ASSS V: Sosialtjenesten

Prosjektrapport nr. 26/2003 ASSS V: Sosialtjenesten Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt

Tittel Forfattere ASSS V: Sosialtjenesten Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen og Rune Jamt Rapport Prosjektrapport nr. 26/2003 ISBN-nummer ISSN-nummer 0808-5544 Trykkeri Agderforskning Pris 100,00 Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon 38 14 22 00 Telefaks 38 14 22 01 E-post post@agderforskning.no Hjemmeside http://www.agderforskning.no 1

Forord Dette er rapportering av analyser av KOSTRA data fra og for sosialtjenesten i kommunene som deltar i prosjektet Effektiviseringsnettverk storkommuner (ASSS). Deltakerne er kommunene Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Rapporteringen baserer seg på grunnlagstall for og. Denne rapporten er noe forenklet i formen enn fjorårets. Til neste år, når vi har tidsserier på 3 år, vil vi gjennomføre mer detaljerte analyser i rapporteringen. Denne rapporten er ført i pennen av Gjermund Haslerud etter innspill fra Kenneth Andresen og Rune Jamt, alle fra Agderforskning. Agderforskning ønsker å rette en stor takk til deltakerne i arbeidsgruppen. Denne har bestått av:! Eva Holvik Fredrikstad kommune! Gry Samuelsen Bærum kommune! Irene Arnesen Bærum kommune! Erik Førland Bærum kommune! Inger Ingebrethsen Kristiansand kommune! Svein Ove Ueland Kristiansand kommune! Sabina Leto Stavanger kommune! Bernt A. Tungodden Bergen kommune! Anne Lise Hornæs Bergen kommune! Elen Cecilie Isdal Trondheim kommune! Berit Koht Tromsø kommune! Anne Kristine Helleren Sandnes kommune! Torill J. Kind Sandnes kommune! Sigmund Andersen Drammen kommune Disse har vært avgjørende for å få til en god kvalitetssikring av grunnlagstall og for drøftinger av analysene. Kristiansand, 24. oktober 2003 Kenneth Andresen Prosjektleder, Agderforskning 2

INNHOLD 1 INNLEDNING...4 Funksjonsinndeling i KOSTRA... 4 Datagrunnlag og metodiske utfordringer... 5 2 BEHOV... 6 3 ANALYSE... 9 2.2 Prioritering... 13 2.3 Dekningsgrad... 15 2.3.1 Supplerende indikatorer... 18 2.4 Produktivitet... 20 Diagrammer Diagram 1: Leverkårsindeks, 2003... 6 Diagram 2: Levekårsindeks, /2003... 7 Diagram 3: Andel innvandrerbefolkning, prosent... 8 Diagram 4: Brutto driftsutgifter til sosialtjenesten i kroner per innbygger... 10 Diagram 5: Brutto driftsutgifter (f.242, 243, 273, 281, 285) til sosialtjenesten i prosent av samlede brutto driftsutgifter.... 11 Diagram 6: Netto driftsutgifter (f.242, 243, 273, 281, 285) til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter... 12 Diagram 7: Netto driftsutgifter (f.242, 243, 273, 281, 285) til sosialtjenesten per innbygger, 18-66 år... 13 Diagram 8: Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f.281) per innbygger, 18-66 år.... 14 Diagram 9: Andelen sosialhjelpsmottakere, 20-66 år, i forhold til innbyggere, 20-66 år.... 15 Diagram 10: Antall sosialhjelpsmottakere etter aldersgrupper.... 16 Diagram 11: Sosialhjelpsmottakere i aldersgruppene (18-24), (25-40), (41-67), som andel av innbyggere i tilsvarende aldersgrupper.... 16 Diagram 12: Andelen sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde... 17 Diagram 13: Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned.... 18 Diagram 14: Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder)... 19 Diagram 15: Brutto driftsutgifter (f.281) til økonomisk sosialhjelp per mottaker, i kroner... 20 Diagram 16: Brutto driftsutgifter (f.242, 281) per sosialhjelpsmottaker, i kroner.... 21 Diagram 17: Besatte stillinger i sosialtjenesten per 31.12, per 1000 innbygger.... 22 3

