Forslag til endringer i inn og oppsamlingsordninger av husholdningsavfall

Forslag til endringer i inn og oppsamlingsordninger av husholdningsavfall for Hamar, Løten, Ringsaker og Stange Hias IKS 30. juli 2015

Innhold Sammendrag... 3 1.0 Bakgrunn... 5 2.0 Krav og målsettinger... 5 2.1 Nasjonale og internasjonale målsettinger... 6 2.2 Vedtatte mål i Avfallsplan 2013 2020... 6 3.0 Dagens løsninger... 7 3.1 Henteordning... 7 3.2 Bringeordning (småsamlere)... 7 3.3 Bringeordning (gjenvinningsstasjoner)... 8 4.0 Svakheter med dagens løsninger... 8 4.1 Henteordning... 8 4.2 Bringeordning (småsamlere)... 9 5.0 Alternative innsamlingsløsninger... 10 5.1 Optimalisering av eksisterende system... 10 5.2 Quattro select... 11 5.3 Sentralsortering... 11 6.0 Inn og oppsamlingsløsninger 2016... 12 6.1 Ubemanna returpunkt, småsamlere... 12 6.2 Henteordninger... 13 6.3 Avfallsfraksjoner... 13 6.4 Foreslåtte løsninger... 15 6.4.1 Varslingssystem... 16 6.4.2 Tiltak for småbarnsfamilier med bleiebarn... 16 6.4.3 Sentrumsområder / tettbebyggelse... 16 6.4.3.1 Kortsiktige tiltak... 18 6.4.3.2 Langsiktige tiltak....18 6.4.5 Økonomiske beregninger... 19 6.4.5.1 Forutsetninger... 19 6.4.5.2 Kalkulerte kostnadsendringer... 20 6.4.6 Oppsummering... 21 6.4.7 Gjennomføring... 21 Side 2 av 21

Sammendrag Inn og oppsamlingsløsninger i regionen har fungert i mange år, og Hias kommer godt ut av Avfall Norge sine ytelsesmålinger (benchmarking) for avfallsselskap. Det kan imidlertid bli vanskelig å møte nye krav fra nasjonale og internasjonale myndigheter med dagens løsninger. Noen av kravene er nedfelt i vedtatt Avfallsplan 2013 2020, andre framgår f.eks. av Stortingsmeldinger og plandokument fra EU. I sum er dette krav som at: Det skal produseres mindre avfall i årene som kommer (mer ombruk) En større andel av avfallet skal materialgjenvinnes, dvs. brukes som ny råvare Mindre avfall skal gå til forbrenning og deponi Inn og oppsamlingsløsningene skal være så klima og miljøvennlige som mulig Løsningene / tilbudene skal tilfredsstille kravene til universell utforming Gebyrene skal ligge under gjennomsnittet for de renovasjonsselskapene og kommunene som er med i Avfall Norge sine målinger. Estetiske forhold skal vektlegges ved utarbeidelse av renovasjonsløsninger. De vesentligste svakhetene med dagens løsninger: Småsamlere tilfredsstiller ikke kravene til universell utforming og er dyre i drift. Forsøpling ved småsamlerne er til sjenanse for naboer og brukere, og er i konflikt med Avfallsplanens mål om estetisk gode løsninger. For mye feilsorteringer i restavfallet gir unødig høye behandlingskostnader, og tapte inntekter (verdifraksjoner går til forbrenning). Farlig avfall i restavfallet skader miljøet. Å sortere bleier i våtorganisk avfall gir økte transportkostnader og høyere utslipp av klimagasser. En intern arbeidsgruppe med bistand fra Rambøll har sett på løsningene og vurdert alternative innsamlings løsninger (kapittel 5). Arbeidet er sluttført med følgende forslag til løsninger: Dagens ordning med småsamlere avvikles og erstattes med henting av flere avfallstyper hjemme hos abonnentene. Det innføres obligatorisk henting av papir / papp / drikkekartong hver 4. uke, samt glass og metallemballasje hver 8. i tillegg til våtorganisk, plast og restavfall som i dag. Abonnentene får utdelt «rød boks» til oppsamling av farlig avfall som leveres på gjenvinningsstasjon; boksen tas med hjem og brukes om att. Bleier sorteres ut som restavfall og ikke våtorganisk som i dag. Småbarns familier som trenger større kapasitet på restavfallsdunken kan få tildelt større beholder uten at gebyret endres. Flere avfallsbeholdere kan forsterke eksisterende plassproblem i trange bygårder. I samarbeid med gårdeiere tilbys det, som et kortsiktig tiltak, hyppigere tømminger der det er behov for det. På lengre sikt må det utarbeides varige løsninger. Forslag til slike løsninger er planlagt lagt fram i løpet av 2015. Side 3 av 21

Endringsforslagene fører til en gebyrøkning på ca. 3 % i forhold til dagens nivå når vi ikke tar hensyn til generell prisstigning. Dersom man velger å opprettholde dagens løsning med småsamlere, må småsamlerne uansett oppgraderes for å tilfredsstille kravet til universell utforming. Kostnadene med slik oppgradering er i samme størrelsesorden som kostnadene med endringsforslagene over. Side 4 av 21

