GJENNOMGANG AV KOMPETANSEN BLANT LÆRERE PÅ YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM

Rapport 10/2015 GJENNOMGANG AV KOMPETANSEN BLANT LÆRERE PÅ YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 5 1.1. BAKGRUNN... 5 1.2. PROBLEMSTILLING OG AVGRENSNING... 5 1.3. DEFINISJONER OG BEGREPER... 5 1.4. REVISJONSKRITERIER... 6 1.5. HØRING OG KOMMUNIKASJON... 6 1.6. INFORMASJON OM UNDERSØKELSEN... 7 2. OVERSIKT OVER LÆRERE I AKERSHUS FYLKESKOMMUNE... 8 2.1. TOTALT ANTALL LÆRERE FORDELT PÅ STUDIEFORBEREDENDE OG YRKESFAG... 8 2.2. FORDELING AV YRKESFAGLÆRERE PÅ VIDEREGÅENDE SKOLER... 8 2.3. FORDELING AV YRKESFAGLÆRERE PÅ UTDANNINGSPROGRAM... 9 2.4. OPPSUMMERING - ANTALL LÆRERE I YRKESFAG... 10 3. GENERELLE RESULTATER FRA REVISJONENS GJENNOMGANG AV KOMPETANSEN BLANT LÆRERNE I AKERSHUS... 11 3.1. ANSETTELSESFORHOLD BLANT LÆRERE UTEN GODKJENT KOMPETANSE... 11 3.2. ANTALL LÆRERE UTEN GODKJENT KOMPETANSE FORDELT PÅ STUDIERETNINGER... 11 3.3. ANDEL LÆRERE UTEN GODKJENT KOMPETANSE I FORHOLD TIL TOTALT ANTALL PEDAGOGISK ANSATTE... 12 3.4. ANDEL LÆRERE UTEN GODKJENT KOMPETANSE FORDELT PÅ UTDANNINGSPROGRAM... 12 3.5. GENERELL OVERSIKT OVER MANGLENDE FAGKOMPETANSE ELLER PEDAGOGISK KOMPETANSE... 13 3.6. REGIONVIS FORDELING AV TOTALT ANTALL LÆRERE SOM IKKE HAR GODKJENT KOMPETANSE... 14 3.7. ANNEN STATISTIKK OM LÆRERKOMPETANSE... 14 3.8. OPPSUMMERING - LÆRERE UTEN GODKJENT KOMPETANSE... 15 4. KOMPETANSESTATUS BLANT FAST ANSATTE LÆRERE... 17 4.1. FORDELING AV FAST ANSATTE UTEN GODKJENT KOMPETANSE PÅ SKOLENE... 17 4.2. ANTALL FAST ANSATTE LÆRERE UTEN GODKJENT KOMPETANSE... 17 4.3. KOMPETANSEUTVIKLINGSTILTAK BLANT FAST ANSATTE LÆRERE I YRKESFAG... 18 4.4. OPPSUMMERING KOMPETANSESTATUS BLANT FAST ANSATTE LÆRERE... 18 5. REKRUTTERING... 20 5.1. INFORMASJON FRA REVISJONENS KARTLEGGING... 20 5.2. INFORMASJON FRA SENTRAL KARTLEGGING AV STATUS OG BEHOV FOR LÆRERUTDANNING I YRKESFAG... 22 5.3. KARTLEGGING FOR AFK... 22 5.4. UTVIKLINGEN I SØKERE TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING... 23 5.5. OPPSUMMERING REKRUTTERING... 25 6. RESULTATER FRA UNDERSØKELSER OM KVALITET I UNDERVISNINGEN... 27 6.1. RESULTATER FRA TALIS... 27 6.2. RESULTATER FRA ELEVUNDERSØKELSEN I SKOLEPORTEN... 27 6.3. ANDEL FULLFØRT OG BESTÅTT I YRKESFAG... 28 6.4. FORELØPIGE EKSAMENSKARAKTERER FRA GRUNNSKOLEN VÅREN 2015... 28 6.5. RESULTATER FRA AFKS UNDERVISNINGSEVALUERING... 28 6.6. OPPSUMMERING AV KVALITET I UNDERVISNINGEN... 30 7. FYLKESREVISJONENS VURDERINGER... 31 7.1. LÆRERE UTEN GODKJENT KOMPETANSE... 31 7.2. KOMPETANSESITUASJONEN BLANT FAST ANSATTE LÆRER... 32 7.3. KVALITET I UNDERVISNINGEN... 32 7.4. OPPFYLLELSE AV OPPLÆRINGSLOVEN... 34 7.5. REKRUTTERING... 34 8. FYLKESREVISJONENS KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER... 37 8.1. KONKLUSJONER... 37 8.2. ANBEFALINGER... 38 VEDLEGG A: REVISJONSKRITERIER... 40 VEDLEGG B: TABELLER... 44 VEDLEGG C: FYLKESRÅDMANNENS HØRINGSKOMMENTARER... 49 2

Sammendrag I dette revisjonsprosjektet har revisjonen foretatt en gjennomgang av den formelle kompetansen blant alle lærerne i Akershus som kommer inn under de nye kravene i Opplæringsloven til blant annet realkompetanse og tilsetting på vilkår. Selv om revisjonsprosjektet er avgrenset til lærere som underviser i yrkesfag, har revisjonen innhentet informasjon om kompetanse blant lærere innen alle utdanningsprogram, også studiespesialisering. I dag fins det to utdanningsløp som fører fram til kompetanse som lærer i yrkesfag; treårig yrkesfaglærerutdanning (YFL) og praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-y). De fleste som skaffer seg lærerkompetanse blant yrkesfaglærere velger en annen vei enn det treårig bachelorprogrammet. De har en relevant utdanning og praksis fra tidligere og tar ett år med pedagogikk (PPU). Revisjonens gjennomgang viser at det blant totalt ca. 3000 lærere i Akershus er ca. 850 som underviser i yrkesfag. Resterende lærere underviser i studieforberedende utdanningsprogram eller i en gruppe med øvrige hvor de fleste gjennomfører spesialundervisning i egne grupper. Kompetansesituasjonen blant lærere i yrkesfag anses generelt å være tilfredsstillende i Akershus. Det er et lite antall lærere som ikke har godkjent kompetanse, og de fleste blant disse er midlertidig ansatte. Situasjonen er imidlertid vanskeligere for et fåtall skoler som har det største antallet lærere uten godkjent kompetanse. Det er ikke noen store regionale forskjeller når det gjelder fordelingen av de ca. 150 lærerne som ikke har godkjent kompetanse. I forhold til antall lærere totalt i regionen, har Follo en noe større andel lærere uten godkjent kompetanse enn de andre regionene. To tredjedeler av lærerne mangler pedagogisk kompetanse mens de øvrige mangler faglig kompetanse. Blant det totale antallet lærere uten godkjent kompetanse er det ca. 80 som underviser i yrkesfag. Det er de teknologiske yrkesfagene (teknikk og industriell produksjon, bygg- og anleggsteknikk og elektro) som sammen med naturbruk har den største andelen lærere uten godkjent kompetanse. Det er positivt å registrere at det pågår eller er planlagt kompetanseutviklingstiltak blant flertallet av de totalt 35 fast ansatte lærerne som ikke har godkjent kompetanse. Flesteparten av de fast ansatte er ansatt på vilkår om at de tar tilleggsutdannelse i løpet av de nærmeste årene slik at de får godkjent kompetanse. Revisjonen ser positivt på at både internasjonale, sentrale og regionale undersøkelser om kvalitet i undervisningen tegner et generelt positivt inntrykk av norske skoler. Elevene opplever i hovedsak lærerne som godt forberedt, faglig dyktige og engasjerte i fagene sine. Skoleresultatene blant elever i yrkesfag har avdekket at elevenes karaktergrunnlag fra grunnskolen antakelig har større betydning for hvilke resultater som oppnås ved fullført videregående skole enn lærernes kompetanse i den videregående skolen. Det samme kan gjelde for utviklingen i resultater fra inntak til avslutning av den videregående skolen, hvor de med dårligst resultater inn har den beste utviklingen i resultatene 1. Positiv endring i elevenes motivasjon og interesse for faget kan også ha innvirkning. På landsbasis er det for første gang på mange år færre søkere til studiespesialisering enn året før. Denne utviklingen gjelder imidlertid ikke i Akershus hvor det har vært en betydelig økning i antall søkere til studiespesialisering. Antall søkere til yrkesfag vil kunne innvirke på den fremtidige rekruttering av lærere til yrkesfag. Dette gjelder spesielt innen teknologifagene 1 Forutsatt at de gjennomfører og består videregående opplæring. 3

og design- og håndverk fordi disse fagområdene er blant de med størst behov for lærere i Akershus. Situasjonen er noe bedre for de øvrige yrkesfagene. Det er benyttet tre revisjonskriterier i denne rapporten. AFK oppfyller i hovedsak revisjonskriteriumet om at den som skal tilsettes i undervisningsstilling i den videregående skolen, skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Skoleeieren ivaretar også ansvaret for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten selv om det finnes forbedringsmuligheter. Fylkeskommunen oppfyller ikke Opplæringsloven fullt ut når det gjelder ansettelse på vilkår. Fylkesrådmannens høringskommentarer fremgår i rapportens vedlegg C. Fylkesrådmannen mener rapporten gir en god beskrivelse av Akershus fylkeskommunes kompetansesituasjon blant lærere i yrkesfag. Revisjonens konklusjon er at kompetansesituasjonen generelt anses å være tilfredsstillende i Akershus. Det er kun et lite antall lærere som ikke har godkjent kompetanse, og de fleste av disse er midlertidig ansatte. Fylkesrevisjonen anbefaler følgende forbedringstiltak etter gjennomgangen: Oversikt over lærere uten godkjent kompetanse 1. Fylkesrådmannen bør vurdere tiltak for å få bedre oversikt over antall lærere som underviser innenfor forskjellige utdanningsprogram. 2. Fylkesrådmannen bør avklare hvorfor det i mange tilfeller er manglende samsvar mellom det antallet lærere som er registrert i AFKs lønnssystem uten godkjent utdanning eller pedagogikk og det antallet som skolene oppgir. 3. Fylkesrådmannen bør klargjøre hvorfor det er så store forskjeller i SSBs og AFKs tallmateriale på antall lærere uten godkjent kompetanse. 4. Fylkesrådmannen bør jobbe videre med å forbedre kvaliteten i skolen blant annet når det gjelder kompetanseutvikling blant lærerne og styrking av elevenes motivasjon for skolearbeidet. Oppfyllelse av Opplæringsloven 5. Fylkesrådmannen bør klargjøre fortolkningen av Opplæringsloven når det gjelder tilsetting av lærere på vilkår og bringe den videre til den enkelte skole. Rekruttering 6. Fylkesrådmannen bør fortsette arbeidet med rekruttering av både elever og lærere til yrkesfaglige utdanningsprogrammer for å sikre fremtidig tilgang på yrkesfagarbeidere. 7. Fylkesrådmannen bør vurdere å igangsette tiltak for å rekruttere kvalifisert lærerkompetanse innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og spesielt ved skolene der behovet er størst. 4

1. Innledning 1.1. Bakgrunn Kontrollutvalgets bestillinger av forvaltningsrevisjoner for 2015 ble behandlet i kontrollutvalgets møte 28. januar 2015 (sak 3/2015). Under behandlingen ønsket kontrollutvalget å prioritere gjennomføring av et prosjekt benevnt «Etterlevelse av kvalitetsrutiner ved de videregående skolene». Kontrollutvalget ville at Innholdet i prosjektet skulle omfatte lærerkompetanse på yrkesfaglig studieretning for å se om lærerkompetansen samsvarer med utdanningstilbudet. I prosjektplanen for prosjektet ble tittelen endret til «Gjennomgang av kompetansen blant lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram» slik at tittelen viser innholdet i prosjektet på en bedre måte. 1.2. Problemstilling og avgrensning Problemstillingen i prosjektet er: Har lærerne som underviser på yrkesfaglig utdanningsprogram tilstrekkelig kompetanse? Avgrensning Revisjonsprosjektet er avgrenset til en kartlegging av om lærerne har oppnådd godkjent formell faglig og pedagogisk kompetanse gjennom utdanningssystemet. Personlige egenskaper og skikkethet som lærerne har tilegnet seg gjennom erfaring og videreutvikling er ikke omfattet av kartleggingen. Det er imidlertid gjengitt informasjon fra andre undersøkelser som forteller noe om elevenes oppfatning av støtte fra lærerne og kvaliteten på undervisningen. Revisjonsprosjektet omfatter fast og midlertidig ansatte lærere som underviser innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram. Når det gjelder antall lærere så skilles det ikke mellom lærere i heltids- og deltidsstillinger. Selv om revisjonsprosjektet er avgrenset til lærere som underviser i yrkesfag, har revisjonen innhentet informasjon om formell kompetanse blant lærere innen alle utdanningsprogram også studiespesialisering. I tillegg ble det innhentet data fra folkehøgskolene og Bråten skole. Dataene omfatter dermed alle de 37 skolene i Akershus fylkeskommune. Årsaken til at revisjonen har valgt denne tilnærmingen skyldes at dette ikke har medført vesentlig merarbeid for revisjonen samtidig som nytteverdien av dataene blir større. 1.3. Definisjoner og begreper Definisjoner I statens personalhåndbok (SPH) 2015 pkt. 2.2.6 er en vikar definert som en midlertidig tilsatt tjenestemann som skal gjøre tjeneste i stedet for en annen. «Lærer uten godkjent kompetanse» benyttes som fellesbegrep for lærere uten pedagogisk eller faglig kompetanse. Beskrivelse av yrkesfaglærerutdannelsen I dag finnes det to utdanningsløp som fører fram til kompetanse som lærer i yrkesfag; treårig yrkesfaglærerutdanning (YFL) og praktisk- pedagogisk utdanning (PPU). Idag har en av fem lærere i yrkesfag treårig lærerutdanning 2. De fleste som skaffer seg lærerkompetanse blant yrkesfaglærere velger en annen vei enn det treårig bachelorprogrammet. De har en relevant bachelorutdanning eller toårig teoretisk fagutdanning på 2 http://www.khrono.no/friminutt/2014/07/fram-i-lyset En uavhengig nettavis utgitt av Høgskolen i Oslo og Akershus. 5

toppen av fagbrev og yrkeserfaring (typisk teknisk fagskole eller bachelor som eksempelvis sykepleier). Deretter kan man ta ett år pedagogikk (PPU). Dagens to veier skiller seg fra hverandre både i antall studenter og kandidater, lengde, innhold og opptakskrav. PPU for yrkesfag tilbys ved 14 institusjoner. Utdanningen er sammensatt av pedagogikk, yrkesdidaktikk 3 og praksis, og bygger på tidligere utdanningsbakgrunn i et relevant fagområde for yrkesfag. Utdanningen har vært ettårig siden 1994. De aller fleste institusjonene tilbyr utdanningen på deltid over to år, samlingsbasert eller med en undervisningsdag i uka. Den treårige yrkesfaglærerutdanningen er en relativt ny utdanning som ble etablert høsten 2000. Det finnes to tilbud om utdanningen nasjonalt, ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og ved NTNU- Høgskolen i Sør-Trøndelag (Hi ST). Tidligere har utdanningen blitt tilbudt ved tre andre institusjoner, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Finnmark. Disse tilbudene er nedlagt, i hovedsak på grunn av sviktende rekruttering. 1.4. Revisjonskriterier Beskrivelse og utledning av revisjonskriterier er nærmere omhandlet i rapportens vedlegg A. Revisjonen har foretatt vurderinger opp mot revisjonskriteriene i rapportens kapittel 7 og oppsummert i kapittel 8. Faktadelen i rapporten er ikke direkte knyttet til de enkelte revisjonskriteriene. Følgende revisjonskriterier er benyttet i denne revisjonsrapporten: Den som skal tilsettes i undervisningsstilling i den videregående skolen, skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag gjelder ikke for den som er midlertidig tilsatt eller den som er i gang med relevant utdanning og tilsettes på det vilkår at utdannelsen blir fullført. Skoleeieren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten. 1.5. Høring og kommunikasjon Fylkesrådmannen har hatt et rapportutkast til høring. Hans høringskommentarer er vedlagt rapporten som vedlegg C. Fylkesrådmannen mener rapporten gir en god beskrivelse av Akershus fylkeskommunes kompetansesituasjon blant lærere i yrkesfag. I høringssvaret gir fylkesrådmannen supplerende kommentarer til den enkelte anbefalingen. På bakgrunn av informasjon i høringssvaret har revisjonen i etterkant av mottatt høringssvar tatt ut en anbefaling, som i høringskommentarene er benevnt anbefaling nr. 6. Det betyr da at fylkesrådmannens høringskommentarer som i brevet fremkommer som anbefaling nr. 7 og nr. 8 nå referer seg til anbefaling 6 og 7. På bakgrunn av at en anbefaling er tatt ut, er også konklusjonen noe justert på det punktet. Revisjonen har gjennomført følgende møter: Oppstartmøte med ledelsen i AFK 05.03. 2015 Møte med Elevombudet AFK 03.06. 2015 Møte med Utdanningsforbundet 09.06.2015 Møte med Skolelederforbundet 12.06.2015 3 Store norske leksikon (www.snl.no) Undervisningslære. Den delen av pedagogikken som har med formidling av kunnskap å gjøre. 6

