Årsmelding
Årsmelding - Kommunen som vil at du skal lykkes Innhold Nøkkeltall 2. Nøkkeltall 3. Rådmannens kommentar 4. Politisk ledelse -2015 5. Konsernoversikt Karmøy kommune 6. Årets tema: Samhandlingsreformen Økonomisk utvikling og resultat 8. Hovedtrekk i 9. Nøkkeltallsanalyse 10. Årsregnskap 11. Balanse 12. Finansforvaltning 13. Fondsmidler Samfunn 14. Utvikling i folketall 16. Store planprosjekter 17. Samferdselsutvikling 18. Næringsutvikling 20. Miljø og etikk 22. Likestilling og arbeidsmiljø 24. Rekruttering 25. Lederutvikling Tjenestene 26. Administrasjon 28. Oppvekst 32. Helse, pleie og omsorg 36. Sosialtjeneste og barnevern 40. Vann, avløp og renovasjon 42. Nærmiljø og naturvern 44. Kultur og kirke 46. Bolig, næring, samferdsel og brann 48. Utvidet organisasjonskart Vedlegg 50. Investeringer 2012-2015 51. Betalingssatser 2012 Antall innbyggere per 31. desember 40 536 Befolkningsvekst 1.1. - 31.12. 473 Omsetning (sum anskaffelse av midler) Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Overskudd Skatt på formue og inntekt Rammetilskudd fra staten Andre driftsinntekter Investeringsutgifter Endring i arbeidskapital Lånegjeld Pensjonsforpliktelse Finansiell beholdning Skatt på formue og inntekt per innbygger Driftsutgifter per innbygger Lånegjeld per innbygger 2 504,8 mill. kr. -51,8 mill. kr. -2,39 prosent 0,0 mill. kr. 814,5 mill. kroner 772,0 mill. kroner 583,3 mill. kroner 274,3 mill. kroner -165,9 mill. kroner 1 445,2 mill. kroner 2 310,4 mill. kroner 615,9 mill. kroner 19 044 kroner 55 192 kroner 35 653 kroner Antall ansatte 3 024 Antall faste årsverk 2 286 Sykefravær 6,9 prosent Arbeidsmarkedsstatistikk Arbeidsstyrken per 1.1.2010 (siste tilgjengelige) 20 564 Arbeidsledige per desember 2,5 prosent På tiltak per desember 0,7 prosent Kommunevalget - Valgresultat Karmøy 30 % 25 % 20 % 23,8 % (+3,0 %) 16,6 % (-4,2 %) 25,9 % (+15,0 %) 23,4 % (-12,5 %) Andre: 0,9 % (+0,3 %) Hva skjedde i Karmøy i? Alle foto er ved Karmøy kommune, der ikke annet er angitt. Forsidefoto er fra Sevland barnehage. Årsmeldingen er inndelt i samsvar med inndelingen i Kostra. Trykkeri: Karmøy trykkeri AS Januar Den endelige utgaven av stedsanalysen for Åkrehamn ble lagt lagt frem. Karmøy kino la frem tall som viste en publikumsnedgang på 23 prosent i 2010. Men med nytt digitalt utstyr på plass, var det fortsatt optimisme i kinoen. 13. januar var det 25 år siden Karmøy Rådhus ble tatt i bruk. På Torvastad møtte rundt 100 personer frem på folkemøte om reguleringsplan for ny skole og idrettsområde. Bind fire av Karmøys historie, som kom like før årsskiftet, får positive tilbakemeldinger. I Stavanger Aftenblad omtales den som et svært velykket lokalhistorisk verk. - 2-15 % 10 % 5 % 0 % 2,1 % (-0,9 %) 2,3 % (-0,7 %) 3,1 % (-0,3 %) 1,9 % (+0,5 %) SV Ap Sp V KRF H FrP Pp Februar Karmøy kommune kåres til årets lærebedrift i nordfylket. Det nye utbygget ved Åkra Ungdomsskole tas i bruk. Ungdommens kulturmønstring arrangeres i Karmøy kulturhus med 60 påmeldte ungdommer. Fjord Motorpark lyktes ikke med å få regional status som motorsportanlegg. De jobber likevel videre med planene. Store mengder dieselolje lekket ut i Karmsundet. Driftsproblemer ved Skudenessambandet og manglende reserveferge satte sinnene i kok på Karmøy. Private barnehager markerte misnøye med den nye tilskuddsordningen for private barnehager.
Årsmelding - Kommunen som vil at du skal lykkes Rådmannens kommentar Arnt Mogstad Rådmann april 2012 Årsmeldingen skal gi en oversikt over kommunens aktiviteter i året som gikk, og vi har forsøkt å vise frem noe av bredden i det som skjer i kommunen. Etter en tid med mye negativ oppmerksomhet rundt vanskelige økonomiske prioriteringer er det viktig å ikke glemme alt det positive som skjer. En kommune i utvikling Det er en positiv utvikling i Karmøy kommune. Innbyggertallet økte med 473 personer i, noe som er den nest høyeste veksten på 30 år. Det legges også til rette for fremtidig vekst. Blant annet åpner kommunedelplanen for Eike, Kolnes og Skre for etablering av 1700 nye boenheter. Arbeidet med T-forbindelsen og Haugalandspakken, blant annet med omkjøringsveien mellom Raglamyr og Norheim, vil gi viktige løft for samferdselsen i Karmøy. Prosjektene vil gi kommunen bedre tilknytning til stamveiene mot Stavanger, Bergen og Oslo, og vil også legge til rette for ny næringsutvikling. Fra vugge til grav Driftsutgiftene våre utgjorde i over 55 000 kroner for hver eneste karmøybu, men så er også kommunens virksomhet omfattende. Vi har tjenester knyttet til alle livets faser, fra spedbarnets første møte med helsestasjonene til ansvaret for kommunens gravplasser. Vi skal gi barn og unge kompetanse og muligheter, vi skal ta vare på de svakeste i samfunnet, vi skal yte helse- og omsorgstjenester til de som trenger det, vi skal legge til rette for gode lokalmiljø og mye annet. Dette er et stort ansvar. Og selv om ressursene vi disponerer ikke alltid rekker like langt som vi kunne ønsket oss, har kommunen mange dyktige medarbeidere som jobber for å løse disse oppgavene. Stadig utbygging av barnehagetilbudet Ungene strømmer til Karmøybarnehagene. Det reflekterer ikke bare en gledelig befolkningsutvikling, men også at en stadig større andel velger barnehage for sine barn. Veksten har gitt oss utfordringer, men disse har vi klart å håndtere. Vi ivaretar både full barnehagedekning og høy kvalitet. Brukerundersøkelser viser at foreldrene i våre barnehager er mer fornøyd enn landsgjennomsnittet. Sammenhengen mellom barnehage og skole styrkes, og barnehagene blir en stadig mer integrert del av utdanningsløpet. Mars Naturvernforbundet i Rogaland kårer Karmøy til Rogalands beste naturmangfoldkommune. Karmøy kommune scorer suverent best, heter det i oppslaget i Rygjavern, Naturvernforbundet i Rogalands eget blad. En vesentlig del av æren tilskrives frivillige naturvernen, og samarbeidet som er mellom disse og kommunen. Det ble holdt folkemøte om russituasjonen i Kopervik. Jordbrukorganisasjonene arrangerte landbrukskonferanse. Fra nedskjæring til utvikling Det er ikke til å komme forbi at de siste årene har vært utfordrende for tjenestene våre. Organisasjonen har i arbeidet videre med å tilpasse driften i tråd med vedtatte strukturendringer, og de økonomiske rammene. Denne tilpasningen har organisasjonen håndtert på en god og smidig måte. Selv om det økonomiske handlingsrommet er og vil fortsette å være stramt, må ambisjonen være at vi skal komme oss fra å være i nedskjæringsmodus til å få til en videre utvikling av de kommunale tjenestene. I oppvekst- og kulturetaten er dette systematisert gjennom en satsing på verdibasert målstyring. Gjennom det arbeidet vil etaten tydeliggjøre etatens mål, og hvordan ambisjonene skal bli til handling. Med knappe ressurser blir klare mål, god opppfølging og involvering