Innhold. 8. Vedlegg... 30. Ny kunnskap om jordleie Side 2

Innhold 1. Forord... 3 2. Sammendrag og anbefalinger... 4 3. Tidligere arbeid og nytt prosjekt... 7 3.2. Prosjektorganisering... 7 4. Problemstillinger... 8 4.1. Spørreundersøkelsen... 8 4.2. GIS... 8 5. Metode....8 5.1. Spørreundersøkelse... 8 5.1.1. Utvalget... 8 5.1.2. Opplegg av spørreundersøkelsen... 8 5.1.3. Gjennomføring... 9 5.1.4. Respons... 9 5.1.5. Referansegruppe... 9 5.1.6. Arealtilgang i referansegruppa... 10 5.2. GIS... 10 6. Spørreundersøkelsen; resultater og presentasjon av viktige funn 10 6.1. Arbeidshypoteser... 10 6.2. Forvaltningsaspektet i forhold til jordeier... 11 6.2.1 Forvaltning av leiejorda for gruppene Drevet selv og Ikke drevet selv... 12 6.2.2. Spørsmål om jordleie til naboeiendom og salg av jord... 19 6.2.3. Forvaltningsaspektet i forhold til jordeiere som ikke har drevet eiendommen selv... 23 6.2.4. Leie av jord til nabo og salg av tilleggsjord for eiere som ikke har drevet jorda selv... 26 6.2.5 Eierforvaltning av utleid jord sett i forhold til tidsavstand siden jordeier drev selv... 28 6.2.6 Spørsmål knyttet til jordleie til naboeiendom og til salg av tilleggsjord... 28 7. GIS analyse av teigstørrelse..28 8. Vedlegg... 30 Ny kunnskap om jordleie Side 2

1. Forord Vestfold er et lite fylke med stor matproduksjon. Hele 20 % av arealet vårt er dyrka mark. Vi er store på planteproduksjon, spesielt matkorn og grønt. Andelen leiejord er økende, og i 2013 passerte vi 50 %. Selv om vi har noe av den beste jorda i landet og det er konkurranse om leiejorda, opplever vi utfordringer med å drive alt areal på en god måte. Jordleie blir ofte omtalt som problematisk. En høy leiejordandel og bortleie over lang tid, kan gi utfordringer med hensyn til vedlikehold av jorda. Bildet er nok mer nyansert. Jordleie har alltid vært en viktig mulighet for den enkelte til å øke produksjonen uten for store investeringer. Vi er også opptatt av hva som kan gjøres for å skape best mulig driftsmessige løsninger. Ingen ønsker et dekkog-diesel-landbruk der vi kjører på kryss og tvers for å komme til leiejord som ligger langt unna driftsenteret. Vestfold Bondelag har vært initiativtaker til dette prosjektet for å skaffe ny kunnskap om leiejord i Vestfold. Blir virkelig leiejord dårligere vedlikeholdt enn egen jord? Hva avgjør hvem du vil leie jorda til? Kan de som i dag leier bort jorda si, tenke seg å selge den? Og ønsker de som leier jord, å kjøpe? Og har de i så fall råd? Dette er noen av spørsmålene vi ønsket svar på. Sigbjørn Fjærvoll har vært prosjektleder. Vestfold Bondelag har deltatt i arbeidsgruppa og vært løpende orientert om arbeidet. Prosjektet har gitt oss svar og ny kunnskap som presenteres i denne rapporten. Vi ønsker å stimulere til at all jord skal vedlikeholdes, både eid og leid. Vi vil også jobbe for at vi får gode driftsmessige løsninger når eie- og driveforhold endres i landbruket. Kunnskapen vi har fått i dette prosjektet tar vi med oss i det videre arbeidet. God lesning! Elin Røed Organisasjonssjef Vestfold Bondelag Ny kunnskap om jordleie Side 3

2. Sammendrag og anbefalinger I dette prosjektarbeidet er det satt søkelys på to temaer: 1. Kartlegging av verdier og preferanser til jordeiere som leier ut jord 2. En todelt GIS analyse av: a) Intern kjøreavstand på eiendomsenheten og b) Små driftsteiger Formålet med prosjektarbeidet er å øke kunnskapsgrunnlaget om jordleie. Jordleieundersøkelsen retter seg mot jordeiere som ikke driver jorda selv. Utvalget omfatter 312 jordeiere hvor hovedvekta er lagt på eiendomsenheter med størst dyrka areal. Undersøkelsen er gjort i perioden 18.3 til 4.6.2014. Det er mottatt 120 (pr 24.9.2014) svar som betyr en svarprosent på 38. Samtlige svar er registrert i dataprogrammet QuestBack (QB). Spørsmålene (36) i undersøkelsen er gjengitt som vedlegg 1 en egen vedleggsdel av prosjektrapporten. Gjennomgangen av samtlige svar i spørreundersøkelsen foreligger som vedlegg 4. Det er etablert en egen referansegruppe på 17 foretak som leier mye jord. Det er gjennomført et grundig og omfattende intervju med den enkelte foretaksleder. Datagrunnlaget er lagt inn i QB (som en egen Quest) og kan derfor sammenlignes med flere av spørsmålene i spørreundersøkelsen. I foreliggende undersøkelse er eier satt i sentrum. I de fleste undersøkelser om jordleie er det leietaker er spurt. Mulighetene til å sammenligne svar fra eier med data fra aktive leietaker er en styrke. De viktigste funnene og analysene er presentert i denne prosjektrapporten. Det er eiers forvaltning av de utleide eiendommene sammenholdt med informasjon fra referansegruppa som er hovedtemaet i denne rapporten. Analysene baserer seg på fire forvaltningskriterier fordelt på et titalls forvaltningsspørsmål. Følgende hovedhypotese og underhypoteser er testet: Hovedhypotese; Jordeiere som her drevet jorda selv vektlegger forvaltningsaspektet sterkere enn jordeiere som ikke har drevet eiendommen selv o Underhypotese 1; Fokus på god forvaltning avtar med hver ny generasjon av utleiere o Underhypotese 2; Fokus på god forvaltning avtar med avstanden til perioden med egen drift I tillegg til de tre omtalte analysene er det også sett på spørsmål om leie av jord til naboeiendom samt preferanser knyttet til salg av tilleggsjord i forhold til gruppene Drevet selv og Ikke drevet selv. Nevnte tema er også testet ut i forhold til flere generasjoner utleiere som ikke har drevet eiendommen selv. Analysen av de viktigste funnene er lagt opp slik: Presentasjon/gjennomgang av spørsmål Resultat(er) Hvis aktuelt/mulig, belyses funn i undersøkelsen med åpne spørsmål Informasjon/data fra referansegruppa, gjerne i form av utsagn, trekkes inn i drøftingen Beskrivelse av hva vi faktisk har funnet ut Anbefaling Test av hypoteser Undersøkelsen gir dokumentasjon for at de som har drevet jorda selv legger større vekt på Ny kunnskap om jordleie Side 4

forvaltningsaspektet enn de som ikke har drevet selv. Det er imidlertid flere viktige unntak i forhold til en slik hovedregel. Videre kan det dokumenteres at kvaliteten av forvaltningen reduseres for hver ny generasjon av utleiere som ikke har drevet eiendommen selv. Disse to momentene vil virke i samme retning og bidra til synkende kvalitet i eierforvaltningen for hvert år som går. Det er ikke mulig å påvise forskjeller i forvaltningen som følge av forskjell i tid siden utleier drev eiendommen selv. For denne analysen vises det til vedlegg 6 i vedleggsdelen. Hva har vi funnet ut? I det etterfølgende presenteres de viktigste funnene med tilhørende anbefalinger Avtalesida Stor andel muntlige og kortsiktige (skriftlige) avtaler om jordleie Med utgangspunkt i at jordloven ble endret i 2009 er fortsatt andelen av langtidsleie i underkant av 60 % På basis av kartlegging i referansegruppa er det liten bruk av standardavtale(r) Det ser ut til å være en utstrakt bruk av selvutviklede avtaler i dagens leiemarked Det er jordeier som sitter med nøkkelen til hvordan jordleieforholdet skal avtales. Det er viktig med skriftlige avtaler for å definere partenes ansvar. Jordlovens bestemmelse om langtidsleie har fått mindre utbredelse enn forventet. Langtidsleie passer dårlig for mange som driver spesialisert produksjon av grønnsaker eller poteter. En ny avtaletype for denne produsentgruppa bør utredes. I tilknytning til dette arbeidet bør en vurdere mulighetene for vekstskifte ved framleie av jord i langtidskontrakter. Jordvedlikehold og investeringer Jordvedlikehold Bare 18 % av de spurte svarer at jordvedlikeholdet er eiers ansvar. Denne andelen er noe større for gruppa Drevet selv enn for gruppa som Ikke har drevet selv Referansegruppa gir uttrykk for at egen jord vedlikeholdes bedre enn leid jord o Dette antas å ha nær sammenheng med at det tyngre vedlikeholdet faller mellom to stoler for leiejordas del 61 % av de spurte sier at det er et udekket behov for jordvedlikehold på eiendommen o Gruppa Drevet selv noe bedre ut enn gruppa Ikke drevet selv Den viktigste årsak til omtalte tilstand er store kostnader, men Annet under spørsmål 20 viser en stor variasjon i årsaker Muntlige og kortsiktige skriftlige avtaler er utbredt i dagens jordleiemarked. Det er viktig å legge til rette for at en eller noen få standardavtaler tas i bruk. Deler av jordvedlikeholdet har preg av investering (særlig i tilfeller hvor det ordinære, løpende vedlikeholdsarbeidet er forsømt). Det er viktig at det i avtalesammenheng gjennomføres en grenseoppgang mellom ordinært vedlikehold, tungt vedlikehold og investering. Videre må ansvar for de omtalte områdene avklares Ny kunnskap om jordleie Side 5