1.6. Informasjon om undersøkelsen Revisjonsprosjektet har innhentet informasjon fra alle skolene i Akershus basert på lærernes stillingskoder i lønnssystemet. Listen inneholder lærere som er registrert med tjenestedato etter 1. juli 2014 og som dermed kommer inn under Opplæringslovens 4 nye krav til blant annet relevant kompetanse og tilsetting på vilkår. I lønnssystemet blir lærere uten godkjent kompetanse avlønnet på egne lønnskoder. Den innsamlede informasjon har blitt sammenholdt med den kompetansekartleggingen som fylkeskommunen selv har gjennomført. Listene omfattet lærere som ble avlønnet innenfor følgende stillingskoder: 796000 Lærer uten godkjent utdannelse 796001 Lærer uten pedagogisk utdannelse 796002 Adjunkt uten pedagogisk utdannelse 796003 Lektor uten pedagogisk utdanning Skolene ble bedt om å oppgi ansettelsesforhold fordelt på fast, vikar eller engasjement/ midlertidig. Det ble også spurt om hvilke tiltak som er planlagt eller under gjennomføring for at eventuelle lærere skal få tilstrekkelig kompetanse. De fleste skolene opplyste om hvilke tiltak som var iverksatt for navngitte personer ved den enkelte skole. Der hvor det ikke ble opplyst om tiltak har revisjonen lagt til grunn at det ikke er planlagt noen tiltak. Ved flere skoler er det opplyst om lærere som har fullført pedagogisk utdanning våren 2015. Disse personene er registrert med godkjent kompetanse og er dermed fjernet fra listene over lærere uten godkjent kompetanse ved revisjonens gjennomgang. Revisjonen har mottatt svar fra alle skolene i Akershus. Det var behov for å innhente oppklarende informasjon fra 8 skoler som alle har gitt tilbakemelding. Kartleggingen omfattet lærere innenfor yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram, samt en gruppe benevnt øvrige. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene omfatter følgende fagområder: Bygg- og anleggsteknikk (BA) Design- og håndverk (DH) Elektrofag (EL) Helse- og oppvekstfag (HS) Medier og kommunikasjon (MK) Naturbruk (NA) Restaurant- og matfag (RM) Service- og samferdsel (SS) Teknikk og industriell produksjon (TP) Innenfor de studieforberedende utdanningsprogrammene finner vi: Idrettsfag (ID) Musikk, dans og drama (D) Studiespesialisering (ST) Påbygging til generell studiekompetanse (PB) Øvrig gruppen består av lærere som underviser innen følgende områder: Spesialundervisning i egne grupper Pedagogisk ledelse, pedagogiske fellesutgifter og gjesteforelesere Voksenopplæring etter voksenopplæringsloven Utviklings- og prosjektarbeid i videregående skole Fagopplæring i arbeidslivet Landslinje i flyfag. 4 LOV-1998-07-17-61, ikrafttredelse 1. januar 2014 etter resolusjon 22. juni 2012 nr. 582. 7

2. Oversikt over lærere i Akershus fylkeskommune 2.1. Totalt antall lærere fordelt på studieforberedende og yrkesfag Oversikten i tabellen nedenfor viser at det er totalt 3021 5 lærere i Akershus fylkeskommune basert på tilstandsrapporten for videregående opplæring i Akershus for skoleåret 2013-2014. Dette tallet gjelder antall ansatte uavhengig av om det er fulltids- eller deltidsstilling. Ansatte ved Holmen grunn- og videregående skole er ikke inkludert i tallet. Revisjonen har innhentet tall fra sentraladministrasjonen basert på aktivitetstabellen i det skoleadministrative systemet (SATS) som viser at det er totalt 856 lærere som underviser innenfor yrkesfag. Det gjenstående antallet lærere utgjør således 2165 personer. Det vil skje endringer i utdanningstilbudet i skoleåret 2015-2016. Det medfører at antall yrkesfaglærere vil bli noe lavere enn det tallet som er lagt til grunn i revisjonsrapporten. Den største reduksjonen 6 vil komme innenfor medier og kommunikasjon hvor tilbudet reduseres med fire klasser i Follo og Romerike, mens Asker og Bærum øker tilbudet med en klasse. Det må tas hensyn til en del feilkilder når det gjelder oversikten i de etterfølgende tabellene. AFK opplyste at den manuelle gjennomgangen etter sortering i Excel ikke har tatt høyde for at en og samme lærer er på flere utdanningsprogram og skoler da det er for tidkrevende å hente frem denne informasjonen. Stikkprøver viste imidlertid at dette forekommer i svært liten grad. Oversikten er basert på at læreren har hatt/har undervisning på utdanningsprogrammet skoleåret 2014/15. Det er ikke sortert på om læreren arbeider lite eller mye. Oversikten har ikke med undervisning i aktuelle programfag på tilrettelagt undervisning/spesialundervisning for liten/stor gruppe. Dette er registrert på et annet ansvar. Informasjonen forutsetter også at skolene har ført aktiviteter på korrekt ansvar. 2.2. Fordeling av yrkesfaglærere på videregående skoler Fordelingen av lærere i yrkesfag er basert på innhentet oversikt fra administrasjonen i fylkeskommunen 7. Tallene er hentet i aktivitetstabellen i SATS som er sortert på ansvar per utdanningsprogram per skole. Deretter er alle fellesfagene fjernet slik at tabellen gir oversikt over lærere som underviser i programfag prosjekt til fordypning i det enkelte yrkesforberedende utdanningsprogram. 5 Dette tallet er lavere enn tallet i tilstandsrapporten på 3058 lærere. Dette skyldes at 37 lærer ved Holmen grunnog videregående skole ikke er med i tallet. 6 Fylkesting 15.12.2014 sak 114/14, opplæringstilbudet 2015-2016. 7 E-post fra seksjonsleder, avdeling for videregående opplæring Johnny Holm 27. mars 2015. 8

Oversikten omfatter 28 skoler som har yrkesrettede utdanningsprogram. Dette innebærer at skolene Asker, Dønski, Nadderud, Ski, Valler og Holmen ikke er med i oversikten. Folkehøyskolene og Bråten skole er heller ikke med i oversikten. Etterfølgende tabell viser at det er skolene Jessheim, Rud, Strømmen, Sørumsand og Ås som har det største antall lærere i yrkesfag. Det laveste antallet yrkesfaglærere finner vi ved skolene Eikeli, Frogn, Kjelle, Lillestrøm, Roald Amundsen og Stabekk som alle har mindre enn 10 lærere i denne kategorien. 2.3. Fordeling av yrkesfaglærere på utdanningsprogram Neste tabell viser hvordan de 856 yrkesfaglærerne fordeler seg på de ulike utdanningsprogrammene. Det største antallet lærere underviser innenfor medie- og kommunikasjon og helse- og oppvekstfag. Antall lærer i elektrofag, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon er noe lavere. Det laveste antall yrkesfaglærere finner vi innenfor utdanningsprogrammene restaurant- og matfag, naturbruk, design- og håndverk samt byggog anleggsteknikk. 9

2.4. Oppsummering - antall lærere i yrkesfag Det er totalt ca. 3000 lærere ved videregående skoler i Akershus fylkeskommune. Blant disse lærerne er det ca. 850 som underviser i yrkesfag. Antallet vil bli noe redusert fra skoleåret 2015-2016, noe som blant annet skyldes en reduksjon i antall klasser innenfor medier og kommunikasjon. Det er fem videregående skoler som hver har over 50 lærere i yrkesfag. Det er utdanningsprogrammene helse- og oppvekstfag og medier og kommunikasjon som har flest lærere. Elektrofag og service og samferdsel har også et stort antall yrkesfaglærere. 10

3. Generelle resultater fra revisjonens gjennomgang av kompetansen blant lærerne i Akershus Sammenstilt informasjon om antall lærere uten godkjent kompetanse fordelt på den enkelte skole fremgår i vedlegg B tabell 7 B. 3.1. Ansettelsesforhold blant lærere uten godkjent kompetanse Etterfølgende figur viser ansettelsesforhold blant lærere uten godkjent kompetanse. Det er totalt 151 lærere uten godkjent kompetanse. Dette antallet fordeler seg på 99 vikarer, 35 fast ansatte og 17 engasjerte eller midlertidig ansatte. Vikarene og de engasjerte har et ansettelsesforhold som medfører at de vil fratre sin stilling etter en tidsbegrenset periode, ofte ved skoleårets utløp. Det skilles ikke mellom lærere i heltids- og deltidsstillinger. 3.2. Antall lærere uten godkjent kompetanse fordelt på studieretninger Neste figur viser hvordan de 151 lærerne uten godkjent kompetanse fordeler seg på yrkesfag med 82 lærere, studieforberedende med 50 lærere og øvrig gruppen med 19 lærere. Som nevnt innledningsvis består øvriggruppen hovedsakelig av lærere som har ansvar for spesialundervisning i egne grupper. 11

3.3. Andel lærere uten godkjent kompetanse i forhold til totalt antall pedagogisk ansatte Figuren nedenfor viser hvordan lærere uten godkjent kompetanse fordeler seg på den enkelte skole i forhold til totalt antall pedagogisk ansatte. Det er 19 skoler som har en lavere andel enn 5 % (grønn farge eller ingen farge), 11 skoler med en andel mellom 5 og 10 % (blå farge) og 4 skoler med en andel på mer enn 10 % (rød farge). De to folkehøgskolene og Bråten skole er ikke medtatt i oversikten. 3.4. Andel lærere uten godkjent kompetanse fordelt på utdanningsprogram Etterfølgende figur viser hvordan totalt 82 lærere uten godkjent kompetanse fordeler seg på utdanningsprogrammene innen yrkesfag i forhold til det totale antall lærere innen hvert utdanningsprogram. Den største andelen uten godkjent kompetanse finner vi innen teknikk og industriell produksjon, naturbruk og bygg- og anleggsteknikk, alle med en andel på over 12

13 %. Elektrofag ligger noe lavere med en andel i underkant av 13 %. Den laveste andelen lærere uten godkjent kompetanse finner vi innenfor utdanningsprogrammene helse- og oppvekstfag og design og håndverk, begge med en andel under 7 %. 3.5. Generell oversikt over manglende fagkompetanse eller pedagogisk kompetanse De 151 lærerne uten godkjent kompetanse fordeler seg med 101 lærer uten tilstrekkelig pedagogisk kompetanse mens det er 50 som mangler fagkompetansen. Som vist i tidligere oversikt er den største andelen av lærerne vikarer. De som mangler pedagogisk kompetanse har ikke fullført den ettårige (60 studiepoeng) praktiske pedagogiske utdanningen (PPU), mens lærere som mangler fagkompetansen ikke har fullført fagutdanningen. 13

3.6. Regionvis fordeling av totalt antall lærere som ikke har godkjent kompetanse Figuren viser hvordan de 151 lærerne uten godkjent kompetanse fordeler seg på regionene. Asker og Bærum har det laveste antallet (29), Follo har noen flere (48), mens Romerike har det høyeste antallet (74). Ser vi på andelen lærere uten godkjent kompetanse i forhold til det totale antall lærere i hver region er det Follo som har den høyeste andelen, Romerike ligger noe lavere, mens Asker og Bærum har den laveste andelen. 3.7. Annen statistikk om lærerkompetanse Tabellen nedenfor er hentet fra reviderte KOSTRA tall per 15.06.2015. Basert på KOSTRA tallene har andelen lærere uten pedagogisk utdannelse blitt redusert fra 22,8 % i 2011 til 19,3 % i 2014. Dersom vi sammenligner tallene i 2013 og 2014 med Øst-Norge og landet totalt 8, finner vi at AFK har en noe lavere andel uten pedagogisk utdannelse. Denne sammenligningen viser også at det er en noe høyere andel lærere med universitetshøyskoleutdanning på høyere nivå i Akershus enn i Øst-Norge og på landsbasis. AFK 2011 2012 2013 2014 2011-2014 Antall lærere 2892 2882 2898 2945 Andel i % 9 Lærere med universitets- høyskoleutdanning 832 892 924 952 14,4 høyere nivå, samt pedagogisk utdanning (master) Lærere med universitets- 230 218 202 206-10,4 høyskoleutdanning høyere nivå, uten pedagogisk utdanning Lærere med universitets- 1402 1394 1390 1424 1,6 høyskoleutdanning lavere nivå, samt pedagogisk utdanning Andel lærere med universitetshøyskoleutdanning 234 218 214 198-15,4 lavere nivå, uten pedagogisk utdanning Andel lærere med videregående 194 160 168 165-14,9 utdanning Andel uten pedagogisk utdannelse 10 22,8 % 20,7 % 20,2 % 19,3 % 8 Se tabell 1 B i vedlegg B reviderte KOSTRA tall per 15.06.2015. 9 Regneeksempel første linje: 952-832=120x100/832=14,4 % 14

