ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/6 30.01.2014 Kommunestyret Arkivref: 2013/820-11 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252 E-post: ida.karlstrom@amli.kommune.no Saksordførar: Eivind Gangsei Boplikt ved forpakting av Mosvold gård gnr.44 bnr.1 RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Åmli kommune vurderer boplikten på Mosvold gård som midlertidig oppfylt av forpaktere som har bodd på og drevet gården fram til 1.11.2013. Etter dette tidspunkt må videre bosetting enten oppfylles av en forpakter eller gårdeier selv. Forpakter kan ikke oppfylle boplikten for gårdeier på varig basis, men så lenge en forpakter bosetter seg på gården er gårdeier midlertidig fritatt fra boplikten. Ved et eventuelt forpakterskifte i framtiden vil vilkårene for oppfylling av boplikt fortsatt gjelde, og ny forpakter eller gårdeier må da bosette seg på gården. Så lenge sameiepartene er uendret hviler den personlige boplikten på Tor-Bjørn og Randi Mosvold jfr. vedtak 25.03.2004. Vedtaket er gjort på grunnlag av Konsesjonsloven og rundskriv M 2-2009 Konsesjon og boplikt. Saksframlegg: Boplikt ved forpakting av Mosvold gård gnr.44 bnr.1 Side 1 av 6
SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: Ingen. SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside www.amli.kommune.no Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: Arkivsak 03/01053-9 AD.Bopliktsak: Haugen gard-gnr 44 bnr 1- Mosvold-klage Vedtak Landbruksdepartementet 20.1.1989 :KLAGE. SØKNAD OM FRITAK FRA BOPLIKTETTER KONSESJONSLOVEN VED ERVERV AV IDEELL 3/4 AV GNR. 44 BNR. 1 OG 83 I AMLI KOMMUNE - TOR- BJØRN MOSVOLD. KORT OM SAKA: Familien Mosvold kjøpte gården i 1965 etter at Åmli kommune hadde benyttet forkjøpsretten og deretter solgt eiendommen videre til Mosvold. Det var på den tiden ikke krav om boplikt. Ved endring av odels- og konsesjonsloven i 1974 ble kravet om boplikt innført. Da Tor-Bjørn Mosvold overtok sameiepartene fra sin bror og far i 1987 utløste dette boplikt for han. Ved overdragelse av sameieparter til kone og barn utløste det boplikt for hver og en i sameie. Gården Mosvold (44/1) er et bruk på 216 da fulldyrka jord, med en nåværende besetning på 20-25 melkekyr med ei kvote på 165 000 l, i tillegg er det kviger og småkalver. Det er driftsbygning og bolighus på gården. I tillegg hører det til ca 6710 da produktiv skog og en bolig som kalles Haugen, som ligger et stykke fra selve melkebruket. Denne delen inngår ikke i forpaktingsavtalen. Pdd eies eiendommen av ekteparet Randi og Tor-Bjørn Mosvold og deres tre barn Tone B. Mosvold Salvesen, Roy Torvild Mosvold og Dag Harald Mosvold. Mosvold gård har vært bortforpaktet siden 1979. I 1987 vedtok fylkeslandbruksstyret å gi utsettelse på boplikten så lenge daværende forpakter Kjell Selseng personlig forpaktet jorda og bodde på eiendommen. Landbruksdepartementet stadfestet dette vedtaket med den presisering at fritaksperioden begrenset seg til å gjelde fram til 1.1.1999, dvs. det tidspunkt Kjell Selseng fylte 67 år. Forpaktingsavtalen deres gikk ut 1.5.2000, og det ble inngått ny forpaktingsavtale med nye forpaktere, Ingebjørg Husby Brenne og Eskil Brenne fra 1.5.2000 t.o.m. 30.4.05, med rett til fornying for ny 5 årsperiode. Ved kommunens rutinemessige gjennomgang av bopliktsaker ble det 20.1.2001 stadfesta at gårdeiere ikke hadde meldt flytting til Mosvold gård, og dermed ikke oppfylte kravet om boplikt. Gårdeier mente da at forpaktere oppfylte dette kravet, slik det var gjort tidligere. Men vedtaket fra 1989 gjaldt kun fram til 1999. Det ble dermed en sak ut av dette som pågikk i nesten 4 år, fram til kommunen gjorde en ny vurdering den 25.3.2004 hvor det står