Arkivref: 2009/1871-12264/2010 Saksh.: Ikke fordelt til saksbehandler Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato Komité for rehabilitering, helse og omsorg Kommunestyret ORGANISERING AV KRISESENTERDRIFT Framlegg til innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å stifte et interkommunalt selskap (IKS) for å drive krisesentervirksomheten på vegne av Stord kommune. Det tas sikte på oppstart 1. januar 2011. 2. Eksisterende krisesenterorganisasjoner i Haugesund, Stord og Odda inviteres inn i samarbeidet. 3. Rådmannen fremmer forslag til første års finansiering i sammenheng med budsjettbehandlingen. 4. Kommunestyret godkjenner vedlagt forslag til selskapsavtale. Rådmennene i eierkommunene utgjør selskapets representantskap. Rådmannens stedfortreder oppnevnes som rådmannens varamedlem.
Rådmannen, 12.10.2010 Vedlegg Selskapsavtale for Krisesenter vest IKS Kostnadsoversikt Bakgrunn / faktiske opplysningar Ny lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) Stortinget vedtok i juni 2009 lov om kommunale krisesentertilbod. Loven trådte i kraft 1. Januar 2010. Formålet med loven er å sikre et helhetlig hjelpetilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Kommunenes ansvar Loven pålegger kommunene å sørge for et krisesentertilbud til personer utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, som har behov for rådgivning eller et trygt og midlertidig botilbud. Kommunene pålegges også å samordne krisesentervirksomheten med andre deler av tjenesteapparatet. Krisesenteret har i all hovedsak vært et tilbud til kvinner og barn. Den nye loven gir kommunen plikt til å sørge for et krisesentertilbud til begge kjønn, og plikt til å tilpasse tilbudet i tråd med de behovene brukerne har. Loven konkretiserer at krisesentertilbudet skal gi brukerne støtte, veiledning og hjelp til å ta kontakt med andre deler av tjenesteapparatet og at tilbudet skal omfatte både døgnåpen telefonvakt, et botilbud, et dagtilbud og oppfølging i reetableringsfasen. Botilbudet til kvinner og menn skal være fysisk atskilt. Krisesentertilbudet skal, som i dag, være et lavterskeltilbud, slik at personer utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner kan henvende seg direkte, uten timeavtale eller henvisning. Det skal fortsatt være gratis, men det kan tas betaling for kostutgifter. Det er også utarbeidet en egen veileder hvor Staten oppfordrer kommunene til å utarbeide egne kommunale/interkommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner og gir noen retningslinjer for hvordan en slik handlingsplan kan utarbeides. I tillegg gir loven kommunen ansvar for økonomisk drift, for internkontroll og for tilsyn av krisesenteret. Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunene oppfyller de plikter en er pålagt i den nye loven. Krav til organisering Alle kommuner må nå ha et krisesentertilbud, men det står fritt opp til den enkelte kommune å bestemme hvordan tilbudet skal organiseres og hvordan driften skal være. Kommunen skal «sørgje for god kvalitet på tilbodet, mellom anna ved at dei tilsette har kompetanse til å ta vare på dei særskilte behova til brukarane» (krisesenterlova). Økonomiske konsekvenser I overgangsåret 2010 blir det ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Fra 2011 går imidlertid de statlige midlene til krisesentertilbudet (tidligere 80 prosent av driftsutgiftene) inn i rammetilskuddet til kommunene. Dette betyr at kommune i budsjettet for 2011 må utrede 100 prosent av kostnadene til drift av krisesenteret. Dette er imidlertid et resultat av ny lov om kommunale krisesentertilbud, og ikke av at man danner et interkommunalt selskap. 2 av 5
