Lyse Produksjon AS Miljøoppfølgingsplan Lysebotn II kraftvk 2013-10-30
H06 2013.10.30 Miljøoppfølgingsplan Lysebotn II kraftvk Elise Førde F05 2013.02.15 Miljøoppfølgingsplan Lysebotn II kraftvk Elise Førde, Jonathan Smith A04 2013.01.29 Utkast Miljøoppfølgingsplan Lysebotn II Elise Førde, Jonathan Smith A03 2012.12.18 Utkast Miljøoppfølgingsplan Lysebotn II Elise, Jonathan A02 2012.12.14 Utkast Miljøoppfølgingsplan Lysebotn II Elise, Jonathan A01 2012.10.21 2. Utkast Miljøoppfølgingsplan Lysebotn II Elise, Jonathan Kai Nybakk, Jørn M. Dahl Kai Nybakk Kai Nybakk Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandl. Opphavsretten tilhør Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriv, og må ikke kopies ell gjøres tilgjengelig på annen måte ell i større utstrekning enn formålet tilsi. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika 2
Innhold 1 Innledning 6 1.1 Kort om utbyggingsprosjektet 6 1.2 miljøoppfølgingsplanen (MOP) formål og hensikt 6 1.3 Innhold og avgrensning 7 1.3.1 Innhold 7 1.3.2 Avgrensning 7 2 Prosjektbeskrivelse 9 2.1 Teknisk plan og anleggsgjennomføring 9 2.2 Framdriftsplan 11 2.3 Tillatels 12 2.4 kontakt med myndighet, børte grunneie og intesseorganisasjon 13 3 Landskap og miljø status og utfordring 14 3.1 Utførte undsøkels - kunnskapsgrunnlaget 14 3.2 Statusbeskrivelse og utfordring 14 3.2.1 Landskap 14 3.2.2 Kulturminn 15 3.2.3 Biologisk mangfold 15 3.2.4 Vassdragsmiljø 16 3.2.5 Vannforsyning 20 3.2.6 Nærmiljø trafikk, støy og støv 21 4 Miljømål og krav 22 4.1 Ovordnet miljømål 22 4.2 Mål og krav - de enkelte virkningstema 22 4.2.1 Landskapstilpasning, inngrep og istandsetting 22 4.2.2 Kulturminn og kulturmiljø 24 4.2.3 Naturmangfold 24 4.2.4 Forurensning til grunn og vann 25 4.2.5 Drikkevannsforsyning 27 4.2.6 Matialvalg og avfallshåndting 29 4.2.7 Støy, støv og trafikk 30 5 Miljøstyringssystem 31 5.1 Ansvar og organising 31 5.1.1 Bygghren 31 5.1.2 en 32 5.2 Informasjon og opplæring av anleggspsonell 32 5.3 Dokumentasjon og kontroll 32 5.4 Rapporting og avviksbehandling 33 5.5 Ovvåking 34 3
5.6 Informasjon til børte 34 6 Refans 35 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Kart Program for ovvåking av vannkvalitet 4
Revisjon H06 Sammendrag Vannkraftvket «Lysebotn I» ble satt i drift i 1953 og eies og drives av Lyse Produksjon som har sitt hovedkontor I Stavang. Kraftvket ligg i Forsand kommune og del av regulingsanleggene ligg i Hjelmeland kommune. Kraftvket produs ca. 1250 GWh/år. Fle av kraftvkets hovedkomponent nærm seg nå sin teknisk-økonomiske levetid og dfor planlegg Lyse Produksjon AS bygging av et nytt kraftvk som kan statte det eksistende kraftvket. Den planlagte opprustingen av Lysebotn I kraftvk, innebær at ny kraftstasjon etables i fjell nord for eksistende stasjon og at det drives nye tunnel som skal ovføre vannet fra Lyngsvatn og Strandvatn til den nye stasjonen, Lysebotn II. Denne miljøoppfølgingsplanens formål å sikre at hensynet til ytre miljø blir ivaretatt ved detaljplanlegging og bygging av Lysebotn II. Ett drøfting med fylkesmannen i Rogaland, miljøvnavdelingen, legges det opp til at miljøoppfølgingsplanen statt søknad om midltidig utslippstillatelse ett forurensningsloven. Miljøoppfølgingsplanen skal også sikre at krav i intnkontrollforskriften om å ivaretakelse av hensyn til ytre miljø, tilfredsstilles. Sammen med detaljplan for landskap og miljø, som godkjennes av Norges vassdrags- og engidirektorat, defin miljøoppfølgingsplanen alle viktige krav til miljø- og landskapshensyn i utbyggingsprosjektet. Kravene i de to dokumentene vil bli innarbeidet i kontrakt med entreprenør og levandør og vil bli fulgt opp med systematiske kontroll, samt ovvåking. 5
1 Innledning 1.1 KORT OM UTBYGGINGSPROSJEKTET Vannkraftvket «Lysebotn I» ble satt i drift i 1953 og ble trinnvis utvidet frem til 1964. Kraftvket ligg i Forsand kommune og del av regulingsanleggene ligg i Hjelmeland kommune. Kraftvket produs ca. 1250 GWh/år. Fle av kraftvkets hovedkomponent nærm seg nå sin teknisk-økonomiske levetid og dfor arbeid Lyse Produksjon AS med planlegging av et nytt kraftvk som kan statte det eksistende kraftvket. Den planlagte opprustingen av Lysebotn I, innebær at ny kraftstasjon etables i fjell nord for eksistende stasjon og at det drives nye tunnel som skal ovføre vannet fra Lyngsvatn og Strandvatn til den nye stasjonen, Lysebotn II. Opprustingen av Lysebotn kraftvk vil i tillegg til ny stasjon, nye tunnel og sjakt medføre et nytt massedeponi på land ved Strandvatn, samt anvendelse av tunnelmass til støttefylling for ny molo og småbåthavn i Lysebotn. Utbyggingen vil ikke medføre endring i regulingshøyde i eksistende magasin, og ingen nye inntak, ovføring ell magasin. Det begnet en økning i årlig produksjon på ca. 180 GWh, til totalt 1435 GWh/år, som følge av nye vannvei og ny kraftstasjon. 1.2 MILJØOPPFØLGINGSPLANEN (MOP) FORMÅL OG HENSIKT Miljøoppfølgingsplanens formål å sikre at hensynet til ytre miljø blir ivaretatt ved detaljplanlegging og bygging av Lysebotn II kraftvk. Kravene i denne planen vil innarbeides i kontraktene med entreprenør og levandør og vil således bli styrende for prosjektgjennomføringen. Miljøoppfølgingsplanen skal sikre at kravene i Intnkontrollforskriften (Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkhetsarbeid i virksomhet) til systematisk gjennomføring av tiltak for å ivareta hensyn til det ytre miljø, tilfredsstilles. Det avklart med fylkesmannen i Rogaland at det ikke kreves egen tillatelse ett forurensningsloven for gjennomføring av de landbaste anleggsarbeidene for Lysebotn II kraftvk. Forutsetningene at krav og tiltak beskrevet i denne miljøoppfølgingsplanen ovholdes. 6
