Institusjonell dynamikk i høyere utdanning NOKUT-konferanse Oslo, 25.- 26. april 2012 Peter Maassen, Universitet i Oslo
1.Universitetsdefinisjon i endring 2.Europeisk kontekst 3.Nasjonal HU dynamikk 4.Reformutfordringer mht diversitet i HU
1. Universitetsdefinisjon i Europa Andre halvparten 1800-tallet: fra klassisk til omfattende Konsekvens: re-definering av universitet; endringsdynamikk: integrasjon av HU institusjoner i universitetssektor Siden 1970/1980-tallet: fra sektor- til institusjonsfokus Konsekvens: re-definering av universitet; endringsdynamikk: diversitet av HU systemer
HU endringsdynamikk i 1800-tallet: 1840-1900: 25 nye universiteter (11 land) 62 andre HU institusjoner (18 land) Profil nye andre HUIer: Teknisk 24 Landbruk 6 Økonomi 6 Filosofi 6 Gruve 5 Veterinær vitenskap 5 Teologi 3
1840-1900: resultat - Først: universiteter motsetter seg oppgradering til universitetsstatus av andre HUIer. Resultat: nye HUIer hadde lavere status og mindre institusjonell autonomi, og ikke lov å tilby gradsprogrammer - Gradvis integrasjon av andre HUIer i universitetssektor - Resultat: større mangfold i universitetssektor med klassiske universiteter, anvendt orienterte univ, og spesialiserte univ.
1960-2010: nye endringsdynamikk Etablering av nye sektor for høyere profesjonsutdanning (HPU) Misjon knyttet til nye velferdsstatsprofesjoner Etterhvert oppgradering av HPU sektorer, og juridisk integrasjon i HU. Resultat: binær HU systemer Akademisk drift i HPU sektorer; profesjons drift i universitetssektor. I mange land økende overlapp mellom universitetssektor og HPU sektor Motstand fra universiteter mot integrasjon av HPU institusjoner i universitetssektor Likevel: gradvis integrasjon av HPU i universitetssektor (England; Norge; Sverige; Irland; Nederland) Resultat: økende fokus på behov for å stimulere diversitet av universitetssektoren. Fra skille mellom sektorer til skille mellom institusjoner
Utviklingsdynamikk europeiske HU: Fra binær systemstrukturering til Univ. sektor HPU sektor
. : diversitet som struktureringsprinsipp. Eliteinstitusjoner eller centres of excellence? Modell 1: HU System som pyramide: diversitet mellom institusjoner med elite HUIer på topp Modell 2: HU system basert på likeverdighet: Muligheter for intra-institusjonell diversitet
Diversitet dynamikk: utvikling i praksis HU System: inter-institusjonell diversitet Europa: Storbritannia, Sveits (føderalt) Australia; Canada; Japan; USA HU system: intra-institusjonell diversitet Nederland, Norge Utvikling i flere retninger, men: målet er inter-institusjonell diversitet: Europa: Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Portugal, Russland, Sverige, Sveits
Resultat: Skille mellom universiteter og ikke-universiteter er ikke lenger sentralt eller særlig viktig i HU politikk, i rekrutering av studenter og ansatte, i strategiske utvikling av HUIer, etc. Gradvis sentralt i europeisk HU: Ikke lenger viktig om en institusjon er universitet eller ikke men hva slags HUI en er Diversitetens dynamikk: bort fra stabile likeverdige institusjoner innenfor en sektor, i retning av ulikhet, hierarki, konkurranse, profiler; Konsekvens: muligheter og risikoer
Institusjonsnivå: HU System diversitet ikke kun politisk ansvar Institusjonsledelse er forventet å ta strategiske beslutninger (inkl. faglige opp- og nedprioriteringer) som kan bidra til en økt diversitet i de nasjonale HU system som helhet Men: vanskelig å finne en balanse mellom samfunns- og fagmiljøenes interesser
2. Europeisk kontekst Felles europeisk utvikling av HU- og forskningspolitikk
Nåværende drivkraft: Store samfunnsutfordringer (Grand Societal Challenges (EU/OECD) Global warming Tightening supplies of energy, water and food Multicultural society Financial/economic crisis Demographic developments ( Ageing societies vs youth surplus ) Public health Pandemics Security HU som tversektoriell problemløser!
