Utviklingen på. arbeidsmarkedet. i Akershus NAV Akershus

Transkript

1 Utviklingen på arbeidsmarkedet i Akershus NAV Akershus

2 Innhold Oppsummering... 1 Innledning... 2 Tilbudet av arbeidskraft i Akershus... 2 Arbeidsstyrken og yrkesdeltakelsen... 3 Tilpasningen på arbeidsmarkedet... 4 Pendling... 4 Stramhetsvurdering... 4 Etterspørselen etter arbeidskraft i Akershus... 5 Næringsstrukturen i Akershus... 5 Den totale sysselsettingen... 5 Sysselsettingen i de enkelte næringene... 6 Svært konjunkturutsatte næringer... 6 Moderat konjunkturutsatte næringer... 8 Lite konjunkturutsatte næringer Arbeidsledigheten i Akershus Vurdering av fjorårets anslag Figurliste Appendix Illustrasjonsfoto: Espen Rosenquist

3 Oppsummering De store prognosemiljøene forventer svak vekst i Norge i 2015 og Forventningene er at det snur i andre halvdel av Norge er inne i en lavkonjunktur på grunn av det kraftige oljeprisfallet. Globalt kutter oljeprodusenter til havs i investeringene, og dette rammer norske leverandører hardt. De hadde planlagt for nedgang i etterspørsel fra norsk sokkel ved at det utenlandske markedet skulle delvis overta, men når all oljeproduksjon til havs rammes, blir oljekrisen sterkere og bråere for norske leverandører. 1 En annen effekt av den lave oljeprisen er svakere krone. Dette gjør norsk produksjon mer konkurransedyktig både i hjemmemarkedet og internasjonalt. I løpet av året har det kommet et langt større antall flyktninger enn forventet. Håndteringen av dem krever offentlig ressursbruk. En god del av ressursene vil tas fra andre deler av statsbudsjettet, men resten vil føre til økt offentlig forbruk og dermed økt økonomisk stimulans. Våre handelspartnere har ulik utvikling. Den europeiske sentralbanken stimulerer fortsatt økonomien og virker som garantist for europeisk gjeld. Men i Sverige, Danmark, Tyskland og Storbritannia ser veksten ut til å tilta litt. Amerikansk økonomi har vokst i lengre tid, men ikke kraftig. I Kina vokser økonomien saktere, og det stilles stadig spørsmål om den kinesiske økonomien er en boble eller om det er reell vekst. Norge som råvareprodusent vil rammes relativt hardt av en kinesisk sprekk. NAV Akershus legger an til fortsatt vekst i sysselsettingen framover. Veksten neste år vil ligge rundt 0,9 prosent eller om lag 2440 personer. NAV Akershus forventer at befolkningen vil øke med 1,2 prosent i 2016, en lavere veksttakt enn vi har sett de siste årene. Vi begrunner dette i fortsatt innenlands flytting, fødselsoverskudd og noe lavere innvandring fra land utenfor Norge grunnet bedret økonomisk situasjon i flere av våre naboland. Ved inngangen til 2016 forventer vi at befolkningen i Akershus vil utgjøre personer. NAV Akershus mener at arbeidsstyrken i fylket vil øke ved inngangen til 2016, men ikke like sterkt som befolkningen. Fortsatt arbeidsinnvandring, særlig fra landene i Øst-Europa, vil bidra til veksten. I sum forventer NAV Akershus at arbeidsstyrken vil øke til personer, en vekst på 1,1 prosent. Dette er en lavere vekst enn foregående år. NAV Akershus venter at yrkesdeltakelsen neste år vil ligge på samme nivå, 71,5 prosent. Det er en svært marginal økning på 0,03 prosent. Akershus er et av fylkene i landet med flest pendlere, og den sterke veksten i boligigangsettingstakten i fylket tilsier at dette vil fortsette. Vi forventer en økning i nettoutpendlingen for inneværende år og en reduksjon i løpet av Det vil si at nettoutpendlingen på slutten av neste år vil ligge på om lag personer. Ledigheten i fylket ligger på 2,4 prosent eller 7547 personer for november NAV Akershus forventer en økning i antallet ledige personer framover. Som årsgjennomsnitt regner vi med en ledighet på 2,6 prosent av arbeidsstyrken i år. Det er en økning fra 2014 på 0,1 prosentpoeng eller rundt 293 personer. For 2016 venter vi en ytterligere økning i ledigheten, slik at vi som gjennomsnitt for året får en ledighet på 2,7 prosent av arbeidsstyrken. Det er en økning på knappe 300 personer. NAV Akershus vurderer arbeidsmarkedet i fylket som noe strammere totalt sett enn på samme tid i fjor, men det varierer kraftig mellom ulike næringer. Dette gir seg utslag i at arbeidsledige med visse yrkesønsker opplever problemer med å finne seg jobb, og arbeidsgivere innenfor enkelte næringer får problemer med å rekruttere ansatte med relevant kompetanse. 1 «Økonomisk oversikt: September 2015», Nordea s 20 1

