Laila Sæth Gridset og Odd-Erling Gridset Innfjorden, Rauma, 17.nov. 2008 Innfjorden IL v/ Kristin Lien World Base Race v/ Paul Fortune Reiselivslaget v/ Hilde Gråberg Bakke Norske Lakseelver v/ Aage Wold Åndalsnes og Omegn Jeger og Fiskeforening v/ leder fiskestell, Kaare Fostervoll Rauma Elveeierlag v/ Vidar Skiri Isa og Glutra Elveeierlag v/ Ove Moa Istra Elveeierlag v/ Ole Jon Bakke Innfjorden Elveeierlag v/ Odd Sætre Per Gunnar Voldset Innfjorden Båtforening v/ Roar Draagen Innfjorden 2020 v/ Lars Stenerud Rauma Kommune Planutvalget Vollan 8A 6300 Åndalsnes Forespørsel om revidering av arealplan, sjødelen av denne, Rauma Kommune. Undertegnede organisasjoner anmoder herved om at arealplan, sjødelen, for Rauma Kommune blir tatt opp til revidering. Følgende er hentet fra Rauma Kommune, Kommuneplan, 2006 2017, s. 33: Arealdelen for forvaltning av arealer og andre naturressurser er en del av den langsiktige kommuneplanen. Den skal vise bruk og vern av kommunens arealressurser. Arealplan inneholder en oversiktsplan for hele kommunen, med retningslinjer og bestemmelser tilknyttet. Dagens kommuneplan for areal er godkjent i 2003 og er den tredje versjon for Rauma kommune. Sjødelen av kommuneplan har hatt innsigelser frå Fiskeridirektoratet og ble vurdert på nytt av kommunen i 2006, uten at det ble gjort endringer i planen av 2003.. 1
Videre på samme side i Kommuneplanen står det: Planer skal ligge fast inntil det melder seg behov for revidering. Det vil alltid være en vurdering når planer skal rullere. Estetikk: Omgivelsene skal være utformet på en måte som gir positive impulser i folks hverdag og bygge opp under visjonen om naturglede. Vi leser ut fra dette at det ikke foretatt noen endringer i arealplan, heller ikke sjødelen av den, siden 2003. Det har siden 2003 har det skjedd flere endringer i kommunen som, etter vår oppfatning, gjør en revisjon i sjødelen nødvendig. Det er disse endringene vi legger til grunn for vår forespørsel om at den nå blir tatt opp til revidering. Vi baserer altså vår anmoding på følgende punkter: Juni 2006 vedtok kommunen vår at vi skal bli verdens beste kommune for naturglade mennesker. Dette forplikter. I Merkevareprosjektet i Rauma er det foretatt ulike analyser av Rauma og under overskriften styrker og svakheter, s. 5, er det pekt på at en av våre største styrker er nærhet til unik, variert og tilgjengelig natur. Vi har også ett kompetansemiljø innen utnyttelse av natur (jakt/fiske, friluftsliv, klatring, basehopping, naturforvalting). Merkevareprosjektet sier videre (s. 5) at noen av våre muligheter er å Være tidlig ute og markere oss i forhold til at etikk og miljø blir viktigere for folks valg i framtida. Utnytte potensialet vi har innen naturbasert reiseliv og bruk av naturen som inspirasjon og motivasjon i kommune og næringsliv. Blir kjent som et sted med høy livskvalitet og naturglede. Møte den drømmen mange har om å bo vakkert til, det godt liv på landet og ha tilgang på urbane tilbud. WorldBaseRace ble arrangert for første gang sommeren 2008. WorldBaseRace ekstremsport - fjellflyving fra Gridsetskolten i Innfjorden er et av Raumas reiselivsprodukter i utviklingsfasen, som blir sterkt skadelidende ved å tillate oppdrettsanlegg med lokalitet Almehjellen i Innfjorden og Norvikhalsen på andre siden av fjorden. WorldBaseRace har satt seg som mål å bli fylkets største internasjonale idrettsarrangement. Dette er et arrangement som drar tusenvis av tilskuere til målområdet som ligger midt i B3! Med tanke på den internasjonale oppmerksomheten (ABC, Sky News, RTL TV og radio, RAI TV Italia, NTB; pressereportasjer) arrangementet fikk første år med å kåre "World fastest flying human being" vil det være synd om vi de neste årene skal gå glipp av å vise fram en av Norges vakreste fjorder som et industri område! Økt satsing på turisme. Det satses, med Reiselivslaget i spissen, på økt turisme med båt- og toppturer. Et oppdrettsanlegg vil virke negativt på den råvaren som skal selges. Det er også i bygda Innfjorden satset store ressurser på bygdeturisme. Fjorden er en sentral del av dette konseptet. Turistene kommer hit på grunn av naturen vi har her. Reiselivsbedrifter i Innfjorden selger fisketurer på fjorden gjennom 8 måneder i året, og har etablert naust og sløyehus i området 2