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har i høringsbrevet gitt uttrykk for at det i framtida vil være behov for å stille krav til fysisk sikring av krisesentrenes lokaler og kompetansekrav for de ansatte. Departementet har beregnet at de nye kravene til krisesentrene vil føre til økning av krisesentrenes driftsutgifter. Det foreligger ikke gode beregninger som viser hva den endelige kostnaden for kommunene blir i forhold til kravene i den nye loven, men flere krisesenter gir uttrykk for at driftskostnadene vil øke mer enn det departementet har lagt til grunn i overføringene i rammetilskuddet. I tillegg til ordinære tilskuddsmidler har vertskommunene i 2010 søkt om tilleggsbevilgning til nødvendige endringer for å tilpasse tilbudet til lovens krav. Videre er det mulig å søke om midler til å dekke ekstra kostnader knyttet til utredning og planlegging av det framtidige krisesentertilbudet. Modeller for framtidig organisering av krisesentrene Etter den nye loven kan kommunen selv drive krisesentertilbudet, etablere interkommunalt samarbeid eller kjøpe tjenestene av private aktører. Kommunen kan velge å lokalisere hele krisesentertilbudet på ett og samme sted, eller finne ulike lokaliserings- og organisasjonsløsninger for de ulike elementene i tilbudet. Det viktige er at kommunen organiserer krisesentertilbudet på en hensiktsmessig måte basert på voldsutsattes behov og øvrig tjenestetilbud i kommunen. Tjenestens art gjør det lite rasjonelt for hver enkelt kommune å bygge opp eget tilbud, men underbygger behovet for samarbeid mellom flere kommuner. Dette samarbeidet kan organiseres på ulike måter. En ser for seg fem mulige organisasjonsmodeller for krisesenterorganisasjonen - forening, vertskommune etter kommunelovens 28 a k, interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27, interkommunalt selskap eller aksjeselskap. Foreninger eierstyringen utøves gjennom årsmøtet som er foreningens høyeste organ. Årsmøtet godkjenner årsregnskap og velger styret. Kommunene har ingen direkte styrings- eller instruksjonsrett, men kan gjennom vedtekter sette skranker for virksomheten og bestemme hvilke saker som skal behandles av årsmøte og hvilke saker som skal behandles av styre. De fleste krisesentrene i Norge har private eierskap organisert som forening eller stiftelse. Krisesenterlova endrer ikke på at krisesentrene fortsatt kan ha privat eierskap. Forholdet mellom kommunene og Krisesenteret når det gjelder kjøp av tjenester må reguleres gjennom avtaler. Vertskommunemodellen etter kommunelovens 28a k, er en ny modell for interkommunalt samarbeid hvor bl.a. vedtak av ikke prinsipiell betydning kan gjøres av vertskommunen på vegne av samarbeidskommunene. Eierskapet utøves direkte av vertskommunen med utgangspunkt i inngått avtale mellom vertskommunen og samarbeidskommunene. Vertskommunen har arbeidsgiveransvaret. Modellen er basert på at det blir opprettet en skriftlig samarbeidsavtale om pris og kvalitet på tjenestene. Et 27 samarbeid er underlagt samarbeidskommunenes styringsrett. Styret velges direkte av kommunestyrene. Kommunestyret har instruksjonsrett i forhold til styremedlem og politikerne har innflytelse via vedtekter, økonomiplan og budsjettprosesser. Modellen gir stordriftsfordeler og krisesentrene vil kunne nyte godt av den profesjonalitet som finnes i kommunene innen administrasjon, økonomi, juss, og arbeidsgiverforhold. En av kommunene har arbeidsgiveransvaret. Et interkommunalt selskap er et eget rettssubjekt. Eierstyring utøves gjennom representantskapet, som er selskapets høyeste organ. Representantskapet behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan. Ettersom selskapets budsjett forutsetter tilskudd fra deltakerne, er budsjettet ikke endelig før kommunedeltakernes budsjetter er behandlet etter kommuneloven 45 nr. 4, for såvidt angår tilskuddet. Salg og investeringer av betydning vedtas av representantskapet. Et interkommunalt selskap er rettslig og økonomisk skilt fra deltakerkommunene som egen juridisk enhet, men kommunene har likevel ubegrenset ansvar for sin del av selskapets forpliktelser. Selskapet har selvstendig arbeidsgiveransvar, og deltagerkommunene overtar ikke arbeidsgiveransvar ved selskapets opphør med mindre annet er særskilt avtalt. Organisasjonsformen legger til rette for at prinsippet om utvidet egneregi benyttes. Aksjeselskap er eget rettssubjekt egnet for forretningsmessig og konkurranseutsatt virksomhet. Eierstyring utøves gjennom generalforsamlingen, som behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan. Generalforsamlingen velger styre. Eier har ingen instruksjonsrett, men det kan i vedtekter 3 av 5
