INNVALGSTELEFON +47 982 02 812 DERES DATO VAR DATO 21.12.2009

SAKSBEHANDLER Gustav Rossnes, Lars Erik Eibak Bru VAR REF 09/00359-37 Ark. Forvaltning 781 DERES REF. Statens vegvesen - Vegdirektoratet Pb 8142 Dep 0033 OSLO INNVALGSTELEFON +47 982 02 812 DERES DATO VAR DATO 21.12.2009 TELEFAX +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no www.riksantikvaren.no HORDALAND FYLlÆSi^ ivoivilvlunh: Arkivnr. Åe y Eksp. U.off. 2 3 DES 2009 >aksn VARSEL OM FREDNING AV ANLEGG I STATENS VEGVESENS EIE FORSKRIFT OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV AV 9. JUNI 1978 NR 50 OM KULTURMINNER 22A JF. 15 HØRING Med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturmiimer 22a, jf 15, og forskrift av 9. februar 1979 om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturmirmeloven, 12 nr. 1, oversender Riksantikvaren med dette forslag til forskrift om fredning av 13 anlegg i Statens vegvesens eie. Omfanget av fredningen Fredningen omfatter følgende anlegg: Kommune Nr Navn Vegnr Kategori Årstall Verneverdier Hensikt med vernet/omfang NORD Sør Varanger 100 Jordanfoss Trallebane 1925 Kvæfjord 115 Kvæfjord Rv83 Støttemur 1975 Harstad 110 Tjeldsundet Ferjekai 1938 Skånland 111 Tjeldsundet Ferjekai 1938 Sjelden, samfunnshlstorie (samferdselspolitikk) Teknikkhistorie knyttet til vegsikring bilferger, tidlig anlegg bilferger, tidlig s med oppbygging og konstruksjoner gabionene, utskiftning kan foretas på samme måte som opprinnelig kaianlegg med tekniske innretninger kaianlegg med tekniske ''" " anlegg MTnreininger Postadresse: A:9928 Riksantikvaren Dronningens gate 13 Dssirikrskoai if 0;it Di Sl riktskfmuoi ; \'i Ui«. iktskonioi Vesi Di5rnki.,k Postboks 8196 Dep! >-!lo t)l! -ben; Bors Ci) TrorKJhcii 0034 Oslo!.)ronf((f!geii'. swrc 1 :- Ned re i,aii<?<:art- li) i) Drep '^.s'i\hnciin\;)^:;cn?> K.\opti:iii!V. Tlf. 22 94 04 00

VEST Bergen 173 Salhus Ferjekai 1954 Voss 167 Grjotland Bru 1986 Sogndal 163 Vatnasete Rv5 Rasteplass 1996 'LEGION SØR stokke 217 Stokke E18 Støyskjemi 1991 Horten 218 Horten Rv19 Miljøtunnel 1993 Flå 229 Gulsvik Rv7 Rasteplass 1979 ØST Bærum 262 Høvik E18 Utsmykning/ støyskjerm 1994 Våler 270 Svinndal Rv116 Miljøgate 1998 Oppdal og Dovre 139 Trondhlemske Kongevei Høgfjellsveg 1853 bilferger Teknikkhistorie, eldste bevarte skråstagbru Vegplanleggingshistorie knyttet til rasteplasser med høy kvalitet og kunstnerisk utsmykking. Opplevelsesverdi Vegplanleggingshlstorie. Tidstypisk, kunst i veganlegg, identitetsverdi Vegplanleggingshistorie, tidstypisk Vegplanleggingshistorle.Tidstypisk Vegplanleggingshistorie.Tidstypisk, kunst i veganlegg. Identitetsverdi Representativ for første miljøgatene, stedstilpasset Tidstypisk, representativ, tidsdybde (to byggefaser), samfunnshlstorie - viktig hovedveg kaianlegg inkludert vinsjehus, ferjelem og tekniske innretninger brua med landkar støyskjermen med vegetasjon rasteplasser med utstyr som tidstypisk anlegg kunstverket på støyskjermen Vegens linjeføring, oppbygging, vegbredde og grøfter, samt sidetak for grus og masser Nr i listen viser til objektnimimer i Statens vegvesens landsverneplan - publisert som: Statens vegvesen (2002). «Vegvalg» - Nasjonal verneplan; Veger - Bruer - Vegrelaterte kulturminner. Oslo: Statens vegvesen Vegdirektoratet (ISBN 82-91130- 20-5), der vegene er nærmere omtalt og identifisert med fotografi og kart. I tillegg ligger alle relevante opplysninger, fotografier og kartkoordinater i register ved Norsk vegmuseum. I tillegg er landsverneplanen tilgjengelig på internett med webadresse http://www.vegvesen.no Hovedside > Aktuelt > Nasjonal verneplan.

