Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg



Like dokumenter
Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl

Jordbruksfrø Foto: Cathrine Dokken

Frøblandinger Pr SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK).

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Jordbruksfrø Moelv Tlf et selskap i Norgesfôrkjeden BONDENS TRYGGE VALG

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer

Beitekurs - suppleringsplansjer

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Gras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for.

GRASARTER FOR INDRE OG YTRE LYNGEN

Rapport prosjekt «høy til hest»

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Vekstnytt Økologisk temanummer 1/ /3-09

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS

PÅ GÅRDEN. Suksess - historie. Tid for såfrø. Innovasjon og investering i svineholdet gir resultater. Frøblandinger til alle formål.

Rettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel

Økologisk grovfôrproduksjon

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

JORDBRUKSFRØ TIL ALLE FORMÅL!

til grasmark i Nordland

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite

Jorddekkende vekster for bedre jordstruktur. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Sortsutvikling i engbelgvekster

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Avlingsutvikling etter engalder

Jordbruksfrø Foto: Cathrine Dokken.

Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser

Fornying av eng. Møter på Helgeland vinteren Olav Aspli fagsjef FKA

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset

Såfrø du kan stole på

Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter.

ØKT MATPRODUKSJON HVA KAN ARKTISK LANDBRUK LÆRE AV ISLAND

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad

JORDKARBON-prosjektet Fangvekster. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når

i Nordland Gjenlegg av timoteieng : STATENS FORSØKSGARD VÅGØNES Av amanuensis Edc,)ard Vølberg Særtrykk nr. 32, 7971

Mer om økologisk korn

Avlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Økologisk frøavl av engsvingel

Fangvekster og Conservation Agriculture. Maren Holthe og Else Villadsen. Norsk Landbruksrådgiving Øst

Årsmelding 2015 (Perioden fra årsmøtet til årsmøtet )

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad

Grovfôrmøter Helgeland. Mars Olav Aspli. Fagsjef FKA

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken

Høstetid høsteintensitet I grasproduksjonen

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars Nøkler til økologisk suksess!

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr

Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver

Beiteplantar. Timotei (Phleum pratense) Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge. Vår mest sådde grasart

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Erfaringar frå økologisk dyrking. Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier

Vi startar denne veka ein miniserie der vi vil presentera dei viktigaste grasartane våre. Først ute er raigras. PLANTEVERNKURS

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Anders Mona. 26. oktober 2010

OBS! linking med passordinngang

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøavl

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest

Godt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Beiteressurser på innmark og i utmark

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Beitebruk på Romerike. Jon Herman Wold-Hansen

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk

Klimaendringer og landbruk i nord. Sigridur Dalmannsdottir

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr

Miljøtilskudd for beiteskade av gjess: Vesterålen og Nord- Trøndelag

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Frøavl

Transkript:

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016

Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka eng Krever dyktige bønder og riktig bruk av plantevern Dagens frøproduksjon i Norge: Totalt 35 45 000 da i høsteareal + gjenleggsareal Strand Unikorn 8-10.000 daa

Salgsåret og frøsesongen 2015 Frøeng av strandrør Mer normalsalg i 2015 Hva forventer vi 2016 Store frøavlinger av de fleste sorter Dårlig med rødkløver, men nok til blandinger Fra tomme frølager til overfylte i 2016. Konklusjon: Rikelig med frø i år av gode kvaliteter.

Utvikling av våre frøblandinger Godt samarbeid med Graminor, NIBIO (tidl. Bioforsk) og Norsk Landbruksrådgiving Beste sorter av gras og kløver. Kun velprøvde sorter i forskjellige kombinasjoner, basert på forskning, forsøk og egne erfaringer. Sammensatt på en måte for å sikre optimal tilpasning til formål og dyrkingssted mht. overvintringsevne, stresstoleranse, avling og kvalitet. Kan bestå av 2-6 ulike arter, samt ulike sorter av hver art.

Frøblandinger etter nr., bruksområder og vinterherdighet: Vinterstyrke Moderat Normal Vintersterk Svært vintersterke Landsdel Ulike frøblandinger («Norgesfrø») Med kløver Sør-Norge: Kystnære strøk Midt- og Sør-Norge: Flatbygder (Innlandsbygder) Midt- og Sør-Norge: Dal- og fjellbygder Nordland: Kyststrøk Indre Nordland, Midt- og Sør-Norge: Fjellstrøk Nord- Norge: Finnmark og Troms Surfôr: Ja 14 / 15 14 / 15 (4) /10 4 / 10 2 2 Surfôr: Nei 25 25 Surfôr(m/strandsvingel): Ja 22 22 22 Surfôr (hunde-/raigras): Ja 20 20 20 Surfôr(bladfaks-/timot.): Nei 21 21 21 21 Beite Ja 16 11 / (16) 11 11 Kombinasjon 13 / surfôr / beite: Ja 19 13 5 / 8 5 / 8 5 5 Kombinasjon surfôr / beite: Nei (raigras) 12 / 23 (raigras) 12 7 3 / 7 3 (3) Høy: Nei 17 17 17 17 Kombinasjon surfôr / høy: Nei 18 18 7 / 9 7 / 9 1 1 Hest - beite-/slått: Nei 26 26 26 26 Økologiske: Ja 30 / 32 30 / 32 30 / 31 30 / 31 31 (31)

