Trafikksikkerhetsplan. for Kristiansund kommune 2012-2016

Trafikksikkerhetsplan for Kristiansund kommune 2012-2016 Høringsutkast 12.01.2011

Innholdsfortegnelse 1.1 Innledning... 4 1.2 Tilskuddsordningen for trafikksikkerhetstiltak, gang- og sykkelveier, kollektivtiltak og miljøtiltak med kommunetilskudd (50/50)... 5 1.3 Midler til tiltak for universell utforming... 5 1.4 Planstatus og saksbehandling... 5 2 Overordnet trafikksikkerhetsarbeid... 6 2.1 Organisering av trafikksikkerhetsarbeid i Norge... 6 2.1.1 Nasjonalt/regionalt nivå... 6 2.1.2 Fylkesnivå... 6 2.1.3 Kommunenivå... 6 Trafikksikkerhetsarbeid i Kristiansund kommune... 8 2.2 Evaluering av tidligere trafikksikkerhetsplaner... 10 Visjon og målsetting for trafikksikkerhetsarbeidet... 12 2.3 Nullvisjonen... 12 2.4 Målsetting for trafikksikkerhetsarbeidet i Kristiansund kommune... 12 2.5 Delmål i planperioden... 13 2.6 Oppfølging av planen... 13 Budsjettmessige og administrative konsekvenser... 14 3 Registreringer og problemanalyse... 14 3.1 Trafikksikkerhetsstatus i Kristiansund... 14 3.2 Samfunnsøkonomiske kostnader ved trafikkulykker... 16 3.3 Analyse av ulykkessituasjonen... 16 3.3.1 Ulykkespunkter i Kristiansund kommune... 17 3.3.2 Ulykkesstrekninger i Kristiansund kommune... 19 3.4 Registrering av utrygghetspunkter/innspill til planen... 20 4 Tiltaksplaner... 21 2

4.1 Fysiske tiltak i veinettet... 21 4.1.1 Aktuelle investeringstiltak på riksvei... 21 4.1.2 Aktuelle investeringstiltak på fylkesvei... 22 4.1.3 Aktuelle driftstiltak på fylkesvei... 23 4.1.4 Aktuelle investeringstiltak på kommunal vei... 24 4.1.5 Aktuelle driftstiltak på kommunal vei... 26 4.1.6 Generelle tiltak på kommunal vei... 27 4.1.7 Fysisk fartsdemping i busstraseer... 27 4.1.8 Brøyting/strøing... 28 4.2 Holdningsskapende tiltak... 28 4.2.1 Trafikkopplæring i barnehager og skoler... 28 4.2.2 Informasjon... 28 4.2.3 Aktiv skolevei... 29 5 Tiltaksplan Kostnader og prioriteringer... 30 5.1 Innledning... 30 5.2 Prioriterte investeringstiltak på riksvei (ikke kommunale tilskudd)... 31 5.3 Prioriterte investeringstiltak på fylkesvei (ikke kommunale tilskudd)... 31 5.4 Prioriterte driftstiltak på fylkesvei... 32 5.5 Prioriterte investeringstiltak på kommunal vei oversikt og handlingsplan... 32 5.6 Prioriterte driftstiltak på kommunal vei oversikt og handlingsplan... 33 5.7 Investeringsbehov i perioden 2012-2016... 33 Figurer:... 34 Tabeller:... 34 Kilder:... 35 Websider:... 35 3

1.1 Innledning Etter sammenslåingen av Kristiansund og Frei kommune, har det eksistert to trafikksikkerhetsplaner, og tiltakslistene på disse er i stor grad oppbrukt. Det var derfor behov for å utarbeidet en ny, samlet plan for kommunens trafikksikkerhetsarbeid som blant annet skal fungere som en handlingsplan for holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid, samt for fysiske tiltak i veinettet. Planen er en temaplan iht. kommunens plansystem, og er utarbeidet som et samarbeidstiltak mellom Byingeniøren og skolene i kommunen. Det er i mange år arbeidet aktivt med trafikksikkerhet i kommunen, og da spesielt med vekt på fysiske tiltak i veinettet. Kommunen har de siste årene utført tiltak for mellom 700 000 og 1 500 000 kroner per år for å bedre trafikksikkerheten. I tillegg kommer utgifter til trafikkopplæring i skolene og til vedlikehold av veinettet, som f.eks. brøyting/strøing, reasfaltering, veioppmerking, rydding av vegetasjon i siktsoner m.m. Behovet for tiltak er fortsatt stort. Hvert år skjer det i snitt ca. 32 trafikkulykker med personskade i Kristiansund kommune. Disse ulykkene koster samfunnet ca. 58 mill. kr. per år (2004-nivå). Kommuner har mulighet til å søke om midler fra fylket for trafikksikkerhetstiltak, gjennom tilskuddsordningen trafikksikkerhetstiltak, gang- og sykkelveier, kollektivtiltak og miljøtiltak med kommunetilskudd (50/50) (tidligere Aksjon skoleveg). Fra og med 2001 ble det stilt krav om at kommunal trafikksikkerhetsplan skulle legges til grunn for søknaden om tilskudd gjennom denne ordningen. Tilskudd skal blant annet benyttes til å sikre skoleveier og trafikkmiljø hvor barn ferdes gjennom fysiske tiltak på kommunale veier. Kristiansund kommune har hvert år søkt om midler gjennom denne ordningen, og opplever det som svært positivt å få betydelig tilskudd for gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak i kommunen hvert år. Det er i dag ikke avklart om tillskuddsordningen med midler til trafikksikkerhetstiltak skal fortsette. Dette vil medføre at Kristiansund kommune må sette av mer penger til trafikksikkerhetstiltak i investeringsbudsjettet, slik at trafikksikkerhetstiltak på det kommunale veinettet kan utføres årlig. Rensvikholmen. 4

1.2 Tilskuddsordningen for trafikksikkerhetstiltak, gang- og sykkelveier, kollektivtiltak og miljøtiltak med kommunetilskudd (50/50) 27. februar 1996 fattet stortinget følgende vedtak: Stortinget ber regjeringen stimulere flere kommuner til å utarbeide handlingsplaner for trafikksikkerhet, blant annet ved å sette slike handlingsplaner som en forutsetning for å få midler til Aksjon skoleveg. Vedtaket er fulgt opp av vegdirektoratet som bl.a. har utarbeidet en veileder for kommunale trafikksikkerhetsplaner. Statens vegvesen stiller krav om at kommunene fra og med år 2001 skal ha en trafikksikkerhetsplan som grunnlag for å kunne søke om midler til trafikksikkerhetstiltak, jf. St.prp. nr. 1 1998-99 (Samferdselsdepartementet). Midlene blir på landsbasis nyttet til ulike fysiske trafikksikkerhetstiltak på fylkes- og kommunale veier. Eksempler er fortau, gang- og sykkelveier, fartsreduserende tiltak, veibelysning, busslommer m.m. En forutsetning for bruk av midlene er at de benyttes til å sikre trafikkmiljø hvor barn ferdes gjennom fysiske tiltak i tilknytning til kommunale og fylkeskommunale veier. I tillegg kan midlene nyttes til å stimulere kommunene til å lage lokale trafikksikkerhets-/tiltaksplaner og til planlegging av enkeltprosjekter/tiltak. 1.3 Midler til tiltak for universell utforming I økonomiplanen for fylkesveginvesteringer blir det hvert år satt av midler til Tiltak for universell utforming. Disse tilskuddene gjelder generelt, og er ikke knyttet til fylkesveier spesielt. Tilskuddene kan i utgangspunktet dekke opp til 100 % av kostnadene til tiltakene. Hovedambisjonen i universell utforming er å legge til rette for alle grupper i samfunnet gjennom de ordinære løsningene. Tilskuddene gjennom denne ordningen skal benyttes til å gjennomføre fysiske tiltak som gjør det lettere for funksjonshemmede å ta seg fram i trafikken. Mange typer tiltak kan være aktuelle, men tiltak som er rettet mot mange brukere vil bli prioriterte. Videre er tiltak som gjør det lettere for funksjonshemmede å benytte kollektive transportmidler særlig aktuelle. 1.4 Planstatus og saksbehandling Trafikksikkerhetsplanen er en oppfølging av stortingsvedtaket fra 1997, og vedtatt plan sikrer at Kristiansund kommune kan søke om statlige og fylkeskommunale tilskudd til trafikksikkerhetstiltak på lik linje med øvrige kommuner i fylket som har en slik plan. Videre er den et viktig redskap for å nå målet om en reduksjon i antallet trafikkulykker i kommunen, og å unngå trafikkulykker med drepte eller alvorlig skadde. Både i Kristiansund og tidligere Frei kommune er det blitt utarbeidet trafikksikkerhetsplaner, som har vist seg å være viktige planredskaper både for trafikksikkerhetsarbeidet lokalt og i forhold til Statens vegvesen. Den første trafikksikkerhetsplanen for Kristiansund kommune gjaldt for perioden 2002-2005, og det ble lagt opp en behandling omtrent som en kommunedelplan. Planen var tenkt rullert hvert 4. år. 5