1 INNLEDNING I denne delrapporten skal vi presentere sammenlignbare tall for sosialtjenesten i de 9 ASSSkommunene: Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Sammenligningene skal foretas for prioritering, dekningsgrad og produktivitet. Funksjonsinndeling i KOSTRA I Kostra er sosialtjenesten delt inn i seks funksjoner. Disse er: Funksjon 242: Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid. Sosialkontortjeneste, konfliktråd, flyktningekonsulent/koordinering av flyktningebosetting og integrering. Sosialt forebyggende arbeid. Funksjon 243: Tilbud til personer med rusproblemer. Utgifter til institusjonsopphold og behandlingstiltak for rusmisbrukere. Ettervern. Inkludert stillinger i sosialtjenesten med ansvar for oppfølging av rusmisbrukere. Utekontakt. Årsverk og utgifter til hjemmetjenester skal føres på funksjon 254. Funksjon 271: Sysselsetting. Organisering av sysselsettingstiltak. Direkte tiltaksutgifter belastes den funksjonen som sysselsettingsplassene brukes til. Lærlinger føres på den funksjonen som lærlingens tjenestested tilhører. Funksjon 272: Arbeid for yrkes-/utviklingshemmede. Praksisplasser, tilskudd til bedrifter (inkl. ASVO-bedrifter) Funksjon 281: Økonomisk sosialhjelp. Økonomisk sosialhjelp (kun lån og bidrag etter lov om sosiale tjenester føres her; personell på sosialkontor som driver med råd og veiledning og utbetaling av økonomisk hjelp føres under funksjon 242) Funksjon 285 'Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde' inneholder blant annet tilskudd fra staten til drift av asylmottak, og fylkeskommunale oppgaver drevet av kommunen. For enkelte kommuner kan det derfor se ut som om kommunens overføringer (inntekter) til sosialtjenesten blir større en utgiftene til det ordinære arbeidet i tjenesten. Ved sammenligning mellom kommuner er det derfor viktig å ta høyde for innholdet i funksjon 285. # Begrepet sosialtjenesten brukes i denne rapporten som en samlebetegnelse på alle tjenestene innen de ovennevnte funksjonene 1. # Begrepet sosialhjelpsmottakere refererer her til mottakere av økonomisk sosialhjelp. 1 Her er det viktig å poengtere at sosialtjenesten ikke er synonymt med sosialkontoret. 4

Datagrunnlag og metodiske utfordringer Analysene er basert på KOSTRA data publisert av SSB, samt tidligere ASSS-rapporter. Tallene blir endret kontinuerlig etter hvert som kommunene melder inn feil til SSB eller som følge av at SSB oppdager feil i beregningene av nøkkeltallene. De data som foreligger ble publisert 15.03.2003, men justert 16.06.2003. Følgende forhold bør nevnes når det gjelder dataene: 1. Rundt om i kommunene sitter mange mennesker som skal ha ansvar for å fylle ut skjemaene til kostra. Det vil naturligvis skje feil fra tid til annen. I ASSS-prosjektet har vi forsøkt å ta dette inn over oss ved at vi i arbeidsgruppemøtene har kunne diskutere forhold vedrørende rapportering. Feilføring som har kommet fram i møtene er i år stort sett tatt direkte opp med SSB av kommunene selv. 2. I fjorårets rapport er det dokumentert en del endringer of utfordringer som i stor grad er rettet opp i. I denne rapporten er derfor rettelsene tatt med. 3. Etter innspill fra kommunene er variabelen antall innbyggere 20-66 år endret til antall innbyggere 18-66 år for denne rapporten. 5

2 BEHOV SSBs levekårsindeks gir et bilde av de relative forskjeller mellom kommunene for et utvalg levekårsdata. Levekårsdata brukes i mange sammenhenger for å gi en indikasjon på om det vil være ulik etterspørsel etter eller behov for kommunale tjenester. Det argumenteres ofte for at stor forekomst av levekårsproblemer vil gi økt ressursbruk, eller i alle fall behov for økt ressursbruk i enkelte kommunale tjenesteområder. Nedenfor presenteres en tabell med verdien på levekårsindeksen publisert i 2003 (grunnlagsdata fra ). Levekårsindeksen er gjennomsnittet av tallverdien på 7 delindekser. Indeks for utdanning er ikke med i levekårsindeksen. For alle delindeksene er det høyere verdi når det er større relativ forekomst av det levekårsforhold som måles. Jo høyere verdi, jo flere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner. Diagram 1: Leverkårsindeks, 2003 BÆR TRO s 2003 s Indeks 7,3 2,6 6,9 7,7 4,3 5,1 6,3 6,6 6,4 5,9 5,9 Delindekser: Sosialhjelp 9 4 7 9 3 7 9 8 5 6,8 6,6 Dødelighet 8 3 8 6 3 4 4 6 7 5,4 6,0 Uføretrygd 7 2 5 8 3 2 4 4 3 4,2 4,3 Attføringspenger 6 2 7 7 6 4 7 8 9 6,2 6,6 Vold 7 5 8 8 5 7 7 6 9 6,9 7,3 Arbeidsledige 7 1 8 8 7 8 7 8 4 6,4 5,1 Overgangsstønad 7 1 5 8 3 4 6 6 8 5,3 5,4 Lav utdanning 8 1 8 4 8 4 5 4 6 5,3 5,4 Kilde: http://www.ssb.no/hjulet Som vi ser av gjennomsnittet har levekårene ikke seg noe i de 9 kommunene helhetlig sett. 6

