Oslo kommune Utdanningsetaten

Oslo kommune Utdanningsetaten Elevarrangørhefte til elever i osloskolen

Innhold Innledning 03 ELEVENES ERFARINGER 04 Sjekkliste 05 Skolebesøk fra a til å 06 Organisering 08 Markedsføring 09 Teknikk og lokale 10 ORDLISTE LYD 11 ORDLISTE LYS 12 Evaluere 13 Tillegg: Hvordan lage et eget prosjekt? 14 Fra idé til ungdomsfestival: Free my music 16 En god arrangør 18 Lære mer? 19 Redaksjon: Anne Elisabeth Sæter, Kari Gjerde og Eline Moe Melgalvis. Tekstproduksjon: Fredrik Heggelihaugen, Iver Waage, Eline Moe Melgalvis, Mari Iversen og Lars- Erik Schjerpen Design: Jo Tandrevold Foto: Ameli Jakobsen (side 3, 6, 7, 9, 13,15 og 18) og Pia Gullichsen (side 16 og 17) Takk til Victoria, Thea, Saria, Marte, Fredrik, Nora og Torstein for elevarrangørers erfaringer og til Stenbråten skole og Etterstad Videregående skole for fotomulighet Heftet er utviklet av Arrangørskolen og UKM Oslo for Den kulturelle skolesekken i Oslo. Heftet bygger på Turneorganisasjonens Elevarrangørhefte og Arrangørskolens materiell utviklet i samarbeid med Norsk Rockforbund.

INNLEDNING Dette heftet er for deg som er elevarrangør eller kulturvert. Som elevarrangør vil du få en smakebit på arrangørfaget som du vil ha god nytte av i mange sammenhenger senere i livet, enten du vil lage en fotballturnering, en fest eller rett og slett vil lage en egen festival. Elevarrangører kan utgjøre en stor forskjell for arrangementene som presenteres på din skole. Vi ser at utøvere er mye mer fornøyd på skoler som har elevarrangører. De risikerer ikke å komme til en stengt dør og en tom gymsal, eller at elever og lærere ikke aner hva som skal foregå. Stor forskjell fra skole til skole når det gjelder hvem som tar i mot oss når vi kommer Vi er særlig fornøyd der de praktiserer kulturverter! - sitat utøver Skoler med elevarrangører er topp! - sitat utøver Som arrangør eller kulturvert har du mulighet til å lage en god ramme rundt arrangementet og skape en best mulig opplevelse for flest mulig. Det finnes ingen fasitsvar på alle situasjoner som kan oppstå under et arrangement, men er dere godt forberedt, har et godt team og pågangsmot, kan dere løse de fleste situasjoner som kan oppstå. I heftet her finner dere mer informasjon om hva det vil si å være elevarrangør. Vi har lagt ved en liten fordypningsdel til slutt i dette heftet tilpasset ungdomsskole og videregående for de som vil jobbe mer med arrangørfaget. Lykke til med arrangementene! Hilsen fra Den Kulturelle Skolesekken Oslo Oslo musikkråd Arrangørskolen og UKM 3 20

elevenes ERFARINGER Høybråten skole har kulturverter! - Det som er bra med å være kulturverter er at vi får møte mange nye og interessante folk. Vi får også se hvordan de arbeider på scenen. Vi synes det føles godt å hjelpe andre, og få dem til å føle seg velkomne til skolen vår. Vi har mange forskjellige oppgaver som består av blant annet å hente tingene deres, å følge dem inn, og å servere kaffe, te og noen ganger rundstykker. Det er viktig å møte dem på parkeringsplassen slik at de slipper å lete etter lokalet de skal være i. Det er også gøy å introdusere dem med våre egne taler. Det er hyggelig å møte utøverne før forestillingen, der de forteller litt om seg selv og hvordan de jobber på andre skoler. Vi har møter om hvem skal gjøre de forskjellige oppgavene, og hva forestillingene handler om. Vi forbereder introduksjonstaler, og takketaler noen dager i forveien, som vi sier før og etter forestillingen. Det er veldig hyggelig at skolen organiserer slik underholdning for elevene året rundt. Men kanskje det morsomste av alt, er å høre de mange historiene de bringer med seg til skolen vår. Victoria, Thea, Saria, Marte og Fredrik. Elevarrangører ved Grefsen skole Det å være elevarrangør er en morsom og interessant jobb. Vi får en unik mulighet til å bli kjent med nye og ulike artister/kunstnere. Vi hjelper til å arrangere konserter og andre forestillinger. I forkant av arrangementet kjøper vi inn frukt, boller, rundstykker og kaffe. På morgenen før forestillingen skjærer vi frukt, smører rundstykker og koker kaffe. Når de kommer får vi med et par sterke elever som hjelper til med å rigge opp instrumentene m.m. Før konserten starter presenterer vi artistene/kunstnerne for publikum, og ønsker dem velkommen til vår skole. Når konserten er over takker vi for underholdningen og for at de ville komme til oss. Etter konsertene hjelper vi med å rydde vekk instrumentene m.m. og viser dem veien til personalrommet, der de blir servert mat og drikke. Som elevarrangør får man i forkant være med på et lærerikt og inspirerende kurs, der vi får lære litt om jobben som arrangør og vi får også møte utøvende kunstnere. Vi er nå elever i 7. klasse og går ut av barneskolen til høsten. Elever i 5. klasse skal nå på kurs i februar og de har noe å glede seg til. Takk for oss. Nora og Torstein 4 20