1.3 INNHOLD OG AVGRENSNING 1.3.1 Innhold Miljøoppfølgingsplanen defin ovordnede og tematiske miljømål for prosjektet. For hvt tema som behandlet det vide formult konkrete krav. Disse bast på mål og føring i: Gjeldende lovvk, forskrift og sentrale retningslinj Detaljplan for landskap og miljø for Lysebotn II, datt desemb 2012 Innspill fra fylkesmannen i Rogaland Lyse Produksjons egen miljøstandard I tillegg faring fra liknende anlegg lagt til grunn ved utforming av krav. Kravene for hvt tema gjort mest mulig konkrete og detaljte, men det i stor grad opp til entreprenør/levandør å utforme tiltakene for å tilfredsstille angitte krav. Defint i miljøoppfølgingsplan Utformes/utføres av entreprenøren Utføres av bygghren Miljømål Krav Tiltak Gjennomføring av tiltak og dokumentasjon og egenkontroll Kontroll og ovvåking Figur 1 Ovsikt ov sentrale element i miljøstyringssystemet og prinsipiell ansvarsdeling I tillegg til en tematisk beskrivelse av krav, det utarbeidet kart for anleggsområdene som vis avgrensing av anleggs- og riggområd og vdi og intess som det skal tas hensyn til. 1.3.2 Avgrensning Miljøoppfølgingsplanen gir ovordnede føring for hvordan ytre miljø skal ivaretas i anleggsfasen. Mål og krav gjeld alle anleggsaktivitet knyttet til utbyggingen av nytt Lysebotn II kraftvk. I tillegg til å beskrive mål og krav knyttet til detaljplanlegging og gjennomføring av anleggsarbeidene, omhandl planen også en beskrivelse av organisingen av miljøstyring i prosjektet og ansvarsplassing. I dette dokumentet det ansvarsdelingen mellom bygghre og entreprenør som synliggjort (kap.4). Noen av kravene, særlig de som knyttet til transport, stoffvalg, forurensning og avfallshåndting, gjeld imidltid også levandør. Disse kravene også innarbeidet i konkurransegrunnlaget rettet mot levandørene. Selv om hovedfokuset i denne miljøplanen rettet mot detaljplan- og byggefasen, det viktig at det legges vekt på å få til løsning som også miljømessig gunstige i drift- og vedlikeholdsfasen. 1.3.3 Revisjon Denne vsjonen av miljøoppfølgingsplan for Lysebotn II kraftvk, en oppdatt utgave av MOP av 1.2.2013. I denne vsjonen følgende innarbeidet: 7
NVEs godkjenning datt 27. mai 2013 [26], av detaljplan for landskap og miljø (av 13.12.2012), inklusive Lyse Produksjons planendring omsøkt 10.04.2013. Endringene omfattet bygging av midltidig anleggsveg fra portalbygg i Lysebotn til sjøen, samt anvendelse av tunnelmassene til støttefylling for molo og småbåthavn i Lysefjorden. Massedeponi på land sør for Lyseåna bortfalt dmed. NVEs godkjenning datt 18. juli [26] av justt detaljplan ett søknad fra Lyse Produksjon om mindre planjusting datt 27. juni. Endringene gjaldt justing av midltidig anleggsveg av hensyn til kulturminn. NVEs godkjenning av søknad fra Lyse Produksjon om planjusting av 23. august. NVEs godkjenning, som datt 3. septemb [27] gjeld justing av portalbygg og rassikringsvoll i Lysebotn (redust størrelse), yttlige justing av anleggsveg av hensyn til kulturminn og utvidelse av areal ved kai i forbindelse med deponing av mass i Lysefjorden. Fylkesmannen i Rogalands vurding datt 26.4.2013 og 20.06.2013 [21,24], av eventuell behandling ett forurensningsloven av de landbaste anleggsarbeidene. Fylkesmannen spilte inn noen presising angående tiltak for å forebygge forurensning. Nye undsøkels av forurenset grunn i Lysebotn, juni 2013 [20]. Undsøkelsene ble fulgt opp med en tiltaksplan som gir noen føring for anleggsarbeidene. Rogaland fylkeskommune, kulturavdelingen, 9 undsøkels i Lysebotn i pioden mai august 2013 [23]. Nye registring sommen 2013 av biologisk mangfold langs trase for midltidig anleggsveg i Lysebotn [22]. Bakgrunnen for de fleste ovnevnte planendring og tilleggsutredning flytting av deponi for tunnelmass i Lysebotn land til Lysefjorden d det skal benyttes som støttefylling for ny molo og småbåthavn. Dette skjedde ett innspill fra bl.a. Forsand kommune og fylkesmannen i Rogaland und høring av detaljplan for landskap og miljø vint/vår 2013. 8
2 Prosjektbeskrivelse 2.1 TEKNISK PLAN OG ANLEGGSGJENNOMFØRING Opprusting av Lysebotn kraftvk innebær bygging av ny kraftstasjon i fjell og sprenging av nye atkomst- og ovføringstunell, totalt ca. 11 km tunnel. Eksistende og planlagt kraftstasjon og tunnel i Lysebotn, vist på skisse i Figur 2. Områd som blir direkte børt av anleggsarbeidene vist på kart i Figur 3 Figur 2 Eksistende og planlagt kraftstasjon og ovføringstunnel Tunneldrift Lysebotn. Inngangen (portalbygget) til atkomsttunnelen planlagt å ha påhugg ved fjellfoten ovenfor og like nordøst for bebyggelsen i Lysebotn. Via denne atkomsttunnelen vil også kraftstasjon- og transformatorhall, avløpstunnel, transporttunnel og trykktunnel/tilløpstunnel bli drevet. Bggrunnen i området består hovedsakelig av gneis. Grove anslag ov mengd tunnelvann og lekkasjevann stipult til maksimalt ca. 1800 m 3 /døgn. Dette konsvative anslag og det sannsynlig at vannmengdene blir mindre. Ved portalbygget i Lysebotn planlegges det etablt et midltidig riggområde/område for betongblandevk. Det bygges ny veg fra fylkesveg 500 (fylkesvegen) og opp til portalbygget. Begning vis at mengde sprengt tunnelmasse som skal transportes ut i Lysebotn om lag 615.000 m 3 (løs stein). Planene legg til grunn at det meste av tunnelmassene nyttiggjøres som 9
støttefylling i Lysefjorden for etabling av molo og småbåthavn like nord for dagens fjekai. Fra portalbygg i Lysebotn skal det bygges midltidig anleggsveg ned til Lysefjorden, en strekning på ca. 600 m. Ved fjorden skal massene lastes på lekt og plasses i fjorden som støttefylling for molo.. Avløpstunnelen fra kraftstasjonen vil bli om lag 1200 met lang, og munn ut i Lysefjorden ca. 600 met utenfor selve Lysebotn. Avløpstunnelen vil være dykket. Det vil sprenges ut et areal (ca. 0,5 daa.) ved eksistende veg like innenfor planlagt tunnelutløp i Lysefjorden d det etables et bjelkestengsel. Utsprengte mass transportes til Lysebotn d de benyttes sammen med tunnelmassene i støttefylling for molo og småbåthavn. På sørsiden av fylkesveien nede i Lysebotn det avsatt areal til rigg og mellomlag. Boligrigg etables ved Tjodan kraftvk i Lysebotn. Eksistende pelekai i Lysebotn vil tilrettelegges for å kunne benyttes til inntransport av maskin og matiell til anlegget. Kaien må forstkes noe i front. Eksistende anleggsveg opp til Strandvatn må forstkes og sikres på noen strekning. Aktuelle tiltak først og fremst ny asfalting og bygging av autovn, men utvidelse og rassikring vil bli gjort på enkelte utsatte delstrekning. Tunnel mot Lyngsvatn og mot trykktunnelen vil sprenges fra tvrslag ved Strandvatn. Hfra vil det også bli sprengt ny inntakstunnel ut i Strandvatn. Anslag ov mengd tunnelvann tilsi ca 800 m 3 /døgn. Fra egne påhugg vil det bli sprengt en svingetunnel (anslått tunnelvann ca. 350 m 3 /døgn) og en atkomsttunnel til lukekamre for inntaksluke og stengeluke ved Strandvatn (anslått tunnelvann ca. 250 m 3 /døgn). Inntak Strandvatn etables ca. 2 m und LRV. Ved den sørvestlige enden av Strandvatn vil det etables deponi for tunnelmasse (inntil 360.000 m 3 løs stein) og riggområde, se kart i vedlegg 1. Inntak i Lyngsvatn etables ca.2 m und LRV. Det må sprenges ut et areal for etabling av lukehus ov inntakstunellen. Utsprengte mass, ca. 3000 m 3, depones i Lyngsvatn. Arbeidene gjøres uten etabling av ny vei inn i området, siden all transport utføres med helikopt. Utbyggingsprosjektet vil omfatte følgende komponent. Pmanente tiltak Ny tilløpstunnel fra Lyngsvatn via Strandvatn og vide til ny kraftstasjon Nytt inntak med lukehus ved Lyngsvatn Nytt inntak med lukekamm i fjell ved Strandvatn Ny stengeluke med lukekamm i fjell ved Strandvatn Ny svingetunnel ved Strandvatn Ny kraftstasjon i fjell Ny utløpstunnel med bjelkestengsel fra kraftstasjon til Lysefjorden Ny atkomsttunnel fra Lysebotn til kraftstasjon Ny vei fra fylkesveien opp til portalbygg på adkomsttunnelen i Lysebotn Nytt portalbygg med rassikringsvoll i Lysebotn Opprusting av eksistende pelekai i Lysebotn. Opprusting av delstrekning på eksistende vei fra Lysebotn til Strandvatn. Massedeponi ved den sørvestlige enden av Strandvatn. Utsprengte mass (ca. 3000 m 3 ) ved lukehus Lyngsvatn depones i magasinet Tunnelmass som fundament for molo og småbåthavn i Lysebotn 10