Finansiering av investering i leid jord Bare 3 av 10 av jordeiere har inngått skriftlig avtale med leietaker om hvordan investering i leid jord skal finansieres o En forklaring på den lave andelen, kan være at partene venter med en slik avtale til det foreligger en konkret sak (Dette er imidlertid en løsning med betydelig risiko) Av de ca 30 % som har skriftlig avtale om finansiering mener bare 4 % at dette er jordeiers ansvar alene Bruk av standardavtaler med et krav om egen avtale om finansiering av investering i leid jord vil løse dette problemet. Finansieringsavtalen undertegnes ved avtaleinngåelse og gjelder for hele leieperioden Leie av jord til naboeiendom og salg av tilleggsjord (fra eiendommer som i dag leies ut) Leie til naboeiendom ¾ av de spurte ønsker å leie ut jord til en naboeiendom, mens bare 10 % sier at de ikke ønsker det Andelen er større for gruppa Ikke drevet selv enn for gruppa Drevet selv For å unngå mye kjøring langs offentlig vei, ønsker også referansegruppa å leie jord nær egen gård For brukere som driver stort innenfor grøntsektoren, er jordas kvalitet og behovet for vekstskifte mer avgjørende enn kort kjøreavstand Med et så utbredt ønske om å leie jord til nabogård er det grunnlag for en mer optimal tilpassing innenfor jordleiemarkedet enn det vi ser i dag Salg av tilleggsjord Omkring 1/5 av de spurte er positive både til salg hele/deler av eiendommen som tilleggsjord eller til salg av tilleggsjord til naboeiendom 20 % av dagens jordleieareal utgjør ca 40.000 da Mange i referansegruppa ønsker å kjøpe tilleggsjord. De fleste ønsker å kjøpe jord nær opp til egen gård, men det finnes unntak som ikke vektlegger denne faktoren så sterkt Kunnskap om jord som er til salgs eller hvor det er planer om salg mangler i dag Flere i referansegruppa sier at de av økonomiske årsaker velger å leie framfor å kjøpe jord Ønske om å leie ut til nabo og salg av tilleggsjord generelt og til nabo er større en antatt. Hovedutfordringen er at naboene ikke vet når jord kommer på utleie eller salg. Her er det behov for enkle og effektive informasjonssystemer GIS analyse av teigstørrelse Analysen viser at de fysiske avgrensningene gir muligheter for store teiger og rasjonell drift i Vestfold. Det er forholdsvis stor forskjell mellom kommunene. Eiendomsgrensene deler teigene, men i mindre grad enn en kanskje skulle tro. Det er særlig de store teigene som blir delt av eiendomsgrenser og i langt mindre grad de små teigene. Teigstørrelsen er betydelig større på eiendommer i drift enn på eiendommer som leies bort. Dataene støtter en vanlig oppfatning om at den tungdrevne jorda i stor grad leies bort. Ny kunnskap om jordleie Side 6

3. Tidligere arbeid og nytt prosjekt I 2012 ble det gjennomført flere undersøkelser om jordleie i Vestfold som er kalt Jordleieprosjekt fase 1. Det ble gjennomført to hovedaktiviteter: En spørreundersøkelse om jordleie i Sandefjord kommune En GIS *) analyse av jordleie for Vestfold *) GIS = GeografiskInformasjonsSystem Det er fortsatt flere viktige problemstillinger knyttet til jordleie som ikke er belyst godt nok. Dette er søkt løst i et nytt prosjekt (fase 2). Hensikten med de to prosjektene (fase 1 og fase 2) er å øke kunnskapsgrunnlaget om jordleie. Omfanget av jordleie i Vestfold og i landet er stort og voksende. I 2013 passerte jordleieandelen i Vestfold for første gang 50 %. I tillegg til personlige egenskaper, er leie av jord sannsynligvis den enkeltfaktoren som har størst betydning for mulighetene til å skape en næringsvirksomhet i landbruket som det går an å leve av. Vestfold Bondelag er opptatt av å ha relevant kunnskap om jordleie. Hva ønsker vi bedre svar på? Det dreier seg om hvordan flere viktige jordleiespørsmål løses i praksis. Kunnskapen om dette må hentes på begge sider i et jordleieforhold. I GIS analysen fra 2012 ble hovedvekten lagt på måling av transportavstander mellom eid og leid jord og på økonomiberegninger knyttet til kjøring til og fra leiejorda. I denne analysen ble den interne transportavstanden på eiendomsenheten satt til null. Vi vet at dette er en forenklet beskrivelse og det kan være interessant å måle transportavstander innenfor eiendomsenheten for deretter å sammenligne sistnevnte med kjøreavstander til leid jord. I forbindelse med en vurdering av utviklingen innenfor korndyrkingen er det interessant å få et mål på teigstørrelse. Jordleieprosjekt fase 2 tar sikte på å utrede nevnte problemstillinger i form av: Spørreundersøkelse blant jordeiere som leier ut hele innmarksarealet Ny GIS analyse Resultatene fra spørreundersøkelsen sammenlignes med en referansegruppe bestående av produsenter som leier mye jord og hvor de fleste satser på landbruket som hovedyrke. 3.2. Prosjektorganisering Arbeidet med å utrede jordleiespørsmål, herunder gjennomføring spørreundersøkelse og GIS analyse, har vært organisert som et prosjekt. Vestfold Bondelag er prosjekteier og prosjektet er delfinansiert med BU midler. Arbeidsgruppa som har vært motoren i prosjektet, har hatt følgende deltagere: Organisasjonssjef Elin Røed, Vestfold Bondelag Seniorrådgiver Vidar P. Andresen, Vestfold Bondelag Seniorrådgiver Jon Randby, Fylkesmannen i Vestfold Sigbjørn Fjærvoll, prosjektleder Jon Randby har i samarbeid med Anders Bugge Mills hatt det faglige ansvaret for GIS analysen av teigstørrelse. Sigbjørn Fjærvoll har skrevet prosjektrapporten om jordleieundersøkelsen. Jon Randby har skrevet det som omhandler GIS. Ny kunnskap om jordleie Side 7

4. Problemstillinger Prosjektet består av to deler som faglig sett er avskilt og det er derfor naturlig å behandle problemstillingene hver for seg. 4.1. Spørreundersøkelsen Det er flere viktige temaer og sammenhenger knyttet til jordleie som kan belyses gjennom en spørreundersøkelse. Det som gjør denne undersøkelsen spesiell, er at vi ikke bare spør utleier (jordeier). Deler av spørsmålene til jordeiere kan sammenlignes med data fra referansegruppa (som leier jord i tillegg til drift av egen jord). Det er benyttet QuestBack (QB) i spørreundersøkelsen. Hovedgrunnen til dette er at QB samler og lagrer data på en effektiv måte. I tillegg til dette har QB et sett av avanserte analyseverktøy. En fullstendig oversikt over spørsmålene i undersøkelsen finnes i Vedlegg 1 4.2. GIS Det er foretatt GIS analyse av størrelsen på arealteiger. Det er interessant å se i hvilken grad eiendomsgrenser deler opp teiger som ut fra fysiske begrensninger, kunne ha vært større. En annet aktuelt spørsmål er om det er mindre teigstørrelser på leide enn eide arealer. Det kan si noe om de leide arealene er mer tungdrevne enn de eide arealene. En analyse av små teiger er interessant i forbindelse med en vurdering av framtidige muligheter for korndyrking og kornøkonomi. Lignende analyser er utført av både Kornutvalget (Ekspertgruppe) og av FK øst/vest. En GIS analyse av intern kjøreavstand innenfor eiendomsenheten ble ikke ferdig innenfor avtalt frist. 5. Metode Beskrivelsen gjøres todelt også for dette punktet 5.1. Spørreundersøkelse Hovedformålet med undersøkelsen er å øke kunnskapsgrunnlaget om jordleie i Vestfold. Så langt har de som leier jord vært gjenstand for spørreundersøkelser. Denne gangen spør vi jordeiere som leier ut jorda. Det er nytt. I tillegg har vi mulighet til å sammenligne avgitte svar med erfaringer og data fra en referansegruppe med som driver en omfattende jordleie. 5.1.1. Utvalget Landbruksregisteret kombinert med data fra søknad om produksjonstilskudd i 2013 er brukt som kildegrunnlag for å finne det ønskede utvalget til spørreundersøkelsen. Utvalget er fordelt på fylkets kommuner på grunnlag av totalt jordbruksareal i drift, totalt leieareal og antall leieforhold. Videre er størrelsen på utleiearealet prioritert. Utvalget er kvalitetssikret for å unngå at brukere som driver egen jord kommer med. Det endelige utvalget består av 312 respondenter. 5.1.2. Opplegg av spørreundersøkelsen Undersøkelsen består av 36 hovedspørsmål. Et av spørsmålene, spørsmål 10, består av 7 underspørsmål. Prosjektgruppa har vært aktive ved utformingen av spørsmålene. Videre har spørsmålene vært prøvd ut mot en egen testgruppe. Det er viktig at en spørreundersøkelse ikke blir for omfattende. Det kan lett føre til at mange ikke vil delta. Foreliggende undersøkelsen synes å ha et passende omfang samtidig som den dekker de mest vesentlige forhold knyttet til leie av jord. Ny kunnskap om jordleie Side 8

