Forslag til landsverneplan for Miljøverndepartementet - Høring. Høringen er elektronisk, og fullstendig materiale ligger på:

Transkript

1 DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT se adresseliste Deres ref Vår ref Dato Forslag til landsverneplan for Miljøverndepartementet - Høring Miljøverndepartementet legger med dette forslag til landsverneplan for de eiendommene vi forvalter ut på høring. Bygg og anlegg som foreslås vernet, blir presentert i en egen katalog. Her blir hvert kompleks med tilhørende bygninger, beskrevet med tekst, bilder og plantegninger, og med angitt verneverdi og verneomfang. Høringen er elektronisk, og fullstendig materiale ligger på: Høringsfristen er satt til 12. april 2013 Bakgrunn for forslaget til landsverneplan Med kongelig resolusjon av 1. september 2006 ble det satt et krav om at det skal utarbeides sektorvise landsverneplaner for de statlige kulturhistoriske eiendommene. Landsverneplanen for Miljøverndepartementets eiendommer skal være ferdig i løpet av Miljøverndepartementet har utarbeidet landsverneplanen i samarbeid med Forsvarsbygg. Formålet med planen er å bidra til å verne et utvalg kulturminner og kulturmiljøer som dokumenterer departementets eiendommer, og som setter dem inn i en statlig sektorhistorisk sammenheng. Eiendommene er i all hovedsak knyttet til departementets og dets underliggende etaters virksomheter. Den endelige landsverneplanen vil bli oversendt til Riksantikvaren og vil danne grunnlag for en formell fredning etter kulturminneloven. Bostadresse Postboks 8013 Dep 0030 Oslo postmottak@md.dep.no Kontoradresse Telefon Avdeling for Saksbehandler Myntgt kulturminneforvaltning Eirik '11 Boe Org no

2 I tilegg til å omtale de verneverdige anleggene, vil den endelige landsverneplanen også inneholde en historisk artikkel som redegjør for ulike aspekter ved byggevirksomheten innenfor sektoren. Omfang av vern orientering om utvalget - verneklasser Formålet med landsverneplanen er å bidra fil å verne et utvalg kulturminner og kulturmiljøer som dokumenterer Miljøverndepartementets historie og utvikling. Planen omfatter bygninger og anlegg innenfor et tidsspenn på omkring 150 år (fra ca til 1990) fordelt over hele landet. De anleggene som er foreslått vernet, er presentert i høringsulkastet med dokumentasjon og vurdering av bygningene og anleggene. Registreringene er gjort i databasen til Statens kulturhistoriske eiendommer. Materialet skal gjøres tilgjengelig for de ulike eiendomsforvalterne når landsverneplanprosjektet er sluttført. Verneklassen landsverneplanen omfatter bygninger og anlegg i to verneklasser: - Bygninger i verneklasse 1 foreslås fredet i henhold til kulturminneloven paragraf 22a. - bygninger i verneklasse 2 foreslås vernet i kraft av landsverneplanen, eventuelt ved at eiendommene blir regulert til spesialområele med formål bevaring etter plan- og bygningsloven paragraf For et flertall av bygningene er det bare eksteriøret som blir berørt av vernet. Vern av eksteriøret omfatter bygningens ytre, det vil si utforming, materialer og detaljer i fasader og takflater. Eksteriørvern legger ingen begrensninger på innvendige tiltak. I de bygningene som blir berøres av interiørvern, er det i hovedsak mindre deler av interiøret som er foreslått bevart. Verneområden For en del objekter er det angitt et skravert område omkring bygningen. De skraverte områdene markerer at man vurderer at også uteområdet har en selvstendig verneinteresse, eventuelt at det sammen med bygningen er en integrert del av anlegget. Foreslåtte uteområdene er gitt ulik markering i henhold til verneklasse 1 eller 2, alt etter hvordan man har vurdert verneverdien. For de fleste anleggene er det dessuten avgrenset et anbefalt område i form av en "hensynssone". Dette medfører ingen formell båndlegging av arealet, men det forutsettes at man tar hensyn til de verneverdige bygningene i forbindelse med eventuelle tiltak innenfor området. Når det f:jelder eiendommene i sentrum av Røros, er grensegangsakene brakt inn for jordskifteretten i Sør-Trøndelag for endelig fastsetting av grensene. Dersom disse sakene ikke er avklart før Riksantikvaren ferdigstiller planen, vil de bli behandlet i ettertid. Side 2

