Ruskurs for leger. 12.12.2008. Samarbeidstiltak, mellom MNK-Rus og fylkesmannsembetene i Trøndelagsfylkene, ved fylkeslegene.

Like dokumenter
Akutte tjenester / vaktfunksjoner RMN (TSB) 2020-møte (fagdirektørene) Uke 1, 2010 Reidar Hole

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

Lærings- og Mestringssenter samling. Utfordringene i russektoren LMS enes rolle

Presentasjon i ASU Nord Trøndelag. Rusbehandling Midt-Norge oversiktsbilde Prosessen i arbeidet med lovpålagte avtaler

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler

INFORMASJON TIL FASTLEGER

Rusbehandling Midt-Norge HF. Liten virksomhet stort samfunnsansvar!

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører?

Forprosjekt: Tettere integrering av Rusbehandling Midt Norge i øvrig spesialisthelsetjeneste. Stjørdal, 4.februar Anne Grete Valbekmo prosjektleder

Strategier og organisering i Rusbehandling Midt-Norge

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF

koordinering av rusbehandling i regionen Rutiner for henvisning, vurdering og inntak i Midt-Norge for TSB

Tettere integrering av rusbehandling i øvrige spesialisthelsetjeneste. St Olav Hospital HF s brukerutvalg 2. April 2013

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester

RUSBEHANDLING ROBERT MULELID PROSJEKTLEDER RASKERE TILBAKE

RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF STYRET

Nasjonal konferanse NSH okt 2010

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Avtale med Helse Nord Trøndelag HF

LMS-RUS som et nettverk og en ressurs i rusforetaket

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Forprosjekt: Tettere integrering av Rusbehandling Midt Norge i øvrig spesialisthelsetjeneste

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord

Møte mellom HMN ROR ORKide Orientering om status og utfordringer i HMN. Styreleder Kolbjørn Almlid Helse Midt-Norge RHF

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet

Samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste om tilbudet til rusmiddelmisbrukere behovet for et felles informasjonsgrunnlag

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers

Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

LPP konferanse. Gardemoen, v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

ppdatert HMN HSM HNR StO HNT Psyk Rus

Læring - utvikling - mestring

Innføring av pakkeforløp for psykisk helse og rus hvilke utfordringer er pakkeforløp ment å løse?

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

Tilskuddsordninger på rusfeltet 2016

Rusbehandling Midt-Norge HF. Styrets Årsberetning 2008

Institusjonsstuktur 2020

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager

Pasientforløp skadelig bruk/avhengighet av alkohol

VEDTEKTER FOR RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF

Regional plan for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

Hvilken selvråderett har vi?

Housing first - Helse Vest

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Rus og psykiatri under samme tak som somatikk

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger

Opptrappingsplan for rusfeltet ( )

Melding til Stortinget 30 ( ) Se meg! Kort oppsummering

midt.no Faglige problemstillinger: Midt Norge ultimo mars 2010 Ved Reidar Hole Fagdirektør

Strategisk plan for Blå Kors Norge

Opptrappingsplan for rusfeltet

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Møte med kommunene i Sør-Trøndelag. Styreleder Kolbjørn Almlid

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Utfordringer innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet

Gjennomsnittlig ventetid innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Samarbeid med private

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten?

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus

Innholdsfortegnelse. Forord Kapittel 1 Innledning... 11

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Akutt rusbehandling Nasjonal faglig retningslinje for avrusning

Oppsummering fra møter med DPSene Våren 2009

Saksframlegg til styret

Historikk. Fagkonferanse feb Geografi. DPS og Rus - Hva har vi? En kunnskapsbasert virksomhet

Birus 2006/2007 Barn i familier med rusvansker

Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Samarbeidsmøte. Rolle samhandlingskoordinator Samhandlingsprosjekt Psykiattrisk klinikk LE. og kommuner

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet

Utvikling og utfordringer i tverrfaglig spesialisert rusbehandling -TSB

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den?

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Risør Frisklivssentral

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

Status og utfordringer - rus barn og unge i Trøndelag

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

innlandet.no ROP-retningslinjen

LEVE Verdensdagen 10. september 2012

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene

Rusforum Innlandet. Overgangen institusjon og kommune. Anders Dalsaune Jansen

Opphavet til Barnesporene BiRus Barn som pårørende i familier med rus og/eller psykiske vansker

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Rus og psykisk helse. Eidsvoll kommune

Helse Sør- Øst - gode og likeverdige tjenester

samhandlingen mellom kommuner og

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

Transkript:

Ruskurs for leger. 12.12.2008 Samarbeidstiltak, mellom MNK-Rus og fylkesmannsembetene i Trøndelagsfylkene, ved fylkeslegene.

