Høringsinnspill til : Forslag til egional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 Storørret tatt i Bandak Fra Tokke Jeger og fiskerforening 31.12.2014
Water is not a commercial product like any other but, rather, a heritage which must be protected, defended and treated as such. Punkt 1. DIECTIVE 2000/60/EC OF THE EUOPEAN PALIAMENT AND OF THE COUNCIL
Innledning: Tokke Jeger og Fiskerforening er glad for at EU s vanndirektiv er implementert i norsk lovverk, og at at arbeidet som utføres nå ser ut til å få betydning for å ivareta naturmangfoldet i og rundt bekker, elver og vann i Norge. Det er på høy tid. Eksisterende lovverk og gjeldende forvaltning har vist seg å ikke være godt nok. Eksempelvis så viser 50 år med intensiv kraftproduksjon i Tokke-Vinje vannområde, at naturmangfoldet her er truet. Forslaget til regionalplan inneholder mye bra. Vi registrerer at vannregionmyndigheten for Vest-Viken vannområde foreslår strengere miljømål i vannforekomster med: - Storørret - Edelkreps - Elvemusling - Elvesandjeger - Kalksjøer/kransalgesjøer. Våre kommentarer gjelder primært planforslag for Tokke-Vinje vannområde. Men, vi tillater oss også å kommentere planforslag for Midt-Telemark vannområde. Vi er svært opptatt å bevare og gjenskape livskraft for en helt unik storørretstamme som lever i Bandak og Tokkeåi. At vanneregionmyndigheten i dette planutkastet presiserer strengere miljømål for storørret mener vi er riktig og helt nødvendig. Nedrebøfossen/Helvetesfossen med utløpstunell Lio og restvannføring
Kunnskap Mange medlemmer i Tokke Jeger og Fiskerforening har meget god kunnskap om fisket i Bandak og Tokkeåi. Gjennom fiske og bruk av området i over 40 år. I tillegg så er kunnskap om området overlevert i generasjoner så vi har også historisk kunnskap å bidra med. I tillegg til praktisk kunnskap, har vi også blitt bevisstgjort viktigheten av god kunnskap om økosystemene i området. Det er helt avgjørende at videre forvaltning blir tuftet på eksisterende felles kunnskap, og at fremtidig kunnskapsinnhenting skjer på en systematisk og objektiv måte. Til dette har vi en del å bemerke. Av erfaring er vi svært kritiske til hvordan dagens kunnskapsinnhenting foregår. I gjeldende konsesjon for Tokke-Vinje står det: «10. Til fremme av fisket i de områder av TokkeVinjevassdraget som berøres av reguleringen, plikter reguleringsatleggenes eier å sette ut yngel og eller settefisk etter nærmere bestemmelse av vedkommende departement. Dersom dette departement finner det nødvendig og hensiktsmessig, plikter reguleringsanleggenes eier- etter samme departements nærmere bestemmelse: 1. å anlbringe fiskesperring foran tappeluker og bunnelinntak for å hindre utvandring av fisk under tappeperioden, 2. for fiskebestandens vedlikehold å treffe tiltak for å lebte fiskens fremkomst til nye gyteplasser for eksempel ved bygging av fisketrapper, 3. med års mellomrom å bekoste fiskeribiologiske undersøkelser i de berørte områder. eguleringsanleggenes eier plikter å refundere utgifter til forsterket jakt- og fiskeoppsyn i anleggstiden etter vedikommende departements nærmere bestemmelser.» Teksten i konsesjonen ble utformet for 50 år siden. Innholdet i konsesjons teksten har blitt endret i ettertid. Følgende endringer er gjort: VILKÅ: EGULEINGSBESTEMMELSE FO STATSEGULEING AV TOKKE VINJEVASSDAGET M.V. FASTSATT VED KONPINSEGENTENS ESOLUSJON AV 8. FEBUA 1957. Endring ved Kgl.res. 4. juli 1958, (ny post 11). Endring angående Kjelavatn 4. august 1961. Endring ved OEDs brev av 30.08.2002, ny post 1. 1. Konsesjon gis på ubegrenset tid. Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til alminnelig revisjon etter 50 år regnet fra 8. februar 1957. Dersom vilkårene blir revidert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg konsesjonen innen 3 måneder etter at han har fått underretning om de reviderte vilkår. (Tidligere: "eguleringsbestemmelsene gjelder i 60 år regnet fra resolusjonens datum.") Konsesjonen er endret til å være evigvarende. Men, den er ikke endret i forhold til nyere miljøkunnskap. Nyere forskning viser at blant at annet klekking og yngelutsetting ikke nødvendigvis er den beste måten å opprettholde opprinnelige fiskebestander i elver og vann. Vi har i lengre tid etterspurt tiltak for å fjerne vanndringsbarrierer, som de mange tersklene i Tokkeåi utgjør ved lav restvannføring og driftsvannføring i Lio kraftverk. Konsesjonsteksten er klar på dette punktet. Men regulanten selv, og ansvarlige sektormyndigheter har ikke fulgt opp dette punktet. En
har til og med tillatt at nye og omfattende vandringsbarrierer har blir bygd i nyere tid. Punkt 3.< med års mellomrom å bekoste fiskeribiologiske undersøkelser i de berørte områder.> er likevel det punktet vi er mest kritiske til. 1. Hva menes med års mellomrom? Ved utbygging ble det ikke gjennomført biologiske undersøkelser i Bandak og Tokkeåi. Så referansedata finnes ikke. Det ble ikke gjennomført undersøkelser i Tokkeåi før i 1998, 40 år etter at utbyggingen startet! Så det aller viktigste. Konsesjonen pålegger konsesjonær å bekoste undersøkelser, men sier ikke noe om hvordan prosessen rundt undersøkelsene skal foregå. Vi har erfaring med dette. Etter at vi gikk ut med noen relativt krasse leserinnlegg rundt forholdene i Bandak og Tokkeåi i lokalavisa Vest-Telemark blad, høsten 2009, ble vi innkalt til et møte med vannutvalg, representanter fra sektormyndigheter og regulanten i januar 2010. Vi ønsket tiltak i Bandak og Tokkeåi. egulanten lovte å komme oss i møte. I en røykepause så ble det gjort klart at det forutsatte at kritiske leserinnlegg opphørte. Våren 2010 fremmet Statkraft følgende forslag: 1. Egenpålagt og midlertidig endring i driftsvannføring Tokkeåi. 