viktigste kommunale virkemiddelet for å styre befolkningsveksten er anvendelse av et boligprogram som fastsetter omfang og lokalisering av nye boliger. På landsbasis forventes det at antall barn og unge holdes ganske konstant de nærmeste årene. I Nittedal påvirkes utviklingen i antall barn og unge mye av innflyttingen til kommunen siden en stor andel av de som flytter til kommunen er barnefamilier. Fram mot 2019 er det først og fremst i de yngste aldersgruppene 0-5 og 6-12 år Nittedal vil ha sterkest vekst. I Nittedal er det relativt få eldre i dag sammenlignet med Akershus og landet for øvrig. De nærmeste årene vil aldersgruppen øke mest, men aldersgruppen år vil også ha en jevn vekst de nærmeste årene. Fra begynnelsen av 2020-årene vil Nittedal kunne oppleve en betydelig vekst for alle i aldersgruppen år og for aldresgrupen90+. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig instrument for planlegging i kommunene. Høy levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordninger, men flere eldre betyr også at det blir flere som er syke og som har behov for helse- og omsorgstjenester. Kilde: St.meld. nr. 47, , Samhandlingsreformen. 8

9 Tabell 2: Befolkningsframskrivinger fordelt på aldersgrupper. Pr år I alt Endring: Kilde: Asplan Viak AS Framskrivningen viser en betydelig økning i antall barn og unge, med i alt vel 300 flere barn i barnehagealder, ca. 700 flere barn i barneskolealder og ca. 200 flere barn i ungdomsskolealder. Antall eldre både i aldersgruppen år og i gruppen 90+ fordobles. Dette vil gi store utfordringer for kommuneøkonomien. Figuren under viser befolkningen i 2014 med framskrevet befolkning i Prognosen innebærer at Nittedal får flere unge, og en stadig eldre befolkning. Dette innebærer isolert sett stort press på kommuneøkonomien. Samtidig vil Nittedal kommune få flere yrkesaktive personer, med hovedvekt på eldre yrkesaktive. Dette innebærer isolert sett økte skatteinntekter for kommunen. Det er usikkert hvordan disse to faktorene påvirker utviklingen i kommunens økonomi. Behovet for økt kapasitet både innen barnehage, skole og eldreomsorg er stort fram mot Diagram 4: Alderssammensetning i 2014 og Nittedal kommune. Kilde: Asplan Viak AS 9

10 Diagram 5: Framskriving for ulike alderskategorier barn og unge for hvert år fram til Tall pr Kilde: Asplan Viak AS Diagram 6: Framskrivinger av antall personer i de eldste aldersgruppene for perioden Kilde: Asplan Viak AS 10

11 3.1.3 Etnisitet Det har vært en gradvis økning i andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Nittedal kommune de siste årene. I 2007 var det 1762 personer (8,8 pst). I 2015 var det 3416 personer, som utgjorde 15 pst av befolkningen i Nittedal. Det forventes en fortsatt økning i antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Nittedal fremover. Det er store helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Forskjellene omfatter både fysisk og psykisk helse i tillegg til helseatferd. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunal kompetanse om helse blant flyktninger og innvandrere er en forutsetning for å lykkes med helsefremmende og forebyggende arbeid. Tiltak som reduserer språkproblemer og letter integreringen er viktig folkehelsearbeid. Diagram 7: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Antall og andel av totalbefolkningen i Nittedal. Pr Nord-Amerika og Oseania,2%; 47 Sør- og Mellom- Amerika,3%; 74 Europa unntatt Tyrkia 8% Afrika 1% Asia med Tyrkia 6% Nord-Amerika og Oseania,2% Sør- og Mellom-Amerika,3% Asia med Tyrkia 6%; 1289 Europa unntatt Tyrkia 8%; 1816 Afrika 1%; 190 Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge. Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to foreldre som er født i utlandet, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet. Kilde SSB 11

12 Tabell 3: Andel barn i barnehage A. Andel barn 1-5 år med barnehageplass B. Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år * Differansen mellom A. og B. Andel minoritetsspråklige barn i barnehagen (av barn totalt) Nittedal 93,0 78,2-14,8 8,8 Akershus 91,3 79,0-12,3 13,3 *Eksklusive barn fra Sverige, Danmark, Irland, Storbritannia, New Zealand og USA. Minoritetsspråklig betyr her at barnet har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk dansk og engelsk Enpersonhusholdninger Andel enpersonshusholdninger i Nittedal, har som i Akershus og landet for øvrig, vært økende de siste årene. I 2001 var det 27,1 pst enpersonshusholdninger i Nittedal. I 2011, 30,3 pst. Selv om den er økende, er andelen enpersonshusholdninger fremdeles lavere i Nittedal enn i Akershus. Akershus har også lavere andel enpersonshusholdninger enn resten av landet. En grunn til dette er nok Akershus nærhet til Oslo og at single heller ønsker å bo der. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Diagram 8: Husholdningsstørrelse, Kilde: SSB/Folke- og boligtellingen 12

13 Diagram 9: Andel personer som bor i en-personhusholdninger i prosent av befolkningen per 1. januar, (Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank) Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Økende folketall Mye utbygging Attraktivt område for småbarnsfamilier Del av pressområdet stor- Oslo Press på tjenester Press på teknisk infrastruktur Økt trafikk Økende andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Den jevne økningen i antall innvandrere er en naturlig konsekvens av å være pressområde i nærheten av Oslo. Flyktninger fra Syria og andre krigsområder Helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Sammensatte helseproblemer Andelen av minoritetsspråklige barn i barnehager er betydelig lavere enn for øvrige barn. Nærhet til Groruddalen vil trolig bidra til at flere innvandrere flytter til Nittedal i åra som kommer Det har kommet og vil komme mange arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa. Utfordringer i forhold til integrering Flere med usikker tilknytning til arbeidslivet Utfordring med å fullføre bestå videregående utdanning 13

14 Økning i antall innbyggere over 67 år frem til Vekst i eldrebefolkningen Veldig få over 80 i Nittedal i dag, men aldersgruppen vil øke jevnt i årene som kommer Et sykdomsbilde mer preget av kroniske og sammensatte helseproblemer inkludert demens. Utfordringer og større press på bl.a. helse- og omsorgstjenestene. Enperson husholdninger Usikker framtidig utvikling og usikker årsakssammenheng Flere eldre = flere enker/- enkemenn? Lite sosiale nettverk Fare for psykiske plager 3.2 Oppvekst- og levekårsforhold Nittedal har en lav andel husholdninger med lav inntekt. Dette kan trolig forklares med et boligmarked med høye priser slik at det er dyrt å etablere seg her. I tillegg er det lav arbeidsledighet i kommunen. I ungdomsundersøkelsen svarer ca. 80 prosent at familien deres hadde hatt god råd det siste året. Det er positivt at det er få lavinntektshusholdninger i kommunen. Barn i lavinntektshusholdninger er en utsatt gruppe. 5 pst av ungdommene oppgir at de stort sett har dårlig råd hele tiden. Dette kan bety at de ikke kan være med på fritidsaktiviteter sammen med andre barn, ikke reise på ferie etc. Når det blir færre og færre med lav inntekt i kommunen er det også rimelig å anta at konsekvensene for den enkelte blir større. Kort sagt: «Det er ille å være fattig, men det er ekstra ille å være fattig alene.» Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. 14

15 Diagram 10: Lavinntekt (husholdninger), 0-17 år, Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank Personer i husholdninger med inntekt under 60 pst av nasjonal medianinntekt, beregnet etter en standardisert EU-skala. Diagram 11. Ungdomsskoleelevers egenrapportering på familieøkonomi 2010, 2012 og 2015 på spørsmålet: Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene? God råd hele tida/stort sett Vi har verken hatt god råd eller dårlig råd Dårlig råd hele tida/stort sett Ungdata 2015 Ungdomsskoleelevenes oppfatning om familieøkonomien har vært stabil under den siste 5- årsperioden. 4 av 5 oppfatter at de har god familieøkonomi, mens i underkant 5 pst opplever at familien har dårlig råd stort sett hele tiden. 15

16 3.2.1 Arbeidsledighet Arbeidsledigheten (målt i antall helt ledige) er lavere i Nittedal (pr ) med 2,8 pst mot 3,1 pst for landet som helhet (kilde: NAV). Utviklingen i Nittedal er nærmest helt lik landet for øvrig når en ser på ledigheten over tid. Nittedal er en del av en stor arbeidsmarkedsregion og det er stor grad av utpendling. Lav arbeidsledighet er bra for innbyggernes fysiske og psykiske helse. Arbeidsledighet er en faktor som kommunen i liten grad kan påvirke da dette er avhengig av konjunkturer og utviklingstrekk i samfunnet for øvrig. Kommunen har ansvar for flere tjenester som er viktige for å gjøre følger av arbeidsledighet så marginale som mulig. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt, og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. Diagram 12: Arbeidsledighet, månedlig gjennomsnitt i prosent for Nittedal, Akershus og landet Kilde: NAV Registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken. Årlige tall. Statistikken omfatter alle personer som står registrert i NAVs arbeidssøkerregister enten som helt arbeidsledig eller som deltaker på et arbeidsmarkedstiltak (ordinære og skjermede tiltak) eller i utdanning Nedsatt arbeidsevne I april 2015 var det om lag 540 mennesker i Nittedal som mottok arbeidsavklaringspenger (nedsatt arbeidsevne, og helt eller delvis ute av arbeidslivet grunnet fysiske, psykiske eller sosiale begrensninger). Av disse var om lag 28 pst i arbeidsmarkedstiltak ved årsskiftet

