GLOPHEIM KAFÉ, GNR. 19, BNR. 614 I STOR-ELVDAL KOMMUNE VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 OG 19 JF 22

Transkript

1 SAKSBEHANDLER Bård Langvandslien VÅR REF DERES REF 06/ Ark. B - Bygninger 114 (StorElvdal) Stor_Elvdal _ He Glopheimstiftelsen 2476 Atna INNVALGSTELEFON DERES DATO VÅR DATO EKSPEDERT TELEFAX postmottakgra.no www. riksanti kvaren. no GLOPHEIM KAFÉ, GNR. 19, BNR. 614 I STOR-ELVDAL KOMMUNE VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 OG 19 JF 22 Vi viser til tidligere utsendt fredningsforslag for Glopheim kafé og bakeri datert som har vært på hering hos berørte parter og instanser. På grunnlag av dette fatter Riksantikvaren følgende vedtak: VEDTAK: Med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 ý 15 og 19 jf ý 22, fteder Riksantikvaren Glopheim kafé og bakeri, gnr. 19, bnr. 614 i Stor-Elvdal kommune. Omfanget av fredningen Fredningen etter 15 omfatter følgende bygning: Kafébygning med bakeri. Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som planløsning, konstruksjon, materialbruk og overflatebehandling og detaljer som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder og fast inventar. Fredningen omfatter også større løst inventar spesifisert på vedlagte liste. Dette er originalt møblement i kafeen og utstyr i bakeriet. Møblementet i kafeen er omfattet av fredningen fordi det utgjør en vesentlig del av interiøret sin kulturhistoriske verdi. Bakeriutstyret er omfattet fordi det har kildeverdi og formidlingsverdi knyttet til bakerivirksomheten. Enkelte av de løse inventarstykkene behandles ikke som integrerte deler av interiøret, men skal oppbevares på stedet som referanse og kildemateriale. Dette gjelder bakerimaskinene. Fredningen etter 19 omfatter området avmerket på kartet nedenfor. Uthusbygningens eksteriør omfattes av områdefredningen. Området og uthusbygningene fredes for å bevare virkningen i miljøet av det fredete obj ektet, og for å beskytte vitenskapelig interesser som knytter seg til denne. Postadresse: Besoksadresser: A:12577 Riksantikvaren Dronningens gate 13 Distriktskontor C1st Distriktskonri)r Syd Distr1ktskontor V,dst Distriktskontor Nord Postboks 8196 Dep Oslo Td-,.herg 3erzen Trondheirn 0034 Oslo Diunnineir,'..,dat. 13 Nedre. LrIn.g.gdte30 L) Dre._:,..sailirenninn 3 Kj.dprr ann.sgatd 25 Tlf

2 2 [ / Meter 0 % Tegnforklaring Bygning(med bygningsnr) fredet etter KML 15 EZI Område fredet etter KML 19 = Berørt eiendom med gnribnr Bakgrunnskart: N5Raster2 WMS (Statens kartverk) Elendomsflater: Matrikkelen Kartproduksjon og layout: Riksantikvaren Fredning etter kulturminneloven 15 og & 19. fredningen omfatter bygninger og areal avmerket på karet Formålet med fredningen Formålet med fredningen er å bevare et tidstypisk kafé- og bakerianlegg fra 1950-tallet som levende kulturminne med vekt på kafeen som eksempel på tidligere kafévirksomhet funksjonalismens og 1950-tallets estetiske uttrykk og kulturelle karakter. Fredningen skal forst og fremst sørge for å bevare autentisiteten og helheten i anlegget. Fredningen av bygningens eksteriør skal sikre dets kulturhistoriske særpreg og uttrykk. Både hovedstrukturen i det utvendige utrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater, skal opprettholdes.

3 3 Formålet er videre å bevare rominndeling, bygningsdeler, overflater, møblering og utstyr i de deler av interiøret som er kulturhistorisk interessant. Fast og spesifisert løst inventar bevares som en integrert del av interieret. En del av formålet er også å bevare spesifisert løst inventar som kildemateriale og referanse for å kunne belyse og formidle historien best mulig. Formålet med fredningen av området rundt kafébygningen og bakeriet er å sikre virkningen i miljøet og ivareta tilknytningen til omgivelsene. Fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid. Bestemmelse for deler av kulturminnet fredet etter kulturminneloven Det er ikke tillatt å skade, rive eller flytte bygningen eller deler av den. 2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningens eksteriør eller interiør. 3. Utskifting av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid ut over vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør, interier eller konstruksjon, er ikke tillatt. Unntatt fra punkt 3 er tilbakeførbare jf punkt 5 og endringer av overflater på kjøkken og i bakeri i der dette er nødvendig for å opprettholde bakeri- og kafédrift i henhold til krav stilt fra Mattilsyn eller tilsvarende. Planer om slike endringer skal godkjennes av kulturminnemyndigheten før arbeid settes i gang. 4. Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med materialer og metoder i tråd med bygningens egenart, og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. 5. Tilbakeferinger til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfeller under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra kulturminnemyndigheten. 6. Løst inventar som inngår i fredningen, skal bevares som en integrert del av interiøret og skal ikke skades eller jernes. Unntaket er spesifisert løst inventar som kan oppbevares i andre bygninger på eiendommen under forutsetning av at lagringsforholdene er forsvarlige. Bestemmelse for deler av kulturminnet fredet etter kulturminneloven Innenfor fredete området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendringer som kan forandre områdets karakter eller på armen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder byggetiltak, vesentlig endring av beplantning, belegg eller parkeringsforhold, og andre landskapsinngrep.