1.0 Bakgrunn Kommunene, som Hias driver renovasjonsløsninger på vegne av, var tidlig ute med å innføre kildesortering, og kan vise til gode resultater, ref. benchmarking gjennomført av Avfall Norge blant ca. 50 % av avfallsselskaper og kommuner i Norge for 2013. Avfallsplanen for 2013 2020 er utarbeidet av kommunene og Hias i fellesskap, og vedtatt i kommunestyrene. I arbeidet med avfallsplanen ble dagens avfallsordninger for husholdningene vurdert i forhold til forventede nye krav fra myndigheter, teknologisk utvikling og endringer i markedet. Nye resultatmål for perioden ble satt med dette som utgangspunkt, og det ble synliggjort et behov for nærmere gjennomgang av dagens innsamlingsordning. I 2013 ble det gjennomført en dybdeundersøkelse med 16 deltakere fra Hamar og Ringsaker som oppfølging av den nasjonale benchmarkingen, for «å kartlegge nåværende og fremtidige utfordringer med HIAS sine løsninger». Undersøkelsen ble gjennomført av Opinion Perduco AS. Resultatene viser at respondentene er fornøyde med mye av det Hias leverer. Når de blir spurt om å vurdere mulige endringer vedr. småsamlerne og henteordningen, blir svarene mer sprikende. Her er noen utsagn fra undersøkelsen: Småsamlerne synes å fungere greit, men forsøpling og konstant overfylte søppelkasser for plastposer trekker opplevelsen ned Flere avfallsbeholdere hjemme oppfattes som negativt Mellomlagring av sortert avfall hjemme er en utfordring med hensyn til plass i kjøkkenbenk De som har henting av papir hjemme synes det er en god ordning som burde være en del av Hias sitt tilbud (inkludert) De fleste har små mengder farlig avfall og småelektronikk og da kan det lett havne i restavfallet Det oppleves urimelig at en skal bli straffet (med høyere gebyr) når en er flink til å kildesortere. Dagens ordninger er gjennomgått og vurdert i forhold til alternative løsninger. Arbeidet er gjennomført av en intern arbeidsgruppe med bistand fra Rambøll as og Mepex as. Med bakgrunn i dette arbeidet er det utarbeidet et forslag til endringer i innsamlingsordningen med tilhørende økonomiske kalkyler og konsekvensvurderinger. 2.0 Krav og målsettinger Foreslåtte løsninger er utarbeidet for å imøtekomme nasjonale og regionale krav til avfallshåndtering. Det er også tatt høyde for å kunne håndtere ev. nye krav og endringer med kun mindre justeringer i ordningen. Side 5 av 21

2.1 Nasjonale og internasjonale målsettinger EU presenterte nye og ambisiøse mål for avfallspolitikken sommeren 2014. Den nye EU kommisjonen trakk senere disse dokumentene tilbake med varsel om reviderte mål og planer i løpet av 2015. Dersom forslaget fra 2014 blir vedtatt, vil det komme strenge krav til avfallshåndtering f.o.m. 2030 som blir implementert i Norge. Forslagene til nye krav omtales ofte som «70/30/0». I dagligtale betyr dette at minst 70 % av avfallet skal materialgjenvinnes, maksimum 30 % skal energigjenvinnes og 0 % skal deponeres. Materialgjenvinning skal her måles ut fra hva som faktisk blir brukt som ny råvare, og ikke hva som leveres til gjenvinning slik det måles i dag. Dette kan på sikt kreve ettersortering av restavfallet. Avfallshierarkiet, se figur er styrende for både internasjonal og nasjonal avfallspolitikk, og målene i Avfallsplanen er satt med bakgrunn i Avfallshierarkiet. 2.2 Vedtatte mål i Avfallsplan 2013 2020 Kommunestyrene har vedtatt Avfallsplan 2013 2020 med flg. mål: Økning i mengde husholdningsavfall i prosent skal være lavere enn gjennomsnittet for hele landet. Andel restavfall levert til energiutnyttelse skal innen 2015 ikke være mer enn 20 % av innsamlet mengde husholdningsavfall, fritidsbebyggelse inkludert. Det er mål om ytterligere reduksjon fram mot 2020. Andel restavfall fra fritidsbebyggelse skal reduseres betydelig. Utslippet av klimagasser på grunn av avfallshåndteringen skal reduseres i forhold til dagens nivå fram mot 2020. Innsamlet mengde farlig avfall fra husholdninger skal øke fram mot 2015 i forhold til 2010 nivå. Kommunene skal framstå som rene og ryddige, uten ulovlige avfallsdeponier og sjenerende forsøpling på offentlige steder, langs offentlige veger og ved returpunkter og gjenvinningsstasjoner. Estetiske forhold skal ivaretas ved utarbeidelse av løsninger for renovasjon. Kundetilfredsheten skal være bedre enn gjennomsnittet for de kommuner og selskaper som deltar i Avfall Norges benchmarking. Eksisterende anlegg og oppsamlingsløsninger skal tilfredsstille kravene til universell utforming innen 2015. Det skal som hovedregel etableres felles avfallsløsninger i nye utbyggingsområder med konsentrert bebyggelse. Gebyrene skal være lavest mulig med utgangspunkt i oppfyllelse av mål i denne planen, og ikke høyere enn gjennomsnittet i de kommuner/selskaper som deltar i Avfall Norges benchmarking. Ved varierende standard eller nivå på tjenesten mellom kommuner skal den enkelte kommunes andel av Hias kostnader stå i forhold til den tjeneste som gis. Side 6 av 21

3.0 Dagens løsninger Dette dokumentet omhandler innsamlingsordningene for husholdninger. Dvs. at fjell og fritidsrenovasjon ikke er omtalt. Forbedringer i fjell og fritidsrenovasjon vil bli vurdert senere i planperioden. 3.1 Henteordning Standard i dag er 2 beholdere (restavfall og våtorganisk) og en sekk (plast). Det er mulig å kjøpe en frivillig tilleggstjeneste som innebærer henting av papir hjemme hver 4. uke i egen beholder. Husholdningsavfallet hentes etter flg. plan: Fraksjoner (avfallstype) Hentefrekvens Beholder liter Merknad Våtorganisk Hver 2. uke 140/240 Standard Restavfall Hver 4. uke 80/140/240 Standard Plastemballasje Hver 4. uke 240 sekk Standard Papir/kartong Hver 4. uke 140/240 Frivillig 3.2 Bringeordning (småsamlere) Det er i dag plassert ut 49 småsamlere i Hamar, Stange, Løten og Ringsaker. Disse tømmes fortløpende etter behov, noen en gang i uka og noen 3 ganger daglig. Fraksjoner (avfallstype) Beholder liter Merknad Drikkekartong 1000 Glass og metallemballasje 1000 Tekstiler Løst Hentes av UFF Papir og emballasjekartong 1000 Side 7 av 21