Revisjonen har innhentet informasjon fra AFK og Statistisk sentralbyrå (SSB) om hvorfor andel lærere uten pedagogisk utdannelse ligger på et mye høyere nivå i KOSTRAstatistikken enn de tall revisjonen og AFK har kommet frem til. Tallene fra SSB innebærer at nesten hver femte lærer ved de videregående skolene ikke har pedagogisk utdannelse. Noe av grunnen til at SSB har et høyere tall for lærere uten godkjent kompetanse skyldes at revisjonen har tatt utgangspunkt i de lærere som er registrert med dato til tjeneste etter 1. juli 2014, mens SSB rapporterer lærere som er registrert med stillingskoder for ikke godkjent kompetanse også før dette tidspunkt. Revisjonen innhentet liste 11 fra lønningskontoret i AFK over lærere som var registrert på stillingskoder uten godkjent kompetanse i tidsrommet 1. juli 2010 til 1. juli 2014. Det var totalt 98 lærere på denne listen. Det var ikke mulig å hente frem informasjon fra perioden før 1. juli 2010. Antakelig er det også et antall lærere som er registrert uten godkjent kompetanse før 1. juli 2010 slik at totaltallet blir høyere. Som nevnt innledningsvis gjelder ikke de nye kravene til realkompetanse og tilsetting på vilkår for disse lærerne. Revisjonen har derfor lagt til grunn lønningsliste etter 1. juli 2014 samt tilbakemelding fra den enkelte skole. Det ble også innhentet informasjon fra AFK 12 som opplyste blant annet at forskjellen i antall overordnet kan forklares med at når grunnlaget og forutsetningene for valg i grunnlagsmaterialet er ulikt, vil statistikken vise ulike størrelser. Tidspunktet for bruk av kildematerialet kan også gi noe avvik. KOSTRA-tallene er hentet fra AA-registret i SSB og bygger på stillingsbetegnelse i en lønnskjøring og som kobles med utdanningsstatistikken som utelukkende bygger på lærernes formelle kompetanse. Det ble også innhentet informasjon fra rådgiver ved SSB 13 som igjen kontaktet Utdanningsforbundet. Utdanningsdirektoratet uttalte følgende: «Det som kjennetegner Akershus og Oslo er en høyere andel med høyre utdanning uten ppu og med ppu. Dette har vel sammenheng med at det er lettere å rekruttere høyt utdannede nær storbyer, men som ikke nødvendigvis har tatt ppu. Mener også å huske at tidspunktet for rapportering av utdanning og arbeidstakertallene ikke korresponderte helt. Det vil si at nyutdannede med høy utdanning som nylig har tatt ppu muligens er underregistrert. Andelen elever som går på studieforberedende vs. yrkesfaglig har muligens også noe å si i denne sammenhengen (andelen elever på studieforberedende er høyere for Oslo og Akershus). Mange yrkesfaglærere er kanskje i kategorien lavere utdanning med ppu.» 3.8. Oppsummering - lærere uten godkjent kompetanse Basert på revisjonens gjennomgang er det totalt 151 lærere uten godkjent kompetanse i Akershus. Dette antallet fordeler seg på 99 vikarer, 35 fast ansatte og 17 engasjerte eller midlertidig ansatte. Det største antallet uten godkjent kompetanse finner vi innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram med 82 lærere, på studieforberedende 50 lærere og i øvrig gruppen 19 lærere. Over halvparten av skolene (19) har en lavere andel enn 5 % av lærerne uten godkjent kompetanse, 11 skoler har en andel mellom 5 og 10 % og 4 skoler har en andel på mer enn 10 %. 10 Regneeksempel 2011: 230+234+194=658x100/2892=22,8 % 11 E-post 13.08.2015 fra lønningssjefen i AFK. 12 E-post 26.06.2015 fra seksjonsleder, avdeling for videregående opplæring i AFK. 13 E-post 29.07.2015 fra Rådgiver /Seksjon for utdanningsstatistikk/avdeling for personstatistikk/statistisk sentralbyrå og e-post samme dag fra seniorrådgiver ved Avdeling for statistikk i Utdanningsdirektoratet. 15

Den største andelen lærere uten godkjent kompetanse finner vi innen teknikk og industriell produksjon, naturbruk og bygg- og anleggsteknikk, alle med en andel på over 13 %. Elektrofag ligger noe lavere med en andel i underkant av 13 %. Den laveste andelen lærere uten godkjent kompetanse finner vi innenfor utdanningsprogrammene helse- og oppvekstfag og design og håndverk begge med en andel under 7 %. Blant de 151 lærerne uten godkjent kompetanse er det to tredjedeler (101) av lærerne som er uten tilstrekkelig pedagogisk kompetanse, mens det er en tredjedel (50) som mangler tilstrekkelig fagkompetanse. Ser vi på andelen lærere uten godkjent kompetanse i forhold til det totale antall lærere i hver region, er det Follo som har den høyeste andelen (7 %), Romerike ligger noe lavere (5 %), mens Asker og Bærum har den laveste andelen (3 %). KOSTRA har betydelig høyere tall for andel lærere uten pedagogisk utdanning enn revisjonens og AFKs tall. Noe av grunnen til at SSB har et høyere tall for lærere uten godkjent kompetanse skyldes at revisjonen har tatt utgangspunkt i de lærere som er registrert med dato til tjeneste etter 1. juli 2014, mens SSB rapporterer lærere som er registrert med stillingskoder for ikke godkjent kompetanse også før dette tidspunkt. Dette skyldes også at grunnlaget og forutsetningene for valg i grunnlagsmaterialet er ulikt. KOSTRA-tallene viser at andelen lærere uten pedagogisk utdanning har blitt noe redusert i perioden fra 2011 (22,8 %) til 2014 (19,3 %). Dersom vi sammenligner tallene i 2013 og 2014 med Øst-Norge og landet totalt 14, har Akershus en noe lavere andel uten pedagogisk utdanning. Sammenligningen viser også at det er en noe høyere andel lærere med universitets-/høyskoleutdanning på høyere nivå i Akershus enn i Øst-Norge og på landsbasis. 14 Tabell i vedlegg B basert på KOSTRA. 16

4. Kompetansestatus blant fast ansatte lærere 4.1. Fordeling av fast ansatte uten godkjent kompetanse på skolene Etterfølgende figur viser hvordan alle 35 fast ansatte uten godkjent kompetanse fordeler seg på skolene. Halvparten av skolene (17 stk.) har kun lærere med godkjent kompetanse, mens det er 11 skoler som har 1-2 lærere uten godkjent kompetanse. De gjenstående 6 skolene har 3-4 lærere uten godkjent kompetanse. 4.2. Antall fast ansatte lærere uten godkjent kompetanse Etterfølgende figur viser hvordan de 35 fast ansatte lærerne uten godkjent kompetanse fordeler seg på de ulike studieretningene. Flertallet av lærerne, 25 personer, underviser innen yrkesfag, mens mindretallet på 4 lærere underviser i studieforberedende fag. Øvrig gruppen, som blant annet inkluderer lærere som har spesialundervisning i egne grupper, utgjør 6 personer. Blant de totalt 35 fast ansatte lærerne uten godkjent kompetanse er det 21 lærere som ikke har godkjent pedagogisk utdannelse mens det er 14 lærere som ikke har godkjent faglig utdannelse. 17

Når det gjelder de fire lærerne på studieforberedende så er en lærer ansatt på vilkår om at PPU fullføres innen bestemt tid. To andre lærere er fast ansatt i idrettsfag. Begge planlegger å fullføre nødvendig utdanning. Den siste har søkt om statlig stipend for å ta eksamen i nordisk 60 studiepoeng for å tilfredsstille kravet til faglig kompetanse. I gruppen øvrige med 6 personer er 4 personer i gang med pedagogisk utdannelse eller de er tilsatt på vilkår om at pedagogisk utdanning skal gjennomføres innen et angitt tidsrom. For 2 lærere pågår det ikke kompetanseutviklingstiltak. En av disse er fast ansatt som vernepleier, men er engasjert som pedagog. En annen er registrert i gruppen pedagogisk ledelse, pedagogiske fellesutgifter og gjesteforelesere. Han har yrkesfagutdanning som ikke er helt fullført. Vedkommende vil ikke bli prioritert for å ta tilleggsutdanning nå på grunn av alder. Gruppen på 25 lærere innen yrkesfag er det redegjort nærmere for i etterfølgende punkt 4.3. 4.3. Kompetanseutviklingstiltak blant fast ansatte lærere i yrkesfag Figuren under viser at det blant de 25 fast ansatte lærerne i yrkesfag er 14 lærere i ferd med å gjennomføre kompetanseutviklingstiltak. De går enten på PPU eller gjennomfører YFL. Det er også 7 lærere som har søkt på PPU eller YFL. De resterende 4 lærerne gjennomfører ikke kompetanseutviklingstiltak. 4.4. Oppsummering kompetansestatus blant fast ansatte lærere Halvparten av skolene (17 stk.) har kun lærere med godkjent kompetanse, mens det er 11 skoler som har 1-2 lærere uten godkjent kompetanse. De gjenstående 6 skolene har 3-4 lærere uten godkjent kompetanse. Blant de 35 lærerne uten godkjent kompetanse underviser 25 personer innen yrkesfag mens mindretallet på 4 lærere underviser i studieforberedende fag. Øvrig gruppen, som blant annet inkluderer lærere som har spesialundervisning i egne grupper, utgjør 6 personer. Det er 21 lærere som ikke har godkjent pedagogisk utdannelse mens det er 14 lærere som ikke har godkjent faglig utdannelse. 18

Det pågår eller er planlagt kompetanseutviklingstiltak blant flertallet av de totalt 35 lærerne som ikke har godkjent kompetanse. Flesteparten av de fast ansatte er ansatt på vilkår om at de tar tilleggsutdannelse i løpet av de nærmeste 1-3 årene slik at de får godkjent kompetanse. Blant de 25 fast ansatte lærerne i yrkesfag er det 14 lærere som er i ferd med å gjennomføre kompetanseutviklingstiltak. De går enten på PPU eller gjennomfører YFL. Det er også 7 lærere som har søkt på PPU eller YFL. De resterende 4 lærerne gjennomfører ikke kompetanseutviklingstiltak. 19

5. Rekruttering 5.1. Informasjon fra revisjonens kartlegging Rekrutteringsproblemer I forbindelse med kartleggingen av den formelle kompetansen blant lærerne ble det også innhentet informasjon fra skolene om det var rekrutteringsproblemer når det gjaldt lærere innen bestemte utdanningsprogrammer. Svarene oppsummeres som følger: En del skoler ga uttrykk for at det noen ganger kan være vanskelig å få tak i godt kvalifiserte lærere når behovet dukker opp etter at skoleåret har startet. Ved kortvarige vikariater er det spesielt utfordrende å rekruttere personell som tilfredsstiller både formelle krav til faglig og pedagogisk kompetanse og krav til personlig egnethet. Blant yrkesfagene er det flere skoler som fremhever at det er vanskeligst å rekruttere søkere med relevant bakgrunn til elektrofaget. Dette kan ha sammenheng med at lønnsnivået i skoleverket er lavere enn i bransjen. Det kan også være utfordrende å finne faglærere innen bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon. En skole opplyser at det er rekrutteringsproblemer når det gjelder godkjente lærere innenfor programfag på naturbruk, særlig fagområder som anleggsgartner, husdyr og golf. Apoteklære innenfor helse- og oppvekstfag har også blitt nevnt av en skole. Innenfor studiespesialisering svarte noen skoler at det har vært vanskelig å få tak i godt kompetente lærere (mastergrad) i matematikk og norsk. Det har også vært vanskelig å rekruttere faglærere i språkfag, blant annet i italiensk og tysk på master/hovedfagsnivå. Andre skoler nevner fag som rettslære, geografi, økonomi, energi- og miljøfag og informasjonsteknologi. En 60 % stilling innen IKT-servicefag står ubesatt ved en skole selv om den er utlyst for fjerde gang. Innen idrett kan det være vanskelig å få tak i spesialkompetanse. Følgende sitater fra noen utvalgte skoler belyser rekrutteringsproblematikken: «Det har vært vanskelig å skaffe fellesfaglærere de siste årene særlig innen norsk og språkfag. Skolen har 50 % spesialundervisning og 50 % innen ordinære kurs. Det kan synes som om mange fellesfaglærere med undervisningskompetanse i videregående skole heller søker seg til skoler med større andel ordinær undervisning, store fagmiljøer og gjerne studiespesialiserende utdanningsprogram. Det er nok heller ikke et pre i konkurransen om kvalifiserte lærere at skolen ligger 60 km fra Oslo uten togforbindelse.» «Vi får generelt mange søkere når vi lyser ut stillinger, men det er gjerne kombinasjonen av fag som kan være problematisk. Følgende fagområder er spesielt utfordrende: norsk, 2. fremmedspråk med vekt på tysk og programfag på studieforberedende innen rettslære og informasjonsteknologi.» «Vi vet ikke hvordan vi skal løse problemet på elektro. Stillingen ble lyst ut fem ganger dette skoleåret uten å få kvalifiserte søkere. Vi må antakelig tilsette på vilkår om å fullføre PPU/YFL.» «Skolen skal flytte inn i ny skole 2017. Skolen skal da ikke ha BA, EL, DH og deler av TP. Dette gjør det vanskeligere å rekruttere til disse utdanningsprogrammene.» «Ja 15, dette gjelder spesielt i forhold til vår flyfagsavdeling, noe som gjenspeiles av listen over. Når skolen har behov for å ansette nye lærere på denne avdelingen, finnes det kun et fåtall kandidater på landsbasis med pedagogikk, da denne linjen er en landslinje, og 15 Svar på spørsmål fra revisjonen om skolen har rekrutteringsproblemer innen spesielle utdanningsprogram eller fagområder. 20

tilsvarende linjer finnes kun på Sola, Bodø og Bardufoss videregående skole. Dette tilsier at søkergrunnlaget på landsbasis er knapt, og det er sjelden skolen får inn søkere til stillingen som allerede har pedagogikk. Dette medfører at vi ved tilsettinger på flyfag er nødt til å tilsette i henhold til Opplæringsloven 10-6a.Tilsetjing på vilkår der vilkåret er at medarbeideren fullfører pedagogisk utdanning innen en gitt frist. Det har også i senere tid vært en utfordring å rekruttere lærere til stillinger på elektrofag og innenfor anleggsteknikk, slik at vi der innimellom har vært nødt til å ansette vikarer uten pedagogikk. Ved utlysningen i vår ser det ut til at situasjonen har snudd, og vi ser det ikke som nødvendig å sette inn særskilte tiltak for denne gruppen av lærere.» Hva gjøres for å løse rekrutteringsproblemene Flere skoler opplyser at de frister med høyere minstelønn og at de legger til rette for videreutdanning. Noen skoler legger vekt på å utlyse stillinger på tidspunkter hvor det finnes flest kvalifiserte søkere og at de er raskt ute med å tilby stillingen. Det blir også fremhevet som viktig å lyse ut stillinger i eget fagblad. Tilsetting på vilkår og kompetansegivende utdanning er virkemidler som benyttes aktivt ved flere skoler. Enkelte skoler opplyser at de stiller krav til spesielle kunnskaper innenfor en bestemt fagkrets ved utlysing av stillinger, eller utdanningsmyndigheten oppfordres til å vektlegge behovet for spesielle fag innen fagkretsen når lærere starter på studiet. Noen skoler engasjerer PPU-studenter som er godt i gang med å tilegne seg nødvendig formell kompetanse eller personer med særdeles solid faglig kompetanse. Eller de er aktive i forhold til PPU studenter som allerede har praksis ved skolen. En skole fremhever at den jobber aktivt med å synliggjøre fordelene ved skolen; felles pedagogisk plattform, spennende pedagogisk og didaktisk miljø, små klasser, dokumentert godt arbeidsmiljø og elevresultater. Skolen har en gjennomtenkt medarbeideropplæring for alle nye medarbeidere. Den har et samarbeid med Kvalitetsforum Østre Romerike (3+3 samarbeidet) om rekruttering av lærere til "området øst for Glomma", bl.a. med samarbeid med høgskoler, reklamemateriell til lærerskolestudenter og synliggjøring på stands. Skolen har oppfordret egne fagarbeidere til å ta yrkesfaglærerutdanning på deltid, og lagt til rette for at de kan få det til, med tanke på rekruttering. Gode personalpolitiske tiltak blir også fremhevet av andre skoler, for eksempel veileder for nyansatte, helse- og sunnhetsfremmende aktiviteter og utstrakt teamarbeid. Lærere søkes inn på Kompetanse for kvalitet 16 dersom de har for få studiepoeng. Utdanningsmyndighetene oppfordres til å vektlegge behovet for norsk og tysk i fagkretsen når lærere starter på studier. Det er vanskelig å konkurrere på arbeidsmarkedet lønnsmessig når det gjelder realister og jurister. Det fremheves fra en skole at den er opptatt av gode stillingsannonser som skiller seg noe ut, spesielt i fellesutlysninger hvor den konkurrerer om søkere med alle de øvrige skolene i fylkeskommunen. En skole svarer at den ved de siste utlysningene har gått noe bredere ut i media med stillingene enn tidligere. I årets fellesutlysning kan det synes å ha hatt en god effekt. Skolen vil derfor fortsette denne strategien videre. 16 En strategi for etter- og videreutdanning 2012-2015 utgitt av Kunnskapsdepartementet 21.12.2011. 21

