Elevbedrift med enkel lydproduksjon

Transkript

1 TITTEL Elevbedrift med enkel lydproduksjon BAKGRUNN Dette undervisningsopplegget er gjort i samarbeid med Stig Rune Holien, Nordland fylkeskommune. Holien har lang praksis og erfaring når det gjelder sceneproduksjoner og tekniske løsninger for bruk av lyd og lys i oppsetninger. Han har gjennom mange år utviklet og gjennomført egne kurs for barn og ungdom innen sceneproduksjon med lyd, lys og kameraproduksjon. I dette undervisningsopplegget for faget produksjon av varer og tjenester kan lærere og elever hente konkrete planer, inspirasjon og nyttige tips til en elevbedrift med lydproduksjon. MÅLSETTING Dette undervisningsopplegget tar utgangspunkt i at elevbedriften skal kunne levere enkle lydtjenester til tre ulike sceneoppsett: Tale: Enkel vokalmikrofon på en scene eller lignende. PROSESSBESKRIVELSE Undervisningsopplegget tar utgangspunkt i et 10-timers opplegg. Dette er kun timer som brukes til opplæringen i bruk av det tekniske utstyret. Det anbefales å ha tilgang til et rom hvor utstyret kan stå over en periode slik at man slipper å gjøre samme jobben med oppkobling hver eneste gang. Eventuelle oppdrag for elevbedriften kommer utenom dette timeantallet. Utstyr: For å gjennomføre dette opplegget trenger man tilgang til et PA anlegg. (PA er forkortelse for Public Address og betyr til henvendelse til publikum. I dette tilfellet betyr det lydanlegg) Et PA anlegg kan være alt fra veldig enkelt og lite i omfang til utrolig omfattende og stort. I dette eksemplet skal vi ta utgangspunkt i et forholdsvis enkelt anlegg som består av disse delene: Miksebord, selve hjernen i anlegget. Her tilkobles alle mikrofoner, effekter og høytalere. Mikseren brukes til å justere lyden fra alle lydkildene og sende det ut til høytalere slik man ønsker. Sang, med gitar eller playback Enkelt oppsett med en eller to sangere og et instrument, eller playback/singback (karaoke) på cd. Lite band: Lydproduksjon for et lite band bestående av sang, gitar, bass og trommer (+ eventuelt keyboard) 1

2 PA høytalere, forsterker lyden slik at publikum kan høre artisten og få en god konsertopplevelse. Monitor høytalere, brukes for at musikerne skal høre seg selv og de andre i bandet slik at de kan spille godt sammen. Foto: Flickr.com Forsterkere, gir kraft til høytalere. Det brukes ofte mange forsterkere i et stort anlegg. Klangmaskin/effekter, brukes for å fargelegge lyden slik at lydbildet blir mer spennende eller stemningsfullt. Se mer om de ulike delene og et enkelt tilkoblingskart for PA anlegg i vedlegget utviklet av Arena for sceneproduksjon. TILKNYTTING TIL KOMPETANSEMÅL Kompetansemål fra læreplanen: Ideutvikling: Foto: Pixabay.com Mikrofoner, brukes for å fange opp lyden fra ulike instrumenter, alt fra sang, trommer, bass gitar etc. Identifisere behovet for varer og tjenester på skolen eller i lokalsamfunnet. Vurdere hvordan behovene kan tilfredsstilles gjennom tjenester eller ved å videreutvikle de som allerede eksisterer Utvikle en forretningsidé og etablere en bedrift Kommentar: De fleste skoler og institusjoner har av og til behov for enkle lydtjenester i mindre skala. For eksempel når det skal avholdes taler, små konserter, fremføringer eller andre presentasjoner hvor det er nødvendig med et lite løft i lyden slik at så 2