i vedtaket: I medhold av odelslova 27a gjev Åmli Kommune Randi og Tor-Bjørn Mosvold utsetting av den personlege buplikta på eigedomen Haugen/Mosvold så lenge gjeldande forpaktingsavtale blir oppretthalde og forpaktar bur på bruket. Ein ser dette som eit endeleg vedtak der ein har imøtekome klagen og sender derfor ikkje saka vidare til Fylkeslandbruksstyret. Dette vedtaket er noe uklart. Det står tydelig at dette vedtaket er en utsettelse av den personlige boplikten som Randi og Tor-Bjørn Mosvold har. Hva skjer ved et forpakterskifte? I 2010 var det på nytt et forpakterskifte. I forbindelse med dette forpakterskiftet står det i et brev til kommunen fra Tor-Bjørn Mosvold at Boplikten i sin tid ble knyttet til forpakteren hvor svaret fra kommunen lyder Forpaktingskontrakten blir ikkje vesentleg endra sjølv om det blir nye forpaktarar. Eg er einig i at dette ikkje skal påverke buplikta for eigarane. Her er det mulig at kommunen skulle gjort Mosvold familien oppmerksom på at Saksframlegg: Boplikt ved forpakting av Mosvold gård gnr.44 bnr.1 Side 2 av 6
vedtaket fra 2004 kun var en midlertidig utsettelse som gjaldt så lenge Eskil og Ingebjørg Brenne hadde forpakteravtale og bodde på gården. Det finns ingen vedtak som sier noe om at boplikten i dette vedtaket er knytt til det å være forpakter, men til de som var forpaktere på det tidspunktet vedtaket ble gjort. I utgangspunktet hadde forpakterne fra 2010, Ole Rikard og Rakel Søraker en avtale på 5 år, men ble med gårdeiere enige om å si opp avtalen fra 1.11.2013. Da det skulle inngås en ny forpakteravtale fra 1.11.2013 med nye forpaktere ble det opplyst om at de nye forpakterne ikke skulle flytte til gården, men at de ønsket å ansette fast avløser som skulle bo på gården. Det ble da spørsmål fra kommunens side om forholdene rundt boplikten. Ved en kikk på gamle vedtak ble det klart at det tidligere har vært vedtatt kun midlertidig utsettelse på boplikt for gårdeiere og kommunen ga beskjed om at det fra kommunens side var ønske om å behandle dette politisk for å få en oppklaring rundt forholdene. Gårdeiere har altså fra 1.11.2013 forpaktet bort gården til ny forpakter Silje Tveit Risholt, hvor mannen Kjell Arild Risholt står for daglig drift. De nye forpakterne er bosatt på Rykene, og er altså ikke bosatt på Mosvold gård, og har i utgangspunktet planer om å bli boende på Rykene. Forpaktere har igjen ansatt avløsere som nå er folkeregistrert på gården. Hverken gårdeiere eller forpakter selv bosetter seg dermed på bruket, men ønsker å bruke en 3.part som skal bosette seg på gården. Med bakgrunn i vedtaket fra 2004 ønsker administrasjonen å få en avklaring på om boplikten er oppfylt ved at forpakter bor på gården eller om gårdeiere må oppfylle boplikten selv jfr. utsettingen av den personlige boplikten som ble vedtatt i 2004. Det er lagt fram et forslag til skriftlig forpakteravtale som er godkjent av kommunen. Forpakteravtalen er i første omgang ikke satt for mer enn 10 år og avtalen er dermed ikke konsesjonspliktig i følge 3 i konsesjonsloven. MERKNADER/VURDERING: Grunnlaget for bopliktsvurderingen er gitt i: Rundskriv M 2-2009 Konsesjon og boplikt Konsesjonsloven Boplikt Gjennom konsesjonsloven kan du konsesjonsfritt erverve eiendom dersom eiendommen har bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig, og eiendommen består av mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog, dette betinger tilflytting innen 1 år og 5 år som bosatt på eiendommen. Konsesjonsloven har som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, jfr. konsesjonsloven 1. Loven er et redskap som bygger opp om samfunnspolitiske mål. Bestemmelsen gir en vid ramme for hvilke hensyn som