RIAS 2014 ØKONOMI- OG TIMESTATISTIKK FOR

RIAS 2014 ØKONOMI- OG TIMESTATISTIKK FOR RIF-FIRMAENE 2014 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Juli 2015 RIF Rådgivende Ingeniørers Forening

FORORD Vi har herved gleden av å oversende RIAS-statistikken for 2014. Tallmaterialet er som vanlig innsamlet, anonymisert og bearbeidet i RIF-administrasjonen. RIAS er forkortelsen på Rådgivende Ingeniører AS og er en bransjestatistikk som lages hvert år siden 1983. RIAS-statistikken viser firmaenes regnskapstall og timeforbruk. Hensikten med rapporten er å gi innsyn i bransjens lønnsomhetsutvikling og å gi firmaene mulighet til å sammenligne tall for eget firma med hele bransjen og relevant firmastørrelser. Rapporten omhandler alle de deltagende firmaer totalt og gruppevis. Firmaene er delt inn i 3 grupper. Gruppe 1 omfatter firmaer med 1-10 årsverk, gruppe 2 firmaer med 11-50 årsverk og gruppe 3 firmaer med over 50 årsverk. Deltakelsen i statistikken fordeler seg som følger når vi har trukket firmaer med 1-3 årsverk ut av datagrunnlaget: Antall årsverk Prosentvis Deltakelse Antall Firmaer Prosentvis deltakelse Gruppe 1 ( 4-10) 101 32% 14 29% Gruppe 2 (11-50) 419 52% 20 43% Gruppe 3 (Over 50) 8.414 94% 14 82% Totalt 8.934 88% 48 42% Det er et mål at statistikken blir bransjedekkende og pålitelig. Svarprosenten har økt og er tilfredsstillende, særlig gjelder dette for gruppe 3, dvs. firmaer med over 50 årsverk. Totalt har 48 firmaer med 8.934 årsverk sendt inn statistikk, dette er et bra statistisk grunnlag. Antallet firmaer er økning på 10 firmaer, og antall årsverk har økt med 811 i det statistiske grunnlaget. Statistikken har en fordeling med en forholdsmessig stor overrepresentasjon av større firmaer. Vi prøver kontinuerlig å forbedre statistikken. Utfordringen er å få fram firmaenes riktige honorarinntekter og et riktig timetall som ligger til grunn for disse honorarinntektene. Vi sender ikke spørreskjema til firmaer med 1 3 årsverk (dette utgjør 71 firmaer med 108 årsverk). Vi regner alle tall i statistikken pr. årsverk og vekter gruppene opp mot hverandre basert på årsverk i de ulike grupper. De største firmaene, dvs. gruppe 3, utgjør dermed ca. 94% av det statistiske grunnlaget i undersøkelsen. Gjennomsnitt størrelse på firmaene i de tre gruppene er henholdsvis, 7,2 årsverk i gruppe 1, 20,9 årsverk i gruppe 2 og 601,0 årsverk i gruppe 3. For å øke verdien av RIAS og for å gi firmaene et eget verktøy for benchmarking har vi også i 2014 regnet ut firmaets egne tall, disse finner dere i regnearket firmaets egne tall. Vi har også laget et eget regneark resultater Rias 2014 hvor vi presentere tallene for de ulike gruppene på en enklere måte. Vi håper dette gir en enklere presentasjon av tallene gjør RIAS mer brukervennlig for det enkelte firma. Vi håper rapporten vil være til nytte og inspirasjon i det bedriftsøkonomiske arbeidet og bidra til at enda bedre bransjestrategiske og bedriftsstrategiske beslutninger kan bli truffet. Aritmetisk middel som brukes i denne statistikken er ikke noe godt mål å strekke seg mot. For å øke verdien i tallmaterialet har vi også i år utarbeidet statistikk og nøkkeltall for de 25% beste firmaene (øvre kvartil). Vi takker de deltakende firmaer, og ønsker lykke til med bruken av tallene! Side 2