2. Egenpålagt og midlertidig endring av vannstandsendring i Bandak 3. Gjennomføring av fiskebiologiske undersøkelser i Bandak og Tokkeåi. Vi var fornøyd med dette. Men, innser i etterkant at vi var naive som ikke satte konkrete krav. Dette har skapt en del utfordringer for oss seinere. a. Egenpålagte og midlertidige endringer var til det bedre. Men, er etter vår oppfatning ikke gode nok. b. Det har senere skjedd endringer i egenpålagt driftsvannføring i Tokkeåi uten at vi er orientert om dette. c. Det ble iverksatt fiskeribiologiske undersøkelser, men hele prosessen er styrt ene og alene av regulanten. I. Mandatutforming for undersøkelsene ble utarbeidet av regulanten alene. Vi ble ikke invitert til å delta i utforming av oppdragsteksten. Mandatet ble heller ikke presentert oss da det var ferdig. II. Utlysing og kontraktsinngåelse ble utført av regulanten aleine. Vi hadde imidlertid et klart krav om at NINA skulle involveres i undersøkelsene, noe som ble etterkommet. III. Vi har ikke fått opplysning om eventuelle endringer, eller fått kommenter disse i oppdragsperioden. IV. Vi er holdt utenom alle korrespondanse/kommunikasjon mellom oppdragsgiver (regulanten) og forskerteamet som fikk oppdraget. Vi har aldri blitt forevist kontrakt som vi antar er utarbeidet mellom oppdragsgiver og forskerteam. esultatet har blitt en kunnskapsinnhentingen har blitt en lukket prosess. Vi har bedt om mer åpenhet, men det har blitt totalt avvist. Vi mener at det er totalt uakseptabelt at viktig kunnskapsinnhenting foregår på denne måten. Det er opplagt at slike prosesser gir oppdragsgiver en stor mulighet til å styre uten mulighet for korrigering annet enn av forskerne selv. Vi er meget kritiske til at avgjørende og viktig kunnskapsinnhenting foregår på denne måten. Er det nakne fakta og objektive forbedringsforslag som vi får presentert når sluttrapport endelig foreligger? Det gjenstår å se. Sluttrapport for fiskeribiologiske undersøkelser i Bandak og Tokkeåi (2010-2014) skulle være klar i juni 2014. Den er utsatt flere ganger. Vi vet at forskerteamet leverte utkast i
september og at regulanten sendte den tilbake. Sluttrapport er fremdeles ikke ferdig, og det er fremdeles uvisst når den vil være klar. Vi håpet at den var klar før vi satte i gang med å utarbeide dette innspillet. Vi innså at den ikke ville bli det, og søkte derfor om utsettelse. Vi fikk dessverre ikke innvilget dette, men vi setter pris på at vannmyndighetene åpner for ytterligere kommentarer hvis sluttrapport inneholder nye opplysninger i forhold til vannarbeidet. Vi stiller et åpent spørsmål om det er riktig at det slik vi skal bygge kunnskap i Norge? Objektiv kunnskapsinnhenting er avgjørende for at vi kan stole på prosessene, og for at Norge skal greie å oppnå målsettingene vi har forpliktet oss til gjennom vanndirektivet. Et annet eksempel: Etter at NVE åpnet for vilkårsrevisjon i Tokke-Vinje i 2007, og før Statkraft utarbeidet sitt revisjonsdokument i 2010, ble det utarbeidet en «rapport» om Tokkeåi. «ehabilitering av elvehabitat i Tokkeåi, Dalen i Telemark: Tilstand og tiltak» Link til rapport: (https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&cad=rja&uact=8&ved=0cca QFjAA&url=https%3A%2F%2Fteora.hit.no%2Fbitstream%2Fhandle%2F2282%2F844%2Fskrift2009_2. pdf%3fsequence%3d1&ei=cxggvkjjifaon7cgyai&usg=afqjcnelk2q3vl_d86tl3p2wdmaihhlcaw &sig2=adecieuq5c92qjzsviwmca&bvm=bv.82001339,d.zwu) ) Denne ble utarbeidet av Statkraft sammen med Høyskolen i Telemark i 2009. Legg merke til sammendragets punkt. 8. «dimensjonerende vannføring er nåværende vannføringsregime med mest vanlige vannføringer på ca. 15-16 m3s-1 (bestemt av Lio kraftverk) med flommer opp til 100 m3s-1 apporten er bra ut fra forutsetningene som ble gitt. Men, en kan stille et stort spørsmål ved hvor riktig det var å utelukke vurderinger av det som virkelig påvirker økosystemet i Tokkeåi aller mest, nemlig vannføring! Vi mener det er på høy tid en tar tak i hvordan kunnskaps innhenting skal foregå, slik nødvendige tiltak kan bli fattet på riktig grunnlag. Nedrebøfossen/Helvetesfossen gammelt postkort
Kommentar til kunnskap som er lagt til grunn for Tokkeåi og Bandak Vi vet det er foretatt genetikk undesøkelser av ørret i Tokkeåi og Bandak. Foreløpig har vi bare fått muntlig tilbakemelding (Heggenes) om deler av disse undersøkelsene. Vi forventer at de presenteres grundig i NINA s sluttrapport. Tiden får vise om gjennomførte genetikk undersøkelser er bra nok, eller om det er nødvendig å utføre ytterligere undersøkelser. apporten «CONSEVATION GENETIC MANAGEMENT OF BOWN TOUT (Salmo trutta) IN EUOPE» synes objektiv, grundig og god. Den understreker viktigheten av gode genetikkundersøkelser. http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&cad=rja&uact=8&ved=0cciqfjaa&u rl=http%3a%2f%2fwww.fs.fed.us%2frm%2fboise%2fpublications%2fbtworkshop%2fconservation%252 0genetics%2520of%2520BrnT%2520Europe.pdf&ei=lOGiVOHgB4HEPYusgZAD&usg=AFQjCNHhVEWH1a mncqf1tgvqz2ctk_chw&sig2=94s2tikhmymacaqoenz-jg&bvm=bv.82001339,d.zwu Nedrebøfossen/Helvetesfossen ved stor vannføring høst 2014
Er planen realistisk med hensyn til gjennomføring, og når vi miljømålene? Dersom en kun skal følge arbeidet gjennom vilkårsrevisjonen, som hele tiden utsettes, og hvor det praktiske arbeidet hverken er planlagt eller satt i gang, er det tvilsomt at miljømålene i regulerte vassdrag nås i denne planperioden. Vi har blitt skeptiske til vilkårsrevisjonsarbeidet som utføres for Tokke-Vinje. Arbeidet er nedprioritert til fordel for behandling nye konsesjoner. ef. innhold brev fra NVE til Tokke og Vinje kommune: E-post fra NVE til kommunene i januar 2014 i Tokke-Vinje-revisjonen: «NVE har nå i en lengre periode brukt mye tid og ressurser på å gjennomføre en nasjonal gjennomgang av konsesjoner som kan revideres innen 2022. (..) I den nærmeste perioden vil ressursbruken dreies mot behandling av søknader som gir ny vannkraft, (..) Det vil også være fokus på arbeidet med forvaltningsplanene. (..) Det er derfor dessverre ikke mulig å gi noen tidfestet fremdriftsplan for den videre gjennomføring av Tokke- Vinje revisjonen. Det vil ikke bli arrangert noen befaring nå til våren.» Den gamle målestaven i Årmøtehylen, nedenfor Helveteshylen glemte de å fjerne. Den står på land og vitner om vannstanden slik den var før.