3.3 Bringeordning (gjenvinningsstasjon) Kommunene har 5 gjenvinningsstasjoner, to i Ringsaker og en i hver av/geografisk nær de andre kommunene. På gjenvinningsstasjonene tas det i mot alle avfallstyper, se tabell. Fraksjoner (avfallstype) Drikkekartong Glass og metallemballasje Tekstiler Treverk Metaller Plast Isopor Papir Papp Farlig avfall EE avfall Hageavfall Levering av sortert husholdningsavfall på gjenvinningsstasjonene er inkludert i renovasjonsgebyret. Det må betales for restavfall utover det som får plass i 2 gjennomsiktige sekker. Åpningstidene varierer fra stasjon til stasjon avhengig av besøkshyppighet. Farlig avfall sorteres i et tosifret antall fraksjoner (avfallstyper) ved den enkelte gjenvinningsstasjon. P.t. samles farlig avfall fra gjenvinningsstasjonene på Heggvin før videretransport til sluttbehandling. Dersom det bygges «kretsløpspark» (ny gjenvinningsstasjon til erstatning for Stavsber) på Gålåsholmen, kan det bli aktuelt å etablere et større mottak for farlig avfall der. Gjenvinningsstasjonene får gode kundeevalueringer, og i påvente av planarbeidet med kretsløpspark på Gålåsholmen videreførtes disse i nåværende form. Dette er lagt som en forutsetning i arbeidet som er gjort med innog oppsamlingsløsninger. 4.0 Svakheter med dagens løsninger 4.1 Henteordning Dagens ordning fungerer, men det er potensiale for forbedringer. Iflg. plukkanalyse gjennomført i 2010 1 er det betydelige verdier i husholdningenes restavfall som kan tas ut med bedre sortering (se diagram). Diagrammet viser at innsamlet restavfall inneholder mye feilsortert avfall. Omtrent 32 % av restavfallet er våtorganisk avfall som skulle blitt til 1 Plukkanalyse 2010 Hjellnes Consult as april 2011 Side 8 av 21

biogass, gjødsel og kompost på Mjøsanlegget. Det er også betydelige mengder verdifraksjoner som papir / papp, plast, glass og metallemballasje i restavfallet. Dette er inntektsbringende fraksjoner når de sorteres ut og selges. Inntekter fra dette salget kommer abonnentene til gode når avfallsgebyrene beregnes. I sum er svakhetene med henteordningen: Tapte inntekter fordi verdifraksjoner sorteres i restavfallet. Økte behandlingskostnader når det er våtorganisk avfall i restavfallet. Farlig avfall i restavfallet (ca. 105 tonn) er en miljørisiko. Bleier i våtorganisk er en dårlig løsning. Disse blir ikke behandlet på Mjøsanlegget og returneres derfor til forbrenning på Hamar. Økte transportkostnader og CO 2 utslipp. Larver, fluer og luktproblemer fra våtorganisk avfall, spesielt i varme perioder er sjenerende for noen. Strengere krav til materialgjenvinning i kommende år. 4.2 Bringeordning (småsamlere) Småsamlerne har vært i drift siden slutten på 90 tallet og er godt innarbeidet. Til tross for at mengdene på småsamlerne har gått ned siden 2007 har flere av småsamlerne liten kapasitet. Når det er ikke plass til større beholdere i «småsamlerbygget» fører dette til svært hyppige tømminger med tilhørende kostnader. Diagrammet viser hvordan innsamlet mengde på småsamlerne og molok (delvis nedgravde løsninger) har utviklet seg fra 1999 til 2013. Mengdene økte jevnt fram til 2007 for så å avta, nå er mengdene omtrent som i 1999. Hovedårsak til reduksjonen er nedgang i levert papir. I klimaregnskapet for 2014 framstår småsamlerne som den minst klimavennlige delen av innsamlingsordningene. Diagrammet til venstre viser at småsamlerne belaster klimaet med til sammen 0,22 kg CO 2 ekvivalenter per kg avfall levert avfall. Dette er omtrent 3 ganger så stor klimabelastning som gjenvinningsstasjonene gir, og nesten 50 % mer enn dagens henteordninger. Side 9 av 21

Forklaringen ligger iflg. rapporten i at hver levering (med bil) på småsamlerne består av relativt lite avfall. På en tur til gjenvinningsstasjonen leveres det vesentlig mer avfall. Dersom mange kombinerer tur til småsamler med andre ærend (butikk), forbedrer det klimaregnskapet noe. Dagens småsamlere tilfredsstiller ikke kravene til universell utforming, dvs. at de bl.a. er vanskelig tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne. I avfallsplanen er det vedtatt at tilbudte løsningener skal tilfredsstille krav til universell utforming innen 2015. Grunneiere er etter hvert mindre villige til å frigi plass for småsamlere / returpunkter for avfall, da dette ofte forbindes med forsøpling og støy ved tømming. Det virker som at grunneierne ser mindre nytte av å ha et returpunkt på sine tomter enn de gjorde da ordningen ble etablert. Hias disponerer ikke tomter til dette formålet, og er avhengig av velvilje fra grunneiere. De viktigste svakhetene er i sum: Ikke tilpasset kravene til universell utforming; dyrt å oppgradere Betydelige driftskostnader; hyppige tømminger og opprydding Lite klimavennlig; relativt lite avfall per tur Forsøpling 5.0 Alternative innsamlingsløsninger Som innledning til arbeidet med oppdatering av inn og oppsamlingsløsningene ble ulike innsamlingsløsninger for Hias og Glør utredet i 2013. Arbeidet ble ledet av Rambøll og er oppsummert i en egen raport 2. Forskjellige tekniske løsninger ble utredet og beskrevet og sett i sammenheng med de ulike avfallsfraksjonene som er aktuelle for husholdningene. Tre alternativer, nærmere omtalt nedenfor, ble vurdert. Disse er: a) Optimalisering av dagens løsninger b) Quattro select c) Sentralsortering Boligtettheten er ulik i kommunene. Det er tettbygde områder med overvekt av leiligheter og nyere boligområder, områder med villa og rekkehusbebyggelse, og områder med spredt bebyggelse. I tettbygde områder er det en blanding av nedgravde løsninger og beholderløsninger, i de andre områdene er det i hovedsak likeartede beholderløsninger. 5.1 Optimalisering av eksisterende system Ved gjennomgang av dagens løsninger vurderes følgende forhold å ha forbedringspotensial: Ordningen med småsamlere / ubemanna returpunkter er kostbar å drifte og tilfredsstiller ikke kravene til universell utforming; det vil kreve betydelige oppgraderinger (investeringer) dersom tilbudet skal opprettholdes. 2 Utredningsrapport Rambøll 2014.01.28, Vurdering av innsamlingsløsninger Hias IKS & Glør IKS Delmål II Side 10 av 21

