INNSPILL TIL ENDRING I REGULERING AV FJERNVARME. BASERT PÅ PROSJEKT FOR OED

Like dokumenter
Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august

Er det behov for endringer i reguleringen av fjernvarme?

Er det behov for endringer i reguleringen av fjernvarme?

Svar på høring - utredning om fjernvarmereguleringen

Regulering av fjernvarme

Energidagene Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon?

Regulering av fjernvarme

NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel

Utbyggers utfordringer med tanke på nettilknytning og alternative løsninger. Bjørn Lauritzen Daglig leder Småkraftforeninga

Saksbehandler: Kirsten Vaaje Arkiv: GBNR 10/106 Arkivsaksnr.: 08/ Dato:

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Hovedprinsipper for tariffering av fjernvarme

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Regulering av parallelle infrastrukturer. Gasskonferansen i Bergen 2006 Ved Åsmund Jenssen, ECON Analyse

Fjernvarme i norsk energiforsyning

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Tilknytningsplikt for fjernvarme i nye boligfelt, erfaring og innspill fra en utbygger.

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Endringer i regulering av. fjernvarme

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam mars 2009

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Møte med statssekretær Eli Blakstad

Kostnadseffektiv nettutvikling er avhengig av gode prissignaler. Thor Erik Grammeltvedt Nasjonalt kraftsystemmøte 24. oktober 2018

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

Rettslige rammer for den økonomiske reguleringen av nettvirksomhet. advokat Gunnar Martinsen, Advokatfirmaet Thommessen AS

Myndighetenes regulering må gi den riktige robusthet i nettet kva er situasjonen i dag?

Rammebetingelser for Agder Energi Nett - status og aktuelle saker. Eiermøte Agder Energi 15.februar 2010 Erik Boysen, Konserndirektør Nett

Regulering av parallelle infrastrukturer Kjetil Ingeberg 26. mai 2009

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre?

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Rapport Regulering av prisen på fjernvarme

Forslag til endring i byggteknisk forskrift om energiforsyningskrav for bygninger over 1000 m2 Direktoratet for byggkvalitet

Strømforsyning til elektrifisering. Hvordan få til gode løsninger og prosesser for strøm til ferger og skip? 4.Mai 2017, Ulf Møller, Energi Norge

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Evaluering av Energiloven

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død?

Informasjon- og diskusjonsmøte fjernvarme. Gardermoen, 21. august 2019

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Vilkårene for ny kraftproduksjon

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON?

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Hvorfor lønner det seg å sitte stille? Hva skal til for at det lønner seg å gå i front!

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall. Avfallsdagene februar 2014 Asbjørn Englund

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

«Hvordan regulerer NVE kraftbransjen inn i den elektriske framtiden?»

DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT ' "" Deres ref Vår ref Dato 14/1448-

Samfunnsmål og effektmål Kraftsystemet i Sør-Rogaland, analyse av behov og tiltak. Underlagsrapport mål og rammer

Investeringsplikt? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Norges vassdrags- og energidirektorat. Status konsesjonsbehandling Fornybar energi Utfordringer og muligheter framover Rune Flatby

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Enovas støtteprogrammer

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

AF Energi av Europas største kompetansemiljø. på rett energibruk

Nasjonal Smartgrid Strategi

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Konkurranseflaten mellom individuelle og kollektive varmeløsninger i ny TEK. Anders Ettestøl 12. Okt Fjernvarmedagene 2016

Nettleiga. Kva har skjedd og kva skjer sett frå stortingssalen

Norges vassdrags- og energidirektorat

Oppgradering av strømnettet fra Veland til Hjelmeland. Dato: Lyse Elnett AS

SOLENERGI I LANDBRUKET

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene Torjus Folsland Bolkesjø

Hvordan utløse potensial for småkraft

Velkommen til PTK Administrerende direktør Oluf Ulseth

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020

Mandat for Transnova

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?