En skole mener høyskolene må bli flinkere til å markedsføre tilbudene sine når det gjelder yrkesfaglærerutdanning. Det blir også påpekt at kravene for å komme inn på PPU-studiet kan være for strenge og at høyskolene derfor bør vurdere inntakskriteriene sine. 5.2. Informasjon fra sentral kartlegging av status og behov for lærerutdanning i yrkesfag En prosjektgruppe bestående av to tilsatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og to tilsatte ved NTNU utarbeidet en rapport (Fram i lyset!) om status og behov for lærerutdanning i yrkesfag etter oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Rapporten forelå 4. april 2014. Som en del av rapporten ble det hentet inn data fra fylkeskommunale videregående skoler om yrkesfaglærernes alder og utdanningsbakgrunn, samt fremtidig rekrutteringsbehov. I Akershus fylkeskommune ble det mottatt svar fra 24 skoler. I rapporten fremgår det blant annet at det anses sannsynlig at det på landsbasis totalt finnes over 1000 ufaglærte i yrkesfaglærerstillinger. Resultater fra kartleggingen viser at det har vært en markant økning av nyutdannede kandidater fra lærerutdanning for yrkesfag de siste fem årene. Selv om det er avsatt et tilstrekkelig antall studieplasser til utdanningen av lærere i yrkesfag totalt sett, avdekker rapporten at nær halvparten av studieplassene ved PPU går til studenter med fagbakgrunn rettet mot helse- og oppvekstfag. Dette betyr at det utdannes langt flere med denne fagbakgrunnen enn behovet som meldes inn fra videregående skoler. Det er fagområdene bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon som har størst rekrutteringsutfordringer nå og størst rekrutteringsbehov framover. Det er også i disse fagområdene vanskeligst å tiltrekke seg kvalifiserte søkere både til lærerutdanning og til stillinger i videregående skole. Ved sju av ni utdanningsprogram er halvparten av yrkesfaglærerne over 50 år. Rekrutteringsbehovet som avdekkes vil derfor trolig ikke avta med det første. 5.3. Kartlegging for AFK I forbindelse med den landsdekkende kartleggingen av status og behov for lærerutdanning i yrkesfag gjorde Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) også en undersøkelse for AFK spesielt. Resultatene ble oversendt AFK 15. januar 2014. Undersøkelsen omfattet 24 videregående skoler i Akershus. AFK kontaktet rektorene på de skolene som ikke hadde svart på undersøkelsen. Undersøkelsen for AFK avdekket at det var totalt 27 lærere uten godkjent kompetanse. Se sammenligning med revisjonens tall i punkt 7.2. Rapporten inneholdt blant annet følgende når det gjaldt aldersfordeling blant samtlige lærere i Akershus sammenlignet med de nasjonale tallene (tall i %): Under 30 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år + Akershus 3,0 15,9 34,3 34,8 12,1 Nasjonalt 2,5 13,3 30,5 35,6 18,2 Tallene viser at Akershus har en høyere andel lærere under 50 år og en lavere andel over 50 år enn landet totalt. Det synes således å være en mer balansert aldersstruktur blant lærer ved videregående skoler i Akershus sammenlignet med nasjonalt nivå. Tabell 2 B i vedlegg B viser at det er små endringer i aldersstrukturen fra 2013 til 2014. 22

Tabellen nedenfor viser hvor stor andel av lærerne innenfor det enkelte utdanningsprogram som er 50 år eller eldre. Tallene er hentet fra den kartleggingen som HiOA gjorde for fylkeskommunen. Utdanningsprogram AFK andel over 50 år i % Bygg- og anleggsteknikk (BA) 54 Design og håndverk (DH) 55 Elektrofag (EL) 57 Helse- og oppvekstfag (HS) 51 Medier og kommunikasjon (MK) 28 Naturbruk (NA) 32 Restaurant- og matfag (RM) 41 Service og samferdsel (SS) 37 Teknikk og industriell produksjon (TP) 54 Det er teknologifagene (BA, EL, TP), design og håndverk og helse og oppvekstfag som har de største andelene lærere over 50 år. Den laveste andelen finner vi innenfor medier og kommunikasjon og naturbruk. Oversikten nedenfor viser rekrutteringsbehovet i Akershus i forhold til antall lærere innenfor de forskjellige utdanningsprogrammene. Rekrutteringsbehovet er basert på HiOAs kartlegging for AFK mens antall lærere er basert på revisjonens beregninger. Det er et totalt rekrutterings-behov på 122 lærere i løpet av de nærmeste 5 årene. Behovet i antall personer er størst innenfor elektrofag og helse og oppvekst. Dersom behovet beregnes i forhold til antall lærere i det enkelte utdanningsprogram er det teknologifagene (BA, EL, TP) samt design og håndverk som har størst behov. Basert på informasjon i AFKs undersøkelse er det to skoler som skiller seg ut med det største rekrutteringsbehovet. Utdanningsprogram Antall lærere totalt Rekrutteringsbehov Rekr.behov ift. antall lærere i % Bygg- og anleggsteknikk (BA) 59 14 23,7 Design og håndverk (DH) 60 13 21,7 Elektrofag (EL) 127 27 21,3 Helse- og oppvekstfag (HS) 183 20 10,9 Medier og kommunikasjon (MK) 160 9 5,6 Naturbruk (NA) 45 7 15,6 Restaurant- og matfag (RM) 34 5 14,7 Service og samferdsel (SS) 108 11 10,2 Teknikk og industriell produksjon 80 16 20,0 (TP) Sum 856 122 5.4. Utviklingen i søkere til videregående opplæring Søkere til videregående opplæring i landet totalt i skoleåret 2015-2016 Utdanningsdirektoratet opplyste i publikasjon av 12. mars 2015 at 50,5 prosent av elevene som har søkt plass på Vg1 har søkt yrkesfag mens 49,5 prosent har søkt et av de studieforberedende utdanningsprogrammene. Det er en liten endring fra fjoråret, da 50,3 prosent søkte yrkesfag og 49,7 valgte studieforberedende. Studiespesialisering er fremdeles det mest populære utdanningsprogrammet på alle trinn, men for første gang på mange år er det færre søkere enn året før. 23

Søkning til Vg1 i yrkesfaglige utdanningsprogram fra 2007 til 2015 Figuren under 17 viser hvordan søkertallet til yrkesfaglige utdanningsprogram på landsbasis har utviklet seg fra 2007 til 2015. Siden 2010 har antall søkere til medier og kommunikasjon på Vg1 sunket med 2500. Det er nesten en halvering på fem år. Størst nedgang fra i fjor til i år har imidlertid teknikk og industriell produksjon som har 800 (11 prosent) færre søkere til Vg1. Design og håndverk har hatt et jevnt fall i søkningen i hele perioden. Siden 2007 har søkertall sunket med 48 prosent. Størst økning har helse- og oppvekstfag med 23 prosent flere søkere. Fra 2014 til 2015 har antall søkere økt med 650 i dette utdanningsprogrammet. Når det gjelder andre yrkesfag synes det å være en jevn positiv utvikling innen elektrofag. En negativ trend innenfor bygg- og anleggsteknikk, restaurant og matfag og service- og samferdsel synes å være snudd i en svak positiv retning fra 2014. Søkere til Vg1 i Akershus fra 2013-2015 Det foreligger ikke endelig statistikk når det gjelder fordeling av søkere på utdanningsprogram i Akershus i 2015. I vedlegg B tabell 3 gis det en oversikt over antall søkere i 2013 og 2014 basert på tall per 1. september respektive år. Det er også lagt inn foreløpige tall for 2015 per 1. mars 2015. Etterfølgende tabell viser endringen i antall søkere fordelt på studiespesialisering og yrkesfag i perioden 2013-2015. Selv om det er en usikkerhet knyttet til tallene for 2015 vil det neppe bli vesentlige endringer i det totale søkertallet. Som det fremgår er det en økning i antall søkere på studiespesialisering Vg1 i perioden 2013 til 2015 (60,8 %), mens det er en tilsvarende nedgang i søkertallet på yrkesfag (39,2). Tabell 3 i vedlegg B viser at innenfor yrkesfag er det i 2015 størst økning i søkertallet innenfor restaurant- og matfag og elektrofag, mens det er en svak økning innenfor bygg- og anleggsteknikk og design- og håndverk. Det er størst nedgang i søkertallene innenfor medier og kommunikasjon med hele 119 personer, mens det er en noe mindre nedgang innenfor service og samferdsel med 24 søkere og helse- og oppvekstfag med 14. For øvrig er det små endringer. 17 Utdanningsdirektoratet, artikkel publisert 12.03.2015. 24

5.5. Oppsummering rekruttering Resultater fra revisjonens gjennomgang En del skoler ga uttrykk for at det noen ganger kan være vanskelig å få tak i godt kvalifiserte lærere når behovet dukker opp etter at skoleåret har startet. Blant yrkesfagene er det flere skoler som fremhever at det er vanskeligst å rekruttere søkere med relevant bakgrunn til elektrofaget. Det kan også være utfordrende å finne faglærere innen bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon. Enkeltskoler opplyste at det er rekrutteringsproblemer også innen andre fagfelt. Innenfor studiespesialisering har det ved noen skoler vært vanskelig å få tak i godt kvalifiserte lærere i matematikk og norsk. Det har også vært vanskelig å rekruttere faglærere i språkfag blant annet i italiensk og tysk på master/hovedfagsnivå. Andre skoler nevner fag som rettslære, geografi, økonomi, energi- og miljøfag og informasjonsteknologi. Innen idrett kan det være vanskelig å få tak i spesialkompetanse. Tilgang på kvalifiserte lærere på landslinjen for flyfag blir også trukket frem som problematisk. Følgende tiltak er aktuelle for å løse rekrutteringsproblemene: Bruk av økonomiske virkemidler Legge til rette for videreutdanning Utforming av gode stillingsannonser Gå bredere ut i media med stillingene Utlysing av stillinger i eget fagblad Utlyse stillinger på tidspunkter hvor det finnes mange søkere Rask ansettelsesprosess Tilsetting på vilkår Stille krav om spesielle kunnskaper innenfor en bestemt fagkrets Være aktiv i forhold til PPU studenter som er ved skolen Engasjere PPU-studenter som er godt i gang med utdanningen Synliggjøre fordeler ved egen skole Fremheve gode personalpolitiske tiltak Distribusjon av reklamemateriell til lærerskolestudenter 25

Synliggjøring av skolen på stands Høyskolene bør bli flinkere til å markedsføre tilbud angående yrkesfaglærerutdanningen Det bør vurderes om inntakskriteriene ved høyskolene er for strenge Resultater fra sentral kartlegging Det anses sannsynlig at det på landsbasis totalt finnes over 1000 ufaglærte i yrkesfaglærerstillinger. Det har vært en markant økning av nyutdannede kandidater fra lærerutdanning for yrkesfag de siste fem årene. Selv om det er avsatt et tilstrekkelig antall studieplasser til utdanningen av lærere i yrkesfag totalt sett, avdekker rapporten at nær halvparten av studieplassene ved PPU går til studenter med fagbakgrunn rettet mot helse- og oppvekstfag. Dette betyr at det utdannes langt flere med denne fagbakgrunnen enn behovet som meldes inn fra videregående skole. På landsbasis er det fagområdene bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon som har størst rekrutteringsutfordringer nå og størst rekrutteringsbehov framover. På landsbasis er yrkesfaglærere ved sju av ni utdanningsprogram over 50 år. Sammenlignet med landet for øvrig har AFK en lavere andel lærere over 50 år innen alle utdanningsprogram. I Akershus er det beregnet et rekrutteringsbehov på 122 lærere innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i løpet av de nærmeste 5 årene. Behovet er størst innenfor teknologifagene (BA, EL, TP) samt design og håndverk, mens behovet er minst innenfor medier og kommunikasjon og service- og samferdsel. Hva velger elevene på yrkesfag For skoleåret 2015-2016 viser statistikken at studiespesialisering fremdeles er det mest populære utdanningsprogrammet på alle trinn, men for første gang på mange år er det på landsbasis færre søkere enn året før. Dette gjelder ikke for Akershus hvor det i 2015 er en økning i søkere til studiespesialisering sammenlignet med yrkesfag. Når det gjelder utviklingen i søkertallet på landsbasis til yrkesfaglige utdanningsprogram, i perioden 2007 til 2015, så har antall søkere til medier og kommunikasjon på Vg1 nesten blitt halvert fra 2010. Dette gjelder også i Akershus. Den største nedgangen på landsbasis fra i fjor til i år har imidlertid teknikk og industriell produksjon som har 11 prosent færre søkere til Vg1. I Akershus var det en markant nedgang fra 2013 til 2014 innen teknikk og industriell produksjon, mens i 2015 er søkertallet omtrent det samme som foregående år. For landet totalt har Design og håndverk hatt et jevnt fall i søkningen i hele perioden. Dette gjelder også for Akershus før 2015, men inneværende år er det en svak økning i antall søkere. På landsbasis har helse- og oppvekstfag den største økningen med 23 prosent flere søkere. I Akershus var det en svak økning i 2014, mens antall søkere har gått noe ned i 2015. Det er på landsbasis registrert en jevn positiv utvikling innen elektrofag og en svak positiv utvikling fra 2014 innen bygg- og anleggsteknikk, restaurant og matfag og service- og samferdsel. I Akershus var det i 2014 en stor nedgang i antall søkere til bygg- og anleggsteknikk og en noe mindre nedgang innen service og samferdsel og elektrofag. Denne utviklingen har endret seg til en liten oppgang innen bygg- og anleggsteknikk og elektrofag i 2015, mens nedgangen har fortsatt innenfor service og samferdsel. I Akershus har det vært en positiv utvikling i antall søknader til restaurant- og matfag i perioden 2013-15. 26

