Utviklingen på arbeidsmarkedet i Akershus 2014 2015 Trine Falkenberg Pedersen Stine Renate Otterbekk
Innhold Oppsummering... 0 Innledning... 1 Tilbudet av arbeidskraft i Akershus... 2 Arbeidsstyrken og yrkesdeltakelsen... 3 Tilpasningen på arbeidsmarkedet... 4 Pendling... 4 Stramhetsvurdering... 4 Etterspørselen etter arbeidskraft i Akershus... 5 Næringsstrukturen i Akershus... 5 Den totale sysselsettingen... 5 Sysselsettingen i de enkelte næringene... 6 Svært konjunkturutsatte næringer... 6 Moderat konjunkturutsatte næringer... 8 Lite konjunkturutsatte næringer... 10 Arbeidsledigheten i Akershus... 11 Vurdering av fjorårets anslag... 12 Appendix... 13 Figurliste... 15 Illustrasjonsfoto: Espen Rosenquist
Oppsummering Den svært gode økonomiske veksten i landet 2.kvartal innebærer sannsynligvis ikke starten på en tydelig konjunkturoppgang i Norge, men skyldes naturgitte forhold som ga spesielt god vekst i næringer som elektrisitetsproduksjon og primærnæringer. Veksten framover vil være mer beskjeden, og det er grunn til å tro at en mer moderat konjunkturoppgang først vil feste seg mot slutten av prognoseperioden neste år. Etter en periode med positive signaler i internasjonal økonomi gjennom fjoråret, har de ledende prognosemiljøene nedjustert vekstanslagene sine noe. En viktig årsak til den svake utviklingen i Europa den siste tiden finner vi i konflikten mellom Russland og Ukraina. Norge har ikke mye direkte handel med Russland, men vi rammes indirekte ved lavere etterspørsel etter våre eksportvarer. Det er forventet at de europeiske landene når konjunkturbunnen først ved utgangen av neste år og at de vil være i lavkonjunktur så lenge som ut 2017. Selv om arbeidsledigheten i eurolandene fortsetter å falle, er ikke dette nødvendigvis et positivt signal. En betydelig del av nedgangen skyldes at mange har gitt opp å søke jobb og derfor trekker seg ut av arbeidsstyrken. Økning i sysselsatte på korttidsopphold i landet vårt tyder imidlertid på at tilveksten av arbeidskraft fra andre land vil være betydelig framover, og en del vil også velge å bli boende. NAV Akershus legger an til fortsatt vekst i sysselsettingen framover. Veksten neste år vil ligge rundt 1,3 prosent eller om lag 2600 personer. NAV Akershus forventer at befolkningen vil øke med 1,7 prosent inneværende år og 1,6 prosent i 2015. Vi begrunner dette i fortsatt innenlands flytting, fødselsoverskudd og innvandring fra land utenfor Norge. Ved inngangen til 2015 forventer vi at befolkningen i Akershus vil utgjøre om lag 575 757 personer. NAV Akershus mener at arbeidsstyrken i fylket vil øke ved inngangen til 2015. Dette skyldes at den økonomiske situasjonen er god, selv om vi ser en vekst under trend for landet som helhet. Fortsatt innvandring, særlig fra europeiske land i en dårligere økonomisk situasjon, vil bidra godt til veksten. I sum forventer NAV Akershus at arbeidsstyrken vil øke til 308 477 personer, en vekst på 1,3 prosent. Dette er en marginalt sterkere vekst enn fjorårets. Til tross for at arbeidsstyrken øker, venter NAV Akershus at yrkesdeltakelsen vil synke noe. NAV Akershus anslår at yrkesdeltakelsen vil minke med 0,4 prosentpoeng. Yrkesdeltakelsen i 2015 vil dermed være på 71,5 prosent. Akershus er et av fylkene i landet med flest pendlere, og dette skyldes gode boligpriser og den sentrale plasseringen i Østlandsområdet. Vi forventer en reduksjon i nettoutpendlingen for inneværende år og en økning i løpet av 2015. Det vil si at nettoutpendlingen på slutten av neste år vil ligge på om lag 35 700 personer. Ledigheten i fylket ligger på 2,5 prosent eller 7521 personer for november 2014. NAV Akershus forventer en økning i antallet ledige personer framover. Som årsgjennomsnitt regner vi med en ledighet på 2,5 prosent av arbeidsstyrken i år. Det er en økning fra 2013 på 0,2 prosentpoeng eller rundt 750 personer. For 2015 venter vi en ytterligere økning i ledigheten, slik at vi som gjennomsnitt for året får en ledighet på 2,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er en økning på knappe 400 personer. NAV Akershus vurderer arbeidsmarkedet i fylket som forholdsvis stramt totalt sett, men det varierer kraftig mellom ulike næringer. Dette gir seg utslag i at arbeidsledige med visse yrkesønsker opplever problemer med å finne seg jobb, og arbeidsgivere innenfor enkelte næringer får problemer med å rekruttere ansatte med relevant kompetanse. 1
Innledning Hvert år utarbeider NAV Akershus en prognose for arbeidsmarkedet i fylket inneværende og neste år. I denne prognosen vurderes arbeidsmarkedets utvikling i 2014 og 2015. Arbeidskrafttilbudet, den næringsvise utviklingen og andre faktorer som virker bestemmende for sysselsettingen i Akershus, beskrives i første del av rapporten. Deretter drøftes tilpasningen i arbeidsmarkedet ved å se på utviklingen i arbeidsledigheten. I arbeidet med prognosen har NAV Akershus benyttet NAVs egne statistikker på registrert ledighet og tiltaksnivå. Vi støtter oss også på statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), eksempelvis de kvartalsvise arbeidstakerstatistikkene, sysselsettingsstatistikk og Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Statistikker og prognoser fra Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) og Norges Bank for 2014 og 2015 benyttes også. Tilbudet av arbeidskraft i Akershus Arbeidskrafttilbudet innen et fylke er definert som summen av alle som er sysselsatt og alle som søker seg sysselsatt, som er bosatt i fylket. Til sammen utgjør disse to arbeidsstyrken. Siden arbeidsstyrken er definert ut fra personers bosted, vil det ikke være samsvar mellom tilbudet av arbeidskraft og arbeidsstyrken i fylket. Differansen skyldes at personer pendler mellom fylker. Tilbudet av arbeidskraft i Akershus er derfor lik