oppdrettsanlegget er tenkt etablert. Dette vil være en direkte interessekonflikt med allerede etablert aktivitet. Innfjorden 2020, opprettet. Privatpersoner har gått sammen og dannet Innfjorden 2020, som jobber for befolkningsvekst i bygda Innfjorden i årene framover. Det er stor optimisme i bygda Innfjorden, på lik linje med den positiviteten vi opplever i kommunen som helhet nå. Det er stor motstand mot fiskeoppdrett i bygda (viser til tidligere innsendte anmerkninger vedrørende fiskeoppdrettsanlegg Almehjellen). Innfjorden IL, svært stor aktivitet. Innfjorden IL er et lag som er meget aktivt, og som kontinuerlig jobber for at ting skal skje i Innfjorden og at bygdas innbyggere skal ha mange flotte og varierte tilbud de kan benytte seg av. Bare i år har vi bygd nærmiljøanlegg i byggefeltet, holder på med ny turtrase i Vikdalen, tatt over vedlikeholdsavtalen med grunneier for badestranda i Innfjorden, og vi arrangerte 2 aktivitetsdager for skolebarn i Innfjorden i høstferien. Vi var også medarrangør på World Base Race som var et arrangement som overgikk alle forventninger. Så å si hele Innfjorden stilte på dugnad i forkant og under arrangementet, vi hadde mye mer publikum enn forventet og hadde noen fantastiske dager på ferjekaia. Nå ønsker idrettslaget å sikre bruksrett til veien og områdene rundt bortover Gridsetstranda for å tilrettelegge området for aktivitet i regi av idrettslaget. Det er en suveren plass for turgåing, rulleskøyter, jogging, sykling, fisking og ikke minst ønsker vi å sikre WBR. Strandsona i Innfjorden er helt eller delvis utfylt med vei og/eller tunellmasse fram til gamle fergekaia. Etter fergekaia ligger de siste vel 20 prosentene med naturlig strandsone, og det er her det omsøkte området for oppdrett i Innfjorden ligger. Fjorden er 1500 meter bred og da sier det seg selv at ett oppdrettsanlegg her vil legge stort beslag på fjorden med mærer satt på skrå utover. Elveeiere og sportsfiskere Den atlantiske villaksen ansees i dag som en sterkt truet art, og den totale fangsten er nede på ca 20 % av det den var i 1970-årene. Norge er i den sammenheng bedre stilt enn de fleste andre nasjoner og har derfor et spesielt internasjonalt ansvar for å ta vare på villaksen. Men selv hos oss er mange laksestammer allerede utryddet, og enda flere står i fare for å bli det. For å motvirke den negative utviklingen, har Stortinget opprettet de såkalte Nasjonale laksefjorder og laksevassdrag, der laksen skal gis spesielt vern. Den innerste delen av Romsdalsfjorden og Rauma elv er gitt slik status. Ved opprettelsen av de nasjonale fjordene og vassdragene uttalte Miljøverndepartementet: I de nasjonale laksevassdragene vil det ikke være tillatt med nye tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen, og eksisterende virksomhet vil bli underlagt særskilte krav til rømmingssikring og sykdomskontroll. Disse reglene vil bli noe strengere enn de som gjelder i dag. Større inngrep i munningsområdene og virksomhet med risiko for alvorlig forurensning er heller ikke tillatt. Laksebestandene i de nasjonale laksevassdragene skal prioriteres med hensyn til andre tiltak for villaksen Det er her verdt å merke seg at det står tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen. Det er altså ikke noen betingelse at skaden allerede er dokumentert når det søkes om å få starte en 3
aktivitet. Det betyr at når usikkerheten er der, må en praktisere føre-var-prinsippet. Dette prinsippet har Norge gjennom sitt medlemskap i den internasjonale laksekonvensjonen NASCO forpliktet seg til å følge. Med unntak av Måna er bestanden i alle vassdassdragene i Rauma av Direktoratet for naturforvaltning klassifiserte som Truet (kategori 2 i en skala der 5 betegner en god tilstand). Forekomsten av Gyrodactylus salaris gjør situasjonen spesielt kritisk, men i tillegg kommer store dokumenterte påslag av lakselus både på laks og ørret. Lusproblemet har utvilsomt sammenheng med den omfattende oppdrettsvirksomheten vi allerede har i Rauma kommune og våre nabokommuner langs Romsdalsfjorden. Oppdrett av torsk