kan trekkes inn. Loven selv nevner uttrykkelig framtidige generasjoners behov, landbruksnæringen, behovet for utbyggingsgrunn, hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser og hensynet til bosettingen. (Rundskriv M 2-2009). I rundskriv M 2-2009 står det forklart hvordan man oppfyller boplikten og hva som regnes som bosatt : Erververen må ta eiendommen som sin reelle bolig jfr. konsesjonsloven 6, hvor vilkåret for dette er oppfylt når eier er registrert bosatt på eiendommen. Etter 5-1 i forskrift om folkeregistrering 9. november 2007 nr. 1268 regnes personer som bosatt der de regelmessig har sin døgnhvile. Midlertidig opphold med mindre enn seks måneders varighet er ikke tilstrekkelig. Personer som bor skiftevis på to eller flere steder, regnes som bosatt der de har sin overveiende døgnhvile. Bor eierens familie et annet sted, og familien bl.a. består av barn i skolepliktig alder, regnes hele familien etter reglene om folkeregistrering som bosatt der resten av familien bor selv om eieren faktisk bor på eiendommen (Rundskriv M 2-2009). Mosvold gård har en størrelse som er over konsesjonsgrensen, og ved kjøp eller overdragelse forplikter nye eiere seg til å flytte til gården i løpet av ett år og bo der i 5 år, eller så må nye eiere søke konsesjon. Ved siste vedtak fikk Mosvold en innstilling fra Åmli Kommune som gjelder utsettelse av personlig boplikt så lenge gjeldende forpaktere (de som forpaktet gården da vedtaket ble gjort i 2004) forpaktet gården. Saksframlegg: Boplikt ved forpakting av Mosvold gård gnr.44 bnr.1 Side 3 av 6
På Mosvold gård er det pdd lagt opp til at den personen de skal skrive forpakteravtale med, og i perioden avtalen gjelder skal ha hovedansvaret for daglig drift, ikke skal bosette seg på gården, men kun bruke gården til dagopphold. Det er isteden gjort slik at forpakter ansetter avløser som skal bo på gården. Personlig boplikt Lovbestemt boplikt påhviler eieren selv. Eieren må bosette seg på eiendommen. Eies eiendommen i sameie, har hver enkelt sameier boplikt. Overtar flere søsken en eiendom etter foreldrene, er utgangspunktet at samtlige søsken må bosette seg på eiendommen. Ønsker søsknene å overta uten å bosette seg på eiendommen, må de søke konsesjon. Også den som er sameier i eiendommen fra før og overtar nye sameieandeler, får boplikt ved å overta nye andeler. Dette gjelder uansett om andelene vedkommende hadde fra før ble overtatt før reglene om boplikt trådte i kraft (Rundskriv M 2-2009). Tone B. Mosvold Salvesen, Roy Torvild Mosvold og Dag Harald Mosvold ble, etter søknad, i vedtak i kommunestyret 27.11.2003 fritatt fra boplikten, og den personlige boplikten gikk fra å gjelde alle sameiepartene til å kun gjelde Randi og Tor-Bjørn Mosvold. Ved en eventuell endring i sameieforholdet vil også vilkårene for boplikten endres, men så lenge sameieforholdet og sameiepartene er uforandret siden siste vedtak 25.3.2004 hviler fortsatt den personlige boplikten på Tor-Bjørn og Randi Mosvold. Det har ved tidligere behandlinger av denne bopliktsaken vært påpekt at det er uheldig at en landbrukseiendom blir eid av et sameie med så mange parter hvor ingen av partene bor eller daglig drifter eiendommen. Det viser seg med dagens lovverk at dette er en uheldig måte å forvalte en landbrukseiendom på. Det er det tatt høyde for i 9 i konsesjonsloven som sier at Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det er helt klart at en landbrukseiendom med store resurser å forvalte ser seg best tjent med enkle eierforhold, og det viser seg at man i mange tilfeller tar bedre vare på det man eier enn det man leier og at man også tar best vare på det man både eier og selv drifter. På den annen side er