Dato: 2. november 2011 Byrådssak /11 Byrådet Rapport fra Den Kulturelle Skolesekken 2010-2011 OEJO SARK-3011-201000102-141 Hva saken gjelder: Denne saken omhandler rapport fra DKS skoleåret 2010-2011. Byrådet gjorde vedtak om tildeling for kr 3.936.500 i sak 1160/10. Dette var den stipulerte sum for tildeling fra tippemidlene på basis av tidligere års erfaringer. Imidlertid ble fordelingsnøkkelen endret for 2010-2011. Tildeling over tippemidlene ble kr 4.043.670. Fordelingen av tippemidlene er bl.a. basert på antall elever. Bergens elevtall har økt i forhold til de andre kommunene i fylket. Differansen kr 107 000 ble fordelt til to av tilskuddsmottakerne: kr 100 000 til Skolefilmfestivalen, for å øke opp antall deltakende klasser og kr 7000 til Fargespill, til kompetanseoverføring. Antall deltakende elever i DKS Bergen i skoleåret 2010-2011 var 37 102 mot 31102 i skoleåret 2009-2010. I tillegg kommer andre tilbud i skoletiden og samlet registrert elevbesøk var 57 000. Omlag 340 kunstnere har deltatt i DKS Bergen, foruten 100 musikere i Filharmonien, samt kunstnere i de ulike operaensembler. Hele klassetrinn-modellen, som ble vedtatt i DKS plan av 2009, viser en god utvikling. Kvalitet i programmene, samt organisering og samspill med skolene øker. En når flere skoler gjennom denne modellen. De skolene som har vanskelige transportforhold mottar i tillegg årlige særskilte tilbud. Til sammen må en kunne konkludere med at disse plangrepene medfører en bedre fordeling av kulturprogrammene i bergensskolen. Dette gir en mulighet til å nå målet om kulturmøter til alle elever. Forankringen i skolens læreplaner Kunnskapsløftet, både generell del og fagplanene, gir erfaringsvis god støtte til at DKS på en god måte kan komplettere lærerens undervisning og elevens læring. Programmer i DKS skal aldri erstatte undervisningen, men kan være en god hjelp til å nå læringsmål i de ulike fagene. Skolene anbefales derfor stadig om å legge inn DKS i egne utviklingsplaner og/ eller lokale læreplaner i fag. Hver skole har sin egen kulturkontakt som har i oppgave å gjøre programmer og tilbud kjent på skolen. 1
Begrunnelse for fremleggelse for komitè for kultur, idrett og næring. Byrådets fullmakter vedtatt av bystyret 24.april 2006 i sak 10-06, 1.4 Bystyrekomiteenes kompetanse og fullmakter: "Bystyrekomiteene skal følge opp langsiktige strategier, mål og retningslinjer fastsatt av bystyret i plenum, innenfor komiteenes ansvarsområder". Byrådet innstiller til Komite for kultur, idrett og næring å fatte følgende vedtak: 1. Komité for kultur, idrett og næring godkjenner rapport og evaluering av Den Kulturelle Skolesekken 2010-2011. 2. Komité for kultur, idrett og næring ser særlig positivt på den betydning DKS har som kultur- og skolepolitisk virkemiddel for å formidle byens kunst- og kulturressurser til barn og unge slik rapporten viser. 3. Rapporten sendes Komite for oppvekst til orientering Monica Mæland byrådsleder Gunnar Bakke byråd for kultur, næring, idrett og kirke To vedlegg følger saken:. Vedlegg I presenterer de enkelte programmer i DKS 2010-2011. Vedlegg II presenterer statistikk for elevdeltakelse fra den enkelte skole i det enkelte program. 2
Saksutredning: Byens kunstliv og aktive elever. DKS i Bergen baserer seg på samarbeid med byens kunstliv, som skal være et utvidet læringsrom for elevene. DKS skal gi elevene mulighet til å være deltakere i byens kunstliv på linje med andre borgere. Dette medfører at byens kunstliv også må utvikle sin formidling til barn og unge og sin kommunikasjon med skolene. Byens kunstliv er rimelig internasjonalt, der det arbeides lokalt med et internasjonalt bakteppe. Samarbeid med byens festivaler er likevel en særlig mulighet til også å møte kunst fra hele nasjonen, hele Norden og verden for øvrig. DKS samarbeider derfor med både Oktoberdans/ Meteor og Mini - Midi - Maxi i regi av