Lill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012



Like dokumenter
VIRKSOMHETSPLAN 2012 FOR STIFTELSEN TERMIK

VIRKSOMHETSPLAN 2013 FOR STIFTELSEN TERMIK

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Åshild Berg Kaldestad

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Frøydis Stubhaug, koordinator innen lindrende omsorg

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Ditt medmenneske er her

Sundheds- og Ældreudvalget SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt SAMFUNNSOPPDRAG

Målet for prosjektet er: 1. Å sikre kvaliteten på de tjenester TERMIK tilbyr befolkningen i Vefsn. 2. Forankre tiltaket i lokalsamfunnet.

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Samhandling mellom profesjon og frivillighet i Fransiskushjelpen. V/ Ellen Aasheim

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Presentasjon v/ Svanhild Løge Skålheim Kreftsjukepleiar Suldal kommune April-12

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Helhetlig personorientert pasientforløp

LPP konferanse. Gardemoen, v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient.

Palliation i en international kontekst

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

Tusen takk for den æren det er å få delta på en historisk. konferanse om lindrende omsorg for barn og deres familier.

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Forord. 1. Stiftelsens formål / verdigrunnlag Side Årsberetning 2

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune

Foto Aleksander Nordaas. Prosjekt. En bedre hverdag på Miljøtunet

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon


Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon Kristin Eikill

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Foto: Privat. Konto nr.: Org. nr.: Vipps: 10282

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Jeg vil helst bo hjemme

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Fra medikamentskrin til LCP og

Kurs i Lindrende Behandling

Pasient- og brukerombudet

7 Helsearbeideren og døden 8 Jakten på dømmekraft. Døden i helsetjenesten. MAa

HELSENETTVERK LISTER

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Hospicefilosofi, tverrfaglig samarbeid og behandlingskulturer i helsetjenesten.

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Prosjekter Helsenettverk Lister. Kurs og tilbud 2013

Omsorg for døende i samhandlingens tid. Astrid Rønsen Oslo 8 mai. 2012

Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning

NORSK BARNESMERTEFORENING Tverrfaglig Kurs Lovisenberg Oslo

Frivillighet i omsorg - Hvordan tilrettelegge for et godt samarbeid? Fauske, september 2017 ved Beate Magerholm, Verdighetsenteret

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Risør kommune. Hjemmetjenesten

INDIVIDUELL PLAN (navn)

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Psykiatrisk Ambulanse

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Hospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

Samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor på pleie- og omsorgsfeltet i et distriktsperspektiv

Omsorg i livets siste fase.

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Pårørendes roller og rettigheter

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

ÅRSRAPPORT. for. Stiftelsen TERMIK. Frivillige i omsorg for alvorlig syke mennesker og pårørende i Vefsn kommune

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere Lindrende enhet i Vågan kommune

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009

Prosjektskisse: Den lille forskjellen

Serviceerklæring -Opphold i sykehjem

Øvre Sem

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Tid som gave. Statusrapport. 4. juni Ida Eide Johansen

Samarbeidsutvalget for Hallingdal

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

3. Vedtekter 20 Vedlegg: Årsregnskap med revisjon

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis

ÅRSRAPPORT. for. Stiftelsen TERMIK. Frivillige i omsorg for alvorlig syke mennesker og deres pårørende i Vefsn kommune

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.

ÅRSBERETNING. for. Stiftelsen TERMIK. Frivillige i omsorg for alvorlig syke mennesker og deres pårørende i Vefsn kommune

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i kommunehelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Transkript:

Lill- Karin Aanes Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg

Åpen dør Villige hender Varme hjerter

Formål: Å bruke frivillige til avlasting og støtte for alvorlig syke og deres pårørende. De frivilliges hjelp bestemmes ut fra den sykes og de pårørendes behov og livssituasjon.

HOSPICEFILOSOFIEN En modell for bedre omsorg for alvorlig syke, døende og deres pårørende

THE HOSPICE PAIN MODEL FRIVILLIGE FAMILIE/ VENNER SJELESØRGER FYSISK SMERTE PSYKISK SMERTE PSYKOLOG ANNET HELSEPERSONELL PASIEN T SOSIONOM SYKEPLEIER ÅNDELIG SMERTE SOSIAL SMERTE LEGE ANNET HELSEPERSONELL

Å lindre pasientens helhetlige smerteopplevelse Fysiske Psykiske Sosiale Åndelige God symptomlindring Kommunikasjon Støtte familien Team arbeid

Stiftelsen Termik - historikk 1995 Fra ide til virkelighet 1996 Etablering av stiftelse 1997 Samarbeidsavtale med Vefsn kommune Kursing av frivillige Frivillige ute i oppdrag 1998 2000 Kurs for koordinatorer, frivillige i palliativ omsorg Finansiering fra Helse og rehabilitering

Historikk forts. 2000: Omsorg ved livets slutt på dagsorden fra Helse og sosialdepartementet 2001: Vefsn kommune lønner faglig koordinator i 50% stilling Fagmiljøene interessert i frivillig innsats 2002: Nytt prosjekt finansiert av Helse og Rehabilitering: Håndbok i hvordan starte en ny Termik organisasjon. Motivere flere kommuner til å bruke frivillige i palliativ omsorg.