Midltidige tiltak i anleggspioden Riggområde ved atkomsttunnel i Lysebotn. Riggområde ved tunnelpåhugg ved sørvestlige enden av Strandvatn Lite riggområde ved inntak Lyngsvatn Midltidig anleggsveg fra atkomsttunnel i Lysebotn ned til Lysefjorden Riggområde ved fylkesveien i Lysebotn Boligrigg ved Tjodan kraftvk. Figur 3 Ovsikt ov områd som vil bli børt av anleggsvirksomhet. Vegen mellom Lysebotn og Strandvatn vil bli benyttet til transport. Sikrings- og utvidels vil være nødvendig kun på korte strekning. 2.2 FRAMDRIFTSPLAN Framdriftsplan for sentrale aktivitet i prosjektet slik: Detaljplan utarbeidet og godkjent av NVE, jfr. omtale und kap. 1.3.3. Forbedende arbeid august 2013- mai 2014 Byggestart "Hovedprosjekt" mai 2014 11
Tunneldrift fdig septemb 2016 Fdig kraftvk mai 2018 Forbedende arbeid vil omfatte bl.a. bygging av ny veg fra fylkesvegen til portalbygg på adkomsttunnelen i Lysebotn, rassikring ved tunnelpåhugg samt bygging av kulvt og om lag 20 m tunnel, midltidig anleggsveg til Lysefjorden, forstking av pelekai og nødvendige tiltak på eksistende anleggsveg til Strandvatn. Det kan være aktuelt å etable betongblandevk i Lysebotn i forbindelse med forbedende arbeid som vil pågå ov en piode på inntil 6 måned. Ved gjennomføring av hovedprosjekt vil det være betongarbeid ov en 3 års piode, fra juni 2014. 2.3 TILLATELSER Lyse Produksjon søkte i 2007 Norges vassdrags- og engidirektorat (NVE) om konsesjonsfritak for bygging av nytt Lysebotn II kraftvk til statning for eksistende kraftvk. Fritak fra konsesjonsplikt ett vassdragslovgivningen ble innvilget i juli 2007 ett gjennomført høring. I vedtaket om fritak fra konsesjonsplikt, forutsett NVE at utbyggingen vil ligge innenfor gjeldende konsesjon, og at tilhørende vilkår legges til grunn. Detaljte plan (arealbruksplan, tegning og beskrivels) skal sendes NVE som forestår høring og godkjenning. Som en oppfølging av NVEs vedtak og som del av planarbeidet for Lysebotn II prosjektet, det utarbeidet, «Detaljplan for landskap og miljø» [17], med revisjon som godkjent av NVE hhv. 27.05.2013, 18.07.2013 og septemb 2013. Detaljplan for landskap og miljø hjemlet i vilkårene til gjeldende konsesjon for Lysebotn kraftvk, og slike plan må godkjennes av Norges vassdrags- og engidirektorat (NVE) før anleggsstart. NVE før også tilsyn i anleggsfasen og utføre til slutt fdigbefaring. Forurensning fra midltidig anleggsarbeid som ikke medfør nevnevdige skad ell ulemp, kan ifølge forurensningslovens 8 finne sted uten tillatelse ett 11. Ettsom utbygging av Lysebotn II represent et omfattende anleggsarbeid, ble spørsmålet om behandling ett forurensningsloven lagt fram for fylkesmannen i Rogaland for vurding. Ett framlegging av første vsjon (vsj. F05) av denne miljøoppfølgingsplanen, samt miljørisikoanalys og andre miljøutredning, besluttet fylkesmannen i Rogaland ved brev til Lyse Produksjon datt 20.06.2013, at de ikke ville kreve tillatelse ett forurensningsloven for gjennomføring av de landbaste anleggsarbeidene for Lysebotn II [21 og 24]. Denne miljøoppfølgingsplanen med utdypende tilleggsdokumentasjon vil håndte forurensningsaspektene ved de landbaste delene av anleggsprosjektet. Utfylling av tunnelmass i sjø krev imidltid tillatelse ett forurensningsforskriften, jfr 22-6.Det vil bli sendt søknad til Fylkesmannen i Rogaland om tillatelse til utfylling av tunnelmass i Lysefjorden til bruk som støttefylling for molo/småbåthavn. Vide vil behov for søknad ett forurensningsforskriften om deponing av små mengd sprengstein i Lyngsvatn avklares med fylkesmannen. I henhold til krav i kulturminneloven det utført 9-undsøkels i områd som kan bli børt av utbyggingen. Lysebotn II kraftvk vil statte eksistende kraftvk og vil medføre arealinngrep som krev dispensasjon fra kommuneplanen i Forsand. Lyse Produksjon sendte dispensasjonssøknad til Forsand kommune for behandling parallelt med at NVE forestod høring av «Detaljplan for landskap 12
og miljø». Forsand kommune gav dispensasjon til de planlagte arbeidene på land i vedtak i kommunestyret 27.02.13 Fylkesmannen i Rogaland og NVE legg til grunn at både støttefylling og molo og småbåthavn i Lysebotn behandles via regulingsplan. Forsand kommune har startet regulingsprosessen sommen 2013. Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesak, gir sak som konsesjonsbehandles ett vassdragsregulingsloven og vannressursloven fritak fra byggesaksbehandling ett plan- og bygningsloven, jfr forskriftens 4-3b. Lyse Produksjon i dialog med registrte grunneie og rettighetshave som børes av utbyggingsplanene. Andre tillatels som kreves for gjennomføring av anleggsarbeidene besørges av entreprenøren. 2.4 KONTAKT MED MYNDIGHETER, BERØRTE GRUNNEIERE OG INTERESSEORGANISASJONER Und arbeidet med detaljplan for landskap og miljø og utforming av miljøoppfølgingsplan har det vært avholdt møt med Forsand kommune, NVE, fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkeskommune (kulturavdelingen) og intesseorganisasjon som aktive i Lysebotn slik som Stavang turistforening og Lysefjorden Utvikling. I tillegg registrte grunneie og nabo informt om nytt Lysebotn II kraftvk pr. brev ell pr. e-post. Det også avholdt møt med registrte børte grunneie. 13
