Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Oslo, 21. april 2009 1. Innledning For å nå regjeringas eget 15-prosentmål om økologisk produksjon og forbruk innen 2015 må det til et betydelig taktskifte i omlegginga til økologisk produksjon og videre i den økologiske verdikjeden inkludert videreforedling, distribusjon, utdanning av forbrukeren og i detaljhandelen. Selv om relativt mye areal ble lagt i karens i 2008 er omleggingstakten til økologisk drift lav. I tillegg til det relativt høye frafallet av økobønder viser det at dagens tiltak ikke har fungert tilstrekkelig motiverende for omlegging. I flere år har vi hatt god hjelp av god vekst i økomarkedet. Mange opplever imidlertid usikre økonomiske tider som slår ut på økovarer med høyere utsalgspris. Ut fra disse forholdene bør både produksjonen økes og tiltak for å øke omsetningen av økologiske varer må videreføres. Bindende 15-prosentmål Oikos oppfatter 15-prosentmålet som bindende for regjeringa og landbruket og dette må ligge til grunn for årets jordbruksforhandlinger. LMD la fram ei god handlingsplan i januar i år Økonomisk, agronomi økologisk! som det nå gjenstår å følge opp. Partene kan gjennom noen strategigiske grep bidra til at vi tar gode skritt for å nærme oss målet. Oikos er enig i at økolandbruket skal være en spydspiss for å gjøre hele norsk landbruk mer miljøvennlig som LMDs handlingsplan understreker. Økte tilskudd og økt kompetanse Økte økonomiske tilskudd over jordbruksavtalen til økologisk produksjon i tillegg til økt kompetanse i hele verdikjeden er avgjørende for å nå 15-prosentmålet og for å realisere økologisk landbruks store potensial for økt bærekraft i matproduksjonen. Økologisk landbruks mange fordeler Økologisk landbruk har dokumenterte positive effekter når det gjelder forurensning, erosjon, klima, energi- og ressursforbruk, jordfruktbarhet, biologisk mangfold og helse i vid forstand. I tillegg har det en viktig overføringsverdi til det konvensjonelle landbruket. Forutsigbarhet Ingen støtteordninger til økologisk landbruk (direktetilskudd eller BU-midler) kan bli dårligere enn i dag. Forutsigbarhet og stabil økonomi for eksisterende økobønder og for bønder som vurderer omlegging til økologisk drift er avgjørende for å øke antall økologiske produsenter. Konsultér økomiljøet Økomiljøet som sitter på kompetansen om økologisk landbruk må konsulteres ved behov når disse tilskuddene forhandles slik at en unngår avgjørelser som får negative effekter for utviklinga av økolandbruket generelt eller visse økologiske produksjoner. Oikos stiller seg bak innspillsbrev til årets jordbruksforhandlinger av 23. februar 2009 fra Møtearenaen for økologisk produksjon og forbruk der også Bondelaget og Småbrukarlaget er medlemmer. Mange av våre forslag er derfor utdyping av forslag fra Møtearenaen. I tillegg kommer vi med noen nye innspill ut fra tilbakemeldinger vi får fra våre produsentmedlemmer. Side 1 av 6
2. Direktetilskudd til økologisk produksjon I forbindelse med jordbruksforhandlingene 2009 mener Oikos at følgende føringer må legges til grunn for økologisk landbruk: Husdyr 1. Økt husdyrtilskudd. Det må gis et høyere økologisk husdyrtilskudd til drøvtyggerne (melkekyr, kjøttfe, sau, amme- og melkegeit). Dette vil stimulere til (høyere) økologisk kjøtt- og melkeproduksjon fra bruk med økologisk fôrproduksjon, men hvor husdyrholdet ikke er lagt om. Høyere husdyrtilskudd vil dessuten stimulere til mer husdyr på gårder med ren økologisk planteproduksjon (korn, grønnsaker etc, dermed mer grasdyrking og dermed bedre vekstskifter). I husdyrfattige områder bør kjøttproduksjon på økologisk ammeku stimuleres for å få bedre vekstskifter med eng og mer husdyrgjødsel inn. 2. Omstillingspakke for husdyr. Det må gis tilskudd i omleggingsperioden til økologisk husdyrhold, for å ytterligere stimulere til at økologiske bruk med fôrproduksjon også legger om husdyrholdet sitt, og for å stimulere til husdyr på økobruk med ren planteproduksjon, og i husdyrfattige områder. Omstillingspakken bør ha fire elementer: 1) Økologisk betaling i karensperioden. 