Tidligere trafikksikkerhetsplaner dekker de 2 tidligere kommunene og tiltakslistene er i stor grad oppbrukt. Trafikksikkerhetsplanen er således en videreføring av Kristiansund kommunes trafikksikkerhetsplan for 2002 2005 og gjelder for perioden 2012-2016. Planen er utarbeidet av kommunen og er fremstilt som en temaplan. Behandlingen av planen er som tidligere lagt opp omtrent som for en kommunedelplan. Planen er forholdsvis enkel, og det er fokusert først og fremst på å komme frem til prioriterte lister av fysiske og holdningsskapende tiltak. 2 Overordnet trafikksikkerhetsarbeid 2.1 Organisering av trafikksikkerhetsarbeid i Norge Trafikksikkerhetsarbeidet i Norge er organisert på flere nivå, nasjonalt/regionalt, fylkes- og kommunenivå. 2.1.1 Nasjonalt/regionalt nivå Staten ved Samferdselsdepartementet har det overordnede ansvaret for trafikksikkerheten i landet, og styrer trafikksikkerhetsarbeidet gjennom Nasjonal Transportplan (NTP). Forslag til planen utarbeides av transportetatene i fellesskap, og den endelige planen legges fram for Stortinget av regjeringen. Oppfølging av trafikksikkerhetsarbeidet og samarbeidet på nasjonalt nivå ivaretas hovedsakelig av Kontaktutvalget for trafikksikkerhet (KTS), som er et samarbeidsorgan oppnevnt og styrt av Samferdselsdepartementet. I tillegg til Samferdselsdepartementet deltar Justisdepartementet, Vegdirektoratet, Politidirektoratet, Utrykningspolitiet, Trygg Trafikk og Sosial- og helsedirektoratet. Møter avholdes etter behov 4-6 ganger i året. En gang hvert år vil det bli presentert en statusrapport for fremdrift av arbeidet med oppfølging av handlingsplanen. På regionnivå har Statens vegvesen organisert sin virksomhet i fem regioner. Ansvaret for trafikksikkerhet i forbindelse med trafikant- og kjøretøyrelaterte forhold, planlegging og bygging av ny vei, og drift og vedlikehold av eksisterende vei er lagt til disse regionene. 2.1.2 Fylkesnivå Fylkeskommunen har ifølge Veitrafikklovens 40a et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerhet i fylket. Dette ansvaret er i de fleste fylker delegert til et politisk oppnevnt utvalg Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) som har en pådriverrolle overfor kommuner, etater og organisasjoner som arbeider innen fagfeltet. FTU følger opp de satsingsområdene det skal arbeides spesielt med og har utarbeidet en egen handlingsplan for dette. Handlingsplanen er forankret i fylkesplanen og skal være retningsgivende for fylkeskommunens prioriteringer i forbindelse med Nasjonal Transportplan (NTP) og fylkesveiplanen. Statens vegvesen er sekretariat for disse utvalgene (unntatt i Oslo). I de fleste fylkene deltar også Trygg Trafikks fylkessekretærer og en representant fra politiet. 2.1.3 Kommunenivå Det er viktig at trafikksikkerhetsarbeidet også i kommunene har god politisk og administrativ forankring. Det er relativt få kommuner som har egne kommunale trafikksikkerhetsutvalg, mens ca. 90 % har egne TS-planer. Samordningen av det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet skjer derfor i 6

hovedsak gjennom de kommunale trafikksikkerhetsplanene, som normalt inngår i kommunens ordinære planverk. Sekretariatet for disse planene er som regel tekniske virksomheter. Utarbeidelse og gjennomføring av det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet er en del av kommunens ulykkesforebyggende arbeid, som igjen er en del av Miljørettet helsevern. Ansvaret for å tilrettelegge trafikksikkerhetsarbeidet innenfor kommunen er fordelt på flere virksomhetsområder. Gjennom oppgaver med blant annet arealplanlegging, utbygging og drift av kommunalt veinett, har etatene med ansvar for plan og bygging og samferdsel hovedansvar knyttet opp mot fysiske forhold som påvirker trafikksikkerheten. Innenfor opplæring kommer ansvar for trafikksikkerhetsarbeid til uttrykk i Kunnskapsløftet (høsten 2006). Også i rammeplan for barnehagene er trafikkopplæring påpekt som et viktig og nødvendig tema. Skoleskyssordningen er også et område som trafikksikkerhetsarbeidet har stor fokus på. Til fysiske tiltak på veinettet settes det av relativt store finansieringsmidler. For å illustrere hvor store finansieringer det brukes til trafikksikkerhetsarbeid kan det nevnes at i 2004 bevilget fylkeskommunene samlet i underkant av 200 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak på kommunale og fylkeskommunale veier. Dette fordelte seg med om lag 95 mill. kroner i tilskudd til TS-tiltak og 105 mill. til andre investeringer med trafikksikkerhetsformål. Gang- og sykkelvei fra Frei administrasjonsbygg til Bjerkelund skole. 7