17 Har man først nedsatt arbeidsevne, øker risikoen for langvarig sykefravær og tidlig tilbaketrekking fra arbeidslivet. Kilde: Statens Arbeidsmiljøinstitutt, 2011 Diagram 13: Antall personer med arbeidsavklaringspenger(nedsatt arbeidsevne) i Nittedal. Pr. måned for perioden januar - april 2015 Diagrammet viser at antall brukere med nedsatt arbeidsevne som har arbeidsavklaringspenger (AAP) for perioden januar april i Søylene indikerer avgang og tilgang på nye brukere pr måned. Det er om lag 540 i snitt som mottar AAP. Diagram 14: Andel personer med nedsatt arbeidsevne i tiltak: 35 Andel personer på tiltak i % av personer med nedsatt arbeidsevne Kilde: 0 NAV Andel personer med nedsatt arbeidsevne i Nittedal som er i aktivitet, dvs. enten i jobb, i arbeidsmarkedstiltak eller under utdanning NAV Nittedal Det er en stor 02 andel NAV brukerne Akershus som ikke Norge er aktuelle for tiltak eller aktivitet. De er under individuelt tilpassede behandlingsopplegg. 17

18 3.2.3 Sykefravær Nittedal har i perioden hatt litt lavere legemeldt sykefravær enn landet for øvrig. Hovedtendensen er at Nittedal følger utviklingen i landet. Oversikt over legemeldt sykefravær gir en pekepinn på helseutviklingen blant arbeidstakere i kommunen. Et øyeblikksbilde ( ) av legemeldt sykefravær gir at 219 menn og 319 kvinner er 100 pst sykemeldt. 135 menn og 269 kvinner er delvis sykemeldt. Totalt er dermed 942 personer av arbeidsstyrken på personer helt eller delvis sykemeldt ved en tilfeldig valgt dato i Nittedal. Dette tilsvarer nærmere 8 pst av arbeidsstyrken i kommunen. Diagram 15: Legemeldt sykefravær i prosent, Nittedal har i perioden hatt jevnt over et litt lavere legemeldt sykefravær enn landet for øvrig. I 2014 er det imidlertid et krysningspunkt hvor det er en svak tendens til høyere sykefravær i Nittedal enn både Akershus og landet for øvrig. Det er ingen åpenbare forklaringer på dette. 18

19 3.2.4 Uføretrygd Fra 2013 til 2015 har andelen uføretrygdede i Nittedal kommune holdt seg stabil rundt 6,5 pst av befolkninga mellom 18 og 66 år. Nittedal følger utviklingen i Akershus, mens det er forholdsvis stor forskjell sammenlignet med landet, som ligger på 9 pst. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator er at gruppen uføretrygdede er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand (fysisk eller psykisk), men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivå og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har i gjennomsnitt dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger, livsstilsfaktorer og andre sosiale faktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker uføretrygd. Kilde: NAV Diagram 16: Uføretrygdede, Kilde: NAV Andel uføretrygdede i prosent av befolkningen år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). 19

20 Diagram 17: Andel uføretrygdede med varig uførepensjon og arbeidsavklaringspenger Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank Andel personer som mottar uføreytelser samlet, varig uførepensjon og arbeidsavklaringspenger i prosent av befolkningen i alderen 18 - t.o.m. 66 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Diagram 18: Andel uføretrygdede med varig uførepensjon etter kjønn Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank 20

21 Antall og andel personer som mottar varig uførepensjon i prosent av befolkningen i alderen 18 - t.o.m. 66 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank Økonomisk sosialhjelp Andelen sosialhjelpsmottakere holder seg forholdsvis stabilt de siste 2-3 årene, men brukerne er mer kostnadskrevende enn tidligere. Antall mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde har også økt i perioden Formålet med økonomisk sosialhjelp er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial- og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og å fremme overgang til arbeid, sosial integrering og aktiv deltakelse i samfunnet. Økonomisk sosialhjelp er velferdsstatens «siste» sikkerhetsnett, og er en midlertidig stønadsordning. Diagram 19: Antall personer over 18 år som har mottatt økonomisk støtte i angitt periode. Nittedal Kilde:NAV 21

22 Diagram 20: Gjennomsnittlig antall måneder med mottak av økonomisk sosialhjelp for de som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Kilde:NAV Tabellen viser gjennomsnittlig antall måneder mottak av økonomisk sosialhjelp. Dette utvalget gjelder de brukere som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. I og med at sosialhjelp er en midlertidig stønad, kan stønadslengden være uttrykk for kompleksitet i brukergruppen. De brukerne som har sammensatte utfordringer bruker erfaringsvis lengre tid for å bli selvhjulpne. Tabellen er også et uttrykk for hvor effektiv sosialtjenesten er, hvor tett individuell oppfølging brukerne får m.v. Tabell 4: Økonomisk sosialhjelp. Nittedal Nittedal Nittedal Nittedal Andelen sosialhjelpsmottagere ift. innb. i alderen år Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Kilde: Kostra 2,7 2,6 2, ,6 4,3 4,9 27,7 32,5 41,6 Andelen sosialhjelpsmottakere holder seg forholdsvis stabilt, men brukerne er mer kostnadskrevende enn tidligere. Dette kan ha sammenheng med flere faktorer: Brukerne har mer sammensatte utfordringer enn tidligere. Det har vært en endring i lovverket i 2012, hvor innholdet i begrepet nødvendig livsopphold omfatter mer enn tidligere. Fra 2012 er det også et særskilt fokus på barns levekår som kan ha medført økning i utbetalinger til sosialhjelpsmottakere som har forsørgeransvar. Prisen i boligmarkedet har økt, og gjenspeiler seg også i økte boutgifter hos sosialhjelpsmottakere. 22

23 Vi ser også at andelen av mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde har økt. Dette kan også relateres til brukernes sammensatte utfordringer. Det kreves ofte lang tid og svært tett, individuell oppfølging for at brukerne skal bli selvhjulpne. Videre kan dette knyttes til endringer i arbeidsmarkedet, hvor ledigheten er stigende. I 2014 var det også en vridning i bruk av arbeidsmarkedstiltak, hvor tilgjengeligheten av arbeidsmarkedstiltak var begrenset for denne brukergruppen. Dette gir spesielt utslag på antall brukere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Utdanningsnivå Trivsel Frafall. Videregående skole (VGS) Utdanningsnivå Andelen med grunnskole som høyeste utdanning blant personer i alderen over 25 år er litt høyere i Nittedal enn i Akershus, men litt lavere enn landet for øvrig. I perioden har Nittedal nærmet seg resten av landet og Akershus. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse er godt dokumentert. Sammenhengene mellom befolkningens utdanningsnivå og helse er komplekse, men forskere har identifisert to hovedmekanismer. For det første påvirker utdanning de levekår mennesker lever under gjennom livsløpet. For det andre bidrar læring til utvikling av en sterkere psykisk helse, som igjen påvirker menneskers fysiske helse i positiv forstand. Sagt litt enklere: læring gir mestring, mestring gir helse. (Elstad 2008) Tiltak rettet mot å redusere utdanningsforskjeller kan dermed bidra til å redusere ulikheter i folks helse. Fra et helsemessig ståsted er det viktig at utdanningssektoren lykkes med å tilrettelegge opplæringen slik at alle barn og unge kan få like gode muligheter til å lære og oppleve mestring. Kilde: Helsedirektoratet,

24 Diagram 21: Andel med grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå for personer 25 år+: Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank Andel personer med et gitt utdanningsnivå som høyeste fullførte utdanning i prosent av alle med oppgitt utdanningsnivå. Diagram 22: Høyeste fullførte utdanningsnivå for 25 år+, andel (prosent), 2013 Andel personer med et gitt utdanningsnivå som høyeste fullførte utdanning i prosent av alle med oppgitt utdanningsnivå. 24

25 Arbeid - trivsel og mestring på skolen Mellom 90 og 95 pst av Nittedalsungdommene trives på skolen. Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir (Øia 2011). Dette kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall. Videre kan skoletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt for jenter (Danielsen m.fl, 2009). Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram 23: Skole og fremtid. Andel ungdommer på ungdomsskolen (angitt i pst) som svarer «litt enig» eller «helt enig» sammenlignet med landet for øvrig. Nittedal Ungdata 2014 Trives på skolen Lekser (minst 30 min.) Bruker ofte helgene til skolearbeid Skulking Tror de vil ta høyere utdanning Tror de vil ta fagbrev Kilde: Ungdata Spørreundersøkelse på de tre ungdomsskolene i januar 2015 viser at nittedalsungdommen trives godt på skolen og at de bruker mer tid på lekser - også i helgene enn landet for øvrig. Til tross av dette viser tallene at færre nittedalsungdommer tror at de vil ta høyere utdanning eller fagbrev enn hva ungdom i resten av landet uttrykker. 25