INNHOLD Side Forord 2 1. Sammendrag med nøkkeltallsutvikling 4 2. Hvordan bruke RIAS-statistikken 7 3. RIAS 2014 i timer og kroner pr. årsverk 8 4. RIAS-statistikkens utviklingen 2005-2014 9 Kommentarer til: - Tidsanvendelsen (timestatistikken) - Resultatutvikling - Timehonorar og omsetningsutvikling - Kostnadsutvikling - Kapitalstrukturen Bilag 5. Bilag Nr. 1 6 (egen Excel fil) - Arbeidstidsfordelingen 2005-2014 i % 1 - Inntekts- og kostnadsutviklingen i 2005-2014 i Kr/NBT 2A - Inntekts- og kostnadsutviklingen i 2005-2014 i % 2B - Kapitalstrukturen 2005-2014 3 - Arbeidstidsfordelingen alle grupper 2013-2014 4 - Inntekter og kostnader 2013-2014 i Kr/NBT 5A - Inntekter og kostnader 2013-2014 i % 5B - Kapitalstrukturen 2013-2014 6 6. Resultater RIAS 2014 (egen Excel fil) - Gjennomsnitt resultat RIAS 2014 for alle grupper - Øvre kvartil resultat RIAS 2014 for alle grupper - Nedre kvartil resultat RIAS 2014 for alle grupper 7. Firmaets egne tall, RIAS 2014 (egen Excel fil) - Firmaets egne tall sammenliknet mot egen gruppe øvre kvartil og gjennomsnittet for gruppen Side 3

1. SAMMENDRAG Resultatutviklingen Av «nøkkeltall utviklingen» på side 5 og 6 ser en at det har vært en negativ resultatutvikling fra 2013 til 2014. Resultatutviklingen med «Driftsresultat» (6,4%), «Resultatgrad» (7,2%) og «Totalrentabilitet» (14,5%) er en nedgang sett i forhold til resultatene som ble oppnådd i 2013. Dette særlig gruppe 1 og 3 som står for nedgangen og skyldes en lavere faktureringsgrad i 2014. Sammenligningen mellom firmastørrelser (side 6) viser nå at gruppe 2, dvs. firmaer med 11-50 årsverk, har det beste driftsresultatet på 11,4%, en økning fra 10,9% i 2013. Gruppe 1, dvs. firmaer med 1-10 årsverk, har et driftsresultat på 11,0%, en nedgang fra 13,5% i 2013. Gruppe 3, dvs. firmaer med over 50 årsverk, har det dårligste driftsresultatet med 6,0%, en nedgang fra 7,2 % i 2013. Inntekts- og kostnadsutviklingen Bilag 2A og 5A viser en nedgang i Honorar inntekter egne ansatte fra 2013 til 2014 på kr -2,2 relatert til Kr./NBT. (NBT er «firmaets tilgjengelige arbeidstimer inklusive lunsj og ferie, men eksklusive overtid). Totalt sett er "Sum driftsinntekter" redusert med kr 10,5, eller 1,4% poeng. Bilag 3 og 6 viser at økningen i timehonorar pr. fakturerbare time er kr 22 til kr 986 fra 2013 til 2014. Dette er en økning på 2,3%. Omsetning pr. årsverk er redusert med kr 3 379,- til kr 1 230 499-, eller 0,3%. Bilag 2A og 5A viser at driftskostnadene er redusert med kr 1,9 eller 0,3% poeng. Sammen med en bedring i netto finans og andre inntekter på kr. 2,5 gir dette en nedgang i resultat før skattekost på kr. 6,0 pr. NBT, eller et resultat før skatt på 6,38 %. Tidsanvendelsen Ser man på tidsanvendelsen (Bilag 1), er det noen endringer i firmaenes tidsanvendelse fra 2013 til 2014. Bruttotimetallet er har økt med 1time. Fakturerbar tid har gått ned fra 65,7% av nominell bruttotid i 2013 til 64,0% i 2014. En liten nedgang i sykefraværet og en markert økning i annen ikke fakturerbar tid gir en faktureringsgrad i 2014 på 68,0%. Tilsvarende tall var 71,1% i 2012 og 70,3% i 2013. Ellers kan vi notere at sykefraværet er gått noe ned i 2014. Sykefraværet er nå på 3,91% i 2014. Sykefraværet var i 2013 på 4,20% og i 2012 på 3,72% av nominell bruttotid. Sykefraværet fordeler seg med 1,80% korttidssykefravær og 2,10% langtidssykefravær (en liten nedgang). Balansen Bilag 3 og 6 viser at andelen egenkapital og avsetninger for forpliktelser (utsatt skatt og andre avsetninger) er redusert noe fra 2013 til 2014. Andelen langsiktig gjeld øker og andelen kortsiktig gjeld reduseres. På aktivasiden er det en liten økning i andelen omløpsmidler og en reduksjon i andel netto pensjonsmidler. Endringene i balansen er små og det er vanskelig å se enkelte klare årsaker til utviklingen. Side 4