3 Landskap og miljø status og utfordring 3.1 UTFØRTE UNDERSØKELSER - KUNNSKAPSGRUNNLAGET Landskapsarkitektene Astrid Norland og Einar Bg (Norconsult) har deltatt i befaring i planområdet og foretatt vurding av løsning for deponing av mass, framføring av vei og tilpasning av bygning i dagen. «Rådgjevande arkeologar» v/arkeolog Ørjan Engedal har utført ovflategistring av kulturminn i Lysebotn og utarbeidet kulturminnapport. Registringene ble utført i dialog med Rogaland fylkeskommune i mai august 2012,og mai - august 2013. Det foreligg egne rapport fra dette registringsarbeidet [15], [23]. Våren og sommen 2013 utførte Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen, i tillegg egne arkeologiske undsøkels ( 9 undsøkels) i og nær anleggsområdet, og nødvendige avklaring foreligg. Egen rapport foreligg foreløpig ikke, men forventes utarbeidet høsten 2013. Lysevassdraget laks- og sjøaureførende. Vassdraget har hatt store problem knyttet til forsuring, og kalking ble satt i gang i Lyseåna i 2000. Dette ett av totalt 21 lakseførende vassdrag som blir kalket i Norge. Ovvåking av de vannkjemiske forholdene i Lysevassdraget har pågått siden 1994. Det også gjennomført undsøkels av ungfisk og gytefisk, samt bunndyr jevnlig siden 1983, og de senest publiste resultatene foreligg fra 2011 [1]. Kunnskapsgrunnlaget svært godt. Ambio Miljørådgiving gjennomførte fiskeundsøkels i Lyngsvatn i 2008. [2]. Det ble gjennomført fiskeundsøkels i Strandvatn i 2000 og i 2004 [3]. Biofokus AS gjennomførte hhv. i august 2012 og mai 2013, på oppdrag fra Lyse Produksjon, en kartlegging av biologisk mangfold i områd som ble vurdt som aktuelle for massedeponi, riggområd, ny pmanent vei, midltidig anleggsvei og portalbygg i Lysebotn og ved Strandvatn. Det foreligg egne rapport fra disse registringene [14] og [22]. I tillegg tilgjengelig informasjon fra databas og kart benyttet i vurding og planlegging. 3.2 STATUSBESKRIVELSE OG UTFORDRINGER 3.2.1 Landskap Ved planlegging av nytt Lysebotn II kraftvk, det lagt stor vekt på landskapstilpasning. Kraftstasjonen som bygges i fjell vil ikke være synlig, og ells vil mye av anleggsvirksomheten skje i tunnel i fjell. De anleggene som primært vil bli synlige i landskapet massedeponi ved Strandvatn og portalbygg samt rassikringsvoll i Lysebotn. Midltidig anleggsveg fra portalbygg til Lysefjorden vil, særlig i anleggspioden, også bli et synlig naturinngrep nede i Lysebotn. 14
Andre pmanente trenginngrep en kort ny vegstrekning fra fylkesvegen til portalbygg på atkomsttunnelen i Lysebotn, lukehus ved Lyngsvatn, lite bygg utenfor svingetunnel og utenfor adkomsttunnel til lukekamre ved Strandvatn og utsprenging for bjelkestengsel ved utløpstunnel i Lysefjorden. Vesentlige problemstilling Viktige utfordring ved anleggsgjennomføringen å unngå unødige trenginngrep, god landskapstilpasning av alle varige inngrep og anlegg samt god og stedstilpasset istandsetting av børte områd. Vedlagte kart (vedlegg 1) vis områd for pmanent og midltidig arealbruk. Detaljplan for landskap og miljø [17] beskriv prinsipp for trengtilpasning av veg, skjæring, fylling og ikke minst massedeponi, samt tiltak for istandsetting. Hovedpunktene i detaljplanen gjengitt i miljøoppfølgingsplanen. For m detaljte beskrivels henvises det til landskaps og miljøplanen. 3.2.2 Kulturminn Detaljplanen for Lysebotn II kraftvk utformet slik at det tas hensyn til kjente kulturminn og områd med høyt potensial for nye funn av kulturminn. To blokkhelle ved veien til portalbygget i Lysebotn vurdt av fylkeskommunen i Rogaland, kulturavdelingen og defint som automatisk freda (S3 og S5). Spregjde satt opp for å hindre ødeleggelse und anleggsarbeidene [23]. De to kulturminnene vist på kart K02. En hell S33 ved midltidig anleggsvei ned til sjøen også defint som automatisk freda. Spregjde satt opp i trenget. Yttlige en hell (S28) vurdt som potensielt vnevdig, også denne ved midltidig anleggsveg. Også h det satt opp spregjde. Ettsom denne lokaliteten godt sikret legges det ikke opp til yttlige undsøkels fra fylkeskommunens side. 6 blokkhelle nord for vegen i østre enden av Tjørnastølstjørna vurdt til å ha potensial for funn av spor ett forhistorisk tid. En av hellne ligg ca. 1 met fra veien. Det satt opp spregjde h og opprusting av eksistende vei utføres i klarte områd. I tillegg til disse forekomstene børes en steingard nede i Lysebotn av ny atkomstveg til portalbygget. Steingarden ikke et fredet kulturminne, men har en viss vdi som kulturhistorisk innslag i landskapet. Vesentlige problemstilling De uavklarte objektene skal behandles som automatisk fredete kulturminn pmanent ell inntil vnevdi avklart og annet evt. blir bestemt av Rogaland fylkeskommune. Fredede kulturminn med sikringssone skal ikke påvirkes av anleggsvirksomheten. Det kan også finnes hittil ukjente kulturminn und dagens markovflate. Kulturminneloven krev at bygge- og anleggsarbeid blir stanset dsom det blir oppdaget kulturminn som kan skades ved vide arbeid. 3.2.3 Biologisk mangfold Ved kartlegging av biologisk mangfold sommen 2012 [14], ble det registrt en prioritt naturtype nær riggområdet og atkomstveg til tunnelpåhugget i Lysebotn. Naturtypen naturbeitemark, utforming frisk fattig eng og har regional vdi (B-vdi). Vegetasjonen domint av gras og urt og rikest i de øvre bratteste partiene. Vegetasjonstypen holdes i hevd ved beiting evt. slått. 15
Langs Stølsåna det også artsrik vegetasjon, men ingen prioritte naturtyp. Det ikke registrt prioritte naturtyp nær deponiområdet på fjellet, men i sørøstvendt li ved Strandvatn det relativt gammel, fin bjørkeskog. Ved undsøkelse av biologisk mangfold langs midltidig anleggsveg i Lysebotn i mai 2013 [22], ble det ikke registrt rødlista naturtyp i ell nær den planlagte vegtraseen. Skog- og vegetasjonsbildet i øvre del av influensområdet, nær bgveggene, ble vurdt som relativt rikt og varit. H ble det også registrt en ganske stor bestand av den rødlistede og relativt sjeldne busken/treet sørlandsasal (Sorbus subsimilis). Å bevare en noenlunde bred sone med skog øvst mot bgveggene på del av strekningen vurdes som et tilstrekkelig konfliktdempende tiltak. Fjellområdene ovenfor Lysebotn del av Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene villreinområde som strekk seg helt til Lysefjorden. Anleggsområdene for Lysebotn II ved Strandvatn og Lyngsvatn ligg imidltid i god avstand (>20 km) fra viktige funksjonsområd som vintbeit, sommbeit og kalvingsområd [11]. Kongeørn regnes som en art som sårbar for forstyrrels, men har en livskraftig bestand både i Norge og intnasjonalt og ikke leng oppført på rødlista. Ifølge opplysning fra fylkesmannen i Rogaland, det kjente hekkeplass for kongeørn i Lysebotnområdet. Hekkelokalitetene (unntatt offentlighet) imidltid ikke lokalist til fjellsidene som vend mot anleggsområdet i Lysebotn. De nærmeste lokalitetene ligg leng inn i dalen i en avstand på 1-2 km fra anleggsområdet og på 350 650 m høyde. Eksistende vintåpne veg pass nede i dalen, ca. 2-300 m i luftlinje fra hekkelokalitetene. I forbindelse med anleggsarbeidet ved Strandvatn vil anleggsmaskin og psonell transportes opp i fjellet langs denne vegen. Anleggsarbeidene vurdes ikke å ville medføre en trussel mot kongeørnbestanden i området, men det bør tas hensyn til kjente hekkelokalitet ved helikopttransport. Det ingen kjente forekomst av rødlistede art i/nær anleggsområdene [11 og 12]. Vesentlige problemstilling. Anleggsaktivitetene vil primært børe prioritt naturtype kategori B, frisk fattig eng i Lysebotn. Ells medfør anleggsvirksomheten ingen vesentlige utfordring i forhold til kjente rødlistede plante- ell dyreart ell naturtyp. 