3 mange som mulig får med seg det som skjer. Denne tjenesten kan en elevbedrift være med å utvikle og deretter tilby på ulike arenaer. Blant annet: Internt på skolen til ulike arrangementer, eller til andre skoler i nærheten. Som en egen ressurs til andre fag, for eksempel valgfaget sal og scene Til andre mindre arrangementer som avvikles i lokalsamfunnet. Som for eksempel konserter i samfunnshus, kirker, kjøpesentre sportsarrangementer osv. Produksjon: Kommentar: Planlegge, produsere, markedsføre og tilby en vare eller tjeneste til en definert målgruppe Sette opp et enkelt budsjett og et enkelt regnskap for arbeidet Utnytte ressurser i lokalsamfunnet på en hensiktsmessig måte Elevene kan velge å lage en egen bedrift som leier ut tjenester internt og eksternt. Det kan markedsføres gjennom sosiale medier eller andre arenaer der det vil være naturlig å synliggjøre bedriften. Se støttemateriell for nærmere informasjon rundt markedsføring. PLAN FOR GJENNOMFØRING Gjennomgang av utstyr og koblingskart. utstyret som skal brukes til oppkoblingen av PA anlegget. Sørg for å ha klargjort de ulike delene samt kabler som trengs til oppkoblingen. Se eget oppkoblingskart i vedlegget fra Arena for sceneproduksjon. Planlegging og oppkobling av et enkelt PA anlegg. Forutsetningen for hele undervisningsopplegget er at man har tilgang til et lite aktivt PA anlegg med delefilter og forsterkere innebygd i høytalerne. Lag en kanalliste (se vedlegg 3) for miksebordet slik at du vet vor mange kanaler som brukes, hvor mange mikrofoner og monitorer som trengs. I vedlegget ser du eksempel på en slik liste. Her finner du også en tom liste som du kan fylle ut selv. Ta utgangspunkt i et «stage plot» (scenebilde) for å beregne antall mikrofoner etc. Når utstyret og kanallisten er på plass er man klar til å rigge opp. Fordel oppgavene til elevene på forhånd slik at alle vet hva som er deres jobb. Rigg opp stort og tungt utstyr først. Plasser ut høytalere og miksebord slik at det er klart til å strekke kablene. Trekk strøm til alle forsterkere og miksebordet. (Evt også høytalere om det trengs) Koble høytalerkabler fra forsterkere til høytalere. Ta en kjapp gjennomgang og gå over alt av utstyr som trengs. Lag en oversikt over det 3

4 Test lyden i anlegget ved å bruke en cd spiller. Bruk en cd/innspilling som du kjenner hvordan Koble signal fra miksebord til forsterker rack, PA og monitorer. Hvis man har en multikabel tilgjengelig kan denne benyttes. Linjesjekk og lydsjekk Når PA anlegget er koblet opp, slått på og man vet at det er lyd i det, rigger man deretter opp en gitar og to ulike mikrofoner på stativ. En dynamisk og en kondensator mikrofon, samt xlr kabler til disse. (Multikabel er en stor kabel som inneholder mange kabler) Koble kablene i mikrofonene og koble den andre enden av kabelen i miksebordet på kanal 1 og 2 (HUSK å ha volumet på kanalene helt nede. Dette gjelder også mastervolum). Den dynamiske mikrofonen kobles inn på kanal 1 og kondensatormikrofonen inn på kanal 2. Koble multikabelen inn på miksebordet og i andre enden kobler man ut til høytalere. Slå på strøm på miksebord først, deretter forsterkere. Koble opp en lydkilde, eks mikrofon for enkel sjekk av anlegget Sjekk at du har lyd i alle høyttalere og at all lyden kommer ut i rett høyttaler. Dynamiske mikrofoner 4

5 Sjekk at det er lyd i alle monitorer og at de er koblet til rett AUX på miksebordet. - Sjekk at det er lyd i gitar og bassforsterkere og at disse er fri for støy. Kondensator mikrofon Start med kanal 1. Med kanalvolumet helt nede skrus «gain» en del opp. Det er nå viktig å ikke skru gain for mye opp. Hvis det er et VU-meter eller et peak lys så er det viktig å følge med på det. Lag lyd i mikrofon. Hvis det blir utslag i peak lyset må du dra av gain. Dra forsiktig mastervolumet litt opp. Dra nå forsiktig kanalvolumet opp. Nå skal du høre lyd. Juster så gain på kanalen opp eller ned. Det skal ikke bli forvrengning. Nå kan du dra opp kanalvolumet til ønsket volum. Gjør det samme med kanal 2, men vær enda mer forsiktig. Kondensatoren er mye mer følsom for sterke signaler og det blir veldig lett feedback. Sett opp et trommesett, en gitarforsterker og en bassforsterker. Plasser ut mikrofoner på de ulike instrumentene i tillegg til en vokal mikrofon på scenen. Gjennomfør nå en linjesjekk hvor en person er på scenen og den andre står bak miksebordet. Start med trommemikrofonene. Tapp lett på hver enkelt mikrofon mens lydmann bak bordet sjekker at det kommer inn signal. Ikke ha på lyd enda. Lydprøver Nå kan solisten og bandet komme på scenen for å sjekke lyd. Sjekk en og en mikrofon for hvert instrument. Se vedlegg om bruk av Equalizer. Gi gjerne lyd i monitorene samtidig. Vær nøye med å unngå feedback og sjekk at det er litt volum å gå på for hvert instrument. Når hvert instrument er sjekket hver for seg kan du sjekke hele bandet samlet. Prøv å lage en balansert miks der alle instrumenter kommer frem. Bruk gjerne klang på vokal og trommer for å gjøre lydbildet mer spennende. Vær nøye med at musikerne får det de trenger i monitor slik at de kan spille bra sammen. La bandet spille gjennom repertoaret mens dere stiller lyd, og eksperimenterer med ulike uttrykk, effekter og klang. Vær nøye med å unngå feedback. Dette er både irriterende for andre i lokalet og kan være skadelig både for utstyr og hørsel. Når alt utstyr er rigget på plass tester man funksjonen til alt sammen før man i neste sekvens får artisten på scenen. Siste sjekk: - Sjekk at det er lyd i alle mikrofoner og at de er koblet inn på rette kanaler. 5