arbeidsstyrken i fylket vårt pluss nettoinnpendling fra andre fylker. Typisk for Akershus er imidlertid en stor nettoutpendling på grunn av nærheten til Oslo, som har den suverent største innpendlerandelen i landet. Figur 1 Sysselsatte på korttidsopphold i Akershus. Gjennomsnittlig antall personer 4.kvartal 2010-2013 gjennomsnittlige antallet sysselsatte i Akershus på korttidsopphold var i overkant av 10.000 personer. Etter nyttår trer det nye regelverket for uføretrygd i kraft. Dette skal gjøre det lettere å kombinere lønnet arbeid med trygd, og NAV Akershus forventer en viss tilstrømning av nye arbeidssøkere som følge av dette. Hvilken størrelse denne uutnyttede arbeidskraftreserven utgjør er vanskelig å estimere, og vi har derfor ikke tatt hensyn til det i denne prognosen. Befolkningsutviklingen Figur 2 Prosentvis endring i folkemengden fra året før. Akershus per 1. januar 2005-2015 Sysselsatte på korttidsopphold, det vil si personer som jobber i landet men ikke er folkeregistrert her, er også en vesentlig del av arbeidstilbudet. Ved slutten av fjoråret hadde antallet sysselsatte på korttidsopphold i Akershus steget med 14 prosent siden samme tid i fjor, mot 9 prosent for landet for øvrig. Akershus har hatt om lag dobbelt så stor økning av ikke bosatte arbeidstakere fra EU-land i Øst-Europa som landet ellers, og i løpet av 2013 fikk vi nesten dobbelt så mange arbeidstakere fra USA og Canada. Det Befolkningen i Akershus er fortsatt i sterk vekst. Sammen med Oslo og Rogaland har fylket i lengre tid hatt sterkest befolkningsvekst i landet, og SSB mener denne utviklingen vil fortsette framover. Veksttakten har siden 2009 ligget på 1,7 prosent årlig, med en topp i 2012 og 2013 1. NAV Akershus forventer at økningen i befolkningen fortsetter, men at veksttakten blir noe redusert. Gitt sysselsettingsforventninger og tilhørende flyttemønster forventer vi at befolkningen i Akershus øker med 1,7 prosent inneværende år og 1,6 prosent i løpet av 2015. 1 Befolkningsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) 2
Befolkningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at folkemengden i Akershus ved inngangen til 2014 var på 575 757 personer. En økning som angitt ovenfor vil derfor tilsi en befolkning på 585 090 personer ved inngangen til 2015. Nettotilveksten skyldes et fødselsoverskudd i fylket, men i hovedsak tilflytting i form av innenlands flytting og innvandring fra land utenfor Norge. Det gode arbeidsmarkedet i Akershus, sammen med utviklingen i Europa, tilsier at innvandringen fra Øst- og Sør-Europa vil fortsette også i 2014. Nærheten til Oslo gir seg utslag i spesielle utviklingstrekk for Akershus. Det stramme boligmarkedet i hovedstaden gjør at flere flytter til Akershus, og alt tilsier at denne trenden vil fortsette. Ifølge Boligprodusentenes Forening 2 er den lave byggetakten i Oslo kritisk, og de mener det må settes fortgang i utredningen av de to underjordiske tunellene som er planlagt under Oslo. Det vil i sin tur gjøre det enda mer attraktivt å bo i Akershus og jobbe i Oslo. Trenden med tilflytting, særlig av barnefamilier i etableringsfasen, vil derfor etter all sannsynlighet fortsette. Sammen med økt innenlandsk flytting grunnet strammere arbeids- og boligmarked i landet forøvrig, vil dette bidra til en ytterligere økning av befolkningen i Akershus i prognoseperioden. Arbeidsstyrken og yrkesdeltakelsen Arbeidsstyrken i Akershus er definert som den yrkesaktive delen av befolkningen i alderen 15 til 74 år. Den omfatter både sysselsatte og arbeidssøkere. Endringer i arbeidsstyrken kan skyldes både befolkningsendringer og endringer i yrkesdeltakelse. I befolkningen er det alltid personer som går inn og ut av arbeidsstyrken av ulike årsaker, som for eksempel utdanning eller pensjon. Variasjonen i yrkesdeltakelse følger til en viss grad konjunkturene. I oppgangstider vil flere søke seg ut i arbeidslivet og yrkesdeltakelsen stiger. Tilsvarende vil yrkesdeltakelsen kunne gå noe ned i nedgangstider. Dette ser vi som nevnt et eksempel på i Europa i disse dager, der store deler av befolkningen har gitt opp å søke jobb. Ifølge Kvartalsvis nasjonalregnskap fra SSB er det fremdeles vekst i sysselsettingen, selv om veksten har vært betydelig lavere siden 4.kvartal i fjor. Korrigert for sesongsvingninger har sysselsettingsveksten vært noe svakere siste kvartal enn tidligere i år. Mye tyder imidlertid på at den vil ta seg opp igjen og at vi vil se en moderat konjunkturoppgang mot slutten av prognoseperioden. SSB og Norges Bank venter at styringsrenta blir uendret ut neste år og at pengemarkedsrenta fortsatt vil ligge på samme lave nivå. Sammen med realinntektsvekst, konsumvekst og noe økt eksport, vil dette føre til videre sysselsettingsvekst neste år. Figur 3 Utviklingen i yrkesdeltagelse og arbeidsstyrke i Akershus Selv om arbeidsstyrken har økt mye de siste årene, har yrkesdeltakelsen i befolkningen i Akershus falt. Yrkesdeltakelsen falt til 71,8 prosent inneværende år, og vi venter at den vil falle ytterligere til 71,5 prosent i 2015. Fallet i yrkesdeltakelsen til tross for større arbeidsstyrke skyldes at befolkningen vokser sterkere enn arbeidsstyrken. Vi har likevel en høyere yrkesdeltakelse enn landet for øvrig, som ligger på 71,2 prosent. NAV Akershus mener at arbeidsstyrken i fylket vil øke til 309 334 personer ved inngangen til 2015. Det er en vekst fra året før på 1,3 prosent og varsler en marginalt høyere veksttakt enn foregående år. 2 http://boligprodusentene.no/nyheter/godt-av-salg-avnye-boliger-i-oktober-article725-151.html 3
