VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER AV 9. JUNI 1978 NR A, JF. FORVALTNINGSLOVEN KAP. IV

Transkript

1 DERES REF. VÅR REF. 06/1481 Ark. F DERES DATO VÅR DATO postmottak@ra.no A/S Oplandske Dampskibsselskap Postboks Gjøvik D/S «SKIBLADNER» LNOP VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER AV 9. JUNI 1978 NR A, JF. FORVALTNINGSLOVEN KAP. IV I medhold av lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr a, fatter herved Riksantikvaren vedtak om fredning av D/S «Skibladner» LNOP. Myndighet til å fatte vedtak om fredning er delegert fra Miljøverndepartementet til Riksantikvaren ved forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven av 9. februar Registreringsforhold m.m. Navn: D/S «Skibladner» Kjenningssignal: LNOP IMO-nummer: Register: Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) Registreringssted: Oslo Hjemmehavn: Gjøvik Eier: A/S Oplandske Dampskibsselskap Omfanget av fredningen Fredningen omfatter hele fartøyet med fast inventar og utstyr. Formålet med fredningen Formålet med fredningen av «Skibladner» er å bevare den eneste gjenværende hjuldamperen her i landet. Et skip som «Skibladner» har vært gjenstand for mange endringer og moderniseringer opp gjennom historien. Resultatet av de senere årenes Postadresse: Besøksadresser: Riksantikvaren Dronningens gate 13 Distriktskontor Øst Distriktskontor Syd Distriktskontor Vest Distriktskontor Nord Postboks 8196 Dep Oslo Tønsberg Bergen Trondheim 0034 Oslo Dronningensgate 13 Nedre Langgate 30 D Dreggsalmenningen 3 Kjøpmannsgata 25 Tlf

2 restaureringsarbeider har resultert i at fartøyet nå i hovedsak framstår slik det var på 1920-tallet. Det er et mål at skipet i størst mulig grad skal framstå slik det gjorde etter en del moderniseringer tidlig på 1920-tallet. Det er også ønskelig at driften av skipet i størst mulig grad gjenspeiler denne epoken slik at «Skibladner» gir et så riktig bilde av den tidligere dampskipstrafikken på Mjøsa som mulig. Fredningsbestemmelser De følgende fredningsbestemmelsene er fastsatt med hjemmel i lov om kulturminner 14a. 1. Det er ikke tillatt å endre skipets eksteriør, konstruksjon, generalarrangement, fast inventar og utstyr. 2. Utskifting av materialer, forandring av overflater eller annet arbeid ut over vanlig vedlikehold er ikke tillatt. 3. Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder i tråd med skipets egenart, tradisjoner og den tidsepoke skipet skal representere, jf. formålsbestemmelsen. 4. Framtidige istandsettingsarbeider skal ta utgangspunkt i fartøyet slik det fremstod etter moderniseringene på 1920-tallet, og kan tillates under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra Riksantikvaren eller den han bemyndiger. 5. Pålegg fra Sjøfartsdirektoratet, Mattilsynet eller andre offentlige myndigheter som innebærer fysiske endringer av det fredete objektet skal ikke gjennomføres uten at tiltaket er godkjent av Riksantikvaren eller den han bemyndiger. 6. Fredningen skal ikke være til hinder for fortsatt forsiktig drift av skipet på Mjøsa i sommerhalvåret. Følger av fredningen Når det gjelder behandlingen av fredete båter, vises det til bestemmelsene i lov om kulturminner 14a, 15a, 16, 17 og 18 samt fredningsbestemmelsene over. Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven 14 a tredje ledd og 15 a. Dette gjelder også eventuelle tiltak som skyldes pålegg gitt av Sjøfartsdirektoratet, Mattilsynet eller andre offentlige myndigheter. Søknad om tillatelse skal sendes Riksantikvaren. Oppstår det tvil om hva som ansees som vanlig vedlikehold, skal Riksantikvaren likeledes kontaktes. Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av det fredete fartøyet. I henhold til Forskrift om faglig ansvarsfordeling av 9. februar 1979, har departementet delegert myndighet til Riksantikvaren etter kulturminneloven 14a (fredning av båter), 15a (dispensasjon) og 22 nr. 4 (midlertidig fredning).