Trafikksikkerhetsarbeid i Kristiansund kommune Den kommunale trafikksikkerhetsplanen ligger til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Kristiansund kommune. Det er en bevisst satsing på fysiske tiltak på veinettet i kommunen for å eliminere punkter der forholdene lett kan føre til trafikkulykker. Kommunen har hatt stort fokus på å skape tryggest mulig forhold langs skoleveier i områder nær skolene, men det er også gjort tiltak ved barnehager. I tidligere trafikksikkerhetsplan var senking av fartsnivået et hovedsatsingsområde, etter at det ble politisk vedtatt i 1994 at det skal være en fartsgrense på 30 km/t i alle store boligområder i Kristiansund. Det er derfor en stor grad av soneregulering i slike områder i dag. Kommunen har årlig fra 2001 gjennomført 2-8 trafikksikkerhetsprosjekter med 50 % tilskudd fra fylket, med en total kostnad på 9,3 mill. kroner. I tidligere Frei kommune ble det brukt 16,2 mill. kroner til 2 større prosjekter som ble gjennomført over flere år. Trafikksikkerhetsplanen har også en holdningsskapende del i form av en opplæringsplan for grunnskolen i kommunen. Denne type trafikksikkerhetsarbeid er en viktig del av den samlede innsatsen i kommunen, da barn og unge er en viktig målgruppe i trafikksikkerhetsarbeidet. Fortsatt er det mange uløste oppgaver i Kristiansund kommune. Tiltak langs kommunalt veinett er tilskuddsberettiget gjennom tilskuddsordningen for trafikksikkerhetstiltak med 50 % kommunetilskudd, mens tiltak langs riksveier og fylkesveier ikke faller inn under denne ordningen. Publikum: Kommunen får ofte henvendelser fra personer som har synspunkter og ønsker i forhold til trafikksikkerhet, tips om farlige/uheldige forhold på vei- og gatenettet. Tendensen er at småbarnsforeldre er de mest aktive tipserne og bidragsyterne. Noe av årsaken til dette er at boligområder i kommunen endrer karakter over tid. Generasjonsskifte i enkelte bydeler/gater fører til økt fokus på trafikkforholdene i området. Som regel er flere barn og økt trafikk forbundet med at yngre familier tar over eldre bebyggelse. Det er etablert et registreringssystem hos Byingeniøren der innspill fortløpende blir dokumentert og beskrevet. Det er viktig at folk engasjerer seg, slik at administrasjonen får nødvendig kunnskap om hvordan lokale forhold oppleves av beboerne i kommunen. Usikker skolevei: I Kristiansund by fungerer hele veinettet som skolevei. På Frei er i noe større grad deler av det overordnete veinettet brukt til skoletransport med bil/buss. Ellers er også der store deler av lokalveinettet benyttet av skolebarn som skolevei. Opplæringslovens kapittel 7 omhandler elevers rett til skoleskyss. Skyssgrensen er 2 km for elever på 1.trinn og 4 km for elever på 2.-10.trinn. I tillegg har elevene rett på skyss dersom skoleveien er særlig farlig eller vanskelig. Trygg Trafikk har utarbeidet en veileder til hva som kan betegnes som særlig farlig eller vanskelig skolevei som er tilgjengelig på internett. De ønsker med denne å vise hvilke momenter som er sentrale når kommuner skal vurdere og eventuelt gjøre vedtak om en skolevei er særlig farlig eller ikke. Målsettingen er at veilederen både kan bidra til å lette saksbehandlingen i kommunene og være nyttig for foreldre. Det er i veilederen kun trukket inn vurderinger knyttet til trafikksikkerhet. 8

Hvis man ønsker fysiske forbedringer på skoleveien eller mener barna trenger tilsyn og hjelp på veien, er det lurt å ta opp saken gjennom FAU og skolens samarbeidsutvalg. Når det gjelder de fysiske forholdene, er det viktig at skolens rådsorganer prioriterer ønskede tiltak og står sammen om å øve påtrykk for disse. Skolemiljøet bør også stå samlet bak holdningsskapende arbeid og trafikkopplæring. Det er mulig at sikkerheten på en vei kan bedres betraktelig ved hjelp av strakstiltak som ikke krever omfattende planlegging. Snørydding, beskjæring av trær eller busker som gir bedre sikt for barna og gjør barna mer synlige for andre trafikanter er eksempler på dette. Statens vegvesen som støttespiller: Statens vegvesen er en sentral og velvillig støttespiller i trafikksikkerhetsarbeidet i Kristiansund kommune. De bidrar med tildeling av midler til trafikksikkerhetstiltak, faglige råd og kontakt, samt at de planlegger og realiserer egne prosjekter i kommunen som er finansiert over statsbudsjettet. Vegkontoret i Molde har vist stor vilje til å satse på trafikksikkerhetstiltak i Kristiansund kommune de senere årene. Kommunen har generelt et svært godt samarbeid med vegkontoret i Molde, og vegvesenet har de siste årene også benyttet kommunens anleggsavdeling til gjennomføring av en del av sine tiltak i kommunen. Utføring av tiltak: Både kommunens driftsavdeling og anleggsavdeling har bred erfaring i utførelse av kommunale trafikksikkerhetstiltak. Dette sikrer god kvalitet og rettidig gjennomføring, samt redusert behov for detaljering av planer og beskrivelser, oppfølging og byggeledelse m.v. Driftstiltak med trafikksikkerhetseffekt: I regi av kommunen gjennomføres det årlig driftstiltak med stor og viktig trafikksikkerhetseffekt på det kommunale vei- og gatenettet. Det er derfor av avgjørende betydning at det bevilges midler over det kommunale budsjettet til et forsvarlig driftsnivå på det kommunale veinettet. Eksempler på driftstiltak kan være asfaltering, oppmerking og skilting, rydding av siktsoner, oppsetting av gjerder og rekkverk, vintervedlikehold m.m. Trafikksikkerhetsplanen: Byingeniøren har vært ansvarlig for utarbeidelsen av trafikksikkerhetsplanen i Kristiansund kommune. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Byingeniøren, Utviklingsseksjonen og politikere fra Komité 3 Tekniske tjenester. Arbeidsgruppe: Erik Aasprong Komité 3 Tekniske tjenester Jorunn Karin Kvernen Komité 3 Tekniske tjenester Bjørn Elgsaas Utviklingsseksjonen Bente Elshaug Utviklingsseksjonen Eivind Raanes Byingeniøren Tor Håkon Taraldsen Byingeniøren Byingeniøren har stått for samordning av planarbeidet og utarbeidelse av plandokumentet. Skolefaglig rådgiver Bjørn Elgsaas står for samordning og revisjon av Trafikkopplæringsplan for 9

barnehagen og grunnskolen i Kristiansund. Folkehelsekoordinator Bente Elshaug har sett over dagens trafikksikkerhetsarbeid innen helse og sosial. Videre har foreldre, velforeninger, kommunens næringsliv og andre bistått i planarbeidet ved å bidra med informasjon og innspill ved utarbeidelsen av planen. 2.2 Evaluering av tidligere trafikksikkerhetsplaner Tidligere Trafikksikkerhetsplaner dekker de 2 tidligere kommunene. Trafikksikkerhetsplan for Kristiansund kommune 2002-2005 og for Frei kommune 2005-2016 viser hvilke områder og tiltak det skal satses på i kommunens trafikksikkerhetsarbeid i en gitt periode. Planen er et viktig grunnlag og politisk forankring som vektlegges av Fylkets trafikksikkerhetsutvalg ved søknad om midler for trafikksikkerhetstiltak. Kristiansund kommune har gjort betydelige investeringer for å bedre trafikksikkerheten i kommunen. I perioden 2002-2005 er det i gjennomsnitt bevilget over 1,1 mill. kroner per år til trafikksikkerhetstiltak, hvorav om lag halvparten er tilskudd fra fylkeskommunen. I tidligere Frei kommune har det i perioden 2000-2008 vært gjennomført to større trafikksikkerhetsprosjekter med tilsvarende delfinansiering fra fylket, med en total kostnad på ca. 16,2 mill. kroner. Trafikksikkerhetsplaner er et verdifullt redskap for å samordne kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet. Den gir politiske føringer for prioritering av trafikksikkerhet i løpende planarbeid og prosjekter. Gjennom trafikksikkerhetsplanen ble nullvisjonen lagt som grunnlag for en langsiktig visjon for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen og som hovedmål for kommunens planarbeid. Trafikksikkerhetsplanen for Kristiansund kommune hadde 3 prioriterte satsingsområder: Redusere fart Separere myke og harde trafikanter Sikrere overganger/kryssingspunkt Som delmål for å oppnå visjonen ble følgende satsningsområder definert: Lave fartsgrenser i boligområder og sentrum Utbygging av fortau/gangveier/underganger Informasjon om trafikkopplæring Trygge skoleveier 10