4 Innledning Hvert år utarbeider NAV Akershus en prognose for arbeidsmarkedet i fylket inneværende og neste år. I denne prognosen vurderes arbeidsmarkedets utvikling i 2015 og Arbeidskrafttilbudet, den næringsvise utviklingen og andre faktorer som virker bestemmende for sysselsettingen i Akershus, beskrives i første del av rapporten. Deretter drøftes tilpasningen i arbeidsmarkedet ved å se på utviklingen i arbeidsledigheten. I arbeidet med prognosen har NAV Akershus benyttet NAVs egne statistikker på registrert ledighet og tiltaksnivå. Vi støtter oss også på statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), sysselsettingsstatistikk og Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Statistikker og prognoser fra Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Nordea, Revidert nasjonalbudsjett og Norges Bank for 2015 og 2016 benyttes også. Tilbudet av arbeidskraft i Akershus Arbeidskrafttilbudet innen et fylke er definert som summen av alle som er sysselsatt og alle som søker seg sysselsatt, som er bosatt i fylket. Til sammen utgjør disse to arbeidsstyrken. Siden arbeidsstyrken er definert ut fra personers bosted, vil det ikke være samsvar mellom tilbudet av arbeidskraft og arbeidsstyrken i fylket. Differansen skyldes at personer pendler mellom fylker. Tilbudet av arbeidskraft i Akershus er derfor lik arbeidsstyrken i fylket vårt pluss nettoinnpendling fra andre fylker. Typisk for Akershus er imidlertid en stor nettoutpendling på grunn av nærheten til Oslo, som har den suverent største innpendlerandelen i landet. Figur 1 Sysselsatte på korttidsopphold i Akershus. Gjennomsnittlig antall personer 4.kvartal fremdeles at Akershus har hatt dobbelt så stor økning av ikke bosatte arbeidstakere fra EU-land i Øst-Europa som landet ellers, noe som trolig skyldes den særlig høye byggetakten i fylket. Boligigangsettingen i Akershus er sterkt økende 2, og vi hadde den sterkeste boligveksten i landet forrige år med 65 prosent mot 20 prosent for landet. Det gjennomsnittlige antallet sysselsatte i Akershus på korttidsopphold var i overkant av personer 4. kvartal januar 2015 trådte det nye regelverket for uføretrygd, som har gjort det enklere å kombinere lønnet arbeid med trygd, i kraft. Vi forventet en viss tilstrømning av nye arbeidssøkere som følge av dette, men det ser ikke ut som denne arbeidskraftreserven har blitt utnyttet i særlig grad i løpet av året som har gått. Befolkningsutviklingen Figur 2 Prosentvis endring i folkemengden fra året før. Akershus per 1. januar Sysselsatte på korttidsopphold, det vil si personer som jobber i landet men ikke er folkeregistrert her, er også en vesentlig del av arbeidstilbudet. Ved slutten av fjoråret hadde antallet sysselsatte på korttidsopphold i Akershus steget med fem prosent siden samme tid i fjor, mot 15 prosent endring ett år før. Den store økningen i lønnstakere ikke registrert bosatt i Akershus som vi har sett de to foregående årene er dermed betraktelig redusert, slik at økningen for fylket nå er noe under nivået for landet. Likevel ser vi 2 Befolkningen i Akershus er fortsatt i sterk vekst, selv om SSB med sitt mellomalternativ 2

5 ikke forventer at veksten vil være like sterk neste år. Sammen med Oslo og Rogaland har fylket i lengre tid hatt sterkest befolkningsvekst i landet, og SSB mener denne utviklingen vil fortsette, om enn i noe lavere takt. Veksttakten har siden 2009 ligget på 1,7 prosent årlig, med en topp i 2012 og NAV Akershus forventer at økningen i befolkningen fortsetter, men at veksttakten blir noe redusert, slik det skisseres i SSBs mellomalternativ 4. Gitt sysselsettingsforventninger og tilhørende flyttemønster forventer vi at befolkningen i Akershus øker med 1,2 prosent fram mot Befolkningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at folkemengden i Akershus ved inngangen til 2015 var på personer. En økning som angitt ovenfor vil derfor tilsi en befolkning på personer ved inngangen til Nettotilveksten skyldes et fødselsoverskudd i fylket, men i hovedsak tilflytting i form av innenlands flytting og innvandring fra land utenfor Norge. Det gode arbeidsmarkedet i Akershus, sammen med utviklingen i Europa, tilsier at innvandringen fra Øst- og Sør- Europa vil fortsette framover, men i noe lavere tempo. SSB forventer positiv nettoinnvandring uansett hvilket av deres framskrivningsalternativer som legges til grunn. Nærheten til Oslo gir seg utslag i spesielle utviklingstrekk for Akershus. Det stramme boligmarkedet i hovedstaden gjør at flere flytter til Akershus, og alt tilsier at denne trenden vil fortsette. Ifølge Boligprodusentenes Forening 5 har Akershus en årstakt på boligbyggingen som ligger godt over estimert boligbehov framover, mens den lave byggetakten i Oslo fremdeles er kritisk. Det vil i sin tur gjøre det enda mer attraktivt å bo i Akershus og jobbe i Oslo. etter all sannsynlighet fortsette. Sammen med økt innenlandsk flytting grunnet strammere arbeids- og boligmarked i landet forøvrig, vil dette bidra til en ytterligere økning av befolkningen i Akershus i prognoseperioden. Arbeidsstyrken og yrkesdeltakelsen Arbeidsstyrken i Akershus er definert som den yrkesaktive delen av befolkningen i alderen 15 til 74 år. Den omfatter både sysselsatte og arbeidssøkere. Endringer i arbeidsstyrken kan skyldes både befolkningsendringer og endringer i yrkesdeltakelse. I befolkningen er det alltid personer som går inn og ut av arbeidsstyrken av ulike årsaker, som for eksempel utdanning eller pensjon. Variasjonen i yrkesdeltakelse følger til en viss grad konjunkturene. I oppgangstider vil flere søke seg ut i arbeidslivet og yrkesdeltakelsen stiger. Tilsvarende vil yrkesdeltakelsen kunne gå noe ned i nedgangstider. Ifølge Kvartalsvis nasjonalregnskap fra SSB er det fremdeles vekst i sysselsettingen, selv om veksten har vært betydelig lavere siden 4. kvartal Mye tyder imidlertid på at den vil ta seg opp igjen og at vi vil se en moderat konjunkturoppgang mot slutten av prognoseperioden. SSB og Norges Bank venter at styringsrenta blir uendret, eller lavere, ut neste år og at pengemarkedsrenta vil ligge på et fortsatt lavt nivå. Sammen med realinntektsvekst, forventet privat konsumvekst og noe økt eksport, vil dette føre til videre sysselsettingsvekst neste år. Figur 3 Utviklingen i yrkesdeltagelse og arbeidsstyrke i Akershus Trenden med tilflytting, særlig av barnefamilier i etableringsfasen, vil derfor 3 Befolkningsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) 4 Statistisk Sentralbyrå framskriver befolkningsendringer i ni alternativer der hvert alternativ beskrives ved fire bokstaver i følgende rekkefølge: fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. M = middels, L = lav og H = høy. MMMM (mellomalternativet) er deres hovedalternativ. 5 Selv om arbeidsstyrken har økt mye de siste årene, falt yrkesdeltakelsen i Akershus i Vi venter en svært marginal økning 3

