Sentralstyrets innstilling til vedtak til landsmøtet:... 2. Kapittel 1 Politisk vurdering... 2. Våre arbeidsområder... 3

LM-sak 7.1.1: INNHOLDSFORTEGNELSE MELDING HØSTEN 2009 Sentralstyrets innstilling til vedtak til landsmøtet:... 2 Kapittel 1 Politisk vurdering... 2 Våre arbeidsområder... 3 Kapittel 2 Samfunnspolitikk... 3 Stortingsvalget... 3 Kommuneøkonomi og statsbudsjett... 3 Landsmøtet... 4 Klimautfordringer... 4 Allianser og partnerskap... 4 Det nordiske samarbeidet... 5 Internasjonalt samarbeid... 5 Kapittel 3 Utdanningspolitikk... 5 Barnehagen... 5 Skolen... 6 Lærerutdanning... 7 Forskning... 7 Internasjonale undersøkelser... 7 Kapittel 4 Lønnsdannelse... 8 Lønnsutvikling og likelønn... 8 Hovedavtalen... 8 Pensjon... 8 Arbeidstidsavtalene i skoleverket... 9 Arbeidstidsordninger i barnehagen... 9 Kapittel 5 Arbeidsmiljø... 9 Undersøkelse om inneklima... 9 Arbeidsmiljøkonferansen... 10 Kapittel 6 Organisasjonsutvikling... 10 Arbeidet med struktur- og vedtektsendringer... 10 Nytt konferansesenter... 10 Tillitsvalgtopplæringen... 10 Sentral kursplan... 11 Informasjonsarbeid... 11 Medlemsfordeler... 11 Medlemsutvikling... 11 LM-sak 7.1.1/12 versjon 2 21. september 2012 1

1 2 3 LM-SAK 7.1.1/12 MELDING FOR PERIODEN 1. AUGUST 31. DESEMBER 2009 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Sentralstyrets innstilling til vedtak til landsmøtet: Landsmøtet tar sentralstyrets melding for perioden 1. august 31. desember 2009 til etterretning. Kapittel 1 Politisk vurdering Mens vårhalvåret 2009 var preget av stor aktivitet fra regjeringens side på det utdanningspolitiske området, var høsten i større grad kjennetegnet av valgkamp, etablering av ny regjering og arbeid med regjeringserklæringen. Dette har også preget Utdanningsforbundets arbeid i perioden, og det er blitt brukt mye tid på eksternt påvirkningsarbeid. Utdanningsforbundet er fornøyd med at det i regjeringserklæringen fra Stoltenberg II-regjeringen blir understreket at utdanning og kunnskap er av de viktigste prioriteringsområdene. Vi er også fornøyd med at regjeringen vil endre opplæringsloven for å sikre en maksimumsgrense for tallet på elever per lærer på hver skole. Dette hadde neppe blitt formulert så tydelig uten Utdanningsforbundets langsiktige arbeid for klarere standardkrav for lærertetthet, og gjennom et særskilt fokus på dette i vårt valgkamparbeid i forbindelse med Stortingsvalget. I skoledebattene de siste par årene har lærernes betydning for elevenes læring, kvalitetskrav til lærerne og byråkratisering av lærerrollen vært sentrale diskusjonstemaer. Lærere har gitt uttrykk for at de ønsker seg mer tid til å være lærer. Regjeringen besvarte debatten med blant annet å sette ned Tidsbrukutvalget, og like før jul 2009 kom innstillingen fra utvalget. Utdanningsforbundet var tungt inne i arbeidet med å påvirke innholdet i utvalgets rapport, som gir viktig dokumentasjon og gode, konkrete forslag til tiltak. Vi mener dette har blitt et godt utgangspunkt for å gi lærerne en bedre arbeidshverdag med mer fornuftig bruk av arbeidstiden. Våren 2009 vant Unio og de andre arbeidstakerorganisasjonene en stor seier i kampen for å beholde gode offentlige tjenestepensjonsordninger. Gjennom Unio har vi jobbet for å sikre denne pensjonsavtalen og forhindre at regjeringen tolker den i en retning som vil gi ytterligere innsparinger. Arbeidet er utfordrende, fordi det hele tiden dreier seg om viktige prinsipper og endringer som har store økonomiske konsekvenser. At arbeidstakerorganisasjonene står samlet, er av avgjørende betydning for arbeidet framover. Denne høsten har det pågått viktig arbeid for å sikre gode arbeidstidsavtaler og forberede hovedtariffoppgjøret 2010, blant annet når det gjelder likelønn og dokumentasjon av mindrelønnsutviklingen i skoleverket. Mye av virksomheten siste halvdel av 2009 har handlet om å forberede og avvikle Utdanningsforbundets tredje landsmøte som ble holdt på Lillehammer i november. Landsmøtet viste at vi er et sterkt og konsolidert forbund, og at vi står tydeligere fram som en profesjonsorganisasjon. Nå er tiden moden for å utvikle forbundets struktur i retning av en mer dynamisk organisasjon. LM-sak 7.1.1/12 versjon 2 21. september 2012 2