26 Diagram 24: Forventninger til framtida: Hvordan tror du at framtida di vil bli? Tror du (Andel «Ja») pst-fordelt på skoletrinn. Tror du at du vil komme til å eie din egen bolig? Tror du at du vil komme til å få et godt og lykkelig liv? Tror du at du vil komme til å ta utdanning på universitet eller høyskole? Tror du at du vil komme til å ta fagbrev? Tror du at du noen gang vil bli arbeidsledig? trinn 9. trinn 10. trinn VG1 VG2 VG Kilde: Ungdata Diagram 25: Skole trivsel og arbeidspress. Er du enig eller uenig i følgende utsagn om hvordan du har det på skolen? (Andel «Helt enig» eller «Litt enig» oppgitt i prosent) Jeg trives på skolen Jeg føler at jeg passer inn blant elevene på skolen Det er mange som forventer at jeg skal gjøre det godt på skolen Lærerne mine bryr seg om meg Jeg kjeder meg på skolen Jeg må ofte bruke helgene til å gjøre skolearbeid Jeg gruer meg ofte til å gå på skolen trinn 9. trinn 10. trinn VG1 VG2 VG Kilde: Ungdata 26

27 Frafall videregående skole Det er litt større frafall (i prosent) fra videregående skole i Nittedal enn i Akershus som helhet, og noe mindre frafall enn gjennomsnittet for hele landet. Frafallet i Nittedal er på nær 22 pst. Denne gruppen vil statistisk sett skåre lavere på sentrale sosioøkonomiske størrelser og dermed ha betydelig økt risiko for dårlig helse, både fysisk og psykisk. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Utdanning, og særlig det å fullføre en grunnutdanning, er en avgjørende ressurs for sikre god helse gjennom livsløpet. Undersøkelser har vist at det er sosial ulikhet i frafall fra videregående skoler i Norge. Dette vises for eksempel ved at blant ungdom som har foreldre med grunnskole som lengste fullførte utdanning, er andelen som dropper ut større enn blant ungdom som har foreldre med videregående eller lengre utdanning. Kilde: Helsedirektoratet Tabell 5: Frafall i videregående skole. Andel og antall elever ( ). 3-års glidende gjennomsnitt Årlig antall Prosent Hele landet ,5 Akershus ,0 Nittedal 65 21,8 Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år. Tallene omfatter også elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Personer som etter 5 år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. Det er tatt utgangspunkt i personens bostedskommune det året han eller hun startet på grunnkurs i videregående opplæring. 27

28 3.2.7 Barn og unge i nærmiljøet Diagram 26: Andel ungdomsskoleelever som svarer «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» på spørsmål om lokalmiljøet sammenlignet med landet for øvrig Nittedal Ungdata 2014 Fornøyd med lokalmiljøet Nok lokaler for å treffe andre unge Bra tilbud av idrettsanlegg Godt kulturtilbud Godt kollektivtilbud Trygt nærområde Kilde: Ungdata Spørreundersøkelse på de tre ungdomsskolene i januar 2015 Nittedalsungdommer gir omtrent de samme tilbakemeldinger på nærmiljøet som ungdom i resten av landet, med unntak av kulturtilbudet Skilsmisser og separasjoner Antall skilsmisser i året har variert fra 40 til 65 tilfeller i tidsrommet 2000 til og 2013 hadde det laveste antall skilsmisser i perioden. Statistikken gir ikke oversikt over samlivsbrudd blant samboere. Antall separasjoner i samme periode er en del høyere, noe som innebærer at ikke alle separasjoner fører til skilsmisse. Undersøkelsen "Parental Divorce: Psychological distress and adjustment in adolescent and adult offspring", et arbeid gjort ved Folkehelseinstituttet viste bl.a. følgende: Mange opplever angst og depresjon som følge ev egen skilsmisse. Skilsmisse kan føre til angst og depresjon hos barn når de blir voksne. Jenter som opplever samlivsbrudd har en mer negativ utvikling med hensyn til symptom på angst og depresjon, selvfølelse, velvære og skoleproblem enn de som ikke opplever samlivsbrudd. Samlivsbrudd gir høy risiko for langvarig arbeidsuførhet og øker risikoen for å komme under fattigdomsgrensen i inntekt. Kilde: Folkehelseinstituttet 28

29 Diagram 27: Antall separasjoner og skilsmisser pr år (utfra mannens bosted ved hendelsen). Nittedal Kilde: SSB Barnevern Barnevernsstatistikken i Nittedal avviker i liten grad fra landsgjennomsnittet. Antall bekymringsmeldinger til barnevernet gikk opp fra 2012 til 2013, men gikk ned 11 pst i I 2014 ligger Nittedal litt over landsgjennomsnittet når det gjelder antall undersøkelser. Når det gjelder antall undersøkelser konkludert med tiltak, ligger Nittedal litt under landsgjennomsnittet. Antall plasserte barn økte fra 2012 til (Kostra 2014) Desto tidligere en klarer å identifisere barn som er utsatt for risikofaktorer og sette i verk tiltak, jo mer sannsynlig er det at barnet klarer seg bra. Risikofaktorer kan være foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige/trygdemottakere, fattigdom i familien osv. En indikasjon på tidlig identifisering kan være at helsestasjon, barnehage, skole eller NAV melder sin bekymring om et barn til barnevernet. 29

30 Diagram 28: Andel barn med undersøkelse i barnevernet Kilde: Kostra Diagram 29: Andel barn med barnevernstiltak ift innbyggere 0-17 år Kilde: Kostra Det er viktig å følge denne utviklingen over tid, og se hvordan den utvikler seg i Nittedal i forhold til resten av landet. Det er vanskelig å si hva som er et «passe» nivå når det gjelder antall barnevernssaker. Tabell 6: Aktivitetsutvikling - Nittedal barneverntjeneste Indikator Mottatte bekymringsmeldinger Avsluttede undersøkelser pr Antall barn med hjelpetiltak Antall barn plassert i fosterhj./inst Kommunens tilsynsansvar * Kilde:KOSTRA *Nittedal kommune har tilsynsansvar for fosterbarn som bor i Nittedal, både de som er plassert av Nittedal og av andre kommuner. 30

31 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Lavere andel lavinntekthusholdninger i Nittedal Lav arbeidsledighet i Nittedal Sykefravær, legemeldt Uføretrygd (andelen er på linje med resten av Akershus, men betydelig lavere enn i landet for øvrig) Økonomisk sosialhjelp Utdanningsnivå Trivsel og mestring i skolen Høy grad av trivsel i ungdomsskole og videregående skole Frafall videregående skole Nittedal har fortsatt flere elever som ikke fullfører vgs enn i Akershus Skilsmisser og separasjoner Antall varierer fra år til år Lav arbeidsledighet i kommunen Nærhet til Oslo gir et stort arbeidsmarked Påvirkes av f.eks. den yrkesmessige sammensetningen i kommunen. Komplekse og sammensatte årsaker knyttet til brukernes utfordringer til livsoppholdsutgifter, bokostnader, økt fokus på barns vilkår, etc, og reduksjon i arbeidsmarkedstiltak for spesielle grupper Forebyggende arbeid for å motvirke mobbing og utenforskap i skolen. God tilpasset opplæring som fører til faglig mestring. Manglende faglig mestring, psykiske eller psykososiale problemer, manglende motivasjon, skoletretthet, feilvalg, fysisk sykdom, vanskelige hjemmeforhold, rusproblemer, graviditet og barn mm. Lav inntekt kan medføre at barn ikke får deltatt i aktiviteter på lik linje med venner Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig helse, sykdom og for tidlig død Få barn fra lavinntektsfamilier kan gi større konsekvenser for de enkelte Arbeidsledighet gir betydelig økt risiko for sykdom Kostnader for kommunen, samfunnet og den enkelte Redusert inntekt Ensomhet og isolasjon Medfører økt risiko for helsemessige problemer Økte kostnader for kommunen, og for den enkelte Mennesker med høyere utdanning har en sunnere livsstil og begår mindre kriminalitet mm. Flere elever fullfører og består videregående skole og utvikler psykiske problemer. Helse har en klar sammenheng med utdannelsesnivå. Redusert funksjonsnivå og psykiske plager voksne og barn. 31