6 framover, slik at yrkesdeltakelsen vil holde seg på 71,5 prosent. NAV Akershus mener at arbeidsstyrken i fylket vil øke til personer ved inngangen til Det er en vekst fra året før på 1,1 prosent og varsler en noe lavere veksttakt enn forrige år. Tilpasningen på arbeidsmarkedet Tilpasning på arbeidsmarkedet handler om forholdet mellom tilbud av stillinger og etterspørsel etter arbeidskraft. Et element i dette er også om bedriftene får tak i arbeidskraft med den kompetansen de ønsker. Pendling Pendling er et viktig element for å skape balanse mellom tilbud og etterspørsel i et velfungerende arbeidsmarked, og Akershus er et av fylkene i landet med flest pendlere. Vi har den klart største utpendlerandelen i landet, og hovedårsaken til dette er nærheten til hovedstaden. Pendlermønsteret i fylket har vært likt over flere år. Om lag 40 prosent av de bosatte pendler ut av fylket, mens 30 prosent av de som arbeider i fylket pendler inn fra nærliggende områder som Oslo og nærliggende østfoldkommuner. Det er også betydelig pendling mellom de ulike kommunene innad i fylket. Figur 4 Netto utpendling fra Akershus. Antall arbeidstakere og prosentvis endring fra året før Vi forventer at nettoutpendlingen går noe opp inneværende år, til om lag personer og noe ned i 2016, til personer. Dette skyldes den lave sysselsettingsveksten og tilhørende ledighetsvekst i nærliggende områder på Østlandet. Stramhetsvurdering Stramheten i arbeidsmarkedet er et mål på mangelen på arbeidskraft. Stramheten er definert som forholdet mellom antall personer som er sysselsatt og antall personer virksomhetene oppgir at de mangler. Et høyt forholdstall antyder at arbeidsmarkedet er stramt, noe som isolert sett indikerer problemer med å rekruttere arbeidskraft for bedriftene. Generelt påvirkes stramheten i arbeidsmarkedet på kort sikt av konjunkturene og på lengre sikt av demografien. Akershus har en «ung» befolkning og har fått økt tilgang på arbeidskraft gjennom til dels kraftig innvandring fra landene i Øst- og Sør-Europa. NAV Akershus egen markedsundersøkelse nå i høst gir en indikasjon på stramheten i arbeidsmarkedet per nå. Ifølge denne oppfatter bedriftene i Akershus arbeidsmarkedet som noe strammere enn på samme tid i fjor. Blant de 237 bedriftene i NAV Akershus markedsundersøkelse som svarer at de har hatt rekrutteringsproblemer, 6 oppgir 52 prosent å ha ansatt personer med annen eller lavere formell kompetanse, mens 48 prosent oppgir at de valgte ikke å ansette noen. Det er følgelig en høyere andel bedrifter i år enn i fjor som oppgir at de har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse, mens andelen som oppgir at de valgte ikke å ansette noen er tilsvarende lavere. NAV Akershus tolker dette som et tegn på et noe strammere arbeidsmarked, der arbeidsgiverne ikke forventer å finne den kompetansen de ønsker og derfor ikke lyser ut stillinger på nytt ved få kvalifiserte søkere. Dette bildet støttes av kommentarer fra arbeidsgiverne i fritekstfeltet i undersøkelsen. Av 50 bedrifter innen helse- og sosialtjeneste som har svart på NAV Akershus markedsundersøkelse, har hele 76 prosent svart at de ikke fikk kvalifiserte søkere til utlyste stillinger og måtte ansette noen med andre eller lavere kvalifikasjoner. Innen undervisning svarer 78 prosent av bedriftene det samme. 6 Rekrutteringsproblemer defineres her som at man aktivt har forsøkt å rekruttere ny(e) medarbeider(e) ved å lyse ut stilling, headhunte eller lignende. 4

