HVEDINGSVEITA 8, GNR. 403 BNR. 191, TRONDHEIM KOMMUNE. VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER AV 9. JUNI 1978 NR. 50 (KML) 15.

Transkript

1 SAKSBEHANDLER Cathrine Skredderstuen Rolland VÅR REF. DERES REF. 06/ Ark. B - Bygninger 324 (Trondheim) Trondheim _ ST Vibeke Castberg Støren Reidar Lysethsvei Trondheim INNVALGSTELEFON DERES DATO VÅR DATO TELEFAX postmottak@ra.no HVEDINGSVEITA 8, GNR. 403 BNR. 191, TRONDHEIM KOMMUNE. VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER AV 9. JUNI 1978 NR. 50 (KML) 15. Hvedingsveita 8, Trondheim (Foto: Cathrine Skredderstuen Rolland Riksantikvaren) Postadresse: Besøksadresser: A:14342 Riksantikvaren Dronningens gate 13 Distriktskontor Øst Distriktskontor Syd Distriktskontor Vest Distriktskontor Nord Postboks 8196 Dep Oslo Tønsberg Bergen Trondheim 0034 Oslo Dronningens gate 13 Nedre Langgate 30 D Dreggsallmenningen 3 Kjøpmannsgata 25 Tlf

2 2 Vi viser til tidligere utsendt fredningsforslag for Hvedingsveita 8 datert som har vært på høring hos berørte parter og instanser, samt til vedtak om midlertidig fredning av På grunnlag av dette fatter Riksantikvaren følgende vedtak: VEDTAK: Med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr jf. 22, freder Riksantikvaren Hvedingsveita 8, gnr.403, bnr.191,gab nr , Trondheim kommune. Omfanget av fredningen Fredningen etter 15 omfatter hele bygningsanlegget, Gab nr : hovedhus mot gate de bakenforliggende uthusfløyer på 3 sider gårdsrom portrom Fredningen omfatter bygningenes eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som planløsning, materialbruk og overflatebehandling samt detaljer som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder og fast inventar. Fredningen etter 15 omfatter gårdsrom avmerket på kartet nedenfor. Fredningen omfatter videre rominndeling og overflater i alle deler av interiøret som er kulturhistorisk interessante eller har eldre karakter. Unntatt fra fredningen er nyere badeinnredning. Fredning etter 15 er avmerket på kart på neste side. 2

3 3 3

4 4 Formålet med fredningen Formålet med fredningen er å bevare Hvedingsveita 8, som et arkitektonisk og kulturhistorisk viktig eksempel på en håndverkergård med bolig og verksted fra perioden Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre bygningenes arkitektur og uttrykk. Dette innebærer bevaring av hovedstrukturen og det arkitektoniske utrykket samt at detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater, skal opprettholdes. Videre er formålet med fredningen å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiøret som er kulturhistorisk interessante eller har opprinnelig karakter. Formålet med fredningen er i tillegg å bevare gårdsrommet med vannpost og brosteinsbelagte flater. Fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid. 1. Det er ikke tillatt å skade, rive eller flytte bygningene eller deler av disse. 2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningenes eksteriør eller interiører. 3. Utskifting av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid ut over vanlig vedlikehold på bygningenes eksteriør, interiør eller konstruksjon, er ikke tillatt. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder i tråd med bygningens egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. 5. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfelle under forutsetning av at tiltaket gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra kulturminnemyndighetene. 6. Installasjoner eller andre tiltak som vil kunne endre gårdsrommets og portrommets karakter i vesentlig grad, er ikke tillatt. 4

