FLESBERG KOMMUNE Utvalg: komiteen for næring og ressurs Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TIRSDAG 19.10.2010 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 13/10 Gnr 93/7 - Søknad om konsesjon Arne Sørensen PS 14/10 Gnr 6/2 - Søknad om fortsatt fritak i fra boplikt Gunnar Grette konsesjonsbehandling PS 15/10 Gnr 133 Bnr 3-9 Søknad om konsesjon Anne-Liz Lande
FLESBERG KOMMUNE Gnr 93/7 - Søknad om konsesjon Lampeland 04.10.2010 Arkiv 93/7/0/0 Saksmappe 2010/644 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Jon Kåre Jonsson MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for næring og ressurs 19.10.2010 13/10 Rådmannens anbefaling: I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Erik Bjørkesett, 3623 Lampeland, konsesjon på erverv av eiendommen Søre Granstugo, gnr 93 bnr 7 i Flesberg kommune. Vedlegg: Konsesjonssøknad. Saksopplysninger: Flesberg kommune har fra Erik Bjørkesett mottatt søknad om konsesjon på erverv av ovennevnte registreringsnummer. Takstøkonom Gunleik Bondal har foretatt følgende verdivurdering av eiendommen. Verdivurdering av landbrukseiendommen søre Granstugo gnr. 93, bnr. 7 i Flesberg. Verdivurderingen gjelder jord, skog og bygninger, og omfatter ikke driftstilbehør og maskiner. Eiendommens betegnelse og beliggenhet. Landbrukseiendom, bestående av gammel hovedbygning, tømmerhytte, låve, stabbur, og stall. Eiendommen ligger ca. 5 km. fra Lampeland sentrum, mot Lyngdal, og ca. 25 km fra Kongsberg. Adkomst til eiendommen er en ca. 2 km lang felles privat gardsvei/skogsbilvei fra fylkesveien til Fønsetskogen. Arealgrunnlag. Eiendommen består av i alt ca. 335 dekar, hvorav ingen areal i dag er fulldyrket. Produktivt skogareal er oppgitt til 313 dekar, vesentlig middels bonitet. Det vil si at c. 85 % av totalarealet er produktivt skogareal. Gardstun og innmark kan en enda se konturene av, men det meste er i dag gjengrodd. Skog/utmark. Skogen består av en sammenhengende teig, med gode driftsforhold, og god tilgang på veier. Arealet har vesentlig middels bonitet, med fine vekstforhold, og stor andel av furu. Total kubikkmasse er beregnet ca. 2500 m3, fordelt med ca. 59 % furu, 36 % gran, og 5 % løvvirke. Brutto tilvekst er beregnet til 70 m3, og produksjonsevne totalt er oppgitt til 106 m3. En stor del av kubikkmassen er i hogstklasse 5, det vil si til dels gammel og hogstmoden skog. Det er også en betydelig del med foryngelse, med stort behov for ungskogpleie. Det innestår pr i dag 0,- i skogavgift. Verdien av skogarealet er basert på den årlige avkastningen av netto tilvekst, og dagens gjennomsnittpris på tømmer, når utgifter til hogst og framdrift er fratrukket. (rotnetto) I dette tilfellet er det tillagt en sum for høg andel av hogstmoden skog,
det vil si skog som kan og bør høstes umiddelbart. I tillegg tilkommer avkastningsverdi av jaktrettigheter, elgjakt og småviltjakt, som etter hvert har blitt en betydelig ressurs, særlig når det blir organisert sammen med naboeiendommer i større enheter. Avkastningsverdi av skog: Nyttbar netto tilvekst 60 m3. Netto gjennomsnitt etter måle og avvirkningsavgift 310,-/m3. Beregnet årlig avkastning fra skog kr 18.600,- Jaktrettigheter i form av elgjakt og småviltjakt representerer en betydelig verdi, sett i sammenheng med organisert utleie i større enheter naboer imellom. Beregnet netto årlig avkastning fra jaktrettigheter kr. 1.000,- Jord/innmark. Dyrket areal er gjengrodd, og representerer ingen driftsmessig avkastningsverdi. Det er heller ikke tillagt noen isolert tomteverdi til hytte, da den inngår i eiendommens bebyggelse. Driftsbygninger. Driftsbygninger består av en gammel tømmerlåve, en stall, og et stabbur plassert et stykke fra hverandre i det gamle tunet. Bygningene er preget av manglende vedlikehold, og har i dag ingen driftsmessig relevans. Teknisk verdi er i virkeligheten negativ, da en har valget mellom betydelige påkostninger for å bevare byggene for ettertiden, eller riving, som også representerer betydelige utgifter. Låven er oppført i tømmer, og er i relativt brukbar teknisk stand, bortsett fra en del råteskade i bunnstokk på inngangssiden, som ligger i