5.1.3. Gjennomføring Spørsmålene er utviklet i QB. Prosjektet har ikke kjennskap til utvalgets e-postadresser. Det ville vært meget krevende å innhente e-postadresser fra hele utvalget. Videre er det grunn til å regne med at en del av respondentene enten ikke har e-post eller ikke vil oppgi den. Det ville derfor sannsynligvis vært nødvendig å distribuere undersøkelsen både via e-post og ved hjelp av vanlig post. Prosjektet valgte derfor å utarbeide et spørreskjema basert på utarbeidet QB. Spørreskjema, informasjonsskriv og frankert returkonvolutt ble distribuert via Posten 18. april. For å oppnå en kostnadseffektiv distribusjon og innhenting av svar, ble det inngått en egen svarsendingsavtale med Posten (Bring). 5.1.4. Respons Tabell 1. Oversikt over mottatte svar sortert etter kilde Dato Nettsvar Svarsending Sum Svarprosent 19.03. 3 21.03. 1 23.03. 5 24.03. 1 25.03. 2 44 26.03. 2 11 27.03. 2 30.03. 2 02.04. 21 09.04. 12 16.04. 8 18.04. 1 23.04. 1 21.05. 1 04.06. 1 02.07. 1 24.09. 1 19 101 120 38,2 Det ble sendt ut 312 spørreskjema i Posten 18. mars. Pr. 2. juli er det i alt mottatt 120 svar. En svarprosent på 38 i denne type spørreundersøkelse regnes for meget god. Det alt vesentlige av svar (84 %)har kommet via Posten. Vår svarsendingsavtale har tilbakesendig en gang pr. uke. De siste to svarene, mottatt henholdsvis juli og september, er ikke lagt inn i QB. De påvirker ikke resultatene og en har valg ikke å kjøre nye analyser etter juni. Størrelsen på jordbruksarealet vektlagt ved utvalget respondenter. Svarprosenter er i underkant av 40 %. Det antas at spørreundersøkelsen er representativ for jordeiere som leier ut jord. 5.1.5. Referansegruppe Formålet med referansegruppa er å ha et sammenligningsgrunnlag i forbindelse med vurdering av resultatene fra spørreundersøkelsen. Med grunnlag i søknad om driftstilskudd hvor eget areal og leid areal framgår er det gjort et utvalg blant søkere som leier mye jord og som satser på å leve av landbruket. Det ble plukket ut 17 foretak. Etter utvalget var gjort, ble medlemmene i gruppa kontaktet telefonisk og spurt om de ville delta i prosjektet. Alle sa seg villige. Etter den første kontakten, ble det sendt ut et informasjonsskriv til samtlige deltagere, se Vedlegg 2. Det ble gjennomført 17 individuelle samtaler. Samtalen ble gjennomført på gården i perioden 26. februar til 25. mars 2014. I disse besøkene ble det gjennomført en samtale basert på standard samtaleskjema. Samtalen tok fra 1 til 1,5 time. Det ble tatt notater underveis. Notatene ble renskrevet etter hvert besøk og resultatene lagt inn i QB. De utvalgte eiendommene kommer fra de fleste av kommunene i Vestfold. De viktigste landbruksområdene og de viktigste driftsoppleggene har fått størst plass i utvalget. Intensiteten i driftsoppleggene varierer. På 4 av eiendommene er ikke landbruk viktigste inntektskilde. Det er husdyrhold på 9 og intensiv dyrking av grønnsaker/poteter på 4 av de 17 eiendommene. Det er flere brukere som over 5 10 års periode har investert opp mot 20 mill kroner i bruksutbygging. Gjennomsnittlig alder på brukerne er 48 år. Høyeste alder er 67 år og laveste er 37 år. Ny kunnskap om jordleie Side 9

5.1.6. Arealtilgang i referansegruppa Gjennomsnittlig eiendomsstørrelse til medlemmene i referansegruppa er på 287 da dyrka jord, mens den gjennomsnittlige driftsenheten er på hele 1390 da. Det vil så godt som 80 % av driftsenheten er basert på leid jord. Tabell 2. Eid og leid jord innenfor referansegruppa Areal, da dyrka Middel Høyeste Laveste Eid 287 493 107 Leid 1100 2240 240 Sum 1390 2593 400 % leid areal 79 Mange av spørsmålene som ble stilt til deltagerne i referansegruppa, kan vi sammenligne med tilsvarende spørsmål i spørreundersøkelsen. Et fullstendig samtaleskjema er vist som eget Vedlegg 3. 5.2. GIS Det er foretatt GIS analyse av størrelsen på teigene på fulldyrka jord. En teig er fysisk avgrenset av bekker, elver, veier, steingjerder, skog, innmarksbeite og overflatedyrka jord (markslag i AR5). Vi mener det er riktig å fokusere på den fulldyrka jorda i Vestfold da innmarksbeite og overflatedyrka jord bare utgjør 2-3 % av dyrka jorda. Eiendomsgrensene for landbrukseiendommene vil ofte dele opp teigene enda mer. Teigstørrelsene er derfor sammenliknet med og uten eiendomsgrenser. Teigstørrelsene er også sammenliknet for de eiendommene som det er drift på (søkes areal- og kulturlandskapstilskudd) og de eiendommene som det ikke er drift på (bortleid). Datagrunnlaget for GIS analysen er Landbruksregisteret der de enkelte grunneiendommene er koblet til riktig landbrukseiendom. Grunnlaget for kartfesting av grunneiendommene er Matrikkelen og Statens kartverk. Markslagene er hentet fra kartlaget AR 5. Leiearealene og hvor stort areal som leies på den enkelte landbrukseiendom, er hentet fra søknadene om produksjonstilskudd i 2012. Det er ikke helt samsvar mellom eiendomsgrensene og markslagsgrensene. Det fører til mange svært små kartfigurer med 1 2 m bredde. Disse teigene er ikke reelle og er derfor utelatt i presentasjonen. Figurene utgjør til sammen 2000 dekar. Kartdata mangler for noen landbrukseiendommer. Til sammen utgjør det ca. 5000 dekar. 6. Spørreundersøkelsen; resultater og presentasjon av viktige funn En gjennomgang av samtlige avgitte svar finnes i Vedlegg 4. I det følgende skal de viktigste funnene i undersøkelsen presenteres og vurderes. 6.1. Arbeidshypoteser Et hovedmål med undersøkelsen er å få kartlagt kvaliteten i jordeiers forvaltning av leiejorda og hvilke faktorer som styrer og påvirker denne. I en god forvaltning av leiejorda er det fokus på: Vektlegging av driftskvalitet, jordvedlikehold og kjennskap til leietaker Jordvedlikehold i form av kalking, ugrasbekjempelse, vekstskifte, kantrydding etc. Drenering Leieavtaler som beskriver og regulerer jordvedlikehold og investering (grøfting)i leid jord og som gir utleier et medansvar Ny kunnskap om jordleie Side 10

En hovedhypotese kan være at utleiere som har drevet jorda selv (72 stk) vektlegger forvaltningsaspektet sterkere enn de som ikke har drevet jorda selv (43 stk). Med bakgrunn i hovedhypotesen kan det utledes to underhypoteser: Fokus på god forvaltning avtar med hver ny generasjon av utleiere (som ikke har drevet jorda selv) Fokus på god forvaltning avtar med avstanden i tid til perioden med egen drift Når det gjelder datagrunnlag for nevnte underhypoteser, gir spørreundersøkelsen følgende registreringer: Tabell 3. Utleie i flere generasjoner for jordeiere som ikke har drevet eiendommen selv Utleiegenerasjon Antall Første 18 Andre 22 Tredje 4 Tabell 4. Tidspunkt for egen drift Tidspunkt Antall 2008-2013 25 2002-2007 21 1996-2001 15 1990-1995 7 Før 1990 3 I tillegg til forvaltningsaspektet er det også aktuelt å teste bakgrunnsvariabelen Drevet selv/ikke drevet selv mot spørsmål og prioriteringer knyttet til jordleie til nabo og salg av tilleggsjord. Det er også mulig å teste andre bakgrunnsvariabler, slik som kjønn og eiendomsstørrelse, i forhold til enkeltspørsmål i undersøkelsen. Det er ikke gjort i denne rapporten. Det er etablert en referansegruppe bestående av 17 foretak med stort omfang av jordleie. Det er gjennomført et grundig intervju med den enkelte foretaksleder. Det aktuelt å trekke inn data og erfaringer fra referansegruppa på områder hvor en sammenligning med spørreundersøkelsen er mulig. 6.2. Forvaltningsaspektet i forhold til jordeier Forvaltningsaspektet er kartlagt via følgende spørsmål: 10. Hva legger du vekt på ved utleie av jord: 10.2 Driftskvalitet 10.3 Vedlikehold av leiejorda 10.6 Personlige egenskaper/relasjoner til leietaker 11. Hvilke faktorer betyr mest for den prisen du oppnår ved jordleie? 13. Hvem har vedlikeholdsansvaret for leiejorda? 14. Er det inngått skriftlig avtale hvordan investeringer på leid jord skal finansieres? 15. Når ble jorda (hele/deler) kalket? 16. Når ble jorda grøftet (drenert) siste gang 19. Er det et udekket behov for jordvedlikehold i dag? 20. Hva er de viktigste årsakene til manglende jordvedlikehold? 23. Hvor mange av de inngåtte avtalene er skriftlige? 24. Hvor mange av de inngåtte jordleieavtalene har en leieperiode på 10 år? Ny kunnskap om jordleie Side 11

