Innlegget til Ellen Marie Forsberg, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, på samling om Fremtidens byer i Trondheim, 29.10.14 Jeg skal forsøke å vise hvordan og hvorfor urbant landbruk er til å regne med i fremtidens byer! Bakgrunn og engasjement Jeg er agronom og sosialantropolog og medlem i nettverket «Urban agriculture Europe», som har deltakere fra 25 land i Europa. Dette er et tverrfaglig nettverk som jobber med alle sider av urbant landbruk, også arkitekturen, og som kommer med en bokpublikasjon neste år. Det er et lavterskelnettverk med forskere, arkitekter og planleggere. Målet er å øke kunnskapen om urbant landbruk. Fylkesmannen har i 2013 jobbet med tema urbant landbruk, i samarbeid med Tenkeloftet urbant landbruk og gitt ut rapporten «Urbant landbruk bærekraftig, synlig og verdsatt». Gammelt og nytt bylandskap Oslo før og nå. Hvorfor er urbant landbruk blitt et aktuelt tema? Her vil jeg bruke Oslo som eksempel. Landskapet rundt Oslo var en gang sterkt preget av jordbruksdrift. Oslo med Aker var en gang en landbrukskommune av rang! vi serpå et bilde fra Groruddalen rundt 1900 og dalen i dag. Dyrka marka er nedbygd, gårdene er borte, og trærne har tatt over der hvor det ikke er bebyggelse eller veier.jordbruksarealet ble i Oslo redusert med 73 000 dekar fra den gang og frem til i dag. I dag har byen kun 7 600 da matjord igjen. Og de færreste har noen befatning med landbruk. Et sted kan man lese at 75 % av oss vil leve i byer i 2050. Vi er derfor opptatt av hvordan vi kan bevare restene av dyrkamarka i byen og tettsteder, når vi blir flere og skal bygge boliger og infrastruktur som skal gjenspeile fortettingen og befolkningsøkningen. Vi har noe av den mest fruktbare jorda i landet nettopp i vår region og et godt klima. Matsikkerhet og jordvern er derfor stikkordene. Vi jobber for en godt planlagt utvikling av tettsteder og sentrumskjerner i fremtiden, som tar hensyn til dyrka marka. Jordvernet er viktig! Og urbant landbruk spiller en vesentlig rolle! 1
Rapport om urbant landbruk Derfor har vi jobbet med dette tema og etablert «Tenkeloftet urbant landbruk» hvor ressurspersoner er inviterte til å delta. Arbeidet så langt er blitt formulert i «Rapporten om urbant landbruk». Her skriver vi om internasjonale trender og det som foregår i Oslo i dag av grønne aktiviteter. Rapporten skisserer mulighetsområder i det urbane landbruket og hvilke behov og utfordringer som aktørene i det urbane landbruket har, Vi beskriver tilrettelegging og muligheter for verdiskaping og kjente arenaer for urbane landbruksaktiviteter og hvilke virkemidler som skal til for å stimulere til flere aktiviteter. Urbant landbruksmodellen Det er viktig å være enige om hva som ligger i begrepet Urbant landbruk: Det er mange begreper som brukes, og folk oppfatter begrepene forskjellig. Urban agriculture -urban farming, urban dyrkning, urbant hagebruk, urbant jordbruk? Er urbant landbruk en hobby, for bybønder, eller er det mer som så? Vi er enige om at Landbruk inkluderer jordbruk, husdyrhold og skogbruk. Men hva med det urbane? En naturlig begrepsoverføring til norsk fra det internasjonale «urban agriculture» mener vi er «Urbant landbruk» som består av to hovedtyper eller aktiviteter: Det dreier seg om dyrking av mat og husdyrhold i urbane omgivelser ved begge typene. Urbant landbruk Bynært landbruk Urban gårdsdrift Urbant hagebruk eller dyrking av mat Oftest liten økonomisk avhengighet av produktene Har ofte et sosialt formål Forretningsmodell som drar nytte av nærhet til byen Tilbyr lokale produkter Tilbyr lokale tjenester 2