Et marked i endring. Grønn Frokost Magni Fossbakken

Energimeldingen og Enova. Tekna

Plusshus og fjernvarme

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

Nettutvikling - Forventninger til kapasitet. Astri Gillund Nettseksjonen

Elektromagnetiske felt forvaltningsstrategi Kommunenes og nettselskapenes oppgaver. Asle Selfors, NVE

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

Kjøpsveileder Vannbåren varme. Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme.

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14

Anleggsbidrag. Roar Johnsen og Rannveig Norfolk. Nr

Ny nettpolitikk ny nettregulering? Einar Westre EBL

Transkript:

Fjernvarmedagene 29. oktober 2013 INNSPILL TIL ENDRING I REGULERING AV FJERNVARME. BASERT PÅ PROSJEKT FOR OED Kristine Fiksen, partner, THEMA Consulting Group

PROBLEMSTILLING GITT AV OED Hvor stor betydning har tilknytningsplikten hatt for utbyggingstakten i fjernvarme, og hvilken betydning kan tilknytningsplikten ha for utbyggingstakt av fjernvarme framover? Bør reglene for tilknytningsplikten endres? Er det behov for prisregulering av fjernvarme dersom tilknytningsplikten fjernes? 2

MÅLET MÅ ALLTID VÆRE UTGANGSPUNKTET FOR REGULERING Tidligere målsetninger for fjernvarme i Norge: 1980-tallet: Oppdekningsplikt / forsyningssikkerhet 2000-tallet: Energiomlegging fra strøm til annen fornybar energi 2010 og utover: Oppnå fornybardirektivet Ønsker norske myndigheter å fremme fjernvarme som oppvarmingsløsning framover? 3

FORMÅLET MED TILKNYTNINGSPLIKT Investering i fjernvarme er kapitalintensivt og irreversibelt Betydelige stordriftsfordeler det er billig å koble på flere brukere når infrastrukturen er på plass Tilknytningsplikt...gir økt sikkerhet for fjernvarmevolum og reduserer dermed den økonomiske risikoen særlig for nye fjernvarmeanlegg..bidrar til lave samfunnsøkonomiske enhetskostnader 4

BEHOVET FOR TILKNYTNINGSPLIKT AVHENGER AV FLERE FORHOLD SENTRALT LOKALT REGULERING (ENERGI) TEK10 og TEK15 Utforming / vedtak av tilknytningsplikt Tilknytningsplikt Krav til energi i statlige bygg Markedets krav til energibruk i bygg Energimerkeordningen Krav til energi i kommunale bygg Enovastøtte 5

KONSISTENS ER VIKTIG FOR EFFEKTIV REGULERING Regulering som drar i ulik retning medfører: Suboptimale løsninger: Andre løsninger enn fjernvarme velges i tilfeller der fjernvarme ville vært samfunnsøkonomisk beste løsning Fjernvarme velges i tilfeller der andre løsninger er de samfunnsøkonomisk beste Aktørene velger løsninger som er unødvendig bedriftsøkonomisk kostbare fordi de må oppfylle motstridende krav Redusert effektivitet i annen virkemiddelbruk Eks. Enovas fjernvarmestøtte...men den indirekte reguleringen / incentivene har andre formål enn å fremme fjervarme 6

UTFORMING AV TILKNYTNINGSPLIKTEN BØR REVURDERES Noen forslag men bør utredes nærmere: Beslutningsmyndighet: Kommunene: Kjenner lokale forhold og prioriteringer men ikke nødvendigvis i energisystemet. Mindre forutsigbar beslutningsprosess. NVE: Kjenner behovene i energisystemet og sentrale myndigheters prioriteringer kan gjøre en helhetlig vurdering. Begrense tilknytningsplikten til et gitt fjernvarmevolum definere hva som er tilstrekkelig volum evt hvilke kriterier som skal definere tilstrekkelig volum Tilknytningsplikt bør begrenses av nødvendig anleggsbidrag Leveringsplikt kan vurderes, men unntak bør da gis ved urimelig høye tilknytningskostnad for å unngå økte enhetskostnader 7