Formålet med fredningsforslaget Fredningen har som formål å sikre og bevare et utvalg vegrelaterte byggverk og anlegg som er representative for den historiske utviklingen av vegnettet i Norge, knyttet til hele spekteret av Statens vegvesens virksomhet over hele landet. Etter at Statens vegvesen ferdigstilte sitt arbeid med verneplanen, har Riksantikvaren foretatt en vurdering av hensiktsmessige virkemidler for bevaring av de utvalgte anleggene. Byggverk i Statens vegvesens eie ble fredet ved forskrift av 24. august 2007 og broer i Vegvesenets eie ble fredet ved forskrift av 17. april 2008. Fredning av 11 veganlegg ble fastsatt ved forskrift nr. 1 av 16. april 2009, og fredning av 40 anlegg ved forskrift nr. 2 av 21. desember 2009. Foreliggende forslag om fredning av ulike typer veganlegg og relaterte installasjoner er en videreføring av dette arbeidet. Formålet med fredningen av installasjoner og utstyr er å bevare objektets tekniske spesifikasjoner. Formålet med fredningen av det enkelte objekt, er nærmere omtalt i verneplanen. Følger av fredningen Når det gjelder behandlingen av fredete bygninger og anlegg/installasjoner, vises det til kulturmirmeloven 15a første ledd og 16-18, og forskrift om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturmirmeloven av 9. februar 1979, samt fredningsbestemmelsene oppført i forslaget til fredningsforskrift. I henhold til kulturmirmeloven 15a første ledd, kan departementet i særlige tilfeller gi dispensasjon for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturmiimet. For byggverk i statlig eie er derme dispensasjonsmyndigheten i henhold til forskrift av 9.februar 1979 om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven, 12 nr. 1, delegert til Riksantikvaren. Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Søknad om tillatelse skal sendes Riksantikvaren som avgjør om tiltaket kan iverksettes eller ikke. Oppstår det tvil om hva som kan anses som vanlig vedlikehold, skal Riksantikvaren likeledes kontaktes. Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete byggverk og anlegg. Det grurmleggende prinsippet for vedlikehold av fredete byggverk er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre elementene og tekniske løsninger. Vedlikehold av fredete byggverk og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Statens vegvesen har utarbeidet forvaltningsplaner for alle objektene. Parallelt med forskriftshøringen sendes forvaltningsplanene på høring til berørte fylkeskommuner og kommuner ved et eget skriv fra Statens vegvesen. Endelige forslag til forvaltningsplaner skal godkjermes av Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. Fredningsbestemmelser Vi viser til vedlagte forslag til fredningsforskrift pkt. III.