av de ansatte enda viktigere for å få til en god utvikling på tjenestene. Helse- og omsorgssektoren har i jobbet mye med hvordan fremtidens omsorgstjenester vil se ut i Karmøy, blant annet gjennom de forberedelser som er gjort for å gjøre kommunen klar for samhandlingsreformen som nå er trådt i kraft. Dette er et omfattende arbeid, som er helt nødvendig for å kunne håndtere de utfordringene som vi vil møte på omsorgssektoren de neste tiårene. Som på andre områder handler det også her om å gi brukerne best mulig tjenestetilbud innenfor de økonomiske rammer vi som kommune må forholde oss til. For å få det til er en avhengig av at de forskjellige deler av helse- og omsorgstjenestene fungerer og samarbeider. Det er her viktig at vi får brukt de ressursene de ansatte utgjør på en best mulig måte og at brukermedvirkningen styrkes. Nærmere nærværsmålet Arbeidsnærværet økte også i. Fra 2009 til har nærværet økt fra 92,1 til 93,1 prosent. Denne utviklingen er gledelig, og selv om Karmøy med dette har lavere fravær og en mer positiv utvikling enn kommunesektoren generelt, har vi fortsatt et stykke igjen til målet om et arbeidsnærvær på 94 prosent. Fremtidsrettet næringsutvikling Karmøy kommune ønsker å være en næringsvennlig kommune, og kommunen gjennomfører nå et program i regi av Innovasjon Norge for å bli enda bedre på det. Kommunen har tapt mange industriarbeidsplasser de siste årene, men det er også en rekke positive signaler. Blant annet kom kommunen godt ut av NHOs nærings-nm, hvor vi var beste kommune i Nord-Rogaland. Etablererfrekvensen er høy, og flere lokale bedrifter gjør seg utmerket på regionalt og nasjonalt nivå. April Biblioteket i Skudeneshavn nyåpnet i oppussede lokaler. Norwegian Travel Workshop, Norges viktigste reiselivsarrangement, ble arrangert i Haugesund. Destinasjonal Haugesund og Haugalandet melder om gode tilbakemeldinger. Over 300 norske og internasjonale turoperetører kom og møtte norske selgere av reiselivsprodukter. I Kommunal rapports kommunbarometer for kom- Karmøy på 3. plass i klassen store kommuner. Barometeret er et forsøk på å rangere kommunene på grunnlag av nøkkeltall for kommunenes drift på ulike sektorer. - 3 -
Årsmelding - Kommunen som vil at du skal lykkes Politisk ledelse -2015 KOMMUNESTYRET 45 representanter ordfører Aase Simonsen (H) FORMANNSKAP 11 representanter ordfører Aase Simonsen (H) Kontrollutvalg 7 representanter Eivind Djønne (Ap) Hovedutvalg oppvekst og kultur 9 representanter John K. Holvik (Ap) Hovedutvalg helse og omsorg 9 representanter Leif M. Knutsen (KrF) Hovedutvalg teknisk 9 representanter Dag I. Aarhus (H) Hovedutvalg administrasjon 9 representanter Einar Endresen (FrP) Eldreråd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 7 representanter 7 representanter Gunnar Mosbron (Ap) Geir Sindre Ringdal (H) Utvalg for samfunnsplanlegging 4 representanter Helge Thorheim (FrP) HØYRE (12) ARBEIDERPARTIET (11) FREMSKRITTSPARTIET (11) Aase Simonsen Ole Henrik Nesheim Tor Kristian Gaard Dag Inge Aarhus Magne Jarl Broshaug Inge Jacob Ekornsæter Kåre Hatløy Turid Aune Harald G. Skorpe Bjørn Seljestad Heine Birkeland Ernst Morgan Endresen KRISTELIG FOLKEPARTI (7) Leif Malvin Knutsen Roald Alsaker Jarle Nilsen Siv J. Storesund Simon Næsse John K. Holvik Anne Ferkingstad Dagny Eikemo Trond Aksnes Didrik S. Ferkingstad Eivind Djønne Svanhild I. L. Andersen Heidi Kjærland VENSTRE (1) Asbjørn Eik-Nes Helge Thorheim Bente Thorsen Susan Elin Borg Pål Andre Døsen Einar R. Endresen Vegar L. Pedersen Randi Wisnæs Nina Ve Sæbø Kai Warholm Marit Helen Mannes Grant Hinderaker PENSJONISTPARTIET (1) Nils Grutle* * Fast representant fra 20.12. etter avdøde Aage Halleland. Geir S. Toskedal SENTERPARTIET (1) Dag Magne Sandslett Lars Magne Skeie Rolf Jarl Sjøen Medlemmer av formannskapet Yngve Eriksen SOSIALISTISK VENSTREPARTI (1) er markert med Johnny Stangeland Odd Magne Hansen rød uthevet skrift. Hva skjedde i Karmøy i? Mai Sak om fremtidens omsorgstjenester i Karmøy kommune var til politisk behandling i mai/juni. Etter nedleggelse av Kopervik aldersheim, flyttet dagabdelingen i Kopervik inn i de ledige lokalene 2. mai. Oppstart for arkeologiske utgravninger ved Helganes. Sykkelrittet Sør-Karmøy rundt ble arrangert for føreste gang, med start og målgang i Åkrehamn. Juni Kopervik Festival ble arrangert. Vikingfestivalen ble arrangert. Det kom til gjennomslag i tunnelen under Karmsundet. Det siste av skpiene som har ligget i opplag i kommunens farvann dro vekk, men allerede i januar 2012 kom ett nytt. Kommunestyret vedtok å opprettholde leirskoletilbudet, og opphevet dermed vedtaket i budsjettet et halvt år tidligere. Store mengder fiskeolje lekket ut i Karmsundet. Oppstart for utgravningene i forbindelse med Kongsgårdprosjektet Avaldsnes. - 4 -
Årsmelding - Kommunen som vil at du skal lykkes Konsernoversikt (per 1.1.2012) KOMMUNESTYRE konsern Karmøy kommune RÅDMANN Arnt Mogstad KONTROLLUTVALG Økonomisjef Morten Sørensen Personalsjef Wenche Håvik FORMANNSKAP Oppvekst- og kultursjef Ørjan Røed Teknisk sjef Ove Røys Helse- og omsorgssjef Reidar Bråtveit Hovedutvalg oppvekst/kultur Hovedutvalg teknisk Hovedutvalg helse/omsorg Hovedutvalg administrasjon Interkommunalt samarbeid (KL 27) Aksjeselskaper (AS) Interkommunale selskaper (IKS) Haugaland kommunerevisjon 35,80 % Solstein 100 % Karmøy Kulturopplevelser 100 % Karmsund Interkommunale Havnevesen 38,46 % Friluftsrådet Vest 28,80 % Karmøy Rådhus 100 % Karmøy kommunale kino 100 % Interkommunalt Arkiv i Rogaland 10,19 % Haugaland Arbeidsgiverkontroll 25,62 % ASKI 55 % Karmøy Lyngsenter Vigsnes 45 % Haugaland Kontrollutvalgssekretariat 36,10 % Årabrot renseanlegg Haugaland Kraft 44,84 % Haugaland Bompengeselskap 33,33 % Krisesenter Vest 23,52 % Andre selskaper kommunen har mindre aksjeposter i: Haugaland Industri, Sørvest Varme AS, AL Haukelivegen, AS Skog, Fjord Norge AS, Haugaland Golfklubb, Karmøy Boligbyggelag, Rogaland Ressurssenter AS, Sunnhordland Bru og tunnelselskap AS, Rekom AS, Biblioteksentralen, Norheimskogen BL 1, Østremnestet BL, Stangeland BL, Skår BL, Åkrehamn BL, Norheimskogen BL 2, As Torvastad med flere. Musikkselskapet Nordvegen 26,67 % Haugalandmuseene 20 % Haugalandspakken 12,5 % Juli Skudefestivalen ble arrangert fra 30. juni til 3. juli. Olavsdagene ble arrangert på Avaldsnes, med 30 prosent større publikumsbesøk enn i 2010. Karmøy Omstillingsselskap 24 % Dest. Haugesund & Haugalandet 17,44 % Marin energi testsenter 10,0 % Stiftelser (idelle og private) Stiftelsen Maritimt Forum August Fiskeridagene ble arrangert i Åkrehamn. Riksantikvar Jørn Holme besøkte Avaldsnes for å få en orientering om Kongsgårsprosjektet. Til sammen var det tre ulike pågående arkeologiske utgravinger i Karmøy. - 5 -