Analysen av de viktigste funnene er lagt opp slik: Presentasjon/gjennomgang av spørsmål Resultat(er) Hvis aktuelt/mulig, belyses funn i undersøkelsen med åpne spørsmål Informasjon/data fra referansegruppa, gjerne i form av utsagn, trekkes inn i drøftingen Beskrivelse av hva vi faktisk har funnet ut Anbefaling 6.2.1 Forvaltning av leiejorda for gruppene Drevet selv og Ikke drevet selv Analyse 1 er testing av hovedhypotese Tallet i parentesen i overskriften referer seg til spørsmålsnummer i spørreundersøkelsen. Driftskvalitet (10.2) Viktighet 6 5 4 3 2 1 Ikke relevant N Alle 43,0% 42,1% 7,0% 5,3% 0,9% 0,0% 1,8% 114 Drevet selv 52,2% 30,4% 5,8% 7,2% 1,4% 0,0% 2,9% 69 Ikke drevet selv 25,6% 62,8% 9,3% 2,3% 0,0% 0,0% 0,0% 43 6 = meget viktig, 1 = Lite viktig, N = antall avgitte svar Vedlikehold av leiejorda (10.3) Viktighet 6 5 4 3 2 1 Ikke relevant N Alle 51,3% 38,3% 7,0% 1,7% 0,9% 0,0% 0,9% 115 Drevet selv 57,1% 30,0% 7,1% 2,9% 1,4% 0,0% 1,4% 70 Ikke drevet selv 39,5% 53,5% 7,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 43 6 = meget viktig, 1 = Lite viktig, N = antall avgitte svar Personlige egenskaper/relasjoner (10.6) Viktighet 6 5 4 3 2 1 Ikke relevant N Alle 28,3% 25,7% 23,9% 11,5% 3,5% 5,3% 1,8% 113 Drevet selv 31,4% 22,9% 25,7% 7,1% 4,3% 5,7% 2,9% 70 ikke drevet selv 19,5% 31,7% 22,0% 19,5% 2,4% 4,9% 0,0% 41 6 = meget viktig, 1 = Lite viktig, N = antall avgitte svar. Respondenter som har drevet eiendommen før utleie har alle større andeler av Meget viktig enn gjennomsnittet for hele gruppa. For de tre undersøkte temaer er kommer Drevet selv best ut (høyest andel med 6) både alle og i forhold til Ikke drevet selv. Dersom en ser på summen av 6 (meget viktig) og 5 (viktig), er ikke forskjellen mellom de to gruppene særlig stor. Ny kunnskap om jordleie Side 12

Grupper Jordkvalitet Jorda kan brukes/blir brukt til grønnsaksproduksjon Gunstig teigstørrelse/arrondering Jorda er godt vedlikeholdt Stor etterspørsel Størrelsen på arealtilskuddet Annet N Hvilke faktorer betyr mest for prisen du oppnår ved jordleie (11) Det er stor spredning i avgitte svar og mange tema kommer ganske likt ut. Størrelsen på arealtilskuddet synes å ha liten betydning for prisnivået. Gruppa Drevet selv legger større vekt på godt vedlikehold og mindre vekt på etterspørsel enn gruppa Ikke drevet selv. Alle 22,8% 15,8% 22,8% 22,8% 7,0% 0,9% 7,9% 114 Drevet selv 18,3% 16,9% 25,4% 26,8% 4,2% 1,4% 7,0% 71 Ikke drevet selv 31,7% 14,6% 17,1% 17,1% 9,8% 0,0% 9,8% 41 Hvem har vedlikeholdsansvaret for leiejorda (13)? Grupper Jeg som eier jorda Leietaker Delt mellom eier og leier Ikke avtalt Antall Alle 18,3% 48,7% 13,0% 20,0% 115 Drevet selv 19,7% 43,7% 15,5% 21,1% 71 Ikke drevet selv 14,3% 59,5% 9,5% 16,7% 42 Gruppa Drevet selv tar større medansvar i vedlikehold av leiejorda enn respondenter som ikke har drevet jorda selv. Er det inngått skriftlig avtale om hvordan investeringer skal finansieres (14)? Grupper Ja, delt mellom eier og leier Ja, bare eier Ja, bare leier Nei Antall Alle 9,6% 4,3% 16,5% 69,6% 115 Drevet selv 10,0% 4,3% 14,3% 71,4% 70 Ikke drevet selv 9,3% 4,7% 20,9% 65,1% 43 I gruppa Ikke drevet selv mener en større andel av respondentene (21 %) at leietaker må finansiere investeringer alene enn i gruppa Drevet selv (14 %). Andelen som ikke har skriftlig avtale om dette, er lavest i Ikke drevet selv gruppa. Dette temaet blir også drøftet i et eget punkt senere i rapporten. Ny kunnskap om jordleie Side 13

Prosent Prosent Når ble jorda (hele/deler) kalket siste gang (15)? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 42,9% Spørsmål 15. Når ble jorda (hele/deler) kalket siste gang? Drevet selv 40% 30% 20% 10% 0% 33,8% 33,8% 31,3% 28,6% 28,7% 19,0% 18,3% 14,8% 9,5% 0-5 år siden 6-10 år siden Over 10 år siden 23,5% 11,3% 1,7% 2,8% 0,0% Ikke utført Vet ikke ikke drevet selv I gruppa Drevet selv er andelen som har kalket hele/deler av jorda i løpet av de siste 10 år siden hele 20 % høyere enn i gruppa Ikke drevet selv. Andelen som svarer vet ikke er meget høy (43 %) i Ikke drevet selv gruppa. Dette kan tyde på at de følger lite med i drifta av leiejorda. Når ble jorda grøftet siste gang (16)? 100% 90% 80% 70% Spørsmål 16. Når ble jorda grøftet (drenert) siste gang? Drevet selv ikke drevet selv 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 31,9% 23,6% 45,2% 0-10 år siden 11-20 år siden 19,4% 16,4% 15,3% 14,7% 11,9% 11,9% 21-30 år siden 26,7% 34,7% 14,3% Over 30 år siden 8,6% 1,7% 2,4% 5,6% 1,4% Ikke utført Vet ikke 14,3% Gruppa Ikke drevet selv gir uttrykk for betydelig større grøfteaktivitet, særlig i perioden 0 10 år siden, enn gruppa Drevet selv. Det er nødvendig å analysere hvor mye som fordeler seg på av systematisk grøfting og på grøftevedlikehold i de to gruppene. Ny kunnskap om jordleie Side 14

Er det et udekket behov for jordvedlikehold i dag (19)? Grupper Ja Nei Antall Alle 60,9% 39,1% 115 Drevet selv 59,7% 40,3% 72 Ikke drevet selv 65,9% 34,1% 41 Andelen som mener at det er behov for jordvedlikehold er mindre i gruppa Drevet selv enn i gruppa Ikke drevet selv. Det er uklart om dette kan tolkes som om vedlikeholdstilstanden er bedre på eiendommer som utleier har drevet selv enn på eiendommer som utleier ikke har drevet selv. Hva er de viktigste årsakene til manglende jordvedlikehold (20)? Grupper Usikkerhet om ansvarsford. mellom eier/leier Store kostnader Manglende interesse hos eier Manglende interesse hos leier Annet Antall Alle 19,6% 81,5% 7,6% 15,2% 17,4% 92 Drevet selv 17,2% 77,6% 6,9% 17,2% 22,4% 58 ikke drevet selv 23,5% 88,2% 8,8% 11,8% 8,8% 34 Det er ikke lett å tolke spesielle tendenser i de avgitte svar. Gruppa Drevet selv har en høyere andel Manglende interesse hos leier og Annet enn Ikke drevet selv gruppa. Hvor mange av de inngåtte avtalene er skriftlige (23)? Grupper Alle Over halvparten Under halvparten Ingen Alle Alle 85,1% 0,9% 0,9% 13,2% 114 Drevet selv 85,5% 0,0% 1,4% 13,0% 69 Ikke drevet selv 83,7% 2,3% 0,0% 14,0% 43 Det er liten forskjell mellom gruppene mht skriftlige jordleieavtaler. En undersøkelse fra Sandefjord i 2012 hvor jordleier ble spurt om avtaleforhold, viser over 40 % muntlige avtaler. Hvor mange av de inngåtte jordleieavtalene har en leieperiode på 10 år (24)? Grupper Alle Over halvparten Under halvparten Ingen Antall Alle 58,9% 0,9% 1,8% 38,4% 112 Drevet selv 53,6% 1,4% 1,4% 43,5% 69 Ikke drevet selv 68,3% 0,0% 2,4% 29,3% 41 Andelen som har inngått langtidsleie er større for utleiere som ikke har drevet selv enn for de som har drevet eiendommen selv. Det er vanskelig å finne årsaker til dette. Oppsummering av 6.2.1. Nedenfor gjennomføres det en oppsummering av forvaltningsaspektet for utleiere som a) har drevet jorda selv og b) ikke har drevet jorda selv. Informasjon og data fra referansegruppa blir trukket inn der det er aktuelt Spørsmål 12 spørsmål som er direkte knyttet til jordeiers forvalteransvar i tilknytning til jordleie er analysert for de to gruppene Drevet selv og Ikke drevet selv. (Spørsmål 10.2, 10.3, 10.6, 11, 13, 14, 15, 16, 19, 20 23, 24) Ny kunnskap om jordleie Side 15

