lefaks Virksomhet/firma:! t Til VI: tvlg,.i Telefaks;, ( Telefaks: Fra Navn: kl C,\ C Dato: r (-- Cf f Kl: ' Antall sider inkl.

Transkript

1 I :08 FRA-BYANTIKVAREN I OSLO O p lefaks Til Virksomhet/firma:! t VI: tvlg,.i Telefaks;, ( LV Fra Navn: kl C,\ C Antall sider inkl. denne: Telefaks: Dato: r (-- Cf f Kl: ' Hvis De ikke har mottatt alle sidene, vennligst ring: 2?9 `1 C' 2 ei, Haster 11 Sendes også som brev Cl Byantikvaren Postadresse : Besøksadresse,. Postboks Grrtnerløkka Maridaisveien3 Tele forr Telefaks: Oslo E-post posuwttak@ byloslwkømmunc.no

2 :09 FRA-BYANTIKVAREN I OSLO Seniorkonsulent Siv Leden Nytroen DELS W. DERES DATO T-288 S '1 F-691 VAR REF. 2000/1063- sin l.;u 3' ' T Ark. 8-1 Saksn r. Dok.nr. 23. Saksbeh. Til eierne Se adresseliste Arkivkon..' amr1 Arkivkc-...y :.. ander) L3csv. ai- ;...-:r. Sikuleres til; 3 0 MAR [ 6.o4.a4 Ø l I; I T7 v ~ T O I MAURITZ HANSENS GATE 6, GNR. 214, BNR. 199, OSLO KOMMUNE VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 jr. 22 Vi viser til fredningsforslag for Mauritz Hansens gate 6 datert 8. februar 2002 som har vært på høring hos berørte parter og instanser. På grunnlag av fredningsprosessen fatter Riksantikvaren følgende vedtak: VEDTAK: Med hjemmel i lav om kulturminner av 9. juni 1978 nr , jf 22, freder Riksantikvaren Mauritz Hansens gate 6, gnr. 214, bnr Oslo kommune, GAB nr Oinfanget av fredningen Fredningen etter 15 omfatter bygningens eksteriør og følgende deler av interiøret: portrom - trapperom m/inngangsdører - loft - konstruksjonen, bærende teglvegger, bjelkelag, tilfarere og opprinnelige gulvbord - opprinnelige dorer, listverk og stukkatur i bygningen Formålet med fredningen Formålet medfredningen av Mauritz Hansens gate 6 er å bevare et typisk eksempel på en byggrnesterbygd gård fra murbyen Kristiania mot slutten av 1800-tallet. Fredningen av eksteriøret skal sikre bygningens opprinnelige og eldre arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning med dekor, eldre vinduer, dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes, Interiørfredningen skal sikre den opprinnelige organiseringen og utformingen av portrom, trapperommene og loft, i tillegg til konstruksjonen og opprinnelige interiørelementer som listverk, dører og stukkatur i bygningen. Riksantikvaren Dronningens gate 13 Postboks 8196 Dep Oslo Teltføn: Telefaks; E-post; riksnntikvarcn (åra.no -*iif '. ` i : '. ''! 4 " i I ) a.' r `: :.5 ' ;L1r,.,.. A r rr. o :i i... '. r 1:,

3 :09 FRA-BYANTIKVAREN I OSLO S.003/009 F-691 Fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid. 1. Det er ikke tillatt å rive bygningen eller endre deler av den. 2. Det er ikke tillatt å bygge om eller endre bygningens eksteriør eller de delene av interiører som omfattes av fredningen. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jfr. punkt Utskifting av bygningselementer eller materfaler, forandring av overflater eller annet arbeid ut over vanlig vedlikehold på den fredete bygningen er ikke tillatt. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jfr punkt Vedlikehold og istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og etter metoder tilpasset bygningens egenart. 5. Tilbakeforinger der det er foretatt endringer den senere tid, kan gjennomfares dersom det kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter godkjennelse fra kulturminnemyndighetene. 4 rw 0 d 142 MARKERING AV F=REDNINGSOBJEKT KARTGRUNNLAG: ØK BLAD CO (Opphavsrett Statens Kartverk) Bygning fredetetterkml 15.CP f s' 9 Å 11 ixs 25 so u,li,