Årsmelding - Kommunen som vil at du skal lykkes Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen trådte i kraft 1. januar 2012. Målet er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Karmøy kommune har i arbeidet for å finne gode løsninger på de nye oppgavene reformen gir kommunen. Samhandlingsreformen er en helsereform som viser vei framover og skal være med på å gi helsetjenesten en ny retning. Alle ledd i helsetjenesten skal ha som mål å jobbe bedre sammen, og tjenestene skal flyttes nærmere der hvor folk bor. Kommunene vil få mer penger til å utføre oppgavene knyttet til ansvaret kommunene nå får i forbindelse med reformen, og vil ha som en oppgave å samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok. Pasientene vil også oppleve at de får en sterkere brukermedvirkning. Reformen har en gradvis innføring med milepæler underveis frem mot 2016, og oppbyggingen av helsetilbudet i kommunen kommer derfor til å skje over tid. Hva betyr samhandlingsreformen for folk flest? Det skal bli lettere å få hjelp lokalt, og folk vil få bistand til koordinering av behandling og oppfølging. Kommunene vil gi et bredere tilbud, og oppfølgingen av personer med kroniske lidelser vil bli bedre. Personer som ønsker hjelp knyttet til endring av levevaner vil oppleve at det er et bredere tilbud knyttet til dette i form av folkehelsearbeid rettet mot alle alders- og målgrupper. Hvordan skal kommunen få dette til? For å nå målene samhandlingsreformen har satt, tas det i bruk flere sett av virkemidler. En del av dette er rettslige virkemidler. Sammen med reformen kommer ny folkehelselov, og en ny lov om helse- og omsorgstjenester. Disse lovendringene er en del av virkemidlene for å nå de målene samhandlingsreformen har satt. I tillegg til ulike rettslige virkemidler kommer: Bjørg Engevik er blant saksbehandlerne fra bestillerkontoret som tar imot alle meldingene fra sykehuset, på telefaks eller telefon. økonomiske virkemidler som skal støtte opp om målene om bedre arbeidsfordeling, gode pasientforløp og kvalitativt gode og kostnadseffektive løsninger, og sikre finansiering av nye oppgaver for kommunene. faglige virkemidler som skal bidra til å endre praksis i tjenesten i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. organisatoriske virkemidler som skal bidra til mer hensiktsmessig organisering og oppgavefordeling, og som må utvikles både lokalt og nasjonalt. Samhandlingsreformen i Karmøy kommune. Kommunen har i arbeidet for å finne løsninger på de lovpålagte endringer som trådte i kraft 1. januar 2012. Et viktig arbeid har vært inngåelsen av samarbeidssamtaler mellom Helse Fonna og kommunen. Dette gjelder blant annet avtaler som skal gi en felles oppfatning av hvem som har ansvaret for ulike oppgaver og tiltak, ansvars- og oppgavefordeling ved innleggelser i og utskriving fra spesialhelsetjenesten. Det er også inngått avtale om vedtatte beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske tjenesten. Flere avtaler skal på plass, og dette vil det bli arbeidet videre med frem mot sommeren 2012 da avtalene skal være gjeldende fra 1. juli 2012. Karmøy samarbeider tett med Haugesund Hva skjedde i Karmøy i? September Kommunevalget ble gjennomført. I Karmøy går Høyre kraftig frem og får ordførervervet i et flertallssamarbeid mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. I følge Nettavisen/NA24s byråkratibaromenter, var Karmøy den kommunen i landet med lavest byråkratibyrde. Kåringer bygger på antall asnsatte og kroner brukt på administrasjon og styring. 15 lokale band med ungdommer i alderen 15-18 år gav ut platen Torvastad Rock City vol. 2. Platen er spilt inn i studio på Torvastad kulturhus. Oktober Det var gjennomslag i Førresfjordtunnelen. Aase Simonsen (H) overtok ordførerkjedet. - 6 -
Årsmelding - Kommunen som vil at du skal lykkes kommune og Helse Fonna i arbeidet med disse avtalene, og det avholdes blant annet faste møter hver 14. dag. Aktørene ser viktigheten av en slik erfaringsutveksling og tett dialog underveis i prossesen med å innføre reformen. taksenhet kom, ble endringene raskt satt i verk for å klargjøre enheten. Virksomheten fikk innvilget 3,5 årsverk ekstra, og økt rehabiliterings- og legeressurs tilknyttet enheten. Det ble kjøpt inn en del nytt utstyr, og noe mer står på ønskelisten. I Karmøy kommune medfører avtaleinngåelsene blant annet: Egen mottaksenhet på Norheim bu- og behandlingsheim som tar imot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Bestillerkontoret har fått oppgaven som kontaktledd og koordinerende enhet opp mot sykehuset i forbindelse med innleggelser og utskrivinger av pasienter tilhørende i Karmøy kommune. En overordnet koordineringsgruppe skal godkjenne mål, rammer og fremdriftsplan for kommunens egne samhandlingsprosjekter. Gruppen er bredt sammensatt med representanter for de ulike helsetjenestene i kommunen, brukerrepresentanter, fastlege, folkehelsekoordinator, Nav, og tillitsvalgte fra fagforeningene. Bestillerkontoret og Norheim bu- og behandlingsheim er en av kommunens enheter som hittil kanskje i størst grad har merket innføringen av samhandlingsreformen. Bestillerkontoret Bestillerkontoret har fått ansvaret for å være kommunikasjonsenheten mellom kommunen og helseforetaket i forbindelse med innleggelser og utskrivinger av pasienter tilhørende i kommunen. Pasienter som legges inn på sykehuset og som allerede mottar kommunale tjenester, eller antas å ha et behov for dette etter utskriving meldes inn til bestillerkontoret. I tillegg til dialogen opp mot sykehuset, har saksbehandlerne ved bestillerkontoret også ansvaret for det videre arbeidet ut mot en eventuell enhet i kommunen, og de forberedelser som må gjøres for å være klar til å ta i mot pasienten når den utskrives. Bestillerkontoret mottar deretter melding når pasienten er utskrivingsklar. Respons på denne meldingen, samt at kommunen da er forberedt på å ta imot pasienten, er viktig for å unngå et videre sykehusopphold for pasienten. Blir pasienten liggende etter utskrivingsklar dato, vil kommunen være betalingspliktige til sykehuset for de overstigende døgn. Norheim bu- og behandlingsheim Norheim bu- og behandlingsheim ble i november valgt ut som kommunens mottaksenhet. I praksis betyr det at pasienter som meldes utskrivingsklare fra sykehuset kan overføres til Norheim for videre omsorg og oppfølging for en kortere periode inntil pasienten kan overføres til eget hjem eller institusjonsplass. Da beslutningen om at Norheim skulle være mot- Ansatte og ledelse ved mottaksenheten på Norheim. For mottaksenheten ble det utarbeidet ny turnus, og fast personell ble satt inn. De ansatte har opplevd en endring i arbeidsoppgaver fra å ha hovedsakelig omsorgsoppgaver til å måtte utføre mer behandling og sykepleierelaterte oppgaver, sier virksomhetsleder Anne Synnøve Nordbø. Dette har ført til en økt kompetanse hos mange av de ansatte, og