6 Konsert Gjennomfør en liten tale/konsert for skolen, klassen eller en enkel prøveforestilling med en taler/solist + gitarist eller et lite band. Under talen/konserten er den viktigste oppgaven å følge nøye med på det som skjer på scenen. Man må hele tiden jobbe for å balansere lydbildet og for å trekke frem instrumenter som har solo eller andre viktige funksjoner i musikken. Kanskje prøver en musiker å få din oppmerksomhet for å få justert monitorlyden, eller kanskje en musiker har mistet lyden og trenger din hjelp. Nedrigg Husk å slå av PA anlegget og alt elektronisk utstyr før du drar ut kabler som er tilkoblet! Som under oppriggingen er det viktig å ha en plan for nedriggingen. Hvis man fordeler oppgavene på elevene går det også fortere. Det er viktig å holde orden i utstyret slik at man vet hvor alt er neste gang man skal rigge opp. Slå av alt av elektronisk utstyr, fjern tape fra kabler og utstyr og vær forsiktig med kabler og mikrofoner slik at det ikke blir unødig slitasje eller skade på utstyret. Husk at lydutstyr er dyrt og ofte veldig følsomt, men blir det tatt godt vare på vil det vare i mange år. Nå er elevene i gruppen klare for å gjennomføre et oppdrag med enkel lydproduksjon. 6

7 EVALUERING Dette undervisningsopplegget egner seg særlig godt for elever som har interesse for praktiskorientert arbeid. Opplegget tar utgangspunkt i en liten del teori og mest praktisk arbeid. Teorien som må gjennomgås er her tett knyttet til det praktiske arbeidet og er avhengig av å forstås for at utstyret skal kunne fungere optimalt. Eksempel på høy måloppnåelse kan være at: Eleven samarbeider meget godt både med kunder, medelever og eventuelle eksterne samarbeidspartnere. Eleven kjenner det tekniske utstyret og behandler det slik som det skal behandles. Eleven kommuniserer godt med alle i gruppa, tar initiativ og inkluderer andre i sin tenkning. Eleven utrykker seg klart og tilpasser språket til arbeidssituasjonen. Eleven kan vurdere når og hvor det er nyttig å søke hjelp og tar selvstendig kontakt. Elevene kan også vurderes utfra vilje og evne til å sette seg inn i hvordan arbeidet legges opp på en praktisk og oversiktlig måte. GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Muntlig Muntlig kommunikasjon med bestiller og de andre i teamet i oppkobling og nedkoblingsfasen er helt nødvendig for å gjennomføre opplegget. For at denne fasen skal være gjennomførbar innebærer det at elevene har forståelse av bestillingen, og det som trengs av utstyr i oppkoblingen. Etter oppkoblingen er gjennomført er dialogen mellom scene og lydbord en viktig del av samspillet som skal få produktet til å bli helhetlig. Skriftlig Elevene kan i dette opplegget lage en egen plan for opprigging og for nedrigging. Hvordan skal anlegget kobles opp, i hvilken rekkefølge og så videre. I tillegg skal de lage en egen kanalliste og oversikt over de ulike instrumentenes kobling til mikseren. Regne Elevene må beregne plass med tanke på utstyret som skal kobles. Hvor mye sceneplass skal det rigges på, og hvordan plasseres de ulike delene? De må se sammenhengen mellom lyden som produseres og endringer av innstillinger på det tekniske utstyret. Equalizerinnstillinger påvirker lydutrykket i stor grad og det vil kreves at elevene forstår hvordan lyden påvirkes gjennom de ulike innstillingene/endringene som gjøres. Hva trenges det mer av i lydbildet, og hva må man ha mindre av? Digitale ferdigheter Mye av dagens utstyr beregnet for lydproduksjon er digitalt og er dermed også kapabelt til å håndtere mange funksjoner samtidig. Elevenes kompetanse på å bruke deler av det tekniske utstyret inngår også som en digital ferdighet i dette opplegget. Elevene vil tilegne seg denne kunnskapen gjennom dette opplegget og å sette seg inn i de ulike delene, prøve og feile (under kontroll) med utstyret. 7

8 Dette undervisningsopplegget er utviklet i samarbeid med: Stig Rune Holien Rådgiver Håvard Christensen, Sceneteknisk sjef Arild Johnsen Rådgiver Svein Bjørhusdal, Scenetekniker 8