7 Etterspørselen etter arbeidskraft i Akershus Etterspørselen etter arbeidskraft er forstått som summen av arbeidsgivernes behov for arbeidskraft i bedriftene. Etterspørselen i et fylke eller i en næring måles i antallet sysselsatte, og den årlige veksten i denne. Det er mange forhold som påvirker etterspørselen, derfor følger vi nøye med på de økonomiske konjunkturene og de makroøkonomiske hovedstørrelsene som rente, kronekurs etc slik de er beskrevet i nasjonalregnskapet. De ulike næringene påvirkes dessuten forskjellig, så om det går godt i én næring går det ikke nødvendigvis like godt i en annen. Utviklingen i de ulike næringene blir beskrevet mer utførlig i de kommende kapitlene. Næringsstrukturen i Akershus Næringsstrukturen i Akershus er i hovedsak preget av to næringer. Figuren under viser at varehandel og motorvognreparasjoner og helse- og sosialtjenester sysselsetter til sammen 39 prosent av alle arbeidstakere som bor i Akershus. Andelen har holdt seg meget stabil over årene. Figur 5 Næringsstrukturen i Akershus. Antall sysselsatte 2014 I omtalen av sysselsettingen i Akershus prioriterer vi de ti største næringene i fylket. Disse omtaler vi i underpunktene svært konjunkturutsatte næringer, moderat konjunkturutsatte næringer og lite konjunkturutsatte næringer. Først skal vi se på utviklingen i sysselsettingen i Akershus uavhengig av næring. Den totale sysselsettingen NAV Akershus støtter seg på en rekke eksterne kilder i vurderingen av sysselsettingen i fylket. Vi har også et blikk på NAVs egen utvalgsundersøkelse blant bedrifter i Akershus tidligere i vår (NAVs bedriftsundersøkelse 2015). I år som i fjor har NAV Akershus gjennomført en egen markedsundersøkelse blant bedriftene i fylket i november, som kaster lys over bedriftenes forventninger til sysselsettingen for inneværende år og for neste år. NAVs bedriftsundersøkelse for 2015 meldte om at Akershusbedriftene hadde de mest positive markedsforventningene for neste år. Differansen mellom de bedriftene som forventet økt sysselsetting kontra de som forventet færre er på 18 prosent. NAVs bedriftsundersøkelse gjennomføres i alle landets fylker, og datainnsamlingen foregår på våren. I løpet av året har utviklingen i oljekrisen endret forholdene på arbeidsmarkedet, og vi hadde derfor grunn til å tro at bildet ville være endret nå. Derfor gjennomførte vi en egen markedsundersøkelse med tilsvarende spørsmålssett.. Denne viser at bedriftene i Akershus fremdeles har forholdsvis positive framtidsutsikter, selv om de store bedriftene i større grad forventer nedbemanning. Undersøkelsen vurderer også stramheten i arbeidsmarkedet, altså hvor vanskelig bedriftene har for å finne kvalifisert arbeidskraft. Det siste året er det blitt strammere arbeidsmarked i Akershus, noe som fortsetter trenden fra foregående år. NHO gjør tilsvarende undersøkelser blant sine medlemmer, og de melder om redusert stramhet for landet. Denne forskjellen kan forklares ved at NHO-bedriftene er private bedrifter og at Akershus har en svært stor andel offentlige arbeidsplasser. Kollapsen i oljeprisen påvirker arbeidsmarkedet i Akershus, skjønt det har både positive og negative konsekvenser. Næringsstrukturen i Akershus er variert og regnet som motstandsdyktig mot dårlige tider. I dårlige tider flytter bedrifter ut fra Oslo og til Akershus. Her er det nær tilgang til markedet og langt lavere husleie. På den andre siden er vi mer oljeavhengige enn antatt, da 13 prosent av jobbene i fylket er relatert til oljenæring. Dette er ikke så umiddelbart synlig, da de i hovedsak er 5

8 indirekte. 7 Det betyr at arbeidstakerne ikke direkte jobber med å pumpe olje fra bakken, men hjelper dem som gjør det. Vi har observert en økning i nye ledige, men siden kompetansen deres er etterspurt, har mange raskt funnet jobb igjen. Andelen bedrifter som ikke har kunnet utvide grunnet kompetansemangel har sunket. Når disse personene blir ansatt fører til det til at prosjekter som ikke kunne starte tidligere nå kan komme i gang. Ved en slik prosjektstart vil det ansettes flere enn de som innehar kompetansen som blir etterspurt. Spørsmålet er om etterspørselen er stor nok til å ansette alle som mister jobben. På landsbasis er det tegn til at stramheten reduseres, men NAV Akershus markedsundersøkelse viser at det er et stramt arbeidsmarked i Akershus. Men hvis markedet mettes av oljekompetanse vil ledigheten øke raskere. Det er en dreining fra permitteringer til oppsigelser hittil i år sammenlignet med i fjor. I fjor ble 1252 permittert, mot 252 i år. 8 For oppsigelser er tilsvarende tall 1663 i 2014 og 2023 i Markedssituasjonen er åpenbart forverret, og det er bransjene finansiering og forsikring, varehandel og helse- og sosial som utmerker seg negativt. Bergverksdrift og utvinning er overraskende positive. Regionalt nettverk i Norges Bank har publisert en undersøkelse blant bedriftene i regionene. Bedriftene i region Øst melder om at de forventer uendret vekst i sysselsettingen totalt, men sysselsettingsvekst i bygg og anlegg og kommune og sykehussektoren. Oljeleverandørene melder om fall i sysselsettingen. 9 NAV Akershus forventer økt sysselsetting i 2015 og 2016, henholdsvis 0,6 prosent eller 1600 personer i 2015 og 0,9 prosent eller 2450 personer i Dette er en nedjustering siden forrige sysselsettingsanslag i november Blomgren, A; Quale, C, m.fl. «Industribyggerne 2015: En kartlegging av sysselsetting i norsk petroleums relatert virksomheter, med særskilt fokus på leverandørbedriftene eksportsysselsetting», (Stavanger: IRIS, 2015) 8 Har fjernet et varsel på 5000 i forbindelse med en streik. 9 Norges bank regionalt nettverk nr. 3 Figur 6 Utviklingen i sysselsettingen i Akershus. Prognose for 2015 og 2016 Sysselsettingen i de enkelte næringene For å forenkle omtalen av sysselsettingen i de enkelte næringene har vi, som nevnt tidligere, valgt å konsentrere oss om de ti største næringene i Akershus. Disse påvirkes ulikt av konjunkturene. Derfor deler vi opp omtalen av sysselsettingen innenfor de enkelte næringene i tre underkapitler. Dette er 1) svært konjunkturutsatte næringer, 2) moderat konjunkturutsatte næringer og 3) lite konjunkturutsatte næringer. Vi begynner med de svært konjunkturutsatte næringene. Svært konjunkturutsatte næringer Industri: Det er lite tradisjonell industri og få virkelig store industribedrifter i Akershus. De viktigste industrigrenene er næringsmiddelindustri, produksjon av maskiner og utstyr, samt petroleum og kjemisk produksjon. I 2014 sysselsatte industrien i Akershus i overkant av personer, og sysselsettingen økte med 7,32 prosent fra 2013 til Sysselsettingen i industrinæringen har økt med 2 prosent siden Litt mindre enn 60 prosent av de sysselsatte jobber i Asker og Bærum, Skedsmo og Nittedal. Det er i Skedsmo at det meste av økningen har funnet sted. Det har også vært en betydelig økning i Oppegård viser en konjunkturendring for industrien i Akershus. Fra nedgang til betydelig vekst. Flere ingeniører på 6