38 39 40 41 42 43 44 45 46 Våre arbeidsområder Sentralstyrets prioriterte oppgaver for hele 2009 har vært: Stortingsvalget Landsmøtet Rekruttering av nye tillitsvalgte og bedre tillitsvalgtopplæring Særskilt oppmerksomhet om sammenhengen mellom lærings- og arbeidsmiljø i barnehage og skole Pensjon Stimulere til en profesjonsbasert utdanningspolitisk debatt i hele organisasjonen 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 Kapittel 2 Samfunnspolitikk Stortingsvalget Foran stortingsvalget 2009 stilte Utdanningsforbundet følgende hovedkrav til ny regjering: Minst halvparten av de ansatte i barnehagen skal være førskolelærere. En lovfestet minstestandard for lærertetthet i skolen. Nødvendige tiltak for å få flere til å fullføre videregående opplæring. Reelle tilbud til voksne om etter- og videreutdanning for å være rustet til omstillinger. Flere mastergradsutdanninger for lærere. Det ble laget ressurssider på nettet der kravene våre ble underbygget. Alle organisasjonsledd ble oppfordret til å være aktive for å få fram og begrunne kravene gjennom valgkampen. Hovedfokus var hele tiden kvalitet i utdanningen, og hovedbudskapet dreide seg om flere pedagoger/lærere i barnehage/skole. Representantskapet diskuterte også hvilke konsekvenser det har for Utdanningsforbundet at vi er en partipolitisk uavhengig organisasjon. Kommuneøkonomi og statsbudsjett Utdanningsforbundet kommenterte den nye regjeringens forslag til statsbudsjett, dels via Unio og dels gjennom egne høringer i Stortingets fagkomiteer. 63 64 65 66 67 68 69 70 71 Utdanningsforbundet mente budsjettet ga signaler om kvalitetsløft i barnhagesektoren, men at midlene var på et for lavt nivå til å kunne følge opp løftene i stortingsmeldingen Kvalitet i barnehagen fra mai 2009. Budsjettet viste at de frie inntektene til kommunene bare vil øke marginalt mer enn det anslåtte behovet i 2010. Erfaring tilsier at skoleverket i sterk grad får merke følgene av svak kommuneøkonomi. Utdanningsforbundet understreket at det nå er på tide med konkrete tiltak fra statens side som pålegger kommuner og fylkeskommuner å øke lærertettheten. I kommentarene til statsbudsjettet la vi også vekt på at tilsynsvirksomheten må trappes opp, og at det må slås ned på alle tilfeller av brudd på opplæringslovens krav til undervisningsomfang og forsvarlighet. 72 73 74 75 I juni 2009 vedtok Stortinget forslag til nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor. Utdanningsforbundet har fått gjennomslag for at det skal fastsettes en sentral forskrift. Videre har Utdanningsforbundet lagt vekt på at forskriften må inneholde bestemmelser som gjør at kommunene kan stille som vilkår ved tildeling av midler at de private LM-sak 7.1.1/12 versjon 2 21. september 2012 3

76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 barnehagene skal ha tilsvarende lønns- og arbeidsvilkår og kvalitet på tilbudet som i kommunale barnehager. Forskriften vil bli fastsatt i første halvdel av 2010. Landsmøtet Med slagordet Vi utdanner Norge inviterte Utdanningsforbundet til sitt tredje landsmøte denne gangen på Lillehammer i perioden 2. til 5. november. Landsmøtet inneholdt flere nye elementer. For første gang ble utdanningspolitisk sak og lønnspolitisk sak slått sammen til én felles landsmøtesak; Morgendagens skole og barnehage, og for første gang behandlet landsmøtet en aktuell sak som ble definert bare noen få uker i forkant. Denne handlet om klimautfordringer. Landsmøtet skulle også vedta et verdi- og prinsippdokument for Utdanningsforbundet, en ny organisasjonsstruktur og vedtektsendringer. Ikke minst skulle det velges ny ledelse etter Helga Hjetland (leder) og Per Aahlin (nestleder). Det ble åpnet for å velge etter en modell med to nestledere. 88 89 90 91 92 93 Det overordnede målet for landsmøtet var å utvikle Utdanningsforbundet som profesjonsorganisasjon, og det ble blant annet laget en kommunikasjonsstrategi for å underbygge dette. Landsmøtet fikk stor og positiv oppmerksomhet i media, først og fremst på grunn av lederskiftet, men også på grunn av statsministerbesøk (Jens Stoltenberg) og statsrådbesøk (kunnskapsminister Kristin Halvorsen). I perioden 30. oktober til 8. november var Utdanningsforbundets landsmøte nevnt i 320 artikler på papir og nett. 