Tverrprofesjonell samarbeidslæring tar vi dette for gitt?! Atle Ødegård Professor/PhD Høgskolen i Molde
Hva er god kvalitet på helse- og sosialtjenester? For brukeren/pasienten? For de ansatte de profesjonelle? For ledelsen? For kommunen? For staten? For verden! Kan være forskjeller! Eller har vi et felles ansvar «samfunnsoppdraget»!
HVORFOR ALT DETTE MASET OM SAMARBEID!! Arbeidsgiver Bruker/ pasient? Pårørende Sykepleier Nettverk Ass lege Overlege Lærer Sosionom Assistent NAV Psykolog Fastlege
KVALITET!!? Ledelse/organisering Inspirasjon: faglig forankring Tor Johan Ekeland! B Ledelse/organisering A Terapeut Utredning Behandling Pasient C Retningslinjer Rapportering produktivitet rettigheter Ledelse/organisering KLINISK AUTONOMI D åpenhet Pasient C Retningslinjer Rapportering faglig forankring B A Utredning produktivitet Behandling Terapeut KLINISK AUTONOMI D åpenhet rettigheter faglig forankring B Synet på psykiske lidelser Figur 1: Klinisk autonomi og fire påvirkningskilder (A- D) Synet på psykiske lidelser Figur 1: Klinisk autonomi og fire påvirkningskilder (A- D) A Terapeut Utredning Behandling Pasient C Retningslinjer Rapportering produktivitet rettigheter Ledelse/organisering KLINISK AUTONOMI D åpenhet A Ledelse/organisering faglig forankring B Utredning Terapeut Behandling Pasient C Retningslinjer Rapportering produktivitet rettigheter faglig forankring B Ledelse/organisering KLINISK AUTONOMI D åpenhet A Terapeut KLINISK AUTONOMI Utredning Behandling D åpenhet Pasient C Retningslinjer Rapportering produktivitet rettigheter Synet på psykiske lidelser A Terapeut KLINISK AUTONOMI faglig forankring B Utredning Behandling D åpenhet Pasient C Retningslinjer Rapportering produktivitet rettigheter Synet på psykiske lidelser Figur 1: Klinisk autonomi og fire påvirkningskilder (A- D) Synet på psykiske lidelser Figur 1: Klinisk autonomi og fire påvirkningskilder (A- D) Figur 1: Klinisk autonomi og fire påvirkningskilder (A- D) Synet på psykiske lidelser Figur 1: Klinisk autonomi og fire påvirkningskilder (A- D) Dimmen, Ø. & Ødegård, A. (2012). Du må vite hvordan kasseapparatet virker En kvalitativ studie om endringer i et poliklinisk tjenestetilbud innen psykisk helsevern for voksne. Tidsskrift for Norsk Psykolog Forening, 49 (11), s. 1061-1066.
Sykepleie og tverrprofesjonelt samarbeid Eldrebølgen Sykepleiere er klart den største profesjonen Mye nær kontakt med pasienten Styrke sykepleier rollen/funksjonen Sentrale forandringer som vil/må komme Hassmiller & Goodman (2011). Interprofessional care and the future of nursing. Journal of Interprofessional Care, Vol 25, 163-164.
Fire forslag! Felles undervisning for å styrke samarbeid mellom profesjonene Alle må få brukt sin fulle kompetanse i samarbeid med andre profesjoner Sykepleiere (og andre profesjoner) bør få/ta ytterligere lederansvar utvikle videre ferdigheter på dette området Må bygge mer kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid så denne kompetansen blir lettere tilgjengelig
Et hjertesukk fra en mor!! Samarbeid er alltid aktuelt for oss og jeg blir oppgitt: Når ansvarsgruppa har helt forskjellig oppfatning av hva som "feiler" gutten vår. Når ansvarsgruppa er så enig med hverandre at de ikke har noe å snakke om,- de bare "vet ikke sin arme råd". Når de faktisk ikke samarbeider i det hele tatt fordi halvparten av dem ikke kan komme på møtet... Men på alle møtene sitter jeg!