er i utgangspunktet ikke forbudt i nasjonale laksefjorder, men allerede i dag vet vi at visse sykdommer og parasitter går både på kvitfisk og anadrom fisk (laks/sjøørret), og at smittefaren øker med økende tetthet. Vi vet også at vill torsk samler seg i elveosene i utgangsperioden for laksesmolten, og dette predasjonsproblemet vil selvsagt forsterkes om vi skulle få rømt oppdrettstorsk i fjordsystemet, - en situasjon som slett ikke er usannsynlig. Det er heller ikke usannsynlig at generell forurensing fra anleggene vil ha negativ effekt på laksen både under ut- og innvandring, og enda mer på sjøørreten som i store deler av sitt liv oppholder seg i fjordsystemet. En totalvurdering av dagens situasjon for de lokale lakse- og ørretstammene tilsier at nå må føre-var-prinsippet praktiseres. Rauma kommune har i sin arealplan satt av mange områder for oppdrett. En ytterligere etablering på de ubrukte lokalitetene vil kunne bli katastrofalt for våre stedegne lakse- og sjøørretstammer. Dette er, i tillegg til andre negative effekter av en utvidet oppdrettsvirksomhet, også en tungtveiende grunn til at Rauma kommune så snart som råd bør ta gjeldende sjøplan opp til revisjon. Yrkesfiske Viser her til tidligere brev innsendt av Per Gunnar Voldset: Brev av 25. august 2004 - uttale vedrørende kommuneplanens arealdel/sjøarealene i Rauma. Brev til ordføreren av 23. juni 2008 - vedrørende kommuneplanenes sjøområde og utviklingen i oppdrettsnæringen. Brev av 22. oktober 2008 merknad vedrørende søknad fra Villa Cod Farm AS om etablering av oppdrettsanlegg i lokalitet 1) Norvikhalsen og 2) Almehjellen. Oppdrettsanlegg er svært arealkrevende og bruker opp areal for yrkesfiskere. I tillegg forsvinner de beste fiskeplassene da oppdrettsanlegg plasseres her. De miljømessige konsekvensene av oppdrettsanlegg for livet i fjorden blir også mer og mer synlige. Diskusjon Som kommune er vi en del av verdenssamfunnet og må ta vårt ansvar for å bidra. En kan si at matproduksjon, samt økt næringsliv som følge av denne produksjonen, er en del av dette ansvaret. Ser vi i årsmeldingen fra Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal; Fiskeri- og havbruksnæringa i Møre og Romsdal, 2003, så står det der på s. 40 om Rauma: Selv om aktiviteten innenfor de tradisjonelle fiskeriene må regnes som beskjedne, er derimot oppdrettsaktiviteten i Rauma relativt stor. Produksjonen av settefisk av laks og ørret er dominerende i 4
denne sammenheng. Det ble drevet 1 konsesjon for matfisk av laks og ørret og 1 konsesjon for stamfisk i kommunen. I tillegg var det registrert 3 settefisk konsesjoner, 1 marinfisk konsesjon og 1 skaldyr konsesjon i kommunen i 2003. Ut fra dette mener vi at Rauma tar sin del av ansvaret. Vi kan ikke se at fordelene med å opprette flere fiskeoppdrettsanlegg i Rauma sin del av Romsdalsfjorden veier opp for ulempene. Estetikken er et gjennomgående tema i punktene ovenfor, og er også nevnt i Kommuneplanen (utdrag overfor). Minst like viktig er de påpekte miljømessige konsekvensene av oppdrettsanlegg. Vi ønsker også å gjøre Planutvalget oppmerksom på at det ut fra søknaden til Villa Cod Farm ser ut som de søker om å få klarert ett større område, og har søkt om ett noe forskjøvet område, enn det kommunen i arealplanen har satt av til dette. Konklusjon Punktene overfor er etter vår mening relevante endringer siden 2003. Dette mener vi forsvarer en revidering av arealplanen, sjødelen, der utfallet blir at avsatte områder til oppdrettsanlegg/ akvakultur som ennå ikke er tatt i bruk/klarert blir strøket fra kommuneplanen. Vi ser fram mot en revidering av arealplanen, der våre anmerkninger blir tatt til følge. Med vennlig hilsen Laila K. Sæth Gridset for undertegnende organisasjoner; Innfjorden IL v/ Kristin Lien World Base Race v/ Paul Fortune Reiselivslaget v/ Hilde Gråberg Bakke Norske Lakseelver v/ Aage Wold Åndalsnes og Omegn Jeger og Fiskeforening v/ leder fiskestell, Kaare Fostervoll Rauma Elveeierlag v/vidar Skiri Isa og Glutra Elveeierlag v/ Ove Moa Istra Elveeierlag v/ Ole Jon Bakke Innfjorden Elveeierlag v/ Odd Sætre Per Gunnar Voldset Innfjorden Båtforening v/ Roar Draagen Innfjorden 2020 v/ Lars Stenerud 5