Gjennomførte tiltak Ser man på gjennomførte tiltak i forrige planperiode er det lagt vekt på de prioriterte satsingsområdene i planen. Det er hvert år i perioden gjort fartsreduserende tiltak som innføring av fartsgrensesoner og fysisk fartsdempende tiltak. I dag er stort sett alle større boligområder regulert med fartsgrense 30 km/t. Når det gjelder fysisk fartsdempende tiltak, er behovet fortsatt stort i Kristiansund. Denne prioriteringen bør videreføres også i denne planperioden. Når det gjelder separering av myke og harde trafikanter er det i planperioden 2002-2005 brukt 885.000 kroner på utbedring og nyetableringer av fortau og gang- og sykkelveier i Kristiansund kommune. Det er fortsatt behov for å prioritere dette satsingsområdet i den nye planperioden, da dette er viktige tiltak for å sikre gående og syklende. Det er også i forrige planperiode gjort tiltak for å sikre overganger/kryssingspunkter på veinettet i Kristiansund. Det er gjort flere tiltak for å legge til rette for sikre fotgjengerkryssinger ved hjelp av fartsdempende tiltak, forbedret belysning, samt nyetableringer av gangfelt. I tillegg er det gjort siktutbedringer i veikryss og ved fotgjengerkryssinger. Selv om det gjort en del på dette området, er det fortsatt behov for utbedringer på veinettet i Kristiansund. Dette satsingsområdet bør derfor også videreføres i denne planperioden. Soneregulering og fartsdempende tiltak på Sommerro. 11

Visjon og målsetting for trafikksikkerhetsarbeidet 2.3 Nullvisjonen I forbindelse med Nasjonal transportplan (NTP) for 2002 2011 la Regjeringen og Stortinget til grunn en visjon om et transportsystem som ikke fører til død eller livsvarig skade Nullvisjonen. Det er vanskelig å tenke seg et transportsystem uten drepte og hardt skadde. Nullvisjonen tenkes derfor som en kurve der antall drepte og hardt skadde nærmer seg null. I praksis er det vanskelig å tenke seg at kurven når null, men det er realistisk at reduksjonen kan fortsette i årene framover og gi en vesentlig reduksjon av antall drepte og hardt skadde. Nullvisjonen innebærer således en ambisjon om en markant og varig reduksjon i antallet drepte og livsvarig skadde i trafikken. Den er en ledestjerne å navigere etter som fungerer som en retningslinje for det videre trafikksikkerhetsarbeidet. Nullvisjonen representerer en ny giv i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet. For det første er det en klargjøring av at det er moralsk og etisk uakseptabelt at folk blir drept eller varig skadd i trafikkulykker. I tillegg utgjør ulykkene en kostnad ved trafikksystemet som vi ikke lenger vil godta, på tross av de fordelene veitrafikken gir. Det er videre en klargjøring og en endring av fokus, ved at vi særlig skal rette oppmerksomheten mot de alvorligste konsekvensene av ulykkene. Dette innebærer selvsagt at vi skal fortsette å gjøre vårt ytterste for å redusere antall ulykker med personskader, men at det er enda viktigere å redusere de alvorlige konsekvensene av de ulykkene som vi ikke klarer å unngå. 2.4 Målsetting for trafikksikkerhetsarbeidet i Kristiansund kommune I følge statistikken over den siste 10 års perioden (2000-2009) blir hvert år ca. 35 personer skadet i trafikkulykker i Kristiansund kommune. I gjennomsnitt blir 4,2 personer hvert år drept eller alvorlig skadet i ulykker i vår kommune. Det er vanskelig å vurdere mål som omtaler reduksjon i hvor mange drepte eller alvorlig skadde vi kan få i Kristiansund. Dette fordi antallet ulykker kan variere mye (relativt sett) fra år til år av statistiske årsaker. Noe som fører til at det ikke alltid er lett å se hvordan utviklingen har vært i forhold til målet. Det anbefales derfor at den langsiktige målsettingen det bør arbeides mot, må være at ingen drepes eller skades alvorlig i trafikken (nullvisjonen). Målet med en kommunal trafikksikkerhetsplan bør være å øke kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet. For å oppnå dette kreves det at mange flere virkemidler tas i bruk, og at fysiske, adferdsrettede og holdningsskapende tiltak fremmes på bred front. Kristiansund kommune har i flere år arbeidet med å innføre lavere fartsgrenser i boligområder sammen med etablering av fartsreduserende, fysiske tiltak. Dette arbeidet er kommet langt. I tillegg har det de senere år vært gjennomført en lang rekke tiltak i forbindelse med sikring av skoleveier og trafikksikring i skolens nærområde. Kommunen har dermed et godt utgangspunkt for å nærme seg nullvisjonen. Kristiansund kommune legger på lik linje med de sentrale føringene i NTP og Fylkesdelplan Transport, nullvisjonen som grunnlag for en langsiktig visjon for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. 12

2.5 Delmål i planperioden Ut fra ulykkesstatistikken siste tiårsperioden er de vanligste typene ulykker i Kristiansund utforkjøring, kryssende kjøreretning og samme kjøreretning. De alvorligste ulykkene er derimot ulykker med fotgjengere, utforkjøringsulykker og møteulykker. Denne statistikken viser at for å redusere antallet alvorlige ulykker og antall drepte eller alvorlig skadde bør det prioriteres tiltak som: reduserer fart separerer myke og harde trafikanter sikrer overganger og kryssingspunkter Som delmål for å oppnå visjonen om null drepte og alvorlig skadde defineres følgende satsingsområder: lave fartsgrenser/lavt fartsnivå i boligområder og sentrumsområder utbygging av fortau/gang- og sykkelveier/sikre krysningspunkter trygge skoleveier Innenfor hvert enkelt satsingsområde bør det på sikt defineres konkrete, målbare målsettinger som skal oppnås i planperioden. Når det gjelder satsing på gang- og sykkelveier vil det dessuten i samarbeid med Statens vegvesen bli utarbeidet en plan for Hovednett for sykkel, som er en oversiktsplan for de viktigste tiltak for gangog sykkeltrafikk i Kristiansund. Denne satsingen blir dermed presentert i en egen overordnet plan. 2.6 Oppfølging av planen Trafikksikkerhetsarbeidet i Kristiansund kommune er en kontinuerlig prosess. Behov for fysiske tiltak på vei- og gatenettet meldes stadig inn til kommunen. Byingeniøren registrerer slike innspill. Innmeldte forhold som ikke umiddelbart blir utbedret eller fulgt opp på annen måte vil bli vurdert ved rullering av tiltaksplaner. Byingeniøren utarbeider plangrunnlag for fysiske trafikksikkerhetstiltak på vei- og gatenettet gjennom arbeidet med trafikksikkerhetsplanen, og bruker dette som grunnlag for søknader om økonomiske tilskudd til gjennomføring av slike tiltak. Aktuelle virksomheter innen skole og utdanning er ansvarlig for videre oppfølging og evt. videreutvikling av Trafikkopplæringsplan for barnehagen og grunnskolen i Kristiansund kommune. Byingeniøren vil koordinere arbeidet ved rullering av trafikksikkerhetsplanen. 13