4 4 Følger av fredningen Lovhenvisnin Når det gjelder behandlingen av fredete hus og anlegg (og områder), vises det til kulturminneloven 15a, 16, 17 og 18 (og19 og 21), samt ovennevnte fredningsbestemmelser. Arbeider som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven, må i tillegg forelegges kommtmale myndigheter. Det gjøres oppmerksom på at tillatelser etter kulturminneloven må foreligge før arbeider i tråd med plan- og bygningsloven kan settes i verk. Vedlikehold Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader. Dispensasjon Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven 15a (og 19 tredje ledd). Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen /Sametinget som avgjør om tiltaket kan iverksettes, evt. på visse vilkår. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal fylkeskommtmen likeledes kontaktes. Økonomisk tilskudd Det er anledning til å søke fylkeskommunen om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider. Fylkeskommunen kan gi opplysninger om søknadsfrister og krav til søknader Dersom det etter 15a blir gitt dispensasjon med vilkår som virker fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen, jf 15a annet ledd. Kort karakteristikk av kulturminnet Arne og Magnhild Østhagen etablerte Glopheim kafé og bakeri i På derme tida fantes det på Atna jernbanestasjon, to butikker, bensinpumpe, postkontor, telefonsentral, skole, kirke og forsamlingslokale. Byggmester Martin Østerhaug fra Koppang tegnet og oppførte den 2 etasjes hovedbygningen som besto av kafé med bakeri og bolig. Den lokale snekkeren, Gabrielsen, sto for irmredningen av bakeriet ble tilbygget til kafeen oppført. Dette er i en etasje og med flatt tak. Etter at det kom strøm til Atna omkring midten av 1950-tallet, ble det kjøpt inn noe elektrisk utstyr. For dette hadde bakingen vært manuell og ovner fyrt med ved. Asbjørn og Karin Dellerud overtok Glopheim i 1960 og utvidet bakeriet med et tilbygg. Ellers er

5 5 det ikke gjort endringer på bygningen eller utstyret etter Også det gamle møblementet, skiltet på veggen ute, kjøkkeninnredning etc. er beholdt. Kafeen var viktig sosial møteplass for lokalsamfunnet og stoppested for reisende gjennom Østerdalen. Hovedveien gikk fortsatt via Atna, og bidro til kundetilstrømningen. I kafeen var det jukeboks og Atnas første TV. I 2001 ble Glopheim kjøpt av lokale entusiaster som ønsket å ivareta bygningen slik den var, og å skape aktivitet der basert på Glopheims kulturhistoriske verdi. Bygningsmassen på Glopheim har endret seg lite siden 1953, da kafeens tilbygg ble til. Heller ikke interiøret har gjennomgått vesentlige endringer. Hele bygningen er preget av enkel etterkrigsfunksjonalisme, både i eksteriøret og i interiørene. For nærmere beskrivelse av kulturminnet vises det til vedlagt dokumentasjon. Vurdering av kulturminnet og begrunnelse for fredningsvedtaket Glopheim kafé med bakeri og bolig er en spesielt godt bevart 1950-tallskafé mht interiør og inventar. Anlegget har høy formidlingsverdi knyttet til stilhistorie, kaféog bakeridrift på 1950 og 60-tallet. Det viser også 1950-tallets kultur med hensyn til sosiale møtesteder, grendestruktur og samferdselsmønster. Kaféen som virksomhet og møteplass, og dens tidsmessige uttrykk, gir et godt bilde av og 60-tallets kultur og samfunnsliv slik dette kunne arte seg i et norsk grendesamfunn. Bygningen er oppført og innredet i en enkel nordisk funkisarkitektur i tre. Den er usedvanlig godt bevart både inne og utvendig i forhold til hvordan det så ut på 1950 og 60- tallet. De få og relativt små endingene som er utført, gjenspeiler de ulike eiernes respekt for de opprinnelige kvalitetene i bygget. Glopheim var og er et særdeles viktig identitetsskapende element i Atna sentrum, og har godt potensial for å fungere som levende kulturminne. Her kan kafékulturen fra 1950-tallet formidles gjennom fortsatt virksomhet uten at det går på bekostning av kulturminneverdiene. Glopheim kafé er en representant for en type kaféer, restauranter og bakerier som var svært vanlige på 1950 og 1960-tallet. De aller fleste av disse kafé- og bakeriinteriørene har gått tapt. Glopheim har sannsynligvis et av de aller mest autentiske og best bevart kafé- og bakeriinterinørene i Norge fra 1950 og 1960-tallet, særlig n r man ser bakeri, kafé og bolig samlet. Riksantikvarens myndighet Det følger av kulturminneloven 15 jf. 22 at departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Det følger videre av 19 at departementet kan frede et område rundt et fredet kulturminne så langt det er nødvendig for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet eller for å beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det. Myndighet til å fatte vedtak om fredning er delegert fra Miljøverndepartementet til Riksantikvaren jf. forskrift om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven av 9. februar nr.l.

