Undervisningsopplegg - oppg.b



Like dokumenter
Årsplan, 8. trinn,

Klasseromsmodell /kateterundervisn ing. Delt klasse med gruppearbeid når vi har forsøk og aktiviteter. Papirfly. Pendel.

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

Bruk av digitale verktøy i naturfag

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Grunnleggende ferdigheter

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

Modul nr Verdensrommetungdomstrinnet

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

Blikk mot himmelen trinn Inntil 90 minutter

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2014/2015

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Modul nr Romfart - Menneskenes reise i rommet

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Lokal læreplan i naturfag Sunnland skole

Mal for vurderingsbidrag

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

Fag: TEGNSPRÅK 1. Studieplanens inndeling: 1. Innledning. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

Spørsmålsbank for emneevaluering

Forord, logg, informasjon og oppgaver

Bruk av it s learning

Årsplan i naturfag for 8. klasse

SKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

Presentasjon av Ny agenda. Samfunnsfag for videregående opplæring

Hjemmesider og blogger

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Årsplan Naturfag 8 trinn 2018/2019

Bruk av oppgaver og grupper i

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

Torgeirs collage for pedagogisk bruk av IKT i undervisningen

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Naturfag

fra forum: Nye læreprosesser og LMS

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Naturfag barnetrinn 1-2

Reiseblogg. Beskrivelse av opplegget

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksive læreprosesser

Årsplan Naturfag 8 trinn 2017/2018

FAGPLAN, TYSK 8.TRINN. Lærebok: Auf Deutsch 1.

Pedagogisk bruk av it s learning Drøbak 22.april 2008

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

Last ned Læring i praksis - Roger Säljö. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Læring i praksis Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Årsplan Naturfag 8 trinn 2016/2017

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Innsats for andre klasse 2 timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN SKOLEÅR

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)

Vurderingsformer i AST2000 høsten 2018

Slettebakken skolefritidsordning

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Grunnleggende ferdigheter

The Chronicles of Narnia

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Norge blir til. - IKT i naturfag

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Ny maritim opplæring i fagskolen

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Uteskole: partistands

Lokal læreplan i fremmedspråk

Landsbynr. 11. IKT og læring

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag

Møtestruktur. Innhold og evaluering. Kjelle videregående skole

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

! I Rosterud blir barna sett og hørt!

Studieplan 2016/2017

Transkript:

Undervisningsopplegg - oppg.b Last ned/åpne i word format - klikk her: Undervisningsopplegg Oppgave B - Planlegge en undervisningssituasjon Denne oppgava er laget av:line D. Dahl, Kjersti Rønning, Håkon Thommessen og Monica Thomassen INNHOLD Innledning Presentasjon Begrunnelse for verktøy Forankring i læreplanen Forutsetninger Evaluering Mål Lærernes rolle Arbeidsmåte Prosjektet sett i sosiokulturelt perspektiv Læring er situert Læring er grunnleggende sosial Læring er distribuert Læring er mediert Kilde