Vestlandske Teatersenter. Festspillene er en stor bidragsyter i DKS, selv om institusjonen selv står for finansiering av egne tilbud. Plan for DKS i Bergen slår fast at kunstprogrammene i DKS skal invitere elevene inn i kunstneriske prosesser, så langt det er mulig. De fleste av programmene i DKS kobler møte med profesjonell kunst med elevenes egen aktivitet og kulturskaping. Mange av samarbeidspartene i DKS har kommet langt i metodeutviklingen på dette området, og mange av kunstinstitusjonene har også barn og unge som en naturlig målgruppe for formidling. Elevaktivitet er nedfelt som et av kriteriene: I valget mellom likeverdige programmer, velges ofte det programmet som også har verksted og elevaktivitet. Kommunens vektlegging av aktivitet og egen kulturskaping medfører ofte mer kostbare programmer, der kunstnere arbeider med elevene og elevene skaper egne uttrykk, knyttet til de profesjonelle møtene som skal skje. Flerkulturrelle programmer kan en finne flere av under ulike sjangre, bl.a. Fargespills forestillinger og Abu Adonabas Afrikanske konsert som kanskje er de mest åpenbare. Videre har Lars Kolstads trommesirkel har sterke innslag av afrikansk musikk. Under litteratur møter elevene eventyr og fortellinger fra mange kulturer. Dukkenikkernes forestilling Månefabler tar i bruk en samisk lavvo og Dukkenikkernes forestilling Godnatthistorier baseres på grøssere samlet fra våre trakter, samt fra Somalia i sør, Chile i vest, Vietnam i øst. Det er derfor riktig å ikke bruke flerkultur som en egen sjanger, og heller se på møte med ulike kulturer innenfor alle sjangre, ut fra erkjennelsen av at vi lever et flerkulturelt samfunn. Tverrkunstneriske programmer finner en flere av. Alle programmene er riktignok presentert under en sjanger, men inneholder likevel møte med flere kunstområder. Fortelling og drama er viktige metoder i arbeidet med kulturarv i Barnas Kulturhus og Dukkenikkernes forestilling Månefabler knyttes til malerier/billedkunst. Plan 2009: Fordeling av bruk av DKS mellom skolene. I 2009 vedtok Bystyret en ny plan for DKS - og la inn flere tiltak for å sikre en bedre fordeling av tilbudene i DKS. En viktig nasjonal målsetting for DKS er at alle elever skal ha et møte med kunst og kultur i løpet av skoletiden.. Bergens styringsstruktur innebærer at det er skolene selv som beslutter om og hva den enkelte lærer/klasse og det enkelte trinn skal delta på av kulturprogrammer. DKS i Bergen opererer derfor ikke med obligatoriske programmer. Følgende strategiske grep ble fastsatt i planen: 3
a. Å gi alle elever på hele trinn et tilbud: I disse tilbudene er skolene allerede påmeldt og må melde seg av, om de ikke ønsker å benytte programmene. Skolene og lærerne slipper dermed å skaffe seg informasjon om tilbudet og slipper også å bestille. b. Skolene som hadde dårlige transportforhold, skal få tildelt turnerende programmer til skolen, før disse blir lagt ut til allmenn bestilling. c. DKS bør legges inn i skolenes lokale læreplaner, slik at forpliktelsen og fokus på kulturprogrammene økes i den enkelte skole. Antall deltakende elever i DKS Bergen dette skoleåret var 37 102. Ut over dette hadde Bergen Kunstmuseum besøk av 6162 elever. Kunstindustrimuseet hadde 4899 elever og Festspillene hadde 3560 elever på 4 arrangementer. Estimert elevtall i bibliotekbesøk ligger på 5290. Dette gir et samlet elevtall på vel 57 000 elever i kulturmøte i skoletiden for 2010-2011. Utover dette gir Skolekonsertene to konserter pr. skole pr. skoleår og i tillegg til dette får alle elever i løpet av mellomtrinnet et besøk på Troldhaugen med programmet " Grieg på Troldhaugen". Dette skoleåret er det 28 879 elever i grunnskolen. Omlag 340 kunstnere har deltatt i DKS Bergen, foruten 100 musikere i Filharmonien, samt kunstnere i de ulike operaensembler Erfaringer. Skoleåret 2010-2011 var 2. år for gjennomføring av den nye