6 6 Lokalisering, eiendomsforhold og reguleringsmessig status Glopheim ligger midt i Atna sentrum, et tettsted som på og 60-tallet hadde jernbanestasjon, 2 butikker, bensinpumpe, postkontor, telefonsentral, skole, kirke og forsamlingshus. Det var et par hundre innbyggere i Atna skolekrets, men med togstasjon og rutebilstopp var Atna et knutepunkt for flere grender. Denne knutepunktfunksjonen var trolig viktig i forhold til å få stort nok besøksgrunnlag for å kumie drive kafé og bakeri. Eier: Glopheimstiftelsen v/sverre Oscar Øverby, 2476 Atna Re ulerin sstatus: Eiendommen er uregulert, men i henhold til Kommunedelplan for Stor-Elvdal kommune av april 2005 er området avsatt til boligområde. Redegjørelse for saksgang og innkomne bemerkninger fattet Hedmark fylkeskommune i medhold av Lov om kulturminner av 9. jimi , jf 15, vedtak om midlertidig fredning av Glopheim, gnr. 19, bnr. 614 i Stor-Elvdal kommune. Vedtaket om midlertidig fredning ble fattet for å sikre kulturminneverdiene i anlegget som da var lagt ut for salg. Melding om oppstart av fredning ble, i samsvar med kulturminneloven 22 nr.1 meddelt eieren og kommunen i brev av Samtidig ble dette kunngjort i Hamar Arbeiderblad, Østlendingen. Det kom ingen merknader til varsel om oppstart. Fylkeskommunen utformet deretter fredningsforslag, og dette ble i samsvar med kulturminneloven 22 nr.2 sendt på horing til berørte parter Samtidig ble det kunngjort i avisene Østlendingen og Østerdølen samt Norsk lysingsblad at fredningsforslaget var lagt ut til offentlig ettersyn i Hedmark fylkeskommune og Stor-Elvdal kommune. Det ble gitt en høringsfrist på 8 uker fra kunrigjøringsdato for til å komme med uttalelser. Eier, Glopheimstiftelsen, uttalte seg positivt til fredningsforslaget og ønsket det velkommen. Stiftelsen påpekte behov for fleksibilitet innenfor fredningen for fortsatt å kunne drive kafé og bakeri selv om det ble stilt nye og strengere myndighetskrav fra for eksempel Mattilsynet. I henhold til kulturmirmeloven 22 nr. 3 skal forslag om fredning legges frem for kommunestyret før vedtak om fredning fattes. Fredningsforslaget og itmkomne uttalelser ble oversendt kommunen i brev av Kommunestyret behandlet saken i møte

7 7 Vedtak i Stor-Elvdal kommunestyre: "Stor-Elvdal kommunestyre slutter seg til framlagt forslag om fredning av Glopheim kafé (gnr 16. bnr614) på Atna. Stor-Elvdal kommune forutsetter at ftedningsbestemmelsene ikke er til hinder for at det fortsatt kan drives økonomisk lønnsom virksomhet på Glopheim" Riksantikvarens bemerkninger th horingsuttalelsene Høringsuttalelsene er svært positive til fredningen. Det kun pekt på nødvendigheten av å kunne drive økonomisk lønnsomt og imøtekomme eventuelle krav fra for eksempel offentlige myndigheter som for eksempel Mattilsynet. Riksantikvaren kan ikke se at en fredning er til hinder for økonomisk drift av kaféen og bakeriet. Eventuelle offentlige krav til overflater etc. pga renhold og hygiene i produksjonslokalene er imøtekommet i fredningsbestemmelsene. Riksantikvaren har ikke funnet grunnlag for å endre fredningsbestemmelsene i forhold til det forslaget som er utarbeidet av Hedmark fylkeskommune. Opplysning om klageadgang og tinglysing Riksantikvarens vedtak om fredning kan påklages til Miljøverndepartementet, jf forvaltningsloven 28. En eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes Riksantikvaren innen tre uker fra fredningsvedtaket er mottatt, jf fo Itningsloven 29. Fred 'ngsvedtaket vil bli tinglyst av Riksantikvaren i samsvar med kulturminneloven 22.5 J Holme ksantikvar Li) C Unni Grønn avdelingsdirektør Vedlegg: Liste over løst inventar som følger fredningen av Glopheim Glopheim historiske opplysninger Glopheim kafé - beskrivelse Kopi til: Miljøverndepartementet, postboks Dep Oslo Hedmark fylkeskommune - Kulturvernseksjonen, Parkgata 64, 2325 Hamar Stor-Elvdal kommune, 2480 Koppang Fortidsminneforeningen i Hedmark v/a. Røhr, Rorosvegen 219, 2389 Brumunddal Stor-Elvdal historielag v/ivar Hirkjølen, Dyrefaret 5, 2480 Koppang