Tilpasningen på arbeidsmarkedet Tilpasning på arbeidsmarkedet handler om forholdet mellom tilbud av stillinger og etterspørsel etter arbeidskraft. Et element i dette er også om bedriftene får tak i arbeidskraft med den kompetansen de ønsker. Pendling Pendling er et viktig element for å skape balanse mellom tilbud og etterspørsel i et velfungerende arbeidsmarked, og Akershus er et av fylkene i landet med flest pendlere. Vi har den klart største utpendlerandelen i landet, og hovedårsaken til dette er nærheten til hovedstaden. Pendlermønsteret i fylket har vært likt over flere år. Om lag 40 prosent av de bosatte pendler ut av fylket, mens 30 prosent av de som arbeider i fylket pendler inn fra nærliggende områder som Oslo og nærliggende østfoldkommuner. Figur 4 Netto utpendling fra Akershus. Antall arbeidstakere og prosentvis endring fra året før Vi forventer at nettoutpendlingen går noe ned inneværende år, til om lag 34 900 personer og noe opp i 2015, til 35 700 personer. Dette skyldes den lave sysselsettingsveksten og tilhørende ledighetsvekst i nærliggende områder på Østlandet. stramt, noe som isolert sett indikerer problemer med å rekruttere arbeidskraft for bedriftene. Generelt påvirkes stramheten i arbeidsmarkedet på kort sikt av konjunkturene og på lengre sikt av demografien. Akershus har en «ung» befolkning og har fått økt tilgang på arbeidskraft gjennom til dels kraftig innvandring fra landene i Øst- og Sør-Europa. NAV Akershus egen markedsundersøkelse nå i høst gir en indikasjon på stramheten i arbeidsmarkedet per nå. Ifølge denne oppfatter ikke bedriftene i Akershus arbeidsmarkedet som spesielt stramt totalt sett. Blant bedriftene i NAV Akershus markedsundersøkelse som svarer at de har hatt rekrutteringsproblemer 3, oppgir hele 46 prosent å ha ansatt personer med annen eller lavere formell kompetanse, mens 54 prosent oppgir at de valgte ikke å ansette noen. Varehandel skiller seg ut som den bransjen som ansetter klart flest med annen eller lavere kompetanse enn det de søkte etter. Av bedriftene innen varehandel som har svart at de har hatt rekrutteringsproblemer, oppgir hele 24 prosent at de har ansatt arbeidskraft med annen eller lavere kompetanse. Dette stemmer med signalene fra våre markedskontakter, som sier at faghandlene har problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Andre bransjer oppgir også at de har ansatt personer med annen eller lavere kompetanse i om lag én av ti tilsettingsprosesser. Dette gjelder bygg og anlegg, helse og sosial, forretningsmessig og teknisk tjenesteyting og undervisning. Det at arbeidsgivere innen disse bransjene ikke får ansatt personer med de kvalifikasjoner de egentlig ønsker seg, men likevel ansetter, kan skjule en eventuell stramhet innen disse næringene. Stramhetsvurdering Stramheten i arbeidsmarkedet er et mål på mangelen på arbeidskraft. Stramheten er definert som forholdet mellom antall personer som er sysselsatt og antall personer virksomhetene oppgir at de mangler. Et høyt forholdstall antyder at arbeidsmarkedet er 3 Rekrutteringsproblemer defineres her som at man aktivt har forsøkt å rekruttere ny(e) medarbeider(e) ved å lyse ut stilling, headhunte eller lignende. 4
Etterspørselen etter arbeidskraft i Akershus Etterspørselen etter arbeidskraft er forstått som summen av arbeidsgivernes behov for arbeidskraft i bedriftene. Etterspørselen i et fylke eller i en næring måles i antallet sysselsatte, og den årlige veksten i denne. Det er mange forhold som påvirker etterspørselen, derfor følger vi nøye med på de økonomiske konjunkturene og de makroøkonomiske hovedstørrelsene som rente, kronekurs etc slik de er beskrevet i nasjonalregnskapet. De ulike næringene påvirkes dessuten forskjellig, så om det går godt i én næring går det ikke nødvendigvis like godt i en annen. Utviklingen i de ulike næringene blir beskrevet mer utførlig i de kommende kapitlene. Næringsstrukturen i Akershus Næringsstrukturen i Akershus er i hovedsak preget av to næringer. Figuren under viser at varehandel og motorvognreparasjoner og helse- og sosialtjenester sysselsetter til sammen 39 prosent av alle arbeidstakere som bor i Akershus. Andelen har holdt seg meget stabil over årene. Figur 5 Næringsstrukturen i Akershus. Antall sysselsatte 2013 Helse- og sosialsektoren utgjør på sin side litt mer enn 19 prosent av den totale sysselsettingen. At næringen er stor er ikke noe som skiller Akershus fra andre fylker, men er et preg vi deler med resten av landet. I omtalen av sysselsettingen i Akershus prioriterer vi de ti største næringene i fylket. Disse omtaler vi i underpunktene svært konjunkturutsatte næringer, moderat konjunkturutsatte næringer og lite konjunkturutsatte næringer. Først skal vi se på utviklingen i sysselsettingen i Akershus uavhengig av næring. Den totale sysselsettingen NAV Akershus støtter seg på en rekke eksterne kilder i vurderingen av sysselsettingen i fylket. Vi har også et blikk på NAVs egen utvalgsundersøkelse blant bedrifter i Akershus tidligere i vår (NAVs bedriftsundersøkelse 2014). Denne utføres årlig i alle fylkene. I år har NAV Akershus dessuten gjennomført en egen markedsundersøkelse blant bedriftene i fylket i november, som kaster lys over bedriftenes forventninger til sysselsettingen for inneværende og for neste år. NAVs bedriftsundersøkelse for 2014 meldte i år om svak optimisme i arbeidsmarkedet i Akershus. Bedriftene i Akershus var blant de fem mest optimistiske i landet, men ikke alle næringer ventet oppgang i sysselsettingen for 2014. Det er store forskjeller mellom næringene. Mangelen på arbeidskraft er dessuten redusert. Dette bekreftes av NAV Akershus seneste markedsundersøkelse. Resultatene fra den sentrale bedriftsundersøkelsen støttes delvis i omfanget av mottatte varsler om driftsinnskrenkninger i fylket. Hittil i år har vi mottatt varsler om oppsigelse av 2 898 bedrifter. I samme periode i 2013 var antallet 1 947 permitteringer og oppsigelser. Varehandel og motorvognreparasjoner utmerker seg som den største næringen i fylket. Store agentur- og engroskjeder er lokalisert i Akershus, der ASKO, Würth, Travel Retail Norge og IKEA er blant de største arbeidsgiverne. Næringen utgjør i underkant av 20 prosent av den totale sysselsettingen i fylket, og andelen er større i Akershus enn den er i Oslo og landet for øvrig. Markedssituasjonen er åpenbart forverret, og det er bransjene bergverksdrift og utvinning, varehandel og helse- og sosial som utmerker seg negativt. Regionalt nettverk i Norges Bank 4 publiserte nylig resultatet av sin undersøkelse blant bedriftene i regionene. Bedriftene i region Øst melder om at de forventer uendret vekst i sysselsettingen totalt, men at enkeltnæringer venter lav eller 4 Regionalt nettverk 2014-3, Norges Bank 5
