Kap. 2 FAGPLANAR. 2.1 Musikk. Piano Tverrfløyte Klarinett Song Fiolin Cello Trekkspel Gitar El.gitar Gitar Slagverk Band Tilrettelagt undervisning



Like dokumenter
Fagplan i musikk. Faglærar:Aud Trinn: 7. Kompetansemål K06 Tema og innhald Kompetanse-/Læringsmål for undervisninga Musisering:

FAGPLAN FOR MESSINGBLÅSEINSTRUMENTER GENERELL DEL

EL-BASS. Å musisere med andre gir ekstra gevinst både faglig og sosialt. For el-bass kan band være et alternativ når nivå tilsier dette.

Læreplan for GITAR. i Tysvær kulturskole

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: MUSIKK

Vurderingskjennetegn i musikkfaget

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Musikk. Trinn: 9 og 10

Læreplan for gitar og bass

ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN Kan delta med enkle, imiterte bevegelser til musikk. Kan uttrykke kreative og passende bevegelser til musikk

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Musikk. Trinn: 9 og 10

Opplæringstilbud Flekkefjord kulturskole

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

Kulturskolens tilbud:

LOKAL FAGPLAN MUSIKK TRINN

Mål for ungdomssteget, klasse

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Musisere - Spele enkle ostinat og melodiar etter gehør

LOKAL LÆREPLAN for PIANO

Lokal læreplan musikk 7.trinn

Musisere. Komponere. Lytte

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

Årsplan Musikk Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

Vågå kulturskule. Skuleåret

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

FAGPLAN I MUSIKK FOR 1. ÅRSTRINN, GOL SKULE. MÅL FOR TRINNET Kva skal elevane lære, kunne, mestre innanfor kompetansemålet

Årsplan: Musikk Årstrinn: 9. klasse

Årsplan musikk, 9.trinn 16/17

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN

Fet kulturskole Sammen skaper vi!

Vågå Kulturskule

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

Fagplan for piano. INSTRUMENT Elevene må ha tilgang til et tangentinstrument hjemme

Årsplan musikk, 9.trinn 17/18. Hovedområde (K-06) Avklare forventninger for året fra elev og lærer + Gjennomgang av vurderingskriteri er og årsplan

ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN

Kulturskulen i Time komme er forankra i opplæringslova 13-6:

FELLES PROGRAMFAG MUSIKK, DANS OG DRAMA. Programfag Hovedområder. Musikk, dans og Musikk Dans Drama

Piano er et av de mest allsidige instrumentene vi har INSTRUMENTKUNNSKAP

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret 16. juni 2008 (sak A13/08)

Hovedinstrument Biinstrument Besifringsspill Kor og samspill Instrument, kor, samspill 2

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Uke 34-41

Velkommen til kulturskulen.

Årsplan i Musikk for 2.årssteg Faglærar Linda Longva Veke Kompetansemål Delmål Metode Læremiddel Konkretisering av lærestoff Musisere:

Musisere Komponere Lytte

Læreplan i musikk - kompetansemål

Læreplan i musikk - kompetansemål

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Læreplan i musikk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Utøve musikk. Lage musikk. Oppleve musikk

Læreplan musikkterapi Hammerfest kommune

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Piano

Læreplan gitar og bass

Informasjon om de ulike tilbudene HØST 2013

Årsplan i Musikk for 2.årssteg

Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018

Årsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3

Fagrapport: Musikk

Fagplan for saxofon: Skedsmo musikk- og kulturskole

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Fag: MUSIKK. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole

Læreplan i musikk - kompetansemål

Hole kulturskole tenner gnister

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Musisere - Musikalske opplevelser - Klappeleker - Rytmeleker - Musikalsk hukommelse

Årsplan i musikk for 4. klasse

Årsplan i 7. klasse musikk

Årsplan i musikk for 4. klasse

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Årsplan musikk, 9.trinn 18/19 Periode - uke

Årsplan i Musikk for 6.årssteg Tips

Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013

LÆRERVEILEDNING. Utvikling frå rørslemateriale til komposisjon 1

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015

LOKAL FAGPLAN Musikk TRINN

Årsplan musikk 3. trinn 2016/ 2017

Fagplan for fiolin Skedsmo musikk- og kulturskole. Tegningene er laget av Sakine Shirzad (over) og Tora Kristine Holen (under)

MUSIKK - Fiolin. Hva Hvordan - Hvorfor

imitere rytmer og korte melodier i ulike tempi, takt- og tonearter improvisere enkle stemmer og rytmer etter gehør

ÅRSPLAN MUSIKK 2017/2018

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2018/2019

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2017/2018

++Årsplan i musikk for 2. trinn 2015/2016

Komponeringshefte Tæruddalen skole

Års- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

LOKAL LÆREPLAN for GITAR

Årsplan for 4. trinn i musikk

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt.