Organisering/oppdrag MNK-rus mottar årlig oppdrag og finansiering fra Helsedirektoratet. Eies av RMN-HF. Opptrappingsplanen for rusfeltet. Regionalt rusprogram for Helse Midt-Norge 2005-2010.

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Styret i Rusbehandling Midt-Norge HF Adm direktør Stab Ungdomsklinikken Tyrilistiftelsen Lade Behandlings- Senter N.K.S. Kvamsgrind kollekttivet Voksenklinikken Nidarosklinikken LAR- Midt Veksthuset Molde Vestmo Behandlingssenter MNK-Rus

Visjon: Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Det spesialiserte rusfeltet i Midt-Norge TSB innenfor DPS ene Styret i Rusbehandling Midt-Norge HF Avd. for rusrelatert psykiatri, Namsos Adm direktør Stab MNK-rus (Levanger) Avd. for rusrelatert psykiatri, Levanger Nidarosklinikken Voksenklinikk LAR-Midt Lade N.K.S. Lade Behandlingssenter Vestmo Tyrilistiftelseklinikken Molde Nidaros- Veksthuset Behandlings- Kvamsgrind LAR-Midt Psykiatrisk ungdomsteam Behandlings Sør-Trøndelag MNK-Rus Senter kollekttivet senter Rusteamet i Kristiansund Kvamsgrindkollektivet Ungdomsklinikken Veksthuset Molde MNK-rus (Trondheim) Etablering Rusteamet Ungdoms- Gjestepasientplasser i Molde Klinikk innen MNK-rus (Levanger) 2009, 16-23 år Vestmo behandlingssenter Rusteamet i Ålesund Rusteamet i Volda Tyrili (20 plasser)

2 Hovedutfordringer Helhetlige tilbud til rusavhengige i kommunene. Mangel på kunnskapsbasert praksis, innen både spesialisthelsetjenesten og kommunene. Helsetilsyn-rapport legges til grunn for denne formuleringen.

Samhandlingens tid Opptrappingsplanen legger til grunn styrkning i alle ledd Folkehelse og forebygging Brukermedvirkning, samhandling, kompetanseheving og forskning Den kommunale rustjenesten Ulike behandlingstilbud innenfor TSB

TYDELIG FOLKEHELSEPERSPEKTIV Befolkningsrettede tiltak. Alkohol er den tredje viktigste årsaken til sykdom og tidlig død i Europa. Utgjør 9 % av sykdomsbyrden. 55 000 ungdommer dør hvert år p.g.a. alkohol (WHO-2004) Norsk forbruk ganske stabilt siden 1980. (SIRUS)Endring i drikkevanene. Vinforbruket øker, mens spritforbruket avtar. Jentene drikker mer. Norsk profil: Springskallen koster mer enn skrumplevra.

Bedre kvalitet og økt kompetanse Sammensatt rusfelt: Private tiltak, stor andel. Offentlige tiltak betinget i ulik organisering og faglig tradisjon? Jfr. Riksrevisjonens funn innen psykisk helsevern. Få kunnskapsbaserte programmer? Det første kvalifiserte opplæringsprogrammet i Motiverende Intervju, er etablert i Nord-Tr.lag. Plan om MI-nettverk og tilbud om kortere kurs. Kan gi samhandlingseffekter!? SERAF, nasjonalt senter for rusmiddelforskning.

Forts. Bedre kvalitet. LAR-retningslinjer 2009 Veileder Tidlig Intervensjon, 2009 Vurdering av henvisning Gravide i LAR Dobbeldiagnoser TSB Kommunalt rusarbeid

MER TILGJENGELIGE TJENESTER Barn og unge. Ventetidsgaranti for alle under 23 år, kom i år. Tidlig intervensjonssatsing. 10 mill i 2009. Satsing på barn av pasienter i spesialisthelsetjenesten i vår region: BIRUS-prosjektet, Ambulatoriet i Nord-Tr.lag. Flere kommunale tiltak. Eks. Barnegrupper.(BAPP) 50 000 personer i Norge, har rusproblemer og opphopning av levekårsproblemer(sintef Helse 2004) Øke kapasitet Innsatte i fengsel. 60 % har ruspr.(fafo 2004).