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 Mimi Bjerkestrand ble valgt til ny leder av Utdanningsforbundet fra 1. januar 2010. Haldis Holst og Ragnhild Lied ble valgt til henholdsvis 1. og 2. nestleder. 214 delegater og mange gjester fra inn- og utland deltok på landsmøtet. Klimautfordringer I forbindelse med landsmøtets sak om klima og miljø vedtok landsmøtet uttalelsen Fagbevegelse og utdanning for et grønnere samfunn der Utdanningsforbundet forplikter seg og sine medlemmer i arbeidet for å oppnå viktige mål. Arbeidet er rettet mot nasjonale myndigheter, arbeidsgivere, samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt og ikke minst innad i egen organisasjon. Uttalelsen fastslår forbundets politikk på områder vi ikke tidligere har hatt klare vedtak eller målsettinger. Landsmøtets debatt og uttalelse var utgangspunktet for høringssvaret på "NOU 2009:16 Globale miljøutfordringer norsk politikk Hvordan bærekraftig utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser". I desember deltok Utdanningsforbundet på FNs klimamøte i København som en del av Unios delegasjon. Der ble det blant annet diskutert hvordan fagforeningene kan bidra til en rettferdig overgang til et bærekraftig samfunn. Allianser og partnerskap Utdanningsforbundet har saksbasert samarbeid med en rekke organisasjoner og utdanningsinstitusjoner. Nasjonalt foregår mye av Utdanningsforbundets påvirkningsarbeid gjennom Unio. Også denne høsten er det investert mye tid og kompetanse i GNIST, den femårige kampanjen som er initiert fra Kunnskapsdepartementet for å rekruttere flere studenter til lærerutdanningen, heve statusen for læreryrket, øke kompetansen i lærerstanden og få til tettere kopling mellom LM-sak 7.1.1/12 versjon 2 21. september 2012 4

116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 universitets- og høgskolesektoren og skolene. Kampanjen er organisert som et partnerskap mellom Kunnskapsdepartementet, lærerorganisasjonene, KS, LO, NHO og tre studentorganisasjoner, blant dem Pedagogstudentene. Utdanningsforbundet deltar også gjennom Unio i Kvalitetskommuneprogrammet, som er et trepartssamarbeid lokalt mellom administrative ledere, kommunepolitikere og arbeidstakerorganisasjoner. Målet med samarbeidet er redusert sykefravær og en merkbar høyere kvalitet i tjenestetilbudet for brukerne innen pleie- og omsorgssektoren og oppvekstsektoren. Det nordiske samarbeidet Nordiska Lärarorganisationers Samråd (NLS) jobber for å fremme den pedagogiske utviklingen innen utdanningsfeltet og lærernes status i samfunnet. Tradisjonelt har dette arbeidet i stor grad vært rettet mot Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd. Debatten om hvordan NLS skal organiseres videre og hvilke ambisjoner samarbeidet skal ha i framtida fortsatte i 2009. Anders Rusk fra den finske lærerorganisasjonen OAJ ble ansatt som ny generalsekretær etter Lillemor Darinder. Rusk overtar i 2010, og sekretariatet flyttes da til Helsinki. Mimi Bjerkestrand ble valgt som NLS leder for 2010. Internasjonalt samarbeid Møtene i Trade Union Advisory Committee (TUAC), Education International (EI) og NLS ble i 2009 preget av den internasjonale finanskrisen. Lærerorganisasjoner kjempet for lærernes rettigheter og mot oppsigelser på grunn av budsjettkutt. TUAC, EI, og andre globale sammenslutninger forsøkte å påvirke G20- og G8-møtene i håp om å ivareta rettighetene til arbeidstakere i offentlig sektor. Satsing på utdanning er blitt løftet fram som spesielt viktig i krisetiden. Høsten 2009 ble det tydelig at mange land legger opp til reduksjoner i sine nasjonale budsjetter. Lærerorganisasjoner opplevde at det er vanskeligere å vinne fram med sine argumenter i møte med kortsiktige budsjettkrav og bekymring for økt kamp om offentlige midler i framtida. Vi har sett at offentligprivat samarbeid, kjent som Public Private Partnerships (PPP), vinner fram der det offentlige ikke kan eller vil finansiere velferdsgoder fullt ut. Den internasjonale fagbevegelsen er under press og kjemper for fortsatt samhold og solidaritet i en tid der effektene av krisene foreløpig slår ulikt ut. Ragnhild Lied ble valgt inn som styremedlem fra Norge i European Trade Union Committee for Education (ETUCE)/ Education International Europe (EIE) i november i Warszawa. Hovedsakene på den alleuropeiske konferansen var finanskrisen og forslaget om nye vedtekter for omorganisering av arbeidet i EIs europeiske region. Utdanningsforbundets rammeavtale med Norad for perioden 2006 2008 ble forlenget med ett år. Søknad om ny rammeavtale for 2010 2012 ble sendt i september 2009. Kapittel 3 Utdanningspolitikk Barnehagen Fra 1. august ble individuell rett til barnehageplass iverksatt. Dette er en viktig milepæl i norsk barnehagepolitikk og et mål som Utdanningsforbundet lenge har jobbet for. LM-sak 7.1.1/12 versjon 2 21. september 2012 5