6. Resultater fra undersøkelser om kvalitet i undervisningen 6.1. Resultater fra TALIS TALIS (Teaching and Learning International Survey) er OECDs internasjonale undersøkelse om undervisning og læring. Undersøkelsen har som mål å gi innsikt i vilkår for læreres arbeidsforhold og hva som kjennetegner skoler som har gode læringsmiljø. Norge deltok i den første TALIS runden i 2008 og i 2013-studien bidro Norge som ett av 34 deltakerland. I 2013 deltok alle de nordiske landene. For Norges del ble det trukket ut 200 skoler på barnetrinn og ungdomstrinn og 150 skoler på videregående trinn som fikk invitasjon til å delta i undersøkelsen. Deltakerratene i norske skoler kom opp i over 70 % for alle trinn og med en samlet responsrate for lærerne i videregående på 72,6 %. I resultatene fra TALIS- undersøkelsen i 2013 fremkommer blant annet følgende: «Da den forrige TALIS-undersøkelsen ble publisert i 2009, konkluderte vi med at Norge har gode forutsetninger for å skape «verdens beste skole», men at norske skoler var preget av en svak oppfølgingskultur. Den nye undersøkelsen som ble gjennomført våren 2013 bekrefter det positive hovedinntrykket. Norske skoler er preget av høy grad av demokrati, trivsel og gode relasjoner, og det er tegn til forbedring på mange punkter. Vi ser tegn til at oppfølgingskulturen har styrket seg, både ved at lærere i større grad blir vurdert og får tilbakemelding, og at lærerne i større grad følger opp elevene..men når det gjelder kompetanseutvikling generelt for lærere, står det ikke spesielt bra til i Norge. Vi er ett av de landene der lærerne rapporterer om færrest dager brukt til etter- og videreutdanning. Ett resultat i TALIS 2013 gir grunn til bekymring. Norge er ett av de landene der lærerne i svakest grad gir uttrykk for å mestre viktige sider ved undervisningen. I forhold til de andre landene gir for eksempel de norske lærerne i liten grad uttrykk for at de klarer å motivere elever med svak interesse for skolearbeidet.» 6.2. Resultater fra elevundersøkelsen i Skoleporten Resultatene for Akershus i yrkesfag er stort sett på nivå med landsgjennomsnittet ifølge tabell 4 B i vedlegg B. Det er en generelt positiv endring i resultatene for Akershus fra skoleåret 2013/2014 til 2014/2015. Åtte av tretten indikatorer har en positiv endring mens de øvrige fem er uforandret. Det er størst positiv endring når det gjelder læringskultur. Dette kan skyldes at retningen på svaralternativene ble snudd mellom gjennomføringen i 2013 og 2014 for denne indikatoren. Vedlegg 5 B i vedlegg B viser at det også er en positiv endring når det gjelder blant annet «støtte fra lærerne». Resultatene i Akershus for denne indikatoren i det siste skoleåret er på nivå med det nasjonale resultatet. Innenfor området «støtte fra lærerne» har det vært en markant bedring i resultatene fra indikatoren «lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære». Resultatet i Akershus er stort sett sammenfallende med resultatet på nasjonalt nivå. Dette kan tyde på at det har skjedd en bedring nasjonalt når det gjelder lærernes evne til å bevisstgjøre elevene om det de skal lære. Dette er en bedring som gjelder i alle utdanningsprogram innen yrkesfag. Vi har også undersøkt om det er spesielt store 18 endringer i enkelte utdanningsprogram når det gjaldt andre indikatorer. Vi fant at det var positiv endring i «faglige utfordringer» på utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk og naturbruk. Det var også en positiv 18 Det vil si en endring i score 0,3 eller mer. 27

endring innen medier og kommunikasjon på indikatoren «utdannings- og yrkesveiledning». Innenfor restaurant- og matfag var det en negativ endring innenfor «trivsel» og «motivasjon». 6.3. Andel fullført og bestått i yrkesfag Tabell 6 B i vedlegg B gir en oversikt over karakterutvikling i Akershus i skoleåret 2013-2014 fordelt på utdanningsprogram i yrkesfag samt andelen som har fullført og bestått. Gjennomsnittskarakteren inn er den karakter som ble oppnådd ved avslutningen av ungdomsskolen, mens karakter ut er oppnådd karakter ved avsluttet videregående skole. Det er størst andel fullført og bestått innenfor utdanningsprogrammene elektrofag, medier og kommunikasjon og naturbruk. Den laveste andelen finner vi innen service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon. Den markert beste karakterutviklingen finner vi innenfor teknikk og industriell produksjon. Det er også en god utvikling innenfor helse- og oppvekstfag, bygg- og anleggsteknikk, service og samferdsel og restaurant- og matfag. Den svakeste karakterutviklingen finner vi innenfor medier og kommunikasjon og naturbruk. 6.4. Foreløpige eksamenskarakterer fra grunnskolen våren 2015 Norsk telegrambyrå publiserte 26. juni 2015 en artikkel med følgende innhold: «Andelen elever som får 1 eller 2 i matte økte ved årets avgangseksamen ved landets ungdomsskoler. 41,6 prosent av elevene. I fjor var andelen 38 prosent, skriver Dagsavisen etter at statistikken over årets eksamensresultater er offentliggjort. Også gjennomsnittskarakteren gikk ned. Dette er en utvikling som har vedvart over tid. Vi har nå mye informasjon som viser at det ikke går rette veien for matteferdighetene til norske elever, sier statssekretær Birgitte Jordahl (H) i Kunnskapsdepartementet. Hun tror det er flere årsaker til at norske elever ikke er like gode som elevene i land vi kan sammenligne oss med. -Noe av grunnen er for dårlig matteundervisning og for dårlige fagplaner. Jeg er også usikker på om høyskolesystemet er godt nok til å undervise i didaktikk og undervisningsmetode i lærerutdanningen, sier Jordahl. På videregående er det åtte ulike mattefag elevene kan komme opp i, noe som gjør det vanskeligere å sammenligne. I sju av fagene er snittet uendret eller lavere enn i fjor, og andelen som får strykkarakteren 1, øker.» 6.5. Resultater fra AFKs undervisningsevaluering Akershus fylkeskommune gjennomfører en årlig undervisningsevaluering hvor elevene i de videregående skolene besvarer spørsmål om hvordan de opplever lærernes faglige dyktighet, engasjement og forberedelse til undervisningen. Resultatene fra undersøkelsene i 2011 og 2012 kan ikke sammenlignes med resultatene fra senere undersøkelser. Dette skyldes endringer i spørsmål og respondentgrupper. Presentasjonen avgrenses derfor til å sammenligne resultatene fra 2013 med resultatene fra 2014. Hovedinntrykket er at resultatene på fylkesnivå viser en positiv trend. Elevene opplever i hovedsak lærerne som godt forberedt, faglig dyktige og engasjerte i fagene sine. Etterfølgende figur viser at det er vurderingskriteriet «struktur» (4,2) som får høyest score. Dette omfatter lærerens forberedelser og presentasjon av faget slik at elevene forstår hensikten med det som skal gjøres. Vurderingskriteriet faglig motivasjon får lavest score (3,8). Dette omfatter elevenes motivasjon for faget når det gjelder forberedelser, engasjement i timen og vilje til å jobbe selv om oppgavene er vanskelige. 28

Tabellen nedenfor viser hvor mange skoler som hadde en positiv utvikling (grønn farge), hvor mange som hadde en uforandret situasjon (grå farge) og hvor mange som hadde en negativ utvikling (rød farge). De fleste skolene har en positiv eller uforandret utvikling. Det er imidlertid 4-5 skoler som har hatt en negativ utvikling og det er ofte de samme skolene som går igjen på de forskjellige vurderingskriterier. Selv om vurdering for læring er blant vurderingskriteriene med lavest score, er utviklingen likevel positiv når det gjelder antall skoler med negativ utvikling. Det har også vært en positiv utvikling for vurderingskriteriene digitale verktøy og tilpasset opplæring når det gjelder antall skoler med negativ utvikling. Tilpasset opplæring innebærer at læreren har evne til å ta hensyn til den enkelte elevs evner og forutsetninger. Det vurderingskriteriet med den svakeste utviklingen er struktur. Dette skyldes antakelig at dette vurderingskriteriet har den høyeste scoren og at «fallhøyden» derfor er størst. 29

6.6. Oppsummering av kvalitet i undervisningen Det er gjennomført både internasjonale, sentrale og regionale undersøkelser av kvaliteten i undervisningen de siste årene. Internasjonal undersøkelse Den internasjonale undersøkelsen (TALIS) fra 2013 gir et positivt hovedinntrykk av norske skoler og konkluderer blant annet med at skolene er preget av høy grad av demokrati, trivsel og gode relasjoner, og det er tegn til forbedring på mange punkter. Vi ser tegn til at oppfølgingskulturen har styrket seg, både ved at lærere i større grad blir vurdert og får tilbakemelding, og at lærerne i større grad følger opp elevene. Ett resultat gir grunn til bekymring. Norge er ett av de landene der lærerne i svakest grad gir uttrykk for å mestre viktige sider ved undervisningen. I forhold til de andre landene gir for eksempel de norske lærerne i liten grad uttrykk for at de klarer å motivere elever med svak interesse for skolearbeidet. Når det gjelder kompetanseutvikling generelt for lærere, står det ikke spesielt bra til i Norge. Norge er ett av de landene der lærerne rapporterer om færrest dager brukt til etter- og videreutdanning. Nasjonal undersøkelse «Skoleporten» Resultatene i yrkesfag for Akershus er stort sett på nivå med landsgjennomsnittet. Det er en generelt positiv endring i resultatene for Akershus fra skoleåret 2013/2014 til 2014/2015. Åtte av tretten indikatorer har en positiv endring, mens de øvrige fem er uforandret. Innenfor området «støtte fra lærerne» synes det å ha skjedd en bedring både i Akershus og nasjonalt når det gjelder lærernes evne til å bevisstgjøre elevene om det de skal lære. Dette er en bedring som gjelder i alle utdanningsprogram innen yrkesfag. Regional undersøkelse - AFKs undervisningsevaluering Hovedinntrykket er at resultatene på fylkesnivå viser en vedvarende positiv trend. Elevene opplever i hovedsak lærerne som godt forberedt, faglig dyktige og engasjerte i fagene sine. Det er vurderingskriteriet struktur som får høyest score. Vurderingskriteriet faglig motivasjon får lavest score. De fleste skolene har en positiv eller uforandret utvikling. Det er imidlertid 4-5 skoler som har hatt en negativ utvikling, og det er ofte de samme skolene som går igjen på de forskjellige vurderingskriterier. Utviklingen i karakterer I Akershus er det størst andel fullført og bestått innenfor utdanningsprogrammene elektrofag, medier og kommunikasjon og naturbruk. Den laveste andelen finner vi innen service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon. Den markert beste karakterutviklingen finner vi innenfor teknikk og industriell produksjon. Det er også en god utvikling innenfor helse- og oppvekstfag, bygg- og anleggsteknikk, service og samferdsel og restaurant- og matfag. Den svakeste karakterutviklingen finner vi innenfor medier og kommunikasjon og naturbruk. 30

7. Fylkesrevisjonens vurderinger Revisjonskriterium: Den som skal tilsettes i undervisningsstilling i den videregående skolen, skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. 7.1. Lærere uten godkjent kompetanse Det har vært vanskelig å få en eksakt oversikt over antall lærere som underviser i yrkesfag. Dermed er det også vanskelig å få en nøyaktig oversikt over hvor stor andel av lærerne som har behov for tilleggsutdanning for å få godkjent kompetanse. Den enkelte skole synes imidlertid å ha god oversikt over egen situasjon. Når det gjelder fordelingen av lærere uten godkjent kompetanse, er det positivt å registrere at halvparten av skolene kun har lærere med godkjent kompetanse. Situasjonen er ikke like positiv for de seks skolene som har flest lærere uten godkjent kompetanse. Revisjonen har funnet at det blant ca. 850 lærere i yrkesfag ved de videregående skolene i Akershus er 82 lærere uten godkjent kompetanse. Dette antallet består av 57 midlertidig ansatte og 25 fast ansatte. Det kan hevdes at kompetansen blant de midlertidig ansatte ikke er så viktig fordi dette dreier seg om personer som bare underviser i begrensede tidsrom. Et stort innslag av vikarer ved en skole vil likevel innebære en risiko for at kvaliteten på undervisningen blir redusert. Det kan hevdes at Opplæringslovens krav om relevant faglig og pedagogisk kompetanse ikke gjelder for vikarene. Det finnes en unntaksbestemmelse for vikarer i Opplæringsloven 10-2. Denne unntaksbestemmelsen gjelder imidlertid kun kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag. Relevant kompetanse skal som hovedregel bestå i 60 studiepoeng i det enkelte fag. Dersom en lærer skal undervise i matematikk så må han i tillegg til tilsettingskravene ha 60 studiepoeng (1 års studium) i matematikk. Dette innebærer at en lærer som er midlertidig ansatt må ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse generelt, men må ikke ha 60 studiepoeng i tillegg i det faget vedkommende skal undervise i. Ut i fra dette mangler 82 yrkesfaglærere i Akershus relevant faglig og pedagogisk kompetanse generelt. Blant lærere uten godkjent kompetanse er antallet uten pedagogisk kompetanse omtrent det dobbelte av det antallet som mangler fagkompetanse. Den største andelen lærere uten godkjent kompetanse i forhold til antall lærere totalt finner vi i Follo, mens Romerike har en noe lavere andel. Asker og Bærum er regionen med den laveste andelen. Revisjonen har ikke vurdert årsakene til forskjellene mellom regionene, men antar at geografiske forhold har en viss innvirkning når det gjelder tilgang på lærere med godkjent kompetanse. Situasjonen i Akershus kan oppfattes som ganske bra når det gjelder kompetansen blant lærerne i yrkesfag, siden kun ca. 10 % av lærerne ikke har godkjent kompetanse. Dessuten er flesteparten av lærerne uten godkjent kompetanse midlertidig ansatte. For de fleste fast ansatte uten godkjent kompetanse pågår det eller er det planlagt kompetanseutviklingstiltak. Det viser seg imidlertid at hovedtyngden av lærere uten godkjent kompetanse befinner seg ved fire skoler og at det er teknologifagene (TP, EL, BA) og naturbruk som har den største andelen lærere uten godkjent kompetanse. Selv om situasjonen i Akershus generelt er rimelig bra, er situasjonen vanskeligere for det fåtallet skoler som har det største antallet lærere uten godkjent kompetanse. 31