NØKKELTALL UTVIKLING 2005-2014 (Bilag 1-3) Nøkkeltall Mål Ressursutnyttelse Faktureringsgrad % 73,9 74,80 75,7 73,8 72,7 71,0 71,7 71,1 70,2 68,0 Effektivitet P/L-faktor 1,38 1,38 1,40 1,39 1,38 1,35 1,35 1,37 1,35 1,33 Lønnsomhet Driftsresultat I % 7,1 8,3 9,0 9,2 8,9 7,2 7,4 7,8 7,4 6,38 Driftsresultat II 7.6 9,1 9,8 9,9 9,4 7,6 7,8 8,3 7,9 6,81 Resultatgrad I % 7,8 8,9 9,9 10,2 9,2 7,6 8,0 8,1 7,8 7,19 Resultatgrad II 8,4 9,8 10,8 11,0 9,7 8,1 8,4 8,7 8,4 7,68 >10% Totalrentabilitet % 14,2 16,3 17,3 19,5 17,7 14,2 14,7 16,4 15,6 14,5 >15% Betalingsevne Arbeidskapitalgrad % 9,4 9,5 8,6 4,8 7,1 12,3 5,6 4,9 5,3 7,3 >15% Balanselikviditet 1,29 1,28 1,25 1,14 1,22 1,44 1,17 1,15 1,16 1,24 >2 Soliditet Egenkapitalgrad 37% 37% 34% 35% 39% 38% 38% 40% 39% 36 >30% Faktureringsgrad : P/L-faktor : (fakturerbar tid) x 100 disponibel tid honorarinntekter egne ansatte kostnader egne ansatte (sum driftsinntekter - sum driftskostnader) x 100 Driftsresultat I og II : I(sum driftsinntekter) og II(sum honorarinntekter) driftsresultat (inkl. netto finansinntekter.) x 100 Resultatgrad I og II : I(sum driftsinntekter) og II(sum honorarinntekter) Total rentabilitet : Arbeidskapitalgrad : Balanselikviditet : Egenkapitalgrad : (driftsresultat inkl. netto finansinntekter) x 100 totalkapital (omløpsmidler - kortsiktig gjeld) x 100 sum honorarinntekter omløpsmidler kortsiktig gjeld egenkapital + (utsatt skatt) totalkapitalen Side 5