3 Dersom kommer til anvendelse i forbindelse med en fredet båt, er også Riksantikvaren rette myndighet. Bakgrunn for fredningssaken Som et resultat av de siste endringene i kulturminneloven har Riksantikvaren nå adgang til å frede båter av særlig kulturhistorisk verdi. «Skibladner» fra 1856 og «Skånevik» fra 1967 vil bli de to første fartøyene som blir fredet her i landet. Det er videre meningen å utarbeide en plan i 2007 for ytterligere fartøyfredninger. Riksantikvarens vurdering av kulturminnet begrunnelse for fredningsvedtaket Hjuldamperen «Skibladner» ble levert i 1856 fra Motala Mekaniska Werkstad i Sverige til Oplandske Dampskibsinteressentskab, det senere A/S Oplandske Dampskibsselskap. Selskapet hadde lokale interessenter og ble stiftet for å ta opp konkurransen med skipene som tilhørte Norsk Hoved-Jernbane. Dette selskapet stod for driften av landets første jernbane som ble åpnet i 1854 og gikk fra Kristiania til Eidsvoll. Etter hvert som jernbanen ble utbygd rundt Mjøsa mistet båttrafikken store deler av sitt opprinnelige inntektsgrunnlag. Til gjengjeld økte turisttrafikken gradvis. «Skibladner» har vært gjenstand for flere ombygginger eller moderniseringer i løpet av de 150 årene skipet har vært i drift. Den mest omfattende endringen ble utført av Akers mekaniske verksted i Skipet ble da forlenget med 20 fot og ny dampmaskin ble installert. Tidlig på 1920-tallet skjedde det også en del endringer, bl.a. innbygging av enkelte åpne dekk og man gikk over fra kull- til oljefyring. Skipet sank under vinteropplag i 1937, men ble hevet og pusset opp i tråd med datidens interiørstil med bjerkefiner og huntonitt. «Skibladner» sank også i Skipet ble hevet og en omfattende istandsetting ble igangsatt nå som et av landets første fartøyvernprosjekter. En landsomfattende innsamling og et betydelig engasjement gjorde det mulig å fortsette driften av «Skibladner» på Mjøsa. Restaureringsarbeidene i den senere tid har vært omfattende, og skipet framstår nå i hovedsak slik det var etter endringene på 1920-tallet. De første dampskipene her i landet var hjulbåter, men skovlene ble allerede på tallet gradvis utkonkurrert av propellen. «Skibladner» ble imidlertid bygd med skovler og har i snart 100 år vært landets eneste hjuldamper. Denne alderdommelige framdriftsteknologien gjør skipet til et unikt kulturminne. «Skibladner» har gått i rute på Mjøsa i 150 år og er nå trolig verdens eldste hjuldamper i drift. Dette bidrar utvilsomt også til skipets verneverdi. Vi viser for øvrig til D/S Skibladner. Historikk, beskrivelse og fotodokumentasjon, utarbeidet av Hardanger fartøyvernsenter i 2006 (vedlegg). Redegjørelse for saksgang