motivasjonen og arbeidsgleden er stor, legger hun til. Men hun understreker at pasientene ikke er sykere når de skrives ut fra sykehuset nå enn tidligere. Men ting går raskere nå, både på sykehuset, hos oss og videre ut til andre enheter i kommunen, og det har medført at vi må jobbe på en annen måte, mer målrettet og effektivt, forteller Nordbø. Norheim har i tillegg til å være mottaksenhet i kommunen, fått oppgaven som koordinerende enhet på de dager og tider av døgnet hvor bestillerkontoret ikke er bemannet. Rutinebeskrivelser og prosedyrer er utarbeidet sammen med bestillerkontoret for best mulig håndtering av meldinger fra helseforetaket. Omstillingene i forbindelse med samhandlingsreformen har vært betydelige i denne første innføringsfasen, men kommunen har klart å håndtere dette i god dialog med helseforetaket og nabokommuner. Videre arbeid i forhold til innføringen av samhandlingsreformen er nå fokusert rundt de resterende avtalene som skal inngås i begynnelsen av andre halvår 2012, og de praktiske konsekvensene avtalene vil ha for kommunens helsetjenester. På kommunens hjemmeside vil det jevnlig legges ut informasjon om arbeidet som gjøres i forbindelse med innføring av reformen. November Rådmannen la frem budsjett for 2012. Mest oppmerksomhet fikk forslaget om å utsette oppstart av nye Torvastad skole. Det forslaget ble ikke vedtatt. Skudenes internasjonale litteraturfestival (SILK) ble arrangert for andre gang. Bandet Dadfad ble Karmøymester i pop og rock. Norheim skole vant konkurransen Beintøft, en konkurranse blant Roglandsskolene om å få flest mulig til å gå til skolen. Karmøy kulturskole rundet 35 år, og feiret med stor jubileumsforestilling på Festiviliteten i Haugesund. Desember Haugesundregionen kom på 37. plass av 82 regioner i NHOs nærings-nm, en rangering over hvilke regioner som er best på næringsutvikling i Norge. Karmøy kom best ut av kommunene i Nord-Rogaland. - 7 -
Årsmelding - Økonomisk utvikling og resultat Hovedtrekk Karmøy kommune har de siste årene vært i en økonomisk omstillingssituasjon. Driftsbudsjettet er strukket langt og bufferne er små. Den største utfordringen i driften i har vært veksten i etterspørsel etter barnehageplasser, som har økt langt raskere enn befolkningsutviklingen alene skulle tilsi. I 2010 og økte andelen barn 1-5 år som gikk i barnehage fra 80,9 prosent til 90,5 prosent. Veksten var høyere enn det var tatt høyde for i budsjettet for, og det ble behov for budsjettregulering. I tillegg var utviklingen i finansmarkedene svak, noe som medførte at avkastningen på kommunens plasseringer i finansmarkedene ble langt under forventet avkastning. Kommunen måtte derfor budsjettregulere inn bruk av et bufferfond for å saldere budsjettet. Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser driftsresultatet etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommunen har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Et netto driftsresultat bør over tid være på om lag 3 prosent av inntektene, og dette brukes som hovedindikator på økonomisk balanse i kommunesektoren. 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % -1,00 % -2,00 % -3,00 % 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 Netto driftsresultat ble -2,39 % i. Dette tallet gir imidlertid ikke et riktig bilde av driftsbalansen. Det er to særskilte forhold som er årsak til det svært svake resultatet i : Karmøy kommune har i betalt inn tilskudd til T-forbindelsen (Fv 47). Dette har belastet driftsregnskapet med 39 mill. kroner i. Forpliktelsene har vært kjent i flere år, og det har vært satt av midler til å dekke dette i tidligere år. Pengene hentes derfor fra disposisjonsfondet, og dette bidrar i stor grad til det negative driftsresultatet. Karmøy har i gjennomført en del ekstra vedlikeholdsprosjekter innenfor VAR-sektoren. Dette er finansiert med tidligere overskudd på selvkostfondene, altså at en i enkelte år har brukt mindre enn brukerne har betalt inn. Netto bruk av bundne driftsfond var i på 20,7 mill. kroner. Dette påvirker også netto driftsresultat. Korrigert for disse forholdene ville netto driftsresultat vært på 7,85 mill. kroner, eller 0,36 prosent av årets driftsinntektet. Dette er likevel godt under anbefalt nivå. Det er samtidig nokså nært opprinnelig vedtatt budsjett, hvilket også forteller at netto driftsresultat er budsjettert på et lavt nivå. smessig overskudd Mens netto driftsresultat sier noe om den langsiktige balansen i kommuneøkonomien, sier det regnskapsmessige resultatet noe om kommunen samlet sett har hatt et over- eller underforbruk i forhold til budsjett. Når kommunen har hatt negative netto driftsresultat de siste årene, men samtidig har hatt regnskapsmessig balanse eller overskudd, så skyldes det at kommunen tærer på oppsparte midler. et for er gjort opp med et resultat på kroner 0. Kommunen ville gått med regnskapsmessig underskudd om man ikke hadde kunnet legge inn bruk av bufferfond for å dekke svakt resultat på finansposter. Renter, utbytte og avdrag Som tabellen under viser, så utgjør renter og avdrag en økende del av driftsbudsjettet. Hovedårsaken er økt lånegjeld. Dette gir økte utgifter til avdrag. Lav rente på løpende renteavtaler, samt at nye fastrenteavtaler har blitt inngått til lavere rente enn utgående avtaler, har bidratt til at finanskostnadene foreløpig ikke har økt, til tross for økt gjeldsnivå. Rente- og utbytteinntekter inkluderer inntekter fra eierskapet i Haugaland Kraft. Dårlig avkastning på finansplasseringer i trekker opp netto finanskostnader sammenlignet med tidligere år. Utbetalinger til T-forbindelsen og gjennomføring av store investeringsprosjekter vil også medføre at kommunen vil få mindre finansplasseringer fremover. 2008 2009 2010 Rentekostnader (mill. kr) 50 146 49 433 55 209 52 596 Avdragskostnader (mill. kr) 42 496 50 436 56 436 60 978 Rente-/utbytteinntekter (mill.kr) 85 140 85 977 82 558 61 374 Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter. 0,4 % 0,7 % 1,4 % 2,4 % Investeringer Det ble investert for 274 mill. kroner i, det høyeste noensinne i Karmøy kommune. Det høye investeringsnivået skyldes flere forhold. De tre klart største postene i var Åkra ungdomsskole (43,9 mill. kroner), Vea sykehjem (41,5 mill. kroner) og forskuttering T-forbindelse (34,5 mill. kroner). De to førstnevnte er investeringer som har gått over flere år. I tillegg ble det investert for nær 60 mill. kroner i VAR-sektoren. Dette er fordelt på flere prosjekter, blant annet flomsikring av Sakkestadbekken og kloakkrensing fastlandssiden. Investeringsregnskap (1000 kr) 2009 2010 (A) Investeringsinntekter 76 756 50 866 8 055 (B) Investeringsutgifter 213 219 252 098 274 287 (C) Sum finansieringstransaksjoner 115 473 62 875 54 034 (B+C-A) Finansieringsbehov 251 935 264 107 320 266 hvorav dekket av lån 160 542 144 923 251 149 hvorav dekket av disposisjonsfond 12 343 13 129 49 hvorav dekket av investeringsfond 47 955 86 580 36 779 hvorav overført fra driftsmidler 0 8 861 18 676 Mottatte avdrag på utlån 11 869 10 613 13 612 dekket av andre kilder 19 224 0 0 Udekket/udisponert 0 0 0-8 -