Med obligatorisk henting av flere avfallsfraksjoner hjemme, f.eks. fiberfraksjoner (papir, drikkekartong, emballasjepapp), glass og metallemballasje, kan sorteringsgraden økes, og servicegraden overfor brukerne heves. (Flere kommuner har gode erfaringer med å hente mer hjemme.) I bysentra og tettbebygde områder er det behov for fellesløsninger. Kan avfallssug i kombinasjon med nedgravde containere bidra til mindre storbiltrafikk i sentrum, mindre forsøpling og bedre estetikk. I en mulighetsstudie fra 2013 /2014 er avfallssug utredet 3. 5.2 Quattro Select Dette konseptet baseres på kildesortering som i dag, ev. med flere fraksjoner. Forskjellen til dagens system ligger i at det benyttes beholdere med 2 til 4 separate kammer. På den måten reduseres antall beholdere samtidig som kildesorteringen opprettholdes. Beholderne kan kombineres på forskjellig vis, f.eks. som vist nedenfor. Ulempene med dette systemet er at beholderne blir store og tunge, og vanskelige å håndtere både for abonnentene og renovatørene. For abonnenter som er dårlige til beins og har lang avstand til offentlig veg, kan dette bli tungt, spesielt vinterstid. Beholderløsningene er mindre fleksible med hensyn til individuell tilpasning av kapasitet og / eller tømmefrekvens for ulike avfallsfraksjonener. Alternativet krever utskifting av alle beholderne, og slik det er skissert i figuren over har det en investeringsramme på 80 100 mill. kr. Det er innhentet og brukt kostnadstall fra Danmark. Driftskostnadene vil også endre seg, bl.a. stilles det krav til andre biler enn hva som brukes i dag. 5.3 Sentralsortering Med sentralsorteringsanlegg for restavfall, blir det mindre kildesortering hjemme hos den enkelte abonnent. Noe av hensikten er å gjøre det enklere for abonnentene og likevel oppnå ønska utsortering av ulike avfallsfraksjoner. Romerike Avfallsforedling IKS (Roaf) har tatt i bruk et moderne sentralsorteringsanlegg (2014). Her sorterer abonnentene papir, papp og drikkekartong i en beholder, våtorganisk og restavfall går i samme beholder, men ulike poser. Anlegget tar ut våtorganisk før sortering av restavfallet som så sorteres vha. en rekke sensorer. Farlig avfall, glass og metallemballasje sorteres hjemme og leveres på returpunkt. Roaf har testkjørt anlegget 1 år. Pr. i dag fungerer anlegget, sorteringsgraden er bedre enn ved oppstart, men driftstida er fortsatt begrensa. Erfaringstall med vår renovasjonsordning i 3 Mulighetsstudie for avfallssug for deler av Hamar by, Rambøll 2014-06-02 Side 11 av 21

dag viser at det oppnås like god utsortering med abonnentenes kildesortering som i et sentralsorteringsanlegg. Investeringskostnadene på et slikt anlegg er betydelige, ca. 230 mill. kroner på Roaf. 6.0 Inn og oppsamlingsløsninger 2016 De 3 alternativene er vurdert av Hias i samarbeid med eksterne rådgivere (Rambøll og Mepex). Alternativ 2, Quattro select er valgt bort pga. investeringsomfang, begrensa brukervennlighet og fleksibiliet. Alternativ 3, Sentralsorteringsanlegg er valgt bort pga. store investeringer og foreløpig noe usikre driftserfaringer. Alternativ 1, Optimalisering av eksisterende system er det aktuelle alternativet å arbeide videre med. Konkrete løsningsforslag er beskrevet i kapittel 6.4. Endringsforslagene som foreslås vil ikke være til hinder for bygging av sentralsorteringsanlegg på et senere tidspunkt. Evt. overskudd av avfallsbeholdere er håndterbart innenfor planperioden, da beholderne avskrives på 7 år. 6.1 Ubemanna returpunkt, småsamlere Dersom felles returpunkter skal opprettholdes, må de utformes slik at de tilfredsstiller kravene til universell utforming og sikrer at alle, også brukere med nedsatt funksjonsevne kan benytte disse. To løsninger er vurdert, en som blir satt på bakken og en som blir gravd ned i bakken. Pafebox plasseres på bakken og rommer 3,5m³. Beholderne kan benyttes til alle avfallsfraksjoner og tømmes med kranbil. Det vil trenges 4 enheter per returpunkt; 2 til papir, 1 til glass og metallemballasje og 1 til drikkekartong. UWS evolution graves ned i bakken og rommer 5m³. Kan benyttes til alle avfallsfraksjonerer og tømmes med kranbil. Det er behov for like mange enheter per returpunkt som for pafebox. Kostnadsbildet for de 2 alternativene er forskjellig. Forutsatt samme antall returpunkter som i dag er anslått investeringsbehov som følger (beløp i 1.000 kroner): Type Antall returpunkter Enheter pr returpunkt Kostnad per enhet Gravekostnader per returpunkt Totale kostnader UWS Evolution 50 4 50 50 12.500 Pafe Box 50 4 25 0 5.000 Innkast til nedgravde beholdere Driftskostnadene med ubetjente returpunkt vil fortsatt være store, og i tillegg til investeringene kommer utfordringer med plassering av returpunkter, samt et noe negativt klimaregnskap, se kapittel 4.1. Det reelle 0 alternativet som nyordninger sammenlignes med er oppgraderte småsamlere med investeringer som vist over. Side 12 av 21