32 Barnevern Nittedal skiller seg ikke ut i forhold til resten av landet Flere familier med behov for bistand, lavere terskel for kontakt eller melding, barnevern fanger opp flere. Risikofaktorer for barn: foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige eller trygdemottakere og fattigdom. Tidlig identifisering og iverksettelse av tiltak for barn som er utsatt for risikofaktorer, øker sannsynlighet for at barna klarer seg bra. 3.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø (miljørettet helsevern) Drikkevannskvalitet Drikkevannet i Nittedal er av svært god kvalitet. Nesten alle hus er tilknyttet interkommunalt vannverk. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli er en av de mest sentrale kontrollparametrene. Tabell 7: Drikkevannskvalitet hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet, tilfredsstillende analyseresultater, prosent. År 2013 Geografi Hele landet 89,4 Akershus 93,1 Nittedal 100,0 Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank Andelen personer tilknyttet vannverk med ulik kvalitet på drikkevannsforsyningen mtp, E. coli/ koliforme bakterier og leveringsstabilitet i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktige vannverk (vannverk som forsyner minst 50 fastboende personer og/eller 20 husstander). Tallene omfatter både private og kommunale vannverk Badevannskvalitet Nittedal kommune kontrollerer hver sommer badevannskvaliteten i Nitelva og i noen vann og tjern i kommunen som brukes regelmessig til bading. Vannkvaliteten inndeles etter bakterietallet i «god», «mindre god» og «dårlig». Stort sett har vannkvaliteten vært «god», noen ganger «mindre god», men de senere årene aldri «dårlig» slik at vi har måttet advare mot bading. Vi ser at badevannskvaliteten har klar sammenheng med nedbør. Når det er mye nedbør stiger vannstanden i vann og elv, og forurensninger fra bredden skylles ut i vannet. Nedbør fører også til sterkere avrenning fra landbruket. Det er oftest rett etter nedbør at vi har fått «mindre gode» prøveresultat. Stikkprøver få dager etterpå, når det har vært oppholdsvær, har igjen vist «god» vannkvalitet. 32

33 Risikoen for å bli syk ved bading i friluftsbad (badestrand e.l.) eller i et svømmebasseng i Norge er normalt liten. Dette skyldes bl.a. at det er få badestrender/badeplasser som ligger nær utslipp av avløpsvann. Kilde: Folkehelseinstituttet Gang- og sykkelveier I 2014 var det 19 km med kommunale gang- og sykkelveier i Nittedal. Standarden er flere steder for dårlig til å tilfredsstille egen vegnorm og Statens veivesen sine håndbøker. Gang- og sykkelveier kan være viktige indikatorer som synliggjør kommunens tilrettelegging av fysisk aktivitet i nærmiljøet og i kommunen generelt. Gang- og sykkelveger gjør det mulig å øke hverdagsaktiviteten ved å gå eller sykle til skole, jobb og fritidsaktiviteter på en aktiv, trygg og miljøvennlig måte. Kilde: Kommunebilder 2011, Fylkesmannen Akershus Tabell 8: Antall kilometer gang- og sykkelveier med kommunalt ansvar Nittedal Kilde: SSB Nærhet til rekreasjonsareal og nærturterreng Nittedal er en grønn bygd. Det gjenspeiles også i tallene med andel av befolkningen bosatt i tettsteder med trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng. Andelen med nærhet til nærturterreng er vesentlig større blant de som bor i tettsteder i Nittedal enn i nabokommuner, Akershus og landet for øvrig. Tabell 9: Andel bosatte i tettsteder med trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng (prosent) 2013 Andel med trygg tilgang til rekreasjonsareal Andel med trygg tilgang til nærturterreng Kilde: SSB Lørenskog Skedsmo Nittedal Akershus hele landet Alle aldre Under 20 år Alle aldre Under 20 år

34 3.3.5 Opplevelse av mobbing på skolen Gjennom Ungdataundesøkelsen oppgir 13 pst av elevene i 10. trinn at de blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida minst en gang i måneden. Mobbing på digitale medier er høyere i ungdomsskolen enn på videregående. På ungdomsskolen oppgir 6-8 pst at de er utsatt for digital mobbing en gang pr mnd eller oftere. En studie i 2011 blant nærmere 9000 ungdommer og deres foreldre, peker ut mobbing på skolen og problemer med skoleresultater som viktige risikofaktorer for psykiske vansker blant ungdom. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram 30: Digital mobbing. «Blir du selv utsatt for plaging eler trusler fra andre unge via internett eller mobil?» Kilde: Ungdata: Grafen over viser hvordan ungdom i Nittedal på ulike trinn blir utsatt for plaging/trusler via internett eller mobil. Digital mobbing skjer i større grad i ungdomskolen enn i videregående skole. Det er særlig i 9. og 10.trinn ungdom opplever digital mobbing. Ungdataundersøkelsen fra januar 2015 viser at 6 pst av guttene og 8 pst av jentene på ungdomsskolene blir utsatt for plaging eller trusler fra andre unge via internett eller mobil minst en gang i mnd. Nittedal har 0-visjon for mobbing. 34

35 3.3.6 Opplevelse av vennskap i ungdomsalderen 14 pst av elevene på ungdomsskolen melder at de ikke har faste venner. Til tross av dette melder 91 pst at de har en fortrolig venn. 88 pst sier at de er fornøyde med vennene sine. Det er flest gutter som melder at de ikke har faste venner. Diagram 31: Jevnaldrende faste vennskap: Når du er sammen med venner/kamerater, er du da som oftest sammen med Én eller to faste Én eller to faste venner som ofte er med i en gruppe andre ungdommer En vennegjeng som holder sammen Ikke faste venner Kilde: Ungdata: Spørreundersøkelse på de tre ungdomsskolene november 2010/2012 og januar 2015 viser at vennskap har forandret seg noe i løpet av fem år. Vi kan se at det fortsatt er ca 15 pst (tilsvarer ca 80 elever) på ungdomsskolen som ikke har faste venner Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Drikkevannskvalitet Drikkevannskvaliteten er god Nesten alle hus i Nittedal er tilknyttet interkommunal vannforsyning. Liten risiko for smitte av for eksempel e.coli. Gang- og sykkelveier 19 km kommunale gang- og sykkelveier i 2014 Geografiske årsaker, spredt boligbygging. Barn kjøres til aktiviteter. Mer forurensning. Mindre muligheter for fysisk aktivitet i hverdagen. Trafikksikkerhetsrisiko. 35

36 Badevannskvalitet God til middels Nedbør, avrenning fra landbruk, kommunaltekniske anlegg og områder med avføring fra dyr, både husdyr og ville dyr. Risiko for smitte av TBK hvis ikke tilfredsstillende badevannskvalitet. Nærhet til rekreasjonsarealer og nærturterreng De fleste boområder har god tilgang til naturen Nittedals geografiske beliggenhet Aktiv fritid Mobbing Mobbing forekommer i Nittedal. Det skjer i skolen, på fritiden, og på sosiale medier. Sammensatte og komplekse forklaringer avhengig av skolemiljøet, læringsmiljøet, hjemmemiljøet og individuelle faktorer. Fysiske og psykiske plager. Reduksjon av funksjonsevne og tap av livskvalitet. Opplevelse av vennskap i Nittedal Ungdataundersøkelsen viser at de fleste ungdommer i Nittedal har venner. Mangel på vennskap kan gi: - Ensomhet - Mistillit - Psykiske plager 3.4 Skader og ulykker Sykehusinnleggelser etter ulykker I perioden ligger det samlede antallet sykehusinnleggelser etter ulykker i Nittedal lavere enn landsgjennomsnittet, men noe høyrere enn gjennomsnittet i Akershus. For menn i Nittedal er tallet 12,8 pr og 13,1 pr for kvinner. For kvinner ligger Nittedal høyere enn både lands- og fylkesgjennomsnittet. Antall innleggelser i Nittedal, samlet har økt relativt mye fra (216) til (254). Dette støttes også og av våre interne tall fra fagsystemet Gerica. Personskader etter ulykker: Selv om dødeligheten av skader og ulykker har gått nedover siden 1950-tallet er ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og økt behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er et betydelig potensial for forebygging av ulykker. Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene. 36

37 Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Selv om dødeligheten av skader og ulykker har gått nedover siden 1950-tallet er ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er et betydelig potensial for forebygging av ulykker. Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene. Diagram 32: Sykehusinnleggelser etter ulykker, gjennomsnitt Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med skader per 1000 innbyggere per år, standardiserte tall. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt, dvs. antall innleggelser i årlig gjennomsnitt i perioden Diagram 33: Sykehusinnleggelser på Ahus Kilde: Gerica/eLink Antall innleggelser på Akershus universitetssykehus pr. år for de som har helse og omsorgstjenester, eller vil komme til å trenge det etter utskrivning. 37

38 Diagram 34: Sykehusinnleggelser hoftebrudd, gjennomsnitt Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder) Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Sykehusinnleggelser etter ulykker 254 personer innlagt i årlig gj. snitt fra Nittedal Mange: Trafikk, fritid/idrett, hjemmeulykker. Vi mangler statistikk over årsaker. Redusert funksjon og livskvalitet. Kostnader. Av 254 innleggelser skyldes 29 hoftebrudd Indre faktorer: tidligere fall, medisinbruk, sykdommer, svekket gange og balanse, stillesittende liv, frykt for fall, mangelfull ernæring, svekkede kognitive funksjoner og syn Ytre faktorer: omgivelsesfaktorer (dårlig lys, glatte eller ujevne underlag, dårlig strøing om vinteren m.m.), dårlige sko og klær. Samfunnsøkono miske konsekvenser (et hoftebrudd koster mellom og en million kroner det første året). Kunnskapsoppsummeringer tilsier at det er mulig å redusere antall lårhalsbrudd med opp til 50 pst. 38