moderat vekst i sysselsettingen fremover. Industrinæringen melder om fall i sysselsettingen. Bedriftene melder om en liten bedring i driftsmarginene fra i fjor, og litt sterkere lønnsomhetsutvikling. Det var dessuten en økning av antallet bedrifter som sier at tilgangen på arbeidskraft er en begrensende faktor for sysselsettingen. På bakgrunn av til dels samstemte markedsundersøkelser forventer NAV Akershus økt sysselsetting ut 2014 og inn i 2015. Tall fra SSB viser at konsumet i befolkningen øker svakt sammen med reallønnsnivået. Dette henger sammen med at gjeldsgraden i norske husholdninger fortsetter å øke, sammen med spareraten. Disse forholdene peker i retning av svak sysselsettingsvekst, også i Akershus. NAV Akershus legger til grunn en økning i sysselsettingen på henholdsvis 1,3 prosent i 2014 og én prosent i 2014. Dette er en nedjustering siden forrige sysselsettingsanslag i november 2013. Talt i antall hoder utgjør dette om lag 3 400 personer i 2014 og 2 600 personer i 2015. Svært konjunkturutsatte næringer Industri: Det er lite tradisjonell industri og få virkelig store industribedrifter i Akershus. De viktigste industrigrenene er næringsmiddelindustri, produksjon av maskiner og utstyr, samt petroleum og kjemisk produksjon. I 2013 sysselsatte industrien i Akershus i overkant av 13 600 personer, og statistikken viser at sysselsettingen ble redusert med 1,2 prosent fra 2012 til 2013. Sysselsettingen i industrinæringen har falt med 16 prosent siden 2009. Det er Asker og Bærum, samt Skedsmo og Nittedal, som har flest sysselsatte innen næringen. Tilsammen sysselsetter de fire kommunene litt mindre enn 60 prosent av de ansatte i industrien i Akershus. Det er i Lørenskog det meste av reduksjonen har funnet sted. Asker på sin side har økt sysselsettingen i næringen, men ikke nok til å heve fylkesutviklingen. Figur 7 Utviklingen i sysselsettingen i industrien. Prognose for 2014 og 2015 Figur 6 Utviklingen i sysselsettingen i Akershus. Prognose for 2014 og 2015 Sysselsettingen i de enkelte næringene For å forenkle omtalen av sysselsettingen i de enkelte næringene har vi, som nevnt tidligere, valgt å konsentrere oss om de ti største næringene i Akershus. Disse påvirkes forskjellig av konjunkturene. Derfor deler vi opp omtalen av sysselsettingen innenfor de enkelte næringene i tre underkapitler. Dette er 1) svært konjunkturutsatte næringer, 2) moderat konjunkturutsatte næringer og 3) lite konjunkturutsatte næringer. Vi begynner med de svært konjunkturutsatte næringene. I 2014 forventer vi en liten reduksjon i sysselsettingen innen næringen på tross av at bedriftene melder om det motsatte. Både i NAVs bedriftsundersøkelse 2014 og i markedsundersøkelsen i høst var det flere industribedrifter som forventet en økning i antall ansatte neste år. I senere tid ser vi imidlertid også andre positive tegn. Det har vært en liten oppgang i omsetningen. Konjunkturstatistikken i SSB melder på sin side om fallende priser på grunn av fallende priser på oljeprodukter. Kontaktene i Regionalt nettverk melder om fall i sysselsettingen. Blandede signaler i industrisektoren gjør at NAV Akershus nedjusterer sysselsettingsanslagene til en reduksjon på 1,5 prosent i 2014. Da vi tror at den økonomiske situasjonen hos Norges handelspartnere vil bedre seg ved utgangen 6
av 2015, som videre vil svekke konkurranseevnen, vil sysselsettingen i industrien fortsette å falle neste år. For 2015 tror vi på en reduksjon på 1,5 prosent. For begge år utgjør dette henholdsvis 160 og 200 personer. Bygg- og anlegg: Bygg- og anleggsnæringen sysselsetter omtrent 18 200 personer i Akershus. Det gjør bygg og anlegg til den sjette største næringen i Akershus målt i antall sysselsatte. Bygg og anlegg er med andre ord en viktig næring i fylket og kjennetegnes av mange små og mellomstore bedrifter. Fra 2012 til 2013 økte sysselsettingen i næringen med 4,6 prosent. Det er mer enn 800 personer. Dette er tegn på at arbeidsmarkedet i Akershus fortsatt går godt, siden bygg og anlegg kan ses på som en katalysator for hele sysselsettingen i fylket. På den annen side er det innen bygg- og anlegg at ledigheten er høyest i Akershus og det lyses ut stadig færre stillinger. Dette er et tegn på at det kan være vanskelig å få rekruttert kvalifisert arbeidskraft. Størsteparten av de ledige innen bygg og anlegg er personer med lav formell utdannelse. Asker og Bærum, Lørenskog, Skedsmo og Ullensaker sysselsetter flest personer i byggog anleggsnæringen. Andelsmessig utgjør de 50 prosent av hele sysselsettingen innen næringen. Men nesten samtlige kommuner har hatt sysselsettingsvekst. Størst vekst var det i Asker, Sørum og Skedsmo. Bygg og anleggsbransjen som helhet har hatt vekst i sysselsettingen siden 2010. Dette henger sammen med at Akershus har store arealer og sterk befolkningsvekst. I NAVs bedriftsundersøkelse for 2014 forventer bygg- og anleggsnæringen en moderat sysselsettingsvekst. Bedriftene var enda mer optimistiske i høstens markedsundersøkelse fra NAV Akershus. Dette stemmer