svært nære terreng. Taket er tekket med bølgeblikk, og det har nok reddet bygningen fra større skader. Bygningen har ingen bruksmessig verdi, kun en kulturhistorisk verdi for den som vil bevare et gammelt gardstun. Beregnet avkastningsverdi ut fra bygningens driftsrelevans kr 0,- Stallen/fjøset er oppført i tømmer, med tilbygg av bindingsverk, og er i dag i bruk til oppbevaring av gardens redskap og utstyr, og tillagring av ved. Bygningen er tekket med bølgeblikk, som har bevart den til tross for manglende vedlikehold. Bygningen har ingen driftsmessig relevans, og derav ingen avkastningsverdi, men hører hjemme i tunet, og bør av den grunn bevares. Beregnet avkastningsverdi teknisk verdi kr 0., - Stabburet er et Numedals stabbur i 2 etg. med en grunnflate på 18 m2. Bygningen er i brukbar teknisk stand, men er tekket med dårlig sementtakstein, som krever utskifting, da det ikke er noen form for undertak. Stabburet har en laftet 1 etg., som sikkert er gammel, og er påbygget 2 etg. i bindingsverk, som er panelt utvendig. Dette er ikke originalt, og forringer bygningens kulturhistoriske verdi. Det er nødvendig med betydelige påkostninger i form av nytt taktekke, og ekstra vedlikehold. Bygningen har ingen driftsmessig relevans, bortsett fra til oppbevaring og lag ring, men har en teknisk og en kulturhistorisk verdi j et gardstun. Teknisk verdi kr 25.000,- Kjøpesummen er satt til kr. 750.000,-. Erverver eier og er i dag bosatt i Nedre Granstugo og skogen til Søre Granstugo har tidligere tilhørt denne eiendommen. Eiendomsgrensene ligger derfor inntil hverandre. Vurdering: Rådmannen har ingen bemerkninger til salgssummen, som er i hht takst. Rådmannen setter heller ingen spørsmålstegn ved søkers evne og vilje til å drifte eiendommen på en forsvarlig måte. Rådmannen anser også boplikten som oppfylt ved at søker bor på naboeiendommen. Saken legges med dette fram til politisk behandling. Side 3 av 8
FLESBERG KOMMUNE Lampeland 05.10.2010 Arkiv 6/2/0/0 Saksmappe 2006/1460 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Jon Kåre Jonsson Gnr 6/2 - Søknad om fortsatt fritak i fra boplikt - konsesjonsbehandling MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for næring og ressurs 19.10.2010 14/10 Rådmannens anbefaling: 1. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Berit Juveli, 3623, konsesjon på erverv eiendommen Mellom Juveli i Flesberg kommune. 2. Som vilkår for konsesjonen setter Flesberg kommune som krav at søker tilflytter eiendommen innen 2 år fra kommunestyrets vedtaksdato. Ytterligere fristforlengelse kan ikke påregnes. Vedlegg: Saksopplysninger: Den 15.02.07, fattet kommunestyret følgende vedtak i sak 4/07: I medhold av Lov om konsesjon og erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) gis med dette Berit Juveli utsettelse med boplikten på Mellom Juveli, Gnr 6 Bnr 2 i Flesberg kommune, frem til den 01.03.2010. Dersom boplikten ikke oppfylles innen fristens utløp fremmes sak om mislighold av konsesjonsvilkårene. Ved fristens utløp henvendte Berit Juveli seg til kommunen og ba om, pga regelendring, om en forlenget frist for å søke om videre fritak i fra boplikten. Kommunen ga henne utvidet frist frem til 01.08.10 og har nå mottatt søknad der hun skriver følgende: (Brevet gjengis i sin helhet): I desember -05 overtok jeg Mellom Juveli gr.nr.6, br.nr.2 på odel. Garden bar preg av dårlig vedlikehold og måtte ha en omfattende restaurering. Tunet i Mellom Juveli består av mange hus og har i kulturlandskapsregistreringen fra 1997 fått høy verneverdi. Vi har de siste arene brukt mye tid og penger på å sikre husene fra videre forfall. Det er lagt nye tak på låve, stabbur sommerstue og vedskjul/hønehus. Våningshuset har fått en omfattende utvendig restaurering. Innvendig gjenstar det fortsatt mye. Forøvrig kan det nevnes at eiendommen har tre setrer, som kan sies a være i svært dårlig forfatning. Når det gjelder areal, består eiendommen av 25 da dyrket mark, 1629 da skogsareal og 234 da klassifisert som annet areal. Dyrka areal har ikke vært i drift siden midten av 80-tallet og er sa godt som gjengrodd. Vinteren -06 ble det avvirket ca 2600kubikkmeter tømmer.