Averøy Kulturskole: Forslag til prinsipper for oppsetting av fagplaner/ individuelle læreplaner:

MUSIKK kjennetegn på måloppnåelse

Kvæfjord kulturskole. Fagplan gitar/el- bass. Lærer: Per Martin Grenlund

GRADSPRØVER. Kulturskolen i Ås

Fagplan for gitar Skedsmo musikk- og kulturskole

Transkript:

Kap. 2 FAGPLANAR 2.1 Musikk 2.2 Dans Piano Tverrfløyte Klarinett Song Fiolin Cello Trekkspel Gitar El.gitar Gitar Slagverk Band Tilrettelagt undervisning Klassisk ballett Jazzdans Moderne dans Hip-hop 2.3 Teater 2.4 Visuelle kunstarter Teikning, form og farge Video

2.1 Musikk Gjennom arbeidet med musikk ønskjer vi at eleven skal : utvikle sin egen musikalitet og oppdage gleda ved å syngje og spela. utvikle vokale og instrumentale ferdigheiter oppdage eigne skapande evner utvikle evna til samspel og samhandling Innhald Innhaldet i undervisninga vil variere innanfor dei forskjellige tilboda. Innhald som er felles: Grunnleggande instrumentbehersking Samspel Gehørspel Improvisasjon /komposisjon Notelære og teorikunnskap Kunnskap om harmoniar Kjennskap til ulike stilartar

Piano - Klaviaturet - Tonetrappa / stamtonane - 5 toneskala - Fingerøvingar - Høyrelære - Transponering - Dynamikk - Improvisering - Punktering / synkope - Tonearter - Intervall - Arpeggio - Legato / staccato - Parallell- toneartar - Kvintsirkelen - Besifring - Alle toneartar - Akkompagnering Undervisningsmateriale Pianogehør 1-2- 3 ( Åse Söderkvist Sperring) Keyboardplaying (Mosaikk pianoskole) (Marinas mesterstykker)

Tverrfløyte - Tonedanningsøvingar på munnstykke - Tretonemelodiar g a h - Gradvis utviding av toneomfanget til d1 d2 - Toneartar : C / a - F / d - G / e - Kjente melodiar som stimulerer til gehørspel - Fokus på tonedanning og overblåsing - Utviding av toneomfanget d1 d3 - Tonearter: dur og moll inntil 3 forteikn - Rytmeøvingar med sekstendelar og synkoper - Variert melodistoff i ulike sjangrar - Samspel - utviding av toneområde c1 g3 - alle toneartar + kromatikk - fokus på rytmisk musikk og notasjon - innføring i standardrepertoar for fløyte frå ulike epokar Undervisningsmateriale Krøger - Min egen fløyteskole 1 Midt i blinken 1 Fritzen, Øhman : Fløyta og jag 1 Krøger: Min egen fløyteskole 2 Midt i blinken 2 Fritzen, Øhman: Fløyta og jag 2 Vidarekommen nivå Fritzen Öhman : Perler for fløyte 1,2 12 klassiske perler for fløte 21 klassiske perler for fløyte

Song - skape kontakt mellom lærar og elev, tryggleik - oppvarmingsøvingar - pusteteknikk - synge enkle songar i forskjellige stilartar - utvide stemmeomfang - falsett/hodetone - intonasjon - magetrening/yogaøvingar - øvingar for avslapning - mikrofontrening - scenetrening - songar med raske og tekstrike passasjer - enkel improvisasjon/scatsong - synge akkorder - synge skalaer Spesielt for faget I song er der store individuelle forskjellar på instrumentet. Dette gjer at dei ulike emna vi jobbar med kan kome til svært ulike tider. en mellom dei ulike nivåa kan være veldig utydelig.

Fiolin - detache, legato, martellato - D-dur, G-dur, C-dur, A-dur - Tonenamn og noter på alle fire strenger - spiccato, - F-dur, B-dur, E-dur - Begynnande posisjonstrening - Videregåande teknikkar som sautille, dobbelgrep - Høgare posisjoner - Alle tonearter Undervisningsmateriale ( byrjarrnivå) Attekattenoa (eige materiale) Noteboka mi (eige materiale) Suzuikihefter Fiddle Times Edward Huws Jones serie Spesielt for faget Det finns eit stor fiolinrepertoar innan norsk og utanlandsk folkemusikk og det er viktig at elevar på fiolin får møte denne kulturarven. Gjerne gjennom gehørspel som er den innlæringsmetode som høyrer til tradisjonen.