154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 Våren 2009 la regjeringen fram stortingsmelding nr. 41 om kvalitet i barnehagen, som bekreftet barnehagens egenart og viktige rolle i barns oppvekst. Regjeringen vil blant annet styrke innsatsen for å rekruttere flere førskolelærere. Utdanningsforbundet brukte høsten til å forberede og påvirke stortingsbehandlingen av meldingen. Blant annet har vi påpekt at regjeringens ambisjonsnivå for økt pedagogtetthet er for lavt. Vårt minimumskrav for bedre kvalitet er at halvparten av de ansatte har førskolelærerutdanning, og at alle assistenter har fagarbeiderkompetanse. I kjølvannet av meldingen har det blitt en til dels heftig debatt om kartlegging i barnehagen. Utdanningsforbundet har gjennom høsten startet utviklingen av en egen politikk på dette området. Departementet varslet i meldingen at det ville bli vurdert nye tiltak for å styrke styreres ledelseskompetanse. Dette ble fulgt opp i statsbudsjettet for 2010 med en bevilgning på 7 mill. kroner. På lengre sikt skal dette utvides til å gjelde alle styrere. Førskolelærermangelen er fortsatt til bekymring. I tråd med den nasjonale rekrutteringsstrategien for utdanning av førskolelærere har vi i samarbeid med KS utarbeidet brosjyren Kvalifisert personale en nøkkel til gode barnehager! om kommunenes ansvar som barnehagemyndighet for rekruttering av førskolelærere både i kommunale og private barnehager. Skolen I 2008 ble det etablert et nasjonalt system for videreutdanning av lærere, og det første kullet av studenter startet opp høsten 2009. Partnerskapsavtalen som er gjort mellom Kunnskapsdepartementet, lærerorganisasjonene, KS og nasjonalt råd for lærerutdanning skisserer blant annet prioriteringer av fag og lærergrupper, ansvarsfordeling mellom aktørene og finansiering. Det har skapt problemer at flere kommuner vegrer seg for å yte sin del av finansieringen. Dermed greide en ikke å fylle opp alle studieplassene staten betalte for denne høsten. Utdanningsforbundet har støttet hovedtrekkene i strategien. Vi har også arbeidet for at flest mulig lærere skal få tilbud om videreutdanning innenfor de rammene som er gitt. Kunnskapsdepartementet la i juni fram en stortingsmelding om framtidig kompetanse, Utdanningslinja, og i oppfølgings- og påvirkningsarbeidet har Utdanningsforbundet lagt særlig vekt på tiltak som kan redusere frafallet i videregående opplæring. I samarbeid med LO tok Utdanningsforbundet initiativ til et prosjekt ledet av Gudmund Hernes i Fafo. Arbeidet skal munne ut i en synteserapport som bygger på tilgjengelig forskning om frafallsproblematikken. Utdanningsforbundet gjorde også en egen utredning, Frafall fra fagopplæringen slik yrkesfaglærere ser det. Her ble det lagt vekt på å få fram hva lærere mener må gjøres. Lærere har til nå blitt lite brukt som informanter i forskning og utredninger om frafall. Høsten 2008 satte regjeringen ned et utvalg for å kartlegge tidsbruk i skolehverdagen og byråkratiseringen av lærerrollen. Leder for utvalget var Kirsti Kolle Grøndahl, og Utdanningsforbundet var representert ved Per Aahlin. Hovedtyngden av arbeidet i Tidsbrukutvalget skjedde høsten 2009. Utdanningsforbundet var tungt inne i arbeidet med å påvirke innholdet i utvalgsrapporten. Utvalget leverte til slutt en enstemmig innstilling med over 90 forslag til tiltak. Utdanningsforbundet mener rapporten inneholder mange gode og konkrete tiltak som både nasjonale myndigheter, skoleeiere, skoleledere og lærere kan ta tak i. LM-sak 7.1.1/12 versjon 2 21. september 2012 6