Resultat Det er gjennomgående større grad av vektlegging av god forvaltning for utleiere som har drevet jorda selv enn for de som ikke har det. På de tre faktorene driftskvalitet, vedlikehold og relasjon til leietaker er det til dels store forskjeller på positiv vektlegging hos de som har drevet selv i forhold til gruppa som ikke har drevet eiendommen selv. Når det gjelder spørsmålet om hvilke faktorer som betyr mest for den prisen de oppnår for utleie av jord, spriker svarene mye. Gruppa Drevet selv legger mer vekt på jordvedlikehold enn gruppa Ikke drevet selv og mindre vekt stor etterspørsel enn gruppa Ikke drevet selv. Spørsmål 13 Hvem har vedlikeholdsansvaret for leiejorda er et viktig spørsmål. I 1 av 5 utleieforhold er ikke dette avtalt. 44 % av gruppa Drevet selv mener at leietaker har hele vedlikeholdsansvaret mens tilsvarende andel for gruppa Ikke drevet selv er 60 %. I standard jordleieavtale fra Bondelagets Servicekontor er det krav om at det inngås skriftlig avtale i forbindelse om finansiering av investeringer i leid jord. Hele 70 % av alle som har svart, sier (i spørsmål 14) at det ikke er inngått en slik avtale. Andelen med avtale er større for Drevet selv enn for Ikke drevet selv. Det kan være flere grunner til det ikke er inngått en tilleggsavtale om finansiering av investeringer i leid jord: Muntlig avtale om jordleie Kortsiktig jordleieavtale Egenutviklet jordleieavtale Jordkvaliteten er så god at investeringer synes uaktuelt i leieperioden Tilleggsavtale om finansiering av investering inngås først når det er aktuelt med en investering I gruppa Drevet selv er andelen som har kalket i løpet av de 10 siste årene ca 20 % høyere enn i gruppa Ikke drevet selv. Grøfteaktiviteten er imidlertid høyere i gruppa Ikke drevet selv enn i Drevet selv. For å få et sikrere uttrykk for denne faktoren, er det nødvendig å analysere hva som er systematisk grøfting og hva som er suppleringsgrøfting/reparasjon av blauthøl. I følge spørsmål 16 er behovet for jordvedlikehold stort. 61 % av alle respondentene svarer ja til at det foreligger udekket behov for jordvedlikehold. Behovet er mindre hos gruppa Drevet selv enn hos Ikke drevet selv gruppa. Om dette er et uttrykk for at vedlikeholdstilstanden er bedre hos Drevet selv enn hos Ikke drevet selv, er det ikke mulig å fastslå på det foreliggende datagrunnlaget. I spørsmål 19 blir det spurt om årsakene til manglende jordvedlikehold. Det er ikke lett å tolke spesielle tendenser i de avgitte svar. Gruppa Drevet selv har en høyere andel manglende interesse hos leier og Annet enn Ikke drevet selv gruppa, henholdsvis 17 % mot 12 % og 22 % mot 9 %. De to siste forvaltningsspørsmålene dreier seg om avtalesida. I spørsmål 23 er det spurt om inngått avtale er skriftlig og i spørsmål 24 er langtidsleie (10 år) tema. 85 % av de spurte svarer at de har skriftlige avtaler. Det er liten forskjell mellom de to gruppene. I en undersøkelse blant leietakere i Sandefjord svarer over 40 % at jordleieavtalen(e) er muntlige. Når det kommer til langtidsleie er resultatet dårligere. I underkant av 60 % av de inngåtte avtalene er langtidsavtaler for denne spørreundersøkelsen. Andelen er mindre for gruppa Drevet selv enn for gruppa Ikke drevet selv. Det lett på å peke på årsak(er) til dette. Åpne spørsmål i spørreundersøkelsen Under spørsmål 20 er det ett åpent spørsmål om årsaker (annet) til manglende vedlikehold. Følgende svar foreligger: Utbedres denne våren, ikke hatt tid Vanskelig å få tak i noen til å grøfte, minst 2 års ventetid Manglende finansiell interesse hos myndighetene Ny kunnskap om jordleie Side 16

Dette er avklart Tid til å utføre arbeidet. Vanskelig å få andre til å utføre arbeidet Ikke kommet til reparasjon enda Ting har lett for å bli utsatt (Kantrydding, reparasjon av åpne grøfter etc.) Ingen Jorda er og blir drevet veldig godt Vet ikke Ikke hatt behov Behovet har dukket opp prekært siste 2 år Ikke behov enda Tid, værforhold Grøfting av 30 da som ble gjort under krigen skulle vært tatt om igjen Ikke manglende vedlikehold Det foreligger 13 svar fra Drevet selv (18 %) og 3 (7 %) svar fra Ikke drevet selv. En høyere andel svar fra Drevet selv antyder at denne gruppa er mer opptatt av vedlikeholdsaspektet enn Ikke drevet selv. Det er ikke mulig å spore systematiske forskjeller mellom de to gruppene i måten å svare på. Sammenligning med referansegruppa Følgende momenter drøftes Om hovedhypotesen Flertallet i referansegruppa sier at de som har drevet gården selv viser større interesse for hvordan jorda deres drives enn de som ikke har denne bakgrunnen. Det er imidlertid klare utsagn i motsatt retning også. En utrykker det slik: Jeg vil gjerne leie jord fra en person som har en ledende stilling i næringslivet De er ofte meget ryddige. Andre uttrykker at det er de foretrekker å leie av personer som ikke har drevet eiendommen selv. Noen gir uttrykk for at enkelte utleiere har drevet gården så lenge at de har gått lei og av den grunn kan være vanskelig å samarbeide med. Om relasjon til jordeier Gjennomgående er det slik at leietaker har mer regelmessig kontakt på faglig grunnlag med en jordeier som har drevet eiendommen selv. Kontakthyppigheten varierer mye til flere ganger pr år til mindre ett besøk i året. Enn leietaker som leier fra en jordeier som ikke har drevet gården selv forteller: Jeg har ikke sett eier på flere år. Jeg har oppsøkt han flere ganger, men det han er aldri hjemme. Det virker ikke som han bor der lenger. Om leieprisen Det er sterk konkurranse om den beste jorda. Det er noen som har store salgsinntekter pr da som driver opp prisen. Jeg betaler for mye, men jeg er avhengig av å ha et bestemt omfang i forhold til investeringene jeg har gjort. Flere gir uttrykk for de gjerne skulle ha visst når naboen ville leie ut jorda si. Det kunne ha spart meg for unødvendig kjøring. Jordkvaliteten og skiftestørrelse/arrondering varierer mye innenfor den enkelte eiendom. Mange jordleiere kan kunne tenke seg ikke å leie små, vanskelig arronderte teiger (skyggefullt, dårlig drenering, lang avstand fra annen dyrka jord). Men som flere sier: Hvis jeg ikke tar alt, får jeg ingenting Om kalking og grøfting Samtlige i referansegruppa sier: Vi kalker både egen og leid jord regelmessig og basert på jordprøver. Det er nødvendig for å få gode avlinger. Noen sier at Vi kalker ikke året før kontrakten går ut. Det er en gjennomgående praksis å reparere blauthøl for egen regning. Det må vi gjøre for å få gode Ny kunnskap om jordleie Side 17

avlinger. På spørsmål om jordeier viser interesse for jordvedlikehold som omfatter både reparasjon av blauthøl og systematisk grøfting av dårlig drenert jord. Det finnes hederlige unntak som både viser interesse og som åpner pengepungen. De fleste sier: Jordeier er opptatt av en ting og det er å få leiebeløpet inn på konto. Han/hun vil ikke høre om problemer med jorda. Det er store utfordringer knyttet til jordvedlikeholdet. Flere av disse henger sammen med mangel på skriftlige avtaler og mange avtalevarianter som tar lett på jordvedlikeholdet og investering i leid jord. Ca 60 % av respondentene i spørreundersøkelsen svarer at det er et udekket behov for jordvedlikehold. Dett samsvarer godt med hva referansegruppa sier. Om avtalesida Andelen av skriftlige avtaler og andelen av leieavtaler på 10 år er til dels betydelig mindre i referansegruppa enn for respondentene i spørreundersøkelsen. Dette kan ha sammenheng med 1 til 1 forhold ved uleie og 1 til mange forhold ved innleie. At vi har å gjøre med to ulike målgrupper kan også være en forklaring. I referansegruppa er flere avhengig av mye leiejord. Når jeg spør om ikke det representer en betydelig risiko ikke å ha langtidsleie på jord får jeg to ulike svar: Nei, jeg ser ingen stor risiko i dette. Det er lett å skaffe ny leiejord i Vestfold. Jo, jeg skulle gjerne hatt mer langtidsleie, men utleier ønsker ikke det. En annen som også ble presentert for problemstillingen ovenfor sier: Jeg har leid jorda til naboen i over 10 år, men jeg har ikke noen skriftlig avtale om det. Beskrivelse av hva vi faktisk har funnet ut Gjennom en serie spørsmål knyttet til jordeiers forvalteransvar ser vi at positiv virkning av at utleier har drevet eiendommen selv. I spørreundersøkelsen har vi ikke muligheter til å teste ut hvilke driftsmessige konsekvenser dette har. Medlemmene av referansegruppa stadfester hovedhypotesen, men det er flere viktige unntak. Undersøkelsen synes å ha gitt klar dokumentasjon på at flere utfordringer i forhold til jordvedlikehold knytter seg til: Mange muntlige avtaler om jordleie Mange egenutviklede jordleiekontrakter som sannsynligvis har liten fokus på jordvedlikehold Standardkontrakten til Bondelagets Servicekontor o Begrenset bruk o Behov for en grenseoppgang mellom ordinært vedlikehold, tungt vedlikehold og investering o Behov for grenseoppgang mellom utleier og leietaker; hvem har ansvar for hva? Ny kunnskap om jordleie Side 18

Anbefalinger 1. Det er jordeier som sitter med nøkkelen til hvordan jordleieforholdet skal avtales. Det er viktig med skriftlige avtaler for å definere partenes ansvar. Jordlovens bestemmelse om langtidsleie har fått mindre utbredelse enn forventet. Langtidsleie passer dårlig for mange som driver spesialisert produksjon av grønnsaker eller poteter. En ny avtaletype for denne produsentgruppa bør utredes. I tilknytning til dette arbeidet bør en vurdere mulighetene for vekstskifte ved framleie av jord i langtidskontrakter. 2. Muntlige og kortsiktige skriftlige avtaler er utbredt i dagens jordleiemarked. Det er viktig å legge til rette for at en eller noen få standardavtaler tas i bruk. Deler av jordvedlikeholdet har preg av investering (særlig i tilfeller hvor det ordinære, løpende vedlikeholdsarbeidet er forsømt). Det er viktig at det i avtalesammenheng gjennomføres en grenseoppgang mellom ordinært vedlikehold, tungt vedlikehold og investering. Videre må ansvar for de omtalte områdene avklares 3. Bruk av standardavtaler med et krav om egen avtale om finansiering av investering i leid jord vil løse dette problemet. Finansieringsavtalen undertegnes ved avtaleinngåelse og gjelder for hele leieperioden 6.2.2. Spørsmål om jordleie til naboeiendom og salg av jord Analyse 2. Det er foretatt en analyse av spørsmål om jordleie til naboeiendom og salg av tilleggsjord i forhold til gruppene Drevet selv og Ikke drevet selv Kan det være aktuelt å selge hele/deler av jorda som leies ut i dag (30)? Grupper Ja Nei Vet ikke Antall Alle 19,8% 68,1% 12,1% 116 Drevet selv 15,5% 70,4% 14,1% 71 ikke drevet selv 25,6% 65,1% 9,3% 43 Andelen som svarer ja er større og vet ikke gruppa er mindre for de som ikke har drevet selv enn de som har drevet selv. Det er grunn til å tro at de som har drevet eiendommen selv, legger større vekt på at en i familien skal overta og at ikke eiendommen legges ned som selvstendig enhet enn en som ikke har drevet eiendommen selv. Kan du tenke deg å leie ut jord til en naboeiendom (32)? Grupper Ja Nei Vet ikke Antall Alle 76,1% 8,5% 15,4% 117 Drevet selv 72,2% 11,1% 16,7% 72 Ikke drevet selv 83,3% 2,4% 14,3% 42 Andelen som ønsker å leie ut jord til en naboeiendom er meget høy for alle grupper. De som har drevet selv ligger under gjennomsnittet for undersøkelsen og de som ikke har drevet eiendommen selv ligger over. Ny kunnskap om jordleie Side 19