Tokkeåi (nedre del, NVE/Miljødirektorat prioritet 1.1.) Foreslåtte tiltak for nedre del av Tokkeåi mener vi er realistiske (se egen kommentar). Foreslåtte tiltak bør gjennomgås og detaljplanlegges så fort som mulig for best mulig å nå miljømålene. Slik de foreligger i vannplanarbeidet, mener det er mulig å nå miljømålene i denne planperioden. Tokkeåi fra Vinje til Dalen (øvre del, NVE/Miljødirektorat prioritet 1.1.) evidert lokal tiltaksanalyse anbefaler minstevannføring, ikke miljøbasert vannføring. Strekningen har fått miljømål GØP, som passer dårlig sammen med en helhetlig vassdragsmiljø forvaltning. De negative virkningene av vassdragsreguleringen er i all hovedsak forårsaket av endret vannføringsregime. Når tiltak vurderes, er det derfor svært viktig å vurdere effekter på hele Tokkeåi. Strekningen bør få minimum miljømål GØT, og tiltak miljøtilpasset variasjon i vannføringen avhengig av biologiske behov. Miljømål for denne vannforekomsten bør nås i planperioden. Dalaåi (NVE/Miljødirektorat prioritet 1.2) Det er tungtveiende grunner til økt miljøvannføring i denne side elven til Tokkeåi. Miljømål for denne vannforekomsten bør nås i planperioden. ukkeåi (NVE/Miljødirektorat prioritet 1.2) Av hensyn til det unike artsmangfoldet som finnes i området, bør miljøvannføring innføres. Miljømål for denne vannforekomsten bør nås i planperioden. Bandak Miljømål må endres fra GØP til GØT, god økologisk tilstand for Bandak og Bandakdeltaet. Det er realistiske å nå dette miljømålet i planperioden. Dalaåi (Midt-Telemark vannområde, NVE/Miljødirektorat prioritet 1.1) Vi antar at storørret tidligere gytte i Dalaåi i Sundkilen i Kviteseid. Det er usikkert om den fortsatt gjør det siden elva nærmest ble tørrlagt ved etablering av Sundsbarm anleggene. Det er pr. i dag søkt om åpning av vilkårsrevisjon for Sundsbarm konsesjonen, men NVE har fremdeles ikke åpnet for vilkårsrevisjon. Det haster med å starte nødvendig kunnskapsinnhenting for Dalaåi og elvene Ofteåi og Morgedalsåi, som bidrar med vannføring til vannforekomsten. Det gjenstår en del arbeid, men det bør ikke være urealistisk å nå miljømål i planperioden. Arbeidet med Dalaåi må vurderes i sammmenheng med tiltak for å bevare/utvikle storørretstammen i Vestvanna. Normalvannføring i Tokkeåi ved Åmdal sommeren 2013
Strengere miljømål Tokke jeger og fiskerforening er enig i at storørret bestandene prioriteres. Vi mener det bør synliggjøres ved at det defineres strenge miljømål der disse bestandene finnes. Målsetting om å bevare storørret bestanden i Tokke-Vinje vannområde var også tilstede i forrige vannplan. Men gjennomførte tiltak som Statkrafts egenpålagte tiltak, steinutlegging i Tokkeåi, åpning av gammelt flomløp, sammen med strenge fiskeregler, synes ikke å være nok. Vi er sterkt bekymret for bestandsutviklingen av storørret. Den trenger absolutt strengere miljømål. Storørreten er sannsynligvis avhengig av bestandene av bekkeniøye og stingsild som også trenger strengere miljømål. Bandakdeltaet og bekkekløft systemene inneholder spesielle naturtyper med et utall rødlistearter som må kartlegges bedre og følges opp med strenge miljømål. Vi registrerer at det er gjort noen undersøkelser i forbindelse med søknad om nye konsesjoner. Her er NVE s normer lagt til grunn for felt arbeidet. Disse inneholder ikke pålegg om registrering av innsekter i bekkekløft systemene som påvirkes. Dette er sterkt beklagelig da artsmangfoldet av innsekter er stort i området. Det er stor sannsynlighet for at en vil finne mange rødlistearter blant disse. Båthavna på Dalen ved nedtapping Bandak 2004.
Samsvar med foreslåtte prioriteringer og øvrige samfunnsmål Vi mener at foreslåtte tiltak er steg i riktig retning for å bevare og utvikle bestand av storørret, andre ørretpopulasjoner, Bekkeniøye, og øvrig artsmangfold i Tokkeåi. Det forutsetter imidlertid at foreslåtte tiltak gjennomføres. Vi har imidlertid noen bekymringer: Nye konsesjoner: Det er søkt om 3 nye konsesjoner i området. Disse er konsesjon søknad om kraftutvinning i Øvre og nedre Lårdal, samt OU prosjekt for overføring vann fra Espelitjønn til inntakstunell Tokke 1. Dette vil medføre at Berglibekken og Lårdalsåi, som er av de få gjenværende bekkesystemene i området med naturlig vannføring, forsvinner. Vi er særdeles skeptiske til disse planene, og ønsker at behandling av søknader ses i sammenheng med vannarbeid, vilkårsrevisjon for Tokke-Vinje, og Sundsbarm revisjonen når denne åpnes. Naturen i Vest-Telemark er svært påvirket av vannkraftutbygging allerede. Vi mener det er på høy tid at en nå konsentrerer seg om å bevare artsmangfoldet, som fremdeles finnes, fremfor å gjennomføre flere ødeleggelser. Ål: Vestvanna hadde tidligere en betydelig bestand av ål. Ålen var en vanlig art i Bandak. Nå er den nesten borte. Den ble hovedsakelig tatt på stegle, markfiske, og ved lystring den gangen det fremdeles var lovlig. Ålen er fredet og rød listet. Det bør være et samfunnsmål, også for Vest-viken vannområde, å aktivt bidra til å bevare og foreslå tiltak for å gjenopprette ål bestanden i området. I plandokumentene er ålen knapt nevnt og ikke helle ikke prioritert. Vi finner det underlig at et så viktig dokument ikke beskriver tilstand for ål, og ikke inneholder forslag til tiltak for å bedre forholdene for ål. Bekkeniøye Bekkeniøye er antagelig, sammen med 3-pigget stingsild, nøkkelarter som påvirker bestanden av storørret i Bandak. Norge har dessverre ikke underskrevet EU s habitatsdirektiv hvor bekkeniøye er oppført som vernet. Det er sannsynlig at de omfattende nedtappingene av Vestvanna, og stopp i vannføring i Tokkeåi, har hatt betydelig negativ påvirkning på bekkeniøyebestandene. Det må defineres miljømål for denne arten. Strandet bekkeniøye ved funnet under gytegroptelling høsten 2015. Vannstand redusert fra 16-17 m3/sek til 5-6 m3/sek.