NØKKELTALL 2014 (2013) (Bilag 4-6) for gruppene GRUPPE 1 GRUPPE 2 GRUPPE 3 Nøkkeltall 1-10 (Årsverk) 11-50 (Årsverk) > 50 (Årsverk) Totalt Ressursutnyttelse Faktureringsgrad % 78,1 (85,7) 78,8 (79,3) 67,4 (69,5) 68,0 (70,2) Effektivitet P/L-faktor 1,50 (1,50) 1,42 (1,43) 1,32 (1,35) 1,33 (1,35) Lønnsomhet Driftsresultat I % 11,0 (13,5) 11,4 (10,9) 6,0 (7,2) 6,4 (7,4) Driftsresultat II % 11,2 (13,6) 11,7 (11,4) 6,4 (7,7) 6,8 (8,9) Resultatgrad I % 11,8 (13,8) 11,7 (11,2) 6,8 (7,6) 7,1 (7,8) Resultatgrad II % 12,1 (13,9) 11,9 (11,7) 7,3 (8,0) 7,6 (8,4) Totalrentabilitet % 20,0 (28,2) 24,2 (24,3) 13,9 (15,2) 14,5 (15,6) Betalingsevne Arbeidskapitalgrad % 24,8 (6,0) 10,3 (13,5) 6,8 (4,9) 7,3 (5,3) Balanselikviditet 1,82 (1,19) 1,38 (1,44) 1,22 (1,15) 1,24 (1,16) Soliditet Egenkapitalgrad 48,4 (36,6) 37,7 (29,4) 36,0 (39,5) 36,2 (39,1) Side 6

2. HVORDAN BRUKE RIAS-STATISTIKKEN Definisjoner For å kunne sammenlikne eget firmas regnskap og timetall mot statistikken, vær klar over følgende: 1. Kr/NBT, hvor Kr er kroner og Nominell bruttotid er definert som: "Firmaets tilgjengelige arbeidstimer inklusiv lunsj og ferie, men eksklusiv overtid". Nominell bruttotid i eget firma beregnes etter kalenderen for alle ansatte i firmaet. Det gjøres fradrag for lørdag/søndag og offisielle fridager. NBT pr. ansatt er 1949 timer i 2014. Utviklingen er vist i bilag 3 og bilag 6. 2. Honorarinntekter egne ansatte er opparbeidede honorarinntekter egne ansatte. Vi har skilt ut opparbeidede honorarinntekter innleiet hjelp i egen post. 3. Sum driftsinntekter er samlede opparbeidede honorarinntekter egne ansatte og innleid hjelp, viderefakturerte prosjektkostnader og andre driftsinntekter. Vi har splittet opp "Honorarinntekter egne ansatte" og "Sum driftsinntekter" som grunnlag for prosentutregningene i bilag 2B, 5B. 4. "Avskrivning" er firmaets totale avskrivninger. 5. Timehonorar er beregnet etter opparbeidet honorar egne ansatte dividert med fakturerbar tid egne ansatte. I «timehonorar» og i «omsetning pr. medarbeider» vil det kunne ligge noe annen omsetning, f.eks. honorar borerigg, maskintid m.m. Vi mener dette utgjør en liten del av omsetningen, det vil si < 5%. 6. Omsetning pr. årsverk er beregnet etter opparbeidet honorar egne ansatte dividert med antall årsverk egne ansatte i firmaet. 7. Inndeling i grupper etter størrelse. Gjennomsnitt antall årsverk i de tre gruppene er: 7,21 årsverk i gruppe 1, 20,95 årsverk i gruppe 2 og 601 årsverk i gruppe 3. Gjennomsnitt antall årsverk totalt er 186,12. Bruk av RIAS tallene i eget firma Alle rapporter sendes også i 2014 ut elektronisk slik at firmaene kan nyttiggjøre seg tallmaterialet eller bearbeide det videre. Vi la om RIAS rapporteringen fra 2003. Vi prøver å gjøre tallene mer brukervennlige og vi regner ut resultatene for alle firmaene særskilt. Dette medfører at hvert firma også i år får et eget ark hvor firmaets egne tall er regnet ut og resultatene gis også i timer pr. årsverk og i kroner pr. årsverk. På samme ark viser vi også resultatet for øvre kvartil og gjennomsnittsresultatene for firmaet gruppe. Vi sener dere også et eget ark med alle resultatene fra RIAS 2014 gitt på samme måte. Vi har delt dette arket i tre. Et ark for snittresultater alle grupper og totalt, et ark for øvre kvartil og et ark for nedre kvartil. På side 8 i denne rapporten viser vi resultatene av RIAS 2014 i timer pr. årsverk og i kroner pr. årsverk for de ulike gruppene. Vi håper dette kan være til hjelp for dere som sammenlikningsgrunnlag for eget firma. Side 7