Etter en samla vurdering med utvidet henteordninger foreslås småsamlerne gradvis avvikla fra 2016. 6.2 Henteordninger Det foreslås henting av flg. avfallsfraksjoner hjemme hos abonnentene, og med hentefrekvens som vist i tabellen nedenfor. Avfallsfraksjoner Hentefrekvens Beholder str Våtorganisk 2 uke 140 / 240 Restavfall 4 uke 80 / 140 / 240 Plastemballasje 4 uke 240 sekk Papir/kartong/drikkekartong 4 uke 140 / 240 Glass og metallemballasje 8 uke 50 / 80 / 140 Dette gir et innsamlingssystem med 3 beholdere, plastsekk og en mindre boks til glass og metallemballasje. For noen vil det være negativt å få flere beholdere, og i bygårder kan det bli utfordrende å finne plass, se kapittel 6.4.3. Dette til tross økes servicegraden, og det kan påregnes bedre sorteringsresultat enn med eksisterende ordninger. 6.3 Avfallsfraksjoner Det foreslås noen endringer i hva som skal sorteres i de ulike avfallsfraksjonene. Våtorganisk Våtorganisk avfall foreslås innsamlet med samme frekvens som før. Bleier foreslås sortert som restavfall. Dette gir et «renere» våtorganisk avfall, og det blir slutt på at bleiene kjøres til Lillehammer for så å bli returnert til Hamar og forbrenning på Trehørningen. I tillegg er det forslag på at det våtorganiske avfallet sorteres i plastposer. Mjøsanlegget er etter utbygging i stand til å ta imot våtorganisk avfall pakket inn i plast. Erfaringer fra andre selskaper med samme innsamlingssystem viser at overgang fra papirposer til plastposer fungerer bra. For abonnenten gir dette bedre behandling inne og en renere beholder ute. Utfordringer med lukt og fluer er vesentlig redusert etter overgang til plastposer. For renovasjonsselskapet merkes dette ved at avfallet er renere og det er mindre utfordringer med fastfrysing i beholderne som får lengre levetid. Plastemballasje Plastemballasje samles inn med samme frekvens og samme måte som i dag. Papir/emballasjepapp/drikkekartong Side 13 av 21

Henting av papir er i dag en frivillig ordning som ca. 6000, eller 15 % av abonnentene benytter seg av. Det foreslås innføring av obligatorisk henting av denne fraksjonen som erstatning for at småsamlerne avvikles. Det blir lettere å sortere ut papir og papp for abonnentene som nå får en dunk til oppbevaring / mellomlagring. Vi venter økning i innsamla mengde. Glass og metallemballasje Det foreslås obligatorisk innsamling av glass og metallemballasje hjemme hos abonnentene til erstatning for at småsamlerne avvikles. Fraksjonen samles i en 50 liters beholder som kan plasseres i en bod / garasje. De som ønsker det, kan få utlevert en avfallsbeholder på 80 / 140 liter hvis det viser seg at behovet er større enn tilbudet i standard løsning. Glass og metallemballasje kan fortsatt leveres på gjenvinningsstasjonene. Restavfall Bleier skal til forbrenning (se avsnitt om våtorganisk over) og foreslås sortert i restavfallet. Restavfallet hentes som i dag. De som har bleiebarn får mer restavfall og må kanskje ha en større og dyrere restavfallsbeholder. Dette blir i så fall en utilsikta konsekvens, og i kapittel 6.4.2 foreslås kompenserende tiltak der småbarnsfamilier kan få større beholder uten at gebyret endres. Det kan fryktes at bleier i restavfallet vil skape luktproblem hos abonnentene. Dette er vurdert i prosjektarbeidet, og det er innhenta erfaringer fra andre med samme ordning. Innherred Renovasjon melder f.eks. at dette ikke skaper nevneverdige problem hva gjelder lukt, og kommunelegene i Ringsaker, Hamar, Stange og Løten har etter forespørsel, ingen innvendinger til at bleier i restavfallet hentes hver 4 uke. Dersom bleiene sorteres i restavfallet (og ikke i våtorganisk) reduserer vi transportmengdene til / fra Lillehammer med mange tonn i året. Dette er positive bidrag til reduksjon av uønska klimagassutslipp, som er et mål i Avfallsplanen. Farlig avfall Arbeidsgruppa foreslår at det deles ut «rød boks» til alle abonnenter for oppsamling av farligavfall og småelektronikk hjemme. Dette er en plastboks med barnesikret lokk som tas med til gjenvinningsstasjonen og tømmes / byttes der. På denne måten legger vi bedre til rette for sortering av farlig avfall, og vi øker abonnentens bevissthet rundt farlig avfall. Et av målene i Avfallsplanen (og i nasjonale målsetninger) er å redusere mengden farlig avfall i restavfallet, og dette er en viktig brikke i det arbeidet. Tekstiler Det pågår en diskusjon hos myndighetene om fraksjonen omfattes av kommunenes innsamlingsplikt eller ei, og kan inngå i selvkostregnskapet Foreløpig har myndighetene konkludert med at ordninger som bidrar til gjenbruk av tekstiler kan inngå som en del av renovasjonsgebyret. For oss er det viktig at vi bidrar til at mengden tekstiler i restavfallet blir mindre og at tekstiler går til gjenbruk. Dvs. at vi må legge til rette for en rasjonell innsamling av tekstiler i framtida. I dag samles tekstiler inn på våre returpunkter i et samarbeid mellom Hias og UFF. I tillegg til dette samler både Fretex, UFF og andre aktører inn tekstiler på egne returpunkter etter avtale med kommunene. Dagens innsamlere ønsker å opprettholde dagens geografiske spredning på innsamlingspunktene. Dersom ordningen med småsamlere Side 14 av 21