Forbedrende virkemidler og organisering Endret kunnskapsinnhenting ef. tidligere innslag om kunnskapsinnhenting. Det er uholdbart at en part, med sterke økonomiske interesser, som ofte er i konflikt med miljøinteresser, gis anledning å styre kunnskapsinnhentingen og dermed kunnskapsgrunnlaget, som mye av miljøarbeidet bygges på. Det er særdeles viktig at kunnskapsinnhentingen gjennomføres i åpne prosesser, og styres på en en tillitsvekkende måte. Kun da vil en oppnå tillit til arbeidet som gjøres. Kun da vil en oppnå at lag og foreninger fatter større interesse for arbeidet og bidrar aktivt med viktig lokalkunnskap. Vi mener dette er grunnleggende, og helt avgjørende, for å lykkes i det videre arbeidet. Organisering Vannmyndighetene i EU oppfordrer sterkt til at interessegrupper gis anledning til å medvirke i prosessene. Det er til og med utarbeidet et eget guidance dokument, Guidance document n.o 8 Public Participation in relation, som understreker viktigheten av lokal medvirkning. Det står i sterk kontrast til vår opplevelse av prosessen med innføring av vanndirektivet i Tokke-Vinje vannområde. Vår opplevelse, tvert i mot, har vært at en ikke ønsker lokal medvirkning, men at en ikke har kunnet nekte oss tilgang da vi ønsket å delta. Dette har medført stor forvirring og mye frustrasjon. Det tok tid før vi begynte å forstå hva som foregikk. Tokke og Vinje kommune er pilot kommuner i vannarbeidet. Vi kan ikke huske å ha blitt invitert til å delta i arbeidet. Vi registrerte ikke at arbeidet ble satt i gang. Vi kjenner ikke til at det ble holdt informasjonsmøte hvor bygdefolk, grunneiere, lag og organisasjoner kunne få kunnskap om vannarbeidet. Vi kjenner ikke til om det noen gang har blitt holdt tema- eller informasjonsmøter om vannarbeidet i Tokke i regi av lokal vannutvalg. Vi har deltatt på et møte i Vinje og 2 møter som er holdt i Tinn kommune. Disse har vært bra. Det er på høy tid det avholdes informasjonsmøter om vannarbeidet i Tokke-Vinje vannområde. Tokke og Vinje kommune har store kraftinntekter og derfor også store kraftinteresser. Det er opprettet et felles utvalg, kraftutvalget, som behandler kraft saker i området. Vi mener det er meget betenkelig at kraftutvalget, som skal ivareta kommunenes kraftinteresser, også skal fungere som vannutvalg for Tokke-Vinje vannområde. Det er slik det ble organisert. Når kommunene, med denne organiseringen, i tillegg velger å ikke opprette en fast lokal referansegruppe, så innbyr det til konflikt og mistillit fremfor samarbeid. Vannarbeid er miljøarbeid. Bildet ovenfor viser kommunestyrets mandat for kraftutvalget. Mandatet nevner ikke noe om miljø.
Vi tok selv kontakt med innleid konsulent, som er sekretær for vannutvalget, og har fått delta på enkelte møter i et utvidet vannutvalg, som vi i etterkant har forstått skal ha fungert som en slags referansegruppe. At det foregår et parallellt løp med vilkårsrevisjon og vannarbeid, medvirker til å øke forvirringen. Etablering referansegruppe Ny kunnskap tyder på at storørreten i Tokkeåi og Bandak bruker hele Vestvanna, altså Kviteseidvann og Flåvann i tillegg til Bandak. I arbeidet med å bevare storørretstammen og andre viktige fiskebestander, er det nødvendig å utarbeide felles fiskeregler for hele området. Dette medfører at arbeidet i større grad må koordineres mellom kommunene og interessegrupper i Tokke-Vinje og Midt- Telemark vannområde. Tokke JFF har vært i kontakt med grunneiere og jeger og fiskeforeninger i berørte kommuner og luftet tanken om å etablere en felles referansegruppe for området. Vi møter stor forståelse for dette, og det er tydelig at det er interesse for å delta. Vi foreslår at lokale og regionale vannmyndigheter bistår oss i arbeidet med å danne en felles referansegruppe for videre vannarbeid i området. Kompensasjon for medvirkning, endring møtetid. Vi i Tokke JFF,som har engasjert oss i dette arbeidet, er småbarnsforeldre i fullt arbeid. Miljøarbeidet er til dels komplisert og svært tidkrevende. Det oppleves frustrerende at alle møter i vannutvalget avholdes på dagtid. Vi må bruke feriedager og oppspart avspaseringstid for å delta. Vi har aldri mottatt noen form for kompensasjon for tapt arbeidstid, kjøring, eller andre utgifter vi har i forbindelse med arbeidet. Det utføres på dugnad. Dersom en ønsker økt medvirkning, entusiasme, og dermed også økt kunnskap inn i arbeidet, mener vi en bør vurdere at det gis en viss kompensasjon for medvirkning. Dersom møter, der det er ønskelig at representanter for, grunneiere, lag og organisasjoner skal møte, må det gis en form for kompensasjon for tapt arbeidstid. En bør likevel tilstrebe å legge vannarbeids møter til kveldstid. I Vest-Telemark er det lange avstander. En må prøve å unngå å legge møter til rett etter normal arbeidstid. Tokkeåi nedstrøm ukke sommeren 2014
Kommentar til selve plandokumentene Planforslaget er omfattende. Det krever mye tid å lese dem og sette seg inn i innholdet. Noen kommentarer: 1. Vi setter stor pris på at det er gitt såpass lang høringsfrist. 2. Det bør være mulig å korte ned teksten noe. 3. Det er svært uheldig og frustrerende at selve web siden, vannportalen, ble endret i høringsperioden Dokumenter er flyttet, og en må bruke tid på å finne dem igjen. Når en bruker søkemotor så opplever vi at linker ikke fungerer. 4. Når høringsdokumenter legges ut, bør de fryses helt. Det innbyr ikke til tillitt når en oppdager at dokument dato er endret i høringsperioden. 5. Excel tabell med foreslåtte tiltak er svært stor og krever kraftig PC. Vi opplevde at regnearket ikke lot seg åpne. Lokale interesse grupper er fortrinnsvis interesserte i foreslåtte tiltak i eget vannområde. En bør vurdere om tiltakstabellene kan stykkes opp på vannområde i tillegg. 6. Har det foregått endringer på vann-nett i høringsperioden? Tokkeåi slik den kan se ut med høy vannstand i Bandak og god vannføring
Kommentarer til innhold i tiltakstabell I Forslag til egionalplan for vannregion Vest - viken 2016.2021 H øringsutgave del 1 står det: ef. side 56 «Vannregionen mener videre at vassdrag med elvemusling, edelkreps, storørrett, sjøørret og laks må prioriteres svært høyt av konsesjonsmyndighetene ved revisjon av vilkår eller som grunnlag for omgjøring eller inn kalling etter vannressursloven 28 og 66.» ef. side 69 «6.2.2 Strengere miljømål på bakgrunn av brukerinteresser/ nasjonale miljøverdier I arbeidet med fastsettelse av miljømål har det vært uavklart hva som skal legges til grunn for å fastsette streng ere miljømål på bakgrunn av brukerinteresser. De lokale tiltaksanalysene har vurdert brukerinteresser i vid forstand, både knyttet til menneskers bruk og opplevelse av vann, men også naturmangfold og betydningen vannressursenes miljøtilstand har for naturm angfold. Basert på kapittel 3.8 om hva vi oppnår med planen (merverdien) og vannregionens prioriteringer i kapittel 5.2.7 om verdien av god økologi foreslås følgende som rammer for å sette strengere miljømål i vannforekomster med: eps Vannregionmyndigheten vil bruke høringsperioden til å drøfte vannforekomster som bør ha strengere miljømål.» Vannregions myndighet sier at vassdrag med prioriterte arter må prioriteres sv ært høyt, og at en for disse artene må vurderes å sette strengere miljømål. Disse overordnede målsettingen e må nødvendigvis gjenspeile seg i tiltaks tabelle r. Vi tolker vanndirektivets document, Guidance No 4 heavily modified water bodies HMWB (WG 2.2), dithen at det ikke er noen automatikk i at regulerte vannforekomster automatisk skal karakteriseresom sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), med miljømål godt økologisk potensial (GØP). Vi har forstått at GØP er et mindre strengt miljømål enn go d økologisk tilstand (GØT). Vi har forstått at hver vannforekomst skal vurderes for seg individuelt, men må også vurderes inn i en større sammenheng, jamfør vannforskriften 1. «1. (formål) Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og s ørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet.» Vannforskriftens 5 sier hvilke vannforekomster som kan utpekes som SMVF, og som kan ha mindre strengt miljømål GØP. Men, det fremkommer ikke at SMVF skal ha miljømål GØP.