Grunnstammen i de fleste blandinger Hovedartene (1): Timotei 30-80 % (100%) Engsvingel 20-25 % Rødkløver 5-15 %

Typiske beitegras: Hovedartene (2): Engrapp 10-25 % Hvitkløver 5-20 %

Spesialgras De mest vanlige: Flerårig raigras 10-100 % Hundegras 40-100 % Bladfaks 50-100 % De mer spesielle: Strandsvingel 10-30 % Rødsvingel 10-15 % Raisvingel 10-30 % Engkvein 5-10 % Strandrør 100 %

Valg av frøblandinger ut fra ønske om ulike behov for grasmark (Noen blandinger kan dekke flere formål)

I prinsippet kan alle frøblandinger brukes til produksjon av surfôr Ikke alle blandinger er like godt egnet til beitebruk eller høyproduksjon

Ulike formål (1) Tradisjonell slåtteeng til surfôr (3 år) Nr. 10 og 14 - er av våre mest solgte hovedartene timotei, engsvingel og rødkløver (grunnstammen) Nr. 15 med også 10 % flerårig raigras sikrer stor avling og god kvalitet. Nr. 4 noe mer vintersterk i tillegg til hovedartene også 10 % engrapp. Kombinasjonseng til surfôr og beite (4-5 år) Nr. 8 og 13 - hovedartene pluss engrapp og hvitkløver Engrapp typiske beitegraset og som tar over plassen når timoteien etter hvert tynnes ut ved beiting. Hvitkløver har bedre beiteegenskaper enn rødkløver. Fornuftig å ha med i alle kombinasjonsenger.

Ulike formål (2) Tørkesterke surfôrblandinger samt blandinger for jord med god råmetilgang Nr. 21 m/ bladfaks og Nr. 22 m/ strandsvingel Både bladfaks og strandsvingel greier tørkesvak jord best Bladfaksblandinga brukes mye i Gudbrandsdalen og kommer best til sin rett ved langvarig eng. Begge arter og blandinger er vintersterke og gir store avlinger også på jord med god råmetilgang. Blandinger som gir stor avling og mye lettfordøyelig fiber Nr. 22 - bl.a. i Nederland legges det vekt på fiberrike blandinger, såkalt NutriFibre gir høye avlinger, mye lettfordøyelig fiber, høy fôrenhetskonsentrasjon og bedre fordøyelighet. Strandsvingel og timotei sammen med flerårig raigras blir trukket fram som ideelle arter her. SU nr. 22 med 30 % strandsvingel er i denne kategorien. I Sverige og Danmark er det også økt fokus på strandsvingel.

Ulike formål (3) Intensive drift Nr. 20 og 23 Nr. 20 m/ hundegras, flerårig raigras og hvitkløver. En blanding for de tidlige strøka, svarer godt på god N-tilgang og vann. Gir store avlinger av god kvalitet ved tidlig og flere gangers slått (3-4). Nr. 23 er lik nr. 20 i bruksegenskaper. Inneholder ulike sorter av de mest vintersterke flerårig raigrassortene. Passer likevel i de mest klimatisk beste strøk. Kortvarig eller langvarig beite Nr. 11 og 16 Den mest tradisjonelle er nr. 11, ligner nr. 13, har ikke rødkløver, men til gjengjeld mer engrapp. Et godt alternativ ved langvarig beite. Til mer kortvarig beite passer nr. 16 som inneholder i tillegg til artene i nr. 11 også 25 % vintersterke flerårig raigrassorter.

Ulike formål (4) Vår «unike» blanding allsidighet Nr. 5 - unik og enerådende i markedet. Inneholder i tillegg til hovedartene engrapp og hvitkløver, også rødsvingel. Er sammensatt av kun vinterherdige sorter som gir større muligheter ved langvarig eng. Den rike allsidigheten gjør at den passer til mange formål, samt at den greier de fleste dyrkingsforhold og klima. En storselger hos oss i dal og fjellbygder. Skogsbeite Fler og fler rydder skog til beiteformål. Vår unike nr. 5 med den brede sammensetningen og valg av sorter passer godt her.