SJEKKlISTE 1 FØR FORESTILLING Ansvarlig frist OK? Gå inn på www.dks.osloskolen.no, finn oversikt over skolen din og skriv ut faktaark med info om aktuelt arrangement Kontakt med utøver på mail/telefon for å gjøre avtaler Heng opp plakater en ukes tid før forestilling Informer i klasserom og på personalrom en dag eller to før forestilling 2 FORESTILLINGSDAG Ansvarlig frist OK? Salen/lokalet er oppvarmet og rigget i hht faktaark Salen er blendet dersom det er beskrevet Ta imot artister til avtalt tidspunkt Sørge for bære-/riggehjelp Sette frem vann/kaffe til utøver/tekniker Slå av skoleklokka under forestilling Slippe inn og plassere publikum i sal når riggen er klar Introdusere artister Takke for konsert 3 ETTER FORESTILLING Ansvarlig frist OK? Bærehjelp hjelper til med nedrigg Rydde konsertlokalet Takke utøverne før de drar videre Fylle ut og returnere evalueringsskjema til DKS Oslo via nettsidene Lykke til med arrangementene og ha en riktig god fornøyelse! 5 20

Skolebesøk fra 6 20 A-Å

7 20

Organisering Tomme maler ligger på www.dks.osloskolen.no En skole får mange forskjellige besøk i løpet av et år og første steg for arrangørteamet er å skaffe seg en oversikt over hvilke besøk skolen får. Informasjon om arrangementene som kommer og hva utøverne trenger, finner dere på www.dks.osloskolen.no. Et arrangørteam har ofte ulike roller som leder, sekretær, teknisk ansvarlig og markedsføringsansvarlig. Å være arrangementsansvarlig og artistansvarlig for hvert arrangement kan gå på rundgang. Det kan være lurt å lage seg en arrangørperm som elevene etter dere kan ha glede av. Til arrangørpermen Navn på arrangørgruppa: Mål for gruppa: Møtetider: tema for møtet: Ansvarsfordeling: Produksjoner og besøk fremover Dato Rigging* Forestillingsstart Utøver Hva For hvem Arr. ansvarlig ** 13.09? 9:30-10:30-12:15 Duo Paganini Musikk 1.-7. trinn Astrid 28.09? 11.30 Gatemusikerne på Karl Johan Musikk/ fortelling 1.-2. trinn Farris 10.11? 13:00 Eplemøya songlag Musikk 8.-10 trinn Sabrin 12.11? 9:45-11:15 Kari Sverdrup Forfatterbesøk 9. trinn Isa * Rigging: Klokkeslett for opp- og nedrigging ** Arrangementsansvarlig: fyller sjekkliste for arrangementet 8 20