9 arbeidsmarkedet og lavere kronekurs virker å ha utløst vekstmuligheter innenfor sektoren. 10 Figur 8 Utviklingen i sysselsettingen i bygg- og anlegg. Prognose for 2015 og 2016 Figur 7 Utviklingen i sysselsettingen i industrien. Prognose for 2015 og 2016 Industribedriftene er mer optimistiske i Akershus enn nasjonalt, em dette er industri utenfor oljebransjen. Vekstraten i 2014 underbygger disse positive framtidsutsiktene, da bedriftene vokste 0,4 prosent på landsbasis og 7,3 prosent i fylket. Siden industri som ikke er knyttet til oljen er forventet bedre tider fremover, forventer vi i Akershus at veksten i sysselsettingen fortsatt vil vokse. De lavere vekstutsiktene og at etterspørselen etter ingeniører viser tegn til å mettes, tyder på at veksten i sysselsettingen vil avta noe i forhold til Derfor forventer vi en vekst i 2015 på 3,2 prosent og 3,4 prosent for Dette utgjør en økning på henholdsvis 469 og 515 personer. Bygg- og anlegg: Bygg- og anleggsnæringen sysselsetter omtrent personer i Akershus. Det gjør bygg og anlegg til den sjette største næringen i Akershus. Bygg og anleggsbransjen i fylket kjennetegnes av mange små og mellomstore bedrifter. Fra 2013 til 2014 økte sysselsettingen i næringen med 1,8 prosent eller 325 personer. Dette er en betydelig reduksjon i vekstraten fra tidligere år. Dette har tradisjonelt vært et dårlig tegn, siden næringen har vært sett på som en katalysator og indikator for sysselsettingen. Det kan se ut som det ikke er tilfellet lenger. 10 Økonomisk analyse nr 3 ssb; Bedriftsundersøkelsen i 2015 viser at 20 prosentpoeng flere av bedriftene i fylket venter økt sysselsetting enn de som forventer å nedbemanne. Høstens markedsundersøkelse viser en klart mer positiv stemning. Grunnen til dette kan være en økende offentlig pengebruk som er rettet mot oppussing, opprustning og utbygninger. Næringen er skjermet for oljenedturen, med få jobber direkte eller indirekte knyttet til olje. Dette er også en bransje som har slitt med å få tak i kvalifisert arbeidskraft. På landsbasis har det blitt lettere. Akershus er annerledes, det er mange ledige stillinger og markedsundersøkelsen viser at bygg- og anleggsbedriftene fortsatt sliter med å finne kvalifisert arbeidskraft. Det skulle derfor være omtrent samme markedsforhold i år som i fjor. Det som taler imot er den forventede nedgangen i norsk økonomi. Siden bransjen er konjunkturutsatt er det å forvente at dette også skal merkes her. Staten har satt inn mottiltak for å hindre økt arbeidsledighet, også innenfor denne sektoren. Derfor forventer NAV Akershus samme sysselsettingsvekst i 2014 som i 2015 med 1,8 prosent eller 334 personer. For 2016 tiltar veksten litt til 2,2 prosent, som utgjør 415 personer. Teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift: Den tredje største næringen i Akershus er teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift. Det Norske Veritas, Norconsult og Aker Engineering & Technology AS er de største bedriftene. Totalt sysselsettes i underkant av personer, omtrent 7,5 prosent av alle sysselsatte. Disse personene driver med alt 7

10 fra kjøp og salg av eiendom til advokattjenester og forskning og utvikling. Fra 2013 til 2014 gikk sysselsettingen innen næringen ned med 1,9 prosent, tilsvarende 380 personer. Bedriftsundersøkelsen og vår egen markedsundersøke viser at stemningen i næringen er positiv. I overkant av 20 prosentpoeng flere bedrifter venter en økning. Figur 9 Utviklingen i sysselsettingen i teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift. Prognose for 2015 og 2016 det utgjør i underkant av 20 prosent av den totale sysselsettingen. Fra 2013 til 2014 økte sysselsettingen med 850 personer, 1,6 prosents økning. Akershus huser en del store aktører innen bransjen. Et femtitalls bedrifter i varehandelen i Akershus har flere enn 100 ansatte. Størst er Travel Retail Norway som ligger ved Gardemoen, Würth, ASKO øst, IKEA, Hewlett-Packard og Rema er andre store varehandelbedrifter i Akershus. Sysselsettingen vokste raskest i Hurdal, Vestby og Eidsvoll. Men hoveddelen av sysselsettingsveksten fant sted i Bærum, Ullensaker og Vestby. Ullensaker med Gardermoen har hatt vekst innen næringen siden I 2014 økte konsumet mer enn lønningene blir annerledes, da spareraten øker og gjeldsgraden minsker. 12 Medvirkende er også at bedriftene flytter ut av Oslo på grunn av økte husleiekostnader og plassmangel. Figur 10 Utviklingen i sysselsettingen i varehandel og motorvognreparasjoner. Prognose for 2015 og 2016 På tross av denne positiviteten er spørsmålet i hvilken grad oljekrisen rammer, fordi det er rundt indirekte oljejobber i fylket og mange i denne næringen. 11 Dette kan være noe av forklaring på hvorfor sysselsettingen har gått ned i sektoren i Vi mener at bunnen er nådd innenfor næringen og at sysselsettingsnedgangen avtar til 0,4 prosent eller 78 personer i 2015 og at sysselsettingen holder seg uendret i Moderat konjunkturutsatte næringer Varehandel og motorvognreparasjoner: Dette er den største næringen i Akershus. Varehandel og motorvognreparasjoner sysselsetter mennesker i Akershus, og 11 Blomgren, A; Quale, C, m.fl. «Industribyggerne 2015: En kartlegging av sysselsetting i norsk petroleums relatert virksomheter, med særskilt fokus på leverandørbedriftene eksportsysselsetting», (Stavanger: IRIS, 2015) I NAVs bedriftsundersøkelse og Akershus markedsundersøkelse i 2015 sank optimismen fra 22 prosent til 13 prosent. Samtidig var det i denne næringen behovet for arbeidskraft var størst. I NAVs registre er butikkmedarbeider den hyppigst utlyste stillingen. NAV Akershus forventer at sysselsettingen vil svekkes litt i perioden, og i 2015 forventer NAV Akershus en nedgang på 0,5 prosent og i 2016 på 0,3 prosent. Det er henholdsvis 261 og 156 personer. 12 SSB økonomiske hovedtall 8