3. RIAS-2014 I TIMER OG KRONER PR. ÅRSVERK 1-10 Årsverk 11-50 Årsverk >50 Årsverk Alle Timer Timer Timer Timer pr. årsverk pr. årsverk pr. årsverk pr. årsverk Nominell bruttotid 1 950 1 948 1 949 1 949 Ferie 200 194 187 188 Normal arbeidstid 1 750 1 753 1 760 1 760 Overtid 82 76 73 73 Disponibel tid 1 831 1 829 1 834 1 834 Sykefravær 61 51 78 76 Korttidssykefravær<16 dager 30 31 41 41 Langtidssykefravær>16 dager 31 20 36 35 Annen ikke fakturerbar tid 340 336 520 509 Sum ikke fakturerbar tid 401 387 598 586 Fakturerbar tid 1 430 1 441 1 236 1 248 Kroner Kroner Kroner Kroner pr. Årsverk pr. Årsverk pr. Årsverk pr. Årsverk Honorarinntekter egne ansatte 1 342 480 1 339 960 1 223 700 1 230 490 Honorarinntekter innleid hjelp 276 540 204 140 136 210 140 990 Viderefakturerte Prosjektkostnader 30 430 27 300 81 070 77 980 Andre driftsinntekter 6 400 4 290 13 990 13 450 Sum driftsinntekter 1 655 870 1 575 720 1 454 990 1 462 930 Kostnader egne ansatte 897 950 941 770 926 890 927 260 Kostnader innleid hjelp 273 760 198 250 125 000 130 120 Prosjektkostnader 42 950 25 650 84 730 81 490 Andre driftskostnader 239 170 212 480 201 650 202 580 Tap på fordringer 1 590 1 100 2 180 2 120 Ordinære avskrivninger 17 900 15 470 26 610 25 990 Sum driftskostnader 1 473 350 1 394 750 1 367 080 1 369 580 Driftsresultat 182 510 180 960 87 910 93 350 Netto Finansinntekter/kostn. -4 360 5 520 12 320 11 810 Netto Andre inntekter/kostn. 18 30-1 550-0 130 Sum netto finans/andre 13 970 3 970 12 320 11 940 Resultat før skattekost 196 490 184 930 100 240 105 300 Gjennomsnitt timehonorar 938 929 990 986 Omsetning pr. årsverk 1 342 489 1 339 970 1 223 702 1 230 499 Nominell bruttotid (NBT) pr. årsverk 1 950 1 948 1 949 1 949 Gjennomsnitt årsverk pr. gruppe 7,21 20,95 600,99 186,12 Side 8