Er det noen forskjell på hvem du ønsker å leie til og hvem du ønsker å selge til (33)? Grupper Ja Nei Vet ikke Antall Alle 39,1% 40,0% 20,9% 115 Drevet selv 40,8% 33,8% 25,4% 71 Ikke drevet selv 34,1% 51,2% 14,6% 41 Det er ikke helt enkelt å tolke de avgitte svar på dette spørsmålet. Drevet selv gruppa har den høyeste ja andelen (41 mot 34 %). Svaret kan tolkes i retning av at det er en mer alvorlig handling å selge enn å leie bort jorda. Det kan virke som om Drevet selv legger større vekt på kjennskap til framtidig eier. I denne sammenheng er det interessant å se at Drevet selv skårer lavere på salg av hele/deler av eiendommen (ukjent kjøper) enn Ikke drevet selv, men høyere enn sistnevnte gruppe på salg av tilleggsjord til en nabo. Ikke drevet selv gruppa har en høy andel nei (51 %) som betyr ingen forskjell hvem gruppa ønsker å leie eller å selge til. I tillegg er andelen vet ikke betydelig mindre enn Drevet selv. Kan du tenke deg å selge jord til en naboeiendom (35)? Grupper Ja Nei Vet ikke Antall Alle 23,3% 60,3% 16,4% 116 Drevet selv 25,0% 63,9% 11,1% 72 Ikke drevet selv 19,5% 53,7% 26,8% 41 Bildet for de tre gruppene er motsatt for spørsmålet om salg sett i forhold til utleie. Se kommentarer under spørsmål 33. Oppsummering av 6.2.2. Nedenfor gjennomføres det en oppsummering av spørsmål om a) Leie av jord til nabo og b) Salg av jord generelt og til naboeiendom spesielt. Analysen er gjort i forhold til gruppene Drevet selv og Ikke drevet selv. Spørsmål Spørsmålene om utleie til nabo og salg av jord som tilleggsjord avslutter spørreundersøkelsen og finnes i spørsmålsoversikten fra spørsmål 30 til det avsluttende spørsmål 36. Det er stilt tre åpne spørsmål (31, 34 og 36). Se kommentarer senere. Resultat Andelen av respondentene som i denne undersøkelsen sier at de ønsker å leie jord til naboeiendommen er betydelig høyre enn antatt. 8 av 10 jordeiere sier at de ønsker å leie ut jord til en naboeiendom. Gruppa Ikke drevet selv ligger noe over dette gjennomsnittet og gruppa Drevet selv noe under. Et ønske om salg av tilleggsjord både generelt og til nabo ligger også høyere enn antatt. 1 av 5 jordeiere kan tenke seg å selge hele/deler av eiendommen som tilleggsjord. Dette representerer 20 % av leiearealet i Vestfold eller 40.000 dekar dyrka jord, et areal tilsvarende dyrka arealet i Stokke kommune. Det er grunn til å anta denne andelen ville øke, dersom jordeier gjennom en forenklet saksbehandling kunne beholde bolighuset med en stor tomt og deler av utmarka. Ny kunnskap om jordleie Side 20

Åpne spørsmål Det er stilt tre åpne spørsmål. Spørsmål 30. Kan det være aktuelt å selge hele/deler av jordbruksarealet som leies ut i dag? Spørsmål 31. Hvis nei på spørsmål 30, kan du oppgi viktigste grunn: Spørsmål 33. Er det noen forskjell på hvem du ønsker å leie til og hvem du ønsker å selge til? Spørsmål 34. Hvis ja på spørsmål 33, kan du oppgi viktigste grunn: Spørsmål 35. Kan du tenke deg å selge jord til en naboeiendom? Spørsmål 36. Hvis nei på spørsmål 35, kan du oppgi viktigste grunn: Det er gitt mange svar på de tre åpne spørsmålene: Spørsmål 31 63 svar Spørsmål 34 36 svar Spørsmål 36 57 svar Det er gjennomført en gruppering av svarene på de tre åpne spørsmålene. Disse som gjengis nedenfor. Det henvises til Vedlegg 5 hvor samtlige svar er gjengitt. Gruppering av svar på åpne spørsmål Spørsmål 31: Framtidig overdragelse i familien Beholde eiendommen samlet Mulighet for å drive selv Verdien av eiendommen vil øke i framtida Utleie gir god inntekt Spørsmål 34: Dagens leietaker er ikke nabo Leie til nabo, men selge til familie God drift er viktig ved salg av eiendommen Spørsmål 36: Henvisning til svar på spørsmål 31 Ønsker at gården skal bestå som en selvstendig enhet Ønsker at gården skal forbli i slekta Dagens priser på landbrukseiendommer er for lave Kombinasjonen mellom eie/jordleie fungerer godt Sammenligning med referansegruppa Det er ført grunnleggende samtaler alle med representantene (17) i referansegruppa om både jordleie og om kjøp av tilleggsjord. I gjennomsnitt leier medlemmene av referansegruppa 1.100 da jord fordelt på 13 avtaler i gjennomsnitt (høyeste antall er 28). Det synes mest hensiktsmessig å dele informasjon og svar fra referansegruppa i spørsmål knyttet til jordleie og til kjøp av tilleggsjord. Ny kunnskap om jordleie Side 21

Jordleie med særlig vekt på mulighetene av å leie fra nabo Av hensyn til ulempene med kjøreavstander vektlegger de aller fleste at de ønsker å leie jord nærmest mulig egen eiendom. Det finnes selvsagt unntak for de som driver spesialproduksjon innenfor grøntsektoren og som er avhengig av et spesielt jordsmonn og tidlig jord med god kulturtilstand. Noen har også et avslappet forhold til å kjøre 10 km til deler av leiejorda. En i referansegruppa spurte meg om mine arbeidsreiser. Jeg fortalte at jeg bodde i Stokke og hadde jobbet noen år i DnB på Aker Brygge. Ja, der ser du. Jeg bor i x kommune og har deler av arbeidsplassen min i Andebu. I forbindelse med jordleie ble flere tema drøftet: Langtidsleie Leiepriser Informasjon om jord som er til utleie Om langtidsleie er det flere synspunkter. Jeg skulle gjerne hatt den sikkerheten som langtidsleie representer. Dette ønsker ikke jordeier. Dersom jeg tar opp dette med jordeier, risikerer jeg å miste den jord jeg har. Jeg kan ikke skjønne at landbruksmyndighetene ikke gjør noe med dette. De som driver spesialisert grønnsaksproduksjon sier: Det er helt umulig for oss å tilpasse oss en leietid på 10 år på relativt små arealer. Referansegruppa synes stort sett at det er en rimelig prisforskjell på å leie god jord og jord i dårligere kulturtilstand. Det er nå flere eksempler på at leiejord annonseres i avisene. Dette virker prisdrivende. Det samme gjør flere store spesialprodusenter av grønnsaker og poteter. Mange i referansegruppa skulle gjerne ha kuttet ut leie av mindreverdige arealer ved leie av en hel eiendom. Gjør jeg det, får jeg ingenting. De største utfordringene knytter seg til å få informasjon om ny jord som kommer på markedet for første gang. Her i vår så jeg plutselig at en kar fra en annen del av bygda drev våronn på naboens jorder. Da skjønte jeg at jorda var til leie. Hadde jeg visst det, hadde jeg snakket med naboen. Eller kanskje han kunne ha kontaktet meg? Det kan også oppstå problemer for leietaker når det ikke finnes skriftlig jordleiekontrakt. I fjor vår så jeg plutselig en fremmed traktor på jorda som jeg har leid i mange år (dog uten skriftlig avtale). Da skjønte jeg at jordeier hadde inngått ny avtale uten å kontakte meg. Kjøp av tilleggsjord Blant referansegruppas medlemmer er det betydelig interesse for å kjøpe tilleggsjord. Dette vurderes som et middel for å styrke bruket som framtidig arbeidsplass og inntektskilde. Alle som driver grovforbasert husdyrproduksjon ønsker å ha tilstrekkelig grovforareal på egen gård. Det finnes selvsagt også brukere som har et relativt avslappet forhold til at de må leie mye jord. Det vil alltid være rikelig tilgang på leiejord. Jeg har lagt mye arbeid og omtanke i å ha et driftsapparat og driftsopplegg som kan skaleres både opp og ned avhengig tilgang på leiejord. Følgende tema er drøftet med referansegruppa: Prisen på leiejord Informasjon om at tilleggsjord er til salgs Bruksutforming med tilleggsjord De fleste mener at prisen på god kjøp av tilleggsjord i sentrale jordbruksområder er for høy. Det nevnes om priser opp mot 50.000 kroner pr. da. Slike priser gjør det mer lønnsomt å leie til dagens leiepriser. Dersom eiendomsenheten skal styrkes ved kjøp av tilleggsjord er det I følge flere av deltagerne i referansegruppa to hovedutfordringer; Tilgang på lånekapital og et for høgt prisnivå på tilleggsjord. I referansegruppa er det Ny kunnskap om jordleie Side 22