Bestemmelsene vil gjelde i tillegg til kulturmiimelovens bestemmelser om vedtaksfredete byggverk. Hvordan fredningen skal følges opp i praksis er beskrevet i forvaltningsplaner (omtalt ovenfor). Bakgrunn for fredningssaken I bevaringsarbeidet for tekniske og industrielle kulturmiimer har Riksantikvaren konsentrert seg om større anlegg og helhetlige miljøer som representerer virksomheter og næringer som har vært vesentlige for Norges utvikling som industrinasjon. Hovedvekten ligger på kulturminner og kulturmiljøer som representerer en tidlig fase av industrialiseringen av landet, med vekt også på geografisk fordeling. I tillegg til de mål og prioriteringer som ble presentert i Riksantikvarens «Verneplan for tekniske og industrielle kulturmiimer» fra 1994, ble det i planen pekt på behovet for å arbeide videre med landsverneplaner for enkelte typer tekniske og industrielle kulturmiimer som har hatt stor nasjonal betydning, og som skiller seg ut både i antall og omfang. Riksantikvaren foreslo at verneplan for veger og bruer skulle være ett av satsingsområdene, der siktemålet skulle være samarbeid med Statens vegvesen om bevaring av byggverk, anlegg og utstyr som ktmne vise den historiske utviklingen av vegnettet i Norge, og den sosiale og økonomiske betydningen dette har hatt. Den konkrete foranledningen til utarbeidelse av en verneplan, var et pålegg fra Samferdselsdepartementet om at Statens vegvesen skulle utarbeide en nasjonal verneplan i tråd med retningslinjer trukket opp i Handlingsplan for kulturminneforvaltning, der det heter at hver etat har et eget ansvar for å ivareta egne kulturminner. Etter at Statens vegvesen ferdigstilte sin verneplan, har Riksantikvaren gjort en vurdering av hensiktsmessige virkemidler for bevaring av de utvalgte anleggene. Alle objekter i verneplanen vurderes som fredningsverdige, men virkemiddelbruken vil være noe ulik. Fredningsforslaget omfatter 13 anlegg Et utvalg av de øvrige byggverkene, anleggene og installasjonene i verneplanen skal antikvarisk gjennom etatens egen forvaltning. De resterende anlegg mv forutsettes bevart gjennom vemeregulering etter plan- og bygningsloven (konf liste over vegmiljøer og enkeltobjekter, samt liste over bygninger og maskiner som Statens vegvesen gir administrativt vem («Vegvalg» - Nasjonal verneplan, s. 276 ff). Eiendomsforhold Samtlige byggverk som omfattes av fredningsforslaget, eies av Statens vegvesen. Statens vegvesens byggverk som kulturminner Formålet med fredningen er å sikre kulturmiimer knyttet til hele spekteret av Statens vegvesens^samftifmsfunksjmer og v^

De enkelte kategorier kulturminner og objekter er nærmere beskrevet og satt i historisk kontekst i «Vegvalg» - Nasjonal verneplan; Veger ~ Bruer - Vegrelaterte kulturminner. Vurdering av kulturminnene Statens vegvesens verneplan har valgt ut typiske vegminner som viser trekk i veghistorien som har hatt betydning i store deler av landet, samt vegminner som gjenspeiler regionale særtrekk. For å oppnå en bredde i utvalget som samlet kan dekke norsk veghistorie, er utvalgskriteriene sett i forhold til ønsket om geografisk spredning, aldersspredning, samt at alle vesentlige kategorier byggverk og anlegg skal være representert. Formålet med utvalget er at alle vegminnene og vegmiljøene til sammen skal vise viktige trekk ved norsk veghistorie i et nasjonalt perspektiv. Det følger av lov om kulturminner 22a, at Riksantikvaren kan vedta forskrift om fredning av slike byggverk og anlegg mv som er nevnt i lovens 15 og som er i statens eie. Riksantikvaren finner at Statens vegvesens utvalgte byggverk oppfyller disse betingelsene. Frist for uttalelser Merknader til fredningsforslaget må være Riksantikvaren i hende innen 6 uker fra mottagelsen av dette brevet. Vermlig hilsen Unni Grønn (e.f) avdelingsdirektør Vedlegg: Forslag til forskrift Kopi med vedlegg til: Miljøvemdepartementet - Kulturminneavdelingen, Postboks 8013 Dep, 0030 OSLO Det Kongelige Samferdselsdepartement, Postboks 8010 Dep, 0030 OSLO Finnmark fylkeskommune - Areal- og kulturveraavdelinga. Fylkeshuset Henry Karlsens plass 1, 9815 Vadsø Troms fylkeskommune - Kulturetaten, Postboks 6600, 9296 Tromsø Sør-Trøndelag fylkeskommune - Regional utvikling - Kultur, Fylkeshuset, 7004 TRONDHEIM Sogn og Fjordane fylkeskommune - Kulturavdelinga, Pb 173, 6801 Førde Hordalmid fylkeskommune^ Kutttn--og TdreTtMvde BERGEN