FORMÅLET MED PRISREGULERING Tilknytningsplikten reduserer byggeiers valgfrihet Innelåsningseffekter også hos kunder uten tilknytningsplikt Prisregulering skal: Beskytte kundene mot monopolpriser Gi mest mulig riktige incentiver til utbygging av fjernvarme Fjernvarmeprisen skal også sammen med Enovastøtte sikre tilstrekkelig lønnsomhet i fjernvarme til at politiske mål om utbygging nås Fjernvarmeprisen kan ikke bli kunstig lav i henhold til statsstøtteregimet 8

DAGENS PRISREGULERING ER FOR LITE FLEKSIBEL Strøm er ikke lenger reell alternativkostnad (i TEK10, usikkert i TEK15) og andre alternativkostnader er mer krevende å beregne i praksis Prisstrukturen harmoniserer ikke med kostnadsstrukturen i fjernvarme potensiell nedside (og oppside) for fjernvarmeselskapene. Eiendomsselskapene har i prinsippet kun oppside med dagens prisregulering. Dagens prisregulering hindrer alternative prismodeller som kan være gunstig for både fjernvarme- og eiendomsselskaper i gitte tilfeller: Redusere risiko fastpris Mellom-/spisslastprising (f.eks i bygg der en varmepumpe er dimensjonert utifra kjølebehovet) Reserveløsninger «Varmepumpeprising» 9

FLERE REGULERINGSMODELLER ER MULIGE.. Prisbaserte modeller Kostnadsbaserte modeller Direkte prisregulering uavhengig av inntektsnivå eller kostnader Kan baseres på alternativkostnad for eloppvarming eller andre løsninger Kan kombineres med regulering av prinsipper for prising, jf. elnett Tak/rammer for fjernvarmeselskapenes inntekter direkte regulering eller overvåkning Kan inkludere anleggsbidrag Kan kombineres med regulering av prinsipper for prising, jf. elnett 10

..VALGET AVHENGER AV MYNDIGHETENES PRIORITERINGER Prisbasert Risiko Transparens Administrativt håndterbarhet og kostnader FV-selskap: Økonomisk risiko (volum og pris), men kan reduseres noe gjennom muligheter for fleksiblitet i prising Kunde: Prisrisiko avhengig av detaljutforming FV-selskap og kunde: Avhenger av hvor detaljert modellen er dagens modell er relativt enkel, andre modeller kan bli vesentlig mer kompliserte Dagens modell relativt enkel, andre modeller kan bli mer krevende å etablere og drive Velegnet for både gamle og nye anlegg Kostnadsbasert FV-selskap: Lav økonomisk risiko FV-selskap: Relativt høy Må etablere system og samle inn data Kunde: Prisrisiko Kunde: Relativt lav pga. mer komplisert modell Behov for å skille gamle og nye anlegg Økt byrde på konsesjonssystemet 11

VI MENER AT REGULERING AV FJERNVARME BØR TILPASSES EDRINGER I OMVERDEN Tilknytningsplikt Prisregulering Behovet for tilknytningsplikt avhenger av rammbetingelser for øvrig - det mest effektive vil være at alle incentiver trekker i samme retning, i alle fall i områder med konsesjon/ tilknytningsplikt. Leveringsplikt kan vurderes men med begrensninger på tilknytningskostnad Flytte myndigheten for beslutning av tilknytningsplikt til NVE? Det er fortsatt behov for prisregulering av fjernvarme både med og uten tilknytningsplikt. Men det bør gis rom for mer fleksibilitet i utforming av fjernvarmetariffer Flere reguleringsmodeller er mulige valget avhenger av myndighetenes prioriteringer 12

Kontakt: kristine.fiksen@t-cg.no