Markedsføring Tomme maler ligger på www.dks.osloskolen.no Det er lurt å ha noen faste rutiner for når plakater henges opp, når dere informerer i klasserom eller på lærerværelse og så videre. Da bruker dere ikke unødvendig mye tid, og dere husker å gjøre det dere skal. Ha en idédugnad på hvordan dere kan markedsføre arrangementene på deres skole. Her er det bare kreativiteten som setter grenser. Vanlige markedsføringstiltak Plakater, flyers, radio/tv, nettsider, e-post, banner, stunts, jungeltelegrafen, tekstmeldinger, sosiale medier (Facebook/Twitter/Myspace). Hvilke av disse passer for dere? PR oversikt Utøver/ dato Type markedsføring Frister Ansvarlig Duo Paganini 13.09 Gatemusikerne på Karl Johan 28.09 Eplemøya songlag 11.10 Forfatterbesøk 12.11 Plakater Info i klasserom/ på lærerværelse Plakater Info i klasserom/ på lærerværelse Plakater Info i klasserom/ på lærerværelse Info til lærere og elever på 9. trinn 2 uker før 2 dager før 2 uker før 2 dager før 2 uker før 2 dager før 2 uker før Isa Nimra lager Alle Nimra lager Alle Nimra lager Alle 9 20

Teknikk og lokale Tomme maler ligger på www.dks.osloskolen.no Skolekonserter og forestillinger er ofte i gymsalen, aulaen eller i klasserommet. Både dere og utøverne må gjøre det beste ut av det rommet dere har. For de kreative finnes det mange måter å dekorere en gymsal eller aula på, som gjør opplevelsen litt ekstra spesiell for både utøvere og publikum. Huskeliste Er lokalet reservert med nok tid? Kommer skoleklokka til å ringe midt i arrangementet? Er det nok sceneplass til innslaget? Er det nok stoler? Trenger innslaget blending av vinduer? Er det på plass? Er det nok strømuttak og skjøteledninger slik at artistene lett får det de trenger? Er det nok bærehjelp som er på plass når utøverne kommer? Er det en vaktmester eller lærere til stede som kan hjelpe om noe skulle mangle? Du finner alt om tekniske krav på faktaarket/ konsertinformasjonen til den enkelte produksjon. Hvis noe ikke lar seg gjøre må det kommuniseres til utøverne. Teknisk oversikt Utøver/ dato Utstyr som trengs Bærehjelp Ansvarlig Duo Paganini 13.09 Gatemusikerne på Karl Johan 28.09 Eplemøya songlag 11.10 Trenger: Normal romtemperatur Lokale klart en time før 2 stoler uten armlener Konsert langs langveggen Elevene sitter i amfi av matter, benker og stoler Kaffe og vann Tid for opprigg: 40 minutter Tid for nedrigg: 20 minutter Et uttak til forsterker. 3x4 meter ikke høy spilleplass/scene på samme nivå som elevene sitter, på matter eller stoler i en halvsirkel. Max publikumsantall: 220 Oppriggingstid i minutter: 45 Nedriggingstid i minutter: 40Strøm: 2 uttak 16 A Se konsertinformasjon for plantegning 2 stykker før og etter: Anders og Oscar Vaktmester + Janne? Vaktmester + Janne 5 elever før og etter: Anders, Oscar, Farris, Isa og Magnus Vaktmester + Janne 10 20

Ordliste LYD De fleste utøvere som har behov for mye lyd og/eller lys har med seg egen tekniker. Som arrangører er det allikevel veldig greit å skjønne litt av hvordan ting henger sammen. Viktige betegnelser for kobling av lyd: PA (Public Adress) - Betegnelse på hovedhøytalerne som leverer lyd til publikum Mikrofon - Gjør om lydbølger til et elektrisk signal Dynamisk - En type mikrofon som tåler høyt lydtrykk Kondensator - En type mikrofon som lettere tar opp svake lyder, trenger strøm via phantom mating i mikseren(48v) Kabel - En ledning ment for å føre strøm XLR- hunn, XLR-hann - Balanserte plugger med tre ledere +\- og skjerm som brukes i f.eks mikrofonkabler Jack-kabel\plugg - Typisk instrument kabel. Ubalansert kabel med spiss plugg med to ledere og den karakteriserende ringen rundt pluggen Minijack-kabel\plugg - Samme som jack kabel bare i mindre format finnes i telefoner\pc\ipod Phono-kabel\plugg - Kalles også RCA-plugg, en standarisert plugg som brukes i hi-fi anlegg mellom f.eks cd spiller og forsterker Forsterker - Brukes til å gjøre om lite strøm til mye strøm for å kunne drive f.eks høytalere Høyttaler - Gjør om elektrisk strøm til lydbølger Aktiv høyttaler - En høytaler som har egen intern forsterker Monitor - Brukes til lytting for musikere på scenen Micstativ - Brukes til å holde mikrofoner i riktig stilling. Et stativ med galge kommer i 2 varianter: Tripod eller Base. Høyttalerstativ - Et solid stativ som gir høytalere den riktige høyden. Tripod DI-boks - Gjør om et ubalansert(2lederkabel) med høy motstand signal til et balansert (3lederkabel) med lav motstand. Multikabel - En kabel som består av mere en 2 ledere, du har 2/4/8/10/12/16/24/32/64 pars multikabler Aux - En ekstra utgang på mikseren som har egen volumkontroll per kanal Effekter - Brukes om klangmaskiner, delaymaskiner m.m. Brukes på instrumenter og vokal for å berike lydbildet. EQ - Brukes for å fase ut uønskede frekvenser, eller legge til frekvenser man gjerne vil ha mere av (bass, mid, diskant) Gain - Et forsterkerledd på mikseren som øker styrken på signalet Feedback Høy pipelyd som kommer dersom det blir for høy lyd mellom en mikrofon og en høyttaler. Mikrofonen tar opp lyden fra høytaleren og sender den tilbake i høytaleren. Mikrofonen tar igjen opp den lyden sender den tilbake i høytaleren osv., og du får feedback eller rundhyl på norsk. 11 20