195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 Sentralstyret behandlet høringsuttalelsen til innstillingen fra Midtlyng-utvalget (NOU 2009:18 Rett til læring) i desember. Utdanningsforbundet er enig i de mål, verdier og prinsipper som ligger i mandatet til utvalget, og som utvalgsutredningen følger opp. I høringen ble det stilt spørsmål ved om utvalget har hatt for stort fokus på generelle tiltak for bedre læring, enn på tiltak for elever med særskilte behov. Sentralstyret gikk imot utvalgets forslag til endring i 5-1 Retten til spesialundervisning og 5-7 Retten til spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder. Lærerutdanning Arbeidet med ny rammeplan for de nye grunnskolelærerutdanningene pågikk i hovedsak høsten 2009. Utdanningsforbundet var representert i rammeplanutvalget, og organisasjonen ga en rekke innspill i prosessen med å utvikle ny rammeplan, nasjonale retningslinjer for programmene og forslag til indikatorer som kjennetegner god lærerutdanning. For Utdanningsforbundet var det viktig at rammeplanen speilet grunnskolens brede samfunnsmandat, at den la godt til rette for at begge utdanningene blir integrerte, profesjonsrettete og forskningsbaserte utdanninger med høy faglig kvalitet, og at mastergradsambisjoner blir synliggjort. Utdanningsforbundet uttrykte særlig bekymring knyttet til tidsaspektet rammeplanen skulle utarbeides innenfor. Rektorutdanningen ble startet opp høsten 2009. Etter en anbudsutlysning ble fire læresteder med samarbeidspartnere valgt ut. 300 søkere meldte interesse til de 223 plassene. Forskning Representasjon i programstyrene for henholdsvis Utdanning 2020 og PraksisFoU har gjort det mulig for Utdanningsforbundet å påvirke bruken av forskningsmidler, og har bidratt til informasjonsutveksling og samarbeid med forsknings- og lærerutdanningsmiljøer. Vårt påvirkningsarbeid fra våren 2009 om videreføring av forskningsinnsatsen i PraksisFoU bar frukter. Kunnskapsdepartementet ga i november Forskningsrådet i oppdrag å opprette et nytt forskningsprogram som bygger på PraksisFoU og som har som mål å styrke forskningskompetansen i lærerutdanningene og praksisfeltet i barnehage og skole. At Utdanningsforbundet regnes som en viktig aktør når det gjelder forskning innen vår sektor, gjør at vi nå også er representert i styret for Forskerskolen for lærerutdanning. Tilsvarende har vi høsten 2009 vært representert i programstyrene for Evaluering av Kunnskapsløftet og skoleutviklingsprogrammet Kunnskapsløftet Fra ord til handling. Internasjonale undersøkelser Den internasjonale rapporten fra OECDs lærerundersøkelse TALIS fra juni, viste generelt at norsk skole lider av manglende tilbakemeldingskultur, men at lærerne trives med yrkesvalget sitt, og at forholdet til elevene er godt. Den norske rapporten ble presentert i september 2009 og bekreftet og utdypet disse funnene. Uenighet om tolkninger rundt arbeidstid preget ellers diskusjonen. Norge deltok i undersøkelsen TIMSS Advanced i 2008 som omfatter elever som har valgt fordypning i matematikk og fysikk i tredje trinn i videregående opplæring. Resultatene fra undersøkelsen ble offentliggjort i desember 2009 og viser en klar og markert tilbakegang i norske elevers prestasjoner i både matematikk og fysikk. LM-sak 7.1.1/12 versjon 2 21. september 2012 7

235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 Kapittel 4 Lønnsdannelse Lønnsutvikling og likelønn Etter lønnsoppgjøret i 2008 i KS ble det nedsatt et partsammensatt utvalg som skulle følge lønnsutviklingen for utdanningsgruppene i tariffperioden ved å gjennomgå og vurdere offentlig statistikk. Arbeidet fortsatte utover høsten, og en endelig rapport kommer i forkant av hovedtariffoppgjøret 2010. Unio og Utdanningsforbundet er representert i utvalget. Våren 2009 ble det avklart mellom partene i tariffområdet KS at arbeidet med likelønn skulle videreføres i det partsammensatte utvalget som ser på lønns- og avtalestrukturen i offentlig sektor. I staten ble det opprettet et eget likelønnsutvalg. Det ble tidlig klart at likelønn kom til å stå sentralt i 2010. I Unio ble det satt ned en beregningsgruppe der Utdanningsforbundet er representert. I høst jobbet denne arbeidsgruppen fram tallmateriale og utarbeidet ulike strategier til hovedtariffoppgjøret. Høsten 2009 ble rapporten fra partssammensatt arbeidsgruppe om utfordringer i arbeidsmarkedet i staten lagt fram. Det ble blant annet konkludert med at lønns- og arbeidsvilkår er viktige faktorer både for å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere. Utdanningsforbundet