«5.(miljømål for kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster) Tilstanden i kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster skal beskyttes mot forringelse og forbedres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII. Miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at overskridelser av miljøkvalitetsstandardene skyldes langtransporterte forurensninger. En forekomst av overflatevann kan utpekes som kunstig eller sterkt modifisert dersom de endringer i vannforekomstens hydromorfologiske egenskaper som er nødvendige for å oppnå god økologisk tilstand, ville ha vesentlige negative innvirkninger på a) miljøet generelt, b) skipsfart, havneanlegg eller rekreasjon, c) aktiviteter som krever magasinering, overføring og fraføring av vann, for eksempel drikkevannsforsyning, elektrisitetsproduksjon eller vanning, d) flomvern, drenering, eller e) annen tilsvarende viktig bærekraftig virksomhet, og de samfunnsnyttige formålene den kunstige eller sterkt modifiserte vannforekomsten tjener, på grunn av manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet kan oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre. En slik utpeking, og begrunnelsen for den, skal nevnes spesielt i forvaltningsplanen for vannregionen som kreves i henhold til 26 og revurderes hvert sjette år. 0 Endret ved forskrift 27 mars 2012 nr. 321.» Tokkeåi ved Leirlid
EU s diagram fra Guidance No 4 heavily modified water bodies HMWB (WG 2.2), mener vi er et nyttig verktøy for utpeking av SMVF og miljømål.
Kommentarer til tiltaksanalyser: 016-2272- Mosåi/ukkeåi Vannforek omst ID 016-2272- 016-2272- Vannforek Påvirkning Tiltaksnavn omstnavn stype Mosåi/u kkeåi Mosåi/u kkeåi Uten minstevan nsføring Fysisk endring av elveløp Minstevassf øring frå Byrtevatn Tiltakstype Tiltakets navn prioritet Variabel miljøtilpa sset vannførin g Biotoptiltak Gjennomf øre tiltak etter utarbeidet tiltakspla n Forebyggende Denne planperio den Denne planperio den Kommentar forebyggende Bare forslag om sommarvassføring, da tapping frå Byrtevatn om vinteren på låg vasstand vil krevje pumping. Hovedmilj øeffekt Komment Tiltakets ar negativ gjennomfø tilleggseff ringsstatus ekt Virkemidd el Middels Foreslått Konsesjon svilkår Ferdig Vassdrags regulering sloven,fri villig Sektormy ndighet Norges vassdragsog energidire ktorat Norges vassdragsog energidire ktorat,friv illig Kommune navn Tokke Tokke Vannområde TokkeVinje TokkeVinje Mosåi/ukkeåi drenerer til det som i vannarbeidet er definert som øvre del av Tokkeåi. Elva er tørrlagt fra dam i enden av Byrtevatn til renner ut i Mosvatn. Tilførselsbekk til Moselva/ukkeåi, Besseåi, er drenert bort til inntakstunell Lio. Dette har medført at Moselva/ukkeåi nærmest er tørrlagt også fra Mosvatn til Tokkeåi. I bekkekløften Mosåi/ukkeåi renner i, er det registrert mange rødlistearter. Selve elveleiet er ikke mye fysisk endret, med unntak av øvre del ved dam plassering, og noe i nedre del ved Lio kraftstasjon. Mosåi/ukkeåi er registrert som kandidat til SMVF med miljømål GØP. Det er foreslått variabel miljøtilpasset minstevannføring Kommentar: Mosåi/ukkeåi er i screeningprosess utført av NVE/Miljødepartementet fått prioritet 1.2 Lavere prioritet. Vi mener denne prioriteringen er uheldig. Mosåi/ukkeåi må ses i sammenheng med Tokkeåi (Prioritet 1.1 Høy prioritet). Vann fra Mosåi/ukkeåi er viktig for Tokkeåi og må vurderes i sammenheng med denne. Det er svært viktig at eksisterende artsmangfold i bekkekløften bevares. Det er gjennomført få fysiske endringer i selve elveleiet, med unntak av øvre og nedre del. Bortføring av vann i Mosåi medfører også gjengroingsproblematikk i Mosvatn. Vi mener Mosåi ikke skal karakteriseres som SMVF og miljømålsetting må endres til GØT, som er realistisk å oppnå i planperioden. Vi er enig i at det foreslås miljøtilpasset vannføring. Storørret tatt i Kviteseid høsten 2012
016-2871- Frolandsåi, smogåi og Dalaåi Vannforek omst ID 016-2871- 016-2871- 016-2871- Vannforek Påvirkning Tiltaksnavn omstnavn stype Frolandså i, Smogåi og Dalåi Frolandså i, Smogåi og Dalåi Frolandså i, Smogåi og Dalåi Uten Senke minstevan terskel frå nsføring Tokkeåi Uten Tiltaksplan minstevan for Dalåi nsføring Uten minstevan nsføring Minstevassf øring frå Botnedalen Tiltakstype navn Tiltakets prioritet Forebyggende Etablere Denne sikker planperio fiskevandri den ng fra hovedelv og inn i sidelever Gjennomfø re tiltak etter utarbeidet tiltaksplan Variabel miljøtilpas set vannføring Kommentar forebyggende Kan gje tilgang for storaure frå Bandak Denne Forebyggende og Dalåi har potensial som fiskeelv planperio den avbøtende og er lett tilgjengeleg Hovedmilj øeffekt Komment Tiltakets ar negativ gjennomfø tilleggseff ringsstatus ekt Virkemidd el Middels Tiltaket kan gjera det lettare for ørekyt å få tilgang til elva. Det er mogleg ørekyt finst i vassførek omsten frå før. Foreslått Lakse- og innlandsfi skloven Middels Foreslått Vassdrags regulering sloven,lak se- og innlandsfi skloven,fr ivillig Denne Stor Foreslått Konsesjon planperio svilkår den Sektormy ndighet Kommune navn Miljødirek Tokke toratet Norges vassdragsog energidire ktorat,milj ødirektora tet,frivilli g,fylkesm annen Norges vassdragsog energidire Tokke Tokke Vannområde TokkeVinje TokkeVinje TokkeVinje Frolandsåi, Smogåi, Dalaåi drenerer til det som i vannarbeidet er definert som nedre del av Tokkeåi. Elva er tørrlagt fra dam i Botndalen. Vann er overført i tunell til Byrte kraftstasjon. Dette har medført at Frolandsåi, Smogåi, Dalaåi nærmest er tørrlagt helt fra Botndalen til utløp i Tokkeåi. I bekkekløften til Frolandsåi, Smogåi, Dalaåi er det registrert flere rødlistearter. Selve elveleiet er ikke mye fysisk endret, med unntak av øvre del ved dam og i nedre del ved utløp Tokkeåi. Frolandsåi, Smogåi, Dalaåi er registrert som kandidat til SMVF med miljømål GØP. Det er foreslått variabel miljøtilpasset minstevannføring og endring slik at storørret ikke forhindres fra å gå opp i Dalaåi. Kommentar: Frolandsåi, Smogåi, Dalaåi er i screeningprosess utført av NVE/Miljødepartementet fått prioritet 1.2 Lavere prioritet. Vi mener denne prioriteringen er uheldig. Frolandsåi, Smogåi, Dalaåi må ses i sammenheng med Tokkeåi (Prioritet 1.1 Høy prioritet). Vann fra Frolandsåi, Smogåi, Dalaåi er viktig for Tokkeåi og må vurderes i sammenheng med denne. Det er svært viktig at eksisterende artsmangfold i bekkekløften bevares. Det er små fysiske endringer i selve elveleiet, med unntak av øvre og nedre del. Det er stor sannsynlighet for at storørreten i Bandak/Tokkeåi har benyttet Dalaåi som gyteområde. Det er observert og tatt storørret i Dalaåi. I møte med vannutvalg har vi fortalt at det finnes en egen røyebestand i Dalaåi. Denne bestanden er ikke omtalt i vanndokumentene, og det er heller ikke gjennomført undersøkelser på bestanden. Vi mener Frolandsåi, Smogåi, Dalaåi ikke skal karakteriseres som SMVF og miljømålsetting må endres til GØT, som er realistisk å oppnå i planperioden. Utover dette er vi enig i foreslåtte tiltak.