2) Økte BUmidler til ombygging av driftsbygninger for at de skal tilfredsstille kravene i det økologiske regelverket. 3) Husdyrtilskuddet økes vesentlig. 4) Distriktsprofilen for husdyrtilskuddene bør styrkes. 3. Økt beitebruk. Økologiske dyr på beite bør motta ekstra tilskudd med tanke på det positive bidraget til kulturlandskapet og effektiv grovfôrproduksjon. Innmarksbeite får ikke omleggingstilskudd per i dag, og bør stimuleres ved å gi omleggingstilskudd og ved endring av normfaktoren fra 0,6 til 0,8. Innmarksbeiter er spesielt viktig på Vestlandet som har lite økologisk areal. Økt husdyrtilskudd til økologiske drøvtyggere vil dessuten generelt stimulere til mer beitebruk. 4. Økt tilskudd til amme- og melkegeit. Økologisk ammegeit og melkegeit må gis tilskudd på likt nivå med økologisk sauehold siden dette er svært like produksjoner. Geita er en tradisjonell og god landskapspleier og kulturbærer. Økologiske produkter fra geit vil dessuten gi forbrukerne et større og ønsket varespekter å velge i. 5. Økologisk verpehøns. Det bør vurderes husdyrtilskudd til økologisk verpehøns, fordi det knyttes store utfordringer til økologisk fjørfehold, jf. kravet om utegange, besetningstetthet m.m. 6. Nyetablering av økologisk melkeproduksjon. For å øke økomelkproduksjonen og for å få mer allsidig produksjon og husdyrgjødsel til husdyrfattige områder med nåværende husdyrløs (økologisk) kornproduksjon, f.eks. på Østlandets flatbygder, bør det åpnes for en viss nyetablering av økologisk melkeproduksjon og øremerke melkekvoter til disse områdene. Planteproduksjon 7. Nyetableringstilskudd til økologisk frukt, bær og urter. Det må innføres et nyetableringstilskudd til produksjon av de flerårige økologiske vekstene frukt, bær og urter på 50 % av investeringskostnaden. Tilskuddet bør gjelde for omlegging fra konvensjonell drift og ved fornying av økologisk plantemateriale, jf. innspill til jordbruksforhandlingene 2008. 8. Økologisk potet. Økologisk potetdyrking er forholdsvis risikabelt pga. lav resistens mot tørråte. Arealtilskuddet må økes slik at det utgjør ca 2/3 av tilskuddet til frukt og grønt. 9. Økologisk veksthuskulturer. Per i dag er det ikke tilskudd til økologisk veksthuskulturer på linje med frilandskulturer. De agronomiske og økonomiske utfordringene er store ved økologisk veksthusproduksjon, i tillegg til at det er ønske og behov for å øke norsk økologisk produksjon av tomat, agurk og salat m.m. Tilskuddet bør gjelde for veksthusproduksjon i kaldhus, og til en viss sesongforlengelse, men ikke til helårsproduksjon pga. energiforbruket. Side 2 av 6
10. Grøftetilskudd. Kravet til god jordkultur er særlig stort innen økologisk jordbruk hvor en ikke kan tilføre lettløselig mineralgjødsel som i konvensjonelt jordbruk. Gjeninnføring av grøftetilskudd i økologisk landbruk vil bidra til bedre forhold for de biologiske prosessene i jorda og økte avlinger. God grøfting vil dessuten tjene som et klimatiltak fordi det reduserer risikoen for tap av lystgass fra jord til atmosfære. Dersom dette ikke kommer som en ny generell ordning er det viktig at dette blir etablert for økologisk drift 11. Stimulere bedre vekstskifter. Det bør innføres en modell for å stimulere til bedre vekstskifter der det nå drives husdyrløs økologisk kornproduksjon. Målet er større produksjon av økokorn gjennom bedre agronomi (mindre ugras, bedre næringskretsløp, bedre jordstruktur m.m.) Dette kan f.eks. gjøres gjennom en poengskala hvor en må score et visst antall poeng for å berettiges til økotilskuddet ut fra en mer detaljert drifts- og vekstskifteplan, ugrassituasjonen, jordarbeiding og næringsbalanse. 