3.2.4 Vassdragsmiljø Vannkvalitet Det har vært gjennomført kalking i Lyseåna ved Lysegardane siden 2000. I den kalkede delen av Lyseåna ligg ph stort sett ov 6,0, mens vannet i den ukalkede Stølsåna i piod måles til ned mot 5,5 [4]. Lyngsvatn karaktist som en svært kalkfattig, klar innsjø [5]. Tilsvarende karaktising ikke gjort for Strandvatn. Fisk og bunndyr Lysevassdraget laks- og sjøaureførende ov en strekning på 5 km i hovedelva Lyseåna, og 1 km i Stølsåna. Kalkingen i Lyseåna, som har pågått siden 2000, har gitt gode resultat for laks, både i form av økt ovlevelse og større fangst. Tettheten av lakseung nå høye enn før kalking og tettheten av eldre laksung stabilist på et høye nivå. Stølsåna et viktig produksjonsområde 16
for laks- og sjøauresmolt. Prøvefiskestasjonene i Stølsåna har gjennomgående de høyeste tetthetene av laks- og sjøaureung i vassdraget, og veksten også raske h. Et anslag at 25 % av laksen og sjøauren fra vassdraget stamm fra Stølsåna [4]. Gytebestandene av laks og sjøaure gode med rogntetthet godt ov gytebestandsmålet (GBM) for begge art [1]. Beskatningen av laks og sjøaure lav sammenliknet med i de fleste andre vassdrag. Undsøkels i Lyngsvatn i 2008 viste at vatnet har en tett bestand av aure av middels størrelse [2]. Siste år det ble satt ut fisk i Lyngsvatn var i 2008. Ett gjennomførte fiskeundsøkels ble det da besluttet å stanse utsettingene i en 5-års piode. Strandvatn ble undsøkt siste gang i 2004 [3]. Resultatene viste en liten økning i gjennomsnittsvekt og kondisjonsfaktor i forhold til resultatene fra 2000, og kvaliteten på fisken ble karaktist som god. Undsøkelsene viste også at den naturlige rekruttingen hadde økt betydelig ett 2000 da utsetting av fisk ble avsluttet. Klassifising i henhold til vannforskriftens krav Vannforskriften med tilhørende veilede sett miljømål og grensevdi for tilstand i grunnvann, ovflatevann og kystvann. Miljømålet at alle vannforekomst minst skal ha god økologisk og kjemisk tilstand (svært god beste tilstand) innen 2021. Med dette menes at tilstanden for økologiske kvalitetselement som fisk, bunndyr og påvekstalg skal være nær naturtilstand. De tradisjonelle fysisk/kjemiske parametne (f.eks. fosfor, ph, turbiditet) inngår som støtteparamete i klassifising av økologisk tilstand, men det økologien som styrende. Det ikke tillatt å forringe eksistende tilstand. Vannforekomst som stkt endret av menneskelig virksomhet, f.eks. stkt regulte vassdrag, vil ofte karaktises som «stkt modifist vannforekomst». For disse skal det defines økologisk potensiale i forbindelse med utarbeidelse av tiltaksplan de nærmeste 2 årene. Figur 3-1. Illustrasjon av miljømålet (rød strek). Dsom økologisk og kjemisk tilstand god ell bedre miljømålet nådd. Det ikke tillatt å forringe den økologiske ell kjemiske tilstanden. Vannforskriftens 12 åpn imidltid på visse vilkår for ny aktivitet ell nye inngrep selv om dette skulle føre til at miljømålene ikke nås. 17
Vannforskriftens 12 gir unntak fra miljømålene på visse vilkår, bl.a. for ny bærekraftig virksomhet. Utnytting av vassdrag til vannkraftformål ofte sett på som en slik virksomhet. Alle vannforekomst skal være karaktist og gitt en tilstandsklasse i Vann-nett (http://vannnett.no/saksbehandl/). Anleggsvirksomheten i forbindelse med opprusting av kraftvket i Lysebotn vil primært kunne børe Lyseåna/Stølsåna og i noen grad Strandvatn og Lysefjorden. Økologisk tilstand i vassdraget, slik den beskrevet i Vann-nett p dato vist i tabellen und. 18
Tabell 1Ovsikt ov økologisk tilstand i børte vassdrag. Kilde: Vann-nett Vannforekomst Tilstand/ Pålitelighet Begrunnelse i Vann-nett 031-58-R Lyseåna (nedre del ett samløp mellom Lyseåna og Stølsåna) Dårlig /Lav pålitelighetsgrad Hovedbegrunnelsen at tilstanden til laks satt som Dårlig i laksegistet. Tilstanden for sjøørret i samme regist satt til modat. Det oppgis at sjøørret og laks har gode gytebestand. Vannforekomsten kandidat til stkt modifist vannforekomst (ksmvf 1 ). 031-26-R Lyseåna indre Modat /Middels pålitelighetsgrad Tilstand bare bast på obsvt tilstand for fisk. God gytebestand av både sjøørret og laks, men påvirket av forsuring og reguling. Vannforekomsten ikke ksmvf. 031-30-R Stølsåna Dårlig /Lav pålitelighetsgrad Obsvt tilstand bast på informasjon i laksegistet eneste kunnskapskilde. Vannforekomsten ksmvf. 0242011402-C Lysefjorden indre Dårlig /Middels pålitelighet Hovedpåvirkning m tilførsel av fskvann til ovflatevannet som har gitt dårlige oksygenutskifting i dype vannlag og dmed dårlige forhold for bunnfauna. Lysevassdraget påvirket av vannkraftreguling og forsuring, noe som innvirk på økologiske kvalitetselement som fisk og bunndyr. Den øvrige fysisk kjemiske vannkvaliteten god. I en samlet vurding gir tilstandsklassifisingen i Vann-nett en indikasjon på dette, men det foreligg langt m detaljte data og kunnskap om fysisk/kjemisk vannkvalitet, fisk og bunndyr som bedre kan si noe om tilstanden i vassdraget [1]. I forhold til anleggsgjennomføringen i Lysebotn vil det ha større nyttevdi å legge disse til grunn for å beskrive status og miljømål. Vesentlige problemstilling - vassdragsmiljø Anleggsgjennomføringen kan medføre utfordring knyttet til partikkelavrenning fra massedeponi, andre åpne anleggsområd og ved vegbygging, samt fare for kjemisk forurensning fra tunneldrift, deponi og riggområd. Gjennom divse krav til tiltak beskrevet i kap. 4, vil en minime forurensende utslipp og dmed forebygge skad på fiskebestandene og sikre at naturtilstand kan gjenopprettes ett at anlegget fdigstilt. Avrenningsvann fra massedeponi kan inneholde partikl fra sprengstein og rest av sprengstoff. Tunneldriften vil foregå i områd med gneis, en hard bgart som i liten grad gir spisse partikl ved sprenging. Dette fordelaktig ettsom det særlig spisse og nåleformete partikl som kan gi skadevirkning for fisk og bunndyr. 1 ksmvf kandidat til stkt modifist vannforekomst 19