11 Transport og lagring: Den fjerde største næringen er transport og lagring, som sysselsetter omtrent personer. Det utgjør 7,4 prosent av den totale sysselsettingen. Transportbedrifter er hoveddelen av næringen. I Akershus er det SAS, Posten Norge og Norwegian Air Shuttle som er de største bedriftene. I 2013 var det en strukturendring i lufttransportbedriftene og post- og distribusjonsvirksomhet. Følgene var en kraftig nedgang i sysselsettingen. I 2014 var det kun en liten nedgang med 0,4 prosent, og sannsynligvis er omstillingen gjennomført. Konkurransen fra utenlandske vogntog er der fortsatt. Figur 11 Utviklingen i sysselsettingen i transport og lagring. Prognose for 2015 og 2016 Informasjon og kommunikasjon: Informasjons- og kommunikasjonsnæringen er syvende største næring og de ansetter personer eller 5,5 prosent av alle sysselsatte. Fra 2013 til 2014 gikk sysselsettingen opp med 7,6 prosent. Asker og Bærum sysselsetter flest innen informasjon og kommunikasjon, hele 74,4 prosent jobber i Bærum og 7,7 prosent i Asker. De største bedriftene er Telenor, Accenture og Cisco Systems Norway. Bærum står omtrent for hele økningen i sysselsettingen mellom 2013 og Nasjonalt er seks prosent av omsetningen knyttet til olje. Bærum som er en olje- og IT kommune, har sannsynligvis mange IT-jobber knyttet til olje. Det er derfor kommunen er rammet av oljekrisen også i denne sektoren. Figur 12 Utviklingen i sysselsettingen i informasjon og kommunikasjon. Prognose for 2015 og 2016 I NAVs bedriftsundersøkelse for 2015 er det klart flere bedrifter som venter økning i sysselsettingen for inneværende år. Resultatene bekreftes i høstens markedsundersøkelse. Dette er i skarp kontrast til NHOs økonomibarometer hvor stemningen i sektoren på landsbasis har dalt kraftig, og der det nå er negative fremtidsvurderinger. Med 7,8 prosent av omsetningen i næringen er knyttet til olje er det noe av forklaringen. Med en forventet nedgang i varehandel, oljeindustrien og kun en liten økning i økonomien totalt. Selv om strukturendringen er gjennomført vil denne konjunkturnedgangen føre til redusert sysselsetting. NAV Akershus forventer i 2015 en nedgang på 0,8 prosent eller 157 personer, og i 2016 forventer vi en reduksjon i på 0,5 prosent, eller 97 personer. I NAVs bedriftsundersøkelse og Akershus markedsundersøkelse sier et klart flertall av bedriftene at de vil øke sysselsettingen i Marginalt flere venter lavere sysselsetting i år og neste år i følge NHOs økonomibarometer. Vi mener det er lite sannsynlig at informasjons- og kommunikasjonssektoren vil fortsette den høye sysselsettingsveksten vi har sett i Dette fordi økonomien vokser saktere og at relativt mange IT-jobber er knyttet til oljeøkonomien i Akershus. Det virker derfor sannsynlig at veksten nærmest vil stoppe opp. Prognosen for 2015 og 2016 er henholdsvis 0,8 og 0,9 prosent alternativt 118 og 133 personer. 9

12 Forretningsmessig tjenesteyting: Forretningsmessig tjenesteyting sysselsetter personer i Akershus. Det gjør næringen til den niende største. Næringen har hatt god sysselsettingsvekst siden Asker og Bærum, Ullensaker og Skedsmo sysselsetter flest innen forretningsmessig tjenesteyting, og til sammen utgjør de 69 prosent av næringens sysselsatte. ISS Facility service, Manpower og Adecco som er de aller største bedriftene. Næringen domineres av bemannings- og rekrutteringsbedrifter. Fra 2013 til 2014 økte sysselsettingen innen forretningsmessig tjenesteyting med fire prosent. Den største veksten i 2014 fant sted i Bærum, hvor sysselsettingen økte med litt færre enn 450 personer. Figur 13 Utviklingen i sysselsettingen i forretningsmessig tjenesteyting.. Prognose for 2014 og 2015 fengsel og forvaringsanstalt og Ullersmo fengsel. Sysselsettingen sank for første gang på flere år i 2014, med en nedgang på 0,2 prosent eller 26 personer. Det er liten forskjell mellom kommunene. Unntakene er Bærum som har økt sysselsettingen med 151 personer og Skedsmo hvor den har sunket med 110 personer. I NAVs bedriftsundersøkelse er det 14 prosentpoeng flere bedrifter som forventer økt sysselsetting. Akershus markedsundersøkelse fra i høst indikerer en økende optimisme. Figur 14 Utviklingen i sysselsettingen i offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring. Prognose for 2015 og 2016 NHOs økonomibarometer viser derimot en kraftig nedgang på landsbasis. I NAVs bedriftsundersøkelse og Akershus markedsundersøkelse for 2015 var det forventninger om fortsatt vekst i sysselsettingen. Det er en av grunnene til at økningen holder seg stabil i våre prognoser. NAV Akershus venter en sysselsettingsvekst på tre prosent i 2015 og 3,2 prosent i 2015, det er rundt 450 personer for begge år. Lite konjunkturutsatte næringer Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring: Denne næringen er den tiende største i Akershus og sysselsetter omtrent personer eller om lag fem prosent av alle sysselsatte. De største arbeidsgiverne er Forsvarets Forskningsinstitutt, Aerospace industrial m Norway SF, Bærum politistasjon, Romerike politikammer, Follo politistasjon, Ila Flyktningkrisen vil sannsynligvis føre til økt sysselsetting i næringen. Til sammen fører det til at vi anslår en moderat økning på 1,1 prosent eller 142 personer i 2015, i 2016 en økning på 2,5 prosent eller 325 personer. Undervisning: Undervisningssektoren er den femte største næringen og sysselsatte litt færre enn personer. Det tilsvarte en økning fra 2013 på 1,6 prosent eller 300 personer. Vekstraten gikk ned i fjor sammenlignet med 2013, men dette året økte sysselsettingen mye. Rælingen og Hurdal har den relativt største økningen. Det største foretaket innen undervisningssektoren i Akershus er Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås. I NAVs bedriftsundersøkelse og Akershus markedsundersøkelse for 2015 var det en overvekt av bedrifter som ventet økning i sysselsettingen. I vår var det 17 prosentpoeng flere bedrifter med positive 10