7.2. Kompetansesituasjonen blant fast ansatte lærer Revisjonens kartlegging viser at det er totalt 25 fast ansatte lærere i yrkesfag uten godkjent kompetanse. Dette er omtrent det samme antallet som AFKs undersøkelse kom frem til. Det er imidlertid en del forskjeller i antallet på de ulike utdanningsprogrammene. AFKs undersøkelse ble gjennomført ca. ett år før revisjonens undersøkelse. Det kan derfor være interessant å sammenligne resultatene fordi de kan fortelle noe om utviklingen i løpet av det siste året. Det er størst forskjeller innenfor medier og kommunikasjon og elektrofag. Forskjellen har utviklet seg i positiv retning innen medier og kommunikasjon hvor det er betydelig færre lærere uten godkjent kompetanse. Innenfor elektrofag er situasjonen omvendt med en økning i antall lærere uten godkjent kompetanse. Dette kan tyde på at det er mange lærere innen medier- og kommunikasjon som har gjennomført pedagogisk utdanning i løpet av det siste året. En annen forklaring kan være at det har skjedd en reduksjon i utdanningstilbudet innenfor medier og kommunikasjon etter at AFKs undersøkelse ble foretatt. Innenfor elektro kan det tyde på at det har sluttet en del lærere og at det har blitt ansatt nye som ikke har godkjent kompetanse. Dette kan ha sammenheng med at flere skoler har fremhevet at det er vanskelig å rekruttere kvalifiserte lærere innen elektrofag. Innenfor naturbruk synes det å ha skjedd en positiv utvikling når det gjelder antall lærere med godkjent kompetanse. Innen de øvrige utdanningsprogrammene er det mindre forskjeller mellom de to undersøkelsene. 7.3. Kvalitet i undervisningen Revisjonen ser positivt på at både internasjonale, sentrale og regionale undersøkelser om kvalitet i undervisningen tegner et generelt positivt inntrykk av norske skoler. Skolene er preget av høy grad av demokrati, trivsel og gode relasjoner, og det er tegn til forbedring på mange punkter. Til tross for at det satses systematisk på kompetanseutvikling blant lærerne, er Norge et av landene der lærerne rapporterer om færrest dager brukt til etter- og videreutdanning. Det synes derfor å være et forbedringspotensial når det gjelder kompetanseutvikling generelt for lærere. Ved elevundersøkelsen er tilbakemeldingene på indikatorene i yrkesfag for Akershus stort sett på nivå med landsgjennomsnittet. Det er en generell positiv endring i resultatene for Akershus fra skoleåret 2013/2014 til 2014/2015. Åtte av tretten indikatorer har en positiv endring mens de øvrige fem er uforandret. Det er også positivt å registrere at det synes å ha skjedd en bedring nasjonalt innenfor området «støtte fra lærerne». Dette gjelder lærernes 32

evne til å bevisstgjøre elevene om det de skal lære. Dette er en bedring som gjelder i alle utdanningsprogram innen yrkesfag. Når det gjelder resultatene fra AFKs undervisningsvurdering registrerer revisjonen at det er en vedvarende positiv trend. Elevene opplever i hovedsak lærerne som godt forberedt, faglig dyktige og engasjerte i fagene sine. Det synes likevel å være et forbedringspotensial når det gjelder elevenes faglige motivasjon for skolearbeidet. Dette forbedringspotensialet synes også å være avdekket gjennom TALIS-undersøkelsen. TALIS uttrykker bekymring for at Norge er ett av de landene der lærerne i svakest grad gir uttrykk for å mestre viktige sider ved undervisningen. Som et eksempel er det nevnt evnen til å motivere elever med svak interesse for skolearbeidet. Revisjonen har gjennomgått tallene for andel fullført og bestått i Akershus. Det er interessant å notere at elektrofag er blant fagene med størst andel fullført og bestått sammen med medier og kommunikasjon og naturbruk. Det synes ikke som om rekrutteringsproblemer når det gjelder faglærere i elektrofaget har hatt noen merkbar innvirkning på skoleresultatene. Det har større betydning at elever i de tre nevnte fagene tar med seg den høyeste gjennomsnitts-karakteren inn i den videregående skolen. Tilsvarende ser vi at fagene service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon har den laveste andelen elever med fullført og bestått. Årsaken er antakelig fordi de har de laveste gjennomsnittskarakterer inn i videregående skole. Det samme årsaksforholdet synes å gjelde for karakterutviklingen. Den markert beste karakterutviklingen finner vi innenfor teknikk og industriell produksjon. Det er også en god utvikling innenfor helse- og oppvekstfag, bygg- og anleggsteknikk, service og samferdsel og restaurant- og matfag. Årsaken er antakelig at disse utdanningsprogrammene har de laveste karakterene inn og dermed det største utviklingspotensialet. Den svakeste karakterutviklingen finner vi innenfor medier og kommunikasjon og naturbruk. Dette kan skyldes at elevene som søker disse utdanningsprogrammene har de høyeste karakterene ved avslutningen av ungdomsskolen. Selv om det generelle bildet av kvalitet innenfor undervisningen ser gjennomgående bra ut, er det viktig å rette oppmerksomheten mot det fåtallet skoler som har dårligere resultater enn gjennomsnittet. De kartleggingene som er gjennomført viser at det er et fåtall skoler som har en negativ utvikling når det gjelder kvaliteten på undervisningen, og det er ofte de samme skolene som går igjen på de forskjellige vurderingskriteriene. AFK bør analysere hvorfor det er noen skoler som har dårligere resultater enn andre og sette inn tiltak for å få disse skolene opp på et tilfredsstillende nivå. Skoleresultatene blant elever i yrkesfag har avdekket at elevenes karaktergrunnlag fra grunnskolen antakelig har større betydning for hvilke resultater som oppnås ved fullført videregående skole enn lærernes kompetanse i den videregående skolen. Det samme kan gjelde for utviklingen i resultater fra inntak til avslutning av den videregående skolen, hvor de med dårligst resultater inn har den beste utviklingen i resultatene. Det er ikke dermed sagt at lærernes kompetanse ikke er viktig, men at nytteeffekten av lærernes kompetanse kanskje er større på grunnskolenivået enn i den videregående skolen. Positiv endring i elevenes motivasjon og interesse for faget kan også ha innvirkning. Det synes å være en vedvarende tendens til nedgang i eksamenskarakterer fra ungdomsskolen og spesielt innenfor matematikk som er viktig for teknologifagene. Denne utviklingen kan føre til at det blir en økning i antall elever som ikke fullfører videregående skole. Dette vil også kunne påvirke fremtidig rekruttering av lærere til yrkesfag med størst konsekvenser for teknologifagene hvor rekrutteringsproblemet er størst. 33

7.4. Oppfyllelse av Opplæringsloven Revisjonskriterium: Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag gjelder ikke for den som er midlertidig tilsatt eller den som er i gang med relevant utdanning og tilsettes på det vilkår at utdannelsen blir fullført. Selv om de fast ansatte lærerne ikke har godkjent kompetanse betyr ikke det at lærerne er ansatt i strid med Opplæringsloven. Det skyldes at Opplæringsloven 10-6a har en unntaksbestemmelse som gir anledning til å ansette lærere som er i gang med relevant utdannelse, på det vilkår at utdannelsen blir fullført. Dette kan innebære at de 14 lærerne som er i ferd med å fullføre relevant utdanning oppfyller Opplæringsloven forutsatt at det ikke finnes søkere som tilfredsstiller kompetansekravene. Det stiller seg annerledes med de 7 lærerne som har søkt på relevant utdanning. I proposisjon 84 L, som er en del av grunnlaget for Opplæringsloven, fremgår det at søkeren alt må være i gang med relevant utdanning. Grunnen til at intensjonene i Opplæringsloven ikke er fulgt for de nevnte 7 lærere kan skyldes at de aktuelle skolene ikke har kjent godt nok til den endringen som ble foretatt i forskrift til Opplæringsloven 3. oktober 2008. I den gamle forskriften 19 fremgikk det at dersom det ikke melder seg søker som fyller kompetansekravene, kan søker som fyller de faglige kravene, men mangler pedagogisk eller yrkesteoretisk utdanning, tilsettes på det vilkår at utdannelsen blir fullført. I Opplæringsloven av 1. januar 2014 20 10-6a er det imidlertid presisert at en annen søker som er i gang med relevant utdanning kan tilsettes. Denne endringen skyldes antakelig at det å søke på en utdanning ikke er tilstrekkelig forpliktende fordi det ikke er sikkert at vedkommende får plass på studiet. Ut fra dette er det ansatt 11 lærere som ikke fullt ut oppfyller intensjonene i Opplæringsloven. Det gjelder 7 personer som har søkt videreutdanning samt 4 personer som ikke gjennomfører kompetanseutviklingstiltak. I Opplæringsloven er det åpnet for at skoleeieren, så langt det er nødvendig, kan fravike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag i tilfeller der skolen ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Det må tas stilling til dette for hvert skoleår. Dette innebærer at de 82 personene som etter revisjonens beregning ikke har godkjent kompetanse kan undervise i faget dersom fylkeskommunen som skoleeier har gitt anledning til dette. En slik tillatelse skal innhentes forut for skoleåret. I høringssvaret sier fylkesrådmannen at han har avklart at rektorene har fullmakt til å ansette, inkludert ansettelse av lærere som ikke har godkjent utdanning på vilkår, jf. Opplæringsloven 10-6. 7.5. Rekruttering Revisjonskriterium: Skoleeieren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten. I rapporten «Fram i lyset» fremgår det at det er manglende samsvar på landsbasis mellom de yrkesfaglærere som utdannes i forhold til behovet. Nær halvparten av studieplassene ved PPU går til studenter med fagbakgrunn rettet mot helse- og oppvekst, mens det er fagområdene bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon som har størst rekrutteringsutfordringer. Denne situasjonen er også representativ for Akershus selv om aldersfordelingen blant lærerne er noe mer gunstig enn landet totalt. I de tilbakemeldinger revisjonen har innhentet er det flere skoler som fremhever at det er vanskelig å rekruttere kvalifiserte personer innen elektrofaget. Når rekrutteringsbehovet vurderes i forhold til antall lærere i de ulike utdanningsprogram har Akershus også stort rekrutteringsbehov innenfor design- og håndverk og naturbruk. 19 Vedlegg A, revisjonskriterier. 20 Vedlegg A, revisjonskriterier. 34

Hva kan gjøres for å oppnå bedre samsvar mellom det antallet som utdannes og behovet? Dette er et problem som bør finne en løsning på nasjonalt nivå. Utdanningskapasiteten ved høyskolene synes ikke å være problemet fordi det i kartleggingen «Fram i lyset» er avdekket at det er tilstrekkelig med studieplasser. Det er således ikke slik at studenter med helse- og oppvekstbakgrunn fortrenger lærere innen andre fagområder. Utfordringen blir dermed å motivere lærere med den etterspurte faglige bakgrunnen til å gjennomføre relevant utdanning. Dette er imidlertid problematisk fordi det er lærere i de mest etterspurte fagene som har den største andelen lærere over 50 år. Oppmerksomheten bør derfor også rettes mot fagfolk utenfor skolen. Imidlertid er dette personer som jobber innenfor fag som er etterspurt i næringslivet og som har gode lønnsbetingelser. Hvordan skal man få en etterspurt fagarbeider til å sette seg på skolebenken? Det er neppe realistisk at skolene skal kunne konkurrere lønnsmessig med næringslivet når det gjelder teknologiske fag. Økende arbeidsledighet og større usikkerhet på det private arbeidsmarkedet kan ha en positiv effekt på rekrutteringen av lærere til yrkesfag. Dette er en situasjon som bør utnyttes i rekrutterings- sammenheng sammen med andre virkemidler. Det ble nevnt fra en skole at høyskolene må bli flinkere til å markedsføre tilbudene sine når det gjelder yrkesfaglærerutdanning. Dette kan tyde på at informasjonen om utdanningstilbudet ikke er god nok. En skole påpekte også at kravene for å komme inn på PPU-studiet kan være for strenge og at høyskolene derfor bør vurdere inntakskriteriene sine. I rapporten «Fram i lyset» er det dessuten dokumentert at det fra å ha vært en økning i antall nyutdannede kandidater frem til 2012, nå ser ut til å bli en utflating blant annet på grunn av strengere praktisering av opptakskravene til PPU 21. Sett i lys av at det er et ønske om å øke læreryrkets attraktivitet er det neppe realistisk å redusere på opptakskravene. Tendensen synes å være den motsatte. Et annet forhold er hvordan man bør sette inn tiltakene for å øke rekrutteringen. Setter man inn generelle tiltak vil de forskjellene vi i dag finner mellom skoler blir opprettholdt eller endog forsterket. Dette skyldes at det vil bli flere søkere til de skolene som allerede er best stilt, mens de skolene som sliter med rekrutteringen i dag risikerer å komme i en enda vanskeligere situasjon. Det har gjennom revisjonsrapporten blitt avdekket at situasjonen når det gjelder tilgang til kompetente lærere er god ved de fleste skolene. Halvparten av skolene i Akershus har kun lærere med godkjent kompetanse. I den andre halvparten er det 6 skoler som er dårligst stilt med 3-4 lærere uten godkjent kompetanse. I de detaljerte tallene AFK har fått fra HiOA er det to skoler som skiller seg ut med det største behovet for å rekruttere nye lærere. I tillegg til å iverksette generelle rekrutteringsvirkemidler bør man ta for seg de skolene som sliter mest. Det bør vurderes hva som er årsakene og deretter vurdere hvilke tiltak som bør iverksettes for å få disse skolene opp på nivået med de øvrige. Først når alle skolene er på et akseptabelt nivå, vil de generelle virkemidlene ha en balansert effekt. I tilbakemeldingen fra skolene nevnes en rekke tiltak som kan bidra til å bedre rekrutteringen. Det er begrenset hvilke virkemidler skolene kan ta i bruk for å bedre rekrutteringssituasjonen. Initiativ fra enkeltskoler kan også slå feil ut for andre skoler. Det er derfor viktig at AFK som skoleeier er aktiv for å sikre en balansert tilgang på lærere i yrkesfag. Revisjonen ser det som positivt at Akershus har tatt initiativ til å innhente informasjon om situasjonen. Det er viktig at denne informasjonen blir omsatt i en plan for rekruttering i nært samarbeid med den enkelte skolen og relevante høyskoler. AFK er således på god vei. På landsbasis er det for første gang på mange år færre søkere til studiespesialisering enn året før. Denne utviklingen gjelder imidlertid ikke i Akershus hvor det har vært en betydelig økning i antall søkere til studiespesialisering. Noe av denne økningen skyldes at elever som 21 Dette er det redegjort nærmere for i rapporten «Fram i lyset!» 35

tidligere søkte medier og kommunikasjon nå søker studieforberedende utdanningsprogram. Det samme kan også være tilfellet for service og samferdsel hvor det også har vært en nedgang i søkertallet de senere år. I Akershus synes søkertallene i 2014 til teknologifagene bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon å ha flatet ut, og det er en svak økning i søkertallet i 2015. Også innenfor design og håndverk synes det å ha skjedd en utflating det siste året, og nedgangen innen service og samferdsel har blitt noe svakere. Akershus har hatt en jevn økning i søkertallet til restaurant- og matfag de senere årene. Antall søkere til yrkesfag vil kunne innvirke på den fremtidige rekrutteringen av lærere til yrkesfag. Dersom antall søkere til studieforberedende utdanningsprogrammer forsetter å øke, vil det være et redusert behov for lærere til yrkesfag. Dette synes allerede å ha fått konsekvenser når det gjelder antall lærere innen medier og kommunikasjon hvor antall klasser har blitt redusert. Dersom antall søkere til yrkesfag på landsbasis går ned, kan det bety at færre vil utdanne seg til lærere innen yrkesfag. Siden teknikk og industriell produksjon og design- og håndverk har en nedgang i søkertallene på landsbasis, kan det de nærmeste årene bli spesielt vanskelig å rekruttere lærere til disse utdanningsprogrammene. I Akershus er disse utdanningsprogrammene blant de med størst behov for rekruttering av lærere. 36