Oppland fylkeskommune, Fagenhet for kulturminnevern - Serviceboks, 2626 Lillehammer Buskerad fylkeskommune - Utviklingsavdelingen, Fylkeshuset, 3020 DRAMMEN Vestfold fylkeskommune - Kulturarv, Svend Foyns gate 9, 3126 TØNSBERG Østfold fylkeskommune - Regionalavdelingen - Kulturminneseksjonen, Postboks 220, 1702 Sarpsborg Sør-Varanger kommune. Postboks 406, 9915 KIRKENES Harstad kommune, 9479 HARSTAD Kvæfjord kommune. Bygde v 26, 9475 BORKENES Skånland kommune. Postboks 240, 9439 EVENSKJER Bergen kommune - Byantikvaren, Postboks 7700, 5020 BERGEN Voss kommune. Postboks 145, 5701 VOSS Sogndal kommune, Pb 153, 6851 SOGNDAL Stokke kommune - Virksomhet - Arealplan og byggesak. Postboks 124, 3161 STOKKE Horten kommune, Postboks 10, 3191 HORTEN Flå kommime, 3539 FLÅ Bærum kommime - Natur- og idrettsforvaltningen Våler kommune - Natur- og miljøetaten, 1592 VÅLER I ØSTFOLD Oppdal kommune, Inge Krokanns veg 2, 7340 OPPDAL Dovre kommune, Kongsveien 4, 2662 DOVRE

FORSKRIFT OM FREDNING AV ANLEGG I STATENS VEGVESENS EIE Fastsatt av Riksantikvaren XX. XXXX 2010 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 22a, jf 15, og forskrift av 9. februar 1979 om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven 12 nr. 1. I Omfang Følgende anlegg omfattes av fredningen: Kommune Nr Navn Vegnr Kategori Årstall Verneverdier Hensikt med vernet/omfang NORD Sør-Varanger 100 Jordanfoss Trallebane 1925 Kvæfjord 115 Kvæfjord Rv83 Støttemur 1975 Harstad 110 Tjeldsundet Ferjekai 1938 Skånland 111 Tjeldsundet Ferjekai 1938 VEST Bergen 173 Salhus Ferjekai 1954 Voss 167 Grjotland Bru 1986 Sogndal 163 Vatnasete Rv5 Rasteplass 1996 SØR Stokke 217 Stokke E18 Støyskjerm 1991 Horten 218 Horten Rv19 Miljøtunnel 1993 Teknikkhistorie knyttet til vegsikring bilferger, tidlig anlegg bilferger, tidlig anlegg bilferger Sjelden, samfunnshlstorie (samferdselspolitikk) Teknikkhistorie, eldste bevarte skråstagbru Vegplanleggingshistorie knyttet til rasteplasser med høy kvalitet og kunstnerisk utsmykking. Opplevelsesverdi Vegplanleggingshistorie. Tidstypisk, kunst i veganlegg, identitetsverdi Vegplanleggingshistorle, tidstypisk s med oppbygging og konstruksjoner gabionene, utskiftning kan foretas på samme måte som opprinnelig kaianlegg med tekniske innretninger kaianlegg med tekniske innretninger kaianlegg inkludert vinsjehus, ferjelem og tekniske innretninger brua med landkar støyskjermen med vegetasjon