Vi har valgt et undervisningsopplegg for en 10.klasse. Dette prosjektet går innenfor faget naturfag, og vi har tatt utgangspunkt i den nye læreplanen i skolen. Elevene skal samarbeide med en annen norsk skole, og benytte seg av verktøyet HotPotatoes. I tillegg til dette verktøyet skal elevene ta i bruk MSN og weblogg. Grunnen til at vi har valgt to norske skoler, er at de har like læreplaner, og dermed tilnærmet likt pensum. PresentasjonProsjekttema: VerdensrommetKlassetrinn: 10.klasse Varighet: 4 uker, 5-6 timer pr. ukefag: NaturfagGruppestørrelse: 4 elever, to fra hver skoleverktøy: HotPotatoes, MSN og weblogg Begrunnelse for verktøyi tillegg til HotPotatoes skal elevene ta i bruk MSN og weblogg. Alle tre verktøyene er gratis, noe som evt. også gjør det mulig for elevene å samarbeide utenom skoletida.msn er sannsynligvis et kjent verktøy for de aller fleste elever. Det er et verktøy som gjør det mulig for gruppemedlemmene å kommunisere i sanntid. Dette gjør at de får rask respons fra hverandre, og gir god trening i å samtale med noen som ikke er fysisk tilstede. MSN gir også muligheter for at gruppemedlemmene kan sende hverandre filer, bilder o.l. ved behov. Et tredje verktøy elevene skal ta i bruk er weblogg. Weblogg er tilgjengelig for alle. I prosjektet skal elevene skrive faktastoff om det de velger innenfor prosjektets tema. Webloggen brukes også til deling av fagmateriell. Elevene skal i webloggen legge ut det de arbeider med, og medlever og lærere kan kommentere dette. Elevenes refleksjoner rundt prosjektet skal også skrives her. Forankring i læreplanenprosjektets tema er hentet fra 10.klasse pensum i naturfag. I den nye læreplanen står det: Verdensrommet Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforsking av verdensrommet presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter beskrive planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av simuleringer og forklare hvordan sol- og måneformørkelser og årstider oppstår. - Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendiggjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger Avsnittet over er hentet fra: http://www.kunnskapsloeftet.no/?go=artikkel&id=485 - Verdensrommet, Mål for opplæringen, side 54 og 60.. ForutsetningerDenne skolen har en aktiv hjemmeside, der alle klassene har sin egen side.det å legge ting ut på nett er derfor ikke fremmed for elevene. Klassen har god tilgang på maskiner med internettilkobling under hele prosjektperioden. Denne klassen består av 20 elever. Det blir dermed 10 elevgrupper i denne klassen. Det vil være to lærere tilgjengelig som har ansvaret for halve klassen hver. Klassene på hver av de to skolene har på forhånd satt seg inn i bruken av HotPotatoes, MSN og weblogg. I prosjektperioden vil arbeidet med disse verktøyene være en repetisjon, og gi muligheter til å lære mer om verktøyene, samt legge ut arbeider på nett. De to samarbeidsklassene bør bruke like timer til prosjektet, slik at det blir lett å få tak i hverandre og at de kan jobbe med oppgavene samtidig. EvalueringVurdering av oppgavenivået, gruppearbeidet, innsatsen til hver enkelt og webloggen. Det kan være vanskelig å evaluere hver enkelt elev, men muligens en evaluering av hele gruppa. Weblogg gir oss informasjon om alle elevenes erfaringer og arbeidsinnsats. Her får vi også vite om det har vært noen sovende deltakere, spesielt aktive deltakere og lignende. Mulighet for å bare publisere dette til lærer? Oppgave nivået bør vurderes og være en stor del av evalueringen, samt fremgang, effektivitet og levering innen gitte frister. Gruppa skal også ha en fremføring av deres tema. Her kan det også komme fram hvordan gruppa valgte å løse arbeidsfordelingen, nivået på oppgavene og om det har vært positive/negative opplevelser med denne typen arbeid. MålDette prosjektet gir elevene god trening i kommunikasjon og samarbeid innen et (delvis) selvbestemt tema. Det kreves

av elevene at de gjør avtaler om hvordan gruppa skal fungere, og hvordan organiseringen av arbeidet innad i gruppa skal være. Prosjektets tema er veldig vidt, og man kan finne utrolig mye informasjon om verdensrommet. Dette gjør at elevene sammen må vurdere og sile ut den informasjonen de finner. Det at alt skal legges ut på nett, og at elevene lager ulike oppgaver for hverandre, håper vi kan være en motivasjonsfaktor i prosjektperioden. Lærernes rollelærerne bør ha god digital kompetanse og må kunne samarbeide godt med hverandre for å få prosjektet til å flyte best mulig. De bør være tilgjenglige for veiledning og hjelp under alle timene som blir satt opp til prosjektet og følge opp elevene godt, slik at alle får best mulig utbytte av samarbeidet. I tillegg til dette bør det bli gitt klare og gode beskjeder i forhold til disponering av tid, samt hjelpe de med å delegere oppgaver slik at alle får være en del av prosjektet og alle deltar like mye. ArbeidsmåteArbeidsmåten i dette prosjektet er gruppearbeid over nettet. Elevene vil bli presentert for oppgava, og delt inn i grupper av lærerne. Innenfor temaet verdensrommet kan hver enkelt gruppe så bestemme seg for hva deres oppgaver skal handle om. Eks: planetene, romfartshistorie, romfartsutstyr osv. Gruppens tema må godkjennes av lærer. Elevene har bibliotek, pensumbøker og internett tilgjengelig for informasjonssøk. Elevene må ta kontakt innad i gruppa ved hjelp av MSN, og de skal benytte denne kanalen til å gjøre avtaler, diskutere, dele informasjon, løse problemer som evt. oppstår i oppgava eller i verktøyene de benytter. Elevene har på forhånd hatt en innføring i bruk av HotPotatoes, MSN og weblogg, men litt av arbeidet går også ut på å prøve å feile og lære av hverandre gjennom kommunikasjon. HotPotatoes skal brukes til å lage ulike oppgaver med utgangspunkt i gruppens tema. Weblogg er ment å skulle være en refleksjonslogg for gruppemedlemmene. Gruppa skal skrive ned egne refleksjoner rundt oppgava, temaet og samarbeidet i gruppa. Hver elev skriver også ned litt om sin egen innsats. Webloggen kan også brukes som en informasjonssentral for større mengder data som gruppa har bruk for i arbeidet. Gruppa skal bruke weblogg til å skrive ned fakta om det temaet de har valgt. Dette er et samarbeid mellom elever, men den enkelte elev vil lære om temaet ved å være aktiv i gruppa, være med å søke etter informasjon og utfordre sin egen kreativitet ved utforming av oppgavene. Det vil bli gitt frister for innlevering av oppgaven eller deloppgaver innenfor prosjektet slik at lærer kan holde seg informert til enhver tid, for at eventuell veiledning og lignende skal være mer effektiv. Gitte frister gir også en bedre flyt i jobbingen, slik at noen ikke venter til den siste uka med å skrive alt. Prosjektet sett i sosiokulturelt perspektivdet sosiokulturelle perspektivet på læring har ikke før de siste tiårene fått gjennomslag i pedagogikken. Dette perspektivet på kunnskap og læring har i lang tid eksistert, men har ikke hatt fremtredene plass i skolen. Learning by doing er grunnprinsippet for læring i det sosiokulturelle perspektivet, og ut fra pedagogen Dewey utvikler kunnskap seg fordi vi stadig får behov for å løse praktiske oppgaver. Synet på læring i et sosiokulturelt perspektiv handler mye om at læring skjer i sosiale kontekster eller som Olga Dysthe sier det; kunnskap blir konstruert gjennom samhandling og i ein kontekst, og ikkje primært gjennom individuelle prosessar (Dyste 2001:42). Ut i fra dette er deltakelse i felleskap der læring skjer, en helt grunnleggende forutsetning for å lære. I de senere årene har dette sosiokulturelle perspektivet vunnet mer og mer frem. Dysthe (1999/2001) har organisert fremstillingen av et sosiokulturelt syn på læring i seks sentrale aspekter: Læring er situert Med det menes at i et sosiokulturelt læringssyn så er læring alltid forankret i en kontekst, som vedrører både innhold, produksjon av kunnskap og vurdering. Dysthe (2002) henviser til teorier om situert kognisjon hvor læring blir sett på som sosialisering inn i et praksisfellesskap. Dette medfører at for å forstå elevenes læringsprosesser må vi studere de ulike kontekstene de inngår i. Læring er grunnleggende sosial Her siktes det til at den som lærer er en integrert del av en sosial kontekst og at læring bare kan forstås i den sammenheng. En elev inngår i mange ulike kulturelle og sosiale kontekster som får betydning for hvordan og hva vedkommende lærer. Læring er distribuert