godt med at bedriftene i Regionalt nettverk meldte om moderat veksttakt i bygg- og anleggsnæringen i tredje kvartal, men veksten er også ventet å tilta framover. Produksjonsindeksen økte dessuten med seks prosent fra andre til tredje kvartal, viser tall fra SSB. Samtidig er omsetningsveksten stabil. Figur 8 Utviklingen i sysselsettingen i bygg- og anlegg. Prognose for 2014 og 2015 Samlet gir resultatene grunn til å forvente en økning i sysselsettingen i bygg- og anleggsnæringen. Godt hjulpet av regjeringens satsning på samferdsel forventer NAV Akershus en økning på fem prosent i 2014 og seks prosent i 2015. Det er en økning på litt flere enn 900 personer i 2014 og 1 150 personer i 2015. Teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift: Den tredje største næringen i Akershus er teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift. Det Norske Veritas, Norconsult og Aker Engineering & Technology AS er de største bedriftene innen næringen. Totalt sysselsetter næringen omtrent 20 000 personer, det vil si rundt åtte prosent av alle sysselsatte i Akershus. Disse personene driver med alt fra kjøp og salg av eiendom til advokattjenester, samt forskning og utvikling. Fra 2012 til 2013 gikk sysselsettingen innen næringen opp med 1,5 prosent, tilsvarende 300 personer. Økningen innen næringen skyldes at det har vært god vekst i eiendomsbransjen. Strukturstatistikken for 2013 5 melder dessuten om vekst i alle næringsområdene i bransjen. Det har vært økning i prisindeksene i næringen siden 2010. Nesten alle kommunene i Akershus hadde sysselsettingsvekst i bedrifter innen teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift. Unntaket er Bærum som hadde et fall på nesten to prosent. Veksten ellers i fylket har imidlertid vært så god at tilfellet i Bærum ble mer enn utlignet. Bedriftene i NAVs bedriftsundersøkelse venter markant økt sysselsetting i 2014. Næringen 5 SSB, Foreløpige tall 7
var også blant dem som meldte om størst mangel på arbeidskraft. Dette støttes av bedriftene i høstens markedsundersøkelse fra NAV Akershus. For 2013 og 2014 legger NAV Akershus opp til en økning i sysselsettingen innen teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift på 1,5 prosent i 2014 og 2,5 prosent i 2015. Talt i antall personer utgjør det en økning på 300 personer i 2014 og 400 personer i 2014. Figur 9 Utviklingen i sysselsettingen i teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift. Prognose for 2014 og 2015 Hoveddelen av sysselsettingsveksten fant sted i Vestby, Ås og Ullensaker. Dette henger sammen med mange nyetableringer i disse kommunene. Det er mye som tyder på at bedriftene flytter ut av Oslo på grunn av økte husleiekostnader og plassmangel. Ullensaker med sin nærhet til Gardermoen har hatt vekst innen næringen siden 2009. Figur 10 Utviklingen i sysselsettingen i varehandel og motorvognreparasjoner. Prognose for 2014 og 2015 Moderat konjunkturutsatte næringer Varehandel og motorvognreparasjoner: Dette er den største næringen i Akershus. Varehandel og motorvognreparasjoner sysselsetter nesten 51 200 mennesker i Akershus, og det utgjør i underkant av 20 prosent av den totale sysselsettingen i fylket. Fra 2012 til 2013 økte sysselsettingen i denne næringen med 400 personer. Det tilsvarer en økning på 0,8 prosent. Sysselsettingsveksten har avtatt siden 2011, noe som henger sammen med den svake utviklingen i befolkningens konsum, samt den økte gjeldsog spareraten i befolkningen. På landsbasis, og spesielt i Oslo, er næringen i nedgang. Akershus utvikler seg litt annerledes som følge av befolkningsutviklingen, samt arealutnyttelsen i fylket. Akershus huser en del store aktører innen bransjen. Et femtitalls bedrifter i varehandelen i Akershus har flere enn 100 ansatte. Størst er ASKO som ligger i Vestby. Travel Retail Norway, Würth, IKEA, Rema og COOP er andre store bedrifter i Akershus. I NAVs bedriftsundersøkelse for 2014 melder bedriftene at de venter liten til ingen økning i sysselsettingen. Det er en klar nedgang fra 2013. Samtidig var det i denne næringen behovet for arbeidskraft var størst. I NAVs registre er dessuten «butikkmedarbeider» den hyppigst utlyste stillingen. I NAV Akershus markedsundersøkelse i høst var det dessuten en betydelig overvekt av bedrifter som venter flere ansatte neste år. Kvartalsvis nasjonalregnskap fra SSB viser derimot til at varekonsumet har gått ned, med særlig nedgang i kjøp varige goder, som møbler, hvitevarer og biler. NAV Akershus forventer derfor at sysselsettingen vil øke svakt i 2014 og 2015 sammenliknet med tidligere. I 2014 tror NAV Akershus på en økning på 0,7 prosent og i 2015 på én prosent. Det er henholdsvis 300 og 500 personer. Transport og lagring: Den fjerde største næringen i Akershus er transport og lagring. Næringen kjennetegnes av klart flest transportbedrifter og sysselsetter omtrent 19 700 personer. Det utgjør 7,5 prosent av den totale sysselsettingen i fylket. I Akershus er det SAS og Posten Norge som utgjør de aller største bedriftene innen næringen. 8