Budsjettmessige og administrative konsekvenser Kristiansund kommune har som mål å arbeide for bedre trafikksikkerhet på vei- og gatenettet. En tar sikte på at det hvert år skal gjennomføres fysiske trafikksikkerhetstiltak i kommunen, og vil derfor aktivt utnytte muligheter til å søke om tilskudd gjennom tilskuddsordningen trafikktryggingstiltak, gang- og sykkelveier, kollektivtiltak og miljøtiltak med kommunetilskott (50/50) Kristiansund kommune vil finansiere sin egenandel over kapitelet kommunale veier i økonomiplanen. Investeringsnivået vil være avhengig av prioriteringer i det årlige budsjettarbeidet. Byingeniøren ved trafikkingeniøren vil være tillagt ansvaret for oppfølging av trafikksikkerhetsplanen og for kontakten mot Statens vegvesen i forbindelse med faglige og økonomiske forhold knyttet til det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet. Det er i dag ikke avklart om tillskuddsordningen med midler til trafikksikkerhetstiltak skal fortsette. Dette med bakgrunn i at Møre og Romsdal fylkeskommune ønsker å sikre et minimum av midler til dekkelegging på fylkesveier i Møre og Romsdal. Dette vil medføre at Kristiansund kommune må sette av mer penger til trafikksikkerhetstiltak i investeringsbudsjettet, slik at trafikksikkerhetstiltak på det kommunale veinettet kan utføres årlig. 3 Registreringer og problemanalyse 3.1 Trafikksikkerhetsstatus i Kristiansund På landsbasis utgjør kommunale veier ca. 41 % av det offentlige veinettet. I Kristiansund, som er en utpreget bykommune, består det offentlige veinettet av mer enn 68 % kommunale veier. Det kommunale veinettet øker også stadig i omfang. I tillegg til tallene i tabell 1, er det 51 852 meter med gang-/sykkelvei. Tabell 1 Veityper og veilengder i Kristiansund kommune (01.01.2010) Veitype Totalt antall meter (m) Prosent av offentlig veinett (%) Prosent av totalt veinett (%) Riksvei 24730 12,0 7,9 Fylkesvei 40386 19,5 13,0 Kommunal vei 141559 68,5 45,5 Privat vei 104514-33,6 SUM 363042 100 % 100 % På landsbasis er omkring 70% av spesielt ulykkesbelastede steder veikryss (Christensen 1988). I størrelsesorden 15% av de spesielt ulykkesbelastede steder er avkjørsler, eller har nær sammenheng med avkjørsler, 10% er kurver på veistrekninger utenom kryss og 5% er andre steder (f. eks. jernbaneunderganger, bakketopper, smale punkter, bruer). Tabell 2 viser antall veikryss og snuplasser i Kristiansund kommune. 14

Tabell 2 Kryss og snuplasser i Kristiansund kommune (01.01.2010) Krysstype Antall T-kryss 637 X-kryss 55 Snuplass/rundkjøring 24 Snuplass/blindvei 262 I følge ulykkesstatistikken blir i gjennomsnitt 35 personer skadet i trafikkulykker i Kristiansund hvert år. Enkelte av ulykkene er så alvorlige at i gjennomsnitt 4,2 personer blir drept eller alvorlig skadet hvert år. Definisjon av skadegrad: Skadegrad blir oppdelt i drept, meget alvorlig skadd, alvorlig skadd og lettere skadd. Som drepte regnes alle som dør innen 30 dager etter ulykkesdato av skader påført i ulykken. Meget alvorlig skadde er personer med skader av en slik art at personens liv en tid er truet eller har skader som fører til varig og alvorlig mén. Alvorlig skadde regnes personer med større, men ikke livstruende skader. Lettere skadde er personer med mindre brudd, skrammer osv. som ikke trenger sykehusinnlegging. Tabell 3 Politirapporterte trafikkulykker fordelt på skadegrad og veitype (2000-2009) Veitype Totalt antall ulykker drepte Meget alvorlig skadde Alvorlig skadde Lettere skadde Totalt antall skadde/drepte Alvorlighetsgrad RV 194 5 2 19 189 215 3,3 FV 55 1 0 5 49 55 1,8 KV 76 0 0 10 71 81 0,0 PV 2 0 0 0 2 2 0,0 SUM 327 6 2 34 311 353 2,3 Tabell 4 Politirapporterte ulykker fordelt på type uhell (2000-2009) Type uhell Antall 2000-2009 Gjennomsnitt pr. år Andel i % Samme kjøreretning 66 6,6 20,2 Motsatt kjøreretning 31 3,1 9,5 Kryssende kjøreretning 76 7,6 23,2 Fotgjenger/akende 49 4,9 15,0 Utforkjøring 87 8,7 26,6 Andre uhell 18 1,8 5,5 SUM 327 32,7 100 15

3.2 Samfunnsøkonomiske kostnader ved trafikkulykker Transportøkonomisk institutt (TØI) har beregnet hva trafikkulykkene koster samfunnet totalt sett av medisinske kostnader, produksjonsbortfall, materielle kostnader, administrative kostnader og verdsetting av velferdstap. Slike tall hjelper oss å sette en økonomisk prislapp på trafikkulykkene, men ikke en gang disse tallene dekker fullt ut kostnadene for de menneskelige lidelsene ved en trafikkulykke. Av tabell 5 fremgår det at personskadeulykkene i Kristiansund kommune i perioden 2000-2009 har kostet samfunnet 584,3 millioner kroner (2004-prisnivå). For å få den fulle oversikten over kostnadene for trafikkuhell burde også forsikringsskadeulykker, dvs. alle uhell med kun materielle skader, regnes med i den totale summen. Vi har ikke noen oversikt over disse uhellene i Kristiansund kommune. Ulykker i veitrafikken koster samfunnet ca 28 milliarder kroner årlig. Av de samlede kostnadene er ca 22 milliarder kroner knyttet til personskadeulykker og ca 6 milliarder kroner til rene materiellskadeulykker. Ulykkeskostnadene fordeler seg med 70 % på riksveier, 15 % på fylkesveier og 15% på kommunale veier. Tabell 5 Kostnader ved trafikkulykker per skadd person og skadetilfelle i Kristiansund kommune (2000-2009) Skadetilfelle Kostnad* (2004-nivå) Antall skadde 2000-2009 Samfunnskostnader for trafikkulykker i Kristiansund Dødsfall 23300000 6 139800000 Hardt skadde 6300000 36 226800000 Lettere skade 700000 311 217700000 Gjennomsnitt 2000000 personskade Gjennomsnitt- 21000 Materielle forsikringsskader Totalt 353 584300000 (Kilde: TØI/Trafikksikkerhetshåndboka og vegdirektoratet). 3.3 Analyse av ulykkessituasjonen Antall trafikkulykker beror i hovedsak på to faktorer; trafikkmengde og ulykkesrisiko. Økt trafikkmengde resulterer vanligvis i økt antall trafikkulykker, hvis det ikke settes inn tiltak for å bedre trafikksikkerheten, og dermed senke ulykkesrisikoen i trafikken. 16

Figur 1 Trafikk- og ulykkesutvikling Hvis man ser på utviklingen av trafikkmengde mot antall trafikkulykker i Kristiansund kommune ser vi at trafikken har økt jevnt over en 10-årsperiode, mens antall ulykker har hatt en nedgang i begynnelsen av perioden, for så å holde seg relativt stabilt på et noe lavere nivå. Figur 2 Antall ulykker fordelt på veitype Som man kan lese ut fra figur 2, skjer en stor del av ulykkene i Kristiansund kommune på Riksvei. På grunn av variasjoner i antallet ulykker fra år til år, er det vanskelig å se en klar utvikling i ulykkesrisikoen her. Det samme gjelder i noen grad på ulykkene på kommunal vei. Her ser vi en klar nedgang de 4 første årene av perioden, og en ganske stabil kurve med noe variasjon de 6 siste årene. 3.3.1 Ulykkespunkter i Kristiansund kommune Et ulykkespunkt er et spesielt ulykkesbelastet sted på veinettet. På riksveier er et ulykkespunkt et hvert sted med en utstrekning på høyst 100 meter hvor det er registrert minimum 4 politirapporterte personskadeulykker i løpet av 4 år. Figur 3 viser en oversikt over 4 ulykkespunkter som finnes i 17