Dette hentyder til den sosiokulturelle teori som ser læring som kunnskap som distribueres mellom ulike deltakere (for eksempel en gruppe). Kunnskapsutvikling skjer ved at de ulike deltakerne deltar med ulike ferdigheter og styrker som sammen skaper en helhetsforståelse. Læring blir avhengig av hvor godt en gruppe kan utnytte det den enkelte elev kan bidra med av faglig forståelse, engasjement og innsikt. Læring er mediert Begrepet mediere kommer fra det tyske begrepet formidle og antyder at mellom mennesker og omverdenen er det ikke en umiddelbar, ufortolkende eller direkte kontakt. Vi håndterer kontakten med omverden ved hjelp av ulike redskaper av intellektuell eller fysisk karakter. Disse redskapene utgjør å integrerte deler av våre sosiale praksiser. På denne måten er mediering svært sentralt i den sosiokulturelle tradisjon, fordi det innebærer at vår kultur og de intellektuelle og fysiske redskaper er utgangspunktet for vår tenkning. Mediering skjer ved hjelp gjennom språket vårt, som kan anses som det viktigste medierende redskap vi bruker. (Säljö, 2001). Sosialisering er nøkkelordet i det sosiokulturelle perspektivet og kommunikasjon og språkbruk er dermed helt sentralt. I følge Seljö er det kommunikasjonen som er bindeleddet mellom tenkning og integrasjon, og det å lære å kommunisere er det som skal til for å bli et sosiokulturelt vesen. Dette prosjektet i 10.klasse går mye på å kommunisere og samarbeide sammen i grupper, men samtidig bidra og engasjere seg, samt la alle bli hørt. Selv om samarbeidet skjer over nettet, går alle de seks aspektene til Dysthe inn i prosjektet. Særlig punktet om at læring er distribuert er svært betydningsfull i denne sammenheng, samt punktet om at læring er mediert står muligens enda mer i sentrum i forhold til kommunikasjonen og måten å formidle på. Dette i forhold både til andre gruppemedlemmer (samarbeidet) og lærer (veiledning og resultat). Kilder Et sosiokulturelt teoriperspektiv på læring, Toverud Jensen, Kari, 2002, http://www.hio.no/content/view/full/9264 Sosiokulturelt læringsperspektiv, studentarbeid, http://pluto.hive.no/pluto2003/espentan/pedagogikk/prosjekt/#kap3 Involveringspedagogikk, studentarbeid, http://pluto.hive.no/pluto2003/klg/ped/involveringsped/perspektiver.htm Den nye læreplanen, http://www.kunnskapsloeftet.no/?go=artikkel&id=485 Forelesningsnotatet Nettkommunikasjon + ped+ teori MSN, http://marikg.stud.hive.no/ikt1/tema2/beskrivelse_dela.htm HotPotatoes, http://s051234.stud.hive.no/nettsted/tema2/oppgave_a.htm

Weblogg, http://trine.stud.hive.no/blogger.htm