og aksjonæravtale settes skranker for virksomheten. Eierne har et begrenset ansvar for selskapets økonomiske forpliktelser. Aksjeselskapet vil være arbeidsgiver. Ved en virksomhetsoverdragelse må det nye selskapet ta med de ansatte. Framtidig organisasjonsmodell Den nye krisesenterlova stiller strenge kvalitetskrav og gir kommunene mange nye utfordringer. Både når det gjelder å sørge for at det gis et krisesentertilbud til begge kjønn, til at det er god kvalitet på tilbudene og til at de ansatte i krisesentrene har kompetanse til å ta vare på de særegne behov brukerne har. Videre er kommunene pålagt å samordne krisesentervirksomheten med andre deler av det kommunale tjenesteapparatet. Loven stiller ikke bare krav til telefontjeneste, gratis dagtilbud og overnattingstilbud, men også til oppfølging i reetableringsfasen. Det vil derfor være viktig å trekke tydelige grenser for hvilken del det totale krisesentertilbudet som skal legges til en krisesenterorganisasjon og hvilken del som skal håndteres av kommunenes ordinære hjelpeapparat. En slik deling av ansvaret gjør det nødvendig å utarbeide rutiner for kommunikasjon mellom krisesenteret og brukerens hjemkommune. Rådmannen mener det interkommunale selskapet sine oppgaver bør være å, på vegne av eierkommunene, sikre etterlevelse av krisesenterlovas 2 a), b) og c), altså et krisesenter eller et tilsvarende gratis, helårs, heldøgns, trygt og foreløpig botilbud, et gratis dagtilbud og et heilårs og heldøgns tilbud der personer kan få råd og rettledning per telefon. Ansvaret for paragrafens del d), som omhandler oppfølging i reetableringsfasen, bør fremdeles ligge i bostedkommunens apparat. Det bør imidlertid utarbeides samarbeidsavtaler mellom krisesenterorganisasjonen og kommunalt tiltaksapparat, og krisesenteret bør fungere som rådgivende organ overfor kommunens tiltaksapparat i etterlevelse av del d). Rådmannen ser det ikke som rasjonelt at en liten organisasjon som krisesenteret skal bygge opp egen kompetanse på områder der denne allerede finnes i kommunene. Dette gjør det aktuelt for et selskap å inngå avtaler med en kommune, gjerne Haugesund, om støtte innen personal, økonomi og juss. Ettersom krisesentertilbudet med den nye loven er blitt et kommunalt ansvar, egner drift gjennom foreninger seg dårlig som organisasjonsmodell. Kommunene skal overse at tilbudet samsvarer med lovkravene, og driften bør utføres av et selskap som kommunene har selvstendig styring over. Et omfattende samarbeid over flere krisesenter legger forholdene til rette for et interkommunalt selskap, hvor organisasjonens faglige autonomi begrenses av deltagerkommunenes økonomistyring. For å sikre at selskapets budsjettarbeid følger kommunenes prosess, foreslås det at by- og kommunestyrene vedtar at rådmennene i hver av kommunene utgjør representantskapet i selskapet. Kostnadene med drift av krisesentertjenester for mange kommuner overskride terskelverdien for offentlige anskaffelser. I denne saken antas det at eierkommene, som følge av reglene om utvidet egenregi, vil kunne gi oppdrag om levering av tjenester innenfor krisesenterdrift, uten å gå veien om offentlig konkurranse ved tildeling av oppdrag til et interkommunalt selskap fullt ut eiet av kommunene. Samarbeid over et utvidet område Intensjonen i denne saken er at det interkommunale selskapet eies av