I februar -07 fikk jeg utsettelse på boplikten fram til mars 2010. Fortsatt er det vanskelig for meg og min familie a bosette oss på garden. Vi bor på Kongsberg, jeg arbeider som lektor på Notodden videregående og har en datter som skal begynne på ungdomsskolen i høst. Det er mange grunner til at det er vanskelig a bosette seg fast på Juveli, men den viktigste er at for dattera var ville det oppleves som svært vanskelig a flytte til et bomiljø, som er så annerledes enn det hun er vant til. Jeg har arbeidet i 25 år på Notodden vgs., og det vil nok ikke være så lett a finne en tilsvarende jobb som lar seg kombinere med a bo i Juveli. Jeg er klar over at det har skjedd endringer i reglene om boplikt og at reglen om å overnatte i minst 50 % av årets døgn kunne oppfylle kravene til boplikt, ikke gjelder lenger. Den gjaldt da jeg overtok og ville nok gitt meg en mulighet til a oppfylle boplikten i dag. Mellom Juveli er en familiegard med "Iange tradisjoner" og jeg synes det er viktig at den blir i familiens eie. Derfor håper jeg det er mulig a finne en god løsning for alle parter. Jeg ser absolutt for meg at vi i nokså nær framtid vil bosette oss på garden og fram til da vil vi bruke mye tid på a holde garden i hevd. Men skifte av skole og miljø for dattera vår synes vi er en tungtveiende og avgjørende grunn til ikke a flytte, slik at vi fortsatt må vente noen år med å bosette oss fast på Mellom Juveli. Konsesjonsloven: Konsesjonsloven ble endret i lov av 19. Juni 2009 nr. 98. I innledningen til loven blir det presisert at formålet ved endringene er å bla og forenkle og gjøre tydeligere reglene om boog driveplikt. Reglene er nå utformet slik at de kan ivareta hensynet til de landbrukspolitiske målene på en bedre måte en tidligere. Dette gjelder særlig hensynet til bosetting. I rundskriv M-2/2009 pkt 7 står det bla. Boplikt oppfylles ved at eieren bor på selve eiendommen (driftsenheten). Det er ikke tilstrekkelig å bo i kommunen, da erververen må ta eiendommen som sin reelle bolig. Imidlertid kan kommunen gi konsesjon med vilkår. Vurdering: Ettersom jorda er gjengrodd og skogen blir hogd, så anser rådmannen driveplikten som oppfylt. Når det gjelder vilkårene for tilflytting til Mellom Juveli, så må følgende, i hht konsesjonsloven, vurderes. Det fremgår av lovens 9 fjerde ledd første punktum står det at det skal legges særlig vekt på hensynet til bosettingen, en driftsmessig god løsning, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. I 9 fjerde ledd annet punktur står det at det skal legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforholdene og at disse momentene ikke skal tillegges særlig vekt. I 9 fjerde ledd tredje punktum står det at det kan legges vekt på eierens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon. Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen. Bare hvis den samlede vurderingen av de øvrige momentene etterlater tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas, kan livssituasjonen eller tilknytningen etter omstendighetene bli avgjørende. Søker bor i dag på Kongsberg og dagpendler til Notodden. Rådmannen anser ikke dette som noen tungtveiende grunn, da pendleravstanden fra Flesberg til Notodden er 63 km hver vei. Søker anfører også, som en tungveiende grunn, at dattera vil oppleve det vanskelig med skifte av bomiljø. Rådmannen anser heller ikke dette som noe som skal vektlegges. Imidlertid skal det legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Kommunens administrasjon har ikke befart husværene, men rådmannen anser det som rimelig at gitte opplysninger er riktige, og at familien trenger noe lengre tid med å sette husene i forsvarlig stand. Eiendommens størrelse og avkastningsevne, anses heller ikke for stor. Side 5 av 8