13 framtidsforventninger. Høstens lokale undersøkelse er noe mer avventende, men fortsatt ser vi stor grad av optimisme. Figur 16 Utviklingen i sysselsettingen i helse- og sosialtjenester. Prognose for 2015 og 2016 I statsbudsjettet er kunnskapsområdet en av hovedsatsningene, men det er ikke nevnt å satse på flere lærere. Figur 15 Utviklingen i sysselsettingen i undervisning. Prognose for 2015 og 2016 Det er omtrent samme nivå på stillingsutlysninger som i fjor. Den stramheten vi har sett i arbeidsmarkedet i helse- og sosialsektoren tidligere år fortsetter. Nivået på ledige undervisningsstillinger er fortsatt høyt, med en liten økning i forhold til i fjor. NAV Akershus forventer en økning i sysselsettingen i 2015 som er noe lavere enn veksten i Det betyr at vi forventer at sysselsettingen vil øke med henholdsvis en og 1,5 prosent i 2015 og 2016, eller 180 og 287 personer. Helse- og sosialtjenester: Helse- og sosialtjenester er den nest største næringen og sysselsetter omtrent mennesker og 19 prosent av alle sysselsatte. Fra 2013 til 2014 gikk sysselsettingen innen næringen opp med 2,1 prosent eller 1030 personer. Omtrent halvparten av sysselsettingsveksten skjedde i Bærum og Lørenskog. Det er her Bærum sykehus og AHUS ligger, men det er flere store sykehus i Akershus som Blakstad sykehus i Asker og Sunnaas sykehus på Nesodden. Næringen preges også av mange små bedrifter, da barnehager og skolefritidsordningene registreres her. I NAVs bedriftsundersøkelse for 2015 var foretakene i helse- og sosialtjenestene marginalt positive til sysselsettingen framover. I høst var bedriftene mer pessimistiske og ventet nedgang i sysselsettingen. På landsbasis er NHOkontakter i bransjen mer positive, og de ser ikke for seg samme negative utvikling. Det er ingen storsatsning på bemanning i statsbudsjettet. Men det skal ansettes flere psykologer til kommunehelsetjenesten, og en økning i frie midler kan brukes til ansettelser. NAV Akershus forventer dermed at sysselsettingen innen helse- og sosialtjenester vil øke i 2014 og 2015, men ikke like mye som i Det betyr at veksten vil være 1,3 prosent i 2015 og en prosent i Det er henholdsvis 668 og 521 personer. Arbeidsledigheten i Akershus Siden finanskrisen har det vært en kraftig økning i sysselsettingen både i Akershus og i landet generelt. Sysselsettingsveksttakten det siste året har imidlertid vært betydelig lavere. Vi forventer en noe høyere veksttakt neste år, men på langt nær samme nivå som tidligere. Bygg- og anleggssektoren i region Øst har ifølge Norges Bank 13 hatt markert aktivitetsvekst hittil i år og forventer det samme framover, mens andre sektorer anslår uendret eller fallende aktivitet framover. Ledigheten i Akershus for 2015 tyder på et årsgjennomsnitt på 2,6 prosent eller om lag personer. Det er lavere enn vi mente å forutse forrige høst. 13 Regionalt nettverk , Norges Bank 11