Årsmelding - Økonomisk utvikling og resultat Nøkkeltall Gjeld og soliditet Gjennom 2000-tallet var Karmøy kommune i en situasjon hvor investeringsnivået ble økt, samtidig som kommunens egenfinansiering gikk ned. En konsekvens av dette er at lånegjelden har økt, og kommunen må bruke mer av driftsbudsjettet til å betjene renter og avdrag. Samtidig har Karmøy fortsatt et lavere gjeldsnivå enn sammenlignbare kommuner. Etter forskriftene skulle minimum 40 prosent av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer overføres til investeringsregnskapet i. Slik kompensasjon blir i dag inntektsført i driftsregnskapet, men skal fases ut av driften. I 2014 skal slik kompensasjon i sin helhet føres i investeringsregnskapet. I overførte Karmøy kommune 18,7 mill. kroner fra drifts- til investeringsregnskapet, tilsvarende 58,4 prosent av inntektsført mva-kompensasjon fra investeringer. 2008* 2009 2010 Gjeldsgrad 2,5 2,9 3,2 5,8 Brutto lånegjeld per innbygger 23 846 30 358 33 610 35 629 Netto lånegjeld, i % av driftsinnt. 31,1 % 36,6 % 39,1 % 42,1 % Rentedekningsgrad 0,9 0,8 0,7 0,0 Låneopptaket for 2008 ble foretatt først i 2009. I utgjorde brutto lånegjeld 66,6 prosent av driftsinntektene. Fondsmidlene er redusert, jf. side 13, noe som gjør at netto lånegjeld økte fra 39,1 til 42,1 prosent av driftsinntektene fra 2010 til. Gjeldsgraden viser forholdet mellom gjeld og egenkapital. Gjeldsgraden har økt betydelig over tid, som følge av høyt lånefinansiert investeringsnivå. På grunn av endringer i regnskapsforskriften for føring av pensjonsforpliktelsen, er ikke gjeldsgraden for sammenlignbar med tidligere år. Rentedekningsgrad viser oss om netto driftsresultat er sårbart overfor svingninger i renteutgiftene. En verdi på under 1 betyr at kommunen har et negativt netto driftsresultat, og indikatoren bør derfor være høyest mulig over 1. Karmøy har de siste årene hatt et negativt netto driftsresultat, og har derfor verdier godt under 1. -tallet påvirkes av særlige forhold som gjør netto driftsresultat kunstig lavt, jf. kommentar forrige side. Lånegjeld per 31.12. 2001- Likviditet og arbeidskapital Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Dette gir uttrykk for kommunes likvide situasjon, det vil si evnen til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Endring i arbeidskapital er summen av endringer i omløpsmidler og kortsiktig gjeld i. 600 500 400 300 200 100 - Arbeidskapital per 31.12. 2001-01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 En annen måte å uttrykke denne situasjonen på er å se hvor mye omløpsmidlene utgjør i forhold til kortsiktig gjeld. Dette er det vi kaller likviditetsgrad 1. Dette likviditetsmålet viser at kommunens omløpsmidler er 1,8 ganger større enn den kortsiktige gjelden, og at kommunen dermed er i brukbar stand til å dekke sine forpliktelser etter hvert som disse forfaller. Likviditetsgrad 2 og 3 viser hvor mye henholdsvis de mest likvide omløpsmidler og kontantbeholdning/bankinnskudd utgjør i forhold til den kortsiktige gjelden. Alle målene viser en tilstrekkelig likviditetssituasjon, selv om den er svakere enn den har vært tidligere. 2008 2009 2010 Likviditetsgrad 1 (L1) 2,0 2,7 2,4 1,8 Likviditetsgrad 2 (L2) 1,5 2,1 1,8 1,3 Likviditetsgrad 3 (L3) 0,5 0,7 0,5 0,3 Figuren under viser banklikviditeten i. Likviditetssituasjonen stort sett var betryggende gjennom hele året. To dager var den under 30 mill. kroner, 11,2 mill. kroner på det laveste. Kommunen har i tillegg en avtalt kredittgrense på 40 mill. kroner. Banklikviditet (i mill. kroner) 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200-01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 300 250 200 150 100 50 0 1.1. 1.2. 1.3. 1.4. 1.5. 1.6. 1.7. 1.8. 1.9. 1.10. 1.11. 1.12. Rentedekningsgrad = (renteutgifter + netto driftsresultat) / renteutgifter. L1 = (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) Bør være over 2 L2 = (mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld) Bør være over 1 L3 = (betalingsmidler/kortsiktig gjeld) Bør være over 0,3 Mest likvide omløpsmidler = bank, kasse og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler. Ikke inkl. ubenyttet kreditt. Betalingsmidler = kontantbeholdning og bankinnskudd - 9 -
Årsmelding - Økonomisk utvikling og resultat Årsregnskap (tall i hele tusen) note 2009 2010 Regulert budsjett Skatt på formue og inntekt 1 799 116 868 430 814 539 812 352 Rammetilskudd 1 418 842 431 312 771 962 768 952 Eiendomsskatt 2 60 951 69 063 68 769 69 000 Brukerbetalinger mv. 3 211 447 219 208 225 781 218 684 Andre driftsinntekter 4 469 662 455 768 288 730 255 878 Sum driftsinntekter 1 960 018 2 043 781 2 169 782 2 124 866 Lønn og sosiale utgifter 1 351 649 1 391 260 1 443 596 1 444 461 Kjøp av varer og tjenester 378 584 398 837 580 641 384 403 Overføringer 234 441 250 319 157 109 331 197 Avskrivninger 5 58 890 63 088 67 717 67 528 Fordelte utgifter -9 928-10 650-11 795-12 931 Sum driftsutgifter 2 013 636 2 092 853 2 237 269 2 214 658 Brutto driftsresultat -53 618-49 072-67 487-89 792 Renteinntekter og utbytte 6 85 977 82 558 61 374 60 000 Mottatte avdrag på utlån 180 539 871 - Sum finansinntekter 86 157 83 098 62 245 60 000 Renteutgifter 49 433 55 209 52 596 53 389 Avdrag på lån 50 436 56 436 60 978 60 542 Utlån 528 1 270 740 - Sum finansutgifter 100 397 112 915 114 314 113 931 Netto finanstransksjoner -14 241-29 817-52 069-53 931 Motpost avskrivninger 5 58 890 63 088 67 717 67 528 Eiendomsskatt 3,2 % mill. kr 50 Fordeling driftsinntekter Andre 11,3% Skatt og rammetil skudd; 73,1 % Fordeling driftsutgifter Andre; 28,6 % Barnehage; 13,6 % Helse og omsorg; 32,1 % Skole; 25,7 % sresultat 2001- Netto driftsresultat -8 969-15 801-51 840-76 195 Bruk av avsetninger 43 189 38 855 84 904 95 047 Avsetninger 34 220 23 053 33 064 18 852 Overskudd/underskudd 0 0 0 0 40 30 20 10 0 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 NOTER TIL REGNSKAPET 1) Kommunens frie inntekter Kommunens skatteinntekter ble på 814,5 mill. kroner i. Dette var 2,2 mill. kroner mer enn regulert budsjett, og 11,6 mill. kroner mer enn opprinnelig vedtatt budsjett. Skatteøret ble endret fra 2010 til slik at tallene ikke er direkte sammenlignbare med tidligere år. Kommunesektoren som helhet hadde vesentlig bedre skatteinngang enn forventet i. Selv om skatteinngangen ble bedre enn budsjettert også i Karmøy, var utviklingen svakere sammenlignet med andre kommuner. Karmøys skatteinntekter i prosent av landsgjennomsnittet falt fra 92,0 prosent i 2010 til 89,4 prosent i. Karmøy mottok 772 mill. kroner i rammetilskudd i, også dette høyere enn budsjettert. Det skyldes at inntektsujevningen, en delvis utjevning av skatteinngangen mellom kommunene, kommer som rammetilskudd. Bedre skatteutvikling i andre kommuner, gjorde at Karmøy fikk mer enn budsjettert i utjevning. 