det i dag stor kostnader med å kjøpe en drivverdig gård. Det å kunne leie seg muligheten til å drive gård kan i noen tilfeller være en god løsning. Bosettingshensynet Hensynet til bosettingen skal tilgodeses. En kan treffe avgjørelser som tar sikte på å øke folketallet, eller avgjørelser som tar sikte på å opprettholde den bosettingen en allerede har i kommunen. Etter konsesjonsloven 9 første ledd nr. 2 er bosettingshensynet et forhold det skal legges særlig vekt på. Dette innebærer at det må avklares om bosettingshensynet gjør seg gjeldende i det aktuelle området og med hvilken tyngde. Det må tas stilling til om det er nedgang eller fare for nedgang i folketallet i denne delen av kommunen (Rundskriv M 2-2009). Fra kommunens side er det et ønske om å styrke bosettinga i kommunen. Det er viktig å merke seg at Mosvold gård har en lang historie som bortforpaktet med ressurssterke eiere og solide forpaktere, hvor alle forpakterne har hatt sitt liv og virke på gården. På Mosvold gård kan det se ut som at forpakting gjennom flere år har ivaretatt bosettingshensynet på en god måte. Vedtak Åmli kommune 25.3.2004 I medhold av odelslova 27a gjev Åmli Kommune Randi og Tor-Bjørn Mosvold utsetting med den personlege buplikta på eigedomen Haugen/Mosvold så lenge geldande forpaktingsavtale blir oppretthalde og forpaktar bur på bruket. Ein ser dette som eit endeleg vedtak der ein har imøtekome klagen og sender derfor ikkje saka vidare til Fylkeslandbruksstyret. I dette vedtaket gis det utsettelse av den personlige boplikten på eiendommen Haugen/Mosvold gård. Utsettelsen blir så satt til så lenge geldande forpaktingsavtale blir oppretthalde og forpaktar bur på bruket. Gjeldende forpaktingsavtale er i dette tilfellet den avtalen som er inngått med Eskil og Ingebjørg Brenne, da det var de som var forpaktere på det tidspunktet, og det var de som bodde på bruket da vedtaket ble gjort. Ved behandling av fritak på boplikt på Mosvold gård i 2004 ble boplikten knytt til Randi og Tor-Bjørn Mosvold på grunn av at de da Saksframlegg: Boplikt ved forpakting av Mosvold gård gnr.44 bnr.1 Side 4 av 6
hadde størst eierandel i eiendommen. Man mente dette ville føre til minst mulig ulempe, samt at de på det tidspunktet var de mest aktive eierne. Slik vedtaket i dag blir lest ser det ut til at det gir en utsettelse av den personlige boplikten til Randi og Tor-Bjørn Mosvold. Videre ser det ut til at da Eskil og Ingebjørg Brenne var ferdig med sin forpakterperiode slo den personlige boplikten inn, og Mosvold familien skulle enten søkt om ny utsettelse eller fritak, eller flyttet inn på gården innen 1 år og bodd der i 5 år etter gjeldende regelverk. Ved et eventuelt fritak fra boplikten vil det ved en overdragelse til neste generasjon eller salg utløse boplikt jfr. konsesjonsloven 5 til de som erverver eiendommen. Forpaktingsloven Forpaktingsloven er et redskap som ofte brukes som et hjelpemiddel ved f.eks. overdragelse av gård hvor neste generasjon ønsker å prøve ut om gårdbruker er et yrke de vil satse på uten å investere seg til livs, eventuelt at de ikke kan overta gården før om noen år, men ønsker å opprettholde drift. Det er viktig at forpaktingslova ikke blir brukt som et middel for å slippe å oppfylle boplikten men hvor eiere likevel får erverve seg gården og ikke trenger å selge. På større gårdseiendommer er det også ofte andre ressurser som jaktrettigheter, mulighet for salg av tomter o.l. som kan være av interesse for gårdeier og som gjør at man ikke ønsker å selge eiendommen. Ved lengre tids bortforpakting vil gjerne barn av gårdeiere ha lite tilknytning og kunnskap om gårdsdrift, dette gjør sitt til at neste generasjon ikke har interesse av