Flå 229 Gulsvik Rv7 Rasteplass 1979 ØST Avf;T;;53S'5f3S5' iiii tes S:;rli ;i#:nff ; :;. ;:r ".; ;' \>i_ iiilliiii Bærum 262 Høvik E18 Utsmykning/ støyskjerm 1994 Våler 270 Svinndal Rv116 Miljøgate 1998 Oppdal og Dovre 139 Trondhiemske Kongevei Høgfjellsveg 1853 Vegplanleggingshistorie.Tidstypisk Vegplanleggingshistorie.Tidstypisk, kunst i veganlegg. Identitetsverdi Representativ for første miljøgatene, stedstilpasset Tidstypisk, representativ, tidsdybde (to byggefaser), samfunnshlstorie viktig hovedveg rasteplasser med utstyr som tidstypisk anlegg is5iifisqs ^ll^ kunstverket på støyskjermen Vegens linjeføring, oppbygging, vegbredde og grøfter, samt sidetak for grus og masser Nr i listen viser til objektnummer i Statens vegvesens landsvemeplan - publisert som: Statens vegvesen (2002). «Vegvalg» - Nasjonal verneplan; Veger - Bruer - Vegrelaterte kulturminner. Oslo: Statens vegvesen Vegdirektoratet (ISBN 82-91130-20-5), der vegene er nærmere omtalt og identifisert med fotografi og kart. I tillegg ligger alle relevante opplysninger, fotografier og kartkoordinater i register ved Norsk vegmuseum. Landsvemeplanen er også tilgjengelig på intemett med webadresse http://www'.vegvesen.no Hovedside > Aktuelt > Nasjonal verneplan. Fredningen omfatter 13 anlegg som eies av staten v/statens vegvesen. Forskrift om fredning skal opp hos Riksantikvaren, fylkeskommunene, kommunene og Statens vegvesen. II Formålet med fredningen Fredningen har som formål å sikre og bevare et utvalg veger og anlegg som er representative for den historiske utviklingen av vegnettet i Norge fra omkring 1537 og fram til i dag, knyttet til et bredt spekter av Statens vegvesens virksomhet over hele landet. Formålet med fredningen av det enkelte objekt, er nærmere omtalt i verneplanen. III Fredningsbestemmelser Bestemmelsene gjelder i tillegg til kulturminnelovens generelle bestemmelser om vedtaksfredete anlegg fra nyere tid. 1. Det er ikke tillatt å fjerne veganleggene eller deler av dem.

2. Ombygging er ikke tillatt. Unntak fra dette er ombygginger av hensyn til trafikksikkerhet, eventuelle tilbakeføringer, jf punkt 5, eller som anført i godkjent forvaltningsplan. 3. Utskifting av elementer som irmgår i fredningen eller annet arbeid utover vanlig vedlikehold, er ikke tillatt. Unntak fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5, eller som angitt i godkjent forvaltningsplan. 4. Vedlikehold og istandsetting skal skje med materialer og metoder tilpasset vegenes egenart og på en måte som ikke reduserer verneverdiene. Enkelte objekter (se fredningsliste) skal forvaltes uten aktivt vedlikehold. 5. Tilbakeføringer kan gjennomføres dersom de kan gjøres på et sikkert, dokumentert gruimlag og etter godkjennelse fra forvaltningsmyndigheten. IV Dispensasjon Forvaltningsmyndigheten, jf punkt VI, kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige iimgrep i kulturmiimet, jf kulturminneloven 15a første ledd. V Forvaltningsplan Statens vegvesen skal utarbeide en forvaltningsplan som beskriver hvordan fredningen skal følges opp i praksis. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. VI Myndighet Forvaltningen av fredningsforskriften er lagt til Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. VII Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks.

VIII Brudd på bestemmelsene Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer derme forskrift, eller medvirker til dette, straffes med bøter eller fengsel, jf kulturminneloven 27. Fastsatt XX. XXXXX 2010 Jørn Holme riksantikvar