2) Eiendomsskatt Faktisk betalt eiendomsskatt er lavere enn hva som fremgår av inntektsposten. Dette skyldes at de boliger som er fritatt for eiendomsskatt fremstår i regnskapet som en utgift for kommunen. (tall i tusen kroner) 2009 2010 Næringseiendom, verk og bruk 49 600 54 871 54 846 Bolig- og fritidseiendom 11 351 14 192 13 923 Fritak eiendomsskatt - 710-768 - 495 Sum betalt eiendomsskatt 60 241 68 295 68 274 3) Brukerbetalinger mv Her inngår brukerbetalinger, kommunale avgifter og andre salgs- og leieinntekter. Vann, avløp og renovasjon 100,1 mill. kroner Helse, pleie og omsorg 39,9 mill. kroner Skole (i hovedsak SFO) 18,1 mill. kroner Barnehage 14,1 mill. kroner Fysisk planlegging (byggesak, oppmåling mv) 11,7 mill. kroner Annet 41,9 mill. kroner SUM 225,8 mill. kroner 4) Andre driftsinntekter. Andre inntekter omfatter blant annet øremerkede statstilskudd, diverse refusjoner og tilskudd, momskompensasjon mv. 5) Avskrivninger Avskrivninger gir uttrykk for verdiforringelse av bygninger, anlegg og andre varige driftsmidler som skyldes elde, slitasje og utrangering. Dette kommer til uttrykk i kommunens driftsregnskap gjennom å kostnadsføre avskrivninger, som inngår i brutto driftsutgifter. I kommunens regnskap er det imidlertid faktiske utgifter til avdrag på lån, og ikke avskrivninger, som skal bokføres. Derfor utlignes virkningen av avskrivningene på en særskilt inntektspost i driftsregnskapet. Netto driftsresultat er dermed uten avskrivninger, men med avdrag på lån. Hele kommunens regnskap, med fullstendig - 10 -
Årsmelding - Økonomisk utvikling og resultat Balanse 40 30 20 10-70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Netto lånegjeld, i % av driftsinntektene Karmøy Rogaland K13 Norge K13 = Gruppen av sammenlignbare kommuner 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Lånegjeld 2001- i 1000 kroner per innbygger 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 Disposisjonsfond, i % av brutto driftsinntekter 2008 2009 2010 (tall i hele tusen) note 2008 2009 2010 Faste eiendommer 1 462 065 1 570 968 1 734 413 1 877 265 Maskiner og transportmidler 53 211 59 594 61 348 61 112 Utlån 7 306 965 312 191 312 167 316 153 Aksjer og andeler 8 115 244 118 124 121 269 124 570 Pensjonsmidler 9 1 495 243 1 631 922 1 799 370 1 749 991 Sum anleggsmidler 3 432 728 3 692 800 4 028 568 4 129 091 Premieavvik 9 86 117 79 615 74 615 68 733 Fordringer 115 364 119 487 152 214 144 959 Aksjer og andeler 8 652 22 753 67 711 100 328 Obligasjoner 370 969 414 663 432 009 361 290 Kasse, bankinnskudd 174 794 228 554 173 173 154 326 Sum omløpsmidler 755 896 865 073 899 722 829 636 Sum eiendeler 4 188 625 4 557 872 4 928 290 4 958 727 Fondsmidler 303 726 321 766 236 330 150 364 Annen egenkapital 905 172 861 810 944 878 583 978 Sum egenkapital 1 208 899 1 183 575 1 181 208 734 342 Pensjonsforpliktelse 9 1 670 530 1 853 011 2 027 625 2 310 361 Brutto lånegjeld 938 447 1 202 924 1 346 498 1 445 222 Sum langsiktig gjeld 2 608 977 3 055 935 3 374 123 3 755 583 Premieavvik 9 23 336 46 380 43 054 40 975 Kortsiktig gjeld 347 414 271 981 329 905 427 827 Sum kortsiktig gjeld 370 750 318 362 372 958 468 802 Sum egenkapital og gjeld 4 188 625 4 557 872 4 928 290 4 958 727 6) Renteinntekter og utbytte Renteinntekter er beskrevet på side 12. Bokført utbytte er i all hovedsak fra Haugaland Kraft AS (40 854 943 kroner), mens øvrige poster til sammen utgjør kroner 42 536. Pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse 2 310,4 mill. kroner 1 750,0 mill. kroner 560,4 mill. kroner 7) Langsiktige utlån Samlet utlån til Haugaland Kraft er 245,3 mill. kroner. Kommunale utlån utgjør 69,9 mill. kroner, sosiallån utgjør 0,9 mill. kroner mens utlån til AS Karmøy kulturopplevelser utgjør 0,1 mill. kroner. 8) Aksjer og andeler Aksjekapitalen i Haugaland Kraft AS er på 200 mill. kroner, hvorav 89,68 mill. kroner er bokført i balansen til Karmøy kommune (eierandel på 44,84 prosent). Videre har Karmøy et egenkapitalinnskudd i KLP på 31,96 mill. kroner. For øvrig er det bare mindre poster. 9) Pensjonsmidler/-forpliktelser Kommuneregnskapet skal vise hvor stor pensjonsforpliktelse kommunen har, og hvor mye kommunen har innestående i pensjonsmidler. En endring regnskapsforskriften om føring av pensjon innebærer at estimatavvik skal balanseføres fullt ut fra og med, herunder tidligere års estimatavvik som tidligere har vært amortisert over 15 år. Dette medfører betydelige endringer i balansen i. Pensjonsmidler består av avsatte reserver og bufferkapital, mens pensjonsforpliktelsen er en regnskapsmessig størrelse som er beregnet etter andre forutsetninger. sett av noter, er tilgjengelig i eget dokument. Premieavvik oppstår på grunn av at beregnet pensjonskostnad og innbetalt pensjonspremie beregnes på forskjellige måter. I kommuneregnskapet skal disse avvikene regnskapsføres etter hvert som de oppstår og gir opphav til kortsiktige fordringer/kortsiktig gjeld. Disse postene reverseres så med årlig belastning i driftsregnskapet over 15 år, eller 10 år for premieavvik oppstått i eller senere. skontroll Årets overskudd skal tilsvare endringen i (1) arbeidskapital, (2) intern finansiering og (3) endring i ubrukte lånemidler. (tall i tusen kroner) 2010 Endring i arbeidskapital -19 947-165 930 Endring i intern finansiering 85 436 85 966 Endring i ubrukte lånemidler -65 487 79 964 Årets overskudd 0 0 Endring i arbeidskapital er definert som endring i omløpsmidler minus endring i kortsiktig gjeld. Endring i intern finansiering er endring i kommunens fondsmidler og bruk av overskudd tidligere år. sresultatet for var kr 0 og det er derfor ikke bruk av tidligere års overskudd i 2012. - 11 -
