Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Like dokumenter
Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no

Kort om forutsetninger for boligbehovsframskrivingene

Om Fylkesprognoser.no

Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN. Teknologi og samfunn 1

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten i 2030

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER, ARBEIDSLIV OG BOLIGBEHOV AVSLUTNINGSKONFERANSE VELKOMMEN TIL OSS

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Modellsystemet PANDA (Plan og Analysesystem for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked)

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Vestfold fylkeskommune. Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat. Utgave: 5 Dato:

Boligmeteret Porsgrunn mars 2017 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Boligmarkedsanalyse Levanger Kommune

Planstrategien Utfordringsbilde på framtidig befolkningsutvikling og boligbygging

Figuren nedenfor viser at det er få leger som har veldig lange lister eller korte lister. Antall fastleger fordelt på listelengde

Scenarieanalyse

ERFARINGER FRA TRE GENERASJONER MED REGIONALE PLANSTRATEGIER. ER DE FORTSATT NYTTIGE?

Folke- og boligtelling 2001

Museum. Akershus flest besøker et museum i løpet av året.

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Boligbehovsestimering i Panda

Bydel Grünerløkka. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold

Vedlegg 2: Faktagrunnlag

Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst

AKERSHUSSTATISTIKK NR TALL OG FAKTA OM BEFOLKNINGEN I AKERSHUS

Boligsosialt faktaark

Kjelde: alle figurar PANDA/SSB

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

Framtidige boligbehov. Rolf Barlindhaug PANDA brukerseminar 7-8. november Rica Hell Hotell, Stjørdal

Fylkesprognoser 2014, Rogaland

Boligbehovet i Norge ++ Rolf Barlindhaug KOMPAS brukerseminar 22. mai 2014 Drammen

PLANSTRATEGI I PRAKSIS

Befolkningsprognoser og demografiske utviklingstrekk for Trondheimsregionen. Møte Trondheimsregionen15. april 2011 Svein Åge Relling

Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune

Hovedkilden for denne utredningen er Folke- og boligtellingen fra Statistisk Sentralbyrå i 2001.

Konsekvensutredning for Dyrøy kommune Januar 2017

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

8. Tidsbruk på ulike steder

Mjøsbyen? Eller Mjøsbyen! Atle Hauge, professor HINN

Nordmenns fritidsreiser

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001

områdene av landet enn i spredtbygde områder. Vi finner også at det er i Oslo/ Akershus flest besøker et museum i løpet av året.

Boligvekst og befolkningsvekst

Ulykker, drap og selvmord i 150 år

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene Tabell 2. Folkemengde, etter kjønn, samlivsform og alder. 3. november 2001

Statistikk-og Analyseportal for Agder. Prosjektleder: Espen Moseidjord

Bydel St. Hanshaugen

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Folke- og boligtelling 2001

Springbrett for integrering

Formålet med «Boligplan for Larvik kommune»

Bydel Søndre Nordstrand

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Oppfølging av turnusordningen for leger - oppdrag om vurdering av antall turnusstillinger

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Økende antall, avtakende vekst

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Modellen er styrt etter en samlet befolkningsutviklingen for fylket lik den absolutte

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Statistikk Dette er Norge

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

8. Tidsbruk på ulike steder

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1980 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

Folke- og boligtelling 2001

08 Åsane Folke- og boligtelling 2001

Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk

10. Tidsbruk blant aleneboende

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

1001 Kristiansand Folke- og boligtelling 2001

Transkript:

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker direkte endringer i befolkningens boligbehov. Hvilken type husholdning en person (gitt alder og kjønn) i fremtiden forventes å befinnes seg i er også relevant. Det samme er forventet boligkonsum innenfor ulike husholdningstyper, boligtyper, alder og kjønn. Basert på befolkningsprognosen som er kjørt i forbindelse med Fylkesprognoser.no får man også beregnet prognoser for boligbehov. Husholdnings- og boligfrekvenser som finnes i PANDA- modellen kobles mot befolkningsprognoser, og gir beregning av det fremtidige boligbehov. Det er forutsatt at dagens husholdningsdannelser og boligtypepreferanser for ulike aldersgrupper ikke endres i prognoseperioden. Fremtidig boligbehov 9 8 7 6 5 4 3 2 Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 211-23 75-99 år 6-74 år 4-59 år 25-39 år 15-24 år -14 år Figuren viser prognose for fylkets samlede boligbehov innenfor ulike aldersgrupper. Et tydelig økende behov for boliger til de eldre skiller seg ut i dette diagrammet. Det anslåtte boligbehovet for aldersgruppen 75-99 år øker fra 7898 boliger i 211 til 13 91 boliger i 23 i følge prognosene, en økning på 65,8 %. Det totale boligbehovet går fra å være rundt 7 i 211 til i overkant av 9 i 23, en økning på ca. 3 %. 1