Typen til venstre, URBAN GÅRDSDRIFT, er gårdsbruk som har en forretningsmodell som drar nytte av byens nærhet og bønder som tilbyr varer og tjenester til byens befolkning på ulike vis. Vi snakker her om besøksgårder, gårder med andelslandbruk, Inn på tunet gårder, hestegårder, Det bynære landbruket, i den gule sirkelen, er gårdsbruk i byens nærhet, som produserer varer til et nasjonalt marked. Den andre typen, til høyre, URBANT HAGEBRUK favner ulike former for urbant hagebruk eller dyrking av mat som ofte har et formål utover det å produsere mat, vi snakker om sosiale formål, folkehelse, trivsel, integrering, gode nabomiljøer, bærekraftighet, miljøvennlighet. Vi snakker om parsellhager, private hager, takhager, vertikale hager, parker, borettslagshager, kolonihager, felleshager, geriljahager og sansehager. Bigårder. Her er byplanlegging viktig! Det urbane landbruket består altså av et mangfold av utøvere, produkter, arenaer og formål. Det er viktig å legge til rette for alle typer av urbant landbruk i fremtidig byutvikling. Ta vare på gårdene i byens nærhet, utfordre bøndene i regionen rundt byen til å dyrke kortreist og selge produkter og tjenester til byens befolkning. Bevar gårdene i bybildet. Og støtt opp under bybeboernes ønsker og behov for grønne omgivelser i byrommet, gi dem muligheter til å dyrke grønnsaker, bær og blomster i sitt nabolag. Urbane landbruk er en del av hele det norske landbruket. Det er også en del av en større helhet. Vi ønsker å vise tverrfagligheten, det er ikke bare landbruk dette dreier seg om, men det berører helse, miljøvern, utdanning, sosial integrering, byutvikling, innovasjon. Lista er lenger. MAT-hjulet Hvorfor skal det foregå en produksjon av mat i byen i en småskalamålestokk? Er det en trend som er et blaff? Det er ikke noe mål å produsere mest mulig mat i byen, MATEN og det urbane landbruket er omdreiningspunktet, som bidrar til positive endringer på mange områder i byen. Gjennom en urbant landbruk- strategi vil Rotterdam, for eksempel, bidra til å: 1 Styrke befolkningens helse, 3
2 Bidra til en bærekraftig økonomisk utvikling, 3 Bedre kvaliteten på offentlig rom, Jeg legger til en fjerde dimensjon, - 4 urbant landbruk bidrar til et bærekraftig miljø med kunnskap og bevissthet om resirkulering av næringsstoffer, kompostering, bruk av biogass, gjenbruk av energi og spillvann, og CO2- reduserende tiltak gjennom f.eks transportsektoren. Da har vi sett på begrepet urbant landbruk og hvorfor det urbane landbruket er viktig både for byboerne og ikke minst for omdømme til norsk landbruk. Vi sier JA til urbant landbruk! Eksempler - Byplanleggere kan tilrettelegge for bybeboere slik at de kan ha en parsell i nærheten av der de bor, eller dyrke på tak, eller i bakgården. De kan lære av bønder og gartnere å dyrke sin egen mat. - Det bynære landbruket med aktive gårdsbruk og bønder, kan bidra med kortreist mat og mye mer. Eller starte andelslandbruk på gården sin. -Det bynære landbruket har mange ressurser og kan tilby grønne tjenester, som Inn på Tunet-tjenester. Dette knytter by og omland tettere sammen. - Vi kan skape møteplasser i byrommet, mellom bønder og byfolk: markedsplasser, som bondens marked, hvor også bybønder kan tilby sine varer i fremtiden. Det er viktig med kortreist mat og kortere transportavstander til markedet. Vi ønsker å tilrettelegge for at flere bønder rundt byene dyrker grønnsaker, frukt og bær, og andre ferskvaretyper for nærmarkedet i byen. Både vi og Innovasjon Norge kan gi støtte til prosjekter for urbant landbruk som bidrar til næringsutvikling i landbruket. Her er flere eksempler fra Oslo som gir oss enda flere grunner til å satse mer på urbant landbruk i fremtiden: 4