4 :09 FRA-BYANTIKVAREN I OSLO T /009 F-691 Følger av fredningen Når det gjelder behandlingen av fredete bygninger og anlegg, vises det til kulturminneloven 15a-I8 og fredningsbestemmelsene ovenfor. I henhold til Forskrift om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven er forvaltning av fredete områder, bygninger og anlegg tillagt den enkelte fylkeskommune. Riksantikvaren er klageinstans for enkeltvedtak fattet av fylkeskommunen, jfr. forvaltningsloven 28. Myndighet til å gi pålegg etter kulturminneloven 16 er tillagt Riksantikvaren. Miljøverndepartementet er klageinstans. I henhold til kulturrninneloven I5a kan departementet i særlige tilfelle gi dispensasjon fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep, eller dersom det dreier seg om mindre endringer. Denne dispensasjonsmyndigheten er i henhold til forskriften om faglig ansvarsfordeling delegert til den enkelte fylkeskommune. For Oslos vedkommende er den delegert til Byantikvaren. Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør eller i de fredete delene av interiøret. Søknad om tillatelse skal sendes Byantikvaren i Oslo som avgjør om tiltaket kan iverksettes eller ikke. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal Byantikvaren likeledes kontaktes. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljene som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og. for øvrig-i samsvar med ftedniiigsbestetrutieisenc;. Det er eier som har ansvaret for det løpende vedlikeholdet av fredete bygninger. Det er imidlertid anledning til å søke Byantikvaren om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider. Dersom krav i medhold av kulturminneloven I5a virker fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen. Bakgrunn for fredningssaken Det er en prioritert oppgave å bevarel 800-tallets leiegårdsbebyggelse i Oslo, jfr Oslo kornmunedelplan 2000, stadfestet i kgl. res_ av 31. august 2002, samt rikspolitiske retningslinjer nedfelt i Stortingsmelding nr. 39 ( ) om "Bygnings- og fornminnevernet". Mauritz ]:sansens gate 6 ble midlertidig fredet av Riksantikvaren den 30. juni 1998 fordi bygningen var utsatt for umiddelbar trussel om riving. Oslo kommune utferdiget byggetillatelse for nybygg på eiendommen den 7. juli 1995 og rivetillatelse for eksisterende bygning 26. oktober Rivningstillatelsen ble påklaget 20. november 1995 av advokat Siv Bjørklid på vegne av beboer Sven Ekholt. Klagen ble ikke tatt til følge, og Fylkesmannen uttalte i brev av 30. juni 1998 at det ikke var grunnlag for et rivingsforbud til en allerede approbert utbygging. Riksantikvarens midlertidige fredningsvedtak ble påklaget av eieren, OBOS. Klagesaken ble behandlet av Miljøverndepartementet den 12. oktober Klagen ble ikke tatt til følge.