Ulike formål (5) Grasblandinger uten kløver til surfôr, beite eller høy (høyensilage) Nr. 1, 3, 7, 9, 12 og 18. Har sin berettigelse når erfaringene tilsier at kløver går raskt ut av enga. Hovedartene er timotei og engsvingel, men noen inneholder også en liten andel engrapp, nr. 7 også engkvein. Engrappen gir en tettere grasbunn, gir tettere/fastere rundballer samt å fortrekke ved evt. noe beiting. Til kun høyproduksjon kan også rene timoteienger være et alternativ, frøblanding nr. 17. Kortvarig eng (ett årig) med flerårig raigras Nr. 23 m/ de mest vintersterke flerårig raigrassortene Alt. kun renfrø av flerårig raigras. Raigraset legges igjen i korn eller i en grønnfôrblanding med korn, erter og vikker. Etter tidlig tresking eller tidlig slått av helsæd, er det mulighet for en avling med raigras om høsten. Raigraset overvintrer, går alltid bra første vinteren. Beiting i gjenleggsåret anbefales ikke. Flerårig raigras starter tidlig om våren og vil gi stor avling allerede i førsteslått. Raigras som ikke skal overvintre til neste sesong, kan høstes langt ut over høsten eller beites helt ned.

Ulike formål (6) Eng som god forgrøde i kornomløp (dyrking av mathvete) I gode kornområder / hveteområder kan eng utnyttes som super forgrøde eller mellomvekst for å bedre jordstruktur mm.. Bruk kortvarig eng og frøblanding nr. 23 med ulike flerårig raigrassorter eller renfrø av flerårig raigras er ideell til formålet. Våtsåing, direktesåing, vedlikeholdsåing eller bare reparasjonsåing Nr. 16 og nr. 23, der begge inneholder mye flerårig raigras som er best egnet til formålet. Ved å utføre slik såing årlig vil enga alltid være «første års eng» av god kvalitet og sammensetning. Dersom enga er svært tynn, men en likevel ønsker å la den ligge ut 2016 til og ta den opp i 2017, bør en heller bruke westervoldsk- og italiensk raigras til dette formålet. Disse har større avlingspotensiale, og de er mer aggressive i forhold til ugras. Renfrø av ett-/toårig raigras eller vår frøblanding nr. 46 med 50/50 % westervoldsk og italiensk kan da anbefales.

Ulike formål (7) Økologiske frøblandinger Nr. 30, 31 og 32. Allsidige, varige og populære blandinger. Består av timotei, engsvingel, rød- og hvitkløver, samt engrapp. I nr. 32 er engrapp erstattet med flerårig raigras. Frøblanding med urter for slått eller beite til hest Nr. 26 inneholder hele 8 arter og sorter samt en andel urter som sikori, pimpernell og karve. En allsidig-, fiberrik- og «lav karbo»- blanding som hester utsatt for bl.a forfangenhet setter pris på.

Til slutt, - en blanding som interessen og salget stiger for hvert år, er.. «en type ettårig grønngjødslingsblanding»

Frøblanding nr. 51 - Pionerblandingen Sammensetning 44 % Vintervikke (Lodnevikke) 20 % Italiensk raigras 18 % Honningurt 18 % Blodkløver Etterspurt av økologer, grønnsaksprodusenter, «bi-elskerer» m.fl. økende trend. Solgt opptil 1000-1500 kg til enkeltkunder. Tydelig trend også nedover i Europa (TerraLife, Green manuring, Bi-blanding for randzoner mm.)

Italiensk (toårig) raigras Mondora: Tidlig, raskt etablerende sort med god gjenvekstevne. Stor stråandel, ca 15-30 % i Sør-Norge. Macho: Bladrike sorter, med svært lave stråandeler, ca 5 %. Beholder høy fôrkvalitet over et langt tidsrom, og inngår i flere grønnfôr - blandinger. Høy fôrkvalitet, spesielt proteininnhold. Aktuell som underkultur. Fabio: Mellom Mondora og Macho i stråandeler, ca 5-10 %. Kun Øko

Westerwoldsk (ettårig) raigras Bartigra: Hovedsort ved siden av Swale. Har rask etablering, gir stor avling og god tilvekst. Swale: Lovende svensk sort, tendens til bedre avling, men litt senere enn Bartigra Pollanum: Lovende nederlandsk sort, gjort det godt i norsk prøving. Kun Øko

Oppfordring Ta kontakt tidlig med grovfôrbonden og spør om frøbehov. Vær tidlig ute med frøbestillingen, spesielt spesialblandinger. Kanskje først og fremst økobønder. Her kreves det økologisk frø hvis det finnes i markedet. Hvis ikke gir Debio disp. I 2014 kun SU som hadde Øko italiensk og westervoldsk

Takk for oppmerksomheten!