016-2442-Tokke øvre Vannforek omst ID Vannforeko mstnavn Påvirkning stype 016-409- Tokkeåi/Vin Uten jeåi minstevan nsføring 016-409- Tokkeåi/Vin Uten jeåi minstevan nsføring Tiltaksnavn Tiltakstype navn Minstevassf Variabel øring miljøtilpas set vannføring Fisketropp i Helveteshyl en Tiltakets prioritet Forebyggende Kommentar forebyggende Denne Forebyggende og Minstevassføring frå Åmot vil planperio avbøtende den Fisketrappe Denne r planperio den kunne sikre minimumsvassføring i nedre del av tokkeåi dersom Lio kraftstasjon skulle falle ut. Minstevassføring vil også utvide resipientkapasiteten i elva Det er foreløpig ikkje dokumentert at storaure frå Bandak har gått opp forbi Helveteshylen og utløpet frå Lio kraftverk, men etter senking av hølen er det nå eit vandringshinder. Hovedmilj øeffekt Komment Tiltakets ar negativ gjennomfø tilleggseff ringsstatus ekt Virkemidd el Stor Foreslått Konsesjon svilkår Ukjent effekt Foreslått Konsesjon svilkår Sektormy ndighet Norges vassdragsog energidire ktorat Norges vassdragsog energidire ktorat Kommune navn Vannområde Tokke,Vinj TokkeVinje e Tokke,Vinj TokkeVinje e Vann i Tokkeåi øvre er tatt vekk ved dam i Totak og vann er overført i tunell fra Totak til Våmarvatn. Vannføring i Tokkeåi øvre del består i dag av naturlig restvannføring som samles i dam ved Leirlid. Derfra overføres vannet til inntakstunell Tokke 1. Elvestrekningen var tidligere en formidabel fiskedestinasjon og Hyllandsfossen var et flott innslag i landskapet. Fra Leirlid dam til «åmøtet» mot Vinjeåi, er elvestrekningen totalt tørrlagt. Tokkeåi øvre er registrert som kandidat til SMVF med miljømål GØP. Det er foreslått minstevannføring. Det er uklart om dette også gjelder nedenfor Leirlid dam. Kommentar: Tokkeåi øvre er i screeningprosess utført av NVE/Miljødepartementet fått prioritet 1.1 Høy prioritet. Vi mener denne prioriteringen er riktig. Vi kjenner ikke til om det er gjort utført biologiske undersøkelser i denne delen av bekkekløften. Det er små fysiske endringer i selve elveleiet, med unntak av øvre og nedre del. Økt vannføring kan bidra til at denne delen av Tokkeåi kan bedres vesentlig med tanke på fiske. Vi mener at Tokkeåi øvre ikke skal karakteriseres som SMVF og miljømålsetting må endres til GØT, som er realistisk å oppnå i planperioden. Vi mener det er formålstjenlig at det også er vannføring nedenfor Leirlid dam. Utover dette er vi enig i foreslåtte tiltak. Tokkeåi nedenfor Leirlid dam
016-409- Tokkeåi/Vinjeåi Vannforek omst ID Vannforeko mstnavn Påvirkning stype Tiltaksnavn Tiltakstype navn Tiltakets prioritet 016-409- Tokkeåi/Vin Uten Minstevassf Variabel Denne jeåi minstevan øring nsføring miljøtilpas planperioden set vannføring Forebyggende Forebyggende og avbøtende Kommentar forebyggende Minstevassføring frå Åmot vil kunne sikre minimumsvassføring i nedre del av tokkeåi dersom Lio kraftstasjon skulle falle ut. Minstevassføring vil også utvide resipientkapasiteten i elva Hovedmilj øeffekt Komment ar negativ tilleggseff ekt Tiltakets Virkemidd gjennomfø el ringsstatus Stor Foreslått Konsesjon svilkår Sektormy ndighet Norges vassdragsog energidire ktorat Kommune navn Tokke,Vinj e Vannområde 016-409- Tokkeåi/Vin Uten jeåi minstevan nsføring Fisketropp i Helveteshyl en Fisketrappe Denne r planperioden Det er foreløpig ikkje dokumentert at storaure frå Bandak har gått opp forbi Helveteshylen og utløpet frå Lio kraftverk, men etter senking av hølen er det nå eit vandringshinder. Ukjent effekt Foreslått Konsesjon svilkår Norges vassdragsog energidire ktorat TokkeVinje Tokke,Vinj e TokkeVinje Tokkeåi/Vinjeåi møter Tokkeåi øvre litt nedenfor Åmot og har gitt navn til stedet. Fra åmøtet utgjør denne delen den lengste delen av bekkekløften ned til Dalen. Vann i Tokkeåi/Vinjeåi er tatt vekk ved at: 1. Vannføring i Vinjeåi er overført til inntakstunell til Tokke 1 fra Vinjevatn 2. Vann fra Tokkeåi øvre er overført inntakstunell Tokke 1 ved Leirlid dam. 3. Vann fra Haugebekken er overført inntakstunell Tokke 1. 4. Vann fra audåi er overført inntakstunell Tokke 1. 5. Vann fra Grytåi er overført inntakstunell Tokke 1 6. Vann fra Berdalsbekken er overført til Vinjevatn 7. Vann fra Besseåi er overført til inntakstunell Lio. 8. Vann fra Moselva/ukkeåi er overført inntakstunell Lio. Bekkekløfta Tokkeåi/Vinjeåi renner i er karakterisert å ha internasjonal verneverdi. Deler av området er vernet ved opprettelse av Tokkeåi naturreservat (https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/53- skogomrader-er-vernet-i-dag-/id2350968/) Det er registrert svært mange rødlistearter i området, selv om området bare er delvis undersøkt. Vi mener at storørreten i Bandak/Nedre del av Tokkeåi greide å forsere Nedrebø fossen/helvetesfossen og gytte i området ovenfor fossen. Vi tror det er mulig ved stor vannføring i dag også, men muligheten er sterkt redusert på grunn av generelt svært lav vannføring og at området rundt Helveteshylen, Årmøtehylen og Geishyl ble sterkt modifisert (vannstand senket ved utgravinger) på slutten av 1980 tallet. I møte med vannutvalget har vi påpekt at det finnes en røyestamme i denne delen av Tokkeåi. Vi kan ikke se at denne røyestammen er registrert i vannplanarbeidet, og vi kjenner ikke til at det er foretatt undersøkelser på denne stammen. Kommentar: Tokkeåi/Vinjeåi er i screeningprosess utført av NVE/Miljødepartementet fått prioritet 1.1 Høy prioritet. Vi mener denne prioriteringen er riktig. Vi mener det er særdeles viktig at denne delen av Tokkeåi får betydelig økt miljøvannføring. Ved utfall av Lio kraftstasjon må denne delen av elva tilføre nedre del av Tokkeåi nok vann slik at katastrofale hendelser, som den vi opplevde 23. august. 2012 kan unngås.