Kristiansund. Alle disse ulykkene er ulykker med lettere personskader. Det finnes ingen punkter som er spesielt belastet med mer alvorlige ulykker. Det er tatt utgangspunkt i statistikk fra Nasjonal vegdatabank (2000-2007), som er et omfattende IT-prosjekt i regi av Statens vegvesen med informasjon om alle veier i Norge. Ulykkespunkt 1 RV Sted: Kaibakken/Hauggata Antall ulykker: 4 Periode: 2004-2007 Fartsgrense: 50 km/t ÅDT: ca. 8750 Ulykkespunkt 2 RV Sted: W. Dalls vei/ Trollsvingen vest Antall ulykker: 5 Periode: 2000-2003 Fartsgrense: 50 km/t ÅDT: ca. 18.000 Ulykkespunkt 3 RV Sted: Rundkjøring W. Dalls vei - Nordlandet Antall ulykker: 4 Periode: 2003-2006 Fartsgrense: 50 km/t ÅDT: ca. 17.200 Ulykkespunkt 4 RV Sted: Fostervolds gate v/ Persløkka Antall ulykker: 4 Periode: 2000-2003 Fartsgrense: 50 km/t ÅDT: ca. 15.200 Figur 3 Ulykkespunkter i Kristiansund kommune 18

3.3.2 Ulykkesstrekninger i Kristiansund kommune En ulykkesstrekning er en spesielt ulykkesbelastet strekning på veinettet. På riksveier regnes enhver strekning på mellom 100 meter og 1 kilometer hvor det er registrert minst 10 politirapporterte personskadeulykker i løpet av 4 år som en ulykkesstrekning. Figur 4 viser ulykkesstrekninger som finnes i Kristiansund. Rød markerer ulykker med lettere personskade, mens blå markerer ulykker med alvorlig personskade. Det er tatt utgangspunkt i statistikk fra Nasjonal vegdatabank (2000-2007). Ulykkesstrekning 1 Sted: RV Langveien Antall ulykker: 13 År (fra-til): 2003-2006 Fartsgrense: 50 km/t ÅDT: ca. 12300 Ulykkesstrekning 2 RV Sted: Dalegata Antall ulykker: 14 År (fra-til): 2000-2003 Fartsgrense: 50 km/t ÅDT: ca. 15850 Figur 4 Ulykkesstrekninger i Kristiansund kommune 19

3.4 Registrering av utrygghetspunkter/innspill til planen Det ble i forbindelse med innspillprosessen til planen gjennomført registreringsmøter i skolekretsene i Kristiansund for å kartlegge punkter på veinettet som oppleves som utrygge både for barn og voksne. Årsaken til at møtene ble lagt til barneskolene i Kristiansund var for å dekke hele kommunen gjennom en naturlig inndeling i skolekretser. Det ble sendt ut invitasjon via rektor til foreldre med barn på skolene i forkant av møtene. I tillegg ble det sendt ut skriftlig invitasjon til alle registrerte velforeninger i Kristiansund kommune. For den øvrige befolkningen ble møtene avertert i Tidens krav der alle som var opptatt av trafikksikkerhet og som ville komme med innspill til planen ble ønsket velkommen til å delta. På møtene var det noe varierende oppmøte med ca. 10-20 personer på hvert møte. Disse bestod for det meste av foreldre med barn på skolene og representanter fra velforeninger i de forskjellige skolekretsene. I etterkant av møtene kom det en del innspill fra foreldre, og andre som ikke kunne komme på de oppsatte møtene. Disse innspillene ble registrert på samme måte. Det er til sammen kommet ca. 130 innspill til planen gjennom disse møtene og henvendelser i ettertid. Det var også et ønske om at næringslivet i kommunen også skulle komme med sine innspill til planen. Kristiansund kommune (Byingeniøren) arrangerte derfor et møte hvor det ble informert om planarbeidet og hvor bedrifter som i stor grad benytter veinettet i Kristiansund ble invitert til å komme med sine innspill til planarbeidet. Det ble her lagt vekt på trafikksikkerhetsmessige hensyn og næringslivets behov i den forbindelse. På møtet møtte det opp 5 representanter fra næringslivet i kommunen, og det kom til sammen 24 innspill. I tillegg til registreringsmøter på skolene og med næringslivet i Kristiansund, har Komite 3 Tekniske tjenester kommet med sine innspill til planen. Farlig fotgjengerkryssing på Rensvikholmen. 20

4 Tiltaksplaner 4.1 Fysiske tiltak i veinettet Ut fra de registrerte problempunktene i veinettet er det prioritert 5 punkter på riksvei, 8 punkter på fylkesvei og 29 punkter på kommunal vei for gjennomføring av tiltak. Tiltakene er fordelt på investeringstiltak og driftstiltak, samt generelle tiltak som gjelder kommunale veier. Kostnader som er angitt i tabellene er grove kostnadsoverslag. 4.1.1 Aktuelle investeringstiltak på riksvei Tiltak på riksveinettet i Kristiansund kommune ble gjennnomgått av Komitè 3 Tekniske tjenester mars 2011. Komiteen ønsket å prioriterte de tiltakene som er nummerert i kolonnen prioritering: Tabell 6 Aktuelle investeringstiltak på riksvei Strekning/sted Problem Vurdering/tiltak Kostnad (kr.) Prioritering Lysregulert gangfelt Wilhelm Dalls vei/ Trollsvingen. Rv. 70. Farlig kryssing av riksvei. Skolevei til Gomalandet skole. Tiltaket er prioritert av Komite 3-Tekniske tjenester. Midlertidig tiltak er under planlegging (2011). Presserende behov for undergang. 15.000.000 1 Kryss Vikansvingen/ Nordmørsveien. Rv. 70. Dårlig fremkommelighet. Lyskryss gjør at folk velger Omagata. Tiltaket er prioritert av Komite 3-Tekniske tjenester. Inngår i innfartsveiprosjektet. - 2 Rensvikholmen. Rv. 70. Dårlig separering av myke trafikanter. Meget farlig kryssing over riksvei. Tiltaket er prioritert av Komite 3-Tekniske tjenester. Undergang under rv. 70. 8.000.000 3 Langveien/ Kaibakken/ Vågekaia. Rv. 70. Høy fart, siktforhold Tiltaket er prioritert av Komite 3-Tekniske tjenester. Kan være behov for fartsdempende tiltak, bedre siktforhold. 300.000 4 Flyplassveien. Rv. 681. Manglende gangog sykkelvei. Behov for gang- og sykkelvei fra Nordmørsveien til 5.000.000 5 21