To sentrale utviklingsområder for økt kvalitet! Tverrprofesjonell praksis Tverrprofesjonell utdanning
Eksempler på samarbeidsbegrep NORSKE INTERNASJONALE Flerfaglig Tverrfaglig Tverretatlig Fellesfaglig Tverrprofesjonelt Interprofesjonelt Interdisciplinary Interprofessional Integrated care Cross professional Inter departmental Inter agency Shared learning
Hva sier forskningen? Resultat: 7 samarbeidsmodeller Nordic School of Public Health Anderson, J., Ahgren, B., Axelsson, S. B., Eriksson, A.. & Axelsson, R. (2011). Organizational approaches to collaboration in vocational rehabilitation an international literature review. International journal of integrated care, Vol. 11, 18 April, p. 1-10.
Undersøkelsen Litteraturgjennomgang (systematisk review) -1995-2010 13000 vitenskapelige artikler 205 artikler ble plukket ut 62 i den endelige gjennomgangen
7 modeller for samarbeid! Gradvis økt forpliktelse! Informasjonsutveksling (muntlig el. skriftlig) Koordinering (en person forsøker) Tverretatlige møter (repr. fra ulike etater møtes) Begrunne våre valg!! Tverrprofesjonelle team (forpliktende samarbeid) Partnerskap (forpliktende og formalisert) Samlokalisering (felles lokaler mye samarbeid) Felles budsjetter (fusjon sammensmelting)
Hva hemmer og fremmer samarbeid? Kommunikasjon Gode dialoger helt avgjørende! Tillit (trust) Tar tid kan rives ned fort! Felles forståelse (commen ground) Felles mål problemforståelse? Forpliktelse (commitment) Er alle med? Lover og regler Positivt eller negativt for samarbeid?
Samarbeidsforskning noen andre eksempler 5000 abstracts 200 artikler gjenneomgått 15 hadde meget høy vitenskapelig kvalitet (A gir B) A = tverrprofesjonelt samarbeid/praksis B = resultat for brukeren Reeves, S. (2014). Tverrprofesjonell utdanning konsekvenser for samarbeid om brukere i helse- og velferdstjenestene (Kapittel 11, s. 171-188). I Elisabeth Willumsen og Atle Ødegård (red.) Tverrprofesjonelt samarbeid et samfunnsoppdrag. Oslo: Universitetsforlaget.
Samarbeidsforskning forts. Positive resultater (gode samarbeid kjennetegnes av): Bedre måloppnåelse/kvalitet (Barcelo m.fl. 2010) Bedre samarbeidsatferd i team og mindre feilregisteringer i akuttenheter (Morney m. fl., 2002) Forbedret kommunikasjon (Helitzer m. fl., 2011) Fremmer høyere kompetanse hos helsepersonell (Young m. fl., 2005) Bedre teamarbeid (informasjonsdeling) (Weaver m. fl., 2010)
Litt om teoretiske perspektiver. Relasjonelle teorier Profesjonell makt/profesjonsteori Team Prosessuelle teorier Tid og ressurser Kompleksitet Organisatoriske teorier Ledelse Organisatorisk støtte (målsetninger) Kontekstuelle teorier Kultur Økonomi Reeves et al (2010). Interprofessional teamwork for health and social care. Oxford: Wiley-Blackwell/Caipe
Kunnskapsbehov. ENDRINGER 1.Linje Kommuner Interkommunale tilbud 2.Linje Spesialisthelsetjenesten Hva må 2 linje kunne for å møte fremtidige kunnskapsbehov?
Innovasjon * Overalt, et begrep i vekst * Et hønnørord * Konkurransedyktighet * Offentlig sektor * Velferdsstaten * Kommunene
Atles - 5 på topp for å fremme kvalitet! (På bakgrunn av forskning og erfaring) Brukeren/pasienten er alltid viktigst! Relasjoner kommunikasjon i alle ledd! God planlegging på alle nivå! Tillit til hverandres bidrag! Ledelsesforankring!
En sang. http://www.youtube.com/watch?v=hco_wgdmypy