Årsmelding - Økonomisk utvikling og resultat Finansforvaltning Finansiell beholdning per 31.12 2004-800 000 000 700 000 000 702 516 979 665 909 071 672 856 605 600 000 000 599 084 940 554 344 398 615 857 370 Kroner 500 000 000 400 000 000 444 192 774 413 091 291 300 000 000 200 000 000 100 000 000-2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Plasseringer i aksjer/aksjefond 30 042 958 59 090 953 69 608 114 45 329 785 12 237 850 26 715 807 57 203 268 89 082 731 Plasseringer i obligasjoner 253 373 501 269 403 657 279 296 137 300 676 885 370 322 731 414 145 983 446 162 157 396 198 178 Bankbeholdning 160 776 315 84 596 681 250 180 689 356 510 309 171 783 817 225 047 281 169 491 180 130 576 462 Avkastning - finansmarkedsplasseringer Karmøy kommune fikk i en avkastning på 0,38 prosent på kommunens plasseringer i finansmarkedet. Dette var betydelig under budsjett, og lavere enn referanseindeksen kommunen sammenligner seg med. Fall i aksjemarkedene som følge av den såkalte eurokrisen var en viktig årsak til den svake utviklingen. Karmøy kommune har spredt sine plasseringer på flere forvaltere/fond: Avkastning i porteføljen per forvalter Volum 31.12. Risiko Avkastning DnB Asset Management 194,6 mill. kr. 2,6 1,60 % Terra Kapitalforvaltning 204,2 mill. kr. 3,4 2,85 % Egen forvaltning 68,0 mill. kr. 4,0-9,11 % * gjelder plasseringer i SKAGEN-fond, Pluss Utland Etisk og Holbergfondene. Risiko Kommunen har plasseringer med ulik risiko. Risikoen uttrykkes på en skala fra 1 til 10, hvor 10 er høyeste risiko. Gjennomsnittlig veid risiko på kommunens plasseringer i var på 3,5. Kommunen hadde negativ avkastning på de plasseringene med høyest risiko, noe som ikke er unaturlig i ett år med svak utvikling i aksjemarkedene. Situasjonen var eksempel motsatt i 2010. Kommunen har valgt å holde på aksjeplasseringen, og har derfor fått med seg oppgangen i aksjemarkedet etter nyttår. Avkastning - bankplasseringer. Per 31.12. hadde kommunen 130,6 mill. kroner på diverse bankkonti. Rentene på det meste av dette er styrt av kommunens bankavtale, og er koblet mot 3-mnd NIBOR-rente med justering. Haugaland Kraft Karmøy kommune mottok i 51,4 mill. kroner i renter og utbytte fra Haugaland Kraft. Lånegjeld Kommunen hadde 1445,2 mill. kroner i lånegjeld ved utgangen av 2012. Gjennomsnittlig lånerente var da 3,73 prosent, mot 3,62 prosent året før. Andel flytende rente var på 12,6 prosent, etter justering for rentebytteavtaler (renteswap). Forvaltning Karmøy kommune forvaltet i midlene i henhold til reglement for finansforvaltning i Karmøy kommune, vedtatt i kommunestyret 6. mai 2008. Finansforvaltningen skal: tilfredsstille kommunelovens formålsbestemmelse om optimal utnytting av kommunens tilgjengelige ressurser. sikre forutsigbarhet, stabilitet og langsiktighet for kommunens finansielle stilling. sikre forvaltning i tråd med kommunestyrets vedtak. Karmøy kommune skal ha en etisk forvaltning. Dette betyr at Karmøy kommune ikke skal foreta plasseringer i aksjer eller rentebærende papirer i selskaper som kan antas å skade kommunens omdømme, som bryter med FN-konvensjoner og erklæringer vedrørende menneskerettigheter (inkl. barnearbeid, arbeiderrettigheter, miljø, våpen og korrupsjon). Nytt finansreglement ble vedtatt i januar 2012. Revisjonskontroll Revisjonsselskapet Deloitte har gjennomført kontroll av Karmøy kommunes finansforvaltning for, og har gitt en rapport med følgende konklusjon: Vi har gjennomgått kommunens finansplasseringer og låneportefølje per 31.12.. Ingen avvik i forhold til kommunens finansreglement er avdekket. - 12 -
Årsmelding - Økonomisk utvikling og resultat Fondsmidler Sum fondsmidler og ubrukte lånemidler per 31.12 2004-600 000 000 531 727 214 550 964 924 531 017 512 500 000 000 427 909 741 400 000 000 366 720 393 365 088 411 Kroner 300 000 000 319 425 223 271 962 707 200 000 000 100 000 000-2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Ubrukte lånemidler 86 687 877 62 057 412 148 188 950 211 167 473 62 994 106 229 199 213 294 687 987 214 724 130 Disposisjonsfond 74 417 864 56 931 314 99 937 331 117 916 991 137 920 106 111 810 354 93 638 100 43 417 358 Ubundne investeringsfond 107 610 392 103 689 684 122 842 153 146 605 102 110 528 462 146 424 296 98 779 970 83 379 677 Bundne investeringsfond 2 440 435 - - - - - - - Bundne driftsfond 48 268 655 49 284 297 56 941 307 56 037 648 55 277 719 63 531 061 43 911 455 23 567 246 Utvikling i fondsmidler Kommunens beholdning av fondsmidler falt kraft i. Tar man med ubrukte lånemidler falt beholdningen med 166 mill. kroner i løpet av. Endringene skyldes flere forhold. Kommunalt tilskudd på 39 mill. kroner kom til utbetaling i. Dette står for det aller meste av reduksjonen i disposisjonsfondet. Nedgangen i bundne driftsfond er knyttet til reduksjon av selvkostfond i VAR-sektoren. Disse fondene er oppstått som følge av at det i enkelte år har blitt brukt mindre i sektoren enn brukerne har betalt inn, og dette overskuddet har da blitt satt av til bundne fond for senere bruk i sektoren. Netto bruk av slike fond var på 20,7 mill. kroner i, mye knyttet til ekstra vedlikeholdsprosjekter. Bundne driftsfond er per definisjon midler øremerket til bestemte formål. Dette vil typisk være øremerkede tilskudd som er avsatt til bruk i senere perioder. Selvkostfondene i VAR-sektoren ligger også her, men det utgjør beskjedne beløp per. Av disposisjonsfondet er nå 22,8 mill. kroner avsatt til eventuelle ytterligere kostnader som kan komme i tilknytning til T-forbindelsen. 4,6 mill. kroner er avsatt til ulike driftsformål, herunder uværsfond og vedlikeholdsfond, mens 0,2 mill. kroner gjelder investeringer. Da gjenstår bufferfond/udisponerte beløp på til sammen 15,8 mill. kroner. Denne bufferen er av beskjeden størrelse i forhold til de usikkerhetene det er knyttet til avkastning på finansplassering, skatteinngang mv. Investeringsforbruk vs investeringsbudsjett 300 Den høye beholdningen de siste årene skyldes også etterslep på investeringer, hvor betydelige investeringsmidler har blitt stående på fond eller som ubrukte lånemidler ved årsskiftet. De siste årene har dette etterslepet gradvis blitt mindre. Bindinger på fondsmidlene Finansiell beholdning er ikke det samme som finansielle reserver. Det aller meste av fondsmidlene er bundet opp til vedtatte prosjekter og formål, og bare en svært liten andel av fondsmidlene er udisponerte. Det er fortsatt slik at mesteparten av den finansielle beholdningen er knyttet til finansierte, men ikke ferdigstilte investeringer. Av beholdningen på 365 mill. kroner er 294 mill. kroner knyttet til dette. Milli. kroner 250 200 150 100 50 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Budsjett 108 87 69 75 87 162 201 200 142 207 232 Forbruk 117 134 88 137 144 102 160 247 213 252 274-13 -