4. RIAS-STATISTIKKEN UTVIKLING 2005-2014 Den positive økonomiske utviklingen i RIF-firmaene og bransjen stagnerte i 2013, og har falt markert i 2014. Etter et fall i aktivitet og resultater i 2010 har det vært fremgang frem til 2012. Et driftsresultat i 2014 på 6,38%, 6,81% av honorarinntekter, eller en total rentabilitet på 14,5%, er et middels resultat. Markedet har vært stabilt godt i 2013 og 2014, men dyre lønnsoppgjør, hard priskonkurranse i markedet og en synkende effektivitet i noen av de større firmaene har holdt resultatene nede på et lavere nivå enn toppårene 2007-2009. Ser man resultatene i et historisk perspektiv er tallene middels, men bransjen står økonomisk godt rustet for videre fremgang og vekst. Bransjen klarte i 2014 å øke oppnådde timepriser med 2,4% poeng, som må sies å være tilfredsstillende. Faktureringsgraden og antall fakturerbare timer er redusert med 33 timer, slik at omsetningen pr. årsverk er redusert med 0,3% poeng. Dette innebærer at firmaene i 2014 reduserte sitt driftsresultat med 1,0 % poeng, eller med ca. 13,9%. Ser vi resultatene for de enkelte grupper (størrelse på) RIF Firmaer, ser vi at alle firmagruppene har en nedgang i sitt resultat. De mellomstore firmaene 11-50 årsverk hadde kun en liten nedgang i resultatene. I 2014 hadde RIF 17 firmaer med mer enn 50 ansatte, av disse deltar 14 i RIAS statistikken. Bransjen har de siste 15 år vært inne i en omstruktureringsprosess som nå nærmer seg gjennomført i det norske markedet. Dette har gitt oss firmaer som bør ha muskler til å påvirke markedet i større grad enn tidligere. Vi ser dessverre i for liten grad at disse i praksis klarer å utnytte det potensial som størrelse og tverrfaglighet i markedet gir. Ser vi på de enkelte grupper er sitasjonen for de små og mellomstore firmaene i gruppe 1 og 2 stabilt god. Resultatene i 2014 er fremdeles gode selv om de økonomiske resultatene har gått ned i 2014. Disse firmaene klarer i dagens marked å opprettholde en rimelig høy fakturering og man har lave administrative påslag. Firmaene er ikke i like stor grad som de store firmaene avhengig av høyere timepriser for å få et godt økonomisk resultat. Generelt kan man si at RIF firmaene (særlig firmaene i gruppe 3) historisk lever på marginene. Små endringer i årstimetallet, timepriser og faktureringsgrad på grunn av markedsforhold, får ofte stor betydning for utviklingen i de økonomiske resultatene. Økning i inntekter har historisk sett ofte blitt spist opp av lønnskrav. Utviklingen fra 2005-2014 er vist på side 14 (konsumpris indeksert KPI) og i bilag 2A og 2B. Denne viser at økning i kostnadene for arbeidskraft har vært noe høyere enn økning i omsetning pr. årsverk, men et tilfredsstillende marked har medført at de økonomiske resultatene fremdeles i snitt er akseptable. Ser vi på den produktivitetsvekst som vi antar at bransjen har hatt i perioden, har denne ikke medført resultatforbedring i firmaene. Til dels lav faktureringsgrad som følge av tidkrevende konkurranse og dårligere utnytting av firmaenes kapasitet har gitt dårligere resultater. Produktivitetsveksten har i større grad gått til å opprettholde et lønnsnivå som er konkurransedyktig i markedet og til oppdragsgiver i form av for lave honorarer. Hovedutfordringen for bransjen ser ut til å være mer effektiv utnytting av firmaene ressurser for å få opp omsetningen og for å kunne opprettholde inntjening/ lønnsevnen hos firmaene i et marked som i 2014 var bra og som ser ut til å fortsette å være bra i 2015. Side 9

prosent A. Tidsanvendelsen (Bilag 1) Utvikling faktureringsgrad 76 74 72 70 68 66 64 Faktureringsgraden er regnet som fakturerbar tid i prosent av disponibel tid. Fra 2005 til 2007 økte faktureringsgraden til 75,7%, men har falt tilbake og er i 2014 68,0%. Faktureringsgraden har i 2014 blitt redusert for alle grupper, særlig gjelder dette for de minste og de største firmaene. Totalt ble faktureringsgraden redusert med 2,2% prosentpoeng fra 2013 til 2014. Dette er en bekymringsfull utvikling som vi antar skyldes et noe dårligere marked og en tøffere konkurranse. Utvikling overtid 10 5 0 Overtid representerer fleksibiliteten i kapasitetsutnyttelsen i våre firmaer. Den kan også leses som en feberkurve, og sammen med fakturerbar tid gir den et godt bilde av bransjens aktivitetsnivå. Overtiden var i 2014 den nest laveste på 10 år. Overtiden er i 2014 3,77 % av NBT (Nominelle bruttotimer =1948 timer). Dette er en nedgang fra rekordåret 2006 hvor vi hadde den høyeste overtidsbruken i statistikkens historie. Overtid utgjør i 2014 i snitt 73 timer pr. årsverk. Tallet var i 2013 71 timer. Side 10