avvikles, blir en betydelig del av nettverket borte. Hias vil fortsatt kunne tilby levering av tekstiler på gjenvinningsstasjonene. For å bidra til fortsatt gjenbruk av tekstiler, kan Hias i en overgangsfase bistå returselskapene med etablering av egne ordninger til erstatning for det som blir borte. 6.4 Foreslåtte løsninger Forslagene til inn og oppsamlingsløsninger fra 2016 er beskrevet over. Oppsummert er forslaget at: Dagens småsamlere avvikles og erstattes med henting av flere fraksjoner hjemme hos abonnentene. Det innføres obligatorisk henting av fiberfraksjon, glass og metallemballasje i tillegg til det som hentes i dag, hentefrekvens som beskrevet i 6.2. Enkeltkommuner kan bestille hyppigere tømming av våtorganisk i sommermånedene. Dette må dekkes med et høyere gebyr. Abonnentene får utdelt «rød boks» til farlig avfall. Avfallet leveres på gjenvinningsstasjon og boksen tas med hjem for fortsatt bruk. Forslagene bidrar til bedre måloppnåelse i forhold til Avfallsplanen og løser noen av utfordringene som kom fram i dybdeundersøkelsen nevnt innledningsvis. Mål i Avfallsplan, dybdeundersøkelse Andel restavfall levert til energiutnyttelse skal innen 2015 ikke være mer enn 20 % av innsamlet mengde husholdningsavfall, fritidsbebyggelse inkludert. Det er mål om ytterligere reduksjon fram mot 2020. Utslippet av klimagasser pga. avfallshåndteringen skal reduseres i forhold til dagens nivå fram mot 2020. Innsamlet mengde farlig avfall fra husholdninger skal øke fram mot 2015 i forhold til 2010 nivå. Kommunene skal framstå som rene og ryddige, uten ulovlige avfallsdeponier og sjenerende forsøpling på offentlige steder, langs offentlige veger og ved returpunkter og gjenvinningsstasjoner. Kundetilfredsheten skal være bedre enn gjennomsnittet for de kommuner og selskaper som deltar i Avfall Norges benchmarking Eksisterende anlegg og oppsamlingsløsninger skal tilfredsstille kravene til universell utforming innen 2015 Lukt, larver og insekt fra avfallsbeholdere i sommerhalvåret Forventa resultat av endringsforslagene Det forventes bedre utsortering av papir, papp, drikkekartong, glass og metallemballasje 4 ; dette reduserer mengde restavfall, til gjengjeld får vi en økning som følge av at bleiene skal gå i restavfallet. Alt i alt blir det en riktigere sammensetting av restavfallet. Avvikling av småsamlerne, fjerning av bleier fra våtorganisk og bedre utsortering av glass og metallemballasje reduserer klimagassutslippene. Utdeling av rød boks for farlig avfall forventes å øke bevisstheten og utsorteringen av denne fraksjonen. Dersom småsamlerne avvikles, fjernes et forsøplingspunkt. Det forventes at henting av flere avfallsfraksjoner hjemme er positivt for de fleste; alle får beholdere å mellomlagre i hjemme og slipper egentransport til småsamlere. De som har bygget boder tilpassa dagens ordninger kan oppfatte flere beholdere negativt. Dersom småsamlerne avvikles, blir det enklere å imøtekomme dette kravet. Tømmefrekvens for våtorganisk og restavfall forslås uendret; våtorganisk i plastpose forventes å redusere lukt og insektplage. Bleier i restavfallet er vurdert og 4 Østre Toten kommune innførte 1. januar 2014 en tilsvarende løsning som Hias legger frem forslag om nå. De hadde tidligere innsamling av papir, våtorganisk og restavfall hjemme og glass og metall på returpunkter plassert rundt i kommunen. Tilbakemeldingene fra abonnentene på ordningen er gode, og etter 1 års drift er det registrert en økning på innsamlet mengde glass og metallemballasje på 87,5 %. (Plukkanalysen fra 2010 viser at en så stor økning ikke er realistisk i vår region.) Samtidig registreres det en mindre reduksjon i innsamlet mengde restavfall Side 15 av 21

ventes å ikke øke luktproblemene. Noen andre utfordringer som følge av endringsforslagene og håndtering av disse; 6.4.1 Varslingssystem Det kan bli mange tømmedatoer å passe på med foreslåtte endringer. Tømmedatoer for ulike områder og fraksjoner er tatt inn i tømmekalenderen, og informasjonen er tilgjengelig på hjemmesiden vår; www.hias.no. I tillegg tilbys følgende varslingsmuligheter; SMS varsling som gir abonnenten varsel om tømming kl. 19 dagen før tømming. Tjenesten koster kr 1 per varsel og fungerer på alle mobiltelefoner. Det er utviklet en applikasjon, «Min renovasjon» som gir abonnenten mulighet til å se egne tømmedager, åpningstider på gjenvinningsstasjonene, sorteringsguide, samt mobilvarsling av egne tømminger. Tjenesten er tilpasset alle mobiltelefoner og er gratis i bruk. Varsling 24 gir mulighet til å varsle angitte områder om eventuell driftsstans, forsinkede tømminger osv. Denne tjenesten påfører ikke mottaker kostnader. 6.4.2 Tiltak for småbarnsfamilier med bleiebarn I dagens gebyrsystem er det størrelsen på restavfallsbeholderen som styrer renovasjonsgebyret. På den måten oppfordrer vi til økt kildesortering. En omlegging som innebærer at bleiene går i restavfallet vil føre til at de som har bleiebarn og trenger større restavfallsbeholder, får høyere renovasjonsgebyr. Dette kan synes urimelig, og det er ikke ønskelig å straffe småbarnsfamilier. Det foreslås derfor at barnefamilier med barn i bleiealder ( 0 til 4 år) kan søke Hias om å få tildelt en større restavfallsbeholder uten at gebyret endres. Ordningen vil kunne gjelde i 3 år per barn. I tillegg gir Hias etter søknad et engangstilskudd på inntil 1000 kr per barn om du kjøper og bruker tøybleier. 6.4.3 Sentrumsområder / tettbebyggelse I sentrumsområder og tettbygde strøk med leiegårder, blokker o.l. der det ikke er bygd ut med nedgravde løsninger, er det mange steder allerede liten plass til avfallsbeholdere. Forslag med henting av flere avfallsfraksjoner hjemme, dvs. utplassering av flere beholdere, og fjerning av småsamlere vil kunne forsterke disse problemene. I tillegg til plassmangel er det ofte stor brannfare forbundet med avfallsbeholdere som er plassert nær bebyggelse og i ulåste gårdsrom. Den beste løsningen på sikt er trolig å etablere flere fellesløsninger i sentrum, og da helst med containere under bakken. Avfallssug som er bygget ut i flere norske byer kan være et alternativ, ref. mulighetsstudien nevnt i kapittel 5.1. Løsninger fungerer godt i nye utbyggingsområder og sentrumsområder med tett bebyggelse, men grunninvesteringene er store, og det kreves omfattende planlegging. I mange sentrumsområder / bygårder er det ofte en blanding av husholdninger og næringsdrift. Det er da ofte flere avfallsaktører med hver sine innsamlingstilbud i samme bygård; Hias henter avfall fra husholdninger og private aktører henter avfall fra næringsvirksomhetene. Dette bidrar til Side 16 av 21