Diagram 2: Levekårsindeks, /2003 9 Levekår 8 7 6 5 4 3 2 1 0 BÆR TRO snitt 7 2,6 6,9 7,6 4,6 5,6 6,1 6,4 6,4 5,9 2003 7,3 2,6 6,9 7,7 4,3 5,1 6,3 6,6 6,4 5,9 2 av de 9 kommunene har hatt nedgang i indeksen, altså en forbedring av levekårene. Fredrikstad, Kristiansand, Bærum og Trondheim har hatt en liten økning i indeksen fra til 2003 (grunnlagstall fra og ). Kristiansand er fremdeles den kommunen som har de dårligste levekårene i henhold til denne indeksen. 7

Diagram 3: Andel innvandrerbefolkning 2, prosent Andel innvandrerbefolkning, prosent 16 14 12 10 8 6 4 2 0 BÆR BÆR 5,6 6,7 9,7 10,4 13,1 15,2 8,6 9,2 6,3 7,2 9,8 10,4 6,3 7,2 5,8 6,4 5,2 5,7 Andel innvandrere kan også påvirke behovet for og bruken av sosialtjenester. Av diagrammet ovenfor ser vi at denne indikatoren varierer relativt mye mellom de ulike kommunene. Drammen har klart størst andel, mens Tromsø har lavest. Drammen er også den kommunen hvor økningen er størst i både absolutte og relative tall. 2 I KOSTRA oppgis ikke lenger andel innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn. 8

3 ANALYSE Til forskjell fra tidligere rapporter vil den forutgående analysen ta utgangspunkt i tidsseriedata, det vil si data for ulike tidspunkt. Det beriker analysegrunnlaget ved at man kan sammenligne; 1. mellom kommuner; 1.1.ved ett tidspunkt; - I hvilken grad er det variasjon mellom kommunene? - Hvilke kommuner har høye eller lave verdier? 1.2.utvikling over tid; - Er det en tendens til at verdiene synker/stiger over tid? - Er det variasjon i endringene på tvers av kommunene? 2. innen kommuner; 2.1.utvikling over tid - Har det funnet sted endringer for den enkelte kommune, og eventuelt i hvilken retning? Fjorårets analyse var en såkalt tverrsnittsanalyse, det vil at analysen var basert på sammenligninger mellom kommuner ved ett tidspunkt, og dermed begrenset til punkt (1.1) ovenfor. Ved å ta utgangspunkt i tidsseriedata kan man nå utdype analysen til å omfatte de resterende punktene ovenfor. 9

3.1 Budsjettbetingelse Diagram 4 vil innledningsvis illustrere forskjeller mellom kommuner når det gjelder størrelsen på samlede brutto utgifter per innbygger. Denne indikatoren gir en indikasjon på kommunenes totale forbruk, og er nyttig som bakgrunnsinformasjon for den videre analysen. Diagram 4: Brutto driftsutgifter til sosialtjenesten i kroner per innbygger 50000 Brutto driftsutgifter til sosialtjenesten i kroner per innbygger 40000 30000 20000 10000 0 32792 35688 37214 40239 35999 40927 34310 36835 29425 31973 34870 37858 35432 38328 33068 35111 34205 36070 35575 35729 Drammen og Bærum har de høyeste samlede brutto driftsutgifter per innbygger, mens Sandnes er den kommunen med laveste utgifter. Diagrammet viser også at samtlige kommuner har en økning i samlede brutto utgifter per innbygger, hvorav Dammen er den kommunen med størst økning mellom og. 10