12. Grønngjødslingstilskuddet. I veiledningsheftet for produksjonstilskudd står det følgende om grønngjødsel, kap. 4.8.4.: Inntil 50 pst av foretakets økologisk drevne arealer i vekstgruppene korn, potet, grønnsaker, frukt og bær kan nyttes til grønngjødsling og samtidig være berettiget arealtilskudd. Foretak som finner det hensiktsmessig å bruke mer enn 50 pst av økologisk drevet areal i vekstgruppen korn, potet, grønnsaker, frukt og bær til grønngjødsling kan søke Fylkesmannen om dispensasjon fra denne bestemmelsen, men det kan ikke gis arealtilskudd for grønngjødsling oftere enn hvert 3. år for samme areal. I noen områder f.eks. hvor det er stiv leirjord, kan det være hensiktsmessig å ha to påfølgende år med grønngjødsling under omlegging og ved senere økologisk drift. Oikos foreslår derfor følgende presisering i betingelsene for produksjonstilskudd til grønngjødsling: men det kan ikke gis arealtilskudd for grønngjødsling oftere enn for to av seks år for samme areal i et seksårig vekstskifte. (Dermed blir ikke grønngjødslingstilskuddet totalt sett gitt oftere enn i dag nemlig 2 av 6 år mot 1 av 3 år. Oikos anser dette som en teknisk endring uten økonomiske konsekvenser. 13. Større andel av økoproduktene omsatt som økologiske. Det er naturlig og ønskelig at mange nisjeprodukter også kan markedsføres som økologiske produkter, jf regjerings mål om 20 % spesialitetsprodukter i 2020 og 15 % økologisk i 2015. I dag er situasjonen for noen økologiske produkter at det ikke er økonomisk lønnsomt å omsette disse som økologiske, jf. situasjonen for økologisk sertifisert villsau hvor pristillegget blir mindre dersom sauen klassifiseres som økologisk enn som villsau (kjøttmottaker gir kun ett pristillegg). Det bør vurderes virkemiddelbruk som muliggjør at en større andel av de økologisk produserte varene blir omsatt som økologiske. 3. Utviklingstiltak 41,0 mill. kroner ble bevilget for utviklingstiltak for 2009. Dette er langt under hva Oikos anser som nødvendig for å nå målet om 15 % økologisk produksjon og forbruk. Oikos mener følgende bør legges til grunn når ramme for 2010 blir forhandlet: 1. Rom for nye utviklingstiltak. Økologisk landbruk er kompetansekrevende og det kreves høg kompetanse både hos bonden og i rådgivningstjenesten. Økt kompetanse kreves også videre i verdikjeden hos videreforedlere m.m. Det er Oikos sin bestemte mening at avsetningene til utviklingstiltak må gi rom utlysning av midler til nye prosjekter i 2010. 2. Økoløft i kommuner må forlenges utover den opprinnelige to-årsperioden. Tilsvarende økonomiske ramme må øremerkes for 2010 som for 2009. 3. Samarbeidsløsninger mellom husdyr- og planteprodusenter om utveksling av gjødsel og fôr må gis støtte. Dette vil være avgjørende for økt produksjon av økologiske planteprodukter (korn, grønnsaker m.m.) Side 3 av 6
4. Oppfølging av kornkampanjen. Kampanjen for økologisk kornproduksjon må gis midler til forberedende tiltak i 2010 før tilskuddsberettiget produksjon starter i 2011 og 2012. Husdyrproduksjon 5. Investeringstilskudd til driftsbygninger. Regelverket for økologisk husdyrhold (f.eks. arealkrav, lufting av melkekyr og okser, utegange for fjørfe og svin) medfører betydelige økte kostnader når pålagte krav om nybygg og ombygging av driftsbygninger skal gjennomføres. Det må gis klare føringer at økologiske husdyrbruk skal prioriteres ved tildeling av BU-midler. 6. Melkekvoter. Staten viderefører salg av økologisk melkekvote til eksisterende og nye økobønder, og kvoterammen for økologisk melk utvides fortløpende for å dekke behovet i markedet, og til husdyrfattige områder. Annet 7. Markedstiltakene må videreføres på minst like høgt nivå som i dag til tross for den positive markedsutviklinga. Langsiktige tiltak som utdanning av forbrukeren om økologisk mat og landbruk og stimuleringstiltak i dagligvarehandelen er trass finanskrise like viktig. Midlene til KSL Matmerk for generisk markedsføring bør dobles i forhold til 2009 og andre organisasjoner i økomiljøet bør tildeles deler av disse midlene. 