gjennomførte en spørreundersøkelse om lønn, utdanning og stillingsforhold for personer som har eller er i ferd med å ta Utdanningsforbundets spesialisering i pedagogiskpsykologisk rådgivning. Resultatene vil foreligge tidlig i 2010. I alle tariffområder ble høsten 2009 brukt til å forberede hovedtariffoppgjørene 2010. Hovedavtalen Ny hovedavtale i KS ble ferdigforhandlet i desember 2009 og gjelder fram til 30. desember 2013. For Utdanningsforbundet var det viktigste å få videreført retten til tillitsvalgte på hver skole og bedre permisjonsrettigheter. Dette ble ivaretatt på en tilfredsstillende måte i det framforhandlede resultatet og i det etterfølgende B-rundskrivet fra KS. Forhandlingene om ny Hovedavtale (dok. 24) i Oslo startet i januar 2010. Som forberedelse til forhandlingene ble det nedsatt partssammensatte arbeidsgrupper høsten 2009. Tilpasning til hovedavtalen for undervisningspersonalet og avtale om omplassering av overtallige i Oslo kommune har vært tema for arbeidet i disse gruppene. Pensjon Utdanningsforbundet er representert i Unios pensjonsstrategiske gruppe. Høsten har vært preget av etterarbeid i forhold til protokollen fra tariffoppgjøret 2009 der partene ble enige om å videreføre dagens tjenestepensjon og AFP-ordning i offentlig sektor. I november la Arbeids- og inkluderingsdepartementet fram forslag til hvordan pensjonsavtalen skal følges opp. Høringen gjaldt endring i samordningsloven, lov om Statens pensjonskasse og forslag til ny lov om AFP for medlemmer i Statens Pensjonskasse. Det har foregått mye arbeid for å påvirke innholdet i de forslagene som ble lagt fram. For Unio er det særlig viktig å sikre grunnlovsvernet for opptjente rettigheter og forhindre at regjeringen tolker protokollen i en retning som vil gi ytterligere innsparinger. LM-sak 7.1.1/12 versjon 2 21. september 2012 8

273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 296 297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 Videreføringen av pensjonsordningene i offentlig sektor var en seier for arbeidstakersiden. Det ble imidlertid ganske raskt skapt et bilde i media av at regjeringens forslag til pensjonsløsning hadde vært en bedre løsning for offentlige arbeidstakere. Derfor var det viktig å komme ut med forståelig informasjon om blant annet Unios prioriteringer og en konsekvensanalyse av resultatet sammenlignet med andre alternativer. Utdanningsforbundet bidro sterkt til Unio-brosjyren Hva skjer med pensjonen min? Det ble også holdt mange kurs om pensjon og meklingsresultatet rundt omkring i landet. I tillegg til arbeidet med offentlig tjenestepensjon, ble det denne høsten jobbet med høringer om folketrygdens alderspensjon, endringer i uføreordningene, privat tjenestepensjon og omlegging fra ulike sykdomsbasert stønader til arbeidsavklaringspenger. Arbeidstidsavtalene i skoleverket Våren 2009 var siste lokale forhandlingsrunde med bakgrunn i den avtalen som ble meklet fram i 2006 mellom Unio og henholdsvis KS og Oslo kommune. Forhandlinger om revisjon av arbeidstidsavtalen i KS-området pågikk høsten 2009, og rett før jul ble partene enige om at den eksisterende avtalen skal forlenges for to år. Utdanningsforbundet kunne ikke akseptere kravene fra KS, og en videreføring ble dermed vurdert som den beste løsningen. Det ble understreket at partene skal stimulere til et konstruktivt lokalt samarbeid. Målet er at rektor og tillitsvalgte skal kunne prioritere tid til skolens kjerneoppgaver. Særavtale om arbeidstid for undervisningspersonalet i Osloskolen skulle etter avtalen evalueres senest 1. oktober 2009. Partene ble enige om å utsette fristen til 1. november 2009. Oslo kommune og Utdanningsforbundet avholdt et felles evalueringsmøte 23.oktober 2009 hvor partene presenterte sine respektive synspunkter og vurderinger. I møtet og i etterkant ble det drøftet en mulig felles oppsummering ved å nedfelle punkter i referatet som viser til forbedringspunkt/mangler ved avtalen og praktiseringen av denne. Men dette viste seg å bli vanskelig. Konklusjonen ble derfor at partene i fellesskap har evaluert avtalen. Forhandlingene om revisjon av avtalen gjennomføres våren 2010. Arbeidstidsordninger i barnehagen Det finnes lite forskningsbasert kunnskap om praktiseringen av gjeldende