95-99 år 9-94 år 85-89 år 8-84 år 75-79 år 7-74 år 65-69 år 6-64 år 55-59 år 5-54 år 45-49 år 4-44 år 35-39 år 3-34 år 25-29 år 2-24 år 15-19 år 1-14 år 5-9 år Boligbehovspyramide for årene 211 og 23 Mann 211 Kvinne 211 Mann 23 Kvinne 23-4 år 4 2 2 4 Figuren viser historisk statistikk og prognose for boligbehovet i fylket fordelt på aldersgrupper og kjønn. Igjen ser man et tydelig behov for boliger til eldre, særlig dem i aldersgruppen 55-84 år, og behovet er generelt større hos kvinner enn hos menn jo eldre man blir. Boligbehovet for barn og unge holder seg ganske jevnt i den anslåtte perioden. Vi ser et større boligbehov for menn enn for kvinner i aldersgruppen 25-49 år. 2

12 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % -2% Fremtidig vekst i boligbehov etter aldersgrupper i perioden 211-23 75-99 år 6-74 år 4-59 år 25-39 år 15-24 år -14 år Figuren viser årlig fremtidig vekst i boligbehovet innenfor ulike aldersgrupper. Den prosentvise illustrasjonen på fremtidig vekst i boligbehov etter aldersgrupper viser særlig et svært tydelig bilde på et stort boligbehov for eldre i perioden 217-23. Det er aldersgruppen 75-99 år som dominerer det prosentvise boligbehovet for den anslåtte perioden. Mens boligbehovet for de i aldersgruppen 6-74 år går ned frem til 221 ser vi altså et gradvis større boligbehov for aldersgruppen 75-99 år i det en stor pulje med personer går fra å være i den nest høyeste aldersgruppen til å være i den høyeste aldersgruppen. Vi ser at i noen av årene vil det være en svak negativ vekst for noen av aldersgruppene, som for eksempel hos aldersgruppen 15-24 år i 218 (-,24 %). Denne negative veksten er svært liten og vil ikke kunne løse utfordringene rundt økt boligbehov alene. 3

Fremtidig boligbehov etter husholdningstype 9 8 7 6 5 4 3 2 Fremtidig boligbehov etter husholdningstype i perioden 211-23 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 Flerfamiliehusholdninger med barn Flerfamiliehusholdninger uten barn Enfamiliehusholdninger med voksne barn Mor_far med barn Par med barn Par uten barn Aleneboende Figuren viser prognose for husholdningstypenes samlede boligbehov. Den største gruppen av husholdningstype er aleneboende, deretter par uten barn, par med barn osv. (se over). Det desidert største behovet for boliger er derfor høyest henholdsvis for aleneboende, par uten barn, og par med barn. Boligbehovet for disse tre kategoriene vil i følge prognosene øke med omtrent 17 fra 211-23 i Vest- Agder. 4

Fremtidig boligbehov etter boligtype 9 8 7 6 5 4 3 2 Fremtidig boligbehov etter boligtyper i perioden 211-23 Figuren viser prognose for fylkets samlede boligbehov fordelt på boligtype. Dersom man regner i antall domineres det fremtidige boligbehovet i Vest- Agder i følge prognosene av eneboliger. Boligbehovet for eneboliger vil øke med 11 629 fra 211-23 dersom prognosene blir til virkelighet, en økning på 28,2 %. Dersom man regner i prosent ser vi en enda høyere vekst i samme periode for boligblokk og bofellesskap enn for eneboliger på henholdsvis 33,5 % og 33,4 %. 5

16 14 12 8 6 4 2 Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper og boligtyper for årene 211 og 23-14 år 15-24 år 25-39 år 4-59 år 6-74 år 75-99 år 211 23 Figuren viser prognose for befolkningen i fylkets samlede boligbehov innenfor ulike aldersgrupper og fordelt på boligtype. Det er forutsatt i prognosen at boligtypepreferansene i dag ikke endrer seg i fremtiden. I dette diagrammet ser man også det store behovet for eneboliger. Størst er økningen fra 211-23 for aldersgruppen 4+, men også hos aldersgruppen 25-39 år ser man et økt behov. Ellers er boligbehovet i antall for andre husholdningstyper enn eneboliger svært lavt, men i prosent ser vi en stor økning i behovet for bofellesskap og tomannsboliger for de over 59 år fra 211 til 23. 6