5 :09 FRA-BYANTIKVAREN I OSLO T-288 S.005/009 F-691 Mauritz Hansens gate 6 som kulturminne - beskrivelse av bygningen Mauriz Hansens gate 6 er en klassisk murgård fra slutten av i 800-tallet. Den er i tre etasjer med kjeller og loft. Utvendig bærende vegger er i tegl og er pusset. Gesimser og vinduer har enkle trukne ornamenter. Innvendige vegger er til dels bærende vegger i tegl og dels lettvegger i tre, Bygningen har bjelkelag i tre med stubbloftsleire, tregulv og tretak. Bnkclte tak er strietrukket med kantlister og rosetter i gips. Den opprinnelige planløsningen hadde to leiligheter i hver etasje, speilvendt symmetrisk om trappeløpet. Kjelleren hadde opprinnelig en kombinasjon av jord og steingulv. Loftet er oppdelt i boder og har synlige trekonstruksjoner. Gavlveggene er pusset. Tiden da Mauritz Hansens gate 6 ble bygget, representerer en epoke av stor betydning for Norge som nasjon og for Kristiania som hovedstad. Landet var i en rivende utvikling kulturelt, politisk og materielt. I perioden gikk byen over fra å være en "provinsby" til å bli en europeisk hovedstad i størrelse og ved oppbygging av institusjoner og forvaltning. På denne tiden økte f.eks. hovedstadens innbyggertall fra til En slik vekst var bare mulig gjennom en storstilt byggevirksomhet i offentlig og privat sektor. Oslos bebyggelse fra perioden er derfor av største interesse. Oslo står i en seerklasse når det gjelder 1800-talls bebyggelse i mur. På samme måte som andre norske byer som feks. Ålesund og Røros er preget av henholdsvis jugendarkitektur og trehusbebyggelse, er murgårdene fra siste halvdel av forrige århundre et karakteristisk trekk ved Oslo. Den homogene murgårdsbebyggelsen fra perioden er viktig også i europeisk sammenheng. Dette gjør at Oslos gjenværende murområder også er av internasjonal betydning. Mauritz Hansens gate 6 inngår som et sentralt element i en gaterekke hvor samtlige leiegårder fra slutten av 1800-tallet er bevart. Sammen med tilsvarende bygninger i Welhavens gate utgjør den verneverdige murbebyggelsen på begge sider av Mauritz Hansens gate en meget verdifull arkitektonisk og kulturhistorisk helhet. Mauritz Hansens gate 6 har beholdt svært mye av det opprinnelige preget, både i hovedstruktur og i detaljer. Bakbygningen er revet etter en brann i 1987, men i den eksisterende forbygningen er opprinnelige dører, vinduer, paneler, listverk og gipsstukkatur bevart. Videre er fasadeutstyr, portrom og trappenes utforming i behold. Autentisiteten må derfor betraktes som høy. I og med at både eksteriør og interiører i stor grad er bevart, viser gården den kulturhistoriske sammenhengen mellom eksteriør- og interiørutforming i perioden. Teknisk tilstand Bygningen har nylig gjennomgått en større rehabilitering. Eiendomsforhold og reguleringsmessig status Bygningen er seksjonert. Området er regulert til byggeområde for boliger med utnyttelsesgrad U 1,0-1,5. (Plan vedtatt ).

6 :10 FRA-BYANTIKVAREN I OSLO T /009 F-691 a Riksantikvarens vurdering av kulturminnet - begrunnelse for fredningsvedtaket I henhold til Stortingsmelding nr. 39 ( ) om Bygnings- og fornminnevernet er det et overordnet mål å sikre og bevare et representativt utvalg kulturminner med bred variasjon i tid, type, etnisk og sosial tilhørighet og geografisk fordeling. De kulturminnene som per i dag er fredet med hjemmel i kulturminneloven, representerer ikke som helhet denne brede variasjonen. Fredningslisten er av ulike grunner skjevt sammensatt. For å nå det. overordnete målet nedfelt i stortingsmeldingen, vil det derfor som et av virkemidlene, være nødvendig-å supplere listen over fredete kulturminner med kulturminnetyper som til nå har vært dårlig representert eller som mangler helt. Fredningslisten omfatter i dag svært fa eksempler på kulturminner av den typen som Mauritz Hansens gate 6 representerer. Bygninger og anlegg fra midten og siste halvdel av 1800-tallet er til nå bare i liten grad blitt prioritert som verneobjekter. Svært få kulturminner fra denne tidsepoken er fredet. Det er derfor en prioritert oppgave for Riksantikvaren å frede et representativt utvalg av bygninger og anlegg nettopp fra denne perioden. For øvrig vil Riksantikvaren bemerke at Mauritz Hansens gate 6 som bygningstype i seg selv representerer betydelige ressurser i et langsiktig samfunnsøkonomisk perspektiv. Bygningen har høy materialkvalitet og brukspotensial ved at den er anvendbar både til bolig- og til kontorformål. Gården inneholder en type leiligheter som er etterspurt i dagens marked. Etter Riksantikvarens mening representerer Mauritz Hansens gate 6 betydelige arkitektoniske og kulturhistoriske verdier. Den har betydning både som en antikvarisk interessant bygning i seg selv, og som del av et i dag enhetlig og sammenhengende gateløp. Bygningen er i stor grad autentisk med opprinnelige dører, vinduer, listverk, paneler osv. Riksantikvaren anser at Mauritz Hansens gate 6 er et kulturminne som det er av nasjonal interesse å bevare, både som kilde til kunnskap og forskning og som opplevelsesgivende element i miljøet. Det følger av lov om kulturminner 15 jf. 22 at departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Myndighet til å fatte vedtak om fredning er delegert fra Miljøverndepartementetil Riksantikvaren jf. Forskrift om faglig ansvarsfordeling mv etter kuliurminneloven av 9. februar nr. l. Saksgang fram til fredningsvedtaket Varsel om igangsetting av ordinær fredningssak for Mauritz Hansens gate 6 ble i samsvar med kulturminneloven 22, første ledd, sendt de berørte parter den 19. juni Samtidig ble fredningssaken kunngjort Norsk lysingsblad, Dagbladet og Aftenposten. Det kom inn tre uttalelser til meldingen om oppstart av fredning:

7 :10 FRA-BYANTIKVAREN I OSLO T /009 F-691 Tidligere eier av eiendommen, Coras eiendom A/S, fremfører i brev av 27. juli 2000 en rekke argumenter for at gården ikke bør fredes. Et hoveøgttment er at man ikke får økonomisk støtte til istandsetting. Etter dette har eier fått et betydelig beløp i støtte til istandsetting, og man har samtidig løst spørsmålet om endring av leilighetsstruktur. Forholdet mellom eier og Riksantikvar har etter dette fungert tilfredsstillende. Oslo kommune Plan og bygningsetaten, Avdeling indre by, skrev i brev av 8. august 2000 at de ønsker at Byantikvaren følger fredningen opp med en bevaringsplan for hele gateløpet. Dette er Riksantikvaren svært positiv til. Byantikvaren i Oslo skrev i brev av l 1. juli 2000 at de støtter fredningen, men at de har enkelte synspunkter på avgrensningen av fredningen. Byantikvarens spørsmål er langt på vei besvart i dette forslaget, men vi vil allikevel presisere følgende: Fredningen omfatter hovedkonstruksjonen, trapperom, portrom og loft. Dette innebærer at man innenfor de enkelte leilighetene kan vurdere mindre endringer. Bakgården er ikke innebefattet i fredningen. Når det gjelder ny bebyggelse i bakgården, saksbehandles dette av kommunen etter plan og bygningsloven. Bygningen fikk- ny eier våren Riksantikvaren eieren om istandsettingsarbeidet. har hatt fortløpende dialog med Forslag om fredning ble sendt på høring til berørte parter den 8, februar 2002 i samsvar med kulturminneloven 22 nr.2. Samtidig ble det kunngjort i Aftenposten, Dagblaclet og Norsk lysingsblad at fredningsforslaget var lagt ut til offentlig ettersyn. Det ble gitt en frist på 6 uker fra kunngjøringsdagen for å komme med uttalelser. Byantikvaren i Oslo returnerte forslaget etter at det hadde vært på høring i Oslo kommune. Det hadde kommet inn tre høringsuttalelser - Plan- og bygningsetaten, forutsetter at reguleringsplanen for spesialområdet bevaring innsendt av Byantikvaren er i samsvar med fredningen. - Helsevernetaten, ingen kommentar. - Bydel Uranienborg-Majorstua, går inn for fredningsforslaget i et enstemmig vedtak. ` Byhntikvaren har flere kommentarer til fredningsforslaget i sin uttalelse. Flere av disse er tatt inn i fredningsforslaget. Når det gjelder punktet om fredningsbestemmelsene, har Riksantikvaren følgende å bemerke: Elementer som må festes til bygningen, vil kunne styres gjennom gjeldende fredningsbestemmelser. Belysning som er montert andre steder enn på bygningen, må eventuelt styres gjennom en områdefredning etter 19. Riksantikvaren har ikke vurdert dette som nødvendig med tanke på at Mauritz Hansens gate 6 er regulert og innredet som boligeiendom. I henhold til kulturminneloven 22 nr. 3 skal forslag om fredning legges frem for kommunestyret før vedtak om fredning fattes. Fredningsforslaget og innkomne uttalelser ble oversendt Oslo kommune den 8. august 2002.