Det skal imidlertid legges særlig vekt på bosetting, og for kommunen er det ønskelig at bruk, som står tomme, blir tilflyttet. Da under forutsetning av at husene på bruket er beboelige. Rådmannen har derfor, under tvil, kommet til å gi Berit Juveli en forlenget frist på 2 år for tilflytning til eiendommen og ønsker å presisere at ytterligere forlengelse av boplikten ikke kan påregnes. Saken legges med dette frem til politisk behandling. Side 6 av 8
FLESBERG KOMMUNE Gnr 133 Bnr 3-9 - Søknad om konsesjon Lampeland 08.10.2010 Arkiv 133/3/0/0 Saksmappe 2010/651 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Jon Kåre Jonsson MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for næring og ressurs 19.10.2010 15/10 kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Bjørn Blindingsvolden, 3623 Lampeland, konsesjon på erverv eiendommen Mellom Håvardsrud, Gnr 133 Bnr 3 og 39, i Flesberg kommune. 2. Som vilkår for konsesjonen setter Flesberg kommune som krav at søker tilflytter eiendommen innen 1 år fra kommunestyrets vedtaksdato. Vedlegg: Konsesjonssøknad. Saksopplysninger: Flesberg kommunen har fra Bjørn Blindingsvolden mottatt søknad om konsesjon på erverv av ovennevnte registreringsnummer. Øverby Skog as har foretatt verdivurdering av eiendommen, og skriver bla følgende: Eiendommen vil ved omsetning være konsesjonspliktig, og denne verdivurdering er derfor utført i tråd med gjeldende rundskriv fra Landbruksdepartementet (M-3/2002), (M-2/2009) og (M I -20 10) vedrørende verdisetting i en slik sammenheng. Eiendommen vil dermed ikke fritt kunne omsettes i markedet - men er avhengig av godkjennelse fra offentlige myndigheter. Det er ikke odel på eiendommen. Eiendommen Mellom Håvardsrud, gnr. 133, bnr. 3 og 39 i Flesberg kommune har hjemmelshaver Else Håvardsrudhagen. Eieropplysning hentet fra Grunnboken. Eiendommen har adresse Mellom Håvardsrud, Ramberg, 3614 Kongsberg. Eiendommen ligger på østsiden av Lågen mellom Kongsberg og Svene. Den er beliggende ca. 13 km nord for Kongsberg sentrum. Eiendommen består av 1 teig. Eiendommen består av ca. 204 daa produktiv skog, ca. 20 dyrket jord og har et total areal på ca. 288 daa. Eldre våningshus påbygd ca. 1980. Stabbur, lave og vognskjul med mer. Det behov for omfattende vedlikehold av bygningsmassen. Skogen ligger i 1 teig. Årlig hogstkvantum: 35 m³.
Utmarksverdier: Elgjakt og småviltjakt. Nedenstående verdi er satt uten at det har vært gjort fradrag av noe slag. Basert på ovenstående beregninger har vi kommet frem følgende verdier: Bygningsmasse kr 1.460.000,- Jorda kr. 70.000,- Skogen kr. 160.000,- Utmark kr. 35.000.- Samlet verdi kr. 1.725000,- Kjøpesummen er satt til kr. 1.850.000,-. Konsesjonsloven ble endret i lov av 19. Juni 2009 nr. 98. I innledningen til loven blir det presisert at formålet ved endringene er å bla å forenkle og gjøre tydeligere reglene om boog driveplikt. Reglene er nå utformet slik at de kan ivareta hensynet til de landbrukspolitiske målene på en bedre måte en tidligere. Dette gjelder særlig hensynet til bosetting. I rundskriv M-2/2009 pkt 7 står det bla. Boplikt oppfylles ved at eieren bor på selve eiendommen (driftsenheten). Det er ikke tilstrekkelig å bo i kommunen, da erververen må ta eiendommen som sin reelle bolig. Imidlertid kan kommunen gi konsesjon med vilkår. Vurdering: Rådmannen har ingen bemerkninger til salgssummen, som ligger litt over takst. Rådmannen setter heller ingen spørsmål tegn ved søkers evne og vilje ved å tilflytte gården og drifte den på en forsvalrig måte og vil derfor anbefale at søker gis konsesjon for erverv på gnr 113 bnr 3 og 39 i Flesberg kommune, som omsøkt. Saken legges med dette frem til politisk behandling. Side 8 av 8