Sysselsettingsnivået innen transport og lagring viste sterk vekst i 2010 og i 2011. Fra 2012 var det bråstopp, med påfølgende reduksjon i 2013. Årsaken til dette kan ligge i at post- og distribusjonsvirksomhet har hatt stor nedgang i sysselsettingen, samtidig som lufttransportbedriftene har nedbemannet. Utenlandske lastebiler frakter stadig mer av godstransporten samtidig som det har vært en stabil vekst i innenlandsk transport. sysselsatte innen næringen jobber her. De største bedriftene er Telenor, Accenture og Cisco Systems Norway, alle lokalisert i Bærum. Figur 12 Utviklingen i sysselsettingen i informasjon og kommunikasjon. Prognose for 2014 og 2015 Figur 11 Utviklingen i sysselsettingen i transport og lagring. Prognose for 2014 og 2015 I NAVs bedriftsundersøkelse for 2014 er det klart flere bedrifter som venter økning i sysselsettingen for inneværende år. Resultatene bekreftes både i høstens markedsundersøkelse i NAV Akershus og av NHOs kontakter. NAV Akershus tror likevel at sysselsettingsveksten lar vente på seg. At nesten alle kommunene i Akershus har redusert sysselsetting innen transport og lagringsnæringen tyder på at reduksjonen skyldes strukturelle forhold. NAV Akershus forventer dermed at utviklingen vi har sett innen næringen vil fortsette. I 2014 og 2015 forventer vi en reduksjon i sysselsettingen på én prosent for begge år, det vil si om lag 400 personer samlet. Informasjon og kommunikasjon: Informasjons- og kommunikasjonsnæringen sysselsetter i underkant av 13 700 personer i Akershus. Det tilsvarer om lag fem prosent av den totale sysselsettingen i fylket og gjør næringen til den åttende største. Fra 2012 til 2013 gikk sysselsettingen opp med fire prosent. I 2012 og 2013 meldte næringen om økt omsetning og vekst innen de fleste undergrener. Det forklarer også veksten i sysselsettingen for næringen totalt sett. I Akershus er det Asker og Bærum som sysselsetter flest innen informasjon og kommunikasjon, hele 81 prosent av de I NAVs bedriftsundersøkelse tror flertallet av bedriftene at de vil øke sysselsettingen i 2014. Tendensen er enda sterkere i høstens markedsundersøkelse fra NAV Akershus. Det er liten grunn til å tro at aktiviteten innen næringen vil avta mye med det første. For eksempel vil flere tjenester etter hvert tilbys over internett, både i privat og offentlig sektor. Det betyr imidlertid ikke at vi kan vente en ubrutt vekst i sysselsettingen i framtiden, men det er lite som tyder på en nedgang i sysselsettingen innen næringen på kort sikt. NAV Akershus legger dermed opp til en økning i sysselsettingen innen informasjon og kommunikasjon på to prosent i 2014 og 2,3 prosent i 2015. Det er om lag 300 personer for begge år. Forretningsmessig tjenesteyting: Forretningsmessig tjenesteyting sysselsetter 13 500 personer i Akershus. Det gjør næringen til den niende største. Næringen har hatt god sysselsettingsvekst siden 2011. Det er Asker og Bærum, Ullensaker og Skedsmo som sysselsetter flest innen forretningsmessig tjenesteyting, og til sammen utgjør de 58 prosent av næringens sysselsatte. Foretakene innen forretningsmessig tjenesteyting kjennetegnes av at de tilbyr en rekke tjenester som støtter generelle forretningsområder. Disse tjenestene skiller seg fra tjenestene innen teknisk tjenesteyting ved at hovedformålet ikke er å overføre spesialisert kunnskap. I Akershus er det en del store bedrifter som driver med bemanning og rekruttering, og 9
næringen domineres av dem både i antall og størrelse. I Akershus er det Adecco, Manpower og Frontica Advantage som er de aller største. Figur 13 Utviklingen i sysselsettingen i forretningsmessig tjenesteyting.. Prognose for 2014 og 2015 Fra 2012 til 2013 økte sysselsettingen innen forretningsmessig tjenesteyting med 3,4 prosent. Dette var klart svakere enn de to foregående årene, der sysselsettingen økte med henholdsvis 9,4 og 6,5 prosent. Den største veksten i 2013 fant sted i Bærum, hvor sysselsettingen økte med litt færre enn 300 personer. Den svakere veksten skyldes at det har vært svakere omsetningsvekst enn tidligere. I NAVs bedriftsundersøkelse for 2014 var det forventninger om fortsatt vekst i sysselsettingen. Resultater fra høstens markedsundersøkelse fra NAV Akershus og fra NHO bekrefter dette. Det er dermed grunnlag for å forvente at veksten vil fortsette. NAV Akershus venter en sysselsettingsvekst på to prosent i 2014 og 2015, det er litt færre enn 300 personer for begge år. Lite konjunkturutsatte næringer Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring: Denne næringen er den tiende største i Akershus og sysselsetter omtrent 12 900 personer. Det er om lag fem prosent av den totale sysselsettingen i fylket. De største arbeidsgiverne er Forsvarets Forskningsinstitutt, Romerike politikammer, Follo politistasjon, Ullersmo fengsel og Ila fengsel og forvaringsanstalt. Sysselsettingen i offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring har økt jevnt siden 2009, og i 2013 økte den med litt færre enn 200 personer. Sysselsettingsveksten har skjedd jevnt over alle kommunene med noen få unntak. I Asker og Bærum har sysselsettingen innen næringen på nytt økt etter å ha falt med 144 personer i 2012. I NAVs bedriftsundersøkelse for 2014 er denne næringen blant de minst optimistiske i fylket. Det er flere bedrifter som forventer færre ansatte enn bedrifter som venter økning i sysselsetting i 2014. I NAV Akershus egen markedsundersøkelse i høst melder bedriftene om bedrede utsikter. Hele 45 prosent venter oppgang i sysselsettingen i 2015. Figur 14 Utviklingen i sysselsettingen i offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring. Prognose for 2014 og 2015 I statsbudsjettet for 2015 er spesielt politiet foreslått styrket med 350 nye stillinger og tilsvarende antall politistudenter. Kommunene har fått økte frie midler og en del kommunale tjenester er nevnt i egne satsninger. NAV Akershus forventer dermed en moderat økning i sysselsettingen på over 200 personer i både 2014 og i 2015. Det er en økning på henholdsvis 1,7 og 1,8 prosent. Undervisning: Undervisningssektoren er den femte største næringen i Akershus. I 2013 sysselsatte næringen litt færre enn 19 000 personer. Det tilsvarte en økning fra 2012 på 2,2 prosent, eller over 400 personer. Den forholdsvis høye veksten har kommet etter et år med svært lav økning i antallet sysselsatte. Fra 2011 til 2012 var det faktisk en ganske stor reduksjon i sysselsettingen i undervisningssektoren i Asker og Bærum. Begge disse kommunene hadde imidlertid en mye større vekst i 2013, som mer enn utlignet reduksjonen året før. 10