Diagram 5: Brutto driftsutgifter (f.242, 243, 273, 281, 285) til sosialtjenesten i prosent av samlede brutto driftsutgifter. 10 Brutto driftsutgifter (242,243,273,281,285) til sosialtjenesten i prosent av totale brutto driftsutgifter 8 6 4 2 0 6,6 7,1 5,1 5,6 5 6,8 7,2 7,8 3,4 3,3 5 5,4 6,1 6,8 5,3 6,3 4,2 4,5 5,6 5,6 Diagram 5 viser brutto driftsutgifter til sosialtjenesten i prosent av totale brutto driftsutgifter. Denne indikatoren sier noe om budsjettbetingelsen eller de rammer sosialtjenesten er gitt innen den enkelte kommune. Her er det klare forskjeller mellom kommunene. Kristiansand har høyeste indikator etterfulgt av Fredrikstad, Drammen og Bergen, mens Sandnes har klart laveste brutto driftsutgifter til sosialtjenesten i prosent av totale brutto driftsutgifter. Sandnes skiller seg også ut fra de øvrige kommunene dersom vi ser på endringen over tid. Kommunen er faktisk den eneste hvor finner sted hvor indikatoren synker i tidsintervallet. I de resterende kommunene øker indikatoren, hvorav Drammen er den kommunen med størst økning. 11

Diagram 6: Netto driftsutgifter (f.242, 243, 273, 281, 285) til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter 11 Netto driftsutgifter (242,243,273,281,285) til sosialtjenesten i prosent av totale netto driftsutgifter 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 9,5 10,1 6,1 6,9 5,8 8,3 8,9 9,2 4,2 4,1 5,9 6,5 8,2 8,8 7,3 8,7 3,8 5,9 7,1 7,0 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten i prosent av totale netto driftsutgifter for alle tjenestefunskjoner, viser driftskostnadene ved tjenesten i prosent av kommunens totale driftskostnader etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd og eventuelle andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. Indikatoren kan dermed også si noe om prioriteringen av kommunens frie inntekter. Av diagram 6 ser vi at Fredrikstad har høyeste indikator etterfulgt av Kristiansand, Bergen og Trondheim. Sandnes har igjen klart laveste indikator, mens Tromsø har nest laveste indikator, og det til tross for at kommunen har den største økningen fra året før. Igjen har samtlige kommuner en økning med unntak av Sandnes hvor indikatoren synker med 0,1 prosentpoeng. 12

2.2 Prioritering Under benevnelsen prioritering benytter Kostra nettotall. Ved å bruke netto driftsutgifter, får man et bilde av hvordan kommunen anvender sine frie inntekter. Nivået på denne type nøkkeltall vil blant annet avhenge av både behovet for sosialtjenesten og nivået på kommunenes frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd fra staten). I hvilken grad dette sier noe om prioritering kan imidlertid diskuteres. Med disse forbehold presenteres følgende indikatorer. Diagram 7: Netto driftsutgifter (f.242, 243, 273, 281, 285) til sosialtjenesten per innbygger, 18-66 år. 4000 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f.242,243,273,281,285) per innbygger 18-66 år 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 3281 3811 2496 3060 2344 3694 3196 3587 1428 1489 2442 2852 2994 3607 2402 3029 1904 2185 2530 3073 Diagram 7 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger, 18-66 år, for og. Av diagram 1 er det hovedsakelig to utviklingstrekk som gjør seg gjeldende: 1. I samtlige kommuner har det funnet sted en vekst i nettodriftsutgifter per innbygger. 2. Utviklingen vært ulik for den enkelte kommune. Fredrikstad er den kommunen med høyest netto driftsutgifter per innbygger, 18-66 år, både i og. Til sammenlikning har Sandnes klart laveste indikator ved begge tidspunkt. Når det gjelder utviklingen over tid, ser det ut til at Sandnes også er den kommunen med lavest vekst i perioden, mens Drammen er den kommunen med klart størst vekst både i absolutte og relative tall. 13