39 3.5 Helserelatert atferd Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge. Faglige anbefalinger for barn og unge er minst 1 time daglig fysisk aktivitet fra moderat til intensiv aktivitet. Faglige anbefalinger for voksne er en minst ½ time daglig, men det er vist helsegevinst ved å øke aktiviteten opp til 5 timer i uka. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram 35: Barn og unge. Fysisk aktivitet- andpusten eller svett. Hvor ofte er du andpusten eller svett? Andel i pst i de ulike klassetrinnene trinn 9. trinn 10. trinn VG1 VG2 VG Minst 3 ganger i uka 1-2 ganger i uka 1-2 ganger i måneden Sjelden/aldri 6 Kilde: Ungdata 2015 Av diagrammet ser vi at den fysiske aktiviteten avtar med økende alder. Helsedirektoratets anbefaling er en time fysisk aktivitet om dagen inntil fylte 18 år. 39

40 Diagram 36: Sosiale medier. Når på døgnet er du mest aktiv på sosiale medier (Facebook, Instagram o.l.)? trinn 9. trinn 10. trinn VG1 VG2 VG Hele tida I skoletida På ettermiddagen Aldri Kilde: Ungdata Kosthold I ungdomsundersøkelsen i Nittedal 2015 oppga av 73 pst av elevene på 8.trinn, 69 pst på 9.trinn og 63 pst på 10.trinn at de spiste frokost hver dag. På videregående skole er tilsvarende tall ca. 60 pst. Kun 63 pst av elevene på 10. trinn oppgir at de spiser regelmessig lunsj. De fleste trenger påfyll av energi om morgenen og i løpet av dagen for at kroppen skal fungere. Det kan være vanskeligere å konsentrere seg, og både humør og arbeidslyst kan bli dårligere når frokosten og lunsj droppes. Kilde: Helsedirektoratet (matportalen.no) 40

41 Diagram 37: Måltidsvaner. Hvor ofte pleier du å spise følgende i løpet av en uke? (Andel «Hver dag») Frokost trinn 9. trinn 10. trinn VG1 VG2 VG3 Lunsj/formiddagsmat/niste Middag Kilde: Ungdata Spørreundersøkelsen viser at mange ungdommer ikke spiser regelmessige måltider i løpet av dagen Uønsket seksuell oppmerksomhet Diagram 38: Andel i ungdomsskolealder som svarer «Ja» på spørsmål om å ha opplevd klart uønskede seksuelle handlinger og seksuell oppmerksomhet fra andre. At noen sendte deg noe med seksuelt innhold gjennom elektroniske medier (mobil eller Internett)? At noen uoppfordret viste deg seksuelt ubehagelige bilder eller ting? At noen spredte seksuelle rykter om deg? Å bli tatt på brystene eller i skrittet mot din vilje? 7 14 Å bli kysset mot din vilje? 6 8 Å bli holdt fast eller klemt på en seksuell måte mot din vilje? 3 7 At noen spredte bilder av deg avkledd på elektroniske/sosiale medier? 2 2 Gutter Jenter Kilde: Ungdata

42 Både gutter og jenter opplever uønskede seksuelle handlinger eller seksuell oppmerksomhet fra andre allerede på ungdomsskoletrinnet Kriminalitetsforebyggende arbeid Kriminalitetsforebygging: Kriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem. Den rammer mange og påfører samfunnet store kostnader. Årsakene til kriminalitet er komplekse og kan bare bekjempes gjennom et bredt spekter av tiltak innen mange sektorer og mange nivåer. Det dreier seg ikke bare om å forebygge kriminalitet, men om å skape et trygt og inkluderende samfunn som er godt å leve i, der ingen faller utenfor eller blir marginalisert. Kilde: Handlingsplan - Gode krefter. Justis- og beredskapsdepartementet (2012) Tabell 10: Utvikling av kriminalitet i Nittedal Forbrytelse / Årstall Førstegangskriminelle under 18 år Vinning Inkludert i dette: nasking Familievold: - meldt til politiet - meldt til barneverntjenesten Narkotika Utekontakten, Antall ungdom på ruskontrakt gjennom Politiet: Frivillige: Skadeverk Brukte kroner for reparasjoner etter skadeverk/ fjerning av tagging , , , * Kilde: Nittedal lensmannskontor, barnevernstjenesten, utekontakten, Nittedal Eiendom KF, og skolene. *Tallet inkluderer et etterslep på reparasjoner fra tidligere år. 42

43 Diagram 39: Vold i nære relasjoner; Har en voksen i familien din noen gang slått deg med vilje? trinn 9. trinn 10. trinn VG1 VG2 VG Nei, aldri Ja, 1 gang 2-4 ganger 5 ganger eller mer Tobakk, alkohol og andre avhengighetsdannende midler Røyking: I ungdataundersøkelsen i 2015 oppgav 1 pst av elevene i ungdomsskolen og 6 pst i videregående skole i Nittedal at de «røyker minst ukentlig». Bruk av snus: Andelen som bruker snus øker, på lik linje med andre rusmidler, med alderen. Bruk av alkohol: I en undersøkelse i 2015 blant elevene på ungdomsskolen og VG1 oppga 97 pst (74 pst i 2012) av elevene i 8.trinn, 86 pst (60 pst i 2012) i 9.trinn, 74 pst (44 pst i 2012) i 10.trinn at de aldri drakk alkohol. Blant elevene VG3 oppga 24 pst at de aldri drakk alkohol og 33 pst at de ofte drakk alkohol mer en fem ganger i løpet av det siste halvåret. Bruk av hasj og marihuana: Kompetansesenter Rus oppgir at det ofte er underrapportering av bruken av rusmidler i ungdomsundersøkelsen da ungdommene vet at dette er ulovlig. Fagpersoner og ungdom selv tror også at det er tilfellet i Nittedal. 43

44 Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere, og 25 prosent av dagligrøykerne dør år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere. Kilde: Folkehelseinstituttet Samtidig som røykingen går ned i befolkningen, øker snusbruken. Helsevirkningene av snusbruk er mindre enn av røyking på kort sikt, men det er lite kunnskap om langtidsvirkningene. Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker mest skader i Norge. Det har vært en betydelig økning i alkoholkonsumet i Norge de siste årene, selv om det de siste årene har skjedd en utflating og også tegn til en viss nedgang. Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet. 44

45 Diagram 40: Ungdomsskoleelevers bruk av rusmidler 2015 sammenlignet med landet med ungdom i landet for øvrig beregnet i pst. Nittedal Ungdata 2014 Røyker 1 3 Snuser 3 5 Får lov til å drikke alkohol 4 7 Drukket seg beruset Blitt tilbudt hasj 7 11 Brukt hasj Kilde: Ungdata Undersøkelsen viser at Nittedals ungdom ligger under landsgjennomsnittet på alle områder. Diagram 41: Rusmidler beruset. Hvis du tenker spesielt på de siste seks månedene, hvor mange ganger har du drukket så mye alkohol at du tydelig har kjent deg beruset? Andel i pst trinn 9. trinn 10. trinn VG1 VG2 VG Aldri 1 gang 2-4 ganger Fem ganger eller mer Kilde: Ungdata Spørreundersøkelse på Bjertnes og ungdomsskolene januar

46 Diagram 42: Tobakk og rusmidler bruk av rusmidler sist år Spørsmål: Hvor mange ganger har gjort noe av dette det siste året. Andel i pst. Drukket så mye at du har følt deg tydelig beruset Brukt hasj eller marihuana Brukt dopingmidler (f.eks. anabole steroider) Brukt andre narkotiske stoffer trinn 9. trinn 10. trinn VG1 VG2 VG Kilde: Ungdata Andelen ungdom som har drukket seg beruset eller brukt hasj, minst en gang det siste året øker med alder. Hver 6. elev i vg3 har brukt hasj eller marihuana, og 3 av 4 i Vg3 har vært tydelig alkoholberuset. Bruken av andre narkotiske stoffer eller dopingmidler er liten Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Fysisk aktivitet Barn og unges fysiske aktivitet synker med økende alder. Flere aktiviteter for barn og unge som ikke har fysiske elementer i seg. Mindre fysisk hverdagsbevegelse som en konsekvens av økt bilkjøring. Dårlig motorikk. Økt falltendens. Utvikling av livsstilssykdommer. Dårligere livskvalitet. Kosthold 2015: Ungdata undersøkelsen viser at for mange ungdommer ikke spiser regelmessige måltider. Foreldre sørger ikke for at ungdommene spiser frokost. Foreldre sørger ikke for at ungdommene har med matpakke til skolen. Svekket konsentrasjon, humørsvingninger, lite ork til fysisk aktivitet. Dårlig mestring på skolen. Ikke tilstrekkelig amming Feilinformasjon (internett og familie), kulturelle forskjeller Negative konsekvenser for mors og barnets helse Uønsket seksuell oppmerk somhet ungdoms -skolen Både gutter og jenter opplever uønskede seksuelle handlinger eller seksuell oppmerksomhet fra andre på ungdomsskoletrinnet. Kan utvikle dårlig selvbilde. Kan utvikle sosiale og psykiske problemer. 46