5 5 Følger av fredningen I henhold til kulturminneloven 15a første ledd kan departementet i særlige tilfelle gi dispensasjon fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet. Dispensasjonsmyndigheten er delegert til fylkeskommunen med Riksantikvaren som klageinstans. Når det gjelder behandlingen av fredete hus og anlegg, vises det til kulturminneloven 15a 18, samt ovennevnte fredningsbestemmelser. Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven 15a. Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, evt. på visse vilkår. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, vises det til Riksantikvarens informasjonsblader. Se særlig nr Juridiske forhold Å eie et fredet hus, Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. Det er imidlertid anledning til å søke fylkeskommunen om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider. Dersom krav i medhold av kulturminneloven 15a første ledd virker fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen, jf. 15a annet ledd. Bakgrunn for fredningssaken Hvedingsveita 8 ble midlertidig fredet ved vedtak i forbindelse med eierskiftet i 1990 til Trondheim Byfornyelse A/S. Vedtaket ble fattet for å unngå at bygningsanlegget skulle bli betydelig endret. Lokalisering og eiendomsforhold. Reguleringsmessig status Hvedingsveita 8, eies av Vibeke Castberg Støren. Anlegget inngår i en sammenhengende rekke med gamle trehus mot Hvedingsveita. Hvedingsveita 8 blir omtalt som Gammeldagshuset. Bygningene på begge sider av Hvedingsveita, mellom Prinsens gate og E.C. Dahls gate inngår i et område som i 1988/89 ble regulert til Byfornyelsesområde nr 22, Reguleringsplan for byfornyelsesområde avgrenset av E. C. Dahls gate, Erling Skakkes gate, Prinsens gate og bebyggelsen på begge sider av Hvedingsveita. Ved reguleringen vurderte Byantikvaren i Trondheim de fleste bygninger som inngikk i området, inkludert Hvedingsveita 8, som bevaringsverdig. Reguleringsbestemmelsene for området tilsvarer bestemmelsene ved regulering til bevaring. 5

6 6 Kort karakteristikk av kulturminnet Hvedingsveita 8 fremstår som et typisk eksempel på et bygningsmiljø og en byggeskikk i Trondheim fra midten av 1700 tallet til første halvdel av 1800 tallet. Anlegget representerer den siste generasjon trehusbebyggelse i byen før murtvangen ble gjennomført fra I branntakstprotokoll for Trondhjem lit. K , fol. 5, nr 29.4, står snekkermester Tørris Neergaard oppført som eier av huset. T. Neergaard var også oppført som eier i 1837 og i 1840 og var dermed byggherre for det nye våningshuset. Hvedingsveita 8 ligger i et kvartal som ble etablert i årene. Branntaksprotokollen for 1766 sier om Hvedingsveita 8 at dette var Ole Danielsen Bye-Svend og Skoeflicker Sin Huus, Stue med Jern bielægger, Kiøkken med muur, 2de Smaae vindue, Smaae Mørk loft, tækt med bord, Taxeret for: 10 rd. I dag består Hvedingsveita 8 av fire sammenhengende toetasjes bygninger med loft og kjeller rundt en gårdsplass, samt portrom. Hovedbygningen mot gaten og den vestre sidebygningen er oppført av laftet tømmer, de to øvrige i bindingsverk. Samtlige fasader har stående staffpanel, så også veggene som støter til naboeiendommen mot vest. Vindusomramminger er i empire stil. For en stor del er vinduer og dører originale. Veggene langs nordre tomtegrense støter mot annen bebyggelse, og det samme er delvis tilfelle mot vest. Takene er dekket med tegl. Hovedbygningen har saltak, mens de øvrige har pulttak med fall mot gårdsplassen. Andre etasje i bygningens vest- og nordfløy har hovedsakelig blitt brukt til verksted for malere og snekkere. Vibeke C. Støren skriver i sin prosjektskisse at bøtkerfaget har vært hovedvirksomhet i gården. På loftet av vestfløyen ble materialer lagret. De ble heist opp via et oppbygg. Første etasje i vest- og nordfløyen rommet vedskjul og utedo. Anleggets hovedfløy mot gate, samt vestfløyens første etasje har vært brukt som bolig. Leiligheten i første etasje har hatt direkte adkomst til andre etasje via en portromstrapp. De to kammersene rundt trappen kan dermed ha blitt benyttet av beboere i leiligheten i første etasje. Anlegget har to store gruer i første etasje, én midt i hovedbygningen og én langs veggen i vestfløyen. Det er ikke funnet andre hus i kvartalet med mer enn en grue. I 1987 var det kun innlagt kaldt vann i Hvedingsveita 8, med en utslagsvask i hver etasje. Huset var uten innlagt vannklosett og med utedo i østfløyen. I dag er det innlagt to vannklosett, ett i hver etasje og varmt vann. Badet i første etasje har flislagt gulv på ny gulvkonstruksjonen av lecaplank. Endringene av sanitæranlegg er gjort etter forslag/råd fra Trondheim Byfornyelsesselskap A/S i For ytterligere detaljer om anlegget vises det til Sør-Trøndelag fylkeskommunes fredningsforslag. Fylkeskommunens vurdering av kulturminnet Hvedingsveita 8 representerer en type håndverkergårder som var vanlig på 1700 og 1800 tallet, men som i dag er sjelden. Anlegget er i tillegg komplett, med bolighus mot gate og uthusbygninger med verksteder. Det finnes ingen tilsvarende anlegg i Trondheim i dag. I det brosteinsbelagte gårdsrommet er det fremdeles vassbrønn og håndpumpe. I østre uthusfløy er den gamle utedoen intakt. Fra gårdsrommet er det 6