arbeidstidsordninger i norske barnehager. Utdanningsforbundet har lenge arbeidet med å innhente erfaringer og vurderinger fra fylkeslagene. Kartleggingen viser at det er et utall forskjellige måter å organisere arbeidstiden på, og at flere fylker mangler en samlet oversikt over situasjonen. Kartleggingen er blitt fulgt opp med en spørreundersøkelse blant 3000 førskolelærere i KS, PBL-A og Oslo kommune. Resultatene, som forelå høsten 2009, viser blant annet at et flertall av pedagogene i barnehagesektoren mener de bruker for liten tid til veiledning av medarbeidere, faglig ajourføring, arbeid rettet mot enkeltbarn og utviklingsarbeid. Kapittel 5 Arbeidsmiljø Undersøkelse om inneklima Utdanningsforbundet og Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) samarbeider om bedre innemiljø i skoler og barnehager. Resultatene av en felles undersøkelse om medlemmenes LM-sak 7.1.1/12 versjon 2 21. september 2012 9

312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 345 346 347 348 349 opplevelse av inneklimaet ble presentert høsten 2009. Undersøkelsen, der cirka 2300 medlemmer deltok, viser at barnehager og skoler fortsatt har betydelige utfordringer knyttet til innemiljøet. Om lag 30 prosent av de ansatte i skolen plages av innestengt og dårlig luft. I barnehagene plages mange av støy. Data fra undersøkelsen vil blant annet bli brukt i forskningsøyemed ved å sammenlikne resultatene med tilsvarende data fra internasjonale undersøkelser. Arbeidsmiljøkonferansen Samhandling for et bedre arbeidsmiljø var tema for arbeidsmiljøkonferansen som Utdanningsforbundet arrangerte i september. 250 tillitsvalgte og verneombud deltok på konferansen, og temaene var inkluderende arbeidsliv, barn og elevers arbeidsmiljø og Arbeidstilsynets prosjekt skolen som arbeidsplass. Kapittel 6 Organisasjonsutvikling Arbeidet med struktur- og vedtektsendringer Sentralstyrets forslag til organisasjonsstruktur og vedtektsendringer i Utdanningsforbundet ble i all hovedsak vedtatt av landsmøtet. Dette arbeidet har vært en lang prosess med jevnlige drøftinger i rådsstrukturen, sentralstyret og på kurs og seminarer. Fra 2010 blir seksjonene som system borte og medlemmene organiseres i medlemsgrupper med utgangspunkt i arbeidsplasstilhørighet. Det blir opprettet et sentralt lederråd samt fire sentrale utvalg. Nytt konferansesenter I august kunne Helga Hjetland åpne Lærernes hus Utdanningsforbundets nye konferansesenter. Senteret er med på å styrke kurs- og konferansetilbudet til medlemmene. Målet er at vi på sikt skal nå ut med kurs og konferanser til alle medlemsgrupper i organisasjonen. Konferansesenteret er dermed også et ledd i Utdanningsforbundets satsing som profesjonsorganisasjon. Lærernes hus fikk i høst Narud-Stokke-Wigs jubileumspris for miljø- og energibevisst arkitektur av ypperste klasse. I juryens begrunnelse heter det blant annet at konferansesenteret framstår på samme tid både som avansert i sin tenkning i forhold til energiløsninger og som enkelt og lavteknologisk i sine konkrete løsninger. Prosjektet viser en god forståelse for naturlig ventilasjon og vilje til å utnytte alternative energikilder. Tillitsvalgtopplæringen Høsten 2009 ble det gjennomført en evaluering av Plan for tillitsvalgtopplæring 2007 2009, grunnskoleringen og de sentrale kursene. Gjennom læringsplattformen Fronter sendte vi ut spørsmål til fylkesstyrene og de arbeidsplasstillitsvalgte som har gjennomført grunnskoleringens modul 1, 2 og 3. Resultatet av evalueringen ble lagt fram og drøftet på kurslederkurset i desember. Tilbakemeldingene var positive og i hovedtrekk vil kursene bli videreført. Modul 2 i grunnskoleringen av arbeidsplasstillitsvalgte ble revidert etter endringene i tariffoppgjøret 2009. Avtalen med Fronter ble reforhandlet for en ny periode. En arbeidsgruppe har arbeidet ut et nytt grunnskoleringsopplegg i tariff som inkluderer et beregningskurs for beregnere i fylkeslag og lokallag og et forhandlingskompetansekurs for LM-sak 7.1.1/12 versjon 2 21. september 2012 10