14 Figur 17 Prognose over sesongjustert og faktisk ledighetsutvikling i Akershus Ledighetsutviklingen må ses i sammenheng med utviklingen i arbeidsstyrken og yrkesdeltakelsen, samt utviklingen i sysselsettingen. Som nevnt forventer NAV Akershus at arbeidsstyrken og sysselsettingen i fylket vil øke i prognoseperioden, men at yrkesdeltakelsen vil holde seg på samme nivå som i dag. vekst, men det ble 1,4 prosent personer istedenfor de antatte 2988 personer. En sannsynlig forklaring er innflyttere, både utenlands og fra andre steder i Norge med et dårligere arbeidsmarked. Sysselsettingsveksten ble også høyere enn predikert. Vi undervurderte med omtrent 2200 personer, 5575 personer i motsetning til En forventning på 1,3 prosent ble isteden 2,1 prosent. Det kan være ulike forklaringer på det. For det første er det flere bedrifter som flytter ut av Oslo i dårlige tider. I Akershus har bedriftene lavere leiekostnader, samtidig som de er nærm markedet de betjener. En annen mulig forklaring er den reduserte stramheten i arbeidsmarkedet. De som har blitt ledige i oljebransjen har gjort det mulig for andre deler av næringslivet å sette i gang prosjekter med høyt kvalifisert personell. Selv om vi var for negative i anslaget for 2014, har vi likevel nedjustert sysselsettingsanslagene for 2015 fra én prosent til 0,6 prosent. Arbeidsstyrkeveksten vil bli sterkere enn sysselsettingsveksten, hvilket betyr at vi vil få et overskudd av arbeidskraft. Dette materialiserer seg i økt ledighet. Betingelsene over tatt i betraktning forventer NAV Akershus en svak økning i ledigheten i prognoseperioden. Som årsgjennomsnitt for 2016 forventer vi en ledighet på rundt personer, som utgjør 2,7 prosent av arbeidsstyrken. Vurdering av fjorårets anslag I fjorårets prognose anslo NAV Akershus en gjennomsnittlig ledighet for 2015 på personer. Det er det samme som 2,6 prosent av beregnet arbeidsstyrke. Faktiske tall ser ut til å bli noe lavere, om lag personer og 2,6 prosent. Anslaget på befolkningsveksten var så godt som treff. Veksten ble marginalt svakere enn predikert med 191 personer. Det betyr at befolkningen vokste med 9142 personer istedenfor Befolkningen ved inngangen til 2016 utgjorde personer. Prognosen for arbeidsstyrken viser seg å ha vært for pessimistisk. Vi trodde på én prosent 12

15 Figurliste Figur 1 Sysselsatte på korttidsopphold i Akershus. Gjennomsnittlig antall personer 4.kvartal Figur 2 Prosentvis endring i folkemengden fra året før. Akershus per 1. januar Figur 3 Utviklingen i yrkesdeltagelse og arbeidsstyrke i Akershus Figur 4 Netto utpendling fra Akershus. Antall arbeidstakere og prosentvis endring fra året før Figur 5 Næringsstrukturen i Akershus. Antall sysselsatte 2014 Figur 6 Utviklingen i sysselsettingen i Akershus. Prognose for 2015 og 2016 Figur 7 Utviklingen i sysselsettingen i industrien. Prognose for 2015 og 2016 Figur 8 Utviklingen i sysselsettingen i bygg- og anlegg. Prognose for 2015 og 2016 Figur 9 Utviklingen i sysselsettingen i teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift. Prognose for 2015 og 2016 Figur 10 Utviklingen i sysselsettingen i varehandel og motorvognreparasjoner. Prognose for 2015 og 2016 Figur 11 Utviklingen i sysselsettingen i transport og lagring. Prognose for 2015 og 2016 Figur 12 Utviklingen i sysselsettingen i informasjon og kommunikasjon. Prognose for 2015 og 2016 Figur 13 Utviklingen i sysselsettingen i forretningsmessig tjenesteyting. Prognose for 2015 og 2016 Figur 14 Utviklingen i sysselsettingen i offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring. Prognose for 2015 og 2016 Figur 15 Utviklingen i sysselsettingen i helse- og sosialtjenester. Prognose for 2015 og 2016 Figur 16 Utviklingen i sysselsettingen i undervisning. Prognose for 2015 og 2016 Figur 17 Prognose over sesongjustert og faktisk ledighetsutvikling i Akershus

16 Appendix (P) Total befolkning Befolkning år Arbeidsstyrken Nettoutpendling* Tot al sysselset t ing* Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Ledighet* Kilde: Statistisk sentralbyrå og NAV *Prognose for 2015 og (P) Total befolkning 1,7 % 1,6 % 1,2 % Befolkning år 1,8 % 1,7 % 1,3 % Arbeidsstyrken 1,2 % 1,4 % 1,1 % Nettoutpendling* -3,0 % 2,1 % -0,5 % Tot al sysselset t ing* 2,1 % 0,6 % 0,9 % Jordbruk, skogbruk og fiske 3,3 % -6,8 % -5,9 % Bergverksdrift og utvinning 4,2 % -1,4 % -0,5 % Industri 7,3 % 3,2 % 3,4 % Elektrisitet, vann og renovasjon 9,4 % 1,5 % 5,1 % Bygge- og anleggsvirksomhet 1,8 % 1,8 % 2,2 % Varehandel, motorvognreparasjoner 1,6 % -0,5 % -0,3 % Transport og lagring -0,4 % -0,8 % -0,5 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 5,1 % -0,3 % 0,0 % Informasjon og kommunikasjon 7,6 % 0,8 % 0,9 % Finansiering og forsikring -1,6 % -0,4 % -0,2 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift -1,9 % -0,4 % 0,0 % Forretningsmessig tjenesteyting 4,0 % 3,2 % 4,0 % 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring -0,2 % 1,1 % 2,5 % 85 Undervisning 1,6 % 1,0 % 1,5 % Helse- og sosialtjenester 2,1 % 1,3 % 1,0 % Personlig tjenesteyting 3,4 % 0,0 % 0,2 % 00 Uoppgitt -2 % -2 % -2 % Ledighet* 2,5 % 2,6 % 2,7 % Kilde: Statistisk sentralbyrå og NAV *Prognose for 2015 og

17 2015 Måned Antall ledige Prosent av arbeidsstyrken 2016 (P) Måned Antall ledige Prosent av arbeidsstyrken Januar ,7 % Januar ,7 % Februar ,7 % Februar ,7 % Mars ,7 % Mars ,7 % April ,6 % April ,6 % Mai ,4 % Mai ,5 % Juni ,4 % Juni ,5 % Juli ,7 % Juli ,8 % August ,7 % August ,8 % September ,5 % September ,7 % Oktober ,5 % Oktober ,7 % November ,4 % November ,6 % Desember* ,4 % Desember ,7 % Årsgjennomsnitt ,6 % Årsgjennomsnitt ,7 % Kilde: NAV *Prognose for desember Kilde: NAV 15