Ordliste LYS Viktige betegnelser for kobling av scenelys: Kurs - Brukes som betegnelse på en strømkilde. Kurser kommer i 10\16\32\63\128\256 Ampere Ampere - Betegnelse på strøm, hvor mye du kan trekke ut av en kurs Watt - Betegnelse på hvor mye strøm lyskastere trekker Lamper - Brukes til å lyse opp ting eller gjøre det koselig i stua Sikringer - Et vern mot å trekke for mye strøm ut av en kurs Jordet - Brukes om en egenleder som fører overskuddsstrøm ut og ned i bakken Dimmer - En strømbryter som er variabel der du begrenser hvor mye strøm som går igjennom Lysbord - Enhet som gir deg oversikt over kursene dine Styreledning Dmx. Et elektrisk signal som brukes til å kontrollere bevegelige lamper Parcan - Betegnelse på en spesiell lampe som kan henges opp og justeres for å treffe riktig Fressnell - En lampe der du kan zoome eller avgrense lyset Profil - En lampe designet for å sende lys et bestemt sted der du har enorme avgrensingsmuligheter for lyset Gulvparcan - En lampe designet til å stå på gulvet LysFilter - En type farget plastfilter som du setter foran lyset for å gi det en spesiell farge Filterrammer - En ramme som holder lysfilteret på plass på lampa Låvedører - Brukes som dører foran en lampe for å avgrense lyset Blending- Hindre at dagslys slipper inn i rommet ved å dekke til vinduer LYSMIKS LYSFILTER LYDMIKS FORSTERKER MIKROFON MIKROFON FORSTERKER DI BOKS AKTIV HØYTALER AKTIV HØYTALER MONITOR MONITOR GULVPARCAN GULVPARCAN 12 20

evaluere SI DIN MENING Elevenes evaluering av Den kulturelle skolesekkens tilbud er viktig. På hjemmesidene til Den kulturelle skolesekken, www.dks.osloskolen.no, kan du laste ned et eget evalueringsskjema og si din mening om arrangementene som har vært på skolen deres. Evalueringsskjemaet inneholder følgende punkter som du skal svare på: Litt om deg selv Ditt navn (evt. kallenavn dersom du ikke ønsker at vi bruker navnet når vurderingen publiseres på nett), Trinn, Skole, Tittel på tilbudet, Stedet der tilbudet ble gjennomført (skolen, et teater, museum, annet). Beskriv kort det du har vært med på Beskrivelsen skal være enkel og nøyaktig. Her skal du ikke si noe om hva du selv mener om det du har deltatt på, men beskrive det du opplevde. Fortell hva du mener om det du har vært med på Fortell litt om publikum (hvor mange, hvilken alder, virket de interessert, kjedet de seg) Fortell litt om utøverne, det vil si de som deltok i tilbudet (var de flinke, fikk de god kontakt med publikum, annet) Var det en opplevelse du er glad for å ha vært med på? Hvorfor/ hvorfor ikke? Er dette en opplevelse du vil anbefale for andre? Hvorfor/ hvorfor ikke? Anbefaling! Vi kan tenke oss at terningkastene betyr omtrent slik: 1=veldig dårlig!!/ 2=ganske dårlig/ 3=litt bra, sånn passe/ 4=ganske bra/ 5=veldig bra!/ 6= enormt bra!! Hvilket terningkast vil du gi dette tilbudet? Vil du anbefale tilbudet til andre elever? Bilder Sett gjerne inn eller legg ved bilder, tegninger eller annet, som kan publiseres sammen med vurderingen. 13 20