Årsmelding - Samfunn Befolkningsutvikling 7000 6000 Folkemengden i Karmøy 2008-2012 (per 1.1.) sortert på befolkningskonsentrasjoner Folketall 1.1.2012: 40 536 5785 6198 6441 6879 2008 2009 2010 2012 5000 4000 3000 2681 2848 3 580 3 651 3244 3287 3451 3368 2 536 2 767 2 709 2 924 2000 1000 1637 1620 1299 1349 413 453 851 866 737 797 1 099 1 122 1 872 1 893 504 468 0 Vedavågen Sevland Åkrehamn Ferkingstad Vikra/Sandv e Skudenes Kopervik Østrem/ Bygnes Skår/Sund Vorå/Kalstø Avaldsnes Torvastad Norheim Vormedal Kolnes Røyskund/ Fosen Antall fødte og døde i Karmøy 2001- Årlig netto folketilvekst i Karmøy 2001-87 Uoppgitt 46 600 500 400 300 200 100 0 Fødselstallene har de siste årene hatt en positiv utvikling, selv om tallene gikk litt ned i. I ble det født 516 barn. Fødselsoverskuddet er på 197 personer. Dette er noe lavere enn hva det har vært de siste årene. 400 200 0-200 -400 Døde 2001 02 03 04 05 06 07 08 09 10 Netto innflytting Inn-/utvandring Intern flytting Fødte 2001 02 03 04 05 06 07 08 09 10 Figuren viser netto innvandring (til/fra utlandet) og netto interne flyttinger (innenlandsk flytting, til/fra andre kommuner). Netto innvandring til Karmøy steg i. Samtidig gikk kommunen også i pluss på innenlandske flyttinger, etter tre år med netto utflytting. Samlet var netto tilvekst som følge av flytting, 276, det tredje høyeste siden 1967. 700 600 500 400 300 200 100 0-100 2001 02 03 04 05 06 07 08 09 10 Netto folketilvekst i var på 473 personer, eller 1,18 prosent. Med unntak av toppåret 2007, er dette den høyeste folketilveksten på 30 år. 250 200 150 100 50 0-50 -100 Befolkningsutvikling per sone 5 145 184 194-53 Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 5 Skudenes Åkra Kopervik Nord-Karmøy Fastlandet Den største befolkningsveksten i skjedde på fastlandssiden, med en vekst på 194 personer (2,47 %). Veksten kom særlig i Spanne grunnkrets som vokste på 98 personer. Sone 3 Kopervik hadde en vekst på 2,20 %, mens sone 2 hadde en vekst på 1,38 %. I sone 4 Nord-Karmøy var det en befolkningsnedgang på 0,68 % i. - 14 -
Årsmelding - Samfunn Endring i folketallet 2002-2012 Forklaring til kartet over 40 % vekst +/- 2 % endring 20-40 % vekst 2-5 % nedgang 10-20 % vekst 5-10 % nedgang 5-10 % vekst 10-20 % nedgang 2-5 % vekst over 20% nedgang Kartet viser befolkningsvekst per grunnkrets i Karmøy fra perioden 1.1.2002 til 1.1.2012. Befolkningsveksten siste ti år er konsentrert til midtre deler av Karmøy, mens det samlet sett bare har vært en liten vekst på Sør- og Nord- Karmøy. I tillegg har det vært størst befolkningsvekst i nordre del av fastlandssiden. I løpet av perioden har befolkningstallet i Karmøy vokst med 3443 personer. 64 prosent av denne veksten skjedde i Åkrehamn og på Fastlandssiden (unntatt Røyksund og Fosen). Tar man med Kopervik, står disse for 82 prosent av veksten. Prosentvis vekst 2002-2012 per sone 20,00 % 15,00 % 10,00 % 14,06 % 10,99 % 14,65 % 5,00 % 0,00 % 1,32 % 2,60 % Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 5 Skudenes Åkra Kopervik Nord-Karmøy Fastlandet - 15 -
X 6578200 X 6578100 X 6578000 X 6577900 X 6577800 X 6577700 0 PBL. 12-5 REGULERINGSFORMÅL 1. BEBYGGELSE OG ANLEGG B FRITTLIGGENDE SMÅHUS BEB, KB KONSENTRERT SMÅHUS BEB. BB BLOKKBEB. 50 BARNEHAGE N NÆRINGSBEB. LEKEPLASS AU ANNET UTEOPPHOLDSAREAL 2. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKN. INFRA. STRUK KJØREVEG FORTAU GANG/SYKKELVEG ANNEN VEGGRUNN GRØNTAREA 5. LANDBRUKS-, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER FRILUFTSFORMÅL 12-6 HENSYNSSONER SIKRINGSONE - FRISIKT H190_1-2 SIKRINGSONE - ANDRE H220_1-3 STØYSONE - GUL IHT. T-1442 H900_1-4 DETALJERINGSONE - KRAV OM DETALJPLAN Delt planen i to, tatt bort rød støysone, lagt inn bygg OMRÅDEPLAN m/reg.best. for: PLANEN ER UTARBEIDET AV: FORSLAGSSTILLER: Saksbehandling iflg. Plan- og bygningsloven: 1.gangs politisk behandling i kommunen* HTS-sak 1 Utlegging til offentlig ettersyn i tidsrommet 03.08.11 2.gangs politisk behandling i kommunen* HTS-sak 2 Utlegging til offentlig ettersyn i tidsrommet 05.01-1 *Behandling i Det faste utvalg for plansaker Kommunestyrets vedtak (egengodkjenning) KST Kunngjøring av kommunestyrets vedtak TEGNFORKLARING Årsmelding - Samfunn Store planprosjekter Kommunedelplan for Eike, Kolnes og Skre Fra år 2000 har planområdets innbyggertall vokst fra ca. 1500 til 1750 personer, tilsvarende 21 prosent økning. Utviklingen viser at det vil oppstå et boligbehov på Karmøys fastlandsdel. PBL. 11-7 AREALFORMÅL NÅVÆRENDE 1. BEBYGGELSE OG ANLEGG BOLIGBEBYGGELSE FB BOLIGBEBYGGELSE SENTRUMSFORMÅL UNDERVISNING/BARNEHAGE IDRETTSANLEG NAUST 2. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR KJØREVEG 3. GRØNNSTRUKTUR GRØNNSTRUKTUR 5. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDE 6. BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG, MED TILHØRENDE STRANDSONE BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG, MED TILHØRENDE STRANDSONE SMÅBÅTHAVN LINJESYMBOL KOMMUNEPLAN GRENSE FORMÅLSGRENSE FJERNVEG HOVEDVEG SAMLEVEG KOMMUNEDELPLAN m/bestemmelser Eike-Kolnes-Skre PLANEN ER UTARBEIDET AV: Karmøy kommune FORSLAGSSTILLER: Karmøy kommune Saksbehandling iflg. Plan- og bygningsloven: 1.gangs politisk behandling i kommunen* Utlegging til offentlig ettersyn i tidsrommet 2.gangs politisk behandling i kommunen* Ekvidistanse 1m Målestokk 1:5000 Koordinatsystem UTM- Kommunedelplanens hensikt er å tilrettelegge for storstilt boligutvikling. Gjennom utbyggingen skal en dekke boligbehovet for denne delen av Karmøys fastland, men det kan også tenkes at prosjektet inkluderer et regionalt boligbehov i Haugesund og Tysvær. *Behandling i Det faste utvalg for plansaker Kommunestyrets vedtak (egengodkjenning) KST-sak Kunngjøring av kommunestyrets vedtak KARMØY TEKNISKE ETAT Arkivsa Planområdet utgjør et areal på ca. 4000 dekar. Det åpnes for etablering av 1700 nye boenheter, samt naustområder. Grunnet planens store omfang har det vært nødvendig å kartlegge konsekvensene i forhold til samfunns- og naturrelaterte tema. Arbeidet avklarte behovet for skoleareal, kultur- og idrettsanlegg, privat service, grønnstruktur, verneformål og andre former for infrastruktur. Konsekvensanalysen konkluderer med at planen kan gjennomføres, men at finansieringen av sosial og teknisk infrastruktur er en utfordring. Kommunedelplan for Fv. 47: Åkra sør - Veakrossen Trafikken langs Fv. 47 i Åkrehamn-området svært omfattende, og situasjonen er belastende for fremkomst i trafikken, samt lokalmiljøets innbyggere og næringsliv. Gjennom Haugalandspakken skal forholdene i Åkrehamn-området utbedres. Dette kan oppnås ved å etablere en alternativ rute for gjennomgangstrafikken i området. Prosjektet er enda i planleggingsfasen, og vil være bompengefinansiert. Grunnet innsigelser fra overordnede myndigheter er planspørsmålet sendt til Miljøverndepartmentet for endelig avgjørelse. Figur 2.1 Oversikt over utredede alternativ Veakrossen Kommunedelplan for Eike, Kolnes og Skre Fv. 47 Alt. 4 Alt. 1 Alt. 3 Alt. 2 Reguleringsplan for Asalheim Med bakgrunn i boligbyggeprogrammet for 2010 ble det igangsatt reguleringsarbeid for Asalheim, vest for Kopervik. Arbeidets formål er å tilrettelegge for utbygging av boliger med tilhørende anlegg i form av veger, lekeplasser, friluftsområder, vann- og avløpsanlegg m.m. Y 288100 Y 288200 Y 288300 Y 288400 Y 288500 Y 288600 Y 288700 Y 288800 Alt.0+ Tilf. 1 Alt. 0 Alt.0+ Tilf. 2 TEGNFO Ådland skole Alt. 1&3 Alt.1 var.2 Alt.3 var.2 REVISJONER: Kommunedelplan for Fv. 47 Åkra sør-veakrossen, oversikt over utredede alternativ Områdeplan for Asalheim ASALHEIM KARMØY TEKNISKE ETAT 16 fv. 47 åkra sør-veakrossen - kommundelplan med konsekvensutredning - 16 -