Diagram 8: Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f.281) per innbygger, 18-66 år. 3000 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f.281) per innbygger 18-66 år 2500 2000 1500 1000 500 0 2038 2421 1095 1273 1040 1708 1866 2111 751 835 1382 1545 1760 2265 1331 1573 1137 884 1350 1676 Diagram 8 viser at Fredrikstad også er den kommunen med høyeste netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger, 18-66 år, ved begge tidspunkt. Deretter følger Bergen og Kristiansand. Tilsvarende har Sandnes lavest indikator etterfulgt av Tromsø og Bærum. Med unntak av Tromsø har samtlige kommuner en økning i indikatoren fra til. Når det gjelder Tromsø skyldes det hovedsakelig regnskapsmessige endringer i forbindelse med overgang fra passiv sosialhjelp til introduksjonsprogram for flyktninger. 14

2.3 Dekningsgrad Dekningsgrad sier noe om hvor stor andel av en potensiell brukergruppe som faktisk får tjenesten. Det vil si antall brukere dividert på antall innbyggere i målgruppen for tjenesten. I figurene nedenfor presenteres to slike indikatorer for sosialtjenesten. Diagram 9: Andelen sosialhjelpsmottakere, 20-66 år, i forhold til innbyggere, 20-66 år. 7,0 Andel sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 5,6 6,0 3,1 3,4 4,4 4,6 6,2 5,6 2,7 2,8 4,5 4,5 5,7 5,7 5,2 5,0 3,8 3,5 4,5 4,7 Diagram 9 viser at andelen sosialhjelpstilfeller i alderen 20-66 år i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år varierer fra 2,8 prosent i Sandnes og til 6 prosent i Fredrikstad. Over tid er det kun relativt marginale endringer. Et unntak er Kristiansand hvor andelen synker med 0,6 prosentpoeng. 15

Diagram 10: Antall sosialhjelpsmottakere etter aldersgrupper. BÆR 18-24 år 473 320 310 733 284 815 1 926 1 597 385 25-40 år 1 128 910 726 1 236 434 1 506 4 074 2 426 840 41-67 år 849 680 560 665 246 930 2 660 1 302 372 Uoppgitt 74 62 62 98 29 104 363 135 16 I alt 2 524 1 972 1 658 2 732 993 3 355 9 023 5 460 1 613 Diagram 11: Sosialhjelpsmottakere i aldersgruppene (18-24), (25-40), (41-67), som andel av innbyggere i tilsvarende aldersgrupper. 12,5 Sosialhjelpsmottakere i aldersgruppene (18-24), (25-40), (41-67) som andel av innbyggere i tilsvarende aldersgrupper. Tallene er for. 10,0 7,5 5,0 2,5 0,0 DR A 18-24 år 8,8 4,2 6,8 10,7 5,7 8,6 10,0 12,4 7,6 8,3 25-40 år 7,2 3,8 5,3 7,0 3,2 5,1 6,8 6,1 4,9 5,5 41-67 år 3,8 2,2 3,2 3,1 1,6 3,0 3,9 2,8 2,1 2,8 Diagram 10 og 11 må ses i sammenheng. I førstnevnte ser vi antall sosialhjelpsmottakere, det vil si mottakere av økonomisk sosialhjelp, fordelt på ulike aldersgrupper. I diagram 11 vises sosialhjelpsmottakere fordelt på aldersgrupper som andel av kommunens innbyggere i samme aldersgruppe. Av diagram 11 ser vi relativt klare forskjeller mellom kommunene. Spesielt gjelder det sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen, 18-24 år, som andel av innbyggere i samme aldersgruppe. Bærum har her klart laveste andel, som utgjør litt i overkant av en tredjedel av den høyeste andelen tilhørende Trondheim. I aldersgruppen 25-41 år, hvilket utgjør den antallsmessig største gruppen sosialhjelpsmottakere, er det Fredrikstad og Kristiansand som har de høyeste andelene. Laveste andeler finner vi i Sandnes og Bærum. For den eldste gruppen av mottakere er forskjellene mindre. Bergen og Fredrikstad har noe høyere andel enn de øvrige, mens Sandnes, Bærum og Tromsø har de laveste andelene. 16

Diagram 12: Andelen sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andelen sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 80 70 60 50 40 30 20 10 0 53 54 46 50 61 58 53 51 60 58 53 51 46 43 61 62 48 47 53 53 Diagram 12 viser at andelen sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde, varierer både med hensyn til andel og utvikling. Trondheim har størst andel i med 62 prosent. Tilsvarende har Bergen lavest i med 43 prosent. Over tid er det hovedsakelig moderate endringer. I seks av kommunene finner det sted en svak nedgang i andelen sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde. I de resterende kommunene ser vi at andelen øker relativt marginalt. 17