ytterligere oppfylling av avfallsrommene, er lite miljøvennlig og virker å være lite rasjonelt. Som eksempel på hva vi tenker på som sentrumsområder har vi nedenfor vist et kartutsnitt fra Hamar og et fra Brumunddal. Det kan være at andre områder hører med i samme kategori og skal ha de samme tiltakene som foreslås nedenfor. 930 abonnenter innenfor markert område. Hamar sentrum Brumunddal sentrum Side 17 av 21

I områder hvor det i dag bygges ut større boligområder legges det mer til rette for felles oppsamlingsenheter. Utbygger kan da legge dette inn i totalprosjektet. Valg av konkret løsning gjøres i samråd med Hias og medfører at avfallshåndteringen blir hensyntatt i planleggingen. Hias har utredet nye retningslinjer og en ny støtteordning for innkjøp av nedgravde avfallscontainere, som er vedtatt i kommunenes gebyrregulativ. 6.4.3.1 Kortsiktige tiltak Hias og eierkommunene arbeider med å finne mer langsiktige løsninger for sentrumsområder / tettbygde strøk. I dette arbeidet inngår en videreføring av mulighets studien for avfallssug som er utført i samarbeid med Rambøll as (ref kapittel 5.1), samt vurdering av andre nedgravde fellesløsninger. I denne sammenheng vil det bli foreslått prinsipper / normer for fellesløsninger i sentrumsområder. Dette arbeidet er planlagt sluttført i 2015. Inntil de langsiktige løsningene er på plass, foreslås hyppigere henting. På den måten blir det behov for færre beholdere per avfallsfraksjon, og antall beholdere begrenses noe. Ulempen med denne løsningen er at det vil gi økt trafikk i sentrum. Det er ikke ønskelig, men må trolig aksepteres som en midlertidig ulempe. For å begrense brannfaren foreslås en informasjonskampanje overfor gårdeiere med fokus på de farene avfallsbeholderne kan innebære. Sammen med brannvesenet tilbys hjelp til gårdeiere med brannreduserende tiltak; f.eks. lås på beholdere, brannsikre beholdere ev. bygging av innvendige avfallsrom. Den praktiske tilrettelegging og gjennomføring må drøftes med de enkelte gårdeierne. Med utgangspunkt i eksisterende transportavtaler og antatt behov for ekstra tømminger anslår vi kostnadene for hyppigere tømminger til 250.000 kroner per år. 6.4.3.2 Langsiktige tiltak Eksempel på innkast til nedgravde I framtida blir det trolig krav om flere nedgravde fellesløsninger i sentrum / tettbygde strøk. Dette kan være avfallssug, og / eller nedgravde containere. En kan også tenke seg containere på bakken. Kommunene og Hias trenger noe tid til vurdering av alternativene, og det må kartlegges hva som kan pålegges utbyggere og abonnenter / brukere gjennom f.eks. Plan og bygningslov, Avfallsforskrift; og reguleringsplaner. Utfordringer med felles returpunkter er at dette ofte kan bli en magnet for forsøpling og misbruk, spesielt når containerne står på bakken. Det finnes i dag gode løsninger for adgangskontroll tilknyttet nedgravde løsninger. Det kan imidlertid være vanskelig å finne egnede Eksempel på containere på bakken Side 18 av 21

plasseringer av nedgravde containere; ofte er det begrensninger pga. rørgater, kabler etc. Da kan løsningen bli å benytte en kombinasjon av beholdere som er gravd ned og beholdere som står på bakken. 6.4.5 Økonomisk beregninger Foreslåtte endringer i inn og oppsamlingsordningene utløser investeringsbehov og endringer i årlige driftskostnader. Dagens ordninger der småsamlerne er et viktig element kan ikke videreføres uten vesentlig ombygging av småsamlerne. «0 alternativet» som foreslåtte endringer må sammenlignes med, blir derfor en løsning der småsamlerne erstattes av nye returpunkt som tilfredsstiller kravene til universell utforming. I Avfallsplanen pålegges det krav om at gebyrene skal ligge under gjennomsnittet for de kommunene og virksomhetene som deltar i Avfall Norge sin benchmarking. I følge siste måling kan Hias tåle ca. 4 % økning i gebyrene og likevel være innenfor målene i Avfallsplanen. Dersom foreslått løsning med henting av flere avfallsfraksjoner hjemme i verksettes, regnes det med bedre utsortering av papir / papp og glass / metallemballasje, og dermed mindre restavfall. Dette er kalkulert til en gevinst (kostnadsbesparelse) på 1,4 mill. kroner per år som er tatt med i kalkylene. I tillegg forventes det at overgangen til plastpose for våtorganisk avfall skal gi en gevinst i form av lengre levetid på beholderne og raskere tømming (mindre fastfrysing og banking av beholdere i forbindelse med tømming). Det er vanskelig å anslå kroneverdien av dette, men erfaringene fra andre selskap som har prøvd dette er positive. Småsamlere som tas ut av bruk, kan gis til lag, foreninger o.l. mot henting. På den måten sparer vi transportkostnader, enhetene blir brukt om att, og mottakerne får rimelige lagerboder f.eks. 6.4.5.1 Forutsetninger Flg. forutsetninger er lagt til grunn i beregning av de økonomiske konsekvensene av foreslåtte endringer: Transport og tømmekostnader (priser) er hentet fra dagens avtaler. Dvs. at vi ikke har beregnet prisstigning; på en annen side er det heller ikke tatt hensyn til at enhetsprisene kan gå ned pga. mer henting hjemme. Det er innhenta enhetspriser på nye beholdere (papir/papp, glass / metallemballasje, farlig avfall), men vi har ikke bedt om tilbud og forhandla priser etc. for levering i dette omfanget konkret. På beholdere og ev. utstyr over bakken har vi brukt avskrivningstid på 7 år; for ev. nedgravd utstyr 10 år. Driftskostnader for dagens småsamlere er henta fra regnskap 2013. Ved beregning av innsparingspotensialet har vi kun tatt med de kostnadene som går ut når småsamlerne fjernes. Kostnader ved fjerning av småsamlerne er anslått; vi har tatt med kostnader til rivning, bort kjøring og rydding av tomt, til sammen 30.000 kr per småsamler. Sum kostnader er fordelt på 7 år i kalkylen for årlige kostnadsendringer. Basert på erfaringer forventes en økt innsamling av 600 tonn papir / papp fra husholdningene, og 300 tonn mer glass og metallemballasje, samt at behandlingskostnadene reduseres tilsvarende 500.000 kr. Side 19 av 21