Det største foretaket innen undervisningssektoren i Akershus er Universitetet for miljø og biovitenskap som ligger i Ås kommune. I NAVs bedriftsundersøkelse for 2014 var det en overvekt av bedrifter som ventet reduksjon i sysselsettingen i 2014. Differansen mellom andel foretak som venter vekst og foretak som venter reduksjon er på - 8 prosentpoeng. Det er med andre ord en klar overvekt av bedrifter som planlegger å redusere bemanningen i løpet av året. På den annen side må vi ta i betraktning at regjeringen igjen har fremmet kunnskapsområdet som et av sine hovedsatsninger, der videreutdanning av lærere igjen er nevnt spesielt. på Lørenskog. Nesten 70 prosent av veksten fant sted her. I Akershus er det to store sykehus som skiller seg ut i bedriftsmassen innen helse- og sosialtjenester; Bærum sykehus i Bærum og AHUS på Lørenskog. Men det er flere store sykehus i Akershus. Blakstad sykehus ligger i Asker kommune, og på Nesodden ligger Sunnaas sykehus. Næringen preges også av mange små bedrifter, da barnehagene og skolefritidsordningene hører til her. Figur 16 Utviklingen i sysselsettingen i undervisning. Prognose for 2014 og 2015 Figur 15 Utviklingen i sysselsettingen i helse- og sosialtjenester. Prognose for 2014 og 2015 I NAV Akershus ser vi at nivået på ledige undervisningsstillinger fortsatt er på et godt nivå, selv om det er en reduksjon sammenlignet med tidligere år. Det er dessuten blitt en større mismatch i forholdet mellom tilbud og etterspørsel, og det er noe utfordrende å finne kvalifisert arbeidskraft. NAV Akershus forventer derfor en økning i sysselsettingen i 2014 som er noe lavere enn veksten i 2013. Det betyr at vi forventer at sysselsettingen vil øke med 1,5 i 2014 og 2015, eller om lag 280 personer i begge år. Helse- og sosialtjenester: Helse- og sosialtjenester er den nest største næringen i Akershus. Her er omtrent 40 400 mennesker sysselsatt. Det er det samme som 19 prosent av den totale sysselsettingen i fylket. Fra 2012 til 2013 gikk sysselsettingen innen næringen opp med 2,1 prosent. Det er så mye som 1 060 personer. Sysselsettingsveksten innen helse- og sosialtjenesten skjedde i hovedsak i Asker og I NAVs bedriftsundersøkelse for 2014 var foretakene i helse- og sosialtjenestene ganske positive til sysselsettingen i 2014. Dette bildet er snudd i NAV Akershus markedsundersøkelse i november, noe som støttes av NHOs kontakter. Dette stemmer dårlig med veksten i utlysningene i sykehussektoren og på barnehageområdet. Det kan tyde på en betydelig stramhet i arbeidsmarkedet i helse- og sosialsektoren. Statsbudsjettet skal imidlertid styrke helseområdet betraktelig. I dette ligger det både effektivisering, vekst i frie midler til kommunene og midler som skal øke aktiviteten på utvalgte områder. Regjeringen ønsker dessuten å utdanne flere pedagoger til barnehagene for å øke kvaliteten. NAV Akershus forventer dermed at sysselsettingen innen helse- og sosialtjenester vil øke i 2014 og 2015, men ikke like mye som i 2013. Det betyr at veksten vil være omtrent 1,6 prosent i 2014 og 1,2 prosent i 2015. Det er henholdsvis 800 og 600 personer. Arbeidsledigheten i Akershus Siden finanskrisen har det vært en kraftig økning i sysselsettingen både i Akershus og i landet generelt. I motsetning til for landet for 11
øvrig melder NHO 6 at sysselsettingen i Akershus har vokst i moderat tempo det siste kvartalet og at veksten har vært sterkere enn forventet tidligere i år. Sysselsettingsveksten har altså tiltatt noe, og man forventer omlag samme veksttakt fremover. Eksportindustrien forventer ganske markert produksjonsvekst det neste halve året, og de andre næringene melder om svak til noe økt veksttakt framover, melder NHO. Figur 17 Prognose over sesongjustert og faktisk ledighetsutvikling i Akershus Ledigheten i Akershus for 2014 tyder på et årsgjennomsnitt på 2,5 prosent eller om lag 7 700 personer. Det er lavere enn vi mente å forutse forrige høst. Ledighetsutviklingen må ses i sammenheng med utviklingen i arbeidsstyrken og yrkesdeltakelsen, samt utviklingen i sysselsettingen. Som nevnt forventer NAV Akershus at arbeidsstyrken og sysselsettingen i fylket vil øke i prognoseperioden, men at yrkesdeltakelsen vil synke på grunn av den sterke befolkningsveksten. Arbeidsstyrkeveksten vil bli sterkere enn sysselsettingsveksten, hvilket betyr at vi vil få et overskudd av arbeidskraft. Dette materialiserer seg i økt ledighet. Betingelsene over tatt i betraktning forventer NAV Akershus en svak økning i ledigheten i prognoseperioden. Som årsgjennomsnitt for 2015 forventer vi en ledighet på rundt 8 100 personer, som utgjør 2,6 prosent av arbeidsstyrken. Vurdering av fjorårets anslag I fjorårets prognose anslo NAV Akershus en gjennomsnittlig ledighet for 2013 på 7 010 personer. Det er det samme som 2,4 prosent av beregnet arbeidsstyrke. Anslaget var marginalt for høyt både i antall personer og i prosent av arbeidsstyrken. Gjennomsnittsledigheten i 2013 ble 6 976 personer, som utgjør 2,3 prosent av arbeidsstyrken. Avviket utgjør 34 personer. Ledigheten i Akershus ble marginalt lavere for året under ett enn det vi anslo. Vi forventet et gjennomsnitt for året på 7 872 personer, mens det faktiske antallet ser ut til å ende på omtrent 7 700 personer, eller 2,5 prosent av arbeidsstyrken. Det vil si at vi har vurdert etterspørselssiden av arbeidsmarkedet godt, da veksten i tilbudet på arbeidskraft i form av ledige arbeidssøkere til dels har blitt møtt av vekst i sysselsettingen. Anslagene på befolkningsveksten var noe forsiktige, da veksten har vært sterkere enn antatt. Vi ventet en økning på 1,4 prosent, men endte med en vekst på 1,7 prosent. Befolkningen ved inngangen til 2014 utgjorde 575 757 personer, en