2.3.1 Supplerende indikatorer Diagram 13: Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned. Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 6 875 7 316 7 478 7 678 6 512 6 757 8 022 6 815 5 886 6 152 6 177 6 679 6 700 6 847 6 375 6 652 6 616 6 058 6 676 6 841 Indikatoren viser kommunens gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned for alle mottakere av sosialhjelp i rapporteringsåret. Av diagrammet ser vi at variasjonen i gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned i de fleste tilfeller faller mellom 6000 og 7000 kroner. Unntakene er Bærum og Fredrikstad hvor utbetalingene overstiger 7000 kroner. Tilsvarende er gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned lavest i Tromsø og Sandnes. Diagrammet viser samtidig en relativ stabil utvikling i perioden. Unntaket er først og fremst Kristiansand hvor det er en klar nedgang i indikatoren fra 8022 til 6815 kroner 3. 3 Mesteparten av nedgangen skyldes sannsynligvis feil med hensyn til klienttallet for. Denne feilkilden er rettet opp for de øvrige diagrammene. 18

Diagram 14: Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder). Gjennomsnittlig sønadslengde (måneder) 6 5 4 3 2 1 0 5,2 5,5 4,7 5,3 4,6 4,8 4,9 5,4 4,8 4,9 5,2 5,3 5,6 5,6 4,9 4,8 4,3 4,2 4,9 5,2 Diagram 14 viser den gjennomsnittlige stønadslengden for alle sosialhjelpsmottakere i kommunen i rapporteringsåret. Indikatoren varierer mellom 4,2 og 5,6 måneder, for henholdsvis Tromsø og Bergen. Over tid er endringene størst i Bærum og Kristiansand, hvor det i begge tilfeller finner sted en økning. Ellers viser diagrammet relativt marginale endringer for de resterende kommunene. 19

2.4 Produktivitet Begrepet produktivitet deles ofte opp i økonomisk og teknisk effektivitet. Gjennomsnittskostnader brukes som indikator for økonomisk effektivitet (jo lavere gjennomsnittskostnader, jo større produktivitet), mens teknisk effektivitet handler om bruk av innsatsfaktorer i produksjonen. I dette tilfellet har vi foreløpig ingen indikatorer tilgjengelig som grupperer under teknisk effektivitet. Diagram 15: Brutto driftsutgifter (f.281) til økonomisk sosialhjelp per mottaker, i kroner. Brutto driftsutgifter (f.281) til økonomisk sosialhjelp per mottaker, i kroner 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 37 748 40 953 38 235 38 622 24 429 35 927 33 358 36 456 28 355 30 661 32 034 35 657 31 108 40 433 27 124 33 658 30 544 27 158 31 061 35 936 Diagram 15 viser brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker, og må delvis ses i sammenheng med diagram 16. Fredrikstad og Bergen skiller seg ut ved å ha høyeste indikator i. I den andre enden av skalaen finner vi Tromsø og Sandnes. Over tid ser vi at indikatoren øker vesentlig mer i Drammen og Bergen enn i de øvrige kommunene. 20

Diagram 16: Brutto driftsutgifter (f.242, 281) per sosialhjelpsmottaker, i kroner. Brutto driftsutgifter (f.242,281) per sosialhjelpsmottaker, kroner 80000 60000 40000 20000 0 52423 56192 59332 64015 39979 54932 50119 56518 36896 38728 42247 48005 46543 57842 35984 47009 42695 41466 44876 53350 Indikatoren viser kommunens brutto driftsutgifter til både økonomisk sosialhjelp (f.281) og råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid (f.242) per mottaker av økonomisk sosialhjelp. Diagrammet viser at indikatoren varierer en del mellom kommunene. Bærum har høyeste verdi etterfulgt av Bergen og Kristiansand, mens Sandnes og Tromsø har noe lavere verdi enn de øvrige. Over tid ser vi at økningen er relativt tydelig for kommuner som Drammen, Bergen og Trondheim. I de resterende kommunene er det kun moderate endringer. Her kan det for øvrig nevnes at Tromsø er eneste kommune med en nedgang i indikatoren sammenliknet med året før. 21