Gitar (akustisk) - Enkle songar bygd over Tonika Dominant - Toneart: dur: D og G / moll: Am Em - Melodispel: Enkle melodiar på diskantstrengane. - Toneomfang: g1 g2 - Notasjon: Tabulatur og/eller notar. - Lytting: Gjenkjenne Tonika-Dominant. Kunne skifte grep på gehør. - Utvide song/melodirepertoaret og harmoniske mønstre. ( T- S- D) - Toneart: dur: D,G,A,E / moll: Am,Em,Dm, - Harmoniske mønstre (T Sp D) i C, G, D - dur - Vampmønster: (C Am Dm G7 ) i C og G -dur - Bluesskjema i E, D og G - Enkle fingerspelmønster + og rytmemønster i høgre hand med og utan plekter. - Melodispel : Stamtonerekka frå e g2 på notar og/eller tabulatur - Øve rytmisk notasjon på lause strenger - Pentaton skala bluesskala - Harmoniske forbindelsar: Utvida vamp eks. C Em Am Dm G7 Bidominantar/Modulasjon Kvintsekvens - Firklangar/Utvida akkordar/alterasjonar - Barrègrep - Melodispel/Improvisasjon: Ulike skalamønstrer med flyttbar fingersetting. - Høgre hand: Avanserte fingerspelmønster/rytmemønster.

El.gitar - bluesskala/pentaton skala - div. opne akkordar - enkel notelesing: g1 g2 - tabulatur - powerchords - demping av strenger og muta spillestil - enkelt gehørspill - durskala - hammer-on/pull-offs - tapping - bending - barrégrep (e- og a-barre): dur, moll, 6, m7, 7, maj7, 9, add9, sus2, sus4 - kjennskap til kvintsirkel - kjennskap til omgrepa: Tonika, subdominant, dominant - enkle overtonar - kjennskap til modale skalaer - durskala i fleire posisjoner, ren moll, harmonisk moll, alterert skala - altererte akkorder - skeive taktarter: 5/4, 7/8 +eventuelt fleire - faste forteikn - barrégrep (d-barre) - sweeping - spele hele skalaer med overtonar - modulasjonar - tritonuserstatning - plukke akkorder og soloar frå plate Band Innhald: - Samspel - Å beherske repertoar frå ulike musikkstilar - Sjangerkunnskap - Å jobbe i fellesskap frem mot konserter - Å sjølv ta ansvar for at vi skal få til resultat

Tilrettelagt undervisning Kontakt og kommunikasjon mellom elev og lærer er særs viktig i denne undervisninga. Elevane er avhengige av faste rammer og at dei kjenner seg heilt trygge på læraren. Heile tida prøver ein å gjera det meste ut av det minste, å gjera ein ting om gongen. Innhald Bruk av ulike typar musikk, songar og enkle instrument for å gi oppleving. Målet er framfor alt å gi eleven ei god musikkstund

2.2 Dans Gjennom arbeidet med dans ønskjer vi at eleven skal : oppdage gleda ved å danse og bevege seg. utvikle tekniske og skapande ferdigheiter, og evne til formidling oppleve at dei lukkast i sitt arbeid med å skape, utøve og formidle dans på sitt nivå oppleve dans som ein sosial arena Innhald Innhaldet i undervisninga vil variere innanfor dei forskjellige tilboda. Innhald som er felles: Kroppsbevissthet og positiv haldning til eigen kropp Romkjensle Gruppebevissthet og gruppekjensle, Arbeid med musikalske grunnelement Disiplin, konsentrasjon og utholdenhet Generell kroppsaktivitet Kreativitet og improvisasjon

Dans - Klassisk ballett - skape kontakt / kommunikasjon mellom lærar/student - lære basisposisjonar /rørsler for armar og bein ved bar - improvisasjon for å utvikle kroppen - øvingar for å utvikle elastisiteten i kroppen - danseleik for å vekka interesse og entusiasme - røre seg i forhold til diagonal / hjørne/ systemet - rørsler i senter for å utvikle kroppsspråket - utvikle kroppen sin balanse / likevekt - basisrørsler til piruett-teknikk - skape dei viktige rørsle-uttrykka i ei meir detaljert form - trene på nye former variantar av piruett i ei meir vanskelig form - trene hoppvariasjonar, for å oppnå betre styrke og koordinasjon Spesielt for faget Eg vil at mine studentar skal sjå på klassisk ballett ikkje berre som ein dans, men også som ei form for skodespel i dansen. Dans - Jazzdans - skape kontakt / kommunikasjon mellom lærar/student - bygge vidare på prinsipp frå balletten. - bruke forskjellige typar musikk for å byrja bevege seg i rommet - kort koreografi for å jobbe med rørslekoordinasjon. - bruke jazzleiken for å oppmuntre entusiasmen til elevane - øvingar for å trene koordinasjon mellom armar og bein - øvingar for å bruke golvet - koreografi med forskjellige typar av musikk - utvikle kroppen sin balanse / likevekt - bygge vidare på øvingar for å utvikle koordinasjon - utnytte øvingane på golvet på eit høgre nivå - kombinasjonar for føtene, i form av piruettar og hopp - koreografi Spesielt for faget I jazzdans er det viktig å møte ulike typar musikk frå ulike land