en bruker som har løsning på dette. Prisen på tilleggsjord er høy på grunn av dagens skatteregler (gevinstbeskatning av passive eiere). Skatten kalkuleres inn i salgsprisen. Dersom gevinstbeskatningen forsvinner, vil også salgsprisen synke. Mange som er ute etter å kjøpe tilleggsjord, ønsker jord i nærheten av hovedbølet, gjerne jord som grenser inn mot egen eiendom. Dette gjelder ikke alle. Noen kan også tenke seg å kjøpe jord som ikke ligger kloss opp til egen gård. Får jeg anledning til å kjøpe en stor gård til en akseptabel pris, kan den godt ligge et stykke unna, gjerne i en annen kommune. Mange er fortvilt fordi de ikke vet når en landbrukseiendom er til salgs. Beskrivelse av hva vi faktisk har funnet ut Interessen fra jordeier til å leie ut til en naboeiendom er betydelig større enn antatt. I denne undersøkelsen svarer 8 av 10 at de kan tenke seg å leie ut til en nabo. Interessen for å selge tilleggsjord til en naboeiendom er også større enn antatt. Ca 20 % av jordeierne sier at de kan tenke seg å selge tilleggsjord til en naboeiendom. Dette tilsvarer et jordbruksareal tilsvarende de vi finner i Stokke kommune (40. 000 da). Tiltak som kan føre til økt salg av tilleggsjord, har ikke vært tema i denne spørreundersøkelsen. Basert på opplysninger fra referansegruppa preges utleiemarkedet av lovløshet. Dette er en begrensning for mange som er avhengig av mye leiejord. For andre grupper av leietakere passer ikke 10 års langtidsleie. Mangelen på informasjon om både potensielle leie- og kjøpemuligheter i nabolaget er den mest begrensede faktor for å få til en god og hensiktsmessig bruksutbygging Anbefaling Ønske om å leie ut til nabo og salg av tilleggsjord generelt og til nabo er større en antatt. Hovedutfordringen er at naboene ikke vet når jord kommer på utleie eller salg. Her er det behov for enkle og effektive informasjonssystemer 6.2.3. Forvaltningsaspektet i forhold til jordeiere som ikke har drevet eiendommen selv Analyse 3 Forvaltningsaspektet (Det vil si 12 spørsmål: 10.2, 10.3, 10.6, 11, 13, 14, 15, 16, 19, 20, 23 og 24) blir vurdert i forhold til jordeiere som ikke har drevet gården selv. Spørreundersøkelsen inneholder opplysninger om tre generasjoner. Det er bare 1. og 2. generasjons utleiere som ikke har drevet gården selv som har et stort nok omfang (henholdsvis 18 og 22) som inngår i analysen. Det gjennomføres ikke en gjennomgang av temaer som er nøytrale i forhold til at forvaltningsaspektet svekkes med hver ny generasjon med utleiere. Driftskvalitet (10.2) Grupper 6 5 4 3 2 1 Ikke relevant Antall Alle 43,0% 42,1% 7,0% 5,3% 0,9% 0,0% 1,8% 114 1. generasjon 38,9% 38,9% 22,2% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 18 2. generasjon 27,3% 68,2% 0,0% 4,5% 0,0% 0,0% 0,0% 22 3. generasjon 25,0% 75,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 4 6 = meget viktig, 1 = Lite viktig, Alle = alle avgitte svar. 1. generasjons utleiere har størst andel meget viktig, men ligger under gjennomsnittet for undersøkelsen. Andelen som oppgir driftskvalitet som meget viktig faller utover i generasjonene. Dersom vi tar en avstikker til spørsmålet om Pris (10.1.), så mener 11 % av 1. generasjons utleiere at prisen er meget viktig, mens andelen for 3. generasjons utleiere er andelen hele 50 %. Ny kunnskap om jordleie Side 23

Vedlikehold av leiejorda (10.3.) Grupper 6 5 4 3 2 1 Ikke relevant Antall Alle 51,3% 38,3% 7,0% 1,7% 0,9% 0,0% 0,9% 115 1. generasjon 50,0% 44,4% 5,6% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 18 2. generasjon 40,9% 50,0% 9,1% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 22 3. generasjon 25,0% 75,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 4 6 = meget viktig, 1 = Lite viktig, Alle = alle avgitte svar. Avgitte svar om vedlikehold av leiejorda viser den samme tendens som avgitte svar på driftskvalitet. Personlige egenskaper relasjoner (10.6.) Grupper 6 5 4 3 2 1 Ikke relevant Antall Alle 28,3% 25,7% 23,9% 11,5% 3,5% 5,3% 1,8% 113 1. generasjon 25,0% 31,3% 25,0% 12,5% 6,3% 0,0% 0,0% 16 2. generasjon 22,7% 27,3% 13,6% 22,7% 4,5% 9,1% 0,0% 22 3. generasjon 0,0% 75,0% 25,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 4 6 = meget viktig, 1 = Lite viktig, Alle = alle avgitte svar. Det er en viss forskjell mellom 1. og 2 generasjons utleiere på dette spørsmålet også. Andelen av 6 (meget viktig og 5 (viktig) for 1. generasjons utleiere er 56 %, mens den er 50 % for 2. generasjons utleiere. Hvem har vedlikeholdsansvaret for leiejorda (13)? Grupper Jeg som eier jorda Leietaker Delt mellom eier og leier Ikke avtalt Antall Alle 18,3% 48,7% 13,0% 20,0% 115 1. generasjon 27,8% 50,0% 11,1% 11,1% 18 2. generasjon 9,5% 57,1% 9,5% 23,8% 21 3. generasjon 0,0% 75,0% 25,0% 0,0% 4 Det er betydelige forskjeller mellom de to gruppene (1. og 2. generasjon) når det gjelder hvor vedlikeholdsansvaret plasseres. 1. generasjons utleiere tar betydelig større eieransvar enn 2. generasjon. Første generasjons utleiere har større andel på Jeg som eier jorda og en mindre andel ikke avtalt enn gjennomsnittet for hele undersøkelsen. Er det inngått skriftlig avtale om hvordan investeringer på leid jord skal finansieres (14)? Grupper Ja, delt mellom eier og leier Ja, bare eier Ja, bare leier Nei Antall Alle 9,6% 4,3% 16,5% 69,6% 115 1. generasjon 16,7% 5,6% 22,2% 55,6% 18 2. generasjon 9,1% 0,0% 18,2% 72,7% 22 3. generasjon 0,0% 25,0% 25,0% 50,0% 4 1. generasjons utleiere tar større eieransvar for finansiering av investeringer og har en større andel som Ny kunnskap om jordleie Side 24

har skriftlig avtale om dette enn 2. generasjonsutleiere. Når ble jorda (hele/deler)kalket siste gang (15)? Grupper 0-5 år siden 6-10 år siden Over 10 år siden Ikke utført Vet ikke Antall Alle 31,3% 28,7% 14,8% 1,7% 23,5% 115 1. generasjon 35,3% 23,5% 11,8% 0,0% 29,4% 17 2. generasjon 22,7% 22,7% 9,1% 0,0% 45,5% 22 3. generasjon 50,0% 0,0% 25,0% 0,0% 25,0% 4 1. generasjons utleiere oppgir en høyere andel kalking i perioden 0 5 år og en mindre andel vet ikke enn 2. generasjons utleiere. Når ble jorda grøftet siste gang (16)? Grupper 0-10 år siden 11-20 år siden 21-30 år siden Over 30 år siden Ikke utført Vet ikke Antall Alle 31,9% 16,4% 14,7% 26,7% 1,7% 8,6% 116 1. generasjon 33,3% 16,7% 22,2% 22,2% 0,0% 5,6% 18 2. generasjon 57,1% 4,8% 14,3% 4,8% 0,0% 19,0% 21 3. generasjon 25,0% 25,0% 0,0% 25,0% 25,0% 0,0% 4 På dette spørsmålet har 2. generasjons utleiere den høyeste andelen som har grøftet i perioden 0 10 år siden. Det kreves en nærmere analyse om hva slags type grøfting som er utført (utbedring av blauthøl eller systematisk grøfting) og om omfanget av grøftinga. 2. generasjons utleiere har en større andel vet ikke enn 1. generasjons utleiere. Er det et udekket behov for jordvedlikehold i dag (19)? Grupper Ja Nei Antall Alle 60,9% 39,1% 115 1. generasjon 72,2% 27,8% 18 2. generasjon 57,1% 42,9% 21 3. generasjon 75,0% 25,0% 4 Det er en større andel av 1. generasjons utleiere som mener at det eksisterer et udekket jordvedlikehold enn for 2. generasjons utleiere. Dette kan tolkes på flere måter. Hva er de viktigste årsakene til manglende jordvedlikehold (20)? Spørsmålet er ikke analysert for de tre gruppene. Det er enkelt å gjøre det hvis det er ønskelig. Hvor mange av de inngåtte jordleieavtalene er skriftlige (23)? Grupper Alle Over halvparten Under halvparten Ingen Antall Alle 85,1% 0,9% 0,9% 13,2% 114 1. generasjon 88,9% 0,0% 0,0% 11,1% 18 2. generasjon 77,3% 4,5% 0,0% 18,2% 22 3. generasjon 100,0% 0,0% 0,0% 0,0% 4 1. generasjons utleiere har en noe høyere andel av skriftlige avtaler enn 2. generasjons utleiere. Ny kunnskap om jordleie Side 25