Avrenningsvann fra sprengstein kan inneholde betydelige mengd nitrogenforbindels som kan være giftig, ved høy ph. Vannet i børte vassdrag har lav ph noe som gjør at faren for amoniakkdannelse blir liten. Prosessvann fra tunneldrift i Lysebotn og ved Strandvatn innehold partikl, olje- og sprengstoffrest. Det vil bli stilt krav om rensing av tunnelvann. Strandvatn regult i dag og vannet føres i tunnel til et lite inntaksmagasin (Storetjønn) og vide ned til Lysebotn I kraftstasjon som har utløp i fjorden. Magasinet har dmed kun avrenning via opprinnelig utløp til Stølsåna dsom det oppstår situasjon med flom/ovløp. Utslipp fra anleggsdriften til Strandvatn vil dfor ikke føres vide ned i Stølsåna/Lyseåna, men føres til Lysebotn kraftstasjon og dett ut i fjorden. Vide stilles det klare krav til rensing av tunnelvann, vaskevann mv. og tiltak for å hindre forurensning som følge av lekkasj ell uhell. Rensekrav for avløpsvann fra riggområd og tunneldrift defint i kap. 4 i miljøoppfølgingsplanen. Kravene bl.a. bast på en vurding av resipientens sårbarhet, på faring fra liknende anleggsprosjekt og på vurding i veiled angående behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg [18]. Ved oppfølging av disse kravene forventes miljørisiko knyttet til forurensning av vassdrag å være på et akseptabelt nivå. 3.2.5 Forurenset grunn Utbyggingen inklud etabling av ny vei og kabeltrase på et område i Lysebotn som omtales som «stolpelaget». Stolpelaget har sitt navn fra tiden da det ble lagret gamle kreosotstolp (mastestolp) på del av området. I tillegg til gamle stolp det lagret maskin/ståldel i forbindelse med kraftutbyggingen. Kreosotbehandlet trevirke kan være en forurensningskilde og det ble dfor gjennomført miljøtekniske grunnundsøkels i dette området 3. juni 2013 [20]. Utførte undsøkels og resultat nærme beskrevet i egen rapport [20]. En av fem analyste prøv viste vdi av PAH16 tilsvarende tilstandsklasse 2. Den aktuelle prøven ovskrid normvdien med 17,5 %. Det ble dfor utarbeidet en tiltaksplan for forurenset grunn. Tiltaksplanen sendt Forsand kommune som ansvarlig myndighet ett forurensningsforskriften. Tiltakene beskrevet i kap. 4. 3.2.6 Vannforsyning Lyse Produksjon ei og drift vannforsyningsanlegg i Lysebotn. Anlegget bas seg på en grunnvannsbrønn ved Stølsåna som om lag 20-25 m dyp. Brønnen ble etablt i 1987, opprinnelig vannforsyningsbrønn fra 1948 benyttes som resvevannkilde (består av to enkelte brønn). Brønnen ligg ved siden av hvandre. Vannet føres gjennom vannbehandlingsanlegg og pumpes opp til et høydebasseng som ligg mot nordvest, før den distribues vide til 27 boenhet. Området nord for brønnen skal benyttes til tunnelpåhugg, riggområde, og til betongblandevk, i tillegg til at hovedatkomstveien skal passe nær brønnen. Bygging av atkomstveg, drift av betongblandevk og tunneldrift med massetransport ov en 3 års piode, vil medføre økt risiko for at anleggsaktivitet før til grunn- og grunnvannsforurensning, noe som kan påvirke drikkevannskvaliteten. Vannkvalitet i brønnen kan påvirkes av forurensning i grunnvann. Det finnes enkelte forurensningskild i nærområdet idag, og disse ble risikovurdt i 2010 [7]. Analysen viste at det 20
var noe risiko knyttet til tidlige stolpelag nord for brønnen, og at det bør stilles krav til kontroll på hva som lagres i dette området. En ny risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) ble utført i 2013 for å vurde risiko knyttet til anleggsarbeidene for Lysebotn II kraftvk [19]. ROS-analysen fra 2013 konklud med at grunnvannsmagasinet som forsyn vannforsyningsbrønnen har svært god naturlig beskyttelse, med tykke lag med vekslende løsmass. Løsmassene faste og enkelte lag vil ha svært lav pmeabilitet. ROS-analysen [19] konklud med at tunnelvann ikke vil kunne påvirke grunnvann som strømm mot grunnvannsbrønnen. Vesentlige problemstilling Hensyn til drikkevannsforsyning må tillegges vekt ved detaljplanlegging og anleggsgjennomføring for å sikre vannkvalitet både på kort og lang sikt. 3.2.7 Nærmiljø trafikk, støy og støv Bast på informasjon fra Forsand kommune, det 7 fastboende i Lysebotn og det antas at 2-3 av disse bor nede ved fjorden og de andre oppe i Lysedalen. Det meste av dyrka mark nede på flatene og i skråningene opp mot tunnelpåhugget i Lysebotn dispones av en gårdbruk som bor ved Fossmark, yttst i Lysefjorden. Om sommen/ i fiesesongen kan det være vel 100 som bor i Lysebotnområdet. Økningen i denne pioden skyldes fiende. Antallet noenlunde jevnt fordelt mellom områdene ned mot fjorden og området opp mot Lysedalen. Lysebotn om sommen et turistmål med mange tusen tilreisende på årsbasis. En viktig attraksjon base-hopping fra fjellmassivet Kjag, på sørsida av Lysefjorden. Det finnes en campingplass i Lysebotn, nær fjorden. Like ved det ovnattingstilbud i Hauane Bed & Breakfast og Lysefjorden turisthytte som drives av Stavang Turistforening i de tidlige messelokalene til Lyse Produksjon. I tillegg til basehopping turistattraksjonene opplevelsesvdi knyttet til storslått natur og fottur. De fleste turistene kjør om sommen ov til Sirdal og tar fja ut fjorden ell omvendt. Øygardstølen som startsted for fottur til Kjag og hårnålsvingene ned mot Lysedalen også populære turistmål. Det ingen mye brukte tursti som pass nær anleggsområdene ved Strandvatn og Lyngsvatn. Vesentlige problemstilling Utfordring i anleggsfasen vil være noe anleggstrafikk ov eksistende kai, og langs fylkesvegen fra kai til atkomstveg til portalbygg i Lysebotn (ca. 600 m),.i tillegg vil det være utfordring knyttet til støy fra massetransport, sprenging av den yttste delen av tunnel i Lysebotn, dumping av masse til lekt og fra lekt i sjø, og annen anleggsvirksomhet og støv fra transport av sprengstein. Krav til maksimal støynivå og evt. støydemping i henhold til gjeldende støyretningslinj, samt trafikkreguling vil bidra til å reduse utfordringene. 21