I kommunene er det 41000 abonnenter og 49 småsamlere; ca. 6000 abonnenter har p.t. frivillig henting av papir / papp. «0 alternativet» er en ordning med oppgraderte returpunkt (småsamlere) der alle kan levere papir / papp / drikkekartong, glass og metallemballasje, og henting av våtorganisk, plast og rest som i dag. Siden en løsning med dagens småsamlere ikke er aktuelt, er dette det reelle sammenligningsgrunnlaget. 6.4.5.2 Kalkulerte kostnadsendringer ved valg av anbefalt løsning De økonomiske konsekvensene av foreslåtte løsninger er kalkulert med utgangspunkt i forutsetningene over. Av tabellen nedenfor ser vi at forslaget med standard tømming og avvikla småsamlere gir en gjennomsnittlig økning i vårt gebyr på 65 kroner per. abonnent i forhold til dagens gebyr. De kommunene som måtte velge hyppigere tømming av våtorganisk avfall i sommermånedene, får en økning på 128 kroner. «0 alternativet», dvs. oppgradering av småsamlerne og henting som i dag, vil føre til en gebyrøkning på 60 kroner i forhold til dagens gebyr. Det er kalkulert med 150 kr/m² i tomtekostnader. Det er ikke tatt hensyn til mulige problem med å finne egnet plassering av nye returpunkt. I kalkylen for dette alternativet har vi regnet med en rasjonaliseringsgevinst på 10 % i drift av returpunktene (større oppsamlings containere som krever sjeldnere tømming). Dette er investeringer som påløper dersom vi skal realisere målet om universell utforming. Investeringer (beløp i 1 000 kr) "Standard" tømmefrekvens Foreslått løsning Hyppigere sommertømming "0 alternativ" Nye nedgravde returpunkt Dagens løsninger / kostnader Nye, flere beholdere 13 100 13 100 0 Nye returpunkt 12 500 0 Sum investeringer 13 100 13 100 12 500 0 Drift hente og bringeordninger Hentekostnader iht. foreslått tømmefrekvens 28 460 31 030 22 429 22 429 Drift ubemanna returpunkt 4 068 4520 Fordelte kostnader ved fjerning av småsamlere 210 210 210 0 Avskrivninger 1 871 1 871 1 460 0 Tomteleie nye returpunkt 750 0 Informasjon om nyordning 500 500 500 0 Sum driftskostnader 31 041 33 611 29 417 26 949 Årlig gevinst bedre utsortering 1 412 1 412 0 0 Kostnadsendring i forhold til dagens løsninger (gebyr) Gjennomsnittlig gebyrendring per abonnent (kroner) 2 680 5 251 2 468 0 65 128 60 0 Side 20 av 21

Ringsaker tilbyr innbyggerne sine henting av avfallsbeholdere lenger unna offentlig kjøreveg enn de 3 andre kommunene mot et høyere gebyr. Gebyr økningen for Ringsaker blir 80 kroner, mens Hamar, Stange og Løten får en økning på 65 kroner som utgjør ca. 3 % i gjennomsnitt. 6.4.7 Oppsummering I tråd med ovenstående anbefaler / foreslår vi flg. inn og oppsamlingsløsninger fra 2016: 1) Småsamlerne avvikles i løpet av 2016 / 2017 og erstattes med henting av flere avfallsfraksjoner hjemme.. 2) Det innføres obligatorisk henting av papir, papp og drikkekartong, samt glass og metallemballasje hos alle abonnenter fra 2016 i tillegg til det som hentes i dag. 3) Vi opprettholder dagens hentefrekvens for våtorganisk, plast og rest; papir, papp og drikkekartong hentes hver 4 uke, glass og metallemballasje hver 8. Kommunene kan bestille hyppigere henting av våtorganisk avfall i sommermånedene mot høyere gebyr. 4) Alle abonnenter får utdelt «Rød boks» for farlig avfall; denne må leveres på gjenvinningsstasjon. 5) Bleier sorteres i restavfallet; barnefamilier med bleiebarn tilbys større restavfallsbeholder uten tillegg i prisen. Det kan søkes om tilskudd ved bruk av tøybleier. 6) Som en kortsiktig ordning tilbyr vi hyppigere tømming i sentrumsområder hvor det er lite plass til mange beholdere. Dette gjøres i samarbeid med gårdeierne. 7) Hias fortsetter arbeidet med kommunene for å finne langsiktige løsninger i sentrum. 6.4.8 Gjennomføring Fremdriftsplan er skissert nedenfor. Videre fremdrift er avhengig av sakens behandling. Hias er innstilt på å sette ordningen i drift i løpet at 2016 hvis endringen blir vedtatt. Styrebehandling, desember 2014 Teknisk koordineringsgruppe Hamarregionen (TKH) Eierkommunene Januar juni August oktober Anbudskonkurranse November Ny transportør klar 2015 2016 Mars Implementere ny ordning September Når forslagene er behandlet i kommunestyrene og vedtak foreligger, må kommunenes avfallsforskrifter gjennomgås og oppdateres. Side 21 av 21