8. Fylkesrevisjonens konklusjoner og anbefalinger 8.1. Konklusjoner Oppfyllelse av revisjonskriterier: AFK oppfyller i hovedsak revisjonskriteriet om at den som skal tilsettes i undervisningsstilling i den videregående skolen, skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Skoleeieren ivaretar også ansvaret for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten på en god måte selv om det finnes forbedringsmuligheter. Fylkeskommunen antas ikke å oppfylle Opplæringsloven fullt ut når det gjelder ansettelse på vilkår. Kompetansesituasjonen generelt Situasjonen i Akershus er rimelig bra når det gjelder kompetansen blant lærerne i yrkesfag, og det er kun ca. 10 % av lærerne som ikke har godkjent kompetanse. Flesteparten av lærerne uten godkjent kompetanse er midlertidig ansatte, mens det pågår eller er planlagt kompetanseutviklingstiltak blant de fleste fast ansatte. Det viser seg at hovedtyngden av lærere uten godkjent kompetanse befinner seg ved fire skoler, og at det er teknologifagene (teknikk og industriell produksjon, bygg- og anleggsteknikk og elektro) og naturbruk som har den største andelen lærere uten godkjent kompetanse. Selv om situasjonen i Akershus generelt er rimelig bra, er situasjonen vanskeligere for det fåtallet skoler som har det største antallet lærere uten godkjent kompetanse. SSB har betydelig høyere tall for andel lærere uten godkjent utdannelse enn revisjonens og AFKs tall. Noe av grunnen til dette er at revisjonen har tatt utgangspunkt i de lærere som er registrert med dato til tjeneste etter 1. juli 2014, mens SSB rapporterer lærere som er registrert med stillingskoder for ikke godkjent kompetanse også før dette tidspunktet. Kvalitet i undervisningen Revisjonen ser positivt på at både internasjonale, sentrale og regionale undersøkelser om kvalitet i undervisningen tegner et generelt positivt inntrykk av norske skoler. Elevene opplever i hovedsak lærerne som godt forberedt, faglig dyktige og engasjerte i fagene sine. Det synes likevel å være et forbedringspotensial når det gjelder elevenes faglige motivasjon for skolearbeidet. Det samme gjelder kompetanseutvikling generelt for lærere. Skoleresultatene blant elever i yrkesfag har avdekket at elevenes karaktergrunnlag fra grunnskolen antakelig har større betydning for hvilke resultater som oppnås ved fullført videregående skole enn lærernes kompetanse. Det samme kan gjelde for utviklingen i resultater fra inntak til avslutning av den videregående skolen, hvor de med dårligst resultater inn har den beste utviklingen i resultatene. En vedvarende nedgang i eksamensresultatene fra ungdomsskolen kan ha negative konsekvenser for blant annet læringsresultater i videregående skole med fremtidige konsekvenser for rekruttering av lærere til yrkesfag og spesielt for teknologifagene. Oppfyllelse av Opplæringsloven Revisjonen har avdekket at det er 25 fast ansatte lærere innen yrkesfag som ikke har godkjent kompetanse. Blant disse er det ansatt 11 lærere som ikke oppfyller intensjonene i Opplæringsloven fordi ifølge loven må relevant utdanning være påbegynt. Det er ikke tilstrekkelig å ha søkt på relevant utdanning. I Opplæringsloven er det åpnet for at skoleeieren, så langt det er nødvendig, kan fravike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag i tilfeller der skolen ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Dette innebærer at de ca. 80 personene som ikke har godkjent kompetanse kan undervise i faget dersom fylkeskommunen som skoleeier har gitt anledning til dette. En slik tillatelse skal innhentes forut for skoleåret. Revisjonen registrerer i 37

svaret fra fylkesrådmannen at rektorene er delegert denne myndigheten. Fylkesrevisjonen forutsetter at fylkesrådmannen følger opp dette i styringsdialog mv. overfor rektorene. Rekruttering Flere skoler fremhever at det er vanskelig å rekruttere kvalifiserte personer innen elektrofaget. Når rekrutteringsbehovet vurderes i forhold til antall lærere i de ulike utdanningsprogrammene, har Akershus også et stort rekrutteringsbehov innenfor design- og håndverk og naturbruk. Tilgang til kompetente lærere er god ved de fleste skolene i Akershus. Det er imidlertid et fåtall skoler som skiller seg ut med et større behov for å rekruttere nye lærere. I tillegg til å iverksette generelle rekrutteringstiltak bør skoleeieren (AFK) ta for seg de skolene som sliter mest. Det bør vurderes hva som er årsakene til dette. Deretter bør man se på hvilke tiltak som kan iverksettes for å få disse skolene opp på nivået med de øvrige. I tilbakemeldingen fra skolene nevnes en rekke tiltak som kan bidra til å bedre rekrutteringen. Det er imidlertid begrenset hvilken innvirkning skolene har på situasjonen. Initiativ fra enkeltskoler kan også slå feil ut for andre skoler. Det er derfor viktig at AFK som skoleeier er aktiv for å sikre en balansert tilgang på lærere i yrkesfag. Revisjonen ser det som positivt at Akershus har tatt initiativ til å innhente informasjon om situasjonen. På landsbasis er det for første gang på mange år færre søkere til studiespesialisering enn året før. Denne utviklingen gjelder imidlertid ikke i Akershus hvor det har vært en betydelig økning i antall søkere til studiespesialisering. Antall søkere til yrkesfag vil kunne innvirke på den fremtidige rekrutteringen av lærere til yrkesfag. For AFK kan det bety at det i de nærmeste årene kan bli spesielt vanskelig å rekruttere lærere innen teknikk og industriell produksjon og design- og håndverk. Disse fagområdene er blant de med størst behov for lærere i Akershus. 8.2. Anbefalinger På bakgrunn av revisjonsrapporten synes det å være behov for å igangsette forbedringstiltak når det gjelder å ha oversikt over lærere uten godkjent kompetanse, fortolkning av regelverk og rekruttering. Fylkesrevisjonen anbefaler følgende forbedringstiltak overfor fylkesrådmannen: Oversikt over lærere uten godkjent kompetanse 1. Fylkesrådmannen bør vurdere tiltak for å få bedre oversikt over antall lærere som underviser innenfor forskjellige utdanningsprogram. 2. Fylkesrådmannen bør avklare hvorfor det i mange tilfeller er manglende samsvar mellom det antallet lærere som er registrert i AFKs lønnssystem uten godkjent utdanning eller pedagogikk og det antallet som skolene oppgir. 3. Fylkesrådmannen bør klargjøre hvorfor det er så store forskjeller i SSBs og AFKs tallmateriale på antall lærere uten godkjent kompetanse. 4. Fylkesrådmannen bør jobbe videre med å forbedre kvaliteten i skolen blant annet når det gjelder kompetanseutvikling blant lærerne og styrking av elevenes motivasjon for skolearbeidet. 38

Oppfyllelse av Opplæringsloven 5. Fylkesrådmannen bør klargjøre fortolkningen av Opplæringsloven når det gjelder tilsetting av lærere på vilkår og bringe den videre til den enkelte skole. Rekruttering 6. Fylkesrådmannen bør fortsette arbeidet med rekruttering av både elever og lærere til yrkesfaglige utdanningsprogrammer for å sikre fremtidig tilgang på yrkesfagarbeidere. 7. Fylkesrådmannen bør vurdere å igangsette tiltak for å rekruttere kvalifisert lærerkompetanse innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og spesielt ved skolene der behovet er størst. Sarpsborg / Oslo 21.10.2015 Ketil Roppestad revisjonsdirektør Viggo Røed forvaltningsrevisor 39

Vedlegg A: Revisjonskriterier Kompetansekrav i opplæringsloven Kompetansekrav til undervisningspersonell i grunnskolen og ved de videregående skolene er fastsatt i Opplæringsloven 22 kapittel 10. Her fremgår blant annet følgende: «10-1. Krav om kompetanse ved tilsetjing av undervisningspersonell Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsetjast i undervisningsstillingar på ulike årstrinn og i ulike skoleslag. 10-2. Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag Tilsette som skal undervise, må ha relevant kompetanse i dei faga dei skal undervise i. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til relevant kompetanse for dei som skal undervise på ulike årstrinn og i ulike skoleslag. Departementet kan i forskrift også fastsetje at det ikkje skal stillast krav om relevant kompetanse i enkelte fag. Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag gjeld ikkje for den som er mellombels tilsett etter 10-6 eller etter arbeidsmiljølova, eller den som er tilsett på vilkår etter 10-6a. Kravet gjeld heller ikkje for den som før 10-2 vart sett i kraft, hadde tilfredsstillande kompetanse etter dagjeldande krav for tilsetjing i undervisningsstilling, eller den som etter at 10-2 vart sett i kraft, har fullført tidlegare allmennlærarutdanning. Skoleeigar kan, så langt det er nødvendig, fråvike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag i tilfelle der skolen ikkje har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Det må takast stilling til dette for kvart skoleår. Ved skolar med årstrinn 8-10, der desse årstrinna har færre enn 60 elevar og færre enn 5 lærarårsverk, kan kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag om nødvendig fråvikast for desse årstrinna. 10-6a Tilsetjing på vilkår Dersom det ikkje er søkjarar som fyller kompetansekrava for tilsetjing i 10-1, kan ein annan søkjar som er i gang med relevant utdanning, tilsetjast på det vilkår at utdanninga blir fullført. Arbeidsgivar og arbeidstakar avtaler lengda på tilsetjinga på vilkår, under omsyn til omfanget av stillinga, lengda på utdanninga og kor tilgjengeleg utdanningstilbodet er. Dersom vilkåra ikkje blir oppfylte, gjeld reglane i arbeidsmiljøloven 14-9 om avslutning av arbeidsforhold ved mellombels tilsetjing. 10-8.Kompetanseutvikling Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet.» 22 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa LOV-1998-07-17-61 40

Kompetansekrav i forskrift til opplæringsloven I forskrift til opplæringsloven 23 fremgår følgende vedrørende kompetanse blant undervisningspersonell: 14-1.Krav til pedagogisk kompetanse for tilsetjing Alle som skal tilsetjast i undervisningsstilling, må ha pedagogisk bakgrunn i samsvar med krava i rammeplanane for lærarutdanningane med forskrifter, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2 andre ledd, eller ha tilsvarande pedagogisk kompetanse. Til opplæring av vaksne etter opplæringslova kapittel 4A kan det også tilsetjast personar utan formell pedagogisk kompetanse etter første ledd. Føresetnaden er at vedkommande har vesentleg erfaring med opplæring av vaksne og er eigna til undervisning av vaksne. 14-4.Krav for tilsetjing og undervisning i den vidaregåande skolen Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i yrkesfag i den vidaregåande skolen, må fylle eitt av desse krava: a) yrkesfaglærarutdanning, jf. nasjonal rammeplan, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 60 studiepoeng relevant utdanning b) universitets- og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 180 studiepoeng inklusive pedagogisk utdanning etter 14-1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 60 studiepoeng relevant utdanning c) faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 60 studiepoeng relevant utdanning d) fagbrev, sveinebrev eller fullført og bestått anna yrkesfagleg utdanning i vidaregåande opplæring, to års yrkesteoretisk utdanning utover vidaregåande skolenivå og fire års yrkespraksis etter fullført vidaregåande opplæring, for undervisning i fag/på fagområde som utdanninga/bakgrunnen er relevant for. I tillegg krevst pedagogisk kompetanse etter 14-1 e) lærarutdanning, jf. 14-2 og 14-3, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg. 14-9.Tidlegare godkjend utdanning og overgangsordningar for tilsetjing Alle som tidlegare har vore kvalifiserte for tilsetjing i ei undervisningsstilling, eller som har fått dispensasjon frå tidlegare utdanningskrav, vil framleis ha gyldig kompetanse for å bli tilsette i undervisningsstilling. Dei som har allmennlærarutdanning fullført våren 2014 eller seinare, kan tilsetjast på same måte som dei med allmennlærarutdanning fullført før 2014. Ein allmennlærar som starta si allmennlærarutdanning våren 2007 eller seinare, skal dersom han eller ho blir tilsett for å undervise i norsk, matematikk eller engelsk på ungdomstrinnet, ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for tilsetjingsfaget. Det same gjeld ein grunnskolelærar utdanna før 1. januar 2014. Ein førskolelærar som starta si førskolelærarutdanning hausten 2007 eller tidlegare, kan tilsetjast på 1. årstrinn i grunnskolen utan å ha slik vidareutdanning som er kravd i 14-2 første ledd. 23 FOR 2006-06-23-724 41

Endring i forskrift til opplæringsloven 03.10.2008 24 «14-5 Tiljsetjing på vilkår Når det til utlyst full stilling eller delstilling i yrkesfag ikkje melder seg søkjar som fyller kompetansekrava, kan søkjar som fyller dei faglege krava, men manglar pedagogisk eller yrkesteoretisk utdanning, tilsetjas på det vilkår at utdanninga blir fullført.» Utdanningsdirektoratets rundskriv vedrørende relevant kompetanse I rundskriv av 21.05.2014 ga Utdanningsdirektoratet følgende supplerende informasjon vedrørende kompetanse blant undervisningspersonell: «Sommeren 2012 vedtok Stortinget at undervisningspersonale som hovedregel skal ha relevant kompetanse i det faget han eller hun skal undervise i, se opplæringsloven 10-2. Lovendringen trådte i kraft 01.01.2014, og kravet gjelder i tillegg til tilsettingskravene. Kunnskapsdepartementet har fastsatt endringer i forskrift til opplæringsloven, som angir nærmere hva kravet til relevant kompetanse innebærer. Endringene i forskriften trådte i kraft 03.04.2014. Hovedregelen er nå at de som etter 01.01.2014 oppfylte tilsettingskravene, må ha relevant kompetanse for å undervise i det enkelte fag. Følgende grupper er unntatt kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget (se opplæringsloven 10-2): de som før 2014 oppfylte dagjeldende krav for å bli tilsatt i undervisningsstilling de som også etter 01.01.2014 har fullført tidligere allmennlærerutdanning midlertidig tilsatte etter opplæringsloven 10-6 de som er tilsatt på vilkår etter 10-6a ansatte ved skoler med ungdomstrinn, der ungdomstrinnet har færre enn 60 elever og færre enn fem lærerårsverk, og det er nødvendig å fravike kravet de som er ansatt ved en skole som ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget, og skoleeier mener at det er nødvendig å fravike kravet morsmålslærere som kun underviser i morsmål Kompetanse for å undervise i den videregående skolen For alle fag i den videregående skolen, bortsett fra faget prosjekt til fordypning, kreves det relevant kompetanse for å undervise i faget. Dette kravet kommer i tillegg til tilsettingskravene. Relevant kompetanse skal som hovedregel bestå i 60 studiepoeng som er relevante for det aktuelle faget. Unntaket er de yrkesfaglærerne som er tilsatt på bakgrunn av forskrift til opplæringsloven 14-4 andre ledd bokstav d (fagbrev/svennebrev/annen yrkesfaglig utdannelse i videregående opplæring, to års yrkesteoretisk utdannelse utover videregående skole og fire års yrkespraksis etter videregående opplæring). For denne gruppen kreves ikke 60 relevante studiepoeng, men minst ett av de to årene med yrkesteoretisk utdannelse utover videregående skole må være relevant for å undervise i faget.» Prop. 84 L Endringar i opplæringslova og privatskolelova 2011-2012 I denne proposisjonen fremgår blant annet følgende i punkt 4.4 om vurderinger og forslag fra departementet: «For å kunne bli tilsett på vilkår må søkjaren alt vere i gang med relevant utdanning. Departementet ser ikkje nokon grunn til å setje ei nedre grense for kva som kan vurderast som påbegynt utdanning. Det må vere skoleeigaren sitt ansvar å sørgje for at slik tilsetjing berre skjer der søkjaren faktisk er i gang med ei utdanning som, når fullførd, vil kunne oppfylle kravet til å kunne bli tilsett i undervisningsstilling. 24 Opplæringslova og forskrifter Øystein Stette side 526. 42