differanse på 1 264 personer i forhold til anslaget. Prognosen for arbeidsstyrken var svært optimistisk. Vi forventet en økning på 2,0 prosent, mens den i stedet ble på 1,2 prosent. Det er rimelig å anta at den reduserte innvandringsveksten er blant hovedårsakene til den lavere arbeidsstyrkeveksten. Vi er godt fornøyd med forventningene til sysselsettingsveksten i 2013. NAV Akershus ventet en vekst på 1,5 prosent, og anslaget avvek fra den registrerte sysselsettingen med 68 personer. Sysselsettingsnivået bestemmes på kort sikt av den aggregerte etterspørselen i økonomien. Vi har nedjustert anslaget for inneværende år fra 1,5 til 1,3 prosent, da mye tyder på at vi overvurderte vekstimpulsene i økonomien i fjorårets anslag. Det ser ut til at konjunkturoppgangen lar vente på seg, og toneangivende prognosemiljøer venter et moderat omslag i økonomien fra 2016. 6 Regionalt nettverk 2014-3, Norges Bank 12
Appendix 2013 2014 2015 (P) Total befolkning 566 399 575 757 585 090 Befolkning 15-74 år 418 056 425 403 432 635 Arbeidsstyrken 301 774 305 489 308 477 Nettoutpendling* 36 235 34 901 35 657 Tot al sysselset t ing* 260 652 264 040 266 681 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 2 494 2 444 2 420 05-09 Bergverksdrift og utvinning 3 695 3 954 4 309 10-33 Industri 13 667 13 503 13 300 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 1 592 1 576 1 560 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 18 218 19 129 20 277 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 51 258 51 617 52 133 49-53 Transport og lagring 19 670 19 473 19 279 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 7 906 7 882 7 859 58-63 Informasjon og kommunikasjon 13 651 13 924 14 244 64-66 Finansiering og forsikring 3 588 3 606 3 642 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 19 985 20 185 20 387 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 13 582 13 854 14 131 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 12 900 13 119 13 355 85 Undervisning 18 671 18 951 19 235 86-88 Helse- og sosialtjenester 50 370 51 176 51 790 90-99 Personlig tjenesteyting 7 844 7 962 8 081 00 Uoppgitt 1 561 1 686 679 Ledighet* 6976 7727 8124 Kilde: Statistisk sentralbyrå og NAV *Prognose for 2014 og 2015 2013 2014 2015 (P) Total befolkning 1,8 % 1,7 % 1,6 % Befolkning 15-74 år 2,0 % 1,8 % 1,7 % Arbeidsstyrken 2,3 % 1,2 % 1,3 % Nettoutpendling* 0,5 % -3,7 % 2,2 % Tot al sysselset t ing* 1,5 % 1,3 % 1,0 % 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske -2,3 % -2,0 % -1,0 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 10,7 % 7,0 % 9,0 % 10-33 Industri -1,2 % -1,2 % -1,5 % 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon -2,1 % -1,0 % -1,0 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 4,6 % 5,0 % 6,0 % 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 0,8 % 0,7 % 1,0 % 49-53 Transport og lagring -2,0 % -1,0 % -1,0 % 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet -0,5 % -0,3 % -0,3 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 4,0 % 2,0 % 2,3 % 64-66 Finansiering og forsikring -2,1 % 0,5 % 1,0 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 1,5 % 1,0 % 1,0 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 3,4 % 2,0 % 2,0 % 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 1,5 % 1,7 % 1,8 % 85 Undervisning 2,2 % 1,5 % 1,5 % 86-88 Helse- og sosialtjenester 2,1 % 1,6 % 1,2 % 90-99 Personlig tjenesteyting 1,7 % 1,5 % 1,5 % 00 Uoppgitt -3 % 8 % -60 % Ledighet* 2,3 % 2,5 % 2,6 % Kilde: Statistisk sentralbyrå og NAV *Prognose for 2014 og 2015 13
2014 Måned Antall ledige Prosent av arbeidsstyrken 2015 (P) Måned Antall ledige Prosent av arbeidsstyrken Januar 7874 2,6 % Januar 8478 2,7 % Februar 7871 2,6 % Februar 8348 2,7 % Mars 7868 2,6 % Mars 8322 2,7 % April 7390 2,4 % April 8222 2,7 % Mai 7326 2,4 % Mai 7819 2,5 % Juni 7438 2,4 % Juni 7708 2,5 % Juli 8161 2,7 % Juli 8465 2,7 % August 8176 2,7 % August 8400 2,7 % September 7758 2,5 % September 8005 2,6 % Oktober 7658 2,5 % Oktober 7921 2,6 % November 7521 2,5 % November 7871 2,5 % Desember* 7678 2,5 % Desember 7926 2,6 % Årsgjennomsnitt 7727 2,5 % Årsgjennomsnitt 8124 2,6 % Kilde: NAV *Prognose for desember Kilde: NAV 14
Figurliste Figur 1 Sysselsatte på korttidsopphold i Akershus. Gjennomsnittlig antall personer 4.kvartal 2010 2013 Figur 2 Prosentvis endring i folkemengden fra året før. Akershus per 1. januar 2005-2015 Figur 3 Utviklingen i yrkesdeltagelse og arbeidsstyrke i Akershus Figur 4 Netto utpendling fra Akershus. Antall arbeidstakere og prosentvis endring fra året før Figur 5 Næringsstrukturen i Akershus. Antall sysselsatte 2013 Figur 6 Utviklingen i sysselsettingen i Akershus. Prognose for 2014 og 2015 Figur 7 Utviklingen i sysselsettingen i industrien. Prognose for 2014 og 2015 Figur 8 Utviklingen i sysselsettingen i bygg- og anlegg. Prognose for 2014 og 2015 Figur 9 Utviklingen i sysselsettingen i teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift. Prognose for 2014 og 2015 Figur 10 Utviklingen i sysselsettingen i varehandel og motorvognreparasjoner. Prognose for 2014 og 2015 Figur 11 Utviklingen i sysselsettingen i transport og lagring. Prognose for 2014 og 2015 Figur 12 Utviklingen i sysselsettingen i informasjon og kommunikasjon. Prognose for 2014 og 2015 Figur 13 Utviklingen i sysselsettingen i forretningsmessig tjenesteyting. Prognose for 2014 og 2015 Figur 14 Utviklingen i sysselsettingen i offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring. Prognose for 2014 og 2015 Figur 15 Utviklingen i sysselsettingen i helse- og sosialtjenester. Prognose for 2014 og 2015 Figur 16 Utviklingen i sysselsettingen i undervisning. Prognose for 2014 og 2015 Figur 17 Prognose over sesongjustert og faktisk ledighetsutvikling i Akershus 15