350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 388 forhandlingsdelegasjonene i lokallagene. Disse to kursene er Fronterkurs hvor fylkeslagene er ansvarlige for gjennomføringen. I tillegg er det blitt arbeidet med et pilotkurs i forhandlingsledelse for forhandlingsledere i lokallagene. Sentral kursplan Det ble avholdt 28 kurs høsten 2009, fordelt på 52 kursdager og med cirka 1500 kursdeltakere. Målgrupper er tillitsvalgte fra alle plan i organisasjonen. Det ble gjennomført et skoleringsopplegg for representanter fra alle lokallagene i budsjett og politisk påvirkningsarbeid. For øvrig var de fleste kursene nettverksbygging for ulike tillitsvalgtgrupper og skolering av fylkestillitsvalgte for å styrke deres eget arbeid og skolering av lokalplan (kursplaner foreligger som elektronisk vedlegg). Informasjonsarbeid Utdanningsforbundets informasjonskanaler til medlemmene er internett, intranett, Forbundsnytt, informasjonssidene i Utdanning, Skoleledernytt og Styrernytt og diverse brosjyrer og trykksaker (jf. vedlegg til meldingen om informasjonsarbeid og publikasjoner). Nytt for høsten 2009 var at Utdanningsforbundet også tok i bruk sosiale medier. I forbindelse med landsmøtet ble Utdanningsforbundet lansert på Twitter, YouTube og Flickr. Sosiale medier blir vurdert som viktige kanaler for å nå medlemmer, tillitsvalgte og andre interesserte som ikke bruker nettsidene jevnlig. Nettstedet utdanningsforbundet.no hadde 618 400 besøk andre halvår 2009. Dette er en økning like over 10 prosent fra andre halvår 2008. Prosjekt nye nettsider ble satt på vent på grunn av landsmøtet. Mye tid og ressurser gikk til å lage egne landsmøtesider på nett og å følge opp disse innholdsmessig før, under og etter landsmøtet. Besøket på nettsidene ble doblet under landsmøtet, og på det meste hadde vi nesten 12 000 besøk på én dag. Mye av landsmøtet ble sendt direkte på web-tv. Responsen på landsmøtesatsingen på nett var meget bra. Medlemsfordeler I løpet av høsten ble det gjort en rekke strategiske valg for å få en stadig mer miljøvennlig profil. Blant annet ble det gjennomført en sms-kampanje for å få medlemmene til å velge elektroniske forsikringsdokumenter, og oppslutningen var god. Det ble også lagt til rette for elektronisk overføring av nytegning av flere forsikringer, og det jobbes videre med elektroniske søknadsprosesser. Alle forsikringsvilkår fra TrygVesta ble i perioden forenklet. Utdanningsforbundet valgte i den forbindelse å tilpasse dokumentene til forbundets profil. I løpet av høsten ble det tegnet cirka 6700 nye kollektive forsikringer. For å yte bedre service når det gjelder svar på den store mengden av e-posthenvendelser fra medlemmer, ble det i høst opprettet svarmaler for de oftest stilte spørsmålene. Medlemsutvikling Medlemstallet i Utdanningsforbundet økte fra 147 146 per 1. juli 2009 til 148 804 per 1. januar 2010, en vekst på 1658 medlemmer i løpet av siste halvår 2009. Medlemsutviklingen høsten 2009, folkehøgskolemedlemmene, Pedagogstudentene og pensjonistene inkludert, ser slik ut: LM-sak 7.1.1/12 versjon 2 21. september 2012 11

Medlemsutvikling høsten 2009 152000 151000 150000 149000 148461 148934 149221 148804 148000 147000 147146 147043 147376 146000 389 145000 jul aug sep okt nov des jan 390 391 392 393 394 395 Bruttotallene viser at Utdanningsforbundet har mottatt 3808 nye innmeldinger siste halvår i 2009 av disse er 1913 studenter. I samme periode i 2008 var antall innmeldinger totalt 4060. Antall utmeldinger høsten 2009 er 2161, herav 245 studentmedlemmer. Antallet yrkesaktive medlemmer har gått ned i alle seksjonene bortsett fra en oppgang i seksjon barnehage. Pensjonistene har fortsatt økende medlemstall og utgjør i dag den nest største medlemsgruppen i Utdanningsforbundet etter de grunnskoletilsatte. Seksjon 1 1. juli 2009 1. januar 2010 Endring Endring, prosent Barnehage 19 868 20 135 267 1,3 % Grunnskole 62 619 62 586-33 -0,1 % Videregående opplæring 16 861 16 744-117 -0,7 % HUK 1 438 1 412-26 -1,8 % 396 Skoleledere 5 569 5 497-72 -1,3 % 1 Det er bare hovedansettelsesforhold som registreres på seksjon. Dette betyr at f.eks. et studentmedlem som jobber i barnehage ved siden av studiene ikke telles med i medlemstallet til seksjon barnehage. LM-sak 7.1.1/12 versjon 2 21. september 2012 12

397 398 399 400 401 402 403 Vedlegg til meldingen: Representasjon i styrer, utvalg og fagråd Informasjonsarbeid og publikasjoner De faglig-pedagogiske tidsskriftene Kurs og konferanser SEK-kursene Medlemsfordeler LM-sak 7.1.1/12 versjon 2 21. september 2012 13