7 7 nedgang til kjeller under vestre del av bolighuset. Bygningsanlegget bærer preg av å være lite endret av de siste generasjoners eiere og brukere. Dokumentasjonsmaterialet viser at bygningsanlegget fortsatt kan representere sin tid på en fullverdig måte, både med hensyn til byggemåte, form, materialebruk, detaljløsninger og dekor. Anlegget vil utgjøre et viktig supplement på fredningslisten for Trondheim. I tillegg fremhever fylkeskommunen at man må se til Bergstaden Røros for å finne liknende anlegg som Hvedingsveita 8, med håndverkergårder som kombinerer bolig og verksted. Fylkeskommunen påpeker at med et slikt perspektiv blir det interessant å se de to byene i sammenheng. Fylkeskommunens begrunnelse for fredningsvedtaket Fylkeskommunen vektlegger at istandsettingsprosessen av Hvedingsveita 8 ble utført med minimalt av inngrep og endringer, og at anlegget dermed fremstår som lite endret. Fylkeskommunen understreker at Hvedingsveita 8 er spesielt egnet til å huse pedagogiske tilbud med vekt på tidligere tiders byggeskikk samt formidling av praktisk anvendbar kunnskap. Bygningsanleggets mange kvaliteter, både utvendig og innvendig, vil bare kunne sikres tilstrekkelig ved en fredning etter kulturminneloven. Anlegget vurderes som klart fredningsverdig. Redegjørelse for saksgang og innkomne bemerkninger Sør-Trøndelag fylkeskommune fattet vedtak om midlertidig fredning av Hvedingsveita 8, den Trondheim byfornyelse påklagde vedtaket Klagen ble senere frafalt av Obos Trondheim A/S (Tidligere Trondheim byfornyelse). I samsvar med kml 22 nr.1, sendte Sør-Trøndelag fylkeskommune melding om oppstart av fredning i brev til Trondheim kommune Kommunen videresendte varselet til eier Det kom ingen bemerkninger til varsel om oppstart av fredning. Sør-Trøndelag fylkeskommune utformet deretter et fredningsforslag, og dette ble i samsvar med kulturminneloven 22 nr. 2 sendt på høring til berørte parter Fredningsforslaget ble kunngjort og lagt ut til offentlig ettersyn i Trondheim kommune og i Fylkeshuset fra og med uke 41 og frem til Samtidig ble forslaget kunngjort i Adresseavisen og i Norsk Lysingsblad Det kom to høringsuttalelser til fredningsforslaget: Trondheim kommune ved Byantikvaren De angjeldende gårder (Øvre Bakklandet 33 og Hvedingsveita 8) representerer et sosialt sjikt som i dag er tallmessig svakt representert på listen over fredede hus og anlegg i Trondheim kommune, og tilføyelse av disse sjeldent velbevarte gårdene vil 7