MER FORPLIKTENDE SAMHANDLING Verktøy/systemnivå: RRF, Samhandlingsråd, Rus-Psykiatri-forum. Individnivå: IP. Implementeringsvansker betinget i ulik forståelse? Rusavhengige er pasienter med sammensatte lidelser. Medisinsk behandling veldig viktig. I tillegg ofte livsregulerende tiltak innen kommunen. Fastlegen som koordinator?

BYRÅKRATISK MODELL(WEBER, 1971) Arbeidsdeling og spesialisering. (Jfr. Org. Av offentlige tjenester i dag, eks. sykehus.) Hierarkisk struktur(høyere og lavere nivå etter fast organisering) Generelle regler. Adm. bygger på et sett av generelle regler, eks. lovverk, tekniske regler, økonomi. Karriere-system. Kvalifisering via skolering, dok. Effektivitet/flinkhet.

STYRKE VS. SVAKHET? Styrke: Motvirker favorisering, korrupsjon, usaklige hensyn og personlig vilkårlighet. Mer effektiv enn andre former? Sammenlignet med kollegieformen (interesseorg., universiteter, høyskoler, andre) Ambivalens i.f.h.t. menneskelige kostnader: Snever spesialisering og disiplinering? Kan føre til udemokratisk praksis, menneskelig ufrihet og uselvstendighet?

FLERFAGLIGHET DEFINERT LEDELSE-/BESLUTNINGSNIVÅ FAGKVALIFISERT RASJONELT/ EFFEKTIVT TIDSBESPARENDE PASSER GODT NÅR VI MÅ ARBEIDE EFFEKTIVT. HVOR EGNET I DE VANSKELIGE SAKENE? Når vi må arbeide på tvers av nivå og organisasjoner.

TVERRFAGLIGHET FAGLIG LIKEVERDIGHET(FORDRER FORBEREDELSE, AKSEPT AV MODELL, LÆRINGSOPPTATTHET) DEFINERT LEDELSE! UNDRING/REFLEKSJON, FØR TILTAKSFORSLAG. TIDKREVENDE METODE.(KAN DERFOR IKKE ALLTID VELGES!?) UMULIG, HVIS FOR STORE SPRIK I KOMPETANSENIVÅ. PASSER BEST I DE VANSKELIGE SAKENE. NÅR VI LYKKES: -MERVERDI I FORM AV KOLLEKTIV LÆRING. STOR FALLHØYDE/ FARE FOR STIGMATISERING AV SAMARBEIDSRELASJONER, NÅR METODEN IKKE AKSEPTERES ELLER FØLGES!

KONSEKVENS VÆR BEVISSTE PÅ FORSKJELLEN! HVA ER VÅR PRAKSIS? Sier vi at vi arbeider tverrfaglig, når vi egentlig arbeider flerfaglig? Gjør vi litt av begge deler? Har vi noe å hente på å bevisstgjøre egne valg av metode! TEMATISERER VI VALG AV ORGANISERING, NÅR VI SKAL SAMARBEIDE PÅ TVERS AV NIVÅER, FAG, OG ORGANISASJONER? Hvem eier prosessen og gjør valgene? Noe å hente på å ta en gjennomgang av metodene med de faste samarbeidspartnerne?

PASIENTEN FORSTÅELSE AV INDIVIDUELL PLAN? NOE Å HENTE PÅ Å VELGE FLERFAGLIG MODELL? ALT. KOMBINERE METODENE. RUSPASIENTER, OVERREPR. AV SOMATISKE TILLEGGSLIDELSER. HVA MED FASTLEGEN? ANSVARSFRASKRIVELSE HOS HVEM? MENTAL HELSE, NORD-TR.LAG: Terningkast til kommunene i 2004: -1 til alle kommuner, minus Grong/Overhalla, som fikk 5. Fastlegene som koordinatorer til pas. med store sammensatte lidelser.

ØKT BRUKERINNFLYTELSE, OG BEDRE IVARETAKELSE AV BARN Prosa-tiltak i OP! RIO, en av flere brukerorganisasjoner å samhandle med. Ikke bare som referanse-aktør? Kompetanseaktør(-er). Brukerstemmen gjør noe med oss! Vårt LMS-Rus, sidestiller pårørendekompetanse med fagkompetanse. Pårørende-involvering gir store effekter på sikt. Blod er tykkere enn. Fastlegen vs. Arbeidsgiveren?