Grønn framtid for Oslo-ungdommer Ungdommer fra Østkanten har i sommer hatt jobb i Gamle Oslo Hagecrew og satt opp ikke mindre enn 100 dyrkekasser rundt omkring i bydelen sin. De har fått sin første jobb, tjent penger, og spredd entusiasme om «urban farming» i sosiale medier og med kreative kampanjer på gata. Med tett oppfølging av mentorer og stort rom for eget initiativ, har ungdommene oppdaget at de er viktige for nabolaget sitt, og at et grønt yrkesvalg er fremtidsrettet og gøy! Prosjektet er et samarbeid mellom MAJOBO og sosialentreprenørene GatekunstAkademiet Konklusjon: Dette er forebyggende ungdomsarbeidet på sitt beste, når ungdommene er i en alder hvor forskjellen mellom naving og mestring kan være hårfin, og vi må jobbe for at de lander på rett side. Gi ungdommen håp, ikke gi dem skylda. Herligheten Der ingen skulle tro at noe kunne gro I april for 2,5 år siden ble det annonsert i Aftenposten at man kunne skrive seg på liste for å få en miniparsell i Bjørvika. På to uker søkte 3890, 100 fikk plass. I en grushaug på et anleggsområde, omringet av trafikkerte veier og i skyggen av luftetårnene fra Bjørvikatunellen ligger Herligheten; 500 plantekasser i et landskap som minner om en dystopisk framtidsfantasi, men dyrkeprosjektet viser oss at det umulige er mulig. Prosjektet er initiert av Bjørvika Utvikling og drives av et parsell-lag. Konklusjon: (1) Urban dyrking er populært: 1000vis i kø for disse parsellene viser interessen. (2) Urban dyrking er trygt, det ble gjort tester sammen med Bioforsk, som understreker at grønnsakene er fri for kjemiske stoffer. Klimasmart arkitektur. I fremtidsbyen må vi tenke smart, kompakt og grønt. På Grünerløkka ligger D36, et nybygg hvor taket er delvis fellesområde med frukttrær og bærbusker, og 10 små parseller hvor beboerne kan dyrke poteter 5
og grønnsaker i 50cm dyp jord. Bygget har mottatt flere gjeve priser for sin grønne satsing. «Element arkitekter» har tegnet Dælenenggata 36. (Teamet har bestått av Cathrine Vigander, Vidar Knutsen og Hallvard Huse.) I København er Skandinavias første kommersielle takfarm etablert, ØsterGRO. Dyrking gjør at ubrukte områder blir tatt i bruk og striglede plener og fellesarealer blir aktivisert. Hammarby sjøstad Svenskene har tatt den enda lengre, i klimabydelen Hammarby Sjöstad i Stockholm ligger bygården Innanhavet - Der er 90 % av plenen på fellesområdet blitt erstattet med parseller til blomster og grønnsaker. Konklusjon: Fremtidsrettede arkitekter ser at tak, vegger og bakgårder er spennende dyrkearealer. Det lar oss fortette OG øke grønn og sosial kapital i byen. Oppsummering Urbant landbruk. - er en del av landbruket og etterspurt av bybeboere, særlig unge mennesker, og bør verdsettes mer, av politikere, byplanleggere og andre beslutningstakere - viktig for landbrukets omdømme - gir bedre byer å bo i - gir flere inntektsmuligheter for det urbane landbruket, det bynære landbruket, og for sosiale entreprenører i byen - Urbant landbruk er innovativt og bærekraftig Lesetips: My Green City, redigert av Robert Klanten m.fl. Gestalten forlag, Berlin Farming the City Food as a Tool for Today s Urbanisation, red. av CITIES Hungry City : How Food Shapes Our Lives av Carolyn Steel, arkitekt Arkitektfirma i Rotterdam som jobber med metabolisme, kretsløp, bærekraftig arkitektur; http://superuse-studios.com Forskernettverket: http://www.urban-agriculture-europe.org/ www.hagecrew.no 6