8 8 være et vesentlig bidrag til å styrke listens representativitet hva angår den bymessige bebyggelse. Vi gir de to fredningsforslag vår uforbeholdne tilslutning. Eier av Hvedingsveita 8. Vibeke C. Støren Som eier støtter jeg fredning av bygninger og regner med at det offentlige vil råde og hjelpe meg til å holde bygningene vedlike. Fredningsforslaget med tilleggskommentarer og innkomne uttalelser ble i hht kml 22 nr. 3 oversendt kommunen i brev av Formannskapet behandlet saken i møte , og uttalte at Trondheim formannskap tiltrer fylkeskommunens forslag om fredning av Hvedingsveita 8. Sør-Trøndelag fylkeskommune oversendte endelig forslag om fredning av Hvedingsveita 8 til sluttbehandling hos Riksantikvaren ihht kml 22 nr 4, den Riksantikvarens bemerkninger til saksbehandlingen og høringsuttalelsene I kml 22 nr. 1 annet ledd heter det at varsel om oppstart av fredning skal kunngjøres av fredningsmyndighetene, som regel i minst 2 aviser som er alminnelig lest på stedet. Etter kml 22 nr. 2 skal det videre kunngjøres i Norsk Lysingsblad og i minst 2 aviser som er alminnelig lest på stedet at forslaget til fredning er utlagt til offentlig ettersyn. Riksantikvaren har merket seg at man ikke har fulgt saksbehandlingsreglene i kulturminneloven 22 fullt ut for Hvedingsveita 8. Kunngjøringen etter kml 22 nr 1 annet ledd er ikke foretatt. Videre er fredningsforslaget for Hvedingsveita 8 kun blitt kunngjort i én avis og ikke i 2 slik kulturminneloven 22. nr 2 krever. Imidlertid har både eier og Trondheim kommunen blitt varslet i brev fra Sør- Trøndelag fylkeskommune i samsvar med lov om kulturminner 22. nr.1. Disse forholdene har blitt nøye vurdert av Riksantikvaren, og vi viser til at dette ikke har fått innvirkning på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven 41. Det kom inn to bemerkninger til fredningsforslaget da det var ute på høring, fra henholdsvis kommunen ved Byantikvaren og eier, som begge stiller seg positive til forslaget. Det dreier seg om en bygningsfredning hvor eier vil være den som er nærmest berørt. Fredningen vil ikke stå i konflikt med andre tyngre samfunnshensyn eller på annen måte ha konfliktpotensiale. På grunn av tidsaspektet velger dermed Riksantikvaren å fatte vedtak nå. Riksantikvarens vurdering av kulturminnet - begrunnelse for fredningsvedtaket Det følger av lov om kulturminner 15 jf. 22 at departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Myndighet til å fatte vedtak om fredning er delegert fra Miljøverndepartementet til Riksantikvaren jf. forskrift om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven av nr.1. 8

9 9 Hvedingsveita 8 er et svært godt bevart anlegg. Her er både hovedhus, uthusfløyer, gårdsrom og portrom inntakt. Anlegget er i tillegg godt vedlikeholdt. Hvedingsveita 8 er regulert til bevaring jf. plan og bygningsloven 25 nr 6. Området er dermed underlagt kommunalt vern. Det er en stor fordel at området er regulert til bevaring slik at de nære omgivelsens karakter ivaretas. Hvedingsveita 8 inngår dermed i et kulturhistorisk helhetlig område med flere bygninger fra samme tidsperiode. Riksantikvaren ser det som viktig at Hvedingsveita 8 blir fredet for å kunne sikre et varig vern av et autentisk anlegg. Anlegget representerer en byggeskikk og en form for næring som var vanlig på slutten av 1700 tallet og begynnelsen av 1800 tallet. Riksantikvaren ser positivt på at anlegget har betydelig pedagogisk potensial. Gjennom lesing av anlegget kan man få kunnskap om tidligere tiders byggeskikk samtidig kan bygningene benyttes til å vise håndverksteknikker og levesett fra denne perioden. Riksantikvaren vurderer Hvedingsveita 8 som et så verdifullt bygningsanlegg i kulturhistorisk og bygningshistorisk sammenheng at det oppfyller betingelsene for fredning etter kml 15. Riksantikvaren støtter fredningsforslaget som er fremmet for Hvedingsveita 8 av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Opplysning om klageadgang og tinglysing Riksantikvarens vedtak om fredning kan påklages til Miljøverndepartementet, jf. forvaltningsloven 28. Eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes Riksantikvaren innen tre uker fra fredningsvedtaket er mottatt. Fredningsvedtaket vil bli tinglyst av Riksantikvaren i samsvar med lov om kulturminner 22 nr. 5. Vennlig hilsen Nils Marstein riksantikvar Unni Grønn 9

10 10 Vedlegg: - Riksantikvarens informasjon om kulturminne nr Juridiske forhold - Å eie et fredet hus Gjenpart: - Miljøverndepartementet - Kulturavdelingen, Postboks 8013 Dep, 0030 OSLO - Sør-Trøndelag fylkeskommunen Postuttak, 7004 Trondheim - Trondheim kommune - Byantikvaren - Fortidsminneforeningen - Den trønderske avdeling 10