Hvordan lage et eget prosjekt? Hva er ditt drømmeprosjekt? Er det noe du alltid har hatt lyst til å gjøre? Konkretiser ideen og få den ned på papiret. Bygg opp ideen med en tittel, en undertittel, mål, målgrupper, innhold, fremdriftsplan og se på hva det vil koste å gjennomføre ideen. Tenk på hvem som kunne hjulpet deg og se på hvor mye tid du vil måtte bruke for å få ideen realisert. Hvilke økonomiske og sikkerhetsmessige risikoer er det? Test ideen din på omverden. Er det noe som fenger? Er det andre som allerede gjør det du har lyst til å gjøre? Hvis du vil lage en sommerfestival og det allerede finnes 5 sommerfestivaler i bydelen din, er det kanskje greit å samarbeide med en av de som finnes for å få til din vri i deres allerede etablerte rammer. Når ideen er ferdig utviklet er det bare å begynne å finne ressurser for å kunne sette i gang. Om du vil skaffe finansiering bør du være ute i god tid slik at du rekker at søknadene blir behandlet før du skal gjennomføre prosjektet. Hva kan dere søke støtte til og hvem kan dere søke av? Det finnes støttemuligheter for: Ungdomsprosjekter Ulike produksjoner og prosjekter Utstyr Kurs Reisestøtte og utvekslingsprosjekter Se www.oslolyd.org for oversikt over støtteordninger. I tillegg kan dere få støtte og tjenester fra næringslivet gjennom sponsoravtaler. Hvordan lage en god søknad? Les formålet til støtteordningen Se på tideligere tildelinger Bruk tid på layout Sørg for at det er tydelig hvem som er avsender og hva som er søknadssum Ha en god prosjektbeskrivelse som er realistisk og gjennomførbar Ha et godt budsjett som er realistisk og gjennomførbart 14 20

Hvordan lage budsjett? Et budsjett gir oversikt over hva det vil koste å gjennomføre en produksjon og hvilke penger dere kan få inn for å kunne betale kostnadene. Mulige inntekter: Ulike støtteordninger Sponsoravtaler: annonser, hovedsponsor, billetter, gratis tjenester Billettinntekter Medlemsskap Mulige utgifter: Honorarer, transport og opphold Lokale Lyd og lys Servering Diverse Sikkerhet Sponsoravtaler Henvend deg i god tid før budsjettene er lagt eller pengene er brukt opp. Finn gode argumenter for fordeler bedriften kan ha av samarbeidet. Hvis f.eks. bedriften har kjerneverdier kan det hende at deres arrangement bygger opp under disse. Reis i møter, presentér prosjektet deres og hva dere kan tilby, men ikke vær så opptatt av å presentere dere selv at dere glemmer å høre etter hva det er de har bruk for. Følg opp møtet med kontakter i etterkant og lag gjerne et tilpasset tilbud etter at dere har hørt deres behov. Rapportering Ofte får du først støtten etter du har gjennomført prosjektet og har sendt en rapport og regnskap. Husk å ta vare på kopier av alle søknader slik at du ser hva du søkte om når du skal rapportere. For å gjøre det enklest mulig kan du sette budsjettet opp mot regnskap og rapportere ut i fra søknadstekst. Sørg for å ta vare på alle kvitteringer slik at en revisor kan attestere regnskapet deres om det er nødvendig. Har du fått sponsorstøtte? Husk å ta bilder av arrangementet og send en rapport med hva de var med å støtte, bilde av logoprofilering og program og plakater med logo på. 15 20