8. Det offentlige som økologisk forbruker. Det offentlige (staten, fylke, kommune) bør være en offensiv aktør når det gjelder å benytte økologiske matvarer i kantiner, helseinstitusjoner, barnehager, skoler etc. 9. Næringsutvikling og videreforedling innen økologisk matproduksjon. Det er stort behov for et mye større spekter av videreforedlete økologiske produkter til forbrukeren. Det er potensial for at en stor del av dette kan produsere i Norge i stedet for import som i dag. Denne næringsutviklinga trenger å støttes opp. 10. Oppfølging av økologiske bønder. For å unngå frafall av økologiske bønder som ikke mestrer de agronmiske utfordringene ved den nye driftsformen godt nok, bør økologiske bønder under og etter omlegging få god faglig oppfølging. Dette kan skje gjennom forsøksringene, økobønder eller andre. Fadderordninger / økoambassadører er forslag til tiltak i tillegg til forsøksringenes opplegg med GFR, OGFR og dyrkingsgrupper. 11. Premieringsordningen for økologisk kjøtt. Til denne ordningen må det avsettes midler slik at dagens satser kan videreføres. 12. Forskning og utvikling. De sterke føringene om prioriteringer for forskning innen økologisk produksjon og omsetning opprettholdes. Særlig viktig er 1) å finne de mest miljøvennlige produksjonssystemene i økologisk drift, og dokumentere disse, og 2) løse agronomiske problemstillinger. Side 4 av 6
4. Oikos krav for økologisk landbruk til avtalepartene for 2010 Tilskuddstype Produksjon Tilskudd 2009, kr per daa/dyr per år 1 Tilskudd 2010, kr per daa/dyr per år Arealtilskudd Grønnsaker, frukt og bær 1000 Ingen endring Arealtilskudd Poteter 2/3 av gr.saker/frukt 500 700 Areatilskudd Korn til modning og krossing 300 Ingen endring Arealtilskudd Grønngjødsling 500 Ingen endring Arealtilskudd Innmarksbeite 2 75 Ingen endring 2 Omleggingstilskudd Innmarksbeite NY - 150 Arealtilskudd Annet areal som blir dyrket økologisk 75 Ingen endring Husdyrtilskudd Melkeku 1550 / 1802 1900 / 2400 Husdyrtilskudd Ammeku 995 / 1370 1200 / 1800 Husdyrtilskudd Andre storfe 300 / 435 350 / 600 Husdyrtilskudd Sau over 1 år inkl. utegangar 220 / 280 260 / 370 Husdyrtilskudd Melkegeit, ammegeit som for sau 70 / 90 260 / 370 Husdyrtilskudd Avlsgris 300 / 200 Ingen endring Husdyrtilskudd Slaktegris 200 / 200 Ingen endring Husdyrtilskudd Verpehøns 0 / 0 Ingen endring BU-midler: Nyetableringstilskudd Frukt, bær og urter - 50 % 1 For husdyrtilskudd gjelder tilskuddene for henholdsvis AK-sone 1-4 og AK-sone 5-7. 2 AK-tilskudd til innmarksbeite blir normert med en faktor på 0,6. Oikos foreslår økning av normfaktoren til 0,8. Side 5 av 6
5. Samlet avsetning innen økologisk produksjon og forbruk Oikos mener at den totale ramme for utviklingsmidler til økologisk produksjon og forbruk må økes markant og være på følgende nivå, jf. forslaget fra Møtearenaen: Tiltaksområde Spesielle hensyn Avsetning for 2009 Direktetilskudd Oppfølging av regionale handlingsplaner og avsetning til foregangsfylker Utviklingstiltak Annet Samlet avsetning - Distrikts- og kvalitetstilskudd for økologiske veksthusprodukter - Økt tilskudd for økologisk potetareal - Innføre et nyetableringstilskudd for flerårige vekster - Ta høyde for forventet arealøkning og økt antall økologiske husdyr - Økt tilskudd til dyr på beite - Tilskudd til grøfting Utgangspunkt: videreføre 7,0 mill kroner til alle fylker + 5,0 mill kroner til foregangsfylker - Forlenge prosjektperioden for Økoløft i kommuner - Prioritere veiledningsprosjekter overfor primærproduksjon ytterligere - Styrke veiledningstjenesten overfor storhusholdninger - Gjennomføre tiltak i forbindelse med kampanjen for økt økologisk kornproduksjon også i 2010 - Avsetning som gir rom for utlysning av midler til nye prosjekter i 2010 - Tilstrekkelig avsetning til Premieringsordning for økologisk kjøtt - Tiltak for jevne og forutsigbare kraftfôrpriser - Øremerking av midler til KSL Matmerk for generisk markedsføring av økologisk mat - Fortløpende vurdering av kvoterammer for økologisk melk Forslag til avsetning for 2010 113,2 mill. kr 165,0 mill. kr 34,0 mill. kr (avsatt 41,0 mill. kroner, hvorav 7,0 mill. kroner er bevilget fylkene) 3,0 mill. kr 2,0 mill. kr 12,0 mill. kr 70,0 mill. kr 4,5 mill. kr 5,0 mill. kr 4,0 mill. kr 260,5 mill kr I tillegg til disse midlene foreslås det at 45,0 mill. kroner av BU-midlene øremerkes økologisk landbruk. Side 6 av 6