Dans - Moderne dans - skape kontakt / kommunikasjon mellom lærar/student - lære forskjell mellom moderne dans og ballett - forlenge armar og bein - Arbeide med pust og konsentrasjon - Korte koreografiar der dei brukar elementa ovanfor - Rørsler på golvet, bruke kroppen som sentrum - Vidare øvingar for forlenging av armar og bein - Korte kombinasjonar i sentrum av armar, bein og hopp - koreografi - lære å bruke magen som sentrum - Bruke pusten bevisst i kvar rørsle - Kombinasjonar på golvet med armar, hopp og piruettar. I sentrum og i diagonalar - Ein meir utvida koreografi Spesielt for faget Pust, release og fokus er viktige element i moderne dans. Dans - Hip hop - skape kontakt / kommunikasjon mellom lærar/student - lære basisrørslene - lytte til musikken og utvikle rørsler til denne - bruke koreografi til å lære rørslene til hip hop - utvikle kroppen sin balanse /likevekt - vidareføre rørslene til meir krevande variantar - vidareutvikle koreografien

2.3 Teater Gjennom arbeidet med teater ønskjer vi at eleven skal : bli glade i å delta i skapande prosessar saman med andre. utvikle tekniske og skapande ferdigheiter, og evne til formidling utvikle innsikt og forståing for teater som kunstart utforske kropp og stemme som uttrykksmiddel Innhald: Teatrets grunnprinsipp og teknikkar Improvisasjon og teatersport Ulike teaterformer Kjennskap til produksjonsprosessen Teaterkunnskap Teaterglede

Teater : - utvikla bruk av kropp og stemme gjennom leik og øvingar - dokketeater/ figurteater - læra ulike ord og uttrykk frå teaterverda - utvikle fantasi og samarbeid - laga teater for ulike målgrupper - improvisere og setje saman ulike deler - arbeid med ferdige tekster - forstå og arbeide med grunnelementa: figur, fabel, tid og rom - læra om ulike teaterformer, epokar og personar - læra om dei ulike produksjonsoppgåvene: regi, scenografi, sminke m.m. - Teatersport, improvisasjon Spesielt for faget: Teater er noko som skjer her og no. Ein blir engasjert både kjenslemessig og intellektuelt. Teaterarbeid er ein møtestad for utprøving.

2.4 Visuelle kunstarter Gjennom arbeidet med visuelle kunstarter ønskjer vi at eleven skal : oppdage skaparglede i arbeid med visuelle uttrykksmiddel. utvikle tekniske og skapande ferdigheiter utvikle bevisstheit om visuelle verkemiddel og kommunikasjon utvikle evna til refleksjon av eigne og andre sine produkt. utvikle sitt eige individuelle visuelle språk Teikning, form og farge - bruk av fantasi - å lære å sjå - enkel innføring i: biletskapande virkemiddel; linje, flate, rom, valør, tekstur fargelære teknikk / materiale i teikning med blyant, kolstift, fargestift, kritt teknikk / materiale i maling med vassfarge ( akvarell ), akrylfarge teknikk / materiale i 2 og 3 dim form, ( collage, trykk, pappmasje m.m.) Det blir lagt vekt på korte oppgåver og leikande læring. utvida vegleiing i å kunne: - bruke verkemiddel og teknikkar i 2 og 3 dimensjonalt, frå nybyrjarnivå - observere og gjengi objekt /motiv innan perspektivlæra stilleben kroki

- bruke fargelæra, ulike kontrastar - ideutvikling - ha personlig uttrykk - presentasjon Det blir lagt vekt på: - olje / akrylmaling - å ta eigne val - utføre sjølvstendig visualisering i faget - eksperimentelle prosjekt og presentasjonar - kunstnarleg miljø / samarbeid Spesielt for faget Teikning, form og fargekurset legg vekt på kunstnarlege uttrykk og resultat ved kvar oppgåve. Teori skal flettast inn i oppgåvene, og ikkje danne eigen teorilæringsbolk. Video Innhald: - god handtering av utstyr - kamerateknikk - enkel lydteknikk - bildekomposisjon - bruk av naturlig og kunstig lys - intervjuteknikk - klippeteknikk - digital videoredigering - lage dvd-ar, setje opp menyar manuelt - lære å bygge opp ein historie