47 Røyking og bruk av snus Det er færre ungdommar i Nittedal som røyker og snuser sammenliknet med landet for øvrig. Tallet øker på videregående skole. Kopiering av vaner hos foreldre, jevnaldrende og søsken holdninger, normer og regler i omgivelsene, ønske om å framtre som voksen, mestring av tristhet, ensomhet og depresjon, vektkontroll Økt risikoen for luftveissykdommer, kreft og hjerte- karsykdommer Redusert fruktbarhet Økt dødelighet Alkohol/ hasj 2015: Hver 6. elev i vg3 har brukt hasj eller marihuana, og 3 av 4 i Vg3 har vært tydelig alkoholberuset. I 10.klasse har hver 4. elev vært beruset av alkohol 2015: Tidligere viste statistikken at det var enklere å få tak på hasj i Nittedal enn landet for øvrig. Nå oppgir 7 pst av ungdomsskoleelevene at de har blitt tilbudt hasj i 2015 mot 10 pst i Informasjonsarbeid til elever og foreldre har virkning. Lav tilgjengelighet. Politiets arbeid mot salg av rusmidler har hatt effekt. Med stort alkoholbruk i ungdomstiden øker risikoen for alkoholisme som voksen. Beruset ungdom har større risiko for å bli utsatte for ulykker, begå kriminalitet eller å være en av partene i festvoldtekter. Ungdom som bruker hasj har økt risiko for psykiske lidelser, ikke å fullføre vgs og å begå kriminelle handlinger Kriminalitet Politiets statistikk viser at det begås mindre kriminalitet i Nittedal enn i resten av landet. Resultatene i Ungdata forteller at Nittedal ligger på landsgjennomsnittet. Nittedal lensmannskontor gjør mer beslag av narkotiske stoffer. Dette betyr ikke at det er mer narkotika i Nittedal nå, men heller et resultat av at politiet har mer tid til å etterforske denne typen av kriminalitet. Tiltaket med «ruskontrakt» som en alternativ dom for bruk av hasj har vist seg å være et godt og effektivt rehabiliteringstiltak for ungdom med langvarige hasjproblemer. Risikofaktorer ved kriminalitet: Lidelse for den som blir utsatt Lidelse for familie til den som begår kriminalitet Lidelse for den som utsetter andre for kriminalitet Store kostnader for samfunnet 47

48 3.6 Helsetilstand Diabetes Litt flere nittedøler i alderen år bruker medisiner mot diabetes II enn gjennomsnittet i Akershus, men litt færre enn gjennomsnittet for Norge som helhet. Det er flere menn enn kvinner som bruker slike medisiner. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forekomsten av type 2-diabetes er usikker og behandling av sykdommen varierer. Kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Andre trenger medikamenter for å få ned blodsukkeret, og bruk av midler til behandling av type 2-diabetes kan brukes som en indikator på forekomst av type 2-diabetes i befolkningen. Med årene kan imidlertid insulinproduksjonen reduseres, og det blir nødvendig med insulinsprøyter på samme måte som ved type 1-diabetes. Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2-diabetes kan derfor gjenspeile befolkningens levevaner. I Nittedal kommune har det vært en jevn økning i forbruket av medisiner mot diabetes de siste årene, slik som i resten av landet. Diagram 43: Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år) per Standardisert Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank Brukere av legemidler utlevert på resept til personer år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3- årsperioder). 48

49 Tabell 11: Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år) kjønn samlet, per 1000, standardisert: År Geografi Hele landet 29,1 30,7 32,0 33,0 33,7 Akershus 27,1 28,4 29,6 30,7 31,4 Nittedal 27,5 28,9 30,1 31,4 32,2 Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank Brukere av legemidler utlevert på resept til personer år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3- årsperioder) Hjerte- og karsykdommer Medikamenter mot hjerte- og karsykdommer (unntatt kolesterolsenkende midler), brukere 0-74 år: I Nittedal kommune har det vært en økning i bruk av disse medikamentene fra 2007 til Det er noen flere menn enn kvinner som bruker slike medisiner, og forskjellen på forbruket til kvinner og menn er større i Nittedal enn i Akershus eller landet som helhet. Menn i Nittedal har større forbruk enn landsgjennomsnittet for menn, mens kvinner har mindre forbruk enn landsgjennomsnittet for kvinner. Kolesterolsenkende medikamenter, brukere 0-74 år: Det har det vært en gradvis økning i bruk av kolesterolsenkende medikamenter fra 2007 til Økningen har vært omtrent like stor for kvinnene som for mennene, men det var noen flere menn enn kvinner per 1000 som brukte disse medikamentene i årlig gjennomsnitt i Bruken av slike medisiner er økende i hele landet i denne perioden, men er noe lavere i Nittedal enn i resten av landet. Samtidig har det i mange år vært en nedgang i dødelighet av hjerte/kar-sykdommer. Det er vanskelig å vite om den økte bruken skylles høyere kolesterol i befolkningen pga. endrede spisevaner, mer overvekt og mindre mosjon, eller om det er legene som er raskere til å ta slike medisiner i bruk. Tabell 14 viser er liten økning i antall som får diagnose hjerte/kar-sykdommer, men kanskje kan økningen i medisinbruken ha medvirket til lavere dødelighet. Sykehusinnleggelser: Antall sykehusinnleggelser for hjerte- og karsykdommer har holdt seg ganske konstant de senere årene. Litt reduksjon i antall innleggelser av kvinner i Nittedal. Dødelighet, 0-74 år: Det har vært en gradvis reduksjon i dødelighet pga. hjerte- og karsykdommer i Nittedal fra 1998 til Dødelighet i Nittedal for begge kjønn for perioden ligger noe under landsgjennomsnittet. Dødeligheten for menn er betydelig høyere enn for kvinner. Forventet levealder etter utdannelse og kjønn: De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. 49

50 Hjerte- og karsykdommer omfatter blant annet hjerteinfarkt, angina pectoris (hjertekramper) og hjerneslag. Jo flere som er ikke-røykere, har et gunstig kosthold, mosjonerer daglig og har normal kroppsvekt, jo færre vil få infarkt i en befolkning. Kilde Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Utbredelsen av hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Det har vært nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking og fysisk inaktivitet tyder på at lidelsene fortsatt vil ramme mange. Tabell 12: Brukere av medisiner mot hjerte- og karsykdommer (unntatt kolesterolsenkende midler) 0-74 år, per 1000, standardisert År Geografi Legemiddelgruppe Kjønn Hele landet Akershus Nittedal Midler mot hjerte- og karsykdommer (C unntatt C10) Midler mot hjerte- og karsykdommer (C unntatt C10) Midler mot hjerte- og karsykdommer (C unntatt C10) menn 129,1 132,6 135,4 137,9 140,1 kvinner 127,2 129,7 131,4 132,9 134,3 menn 129,2 132,5 135,0 136,7 138,1 kvinner 123,5 126,2 127,9 129,3 130,7 menn 133,5 137,3 140,4 142,0 143,7 kvinner 119,4 123,0 125,8 128,1 129,4 Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Tabell 13: Brukere av kolesterolsenkende legemidler 0-74 år pr Standardisert. År Geografi Legemiddelgruppe Kjønn Hele landet Akershus Nittedal Kolesterolsenkende midler (C10) Kolesterolsenkende midler (C10) Kolesterolsenkende midler (C10) menn 79,1 82,6 85,5 87,4 88,1 kvinner 62,8 66,0 68,5 69,7 69,8 menn 80,1 83,0 85,5 87,2 87,9 kvinner 59,2 62,1 64,7 66,4 66,8 menn 73,1 77,7 81,2 82,6 84,2 kvinner 50,7 53,6 56,0 58,7 60,4 Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. 50

51 Tabell 14: Primærhelsetjenesten,. Brukere med diagnose på hjerte- og/eller karsykdom pr 1000, standardisert. År Geografi Alder Sykdomsgruppe Hele landet Akershus Nittedal 0-74 år Hjerte- og karsykdomsdiagnoser, totalt (K70-99) 103,9 104, år Hjerte- og karsykdomsdiagnoser, totalt (K70-99) 15,6 16, år Hjerte- og karsykdomsdiagnoser, totalt (K70-99) 101,7 102, år Hjerte- og karsykdomsdiagnoser, totalt (K70-99) 14,8 15, år Hjerte- og karsykdomsdiagnoser, totalt (K70-99) 102,3 104, år Hjerte- og karsykdomsdiagnoser, totalt (K70-99) 13,0 13,2 Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank Antall unike personer 0-74 år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder). Tabell 15: Innleggelser for hjerte- og karsykdommer pr Standardisert. År Geografi Sykdomsgruppe Kjønn Hele landet Akershus Nittedal Hjerte- og karsykdommer (I00-I99) Hjerte- og karsykdommer (I00-I99) Hjerte- og karsykdommer (I00-I99) menn 19,9 19,9 20,0 19,6 kvinner 16,5 16,4 16,3 15,9 menn 18,9 18,7 18,8 18,4 kvinner 15,8 15,5 15,2 14,7 menn 18,7 19,3 19,9 19,7 kvinner 15,2 14,8 14,6 14,0 Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). 51