4 Miljømål og krav 4.1 OVERORDNET MILJØMÅL Det et ovordnet mål at byggingen av Lysebotn II ikke skal medføre vesentlige, varige negative konsekvens for miljøet. Mål knyttet til de enkelte virkningstema defint i delkapitlene und. 4.2 MÅL OG KRAV - DE ENKELTE VIRKNINGSTEMA 4.2.1 Landskapstilpasning, inngrep og istandsetting Mål: Arbeidet skal planlegges og gjennomføres slik at varige sår i trenget minimalises. Det skal legges vekt på god landskapstilpasning av alle pmanente anlegg. Alle inngrep skal skje ett godkjent plan, og det skal ikke forekomme inngrep utenfor angitt anleggsområde. Istandsetting og revegeting skal skje før avslutning av anleggsvirksomheten og på sikt målsettingen å oppnå naturlik vegetasjonssammensetning. Krav Ansvarlig Tidsfrist Landskap- og trengtilpasning Ved detaljplanlegging og anleggsgjennomføring skal det legges vekt på å oppnå en god trengtilpasning, jfr retningslinjene i Detaljplan for landskap og miljø, kap. 2 og 3. Helningene på skjæring og fylling skal så langt som mulig tilpasses helningsforholdene i tilgrensende treng på stedet. Før og und anleggsarbeid Und anleggsarbeid Inngrep og istandsetting Anleggsområdene i Lysebotn skal mkes i treng, se kart i vedlegg 1. Ingen anleggsaktivitet ell inngrep skal skje utenom disse områdene. Ved sprenging skal det legges vekt på å unngå spredning av sprengstein utenfor angitt anleggsområde/vegtraseen. Dsom sprengstein likevel komm ut i trenget skal denne ryddes. Ved evt. nødvendig transport i trenget (f.eks. opprusting av anleggskraftledning), skal varige sår unngås. Evt skad skal istandsettes umiddelbart. Und anleggsarbeid Und anleggsarbeid Und anleggsarbeid Eksistende vegetasjon skal bevares så langt inn mot tiltaket som mulig. D hvor det mulig skal det også bevares vegetasjonsbelt ell mindre vegetasjonsøy innenfor selve anleggsområdet. Und anleggsarbeid 22
Mellomlagring av masse skal skje innenfor anviste riggområd ell i områd d det skal gjøres inngrep i en sene fase av anleggsarbeidene. Und anleggsarbeid Før riggområd tas i bruk legges evt. torv/jordlag til side/i midltidig deponi, slik at massene kan benyttes som toppdekke i forbindelse med revegeting av området. Massedeponiet (tunnelmasse) istandsettes fortløpende ved å tilføre avdekkingsmass på tippfront, se detaljt beskrivelse i Plan for landskap og miljø, kap. 3.5 og 4.1. Ved avslutning av anleggsdriften skal anleggsområdene settes i stand og tilfredsstille myndighetenes og Bygghrens krav. Trengskad skal repares raskt for å unngå osjonsskad. Und anleggsarbeid Und anleggsarbeid Ved avslutning Und anleggsarbeid Behov for tilsåing og gjødsling av enkelte områd skal avklares med bygghren. Ved evt. såing i fjellet, benyttes fjellfrøblanding. Gjødsling benyttes kun d det såes og ett nærme avtale med bygghre. Bygghre/entreprenør Bygghre/entreprenør Ett/und anleggsarbeidet Ved istandsetting 23
4.2.2 Kulturminn og kulturmiljø Mål: Tiltaket skal ikke skade ell utilbørlig skjemme kjente automatisk freda kulturminn ell kulturmiljø. Krav Ansvarlig Tidsfrist Kulturminn og -miljø Ved funn av kulturminn skal arbeidet stanses umiddelbart og Bygghre varsels. Bygghren vil i sin tur varsle Fylkeskommunens kulturavdeling som gir vide instruks. Bygghren har i samråd med arkeolog satt opp sprebånd/alpingjde rundt kjente kulturminn nær anleggsområdet før anleggsstart. Bygghre Før oppstart Ingen anleggsarbeid skal foregå innenfor oppmkede områd rundt kulturminnene Innenfor spesialområde bevaring i strandsonen i Lysefjorden det åpnet for forsiktig bruk hvis området blir dekket av fibduk og tildekket med nødvendig beskyttende gruslag. Med forsiktig bruk menes at det vises hensyn med maskinkjøring på området. Ett endt anleggspiode skal vnet område tilbakeføres til sin opprinnelige stand.. På kart vedlegg 1 det vist en steingard med utstrekning 30-35 met fra Fv 500 i retning nordvest. Ved bygging av ny atkomstveg til portalbygg i Lysebotn, skal det tas hensyn til steingarden slik at minst mulig av denne blir børt. De del av steingarden som må fjnes av hensyn til anleggsgjennomføringen reetables ett fdig anleggsarbeid. Forbedende arbeid 4.2.3 Naturmangfold Mål: Tiltaket skal ikke medføre varige skad på fiskebestandene ell den økologiske statusen til Stølsåna og Lyseåna, Strandvatn, Lyngsvatn og Lysefjorden. Inngrep i prioritte naturtyp skal unngås utenfor angitt disponibelt areal, jfr kart i vedlegg 1. Krav Ansvarlig Tidsfrist Det skal som hovedregel opprettholdes en urørt buffsone mellom anleggsområd og større vassdrag. Buffsonen mellom riggområdene i Lysebotn og hhv Stølsåna og Lyseåna skal være minst 30 m. Ved oppstart og løpende Anleggsvirksomheten skal ikke børe den prioritte naturtypen naturbeitemark utenfor areal avsatt til riggområde, jfr kart i vedlegg 1. Det skal settes opp gjde mot beitemarka slik at denne kan benyttes til sauebeite også i anleggspioden. Det legges vekt på å bevare en sone med skog øvst mot bgveggene langs midltidig anleggsveg, i alle fall på del av strekningen. Ved helikopttransport opp til anleggsområdene i fjellet, må det holdes god avstand til kjente hekkeplass for kongeørn og andre rovfugl i pioden februar juli. Ved oppstart Forbedende arbeid Løpende 24
Andre krav som skal bidra til å forebygge skad på økosystemene i vassdrag og Lysefjorden, beskrevet und ovskriften Forurensning til grunn og vann. 4.2.4 Forurensning til grunn og vann Mål: Anleggsvirksomheten skal ikke medføre skadelig forurensning av grunn, vassdrag og sjø. Børte vannforekomst skal ikke få varig forringet økologisk status som følge av anleggsgjennomføringen. Krav Ansvarlig Tidsfrist Det skal etables prosedyr for kontroll av forurensning, bl.a. håndting av olj og kjemikali, bruk av anleggsmaskin og -utstyr, håndting av lekkasje og uhell mm. Det skal etables prosedyr og rutin for kontroll av oljeutskill, slambasseng mv for å sikre opprettholdelse av god funksjon. Prosedyrene skal inngå i bedskapsplan og skal godkjennes av Bygghre. Prosedyrene skal vurde risiko knyttet til arbeidet, anleggsområd mm. Behov for tiltak kartlegges og evt. tiltak ivksettes. Alt anleggsarbeid vil foregå ihht prosedyrene, og alle anleggsarbeide skal være kjent med disse. Før oppstart Vannkvaliteten i Stølsåna og Lyseåna ovvåkes før und og ett anleggsgjennomføring mhp turbiditet, ph og ledningsevne (se nærme beskrivelse i vedlegg 2). Aktuelle tiltak ved evt. ovskridelse av akseptgrens i vassdraget skal beskrives. Bygghre Før, und og ett anleggspi oden Ved oppstart Utslipp fra anleggsmaskin, lagring og fylling av olje/drivstoff, vasking av maskin Det skal påses at maskinelt utstyr ikke lekk olje ell drivstoff. Alle anleggsmaskin skal være i god stand. Maskin skal være utstyrt med utstyr for absorpsjon av oljeprodukt. Maskin som ikke tilfredsstill Bygghrens krav vil umiddelbart bli vist bort fra området. Utilsiktet søl p.g.a. uhell ell maskinhavari skal samles opp og utslippsstedet