eller kunnskap til å drive gården, og forpaktingen fortsetter. Det kan ikke være slik at ved generasjonsskifte løses boplikten ved å forpakte bort gården. Det er klart at i noen tilfeller er det bedre å forpakte bort gården enn at gården blir stående tom. Driveplikten gjelder konstant uavhengig av boplikten. I en forskningsrapport publisert i 2008 er det konkludert med at sannsynligheten for at eieren vil bli boende på landbrukseiendommen sin er stor for eiere som selv har bodd der i fem år etter overtakelsen. Dette har lovgiver lagt til grunn for reglene om lovbestemt boplikt på landbrukseiendom. Det vil etter dette normalt ikke være aktuelt å stille vilkår om personlig boplikt for mer enn fem år. En må imidlertid gå konkret inn på de løsninger søkeren presenterer for å ivareta hensynene som begrunner boplikten. Er det snakk om boplikt som skal oppfylles av andre, må det vurderes om plikten skal vare i mer enn fem år. I slike tilfeller er det ikke like god grunn til å anta at leieren vil bli boende på eiendommen (Rundskriv M 2-2009). Mosvold gård Mosvold gård har en lang forpakterhistorie bak seg. Gårdeiere har vært flinke til å investere i gården, og har fulgt med i tiden når det gjelder modernisering av driftsbygning og bolighus. De er nå i gang med en ny investering og ønsker med de nye forpakterne å øke produksjonen på melk, og det er levert inn søknad om lån og tilskudd fra Innovasjon Norge. Det har siden år 2000 vært bytte av forpakter 3 ganger. Det er naturlig at personer uten en spesiell tilknytning til gården har lettere for å flytte fra gården når andre muligheter byr seg. Det at gården har den sameieformen som den har i dag med at både foreldrene og barna i utgangspunktet har plikt på seg til å oppfylle boplikten, gjør det særdeles vanskelig for gårdeiere å oppfylle boplikten på gjeldende måte. Konklusjon For Åmli kommune er det viktig å styrke bosettingen i kommunen. Det er viktig at drivverdige gårder blir vedlikeholdt, investert i og drevet aktivt. Det har vært midlertidig utsettelse på boplikten på Mosvold gård siden 1989. Sameieformen, som det ved tidligere anledninger er påpekt er uheldig sett fra kommunens side, gjør at boplikten vanskelig kan oppfylles av gårdeiere selv. Både med bakgrunn i at alle i utgangspunktet har personlig boplikt og det at det har gått såpass mange år med forpakting at alle gårdeierne har sitt liv og virke andre plasser enn i Åmli Kommune. Det har fram til nå vært bosatt folk på Mosvold gård helt siden 1979. Ingen av disse årene har gårdeiere selv vært bosatt der, men forpaktere som har bodd på og drevet gården. Å ha forpaktere bosatt på Mosvold gård har visst seg å gi langvarig bosetting på eiendommen, selv om det har vært ulike forpaktere som har bodd på og drevet gården. Saksframlegg: Boplikt ved forpakting av Mosvold gård gnr.44 bnr.1 Side 5 av 6
Det er ingen vedtak som i klar tekst har gitt fritak fra den personlige boplikten til gårdeiere. Den er blitt utsatt så lenge det har vært familier som har ønsket å forpakte gården og bo der. Nå stiller situasjonen seg noe annerledes da gårdeiere har en forpakter som ikke har som formål å bosette seg på gården, men som har ansatt en fast avløser som de ønsker skal ivareta bosettingen på gården. Med bakgrunn i de forhold som er drøftet over er konklusjonen at det i utgangspunktet er gårdeiere som skal oppfylle boplikten, noe som også lovverket er tydelig på, men at det i denne saken hvor det er en lang forpakterhistorie på gården vil man kunne si at så lenge forpakter bosetter seg og bor på gården så vil vilkårene for boplikten være midlertidig oppfylt. Saksframlegg: Boplikt ved forpakting av Mosvold gård gnr.44 bnr.1 Side 6 av 6