52 Diagram 44: Dødelighet av hjerte- og karsykdommer (0-74 år) per Standardisert: Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank Antall døde i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 10-årsperioder). Tabell 16: Forventet levealder etter utdanning leveår. År Geografi Utdanningsnivå Kjønn Hele landet Akershus Nittedal Grunnskole Videregående eller høyere Grunnskole Videregående eller høyere Grunnskole Videregående eller høyere menn 75,61 kvinner 81,07 menn 80,97 kvinner 85,28 menn 75,84 kvinner 80,83 menn 81,58 kvinner 85,81 menn 76,12 kvinner 81,74 menn 80,58 kvinner 85,35 Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank Forventet levealder etter høyeste fullførte utdanningsnivå, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. Statistikken viser 15 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 15- årsperioder). 52

53 3.6.3 Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Medikamenter mot KOLS og astma, brukere år: For kvinner har det vært små endringer i bruken av disse medikamentene i Nittedal kommune fra 2005 til 2013, for menn litt økning. Bruken i Nittedal er nå noe lavere enn i Akershus fylke, omtrent som i landet som helhet, både for kvinner og for menn. Det er flere kvinner enn menn per 1000 som bruker slike medisiner. Kontakt med helsevesenet: I var 117 personer hos fastlege eller legevakt med diagnosen KOLS (årlig gjennomsnitt) fra Nittedal kommune. I samme periode var det rundt 26 personer over 45 år som hadde dag-, eller døgnopphold i spesialisthelsetjenesten med diagnosen KOLS. Befolkningsundersøkelser i Norge viser at forekomsten av astma har økt de siste 20 årene, spesielt hos barn. Kilde: Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer, Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Om lag nordmenn har trolig KOLS, av disse har mer enn halvparten diagnosen uten å vite om det. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking som forklarer to av tre tilfeller, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle. Forekomst av KOLS øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår, og kan si noe om røykevaner. Tabell 17: Brukere av KOLS- og astmamedikamenter, KOLS og astma, legemiddelbrukere (45-74 år) per Standardisert. År Geografi Kjønn Hele landet Akershus Nittedal menn 76,5 76,6 77,6 78,9 80,7 82,4 84,1 kvinner 108,4 108,3 109,2 110,7 113,1 115,3 117,2 menn 78,2 78,1 79,3 80,5 82,9 84,0 85,3 kvinner 114,7 114,1 114,3 115,6 118,4 120,1 121,4 menn 67,1 67,7 71,0 75,4 79,1 80,7 82,4 kvinner 116,2 113,3 112,1 111,2 112,0 113,3 117,1 Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank Brukere av legemidler utlevert på resept til personer år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst én resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). 53

54 3.6.4 Smerter Smertestillende medikamenter, brukere 0-74 år: Norge har generelt et høyt forbruk av smertestillende medisiner i forhold til andre land i vesten. Forbruket øker betydelig med alderen. Forbruket i Nittedal er omtrent som gjennomsnittet for hele landet. Kroniske smertetilstander og psykiske lidelser er de viktigste årsaker til at menn og kvinner faller ut av arbeidslivet før pensjonsalderen. Anslagsvis 30 prosent av voksne har kroniske smerter i Norge i dag. Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken, men en rekke andre lidelser kan også føre til kronisk smerte. Forekomsten er høyere enn i mange andre europeiske land. Betydelig flere kvinner enn menn sier at de har kroniske smerter, og kvinner er også i langt større grad enn menn sykemeldt og uføre som en følge av kronisk smerte. Kilde: Folkehelseinstituttet Når det gjelder ikke-reseptbelagte medikamenter, viste en undersøkelse gjengitt i Tidsskift for Den norske legeforeningen (Lagerløv P, Holager T, Helseth S et al. 2009) at ungdommens bruk av disse har økt. Undersøkelsen tydet på at smertestillende ble brukt mot «dagliglivets plager» som lett hodepine eller manglende væskeinntak. Tabell 18: Bruk av reseptbelagte smertestillende medikamenter. Legemiddelbrukere per 1000, standardisert, Kjønn menn kvinner Geografi Legemiddelgruppe Alder Hele landet Akershus Nittedal Smertestillende midler (M01A,N02A,N02B,N02C) Smertestillende midler (M01A,N02A,N02B,N02C) Smertestillende midler (M01A,N02A,N02B,N02C) 0-44 år 126,3 166, år 302,4 386, år 124,7 164, år 294,4 374, år 123,1 166, år 305,6 385,4 Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst én resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3- årsperioder). 54

55 3.6.5 Muskel- og skjelettlidelser Bruk av primærhelsetjenesten: Neste ¼ av alle kvinner i Nittedal i alderen år fikk en diagnose innen muskel- og skjelettlidelser av fastlege eller legevakt i Tilsvarende tall for menn var knapt 17 pst. Selv om dette er høye tall, er det omtrent som snittet for Akershus, og litt lavere enn landsgjennomsnittet. Muskel- og skjelettlidelser er en av de hyppigste årsakene til bruk av både tradisjonelle og alternative helsetjenester og -tilbud. Kilde: Tidsskrift for Den norske legeforening, nr23/2010 (S Brage m fl) Muskel- og skjelettlidelser, sammen med psykiske lidelser, er den hyppigste årsaken til sykefravær i Norge. Fysisk aktivitet kan forebygge muskel- og skjelettlidelser. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram 45: Bruk av primærhelsetjenesten, muskel- skjelettlidelser. Primærhelsetjenesten, brukere Muskel- og skjelettsykdomsdiagnoser (ekskl. brudd og skader (L70-71 og L82-99)), per 1000, standardisert, Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank Antall unike personer 0-74 år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder) 55

56 3.6.6 Psykiske lidelser Bruk av primærhelsetjenesten: 2446 personer fra Nittedal kommune fikk diagnose psykiske symptomer eller lidelse av fastlege eller legevakt i årlig gjennomsnitt i perioden Depresjon er den dominerende lidelsen. Psykiske symptomer vs. psykiske lidelser: Legen kan velge å gi pasienter en symptomdiagnose eller en sykdomsdiagnose, avhengig av hvor alvorlig han anser en tilstand å være. F.eks. vil «depresjonsfølelse» være en symptomdiagnose, men «alvorlig tilbakevendende depressiv lidelse» være en sykdomsdiagnose. Medikamenter mot psykiske lidelser, brukere 0-74 år: Bortsett fra medisiner mot ADHD, er det et økende forbruk av slike medisiner med økende alder, både hos menn og kvinner. Forbruket er betydelig større hos kvinner enn hos menn, med unntak av ADHDmedisiner. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forekomsten av psykiske lidelser i Norge er stabil, og er svært vanlig i befolkningen. Ca. en tredel av voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år (inkludert alkoholmisbruk), mens 8 pst av barn og unge til en hver tid har en psykisk lidelse. Sett under ett er angstlidelser den vanligste psykiske lidelsen hos både barn, unge og voksne, fulgt av depresjon. Økt dødelighet, sykmeldinger og uførepensjon er noen av de viktigste følgene av psykiske sykdommer. Tiltak for å utjevne sosial ulikhet vil trolig ha en effekt på utvikling av enkelte psykiske lidelser. Kilde: Folkehelseinstituttet Sosial støtte og utviklet mestringsevne er de viktigste beskyttelsesfaktorene mot utvikling av psykiske lidelser. Kilde: Proposisjon til Stortinget (Folkehelseloven) Diagram 46: Barn og unges bruk av helsetjenester. Hvor mange ganger har du brukt følgende helsetjenester i løpet av de siste 12 månedene? (Andel «Minst én gang») Vanlig lege Legevakt Helsesøster eller skolelege Helsestasjon for ungdom Psykolog eller psykiater trinn 9. trinn 10. trinn VG1 VG2 VG Kilde: Ungdata

57 Diagram 47: Bruk av primærhelsetjenesten, Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank Antall unike personer i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 2 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 2-årsperioder). Tabell 19: Primærhelsetjenesten, brukere (B) Alder 0-74 år Geografi Sykdomsgruppe Måltall Kjønn 2012 År hele Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og årlig kjønn samlet landet P70-99) antall menn kvinner Akershus Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99) årlig antall kjønn samlet menn kvinner Nittedal Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99) årlig antall kjønn samlet menn kvinner Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank Antall unike personer 0-74 år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere 57