gjøres rent umiddelbart. Forurensede mass skal leves til godkjent mottak og håndtes slik at det ikke før til yttlige forurensning av grunn ell vann. Lagring og påfylling av olje, drivstoff og kjemikali skal ikke foregå nærme enn 40 m fra vann og vassdrag. Tank for olje- og drivstoffprodukt skal lagres slik at hele volumet til enhv tid kan samles opp ved eventuell lekkasje fra tank. Oppsamlingsgrop skal holdes tomme og rene til enhv tid. Ved oljeog drivstofflag skal det også finnes lag av oljeabsorbende matiale. Tank / containe skal ha dobbel bunn. Før oppstart / Absorbende mass for bruk ved evt. lekkasje ell søl av drivstoff / olje skal være tilgjengelig og skiltet på alle anleggsområd men med særlig fokus på riggområd ved tunnelportal, betongblandevket og lagrings-/påfyllingsanlegg. Alle arbeide skal være kjent med bruk av disse.. Betongblandevk Betongblandevk skal etables på fast undlag med oppsamlingssystem for avløpsvann. Før oppstart Avløpsvann fra betongblandevk skal renses. Kvalitetskrav : Partikkelinnhold <400 (SS) mg/l, olje (THC) 10 mg/l, ph 5,5-9. Avløpsvannet føres i lukket rørledning til Lysefjorden ell til infiltrasjon i grunnen. Før oppstart / Vasking av betongbil skal kun skje innenfor oppsamlingssystemet for avløpsvann til betongblandevket. 25
Av hensyn til risiko for drikkevannskilden, skal hovedlag for kjemiske tilsetningsstoff plasses i riggområdet sør for Stølsåna med lagring av kun mindre mengd ved betongblandevket. Motor i betongblandevket skal ha elektrisk drift. Krav Ansvarlig Tidsfrist Tunneldrift Det skal etables sedimentasjonsbasseng og oljeutskill for drifts- og drensvann fra tunneldrift. Krav til kvalitet på renset avløpsvann angitt und. Disse kravene skal ovholdes i minimum 90% av målingene. Utslippskonsentrasjonene av partikkelinnhold (SS) skal imidltid aldri ovstige 1000 mg/l. Kravet til oljeinnhold (THC) maksimalt 50 mg /l. Ved oppstart Lysebotn: Kvalitetskrav til renset tunnelvann: Partikkelinnhold (SS) <400 mg/l, olje (THC) 20 mg/l, ph 5,5-9. Avløpsvann fra sedimentasjonsbasseng og oljeutskill skal føres i lukket rørledning ned til Lysefjorden. d det slippes ut på minst 10 m dyp. Det blir lagt et avløpsrør for dette formålet i ny anleggsvei fra portalbygg ned til eksistende vei ved Lysefjorden en har ansvaret for å føre vannet vide ut i fjorden. Bygghre Før oppstart tunnelarbeid Løpende Hvis opsjon sjødeponi på dypt vann blir valgt skal siltgardin benyttes ved behov for å hindre partikkelspredning.. Løpende. Strandvatn: Kvalitetskrav til renset tunnelvann: Partikkelinnhold <400 (SS) mg/l, olje (THC) 10 mg/l, ph 5,5-9 Avløpsvann fra sedimentasjonsbasseng og oljeutskill skal føres i lukket grøft og slippes ut på minst 5 m dyp i Strandvatn. Ved behov (avklares med bygghre) benyttes siltgardin for å hindre partikkelspredning. Altnativt skal vannet infiltres i grunnen ett rensing. Løpende Utskilt olje behandles som farlig avfall og leves til godkjent mottak. Det tas jevnlig prøv av slam fra renseanleggene som analyses for innhold av olje og tungmetall og resultatene rapportes til bygghre. Massene håndtes vide i samsvar med gjeldende forskrift. Løpende en skal ukentlig ta ut blandprøv for analyse av SS, ph og THC (total olje) ved utslippspunkt for å sikre at rensekrav oppfylles, samt utføre automatist måling av vannmengde ført til utslipp. Dokumentasjon forelegges bygghren. Løpende I tillegg skal entreprenør utføre måling med håndholdt utstyr minst 3 gang i uka: ph, ledningsevne og turbiditet og note tall og obsvasjon, evt. kombint med fotodokumentasjon. Løpende Ved avvik fra rensekrav, skal Bygghren varsles, og evt. avbøtende tiltak ivksettes i samråd med Bygghren. Bygghre Løpende Ved behov for bruk av tetningsmatial ved sprenging av tunnel og sjakt, skal det kun benyttes tetningsmidl som godkjent av myndighetene og som ikke oppført på REACH-lista [6]. Løpende Miljøeffekt av valgte injeksjonsmidl skal dokumentes Før oppstart Behov for ovvåkingsplan for bruk av kjemiske injeksjonsmidl vurdes og settes evt. i vk ett at ovsikt ov aktuelle stoff foreligg Bygghre Før oppstart av tunnelarbeid 26
Krav Ansvarlig Tidsfrist Riggområd sørg for alle nødvendige godkjenning for vannforsyning og avløp fra riggområdene. Avgrensing av riggområdene i Lysebotn vist på vedlagte kart. Inngrep og anleggsaktivitet skal holdes innenfor avmket område. Riggområdene i Lysebotn skal gjdes inn ell markes med sprebånd/alpingjde. Før oppstart Løpende en skal utarbeide en riggplan som vis tiltak for å minime forurensningsrisiko og for håndting av normal og akutt forurensning. Spesielt fokus på lagtelt for kjemikali og på vaskehall/reparasjonshall og håndting av vaskemidl, drivstoff og andre oljeforbindels. Før oppstart Vksted- og lagområd for drivstoff og kjemikali, samt vaskehall skal etables med tett dekke, og oljeoppsamling og renseanlegg med oljeavskill. Rensekravene og krav til håndting og dokumentasjon av olje og slam, de samme som for tunnelvann ved Strandvatn. Renset avløpsvann føres i Lysebotn til infiltrasjonsanlegg i grunnen. Ved oppstart Massedeponi på land Bekk og naturlig sig oppstrøms pmanent deponi skal legges om / ledes utenom for å reduse tilførsel av vann til deponiet. Omlagte bekk sikres mot osjon og dimensjones for tilstrekkelig store vannmengd. Tunnelmass fra sålensk og rene slammass fra renseanlegg håndtes separat og lokalises slik i deponi at fare for forurensning av nærliggende vassdrag minimes. Løpende Før oppstart Massedeponi i sjø Ved deponing av tunnelmass i sjø det ønskelig å unngå spredning av finpartikl i ovflatelaget. beskriv tiltak, f.eks. siltgardin, deponingsmetod ell annet. Før oppstart tunneldrift 4.2.5 Forurenset grunn Mål: Anleggsarbeidet skal ikke føre til spredning av forurensning Krav Ansvarlig Tidsfrist Massene innenfor området markt som forurenset på MOP-kart Lysebotn kan gjenbrukes innenfor området omtalt som «Stolpelaget». Dsom det blir ovskuddsmass fra området som ikke kan gjenbrukes innenfor tiltaksområdet, skal disse leves til godkjent mottak som mass i tilstandsklasse 2. Restende mass kan betraktes som rene mass. Dsom det påtreffes farlig avfall, tønn etc. skal arbeidet stanses og bygghren varsles. Avfallet fjnes av entreprenøren og håndtes forskriftsmessig. Massene må leves godkjent mottak. en skal utarbeide en bedskapsplan for arbeidene. Bedskapsplanen skal bl.a.omfatte varsling til Miljødirektoratet og brannvesen ved akutt forurensning ell fare for akutt forurensning. en Før utførelse av arbeidene 27