Vannføring Tokkeåi 1. august 2012 til 28. august 2012 kilde: sildre.nve.no Vannføring i Tokkeåi/Vinjeåi må ses i sammenheng med vannføring i Tokkeåi nedre del. Vi registrerer at Tokkeåi/Vinjeåi er karakterisert som kandidat til SMVF med miljømål GØP. Dette harmonerer ikke med overordnet målsetting om strengere miljøtiltak for storørret. Vi mener det er tungtveiende grunner til at Tokkeåi/Vinjeåi ikke skal karakteriseres som SMVT og at miljømål for elvestrekningen minimum må være GØT. Elveleiet er lite modifisert og miljøverdiene her er spesielt viktige å ivareta. Vi er enige i foreslåtte tiltak, men presiserer igjen viktigheten av at elvestrekket tilføres riktig og nødvendig miljøvannføring. iktig vannføring under gyteoppgang må prioriteres sammen med utbedring/fjerning av vandringshinder i Nedrebøfossen/Helvetesfossen. En må sørge for at storørreten i Bandak/Tokkeåi igjen kan benytte gytestrekningen ovenfor Nedrebøfossen/Helvetesfossen.
016-2396- Tokkeåi nedstraums Lio Vannforek Vannforeko Påvirkning Tiltaksnavn omst ID mstnavn stype 016-2396- 016-2396- 016-2396- Tokkeåi Uten Slepp av nedstraums minstevan minstevassf Lio nsføring øring frå Lio Tokkeåi Uten nedstraums minstevan Lio nsføring Lokkeflaum under gytetida for storaure Tokkeåi Uten Tapping av nedstraums minstevan temperert Lio nsføring overflatevat n frå Byrtevatn Tiltakstype navn Tiltakets prioritet Variabel Pilotfase miljøtilpas set vannføring Lokkevannf øring - oppvandrin g Denne planperioden Temperatur Denne regulering planperioden Forebyggende Forebyggende og avbøtende Forebyggende og avbøtende Kommentar forebyggende Forsøk med variabel minstevassføring. Avventar konklusjonen frå fiskebiologisk undersøking med sluttrapport i 2014. Etter konferanse med Morten Kråbøl i NINA forslag om inntil 40 kbm/s 2 periodar til saman 5 dagar slutten av august - ut september. Kaldt botnvatn frå Byrtemagasinet kan dempe produktiviteten i elva og gjera fisk og botndyr mindre mobile ved endringar i vassføring Hovedmilj øeffekt Komment ar negativ tilleggseff ekt Tiltakets Virkemidd Sektormyndighet gjennomfø el ringsstatus Kommune navn Stor Foreslått Konsesjon Norges vassdragssvilkår,fri og Tokke villig energidirektorat,friv illig,olje- og energidepartementet Stor Foreslått Konsesjon Norges vassdragssvilkår,fri og Tokke villig energidirektorat,friv illig,olje- og energidepartementet Ukjent effekt Foreslått Konsesjon svilkår Norges vassdrags- Tokke og energidirektorat,oljeog energidepartementet Vannområde TokkeVinje TokkeVinje TokkeVinje 016-2396- 016-2396- 016-2396- Tokkeåi Uten nedstraums minstevan Lio nsføring Tokkeåi nedstraums Lio Tokkeåi Fisketiltak nedstraums /terskler Lio Ombygging av lausmasset ersklar Konstruksj Endring av oner i elv lausmasset ersklar Endring av lausmasset ersklar Utbedre Denne vandringsh planperioden indre Gjennomfø re tiltak etter utarbeidet tiltaksplan Gjennomfø re tiltak etter utarbeidet tiltaksplan Denne planperioden Denne planperioden Nokre av tersklane i elva verkar negativt ved å fungere som sedimenteringsbasseng der botnsubstratet blir mindre gunstig for mange av fiskens næringsdyr. Enkelte tersklar kan også fungere som vandringshinder for storaure. Det er også viktig å sikre ein sedimenttransport ut til deltaområdet i Tokkeåi Tiltak for å auke vassdekt areal i Middels/s deltaområdet ved å opne enkelte tor sideløp Stor Foreslått Konsesjon Norges vassdragssvilkår,fri og Tokke villig energidirektorat,friv illig Ferdig Vassdrags Norges vassdragsregulering og energidirektorat sloven Foreslått Vassdrags Norges vassdragsregulering og energidirektorat sloven Tokke Tokke TokkeVinje TokkeVinje TokkeVinje Vannmyndigheten har valgt å dele Tokkeåi i to vannforekomster oppstrøms og nedstrøms Nedrebøhylen/Helveteshylen. Vanntilførsel fra øvre del består i dag kun av sparsom restvannføring fra Tokkeåi/Vinjeåi. Dagens vannføring i Tokkeåi nedstrøms Lio består derfor hovedsakelig av driftsvannføring fra Lio kraftstasjon. Dette er vann som tidligere ble tilført Tokkeåi fra ukkeåi/besseåi og Dalaåi. Vannføringen i Tokkeåi nedstrøms Lio varierer derfor med kraftproduksjonen i Lio kraftverk. Før 2010 var det ikke uvanlig at vannføringen i Tokkeåi nedstrøms Lio ble svær lav ved hendelse/stans i Lio kraftstasjon. Denne kraftstasjonen har ikke omløpsventil. I 2010 innførte Statkraft egenpålagte og midlertidige restriksjoner som hadde til hensikt å bedre vannføringen i denne delen av Tokkeåi. Nedrebøfossen/Helvetesfossen ovenfor Nedrebøhylen/Helveteshylen var et konstant problem for tømmerfløterne (derav navnet). Det ble utført fysiske endringer i området for å hindre danning av tømmervaser i hølen. Men, de største endringene ble gjort ved bygging av Lio kraftstasjon. Utløpet for kraftverkstunellen ble prosjektert ut i Nedrebøhylen/Helveteshylen. Antagelig ble utløpstunellen anlagt litt for lavt. Når det samler seg opp grus og stein i Nedrebøhylen/Helveteshylen medfører massene oppstuvning av utløpsvann i utløpstunnellen, som igjen medfører tap i kraftproduksjon. Dette medførte at det ble gjort omfattende utrenskinger i Helveteshylen og hylene nedenfor, Årmøtehylen og Geishyl. Det ble aldri gjennomført biologiske undersøkelser i denne delen av elva under Tokke-Vinje utbyggingen. Det ble heller ikke foretatt fiskeribiologiske undersøkelser av området i forkant av de omfattende inngrepene som Statkraft foretok i Helveteshylen, Årmøtehylen og Geishyl på slutten av 80 tallet. Inngrepene medførte at storørretens beste gyteområder ble forringet/ødelagt. Vannstanden i hylene ble senket noe som medførte at storørreten også fikk problem med å komme til gyteområder ovenfor Nedrebøfossen/Helvetesfossen og opp Dalaåi. egulanten varierer strømproduksjonen i Lio. Dette medfører omfattende effektkjøring av og variert vannstrøm i Tokkeåi nedstrøms Lio.