Departementet meiner at dei nye krava om relevant kompetanse i undervisningsfaget ikkje skal gjelde dei som er tilsette på vilkår. Dette heng saman med at dei i utgangspunktet fyller eit behov der skoleeigaren ikkje får tak i nødvendig kompetanse.» I punkt 3.5.1 fremgår at det er to forskjellige kompetansekrav som vil gjelde i skolen: «Kompetansekrav for å kunne bli tilsett i undervisningsstilling, og ett kompetansekrav for å kunne undervise i ulike fag på ulike årstrinn. Ein person som ønskjer å jobbe som lærar og undervise i for eksempel norsk og musikk på ungdomstrinnet, må derfor først oppfylle eitt av dei meir generelle krava til utdanning for å bli tilsett i undervisningsstilling på ungdomstrinnet, og i tillegg oppfylle kravet om relevant fagkompetanse i norsk og musikk for å kunne undervise i desse faga.» Oppsummering av revisjonskriterier Ut i fra lovverket har revisjonen utledet disse revisjonskriteriene: Den som skal tilsettes i undervisningsstilling i den videregående skolen, skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag gjelder ikke for den som er midlertidig tilsatt eller den som er i gang med relevant utdanning og tilsettes på det vilkår at utdannelsen blir fullført. Skoleeieren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten. 43

Vedlegg B: Tabeller Tabell 1 B: Andel lærere ved videregående skoler i Akershus med godkjent utdanning Tabellen nedenfor er hentet fra reviderte KOSTRA-tall per 15.06.2015. Andel lærere med universitetshøyskoleutdanning høyere nivå, samt pedagogisk utdanning (master) Andel lærere med universitetshøyskoleutdanning lavere nivå, samt pedagogisk utdanning AFK 2014 Øst- Norge 2014 Landet 2014 AFK 2013 Øst- Norge 2013 Landet 2013 32,3 27,4 25,5 31,9 27,1 24,8 48,4 52,9 54,5 48,6 52,5 54,3 Andel med ped. utdannelse 80,7 80,3 80,0 80,5 79,6 79,1 Andel lærere med universitetshøyskoleutdanning høyere nivå, uten pedagogisk utdanning 7,0 6,0 5,6 7,0 6,0 5,6 Andel lærere med universitetshøyskoleutdanning lavere nivå, uten pedagogisk utdanning 6,7 7,7 7,6 7,4 8,3 8,3 Andel lærere med 5,6 6,1 6,7 5,8 6,2 6,9 videregående utdanning Andel uten ped. utdannelse 19,3 19,8 19,9 20,2 20,5 20,8 Andelen lærere med pedagogisk utdanning ligger på ca. 80 % i Akershus som er omtrent på nivå med Øst-Norge og landet totalt. Det er en noe høyere andel lærere med universitetshøyskoleutdanning på høyere nivå i Akershus enn i Øst-Norge og på landsbasis. 2 B: Aldersstruktur blant lærere ved videregående skoler i Akershus Tabellen nedenfor er hentet fra reviderte KOSTRA-tall per 15.06.2015. AFK 2014 Øst- Norge Landet 2014 AFK 2013 Øst- Norge 2013 Landet 2013 2014 Andel lærere 40 år og yngre 31,7 28,7 27,6 31,8 28,9 28,0 Andel lærere 41-49 år 11,0 9,5 7,5 12,2 8,9 7,3 Andel lærere 50 år og eldre 41,5 44,2 45,9 40,7 44,4 46,0 Andel lærere 60 år og eldre 15,8 17,6 19,0 15,3 17,8 18,7 Aldersgruppen mellom 41 og 49 år er ikke med i KOSTRA tallene. Disse andelene har revisjonen lagt inn selv med grunnlag i at totalsummen skal bli 100 %. Tallene i tabellen viser at AFK har en større andel lærere under 50 år enn Øst-Norge og landet både i 2013 og 2014. Andelen lærere i gruppen fra 50 år og eldre og 60 år og eldre er 44

lavere i Akershus enn Øst-Norge og landet både i 2013 og 2014. Det er en svak reduksjon i andelen lærere som er under 50 år fra 2013 til 2014 mens det naturlig nok blir en tilsvarende økning i gruppene med lærere over 50 år i det samme tidsrom. Det er en svak tendens til økende alder fra 2013 til 2014. Tabell 3 B: Endring i antall søkere til videregående skole fra 2013 til 2015 Tabellen nedenfor viser endringer i søkertallene til videregående skole i Akershus i perioden 2013 til 2015. Tallene for 2013 og 2014 er hentet fra AFKs statistikk per 1. september respektive år mens tallene for 2015 er hentet fra Utdanningsdirektoratet tall per 1. mars 2015. Dette innebærer at de blåmarkerte tallene for 2015 ikke kan sammenlignes direkte med tallene fra foregående år. Det er derfor en usikkerhet i tallmaterialet. Nærmere omtale av tallene er gitt i selve rapporten. Søkere til Vg1 i Akershus i perioden 2013-2015 Utd. Progr. Skoleår 2013 Skoleår 2014 Diff. 2013-14 Diff. I % *Skoleår 2015 Diff. 2014-15 Diff. i % ID 595 664 69 11,6 772 108 16,3 MD 339 319-20 -5,9 389 70 21,9 **ST 3863 3931 68 1,8 4281 350 8,9 Sum stud.forb. 4797 4914 117 2,4 5442 528 10,7 BA 379 286-93 -24,5 291 5 1,7 DH 255 227-28 -11 229 2 0,9 EL 613 594-19 -3,1 625 31 5,2 HS 736 743 7 1 729-14 -1,9 MK 629 575-54 -8,6 456-119 -20,7 NA 122 155 33 27 149-6 -3,9 RM 205 228 23 11,2 255 27 11,8 SS 466 414-52 -11,2 390-24 -5,8 TP 407 385-22 -5,4 383-2 -0,5 Sum yrkesfag 3812 3607-205 -5,4 3507-100 -2,8 Sum totalt 8609 8521-88 1 8949 428 5 Kilde: Statistikk over inntak og formidling AFK skoleår 2013/14 per 1.sep. 2013 dato 1. jan. 2014 Kilde: Statistikk over inntak og formidling AFK skoleår 2014/15 per 1. sep. 2014 dato 1. jan. 2015 *Utdanningsdirektoratet, søknader per 1. mars 2015. Hver søker telt en gang. **Tallet for skoleår 2015 inkluderer 114 personer på ST formgivingsfag 45

Tabell 4 B: Resultater fra elevundersøkelsen i Skoleporten Tabellen viser en sammenligning av resultater fra elevundersøkelsen i yrkesfag for i Akershus fylkeskommune. Kolonnen til høyre viser resultater i yrkesfag på nasjonalt nivå. Indikator og nøkkeltall 2013-2014 2014-2015 Nasjonalt 2014-2015 Trivsel 4,3 4,3 4,3 Støtte fra lærerne 3,9 4,1 4,1 Støtte hjemmefra 3,8 3,8 3,8 Faglig utfordring 4,0 4,1 4,2 Vurdering for læring 3,4 3,6 3,5 Læringskultur 3,4 3,8 3,9 Mestring 3,8 3,9 3,9 Motivasjon 3,8 3,8 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 3,4 3,5 3,5 Felles regler 3,9 3,9 4,0 Mobbing på skolen 1,2 1,2 1,2 Utdanning og yrkesveiledning 3,4 3,5 3,5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 4,2 4,0 3,5 Tabell 5 B: Resultater fra elevundersøkelsen i Skoleporten- støtte fra lærerne i yrkesfag Nedenfor presenteres resultater på indikatoren «støtte fra lærerne» som antas å være den viktigste når det gjelder å bedømme kompetansen blant lærere i yrkesfag. Resultatene inkluderer også undervisning i fellesfag (matematikk, språk, naturfag) på yrkesrettet utdanningsprogram: Indikator og nøkkeltall 2013-2014 2014-2015 Nasjonalt 2014-2015 Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? 3,9 4,0 4,0 Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, får jeg god hjelp av lærerne Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære 4,0 4,1 4,1 4,1 4,1 4,1 4,1 4,1 4,2 3,6 4,1 4,2 Resultatene viser at det har skjedd små endringer i resultatene fra skoleåret 2013/2014 til 2014/2015 bortsett fra indikatoren «lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære» hvor det har vært en markant bedring. Resultatene i Akershus fylkeskommune er stort sett 46

sammenfallende med resultatene på nasjonalt nivå hvor det også har vært en markant bedring på den sistnevnte indikator. Tabell 6 B: Andel fullført og bestått og karakterutvikling i yrkesfag Etterfølgende tabell 25 gir en oversikt over karakterutvikling i Akershus i skoleåret 2013-2014 fordelt på utdanningsprogram i yrkesfag samt andelen som har fullført og bestått. Gjennomsnittskarakteren inn er den karakter som ble oppnådd ved avslutningen av ungdomsskolen, mens karakter ut er oppnådd karakter ved avsluttet videregående skole. Utdanningsprogram Fullført og bestått Gj.sn. kar.inn Gj.sn. kar.ut Karakterutvikling Bygg- og anleggsteknikk (BA) 82,1 3,56 3,81 0,25 Design og håndverk (DH) 78,3 3,62 3,83 0,21 Elektrofag (EL) 86,6 3,80 3,95 0,15 Helse- og oppvekstfag (HS) 79,5 3,70 3,98 0,28 Medier og kommunikasjon (MK) 84,7 4,13 4,11-0,02 Naturbruk (NA) 84,7 3,93 3,95 0,02 Restaurant- og matfag (RM) 78,9 3,49 3,73 0,24 Service og samferdsel (SS) 75,3 3,52 3,77 0,25 Teknikk og industriell produksjon (TP) 77,5 3,37 3,74 0,37 Tabellen over viser at det er størst andel fullført og bestått innenfor utdanningsprogrammene elektrofag, medier og kommunikasjon og naturbruk. Den laveste andelen finner vi innen service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon. Den markert beste karakterutviklingen finner vi innenfor teknikk og industriell produksjon. Det er også en god utvikling innenfor helse- og oppvekstfag, bygg- og anleggsteknikk, service og samferdsel og restaurant- og matfag. Årsaken er hovedsakelig at disse utdanningsprogramene har de laveste karakterene inn og har dermed det største utviklingspotensialet. Den svakeste karakterutviklingen finner vi innenfor medier og kommunikasjon og naturbruk. Dette skyldes hovedsakelig at elevene som søker disse utdanningsprogrammene har de høyeste karakterene ved avslutningen av ungdomsskolen. 25 www.akershus.no/ansvarsområder/statistikk og kart/ Statistikkhefte for skoleåret 2013-2014, fullført og avbrutt opplæring og karakterutvikling for elever. Sist endret 10.12.2014. 47

Tabell 7 B: Sammenstilling av antall lærere uten godkjent kompetanse innmeldt fra den enkelte skole Antall lærere uten godkjent kompetanse eksklusiv PPU våren 2015 *Antall til- Yrkesfag Studieforberedende Annet Sum tot Tilleggsopplysninger VGS leggspers. BA DH EL HS MK NA RM SS TP Sum ST ID MD Sum Spe.uv Div Sum Vikar Fast Eng/midl. Uten godkj.utd Uten ped. Asker 0 0 0 0 0 0 0 0 Bjertnes 9 2 1 3 5 5 0 8 7 1 1 7 Bjørkelangen 4 1 1 1 1 4 1 1 0 0 5 4 1 5 Bleiker -1 1 1 0 0 0 1 0 1 0 1 Drømtorp 0 5 3 8 0 2 2 10 6 4 1 9 Eidsvoll 0 1 1 0 2 0 2 0 2 4 1 2 1 4 Eikeli 1 0 2 2 0 2 2 2 Frogn 0 0 2 1 3 1 1 4 1 1 2 2 2 Holmen 0 0 0 2 2 2 2 1 1 Hvam 6 5 5 1 2 3 0 8 4 3 1 4 4 Jessheim 1 4 4 0 0 4 2 1 1 3 1 Kjelle 1 0 0 1 1 1 1 1 Lillestøm 0 0 1 1 0 1 1 1 Lørenskog 1 0 1 2 3 0 3 3 2 1 Mailand -1 1 1 2 0 0 0 2 2 0 0 2 Nannestad 3 (-1) 3 2 5 2 2 0 7 4 3 7 Nes 0 1 1 2 3 3 0 5 2 2 1 1 4 Nesbru 2 2 1 3 1 1 0 4 4 4 Nesodden 3 2 1 3 4 4 2 2 9 7 2 1 8 Roald Amundsen 1 1 1 3 3 0 4 2 1 1 1 3 Rosenvilde 1 1 1 2 1 1 0 3 2 1 3 Rud -1 1 2 2 2 7 1 1 2 1 0 1 10 7 3 3 7 Rælingen 1 1 1 1 1 0 2 2 1 1 Sandvika 1 0 4 4 0 4 4 2 2 Skedsmo 2 (-3) 2 1 2 5 1 1 1 3 4 10 4 3 3 5 5 Stabekk 1 1 1 0 0 1 1 1 Strømmen 1 1 2 2 2 7 0 1 1 8 5 2 1 3 5 Sørumsand -2 2 2 2 6 0 0 0 6 3 2 1 2 4 Vestby 0 3 1 2 6 1 1 1 2 3 10 5 3 2 6 4 Ås 2 1 1 2 4 0 0 4 4 3 1 Dønski 2 0 2 2 0 2 1 1 2 Nadderud 0 0 0 0 0 Ski 3 0 5 1 1 7 0 7 7 7 Valler 1 0 0 0 0 0 0 Sum 44 (-8) 8 4 16 10 13 6 3 11 11 82 42 6 2 50 12 7 19 151 99 35 17 50 101 Bråten 0 1 1 1 1 Follo fh.skole 0 1 1 1 1 Romerike fh.skole 0 0 * Denne kolonnen angir avvik i antall lærere uten godkjent kompetanse ift. informasjonen i AFKs lønnssystem per 27.03.2015

Vedlegg C: Fylkesrådmannens høringskommentarer

50