prosent prosent Utvikling ikke fakturerbar tid 31 30 29 28 27 26 25 24 23 22 21 20 Sum ikke-fakturerbar tid er på vei opp. Andelen ikke-fakturerbar tid har økt fra 27,80% til 30,08% fra 2013 til 2014, og har vært økende fra 2007. Tradisjonelt har man i bransjen sagt at ikke fakturerbar tid ikke må komme til fortrengsel for fakturerbar tid uten at dette kan kompenseres i øket honorar pr. fakturerbare time. Den utvikling vi har sett de senere år er at dårligere økonomiske resultater hos firmaene nettopp skyldes en økning i ikke fakturerbar tid. I perioden 2007-2014 økte ikke fakturerbar tid med 29% og resultatene har i samme periode falt med 29%. Ikke- fakturerbar tid består av sykefravær og annen ikke fakturerbar tid. I årene 2005 2007 ble denne redusert. I 2007 utgjorde ikke-fakturerbar tid 452 timer pr. årsverk. I 2014 var dette tallet 586 timer. Sykefraværet er stabilt og er i 2014 på 3,91% eller 76 timer pr. årsverk. Dette tallet er etter norske forhold meget lavt, og et godt bidrag til de gode økonomiske resultatene i bransjen. Utvikling ferietid 10 9,8 9,6 9,4 9,2 9 8,8 8,6 8,4 8,2 8 7,8 Ferietid er i hovedsak lovregulert, men fra 2005 til 2014 har vi fått en liten økning i ferietid som følge av introduksjonen av fire nye feriedager som er forhandlet frem individuelt i den enkelte bedrift. Dette er årsaken til at ferie fra 2005 øker. Ferietiden utgjør i 2014 9,65 % av nominell bruttotid, eller 188 timer pr årsverk. Dette er noe lavere enn i 2013. Side 11

prosent Utvikling sykefravær 4,5 4,3 4,1 3,9 3,7 3,5 3,3 3,1 2,9 2,7 2,5 2,3 Sykefraværet har holdt seg på et lavt nivå i hele RIAS statistikkens tid. Sykefraværet har vært stabilt lavt de siste 10 år, men har vært noe økende fra 2005. Det lave sykefraværet i bransjen er et vesentlig bidrag til firmaenes økonomiske overskudd. Sykefraværet er i 2014 på 3,91%, eller 76 timer pr. årsverk. Korttidssykefraværet er på 2,10% eller 41 timer pr. årsverk. Langtidssykefraværet er i 2014 på 1,80%, eller 35 timer pr. årsverk. Side 12

i % av omsetning B. Resultater (Bilag 2A og B) Driftsresultat (før finans) 10 9,5 9 8,5 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 Driftsresultatet er i 2014 på 6,38%, det dårligste driftsresultat på 10 år. I 2013 var driftsresultatet på 7,41% (bilag 2B). Det dårlige resultatet skyldes først og fremst færre fakturerbare timer. Aktiviteten i firmaenes marked har vært tilfredsstillende, men antall fakturerbare timer har falt markert i 2014. Det er særlig noen av de største firmaene som sliter. Medvirkende til det dårlige resultatet er også engangskostnader og overgang til nye rapportsystemer i 2014. Resultat før skattekost 11 10,5 10 9,5 9 8,5 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 I 2014 er resultat før skattekort på 7,19%. Tilsvarende tall for 2013 var 7,89%. Side 13