planen. Tilbud til hele klassetrinn gis fra Bergen Filharmoniske Orkester(BFO) til 6.trinn, Den Nye Opera (DNO) til 8. trinn og Bergensfest UNG til 7.og 9.trinn. Generelt er musikkinstitusjonen svært positive til å nå alle elever på et trinn. Elevene kan møte en kunstform de ellers kanskje ikke ville møtt. Erfaringene tilsier at flere av skolene bruker tilbudet, siden de er påmeldt i utgangspunktet. Dette er trolig hemmeligheten ved at hele trinn-programmet fungerer etter hensikten. At kunstpedagoger arbeider med elevene ute i hver klasse er fundamentalt for måloppnåelsen og at prosjektene blir så vellykkete: I BFO-prosjektet (Bli inspirert!) arbeider en musikkpedagog i en time i hver klasse. I DNO-prosjektet (Prosjekt opera) arbeider to kunstpedagoger i to timer i hver klasse. Elevene arbeider selv aktivt med forestilling /konsert de skal møte. Bergenfest UNG har ikke pedagoger ute i klassen, men produserer forarbeidet på Music Delta på It`learning. Årets musikere frigir et par låter til bruk for elevene, som kan arbeide med musikk, instrumenter, tekst etc før konserten. At elevene selv kan iscenesette en operascene, komponere /nykomponere en melodi/deler av et musikkverk, gir elevene mulighet til å prøve ut de profesjonelle elementene de møter og bruke disse til egne uttrykk. Slik gir programmene både et møte med den klassiske eller populærkulturelle kulturen, og gir også verktøy til egen kulturskaping/utprøving. Virksomhetene forbedrer programmet i tråd med de erfaringer de gjør: 4
BFO og DNO understreker at mottaket i Grieghallens foaje er viktig. Elevene møter igjen de kunstpedagogene de har møtt i klassen, de får en repetisjon av forarbeidet og får informasjon om hva som skal skje inne i salen. De blir minnet på "reglene" for klassiske konserter og operaforestillinger og de kan i enkelte tilfeller også møte dirigenten eller komponisten. Ikke alle konserter/forestillinger/verk bør legges inn i programmet til elevene. Erfaringer tilsier at konsertens/forestillingens varighet også bør vurderes når en velger inn programmer til prosjektet. Inne i salen presenterer orkesteret de ulike instrumentfamiliene og konsert/forestilling kan starte. Bergenfest UNGs program ligger nærmere det uttrykket de unge kjenner: populærmusikken. Men også her er det koder å "knekke": de unge er uvant med live konserter, siden de møter adgangsbegrensninger før 18 /20 år. De er ofte vant med å se konserter på TV/video. At de må ta hensyn til levende musikere, men at de også kan kommuniserer med bandet, er en ny oppdagelse. Mottaket i og kommunikasjon med skolene blir stadig bedre. Problemene finnes nå på "individnivå". Men kommunikasjon med lærerne er ressurskrevende - programmene tar faktisk mye tid. Og det er utfordrende å tilpasse seg en travel skolehverdag. Dagen-før-kontakt /påminninger er særlig viktig. Fleksibilitet fra kunstarrangørens side er nødvendig. Bergensfest UNG har hatt særlige utfordringer med hensyn til busstransporten. For disse konsertene skal alle elever fra skolene reise på samme tidspunkt, ikke bare noen få klasser om gangen. Bergensfest Ung gjennomfører sine konserter over to dager og har lite muligheter for å flytte klasser til andre tider, om dagen ikke passer for skolen. Dette fikk konsekvenser for 9.trinn dette skoleåret. BFO og DNO kan være mer fleksible i å imøtekomme ønsker fra skoler om tidspunkt, siden de gir konsert/forestilling gjennom hele året. Kunstinstitusjonene melder at de ønsker å videreføre prosjektene i fremtiden. De vil utvikle det musikkpedagogiske arbeidet slik at elevenes arbeid kan knyttes enda tettere opp til forestillingen. Det planlegges en utvidelse av samspillet med skolene bl.a. til 4.trinn i samarbeid med kulturskolen. Teknologiutviklingen vil også muliggjøre nye samhandlingsformer med skolen. For eksempel vil en kunne se for seg muligheter til også å kunne ha