Hvor mange av de inngåtte jordleieavtalene har en leieperiode på 10 år (24)? Grupper Alle Over halvparten Under halvparten Ingen Antall Alle 58,9% 0,9% 1,8% 38,4% 112 1. generasjon 82,4% 0,0% 0,0% 17,6% 17 2. generasjon 57,1% 0,0% 4,8% 38,1% 21 3. generasjon 100,0% 0,0% 0,0% 0,0% 4 1. generasjons utleiere har en betydelig høyere andel av langtidsleie (10 år) enn 2. generasjons utleiere. Det er vanskelig å peke på konkrete årsaker, men det tolkes som sterkere fokus på god forvaltning. Oppsummering av 6.2.3. Nedenfor foretas det en oppsummering av forvaltningsaspektet for jordeiere som ikke har drevet eiendommen selv. Spørsmål 12 spørsmål om eierforvaltning: 10.2, 10.3, 10.6, 11, 13, 14, 15, 16, 19, 20, 23 og 24 blir undersøkt i forhold til jordeiere som ikke har drevet gården selv Resultat 1. generasjons utleiere som ikke har drevet eiendommen selv skårer gjennomgående bedre enn 2. generasjons utleiere på spørsmål som sier noe om rollen som eierdomsforvalter. Det er grunn til å understreke at på noen områder er ikke forskjellen stor. Åpne spørsmål Under spørsmålet 20 er det et åpent spørsmål (Annet). Svarene er presentert under analysen av hovedhypotesen. 3 av de 16 svarene er fra eiere som ikke har drevet gården selv. 2 av de 3 svarene er fra 2. generasjons utleiere. Det kan ikke trekkes noen konklusjoner på dette grunnlaget. Sammenligning med referansegruppa Resultater fra referansegruppa er trukket inn og vurdert i forhold til hovedhypotesen. Det er ikke aktuelt å gjøre denne øvelsen på nytt. Hva vi faktisk har funnet ut Underhypotesen om mindre vektlegging på forvaltningsaspektet er bekreftet som relativt sikker. Det er all grunn til å regne med at omfanget av jordleie vil fortsette å vokse. Dette sammen med at stadig nye generasjoner kommer inn på utleiemarkedet betyr at fokuset på god eierforvaltning vil avta. Anbefaling Behovet for å følge opp anbefalinger nevnt under drøfting av hovedhypotesen forsterkes av at fokuset på god eierforvaltning svekkes med hver ny generasjon av utleiere. 6.2.4. Leie av jord til nabo og salg av tilleggsjord for eiere som ikke har drevet jorda selv I dette kapittelet er det sett på leie av jord til naboeiendom og på salg av tilleggsjord generelt og salg til nabo spesielt for jordeiere som ikke har drevet gården selv. Utleiere i 3. generasjon blir ikke trukket inn i vurderingen Ny kunnskap om jordleie Side 26

Kan det være aktuelt å selge hele/deler av eiendommen som leies ut i dag (30)? Grupper Ja Nei Vet ikke Antall Alle 19,8% 68,1% 12,1% 116 1. generasjon 38,9% 55,6% 5,6% 18 2. generasjon 18,2% 72,7% 9,1% 22 3. generasjon 25,0% 50,0% 25,0% 4 4 av 10 utleiere i 1. generasjon kan tenke seg å selge hele/deler av eiendommen som leies ut i dag. Dette er en meget høy andel, langt over gjennomsnittet for hele undersøkelsen. Andelen som svarer vet ikke er liten. Kan du tenke deg å leie ut jord til en naboeiendom (32)? Grupper Ja Nei Vet ikke Antall Alle 76,1% 8,5% 15,4% 117 1. generasjon 77,8% 0,0% 22,2% 18 2. generasjon 81,0% 9,5% 9,5% 21 3. generasjon 50,0% 25,0% 25,0% 4 Det er små forskjeller mellom de tre gruppene Alle, 1. generasjon og 2. generasjon Kan du tenke deg å selge jord til en naboeiendom (35)? Grupper Ja Nei Vet ikke Antall Alle 23,3% 60,3% 16,4% 116 1. generasjon 23,5% 52,9% 23,5% 17 2. generasjon 23,8% 57,1% 19,0% 21 3. generasjon 0,0% 50,0% 50,0% 4 1. og 2. generasjons utleiere kommer ganske likt ut på dette spørsmålet Oppsummering av 6.2.4. Nedenfor gjennomføres det en kort oppsummering Spørsmål Det er svar på spørsmålene 30, 32 og 35 som ligger til grunn for analysen Resultater Blant 1. generasjons utleiere er det en langt høyere andel som ønsker å selge hele/deler av eiendommen som tilleggsjord enn for 2. generasjons utleiere. Dette kan virke overraskende. I teorien hadde vi trodd at 2. generasjons utleiere hadde vært mest positive til salg av tilleggsjord. For det to andre spørsmålene kommer de to gruppene ganske likt ut. Åpne spørsmål Åpne spørsmål (Spørsmål 31, 34 og 36) har vært behandlet før. Det synes lite hensiktsmessig å se på hvordan de åpne spørsmålene fordeler seg på de to generasjonene Sammenligning med referansegruppa En sammenligning med referansegruppa er utført tidligere både i relasjon til a) Forvaltningsaspektet og b) Jordleie til naboeiendom og salg av tilleggsjord for gruppene Drevet selv og Ikke drevet selv. Ny kunnskap om jordleie Side 27

Hva vi faktisk har funnet ut I denne analysen er det ikke noe som i særlig grad verken avkrefter eller bekrefter hypotesene i undersøkelsen. Anbefaling Ingen anbefalinger med bakgrunn i denne analysen 6.2.5 Eierforvaltning av utleid jord sett i forhold til tidsavstand siden jordeier drev selv Analysen bekrefter ikke teorien om at dess kortere tid siden jordeier drev eiendommen selv, jo større fokus på god forvaltning av leiejord. Oppsummering av 6.2.5. Som oppsummering er det fristende å bruke uttrykket: Engang bonde alltid bonde 6.2.6 Spørsmål knyttet til jordleie til naboeiendom og til salg av tilleggsjord Det er ingen spesielle tendenser i de avgitte svar fra de ulike gruppene (tidsavstand til egen drift) Oppsummering av 6.2.6. Se punkt 6.2.5. Analysen er presentert som Vedlegg 6. 7. GIS analyse av teigstørrelser Teigstørresle uten eiendomsgrenser I diagram 1 og tabell 5 under er teigstørrelse uten eiendomsgrenser vist som antall teiger og areal i dekar ulike arealklasser Diagram 1 Tabell 5 Teigstørrelse Ant. teiger Areal i dekar < 5 dekar 3606 8696 5-10 dekar 1823 13260 10-20 dekar 1836 26358 20-50 dekar 2106 67259 50-100 dekar 1156 81393 100-200 dekar 600 81799 200-500 dekar 304 88154 500-1000 dekar 50 33128 > 1000 dekar 11 15092 Totalsum 11492 415140 Gjennomsnitlig teigstørrelse 36 Halvparten av den fulldyrka jorda ligger på teiger som er større enn 100 dekar når det ikke tas hensyn til eiendomsgrensene. Bare 11 % av den fulldyrka jorda ligger på teiger mindre enn 20 dekar. En mer detaljert oppdeling av teigstørrelsene er gjort i vedlegg 7. Tabellen og diagrammet i vedlegg 7 viser kommunetall for teigstørrelser uten eiendomsgrenser. Det viser noen forskjeller mellom kommunene. Tønsberg, Re, Holmestrand og Sande har de største teigene med mer enn 60 % av den fulldyrka jorda på teiger større enn 100 dekar. Ny kunnskap om jordleie Side 28

Teigstørrelse med eiendomsgrenser I tabell 6 og diagram 2 under er teigstørrelse uten eiendomsgrenser vist som antall og areal i dekar ulike arealklasser Tabell 6 Diagram 2 Teigstørrelse u/eiendomsgr. m/eiendomsgr. < 5 dekar 8696 8875 5-10 dekar 13260 18493 10-20 dekar 26358 41131 20-50 dekar 67259 108012 50-100 dekar 81393 114530 100-200 dekar 81799 87753 200-500 dekar 88154 27613 500-1000 dekar 33128 2250 > 1000 dekar 15092 0 Sum 415140 406657 Gjennomsnitt 36 29 Eiendomsgrensene gjør teigene mindre. Når eiendomsgrensene er med (deler teigene), ligger 29 % av den fulldyrka jorda på teiger større enn 100 dekar. Uten eiendomsgrenser er andelen 52 %. Andelen areal på teiger mindre enn 20 dekar er imidlertid ikke endret så mye 12 % uten eiendomsgrenser og 17 % med eiendomsgrenser. Driftsulempene som små teiger gir, vil altså i begrenset grad løses ved å «fjerne» eiendomsgrenser. Teigstørrelse på eide og leide eiendommer I tabell 7 og diagram 3 er det vist teigstørrelser på eide og leide eiendommer Tabell 7 Diagram 3 Teigstørrelser Eide Leide Eide Leide < 5 dekar 3173 5701 1 % 3 % 5-10 dekar 7130 11363 3 % 6 % 10-20 dekar 17377 23754 8 % 13 % 20-50 dekar 51940 56072 23 % 31 % 50-100 dekar 65605 48926 29 % 27 % 100-200 dekar 57235 30518 25 % 17 % 200-500 dekar 20774 6839 9 % 4 % 500-1000 dekar 2250 0 1 % 0 % Totalsum 335485 183172 100 % 100 % Det er gjort en analyse for de eiendommene der det er drift (hele eller deler av arealet) sammenliknet med de eiendommene som er utleid. Det er klart større teiger på eiendommer med arealer i drift sammenliknet med eiendommer som blir leid bort. På eiendommer som leies bort, er mer enn halvparten av den fulldyrka jorda på teiger som er mindre enn 50 dekar. Ny kunnskap om jordleie Side 29