Kunnskapstrekant / Knowledge Triangle Innovasjon/Næringsliv Utdanning Forskning
Europeisk HU / FoU politikk: Felles politikk/koordinering av nasjonal politikk: Open Method of Coordination (OMC) Utdanning: Fellesstrukturer gjennom Bologna Prosessen / European Higher Education Area (EHEA) Europeisk kvalitetssikring/akkreditering (EQAR) Fellesgradsprogrammer (Erasmus Mundus) Kvalifikasjonsrammeverket (EQF) Forskning: European Research Area (ERA); Ljubljana prosessen Økende forskningsfinansiering gjennom europeiske strukturer (FP7/Horizon2020) Nye europeiske institusjoner: European Research Council (ERC, del av FP7/Horizon 2020) European Institute for Innovation and Technology (EIT)
Marble cake federalism No rigid delineation of which level of government held authority over which set of activities (Donahue 1996)
Europeisk kontekst Konkurranse om vitenskapelige ansatte og studenter Konkurranse om status Konkurranse om forskningsmidler F. eks. European Research Council (ERC) ( 7.5 milliard; flere runder siden 2007)
Europeisk forskningsfinansiering ERC: 2460 stipender/kontrakter (20 april 2012) Relativt best: UK, Sveits, Nederland, Israel Sverige: 99 stipend Finland: 43 stipend Danmark: 40 stipend Norge: 24 stipend Island: 1 stipend
ERC oversikt; stipender per universitet (20 april 2012; 2460 stipender) 1. University of Cambridge (UK) 74 2. University of Oxford (UK) 63 3. Ecole Polytechnique Federale de Lausanne (Switzerland) 51 4. ETH Zurich (Switzerland) 45 5. The Hebrew University of Jerusalem (Israel) 45 6. University College London (UK) 40 7. Imperial College of Science, Technology, Med. (UK) 40 8. Weizmann Institute of Science (Israel) 39 9. University of Bristol (UK) 24 10. KU Leuven (Belgie) 23 11. University of Zurich (Switzerland) 22 12. University of Helsinki (Finland) 21 13. LM Universitaet Muenchen (Duitsland) 21 14. University of Edinburgh (UK) 21 15. University of Amsterdam (Netherlands) 20 16. Technion Israel Institute of Technology (Israel) 20 17. Vrije Universiteit Amsterdam (Netherlands) 20 21. Karolinska Institute (Zweden) 18 24. Aarhus University (Denemarken) 16 28. Lund University (Sweden) 15 31. University of Oslo (Norway) 14 32. University of Copenhagen (Denmark) 13 34. KTH (Sweden) 13 POLAND 11 CZECH REPUBLIC 7 ROMANIA 0
ERC: Fokus på topp av pyramide 5th anniversary seminar of ERC José Manuel Barroso, The ERC has become a remarkable story for Europe in such a short time. Five years dedicated to supporting 2,500 of the very best, brilliant minds not least the younger talent have played a key role in stimulating competitiveness and growth, in the challenging times we are going through. Helga Nowotny (President of ERC): If 50% of the ERC grants go to 50 institutions across Europe, it is obvious that they are extremely attractive to some of the best researchers.
Europeisk kontekst ERC konsentrasjon: nesten 50% av stipender til CNRS (Frankrike) 126 Max Planck (Tyskland) 64 PLUSS 47 universiteter i 10 land: VK 12 Nederland 9 Sveits & Sverige 5 Israel & Tyskland 4 Belgia 3 Danmark 2 Finland & Norge 1
Diversitet som HU politisk tema i Europa EU s HE Modernization Agenda, 2011: higher education institutions too often seek to compete in too many areas, while comparatively few have the capacity to excel across the board. As a consequence, too few European higher education institutions are recognised as world class in the current, research oriented global university rankings. For instance, only around 200 of Europe's 4000 higher education institutions are included in the top 500, and only 3 in the top 20, according to the latest Academic Ranking of World Universities. And there has been no real improvement over the past years. There is no single excellence model: Europe needs a wide diversity of higher education institutions, and each must pursue excellence in line with its mission and strategic priorities.
Men: Hvordan stimulerer man wide diversity i europeisk HU når fokus er så ensidig på (50) forskningsuniversiteter? Bruk av EUs regionale midler (EUs regionale utviklingsfond)?
EU og diversitet i HU U-Map (http://www.u-map.eu/) U-Multirank (http://www.u-multirank.eu/)
3. Nasjonal HU dynamikk HU politikk: enhet vs diversitet Balanse mellom behov for orden (enhet) på systemnivå og behov for autonomi (diversitet) på institusjonell nivå Clark (1983): Krefter som holder HU systemer sammen (koordinasjon) Krefter som trekker HU systemer i forskjellige retninger (diversitet) Olsen (2007) Behov for orden på system nivå (enhet/kontroll) Behov for institusjonell autonomi (diversitet)
Styringsspørsmål : Hvordan får man en balanse mellom enhet og diversitet? Å skape enhet/orden i HU systemer har vært tradisjonelt vært et nasjonalt ansvar Men nasjonal HU politikk mer og mer knyttet til (/avhengig av) europeisk (og global) utvikling
Nåværende styringsdynamikk mht HU diversitet Nasjonal HU reformagenda: Skape ledende ( worldclass ) universiteter Fokus på forhold mellom HU og innovasjon /økonomisk vekst Styrke markedsorientering og konkurranse. Resultat er ofte: Equal competition between unequal competitors, f.eks. nasjonal finansieringsmodeller som er prestasjonsbasert Styrke institusjonell autonomi og profesjonalisering av institusjonell ledelse og administrasjon. Forventing: strategisk profilering av HUIer Samarbeid; Arbeidsdeling; Konsentrasjon; Fusjoner
Nåværende styringsdynamikk mht HU diversitet HU reform agenda: Samarbeid; Arbeidsdeling; Konsentrasjon; Fusjoner: F.eks.: Belgia (Flandern) Danmark Finland Frankrike Irland Nederland Sverige Tyskland Østerrike
4. Reformutfordringer mht diversitet i HU: Kunnskapsgrunnlag for reformer: f.eks. fører større institusjoner til bedre kvalitet? Motstand i fagmiljøene mot strukturendringer Behov for politiske visjoner: hva slags HU for hva slags samfunn? Hvordan stimulerer man diversitet i HU systemer uten å skape A-, B-, og C-nivå institusjoner? I europeisk HU er diversitet først og fremst forskningsbasert; hvordan kan man stimulere diversitet i utdanning?