kroner kroner Timehonorarutviklingen Grafen under viser utviklingen i timehonorarene fra 2005 til 2014. For sammenlikningens skyld har vi ved hjelp av konsumprisindeksen KPI indeksert opp timehonorarene i de forskjellige år til 2014-nivå, og satt disse tallene inn i grafen. Timehonoraret har i perioden øket med 215 kr., eller 27,9%. 990 940 890 840 790 740 690 640 RIAS KPI RIAS-tall 648 681 723 766 814 840 878 927 963 986 RIAS-tall 771 792 835 852 887 893 922 966 982 986 KPI 2014 Utvikling i omsetning pr. ansatt Som i forrige graf har vi også her satt inn en kurve som viser utvikling i omsetning pr. ansatt indeksert opp til 2014 -nivå. Omsetning pr. ansatt har fra 2005-2014 øket med kr 179.817 eller 17,1 %. 1240000 1200000 1160000 1120000 1080000 1040000 1000000 960000 920000 880000 RIAS KPI RIAS-tall 883371 950479 1020873 1063093 1096042 1094508 1153975 1198329 1233878 1230499 RIAS-tall 1050682 1105527 1178352 1182270 1193700 1163340 1211497 1248487 1258703 1230499 KPI 2014 Side 14

kr/nbt kr/nbt Grafen under viser utviklingen i samlede honorarinntekter, uttrykt i Kr/NBT og indeksert til 2014- nivå. Samlede honorarinntekter har økt med 18,1% i perioden 2005-2014, dvs. noe høyere enn økningen i omsetning pr. ansatt. 725 Utvikling i samlede honorarinntekter 700 675 650 625 600 575 550 525 500 RIAS KPI Kostnadsutvikling Andelen kostnader arbeidskraft i % av totale driftskostnader har økt fra 2005 2014, og utgjør i 2014 ca. 77,2%. Dette er vist i bilag 2a og 2B. Fra 2005 til 2014 har kostnader arbeidskraft øket 23,1%. Tilsvarende har samlede honorarinntekter økt med 18,1%, omsetning egne ansatte har økt med 17,1%, timehonorar egne ansatte har økt med 27,9% og snittlønn pr. ansatt har økt med 22,2%. 550 Utvikling i kostnader for arbeidskraft (inkl. innleiet hjelp) 530 510 490 470 450 430 410 390 370 RIAS KPI Kostnader for arbeidskraft i % av totale driftskostnader 74,0% 73,9% 74,0% 76,2% 77,5% 77,3% 78,1% 76,4% 76,7% 77,2% Side 15

i % av aktiva C. Kapitalstrukturen (Bilag 3) Anleggsmidler, kortsiktig og langsiktig gjeld 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 AM KG LG Som vist i bilag 3 og i ovenstående graf ser vi at fra 2013 til 2014 er kortsiktig gjeld som andel av totalkapitalen redusert. Andelen langsiktig gjeld har økt og andel egenkapital er noe reduser. På aktiva siden er andelen netto pensjonsmidler kraftig redusert og andelen omløpsmidler og anleggsmidler har økt. Vi tror dette skyldes omlegging av pensjonsavtaler og overgang til innskuddsbaserte ordninger. Videre har andel Egenkapital vært stabil i perioden 2005 2014. I og med at firmaene i 10 års perioden 2005 2014 har hatt en god inntjening, tror vi dette er uttrykk for at firmaene totalt sett ikke tar ut mer av virksomheten enn man skal og bør. Økningen i bonusutbetalinger, økt utbytte og ulike lønnsgoder som man så frem til 2008 ble moderert fra 2009, og er nok et uttrykk for noe mer moderasjon i bransjen. Den tilsynelatende økning i langsiktig gjeld har vi ingen god forklaring på. Forholdet mellom andel Omløpsmidler og Anleggsmidler har vært relativt stabil fra 2005 til 2014. I 2011 ble andelen omløpsmidler redusert, noe som skyldes et dårlig marked og svakere inntjening i 2010. En høy andel omløpsmidler må sees i sammenheng med en god økonomi og god likviditet i firmaene. De store investeringer i egne bygg, maskiner og utstyr (IKT) og overdekning i egne pensjonsordninger har i lengre tid vært i endring og har nå i stor grad satt seg. Firmaene prioriterer drift og utvikling i firmaet fremfor investeringer i egne bygninger og langsiktige forpliktende pensjonsordninger. Side 16