3 Kulturminneloven gir adgang til å frede et område i tilknytning til fredet objekt. Likeledes gir plan- og bygningsloven mulighet til å verne områder gjennom regulering til bevaring. En endelig avklaring av de formelle virkemidlene knyttet til verneområdene, vil bli vurdert av Riksantikvaren i forbindelse med den endelige behandling av planen. Følger av verneplanen - rutiner for innmelding av tiltak Landsverneplanen skal legges til grunn for eiendomsforvaltning frem til en endelig forskrift er fastsatt. Landsverneplanen inneholder dokumentasjon til bruk i vernesaker i henhold til kulturminneloven og plan- og bygningsloven. Den vil også kunne bidra til en enklere og mer forutsigbar samhandling med kulturminnemyndighetene. Miljøverndepartementet forutsetter at forvalterne bidrar til å ta vare på eiendommene, gjennom vedlikehold, planlegging og gjennomføring av bygningsmessige tiltak, både på bygningene, deler av bygningene eller områdene som er foreslått fredet eller vernet. Hovedprinsippet for forvaltning av verneverdige bygninger er å ivareta og videreføre så mye som mulig av opprinnelig utforming, materialbruk og detaljer. Miljøverndepartementet ber om at man tar kontakt med Riksantikvaren dersom man vil sette i verk tiltak som vil medføre endringer, eller som går ut over vanlig vedlikehold på bygninger eller deler av bygninger som er foreslått vernet. Riksantikvaren vil gi råd og veiledning i slike tilfeller. Høringsprosessen m.v. I denne omgangen omfatter høringen av landsverneplanen alle forvalterne, brukerne og leietakerne. Etter høringsrunden vil Miljøverndepartementet gjennomgå høringsuttalelsene, før vi sender den endelige landsverneplanen til Riksantikvaren. Riksantikvaren vil så sende planen ut på en ny høringsrunde. Deretter vil Riksantikvaren godkjenne landsverneplanen og vedta forskriftsfredninger etter kulturminneloven. (Dette gjelder bygninger i verneklasse 1). Forøvrig ber Miljøverndepartementet om at eventuelle kommentarer til verneforslaget, herunder mulige konsekvenser når det gjelder nåværende og planlagt bruk av eiendommene, blir gitt innen høringsfristen som er satt til 12. april Eventuelle spørsmål knyttet til høringen kan rettes til Eirik 130e etb@md.de Ino eller Marianne Moltke-Hansen mmh@ind.dei.no Med hilsen Einar Holtane (e.f.) ekspedisjonssjef Dokumentet er godkjent elektroniçk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Elisabeth Platou Side 3

4 Miljøverndepartementets landsverneplan - høringsinstanser Akershus fylkeskommune, Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo, )osbnottak@akershuslk.no Arendal kommune, Postboks 778 Stoa, 4809 Arendal, ostmottak@arendal.kommune.no Aust-Agder fylkeskommune, Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal, jostrnottak@austa derfk.no Bergen og omland friluftsrad, Hellebakken 45, 5039 Bergen, firma ost@bof.no Buskerud fylkeskommune, Postboks 3563, 3007 Drammen, )ostmottak@bfk.no Bærum kommune, 1304 Sandvika, ost@baeruntkommune.no Direktoratet for naturforvaltning, Postboks 5672 Sluppen, 7845 Trondheim, ostmottak@dirnat.no Eigersund kommune, Postboks 580, 4379 Egersund, ost@ei ersund.kommune.no Fitjar kommune, Postboks 83, 5418 Fitjar, fitjar@fitjar.kommunc.no Fylkesmannen i Aust-Agder, Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal, fmaapost@f Ikesmannen.no Fylkesmannen i Buskerud, Postboks 1604, 3007 Drammen, postmottak@fmbu.no Fylkesmannen i Hordaland, Postboks Bergen, fmhopostmottak@f Ikesmannen.no Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo, fmoa )ostmottak0 lkesmannen.no Fylkesmannen i Rogaland, Postboks 59, 4001 Stavanger, fmro )ost@f lkesmannen.no Fylkesmannen i Telemark, Postboks 2603, 3702 Skien, ostmottak@finte.no Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim, ostmottak@fmst.no Fylkesmannen i Vest-Agder, Postboks 513 Lundsiden, 4605 Kristiansand, ostmottak@fmva.no Jan E. og Kari Holte, Claes Gillsv. 11, 4810 Eydehavn Hordaland fylkeskommune, Postboks 7900, 5020 Bergen, hfic@hlk.no Kongsvold fieldstue ost@kon svold.no Kragerø kommune, Postboks 128, 3791 Kragerø, post@kra ero.kommune.no Kragerø turistforening ved elsefins@online.no Kristiansand kommune, Postboks 417 Lund, 4604 Kristiansand, ostmottak@kristiansand.kommune.no Lindesnes kommunc, Postboks 183 Vigeland, 4524 Lindesnes, ostmottak@lindesnes.kornmune.no Losjen, Claes Gillsv. 11, 4810 Eydehavn: AL Druidenes hus, Admini ved John Husebø,.ohn.husebo@austa derfk.no Mandal kommune, Postboks 905, 4509 Mandal, felles ost@mandallommune.no Einar Matre, einmat@online.no, Smedholmen, 5419 Fitjar Oppdal kommune, Inge Krokannsv. 2, 7340 Oppdal, ost@o j )dal.kommune.no Porsgrunn kommune, Postboks 128, 3901 Porsgrunn, ostmottak@ ors runn.kommune.no Side 4

5 Randesund historielag ved Endre Wrånes rnail.corn, Postboks 337, 4663 Kristiansand Ringerike kommune, Postboks 123 Sentrum, 3502 Hønefoss, erike.kommunc.no Rogaland fylkeskommune, Postboks 130, 4001 Stavanger, firma fk.no Samarbeidsrådet for biologisk mangfold Sabima, Postboks 6784 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Røros kommune, Bergmannsg. 19, 7374 Røros, Rørosmuseet, Postboks 224, 7374 Røros, museums Speiderhuset, Claes Gillsv. 9, 4810 Eydehavn: Første Eydchavn speidergruppe ved gruppeleder Roger Henriksen, tlf , ro dehavn.no Statsbygg, Postboks 8106 Dep, 0032 Oslo, Statens kartverk, 3507 Hønefoss, Statskog SF, Postboks 63 Sentrum, 7801 Namsos, Søgne kommune, Postboks 1051, 4682 Søgne, ne.kommune.no Sør-Trøndelag fylkeskommune, Postboks 2350 Sluppen, 7004 Trondheim, Telemark fylkeskommune, Postboks 2844, 3702 Skien, Telemark turistforening, postboks 3089, 3707 Skien, Vest-Agder fylkeskommune, Postboks 517 Lund, 4605 Kristiansand, ostmottakt)valno Side 5