Nordmørsveien/ Flyplassveien. Rv. 681. Løkkemyrveien/ Nordmørsveien. Rv. 70. Freikollveien. Rv. 70. Nordmørsveien/ Løkkemyra. Rv. 70. Syklister overholder ikke vikeplikt på gangfelt. Mye trafikk i rundkjøring. Begrenset sikt ved høybrekk, mange avkjørsler. Manglende planskilt kryssing for fotgjengere. flyplassen. Bør koordineres med infrastruktur VA/Strøm. Utbedring av kryss for å redusere fart på gs-vei. Vei fra Løkkemyrveien og ut på på Nordmørsveien mot Frei. Kan inngå i innfartsveiprosjektet. Inngår i innfartsveiprosjektet. Inngår i innfartsveiprosjektet. 600.000 - - - - - - - 4.1.2 Aktuelle investeringstiltak på fylkesvei Tiltak på fylkesveinettet i Kristiansund kommune ble gjennnomgått av Komitè 3 Tekniske tjenester mars 2011. Komiteen ønsket å prioriterte tiltakene angitt i kolonnen Prioritering : Tabell 7 Aktuelle investeringstiltak på fylkesvei Strekning/sted Problem Vurdering Kostnad Prioritering (kr.) Kranaveien/ Vågen. Fv. 421. 200.000 1 Området rundt krysset Konsul Knudzons gate/ Sykehusgata Fv. 420. Sørsundbrua. Fv. 422. Ikke godt nok tilrettelagt for gående og syklende. Behov for forbedring av trafikkforhold. Smale fortau. Tiltaket er prioritert av Komite 3-Tekniske tjenester. Bedre tilrettelegging for gående og syklende gjennom Vågen. Vanskelig punkt ved slip. Generelt vanskelige brøyteforhold. Tiltaket er prioritert av Komite 3-Tekniske tjenester. Krever omfattende planlegging. Behov for reguleringsplan. Tiltaket er prioritert av Komite 3-Tekniske tjenester. Krever omfattende planlegging. Breddeutvidelse. - 2-3 22

Seivikveien. Fv. 680. Fra Flatsetsundet mot Møst. Fv. 266. Rastarkalvvegen Kirkevegen til Orhamran. Bjerkestrandvegen til Kvalvåg. Fv. 265. Manglende gang- og sykkelvei. Høy fartsgrense 80 km/t. Manglende gang- og sykkelvei. Manglende gang- og sykkelvei. Behov for gang- og sykkelvei på Seivikveien. Bør om aktuelt vurderes/koordineres med infrastruktur VA. Bør om aktuelt vurderes/koordineres med infrastruktur VA. 10.000.000 4 - - - - 4.1.3 Aktuelle driftstiltak på fylkesvei Tabell 8 Aktuelle driftstiltak på fylkesvei Strekning/sted Problem Vurdering Kostnad Prioritering (kr.) Dalegata fra rundkjøring, Nergata, Omagata. Fv. 422. Høy fart Tiltaket er prioritert av Komite 3-Tekniske tjenester. Nedsatt fartsgrense kan vurderes. 150.000 1 Kvalvågveien/ Ørnvika Fv. 265. Heinsagata. Fv. 420. Krysset Fiskergata/ Spanskesmuget Fv. 420. Heinsagata/ Garverigata/ Fiskergata Fv. 420. Heinsagata. Fv. 420. Høy fartsgrense. Fartsreduksjon nordre og østre Frei. Manglende gangfelt. Trang passasje, fartsreduksjon. Dårlige fortau. Høy fart. Gangfelt i sving. Tiltaket er prioritert av Komite 3-Tekniske tjenester. Det bør foretas en gjennomgang av fartsgrenser. Tiltaket er prioritert av Komite 3-Tekniske tjenester. Blir vurdert ifm. med Reguleringsplan P. Arthur. Tiltaket er prioritert av Komite 3-Tekniske tjenester. Fartsgrensesone kan vurderes å flyttes noe vestover. Behov for strekningsvis opprusting av fortau. Blir vurdert ifm. reguleringsplan for Port Arthur. - 2-3 - 4 600.000-80.000-23

4.1.4 Aktuelle investeringstiltak på kommunal vei Tiltak på kommunal ble gjennnomgått av Komitè 3 Tekniske tjenester mai 2011. Aktuelle tiltak er fordelt på investeringstiltak, driftstiltak og generelle tiltak på det kommunale veinettet i Kristiansund kommune. Tabell 9 Aktuelle investeringstiltak på kommunal vei Strekning/sted Problem Vurdering Kostnad Prioritet/år (kr.) Hagbart Brinchmanns vei fra rundkjøring, Høy hastighet, mye trafikk. Tiltaket er prioritert av Komite 3-Tekniske tjenester. Hastigheten vurderes til høyere enn ønskelig for 284.100 2012 havgapet og strekningen. Bør innføres Tareveien. fartsgrense 40 km/t med fartsdempende tiltak. Krysset Sørsundveien/ Skjærvaveien. Råket/ Fostervolds gate Uoversiktlig kryss i nærheten av skole med dårlig skille mellom harde og myke trafikanter. Fart oppleves som høy. Trollsvingen Manglende skille mellom myke og harde trafikanter Skoleveien ved Rensvik barnehage. Flatesetbakke n fra Tråkket til Frei skole Freiåsen Dårlige parkeringsforhold ved barnehage. Mangler offentlig kryssningsfri skolevei. Høy fart i boligområde. Tiltaket er prioritert av Komite 3-Tekniske tjenester. Det er behov for å se på muligheten til en utbedring av krysset. Kan bli behov for ekstern konsulent. Tiltaket er prioritert av Komite 3-Tekniske tjenester. Kan være behov for fartsdempende tiltak. Type tiltak må vurderes ut fra stigningsforhold, og fartsmåling må gjennomføres. Må koordineres med ny trase for høyspent. Tiltaket er prioritert av Komite 3-Tekniske tjenester. Gjennomført som TS-tiltak 2011. Tiltaket er prioritert av Komite 3-Tekniske tjenester. Tiltak må vurderes opp mot gjeldende reguleringsplan for området. Det må bygges fortau langs Flatsetbakken fra Tråkket til P-plass ved Storbakken barnehage. Ønske om fartsdempende tiltak. Det er gjennomført 1.000.000 2012-2016 100.000 Vurdering gjennomføres i 2012. 640.000 2011 700.000 Vurdering ift. muligheten for utbedring av parkeringsforho ld gjennomføres innen utg. av 2012. 470.000 2012 120.000 2012 24

Sigden Grannestien Dalabrekka Høy fart i boligområde. Høy fart i boligområde. Farlig fortau, spesielt på vinteren. Bratt bakke. fartsmåling i gata. Behov for gjennomføring av fartsmåling før beslutning om fartsdempende tiltak. Stigningsforhold må vurderes. Behov for gjennomføring av fartsmåling før beslutning om fartsdempende tiltak. Stigningsforhold må vurderes. Bør være bedre skille mellom harde og myke trafikanter. 100.000 2013 60.000 2013 200.000 2013 Huldrestien Manglende fortau Regulert fortau 400.000 2014 Myraveien Høy fart Behov for gjennomføring av 25.000 2014 fartsmåling før beslutning om fartsdempende tiltak. Gangvei Dårlig standard på Behov for opprusting av 150.000 2015 mellom Omagata og Verkstedveien gangvei/gangråk. gangvei. Skanseveien Mangler fortau. Behov for grunnerverv/reguleringspla n. 200.000 2016 Flatsetbakken ved Frei skole Husøyvegen Fra Hagelin til Makrellsvinge n via KFKbaneanlegg Adkomstvei/ samlevei m/fortau til Dalabukta/ Hagelin Gangvei/ sjøpromenade (turvei) langs sjøfront bl.a. til Dalabukta Behov for å videreføre fortau (TS-tiltak 2012). Manglende gangog sykkelvei Behov for gangog sykkelvei. Behov for adkomstvei med fortausløsning mellom Dalabukta/Hagelin. Behov for å sy områder sammen med overordnet infrastruktur. Videreføring av TS-tiltak 2012. Fortau fra Storbakken barnehage forbi Frei skole. Behov for Gang- og sykkelvei. Behov for å sy områder sammen med overordnet infrastruktur. Innspill til TSplan/Reguleringsplan for Hagelin. Behov for å sy områder sammen med overordnet infrastruktur. Gangvei/sjøpromenade langs sjøfront i sammenhengende grønnstruktur. 300.000 2016 1.000.000 2013-2016 - 2013-2016 - 2013-2016 - 2013-2016 25