kommunene Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Sveio, Etne, Bokn, Utsira, Stord, Bømlo, Kvinnherad, Fitjar, Tysnes, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Jondal, Sauda og Suldal. Bakgrunnen for ønsket om å samle flere krisesenter i en organisasjon er først og fremst behovet for å profesjonalisere krisesentertjenesten i samsvar med de krav og forventninger til tjenestene som følger av den nye loven. En ser det som en stor fordel at kommunene i regionen samarbeider om et slikt tjenestetilbud, slik at krisesenteret får et volum i tjenester som gjør det mulig å sikre kompetansekravene loven stiller. Krisesenteret i Haugesund har barnefaglig kompetanse, mens krisesenteret i Stord rekrutterer medarbeider med flerkulturell kompetanse. En felles organisasjon kan inneha kompetanse på ulike områder, som benyttes der behovet til enhver tid er størst. Bygningen for krisesenteret i Haugesund eies av den frivillige organisasjonen som går inn i det interkommunale selskapet. Krisesenteret på Stord leier sin bygning av Stord kommune, mens krisesenteret i Odda leier lokaler av Odda kommune. 4 av 5
Krisesenteret i Haugesund har fullt belegg store deler av året, mens krisesenteret i Stord er mye brukt. Krisesenteret i Odda har imidlertid lite besøk. Det kan derfor være kostnadseffektivt å ha døgntilbud i Haugesund og Stord, mens man har et mottakstilbud i Odda. Per i dag har Haugesund døgnturnus med sovende nattevakt, i tillegg til daglig leder i full stilling og barnefaglig arbeider i 75 prosents stilling. På Stord blir deler av døgnet dekket av profesjonelle vakter, mens andre deler dekkes av frivillige. Dette er ikke i samsvar med lovens krav, og det må legges om til samme døgnturnus som i Haugesund. Det legges opp til at ett årsverk på dagtid tilknyttet krisesenteret har sitt arbeid i Odda, fysisk samlokalisert med kommunens psykiatritjeneste. Ved behov bemannes senteret med ringevikarer. Denne stillingen, på lik linje med andre stillinger i selskapet, må kunne disponeres til informasjonsarbeid og oppfølging av avtaler med eierkommunene dersom det i perioder ikke er tilstrekkelig arbeidsoppgaver i direkte krisesenterdrift. Loven krever et krisesentertilbud også til menn, som ikke kan være fysisk samlokalisert med krisesentertilbudet for kvinner. Det foreslås at Haugesund kommune stiller til rådighet en leilighet nært krisesenteret i Haugesund, og at det inngås avtale med det interkommunale selskapet om bemanning av tilbudet ved behov. Telefonvaktordningen organiseres fra Haugesund krisesenter, slik at man unngår at sovende nattevakter vekkes ved alle sentrene. Krisesenteret skal, etter lovens krav og etter krav i diskrimineringsloven, være universelt utformet. Ingen av sentrene fyller per i dag dette kravet. Det legges opp til en stegvis tilrettelegging, der man i første omgang bygger om krisesenteret i Haugesund for universell utforming. Denne saken er utarbeidet felles for alle kommunene, og det er således viktig at kommunene ved inntreden i selskapet gjør likelydende vedtak som innstillingen. Etter vedtak i alle kommuner, starter arbeidet med å organisere virksomheten. Endelig selskapsbudsjett er klart til rådmannen legger frem sitt kommunebudsjett. Selskapet stiftes formelt før årsskiftet, og starter drift som et felles interkommunalt selskap fra 1. januar 2011. Framlegg til innstilling 1. Kommunestyret vedtar å stifte et interkommunalt selskap (IKS) for å drive krisesentervirksomheten på vegne av Stord kommune. Det tas sikte på oppstart 1. januar 2011. 2. Eksisterende krisesenterorganisasjoner i Haugesund, Stord og Odda inviteres inn i samarbeidet. 3. Rådmannen fremmer forslag til første års finansiering i sammenheng med budsjettbehandlingen. 4. Kommunestyret godkjenner vedlagt forslag til selskapsavtale. Rådmennene i eierkommunene utgjør selskapets representantskap. Rådmannens stedfortreder oppnevnes som rådmannens varamedlem. 5 av 5