4 Varsel om oppstart av fredningssak ble sendt berørte parter i brev datert 10. juni Samtidig ble meldingen kunngjort i Hamar Arbeiderblad, Oppland Arbeiderblad og Gudbrandsdølen Dagningen. Frist for merknader var tre uker, men etter søknad ble fristen forlenget noe. Riksantikvaren mottok tre uttalelser: Fylkesmannen i Hedmark har i sitt brev datert 30. juni 2005 tatt opp problemet knyttet til «Skibladner»s kloakkløsning. Fylkesmannen minner om at det pågår en prosess for å få til en miljømessig tilfredsstillende løsning på utslippene, og at det er viktig at fredningsprosessen tar hensyn til det. Fylkesmannen anbefaler Riksantikvaren å medvirke til at en ny kloakkløsning er på plass før endelig fredningsvedtak fattes. For øvrig ser Fylkesmannen positivt på Riksantikvarens initiativ for sterkere vern av «Skibladner». Sjøfartsdirektoratet har i sitt brev datert 8. august 2005 påpekt at dersom fartøyet fortsatt skal drive kommersiell virksomhet med passasjerer, skal sikkerheten for passasjerer og mannskap være ivaretatt. Sjøfartsdirektoratet vil forholde seg til et fredet fartøy på samme måte som for fartøyer med vernestatus. De refererer i denne sammenheng til sitt eget regelverk hvor det står følgende: «Skip som er definert som verneverdig skip, kan etter vurdering i det enkelte tilfelle få opprettholde sitt opprinnelige arrangement og utførelse mest mulig, mot at sikkerheten blir ivaretatt med driftsbegrensninger som reduksjon i fartsområdet, anvendelse kun i sommerhalvåret osv.» A/S Oplandske Dampskibsselskap har skrevet to brev i sakens anledning datert henholdsvis 20. april og 6. september Et hovedpoeng for eier er av økonomisk art. Dampskibsselskapet sliter tungt økonomisk og mener Staten må ta et langt større ansvar for driften av fartøyet enn hva som har vært tilfelle så langt. Fortsatt drift er en så viktig del av fredningskonseptet, og fredningen må derfor inneholde en forpliktende økonomisk driftsplan. Eier argumenterer for at bysse, kjølerom, oppvask, kiosk og kjelerom ikke skal inngå i fredningen. Videre påpeker eier at det ikke må bli vanskeligere å tilbakeføre/restaurere de områdene som inngår i fredningen. Vinteren 2006 fikk Hardanger fartøyvernsenter i oppdrag å utarbeide en rapport med fotodokumentasjon og beskrivelse av skipets eksteriør, interiør og utstyr. Deretter utarbeidet Riksantikvaren et fredningsforslag som ble sendt på høring 16. juni Høringsfristen var fem uker. Riksantikvaren mottok fire uttalelser: Gjøvik kommune skriver i sitt brev datert 18. juli 2006 at det på grunn av ferieavvikling ikke har vært mulig å behandle fredningsforslaget politisk. Kommunens administrasjon synes imidlertid det er positivt at «Skibladner» nå fredes. Kommunen er opptatt av at skipet fortsatt kan holdes i drift og ber derfor Riksantikvaren vise fleksibilitet overfor sikkerhetskrav, hygieniske krav og lignende. Lillehammer kommune har heller ikke behandlet fredningsforslaget politisk, men kommunens administrasjon støtter Riksantikvarens forslag (brev datert 11. juli 2006). Lillehammer kommune legger også vekt på at fredningen må gi mulighet for fortsatt drift av skipet.