58 per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder). Tabell 20: Primærhelsetjenesten, brukere Alder 0-74 år År Geografi Sykdomsgruppe Måltall Kjønn kjønn samlet Psykiske symptomer (P01-29) årlig antall menn Nittedal kvinner kjønn samlet Psykiske lidelser (P70-99) årlig antall menn kvinner Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank Antall unike personer 0-74 år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder). Tabell 21: Brukere av medisiner mot psykiske lidelser Legemiddelbrukere per 1000, standardisert År Kjønn menn kvinner Alder Legemiddelgruppe Geografi år år år år Midler mot psykiske lidelser totalt (N05A,N06A,N05C,N05B) Hele landet 58,7 168,4 84,0 296,8 Akershus 53,7 159,1 79,0 285,2 Nittedal 51,9 146,3 76,9 262,4 Antidepressiva (N06A) Hele landet 25,4 63,8 44,3 123,2 Akershus 22,3 55,1 40,1 108,4 Nittedal 22,2 51,4 40,5 98,3 Sovemidler og angstdempende midler (N05B,N05C) Hele landet 37,5 124,5 51,3 231,5 Akershus 34,7 121,1 49,1 227,3 Nittedal 33,5 107,5 47,0 202,3 ADHD-midler (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) (N06BA) Hele landet 12,6 1,7 7,5 1,6 Akershus 9,9 1,5 6,1 1,4 Nittedal : : : : Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank 58

59 Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst én resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3- årsperioder) Psykisk helse ungdom En betydelig andel av ungdommene sliter med sin psykiske helse. Nittedal skiller seg ikke ut mot landet for øvrig på dette området. Diagram 48: Depressivt stemningsleie og ensomhet. Har du i løpet av den siste uka vært plaget av noe av dette? (Andel «Ganske mye plaget» eller «Veldig mye plaget») Bekymret deg for mye om ting Følt at alt er et slit Hatt søvnproblemer Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert Følt deg ensom Følt håpløshet med tanke på framtida Vært sint og aggressiv Følt deg stiv eller anspent trinn 9. trinn 10. trinn VG1 VG2 VG Kilde: Ungdata

60 3.6.8 Smittsomme sykdommer Generelt meldes det inn få tilfeller av farlige infeksjonssykdommer i Nittedal kommune. Men vi vet at situasjonen på verdensbasis er ustabil. Og nesten alle infeksjonssykdommer har blitt globale pga. økt reisevirksomhet både i arbeid og som ferie. Spesielt bekymringsfull er den økende forekomsten av bakterier som ikke lar seg behandle fordi bakteriene har utviklet motstandskraft mot alle eksisterende antibiotika. Tabell 22: Vaksinasjonsdekning i prosent År Alder 2 år 9 år Geografi Hele landet Akershus Nittedal Hele landet Akershus Nittedal Vaksine Difteri-vaksine 94,0 93,6 96,6 93,4 94,0 96,3 Hib-vaksine 94,8 94,6 97,0 : : : Kikhoste-vaksine 94,0 93,6 96,6 94,1 94,7 96,7 MMR-vaksine 93,2 93,0 95,4 94,5 95,1 95,5 Polio-vaksine 93,8 93,6 96,8 93,3 94,0 96,3 Stivkrampe-vaksine 94,0 93,6 96,8 93,4 94,0 96,3 Pneumokokk 91,9 93,1 95,5 : : : Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank Andelen barn som er fullvaksinerte mot henholdsvis meslinger, kusma, røde hunder (MMR), kikhoste, difteri, stivkrampe, polio og Haemophilus influenzae type B (Hib) og pneumokokk ved henholdsvis 2 og 9 års alder, i prosent av alle barn i aldersgruppen 2 år og 9 år. Statistikken viser 5 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 5-årsperioder). Nittedal kommune har en stabilt god vaksinasjonsdekning i forhold til de sykdommene som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet Smittsomme sykdommer er ikke lenger det største folkehelseproblemet i Norge, men for å holde disse sykdommene i sjakk, er det svært viktig å opprettholde et godt smittevern og et effektivt vaksinasjonsprogram. Kilde: Folkehelseinstituttet 60

61 Tabell 23: Meldinger i MSIS (Meldesystemet for smittsomme sykdommer) Nittedal, 2014 Botulisme: 1 Campylobacteriose: 8 Clostridium difficile: 8 Cryptosporidose: 2 Denguefeber: 0 Difteri: 0 E. coli-enteritt: 4 Flekktyfus: 0 Giardiasis: 3 Gonore: 1 Gulfeber: 0 Kikhoste: 20 Kolera: 0 Kusma: 0 Legionellose: 1 Malaria: 0 Meslinger: 0 MRSA-infeksjon: 2 MRSA-smittebærertilstand: 3 Nephropathia epidemica (musepest): 2 Pest: 0 Poliomyelitt: 0 Rabies: 0 Røde hunder: 0 Salmonellose: 4 Syfilis: 0 Systemisk gr. B streptokokksykdom: 1 Meningokokksykdom: 0 Pneumokokksykdom: 4 Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank Tabellen viser antall tilfeller diagnostisert i tidsrommet for Nittedal 61

62 3.6.9 Kreft I følge Folkehelseinstituttet har kreftdødeligheten i Norge totalt sett endret seg lite fra 1950 til i dag - når vi ser på antall dødsfall per innbyggere og korrigerer for økt levealder. Kreftforekomsten har derimot økt. Det er dessuten større sosioøkonomiske forskjeller i kreftdødelighet i dag enn for 40 år siden, særlig gjelder det lungekreft. De hyppigste kreftformene, også i Nittedal, er prostatakreft og kreft i fordøyelsesorganer for menn og brystkreft og kreft i fordøyelsesorganer for kvinner. Dødeligheten i de yngre aldersgruppene (0-74 år) har gått nedover de senere årene (tabell 24). Det betyr at en økende andel av dem som dør er over 75 år. Diagram 49: Kreft, nye tilfeller per , standardisert, Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank Nye tilfeller av kreft per innbyggere per år. Statistikken viser 10 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 10-årsperioder). 62

63 For perioden har gjennomsnittlig levealder i befolkningen økt, noe som innebærer at totaldødeligheten har gått ned. Spedbarnsdødeligheten og andelen som dør av hjerte- og karsykdommer har falt betydelig, men for kreft er det små endringer. For begge kjønn samlet er det om lag èn av fire nordmenn som dør av kreftsykdom i dag. Diagram 50 viser dødeligheten av kreft fra 1970 til 2012 sammen med dødeligheten av alle årsaker. I diagrammet er det korrigert for endringer i befolkningens alderssammensetning. Diagram 50: Dødsårsaker fordelt på kjønn Hele landet og for kreft. Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet. Tabell 24: Dødelighet av kreft (0-74 år) per , standardisert Geografi Hele landet Akershus Nittedal Dødsårsak Kjønn År ,9 151,1 154,8 menn ,6 127,4 123,0 Kreft (C00-C97) ,0 110,5 116, ,8 123,1 120,1 kvinner ,0 118,2 124, ,5 102,2 92,3 Antall døde i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 10-årsperioder). 63

64 Diagram 51: Dødelighet (0-74 år) per standardisert, Nittedal, Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank Antall døde i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 10-årsperioder) Sykehusinnleggelser generelt Nittedal ligger lavere på antall sykehus innleggelser sammenliknet med landsgjennomsnittet, men noe høyere dersom vi sammenlikner oss med Akershus. Tendensen over tid viser en økning av antall innleggelser totalt. I perioden lå tallet på 142, mens i perioden er det 147.(pr 1000) Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand i kommunene. Antall sykehusinnlagte kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Kilde: Folkehelseinstituttet 64

65 Diagram 52: Somatiske sykehusinnleggelser, antall personer, Kilde: Kommehelsa.no Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Standardiserte tall. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Tallene omfatter ikke opphold av friske nyfødte eller keisersnitt/forløsning. Standardiserte tall Tannhelse Av de som ble innkalt til skoletannlegen i 2014 hadde 83,2 pst av 5-åringene, 62,7 pst av 12-åringene og 25,0 pst av 18-åringene ikke behov for fyllinger. I Akershus samme år var tallene 81,8 pst, 62,6 pst og 23,9 pst. Med andre ord var resultatene litt bedre i Nittedal enn i resten av fylket. (Kilde: Fylkestannhelsetjenesten i Akershus) Gode vaner fra man er ung når det gjelder å ta vare på tennene sine er viktig. Dårlige tenner gjør det vanskelig å spise sunn og riktig kost. Ikke minst kan dårlig tenner bidra til økte problemer viss man får overvekt eller diabetes. Noen grupper i befolkningen sliter mer med dårlig tannhelse. Særlig gjelder dette mennesker med rusproblemer. Men også en rekke medisiner mot psykiske plager og lidelser kan bidra til dårlig tannhelse ved at de reduserer spyttproduksjonen. De siste 30 årene har det skjedd en betydelig bedring i tannhelsen. Flere barn og unge har ingen eller få "hull" i tennene. Blant voksne og eldre er det flere som har egne tenner i behold, og som klarer seg uten protese. Men fortsatt varierer tannhelsen med alder, økonomi, hvor i landet man bor og om man tilhører en utsatt gruppe eller ikke. Kilde: Folkehelseinstituttet 65