direkte overføringer fra Grieghallen til skolene gjennom video-streaming. Også lærerne lærer i programmet. At lærerne bruker Music Delta har betydning. Skoleseksjonens utviklingsprogram for å øke læreres kompetanse på Music Delta og It`learning vil støtte opp under disse kulturprogrammene. BFO lager en lærerveiledning med CD for hver konsert og denne er med tiden blitt mer og mer elevvennlig. Elevene kan selv knytte seg opp til Music Delta, også hjemme og privat. BFO har også laget en informasjonsbrosjyre til foreldrene. Fordeling av programmer direkte til skoler med vanskelige kommmunikasjonstilbud er godt mottatt i disse skolene. Tilbudene dekker flere alderstrinn og ulike kunstarter hvert år. 5
På tross av transportforholdene, viser det seg at også disse skolene kan utnytte hele trinn - programmene. Direktefordelingen dette skoleåret var slik: Skole Program Program Program Program Alvøen Drageverksted Fortellerversted Trommesirkel Afrikansk dans Haugland Drageverksted Afrikansk dans Haukås Fortellerverksted Trommesirkel Ofelias Hjellestad Drageverksted Fortellerverksted Afrikansk dans Krokeide Afrikansk dans Ofelias Mathopen Drageverksted Fortellerverksted Trommesirkel Afrikansk dans Nordvik Drageverksted Fortellerverksted Afrikansk dans Ofelias Riple Fortellerverksted Trommesirkel Ofelias Trengereid Fortellerverksted Trommesirkel Ytrebygda Trommesirkel Afrikansk dans Naturvitenskaplig teater Ytre Arna Trommesirkel Afrikansk dans Ofelias Foreløpige konklusjoner: Hele klassetrinn-modellen viser en god utvikling. Kvalitet i programmene, samt organisering og samspill med skolene øker. En når flere skoler gjennom denne modellen. De skolene som har vanskelige transportforhold mottar i tillegg årlige særskilte tilbud. Til sammen må en kunne konkludere med at disse plangrepene medfører en bedre fordeling av kulturprogrammene i bergensskolen. Dette gir en mulighet til å nå målet om kulturmøter til alle elever. Det vedlagte tallmateriale viser at alle skolene har benyttet seg av kulturprogrammer. Elevtallet i DKS er også økende. Dette skoleåret deltok 37 102 elever mot 31 363 i 2009-2010. Økningen kan trolig tilskrives de omtalte plangrepene samt økt vektlegging av informasjon til skolenes ledelse. Formidlingsnettverk/Publikumsundersøkelsen Sammen med Norsk publikumsutvikling gjorde et nettverk av formidlere fra byens kunstinstitusjoner og museer en undersøkelse våren 2011. Undersøkelsen så på lærernes holdninger til å bruke kulturelle aktiviteter som en del av undervisningen og viser at: - lærerne mener at DKS - tilbudene gjennomgående holder høy kvalitet - 70 % av lærerne mener at ordningen med kulturkontakter fungerer bra - 85 % av lærerne mener at informasjonen fra institusjoner og museer er relevant og forståelig - majoriteten av lærene ønsker seg en formidling fra kunstfaglige personer som bygger på dialog med elevene - 44 % foretrekker halvdagarrangementer i byen og 25 % foretrekker heldagsarrangementer - majoriteten av lærerne ønsker å beholde muligheten til å velge selv hva de vil at klassen/ trinnet skal delta på - 92 % svarer at de har benyttet kulturarrangementer som en del av undervisningen 6
Lærerne opplever nytteverdi i tilbudene. Tidsbruken og transportutfordringene, sammen med press i forhold til timeplanen, er de største hindringene for bruk av kulturtilbud. Faktorer som er viktige for lærerne når de skal bruke kulturelle aktiviteter som del av undervisninger: - 92 % svarer at det gir rom for annerledes formidling av kunnskap - 84 % svarer at aktiviteten er relevant i forhold til kompetansemålene i læreplanen - 75 % svarer at det viktig at det gir elevene sosial trening Undersøkelsen ble finansiert av Norsk Publikumsutvikling og utført av Perspektiv Analyse Undersøkelsen ble sendt på e-post til alle grunnskolelærere (ca. 3000). Drøyt 1000 svarte, hvorav 851 svarte på samtlige spørsmål. 7