5 Sjøfartsdirektoratet viser i sitt brev datert 12. juli 2006 til tidligere kommentarer og understreker igjen at sikkerheten for passasjerer og besetning må ivaretas på en forsvarlig måte uansett om fartøyet er fredet eller ikke. Direktoratet mener imidlertid at et konstruktivt samarbeid mellom rederiet, Riksantikvaren og Sjøfartsdirektoratet vil gjøre det mulig å finne løsninger som ivaretar både krav til sikkerhet og bevaring av fartøyet. A/S Oplandske Dampskibsselskap gir i sitt brev datert 7. juli 2006 sin oppslutning til forslaget om å frede hele skipet. Rederiet ber imidlertid Riksantikvaren vise noe fleksibilitet i forhold til sikkerhetskrav og hygieniske krav. Rederiet ønsker videre at fredningsbestemmelsene bør pålegge Riksantikvaren å gi faglige råd og delta aktivt i forbindelse med den årlige sertifiseringen av fartøyet samt behandlingen av eventuelle pålegg fra Mattilsynet. Riksantikvaren vil bemerke følgende til høringsuttalelsene: Håndteringen av kloakken fra «Skibladner» har vært et vanskelig tema i den senere tid. Riksantikvaren kan ikke akseptere at store områder avgis til innsetting av kloakktanker som for eksempel deler av damesalongen. Direktoratet er imidlertid åpen for å vurdere eventuelle nye løsninger innenfor de eksisterende toalettrommene. Riksantikvaren imøteser forslag fra eier som kan bidra til en permanent løsning på kloakkspørsmålet. Det er en selvfølge at sikkerheten for mannskap og passasjerer skal være på et tilfredsstillende nivå også for fartøyer som blir fredet. Sikkerhetskrav endres imidlertid til stadighet og det er vanskelig å forutse hva som kan komme av pålegg i framtiden. Sjøfartsdirektoratet gir uttrykk for at «Skibladner» vil bli behandlet etter samme prinsipp som benyttes overfor fartøyer med status som verneverdig skip. Dette representerer et godt prinsipp og innebærer at «Skibladner» i størst mulig grad kan opprettholde sin opprinnelige konstruksjon, arrangement og utførelse samtidig som sikkerheten blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Riksantikvaren deler Sjøfartsdirektoratets oppfatning om at et konstruktivt samarbeid mellom eier, sjøfartsmyndigheter og vernemyndigheter vil kunne resultere i løsninger som alle parter finner tilfredsstillende. Riksantikvaren har full forståelse for at A/S Opplandske Dampskibsselskap har vanskeligheter med å få driften til å gå i balanse. Direktoratet er videre enig med eier i at det er viktig å opprettholde driften av skipet. Riksantikvaren vil prioritere fartøyet høyt, men kan dessverre ikke garantere årlige faste driftstilskudd selv om fartøyet nå blir fredet. Når det gjelder omfanget av fredningen har Riksantikvaren valgt å frede hele fartøyet også bysse, kjølerom, oppvask, kiosk og kjelerom. Av praktiske driftshensyn inneholder disse områdene i dag en rekke elementer som bryter med 1920-tallets utstyrsnivå og visuelle uttrykk. Til tross for dette velger Riksantikvaren likevel å frede disse områdene for å ha muligheten til å vurdere eventuelle framtidige endringstiltak i disse rommene.

6 For øvrig ønsker Riksantikvaren å være et aktivt rådgivende organ i forhold til forvaltningen av «Skibladner». På bakgrunn av ovennevnte begrunnelse, samt mottatte uttalelser, finner Riksantikvaren det riktig å fatte vedtak om fredning av D/S «Skibladner». Opplysning om klageadgang og tinglysing Riksantikvarens vedtak om fredning kan påklages til Miljøverndepartementet jf. forvaltningsloven 28. Eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes Riksantikvaren innen tre uker fra mottakelsen av vedtaket. Fredningsvedtaket vil bli tinglyst av Riksantikvaren i Norsk Ordinært Skipsregister. Vennlig hilsen Nils Marstein riksantikvar Unni Grønn Vedlegg: D/S Skibladner. Historikk, beskrivelse og fotodokumentasjon. Hardanger fartøyvernsenter Gjenpart uten vedlegg:

7 Miljøverndepartementet Kirke- og kulturdepartementet Nærings- og handelsdepartementet Sjøfartsdirektoratet Mattilsynet, region Hedmark og Oppland, postboks 383, 2381 Brumundal Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Akershus, miljøvernavdelingen Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Akershus fylkeskommune Ringsaker kommune, 2380 Brumunddal Hamar kommune, postboks 4063, 2306 Hamar Lillehammer kommune, serviceboks, 2626 Lillehammer Gjøvik kommune, Kauffeldts plass 1, 2815 Gjøvik Eidsvoll kommune, Rådhusgaten 1, 2080 Eidsvoll Stange kommune, postboks 214, 2336 Stange Østre Toten kommune, postboks 24, 2851 Lena Fortidsminneforeningen, Dronningens gt. 11, 0152 Oslo Norsk Forening for Fartøyvern, Stortingsgaten 12, 0161 Oslo Forbundet Kysten, Nordre Akershuskai, 0150 Oslo Skibladners venner, c/o Oplandske Dampskibsselskap A/S, postboks 230, 2802 Gjøvi Gjøvik og Toten Museum Mjøssamlingene AS, 2849 Kapp Glommens og Lågens Brugseierforening, postboks 7033 St. Olavs plass, 0130 Oslo Hardanger fartøyvernsenter, postboks 53, 5601 Norheimsund Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter, Bredalsholmen, 4623 Kristiansand Nordnorsk fartøyvernsenter og båtmuseum, 9470 Gratangen