4.1.5 Aktuelle driftstiltak på kommunal vei Tabell 10 Aktuelle driftstiltak på kommunal vei Strekning/sted Problem Vurdering Kostnad Prioritet/år (kr.) Gjennomgang av Tiltaket er prioritert Kontinuerlig arbeid. Bør - 2013 skilting i boligfelt med fartsgrensesoner. av Komite 3- Tekniske tjenester. Skilting av 30-soner i boligfelt oppleves som uoversiktlig. Det er behov for en gjennomgang av soneskiltingen for å se på om det er mulig å forbedre skiltingen. være sett på innen utgangen av 2013. Vedlikehold - remerking av gangfelt. Siktutbedringstiltak med beskjæring av kratt, hekker og beplantning langs vei. Freiveien Flakaveien Tiltaket er prioritert av Komite 3- Tekniske tjenester. Gangfelt i Kristiansund bærer preg av dårlig vedlikehold. Det bør ses på muligheten for bedre vedlikehold. Tiltaket er prioritert av Komite 3- Tekniske tjenester. Kontinuerlig arbeid som tas hånd om av Byingeniørens driftsavdeling. Det bør ses på rutiner for pålegg om beskjæring av private hekker/beplantning. Mye brukt som gang- og sykkelvei. Gjennomgangstrafikk. Høy gjennomfartstrafikk til Jappe Ippes vei. Årlig vedlikehold av gangfelt. - Kontinuerlig arbeid. Kontinuerlig arbeid. - Kontinuerlig arbeid. Tiltaket er prioritert av Komite 3-Tekniske tjenester. Det er ønskelig å begrense bilkjøring i Freiveien med gjennomkjøringsforbud. Behov for gjennomkjøringsforbud. Kan bli behov for fysisk fartsdempende tiltak. 20.000 2012 20.000 2012 26

Røssern Høy fart. Generell fartsgrense 50 km/t. Innføring av fartsgrensesone 30 km/t i boligområde. Kan senere bli behov for fysisk fartsdemping. Sjursvikveien Fremkommelighet Permanent skilting av møteplasser i Sjursvikveien. Torvhaugan Sikt Forkjørsregulering av samlevei på torvhaugan. 15.000 2012 20.000 2014 100.000 2015 4.1.6 Generelle tiltak på kommunal vei Tabell 11 Generelle tiltak på kommunal vei Tiltak Vurdering Gjennomføring Universell utforming av fortau, spesielt ved krysningspunkter. Ved nye utbedringstiltak vektlegges skille mellom myke og harde trafikanter. Tiltaket er prioritert av Komite 3-Tekniske tjenester. Bør årlig vurderes i samarbeid med Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Tiltaket er prioritert av Komite 3-Tekniske tjenester. Ved nye tiltak på det kommunale veinettet vektlegges skille mellom myke og harde trafikanter. Årlig gjennomgang av behov for utbedringstiltak. Kontinuerlig arbeid med for eksempel reguleringsplaner, sykkelplan o.l. 4.1.7 Fysisk fartsdemping i busstraseer Hensyn til busstrafikk, utrykningskjøretøyer og annen trafikk med tunge kjøretøy tilsier at fartsdempende tiltak er lite ønskelige i utgangspunktet, og da særlig på hoved- og samleveier med transport over lengre avstander. Når fartsnivået er for høyt i forhold til den sikkerhetsmessige standarden, vil det likevel kunne være nødvendig å gjennomføre fartsdempende tiltak, også på de overordnede veiene. Valg av type tiltak bør skje ut fra en vurdering av trafikkforhold, veitekniske forhold og hensyn til omgivelsene. Fartsnivået er sentralt med hensyn til å avklare behovet for tiltak, og fartsmålinger bør alltid gjennomføres, i det minste på hoved- og samleveier. Humper er et naturlig førstevalg i de fleste tilfeller. Bakgrunnen for dette er at tiltaket har vist seg mest effektivt samtidig som det er relativt billig. Problemer med rystelser på grunn av vanskelige grunnforhold, sterke stigninger og krapp vertikalkurvatur er forhold som kan gjøre det ønskelig å velge andre tiltak enn humper. Selv om en i utgangspunktet åpner for å bruke humper på traseer med busstrafikk, annen tungtrafikk og utrykningskjøretøy, kan hensyn til disse også gjøre det aktuelt å velge andre tiltak enn humper. Fysiske tiltak som kan være aktuelle som alternativ til humper, er i første rekke innsnevring og sideforskyvning, gjerne i kombinasjon. 27

Plassering av fartsdempende tiltak bør skje slik at de i minst mulig grad kommer overraskende på trafikantene, gir jevnest mulig, men lavest fartsnivå der det er viktigst, og slik at de gir minst mulig ulemper for busstrafikk og omgivelser. 4.1.8 Brøyting/strøing Brøyting og strøing er viktige tiltak for trafikksikkerheten i forbindelse med vintervedlikeholdet. Omfanget av dette arbeidet styres av økonomiske ressurser avsatt til veivedlikehold i det kommunale budsjettet. Målet for vinterdriften er at veiene i størst mulig grad skal være framkommelige for fotgjengere og kjøretøy, som er utrustet for vinterføre. Gjennomgangen av rutiner og prioriterte strekninger for brøyting setter riksveier, fylkesveier, de viktigste skoleveier/gangveier, samt bussruter på første plass. Det vil uavhengig av prioritering uansett være problemer med brøyting av fortau og gangveier på enkelte strekninger, f.eks. i Kranaveien som har meget smale fortau. Når det gjelder riks- og fylkesveier har kommunen kontrakt med Statens vegvesen som er bestemmende for standard. Når det gjelder rv. 70 fra Rensvikkrysset til Krifast og fylkesveiene på Frei driftes disse av Mesta for vegvesenet. På kommunale veier startes brøyting når det har kommet 8 cm snø på prioriterte strekninger, som er viktige samleveier og bussruter. Uprioriterte strekninger blir ikke brøytet før det har kommet 15 cm snø. Brøyting av uprioriterte strekninger utføres hovedsakelig innenfor vanlig arbeidstid. Med tilgjengelig mannskap og utstyr vil det ta cirka 12 timer eller mer før byen er gjennombrøytet. Ved større snøfall vil det ta lengre tid. Jfr. Politivedtektene for Kristiansund kommune 16 og 17 plikter eier av hus eller grunn mot offentlig sted etter snøfall og takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is, samt å strø fortauet utenfor eiendommen når det er glatt. 4.2 Holdningsskapende tiltak 4.2.1 Trafikkopplæring i barnehager og skoler Det er i forbindelse med Kristiansund kommunes første trafikksikkerhetsplan utarbeidet en felles trafikkopplæringsplan for barnehage og grunnskoletrinnene i kommunen. Planen ble første gang utarbeidet av kultur- og utdanningsetaten med utgangspunkt i trafikkundervisningen på skolene. Dette dokumentet er en viktig del av kommunens trafikksikkerhetsarbeid. 4.2.2 Informasjon Barn, familie og helse Barn, familie og helse har ingen egen trafikksikkerhetsplan, men det gis konkrete helseopplysninger og veiledning i forbindelse med de faste kontrollene ved helsestasjonen. 28