Free My Music: Fra ide til ungdomsfestival Free My Music ble holdt for første gang 30.05.2009 i Torshovparken og ble da arrangert av Barne- og ungdomsrådet i bydel Sagene. Arrangementet gikk da under navnet Free Mai Music. Prosjektet ble til på bakgrunn av Ungdomshøringen 2008, hvor BUR samlet bydelens ungdom til å si sin mening om hva de ønsket seg i bydelen og hva de ville at BUR skulle jobbe med. Et av forslagene var Konserter i parkene. Dette bestemte BUR seg for å gjennomføre. Årets konsert ble derfor en oppfølger av fjorårets suksess. Vi startet arbeidet høsten/vinteren 2009. Vi startet med å opprette en forening med vedtekter og arbeidsfordeling, og registrerte Free My Music i Brønnøysundregisteret. Styret i Free My Music består av: Leder, booking, teknisk ansvarlig Nestleder, sekretær, web-ansvarlig Profileringsansvarlig Økonomiansvarlig Forarbeidet Vi fortsatte prosessen med å sende søknader til forskjellige støtteordninger, og utarbeidet en søknad som gjorde at vi fikk innvilget totalt kr 108 000: Sagene Ungdomsråd (kr 35 000), Frogner Ungdomsråd (kr 10 000), Stovner Ungdomsråd (kr 10 000), Ung Media (kr 20 000), Oslo PRESS (kr 8 000). Vi vant også 25 000 kroner på Frifonds Drømmeprosjekt-konkurranse på UKM Oslo. Uten alle disse midlene ville ikke denne konserten vært mulig å gjennomføre, og vi takker alle sponsorer tusen ganger takk! Fra tidligere visste vi at å skaffe et kjent band eller artist er en lang, kostbar og vanskelig prosess, og vi startet derfor tidlig med å kontakte bookingagenter i bransjen. Etter mange ubesvarte e-poster og telefoner klarte vi til slutt å få til en avtale med de populære reggaerapperne Admiral P & Nico D, og den kjente norske blueskongen Vidar Busk. Et av våre mål for hver konsert vi arrangerer er å skaffe én eller flere kjente artister til å spille. En annen viktig del av arrangementet var å søke om tillatelser og leie av parken. Vi fikk tillatelse fra grunneier, bydelsoverlegen, brann- og redningsetaten og politiet til å avholde arrangementet. For å få tak i uetablerte artister til å spille brukte vi facebook, myspace, lokale fritidsklubber, skoler og bekjente. Vi fikk bra respons og måtte si nei til flere. 16 20

Til markedsføring lagde vi en dobbeltsidig flyer, nettside, facebookgruppe og myspace. I tillegg kontaktet vi sosiale nettverk som Aktiv i Oslo og Kingsize. For å gi arrangementet en identitet hadde vi et tema rundt konserten, som var såpebobler. Dette brukte vi i designet på nettsiden, på flyeren og vi kjøpte inn såpebobleutstyr som ble brukt flittig på konserten for å skape trivsel og glede. Vi følte også at sikkerhet kom til å bli viktig og kontaktet derfor et profesjonelt vaktfirma og hadde en vakt på området under konserten. Konserten Klokken ni presis møtte åtte opplagte ungdommer opp i Torshovparken, klare for å jobbe. Frem til halv tolv var det mye som skulle gjøres. Oppgavene ble fordelt og alt gikk etter planen. Vi fikk rigget opp scenen, backstagetelt og grill. Alt utstyr som trengtes ble hentet og vi hengte opp bannere på scenen. Klokken halv tolv kom det første bandet og etter litt forsinkelser og at noen band kom litt sent, ble lydprøvene gjennomført innen konsertstart. Været hadde vi med oss til tider, men var svært skiftende fra sol til regnbyger. Selve konserten gikk veldig bra og folk hygget seg. Det oppstod strømbrudd på et tidspunkt av konserten, men problemet ble ordnet etter en 20 minutters pause. Vi solgte i tillegg mat og drikke og fikk solgt en hel del til fornøyde publikummere. Etter konserten ble alle vi hadde avtalt med, igjen og ryddet opp søppel og rigget ned alt som skulle ned. Da vi forlot parken var det kun fulle søplekasser igjen etter oss og en beige hatt. Oppsummering Alt i alt ble vi veldig fornøyde med arrangementet. Vi lærte en hel masse nytt om det å arrangere konserter og fikk prøvd ut nye ting. Vi fikk opprettet en god nettside som vi kan bruke videre og fikk opprettet god kontakt med flere av byens band og artister. http://www.freemymusic.no/ 17 20