Diagram 17: Besatte stillinger i sosialtjenesten per 31.12, per 1000 innbygger. Besatte stillinger i sosialtjenesten, per 31.12, per 1000 innbygger 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1,4 1,6 2,3 2,6 1,4 1,6 2,0 1,7 1,0 1,0 1,4 1,4 1,4 1,4 1,7 1,8 1,3 1,1 1,6 1,6 Indikatoren viser antall besatte stillinger i sosialtjenesten per 31. desember i rapporteringsåret, per 1000 innbygger i kommunen. Antallet stillinger inneholder heltidsansatte, deltidsansatte (omregnet til heltid), fagpersonell, kontorpersonell og administrativt personell. Prosjektstillinger og midlertidige stillinger ved kontoret er også inkludert. Bærum skiller seg ut ved å ha det høyeste antall besatte stillinger i sosialtjenesten per 1000 innbygger, med 2,6 stillinger. Tilsvarende er Sandnes og Tromsø de kommunene med laveste indikator. Over tid ser vi at indikatoren øker mest i Bærum og Drammen, mens den synker mest i Kristiansand og Tromsø. I de øvrige kommunene er det kun moderate endringer. 22

3 OPPSUMMERING Fredrikstad Når det gjelder prioritering har Fredrikstad høyeste netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger, 18-66 år, og til økonomisk sosialhjelp per innbygger, 18-66 år, for både og. Fredrikstad er også blant de med høyest dekningsgrad. Fredrikstad har i høyeste andel sosialhjelpsmottakere, 20-66 år, i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år. Ser vi på andelen sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde, er bildet noe annerledes. Andeler på 53 og 54, for henholdsvis og, plasserer Fredrikstad i det midlere sjikt blant kommunene. Imidlertid ligger kommunen i det øvre sjikt hva angår gjennomsnittlig stønadslengde og gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned. Indikatorene for produktivitet viser at Fredrikstad har relativt høye brutto driftsutgifter, (f.281) og (f.242, 281), per sosialhjelpsmottaker. Besatte stillinger per 1000 innbygger er derimot relativt gjennomsnittlig. Bærum Når det gjelder Bærum kan det her nevnes at kommunen er eneste av ASSS-kommunene som fører arbeidssentra på funksjon 273, og kan dermed ha tjenester under paraplyen sosialtjenesten som ikke de andre har. I tillegg har Bærum hatt en markant økning i utgifter på funksjon 242 fra til. Dette skyldes i hovedsak en omorganisering hvor kommunens administrasjonsseksjoner ble oppløst og medarbeidere med merkantile funksjoner ble flyttet ut på tjenestestedene. Indikatorene på prioritering viser at Bærum ikke skiller seg ut fra de andre kommunene. Når det gjelder netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger 18-66 år, befinner Bærum seg i det midlere sjikt, mens for netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger ligger kommunen tredje lavest. Begge indikatorene viser en stigende tendens over tid. Indikatorene på dekningsgrad er til dels ujevne for Bærum. Andel sosialhjelpsmottakere fordelt på aldersgrupper i forhold til innbyggere i samme aldersgrupper, er relativt lave, mens andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde er omkring gjennomsnittet. Ser vi på stønadsnivået har derimot Bærum høyeste gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned. Den gjennomsnittlige stønadslengden er også relativt høy for Bærum sammenlignet med de andre kommunene. Indikatorene for produktivitet er gjennomgående høye for Bærum. Det gjelder de ulike typene brutto driftsutgifter per sosialhjelpsmottaker, samt besatte stillinger per 1000, som er vesentlig høyere enn for de øvrige kommunene. 23