Vanninntak til Lio kraftstasjon ligger dypt i Byrtevatn. Det medfører at vann temperatur i driftsvann fra Lio er lavere enn naturlig sommerstid og høyere enn naturlig vinterstid. Vann fra Botndalen og Byrte har også lavere ph enn opprinnelig vann fra Vinje. Nedstrøms ble Lio det anlagt flere kunstige terskler. Totalt er det anlagt 17 kunstige terskler. De fleste av dem ble anlagt på 60-70 tallet. Dels for å beholde et vannspeil, men mest for å forhindre grunnvannssenking med følgende uttørking av brønner. Den siste terskelen (bak Vest-Telemark videregående skole), ble anlagt på 2000 tallet. Tersklene fungerer som vandringshinder/vandringsbarrierer for storørret ved lav vannføring i oppgangstiden. Tersklene har også medført omfattende segmentering i terskelbassengene, noe som igjen påvirker bunndyrfauna i området i tillegg til at naturlige skjulesteder for småfisk blir borte. Nedre del av Tokkeåi har en bestand av Bekkeniøye. Denne påvirkes av vannstands- og temperaturendringer. Bekkeniøye er oppført som vernet art i EU s habitatsdirektiv. Undersøkelser viser at nedre del av Tokkeåi fremdeles har et variert artsmangfold av bunndyr, men at antall individer av de fleste arter er lav. Øvre del av Tokkeåi nedstrøms Lio er hoved gyte område for storørretbestanden i Bandak. Nyere forskning (fremdeles ikke publisert) indikerer at storørreten utnytter hele Vestvann bassenget (Bandak, Kviteseidfjorden og Flåvann) i sitt næring søk. Det er gjennomført genetikk prøver av ørret i forskningsprogrammet Fiskeribiologiske undersøkelser i Bandak og Tokkeåi ledet av NINA. Sluttrapport er pr. i dag ikke ferdigstilt. Fylkesmannen kunne opplyse om årsaken til dette. Statkraft hadde informert dem om at forskerteamet til dels var sterkt uenig i konklusjoner og anbefalinger. Det bør være av stor interesse å få vite hva denne uenigheten dreier seg om. Nedre del av Tokkeåi er svært godt egnet til sportsfiske. Denne delen av Tokkeåi var kjent av Engelske sportsfiskere som besøkte området fra slutten av 1800 tallet og helt frem til 2. verdenskrig. Kommentar: Tokkeåi nedstøms Lio er i screeningprosess utført av NVE/Miljødepartementet fått prioritet 1.1 Høy prioritet. Vi mener denne prioriteringen er riktig. Vi er ikke uenige i karakterisering av økologisk tilstand som moderat, men etter vår vurdering burde tilstanden heller blitt satt til dårlig. Vannforekomsten er vurdert som kandidat til SMVF. Det er riktignok gjennomført relativt omfattende arbeider i vannforekomstens øvre del, i tillegg til stenging av naturlige elveløp, og anlegging av kunstige terskler. Men, selve elveløpet er fremdeles den samme og deltaområdet er naturlig. Vi mener derfor at vannforekomsten ikke skal klassifiseres som SMVT. Miljømål er satt til GØT. Vi mener det er fullt mulig å få til svært god økologisk tilstand og mener dette bør være en klar målsetting hvis vannregions myndigheten mener alvor når de tar sikte på at bestander av storørret skal bevares og prioriteres. Vi mener at Statkrafts egenpålagte restriksjoner av driftsvannføring, og gradvis stenging av Lio kraftverk ikke er nok. Effektkjøring av Lio kraftstasjon med store døgnsvingninger må opphøre. Dersom en ønsker å oppnå målsetting GØT i nedre del av Tokkeåi, må tiltak ses i sammenheng med tiltak i Dalaåi, ukkeåi og øvre del av Tokkeåi. Vi mener at kunstige terskler i Tokkeåi bør fjernes helt, og at stengte elveløp må gjenåpnes. Det er på høy tid at bestemmelser i Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven) gjøres gjeldende også for Tokkeåi.
ef. 1. Lovens formål. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere. I tillegg må ansvarlige sektormyndigheter følge opp forvaltning av Bandakdeltaet og bekkekløft systemene ved å følge norsk lovgivning gitt i Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). 1.(lovens formål) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Dette understrekes av Grunnlovens 112 Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. I tiltaksanalyse for Tokke-Vinje vannområde står det: «- Gytebestandsmålet for Tokkeåi er sett til 100 gytemogne aurar > 1 kg kvart år.» Tiltaket er nok godt ment, men det kan umulig være vitenskapelig begrunnet. Vi kjenner ikke til at det er gjort seriøse gytebestandsberegninger i Tokkeåi tilsvarende det som gjøres i mange lakseelver. Vi ber om at fullstendig beregningsgrunnlag for gytebestandsmål blir gjort tilgjengelig. Alternativt, at det gjennomføres fullstendige undersøkelser av fagkyndig instans, slik at riktig gytebestandsmål kan utarbeides og følges opp i fremtiden. Bandak fiskelag har bestilt utførelse av gytebestandsmål av NINA som er eneste fagkyndige i Norge som kan utføre slike beregninger.