Historikk forts. 2008. Kursing av ansatte ved institusjoner, Solina 2009: Oppstart med frivillige inne på institusjon. 2010: Å være ung i de eldres hverdag (prosjekt med elever fra helse og sosial fag.) Bakegruppe ved Nyrudskogen

Historikk forts. 2010: Samarbeid med Verdighetsenteret i Bergen 2011: Barvogna ved Solina 2011: Oppstart med kursing av frivillighetskoordinatorer for eldre 2011: Termik Norge

Forutsetninger for å inkludere frivillig innsats i helsevesenet. Frivillig arbeid i omsorgtilbudet skal ikke erstatte lovpålagte oppgaver. Frivillige i omsorgtilbudet er ikke billig arbeidskraft. Frivillige i omsorgtilbudet kan ikke settes til oppgaver de ikke har lyst til å gjøre.

Samarbeidsavtaler med det offentlige helsevesen Hjemme hos pasienten Lindrende enhet, døgn avd. Solina, somatisk avdeling på sykehjem Barvogn, hver 3. onsdags kveld Bakegruppe, annenhver torsdag Som ledsager for alvorlig syke og syke eldre i Vefsn kommune Ledsager ut av kommunen, i samarbeid med pasientreiser.

Kvalitetssikring av frivillig arbeid i hjemmet/helsevesenet Alle frivillige er forpliktet til å følge et kurs på 4-6 kvelder Signerer taushetsløftet Får tett oppfølging av koordinator Temakvelder / Minnestund / konferanser Er forsikret og får kilometergodtgjørelse Blir sett og respektert som ressurspersoner i vårt samfunn!

Kvalitetssikring av frivillig arbeid i hjemmet/helsevesenet Å være frivillig Å være alvorlig syk Mennesker i krise Kommunikasjon Omsorg for alvorlig syke i hjemmet Å møte døden, sorg og ritualer Å ta vare på seg selv

Å være frivillig ansvar og plikter Tilpasningsevne Åpen holdning Sosial intelligens Fleksibilitet Avbalansert og rolig Aksept fra egen familie

Etiske forutsetninger Respekt På pasientens og familiens premisser Godtakelse av livssyn Informert samtykke Taushetsplikt Lojalitet i forhold til avtaler

Faremomenter ved bruk av frivillige Ikke underlagt helsetjenestelovene. Blir brukt istedenfor helsepersonell, og ikke som et supplement. Ingen avtaler om oppgavene. Får ikke god nok oppfølging og veiledning. Tanken om profesjonsstrid er ikke helt borte Helsepersonell vet for lite om hvordan frivillig innsats kan inkluderes i de daglige rutinene.

Avgrensninger overfor helsevesenet Å støtte og avlaste pasient/pårørende Ikke overta oppgaver fra helsepersonalet Oppgaver som pårørende har kan frivillige også gjøre Medisinske oppgaver må være nedfelt i egne avtaler Bruk samarbeidsavtalen som redskap

Suksessfaktorene for Termik - modellen Samarbeidsavtaler med det offentlige Forankret i ledelsen Utdanning og lønn av koordinator Kursing og oppfølging av frivillige og profesjonelle yrkesutøvere Målrettet informasjon til brukere og pårørende om det frivillige omsorgstilbudet Lokalsamfunnet som en del av støtteapparatet (Sponsing, støttemedlemmer, osv.) Dele erfaringene med andre kommuner, institusjoner (Nettverksamlinger, foredrag, hospitering.)

Frivillig innsats Ca 55 aktive frivillige medarbeidere Over 200 innbyggere i Vefsn har vært på kurs Mange bruker kunnskap og erfaring de har fått gjennom kurs og aktiv Termiker i det daglige livet Dette bidrar til et tryggere samfunn å leve i!

Kursing av ansatte Forankret i ledelsen Samarbeidsavtaler Felles kursing Holdninger Arbeidsmiljø Alle må være klar over rutiner Bevisstgjøring av hva de frivillige kan/skal gjøre

Å gjøre for mye er ikke bedre enn å gjøre for lite. Det beste en kan gjøre er å gjøre det en kan. Verken mer eller mindre. Margareta Melin

www.termik-vefsn.no