8 :10 FRA-BYANTIKVAREN I OSLO T /009 F-691 Byrådet behandlet saken i møte den 30. januar Byrådet slutter seg til Riksantikvarens fredningsforslag med unntak av for loftet. Byrådet ønsker at fredningsbestemmelsene skal åpne for utbygging av loftet til boligformål. Riksantikvarens bemerkninger til den politiske behandlingen Riksantikvaren har forståelse for Byrådets ønske om at loftet skal kunne utnyttes til boligformål. Vi opprettholder likevel omfanget av fredningen av hensyn til kulturrninneinteressene ved eiendommen. En utnyttelse av loftet til boligformål vil medføre vesentlige inngrep i bygningens takflate. Dette er ikke forenlig med eksteriørfredningen av bygningen. Videre vil vi påpeke at nettopp loftene, som en følge av det store presset på boligmarkedet i Oslo, er en av de mest truede funksjoner i murgårdsbebyggelsen. Hvis ikke loftet i en fredet bygård kan bevares, vil svært få eller ingen loft i murgårdsbcbyggelsen bli bevart. Riksantikvaren har et nasjonalt ansvar for å bevare et representativt utvalg av kulturminner og mener derfor at også et utvalg loft må sikres for ettertiden. Vi finner det på denne bakgrunn riktig å inkludere loftet i fredningen av Mauritz Hansens gt 6. Opplysning om klageadgang og tinglysing Riksantikvarens vedtak oin fredning kan påklages til Miljøverndepartementet, jf. forvaltningsloven 28. Eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes Riksantikvaren innen tre uker fra fredningsvedtaket er mottatt. Fredningsvedtaket vil bli tinglyst av Riksantikvaren i samsvar med luv om kulturminner 22 nr. 5. Vennlig hilsen r Nils Marstein riksantikvar..,--ter,+---' Unni Grønn Gjenpart: Miljøverndepartementet Byantikvaren i Oslo, postboks 2094 Grunerløkka, 0505 Oslo Fortidsminneforeningen, Dronningens gt. 11, 0152 Oslo

9 :11 FRA-BYANTIKVAREN I OSLO T /009 F-691 Adresseliste: Styreformann Ola Halvorsen, Nordseterstien 4, 1176 Oslo Seksjon 1, Ulf Atle Dvergsdal og Kjersti Lygre, Mauritz Hansens gate 6, 0350 Oslo Seksjon 2, Linn Kristin Asheim, Mauritz Hansens gate 6, 0350 Oslo Brynhild og Svein Tore Åsheim, Svartmeisveien 3, 4328 Sandnes Seksjon 3, Hans Stefano Pracek, Mauritz Hansens gate 6, 0350 Oslo Seksjon 4, Tor Bakken og Marte Brun Bakken, Mauritz Hansens gate 6, 0350 Oslo Seksjon 5, Carolin Fosnæss og Grith Fosnæss Øvergaard, Mauritz Hansens gate 6, 0350 Oslo Seksjon 6, Jorunn Nogva, Mauritz Hansens gate 6, 0350 Oslo Seksjon 7, lnvesteringsdata AIS, v/einar Maartmann, Aspehaugveien 6a Oslo Seksjon S. May-Britt Muren, Mauritz Hansens gate 6, 0350 Oslo Seksjon 9, Egil Andre Øhlschlågel og Kristine Forfang, Sandviksveien 66, 1363 I-1cvik Seksjon 10, Margun Jors,ad, Mauritz Hansens gate 6, 0350 Oslo Seksjon 11, Håvard Renning, Mauritz Hansens gate 6, 0350 Oslo Seksjon 12, Karin Ullensvang, Mauritz Hansens gate 6, 0350 Oslo