En god arrangør Hva er det beste arrangementet du har vært på? Det er veldig fort gjort å være opptatt av detaljene som hvor mange stoler som skal på plass, og glemme det overordnede. Hva er det som gjør at et arrangement er godt? Hvordan kan vi legge til rette for gode opplevelser? Det er ikke alltid like lett å vite hva som gjør et arrangement godt eller dårlig. Publikum kan ha helt ulik opplevelse av ett og samme arrangement avhengig av hva de trodde de skulle oppleve, hva de spiste til lunsj, og hvem de satt ved siden av. Uavhengig av dette vil samspillet mellom lokale, publikum, arrangør og utøvere påvirke utfallet av opplevelsen i god eller dårlig retning. Som arrangør kan du ikke styre hva publikum har spist til lunsj eller hvem de sitter sammen med, men det er veldig mye annet du kan gjøre. En god arrangør passer på at: Arrangementet promoteres på en måte som gjør at forventningene stemmer med produksjonen som kommer Lokalet er tilpasset utøvernes behov Det tekniske er på plass Tidsskjema holdes Utøverne som kommer har fått god pleie og er fornøyd Publikum får god nok informasjon fra de møter opp til de går ut igjen Rammene rundt konserten bidrar til en god sosial opplevelse for alle Som arrangør har du alltid muligheten til å utvikle deg: Evaluer neste arrangement du er på og plukk opp gode og dårlige triks arrangørene gjorde, for å lære å lage enda bedre arrangement. Se figur side 19. PUBLIKUM LOKALE ARRANGØR UTØVER 18 20

Lære mer? Som elevarrangør er det mange muligheter til å jobbe videre med arrangørfaget. public relations nettverksbygging/ samarbeid produksjon/ teknisk kunnskap booking/ kontraktskunnskap attraktiv arrangør interne strukturer: arbeids og ansvarsfordeling innhold: kvalitet/engasjement god arrangør (skal også være gøy) mediaarbeid nødvendighet: mål og visjoner sponsorarbeid strategi økonomistyring publikumsbygging: medlemspleie/rekruttering rutiner (dokumentert) sikkerhet søknadsprosesser Steder å jobbe videre som arrangør: Delta som arrangør i UKM lokalmønstring, på fylkesmønstring og UKM festivalen i Trondheim Lyst til å delta som arrangør på UKM? Se www.ukm.no/oslo og kontakt UKM Oslo som hjelper deg videre Delta på Arrangørskolen Lyst til å lære mer arrangørfag og få praksis på festivaler og klubber. Se www.musikk.no/oslo/arrangorskolen og kontakt Arrangørskolen som hjelper deg videre Delta på arrangementer og arrangørteam på fritidsklubben der du bor eller hjelp til om kulturskolen, idrettslaget eller korpset ditt skal ha et arrangement. Lag dine egne produksjoner Har du ideer til egne arrangementer kan du; Søk støtte hos www.frifond.no, lokale ungdomsråd eller www.aktivungdom.eu. Få veiledning hos Oslo musikkråd som har kontorplass, lyd- og lysutstyr til ungdom som ønsker å produsere egne arrangement. Anbefalt litteratur: Norsk Rockforbund har laget flere gode håndbøker for arrangører, blant annet Feite forestillinger, Sikkerhetshåndboken og There s Gonna be some Rockin. Disse kan bestilles fra www.norskrockforbund.no 19 20

Den kulturelle skolesekken i Oslo utarbeider et gratis kulturprogram til skolene hvert år arbeider for å sikre høy kvalitet på alle tilbudene arbeider for at skolene blir gode mottakere og brukere av kunst- og kulturtilbud og integrerer tilbudene i sitt læringsarbeid har avsatt midler til skoleutvikling gjennom bruk av kunst og kultur har styringsgruppe ledet av Byrådsavdelingen for kultur og utdanning har sekretariat knyttet til Utdanningsetaten Programmet til Den kulturelle skolesekken skal gi alle elever på grunnskolen og i videregående skole et bredt og åpent tilbud fra det mangfoldige kulturlivet i Oslo inneholde spennende prosjekter i samarbeid med kunst- og kulturinstitusjoner gi elevene opplevelser både på skolen og på kulturinstitusjoner gi elevene tilbud som vektlegger utvikling av fellesskap og tilhørighet til Oslo ved bruk av byens samtidskultur og kulturminner Oslo kommune Utdanningsetaten