Drammen Når det gjelder prioritering har Drammen nest høyeste netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger, 18-66 år. I tillegg viser utviklingen at indikatorene øker betraktelig mellom og. Indikatorene for dekningsgrad viser at Drammen ikke skiller seg ut fra det midlere sjikt av kommunene. Heller ikke er det vesentlige endringer over tid. Indikatorene på produktivitet er relativt høye, og viser klar økende tendens, for Drammen. Kristiansand Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger, 18-66 år, viser at Kristiansand er blant en gruppe av kommuner som skiller seg ut ved relativt høye verdier på indikatorene på prioritering. Indikatorene på dekningsgrad viser at Kristiansand har relativt høye andeler sosialhjelpsmottakere fordelt på aldersgrupper i forhold til innbyggere i samme aldersgrupper. Andelen sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde, gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned, samt den gjennomsnittlige stønadslengden ser derimot ut til å ligge omkring gjennomsnittet. Når det gjelder indikatorene på produktivitet kan Kristiansand sies å være i det øvre sjiktet av kommunene. Sandnes Når det gjelder prioritering skiller kommunen seg ut ved både å ha svært lave indikatorer, og ved at indikatorene forblir nærmest uendret over tid. Indikatorene for dekningsgrad er ikke like entydige selv om Sandnes har lavest andel sosialhjelpsmottakere, 20-66 år, i forhold til innbyggere, 20-66 år. Samme tendensen ser vi angående andelene fordelt på ulike aldersgrupper. Når det gjelder andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde, befinner Sandnes seg i det høyere sjikt blant kommunene. Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned er for øvrig nest lavest, mens stønadslengden ser ut til å være omkring gjennomsnittet. Sandnes kommer relativt godt ut målt ved indikatorene på produktivitet. Sandnes har relativt lave brutto utgifter, (f.281) og (f.242, 281), per mottaker, samtidig som kommunen har laveste antall besatte stillinger per 1000 innbygger. Stavanger Indikatorene på prioritering viser at Stavanger plasserer seg i det midlere sjikt av kommunene. Det samme kan sies å gjelde dekningsgraden. Heller ikke her finner det sted de store endringene verken innad i kommunen, eller i forhold til andre kommuner, i løpet av tidsintervallet. Også når det gjelder produktivitet viser indikatorene at Stavanger ser ut til å befinne seg omkring gjennomsnittet. 24

Bergen Basert på indikatorene på prioritering ser vi at Bergen befinner seg i det øvre sjikt av kommuner. I tillegg er Bergen en av kommunene med sterkest vekst i tidsintervallet. Dekningsgraden er relativt høy i kommunen, målt ved andelen sosialhjelpsmottakere, 20-66 år, i forhold til innbyggere, 20-66 år. Når det gjelder andelen mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt, har Bergen laveste andel av samtlige ASSS-kommuner i. Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned er omkring gjennomsnittet, mens kommunen har høyeste gjennomsnittlige stønadslengde. Produktivitet mål ved brutto driftsutgifter (f.242, 281), per sosialhjelpsmottaker, viser at Bergen ser ut til å ligge i det øvre sjiktet av kommunene. Når det gjelder besatte stillinger per 1000 innbyggere er kommunen mer gjennomsnittlig i denne sammenheng. Trondheim Trondheim er i midtsjiktet blant kommunene hva angår prioritering. Dekningsgraden målt ved andel sosialhjelpsmottakere i forhold til aldersgrupperinger er relativt høy. Spesielt gjelder det andel mottakere i aldersgruppen 18-24 år, som andel av innbyggere i samme aldersgruppe. Når det gjelder andelen mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt har derimot Trondheim høyeste verdi av kommunene for. Ser vi på gjennomsnittlig stønadslengde og utbetaling per stønadsmåned, er kommunen igjen i det midlere sjikt. Indikatorene på produktivitet skiller heller ikke Tronheim fra de øvrige kommunene, spesielt gjelder det brutto driftsutgifter og lønnsutgifter per mottaker. Når det gjelder besatte stillinger per 1000 innbygger har derimot Trondheim det nest høyeste antallet, uten at det skiller seg vesentlig fra en del andre kommuner. Tromsø Prioritering målt ved netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger, 18-66 år, viser at Tromsø er i det lavere sjiktet blant kommunene. For netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger, 18-66, er derimot Tromsø nest lavest etter Sandnes. Tromsø er for øvrig den eneste kommunen med nedgang i denne indikatoren. Dette skyldes regnskapstekniske endringer ved overgang fra passiv sosialhjelp til introduksjonsprogram for flyktninger. Når det gjelder dekningsgrad målt ved andel mottakere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år, og med sosialhjelp som hovedinntekt, er Tromsø i det lavere sjiktet av kommunene. Tromsø er allikevel den kommunen med lavest gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned, og kortest gjennomsnittlig stønadslengde, uten at verdiene skiller seg vesentlig fra de øvrige kommunene. At det i begge disse indikatorene finner sted en nedgang over tid må sees i sammenheng med regnskapsmessige endringer i forbindelse med overgang fra passiv sosialhjelp til introduksjonsprogram for flyktninger. Indikatorene for produktivitet er gjennomgående relativt lave for Tromsø. 25

26

27